Saksbehandler: Karin Ingebrigtsen Tlf: Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 12/5931-1

Transkript

1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Karin Ingebrigtsen Tlf: Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 12/ ETABLERING AV LOKALMEDISINSK SENTER - TILPASNING DRIFT HELSE OG OMSORG Rådmannens forslag til vedtak: Etablering av lokalmedisinsk senter, trinn 1: 1. Lokalmedisinsk senter (LMS) etableres i lokaler ved Vefsn sykehjem, omsorgsdistrikt sør og skal inneholde a) Palliativt team, et tverrfaglig tilbud om palliasjon i samarbeid mellom Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner og Helgelandssykehuset Mosjøen. b) Rehabiliteringsteam, et tverrfaglig tilbud for hjemmerehabilitering og dagrehabilitering, i samarbeid mellom Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner og Helgelandssykehuset Mosjøen. c) Øyeblikkelig hjelp døgnopphold med to plasser. Tilbudet gis inntil videre ved intensivavdelingen ved Helgelandssykehuset Mosjøen gjennom videreføring av dagens løsning. Det inngås samarbeidsavtale med sykehuset innenfor en kostnadsramme på kr. 1,9 mill. d) Legevakttjeneste. Legevakttjenesten flyttes fra lokaler i Helgelandssykehuset til kommunale lokaler i Vefsn sykehjem. e) Observasjonstilbud med to plasser. Tilbudet etableres i tilknytning til rehabiliteringsavdelingens lokaler og disponeres av legevakt og pleie og omsorgstjenesten. 2. Koordinering av pasientforløpet gjøres fra lokal medisinsk senter. 3. Øyeblikkelig hjelp døgnopphold etableres i sykehjemmet så snart det foreligger tilsagn om tilskudd til drift fra staten og kommunen har rekruttert kvalifisert personale. Eventuelle kostnader til ombygging av lokaler og til anskaffelse av utstyr søkes innarbeidet i budsjett og økonomiplan. 4. Det gjøres følgende endringer i kommunens institusjonstilbud: a) Alle institusjonsplasser ved Parken bo og servicesenter (PBS) omgjøres til langtidsplasser med økt fokus på trivsel og aktivitet. b) Kommunens tilbud om korttidsopphold i institusjon gis fra Vefsn sykehjem. c) Omsorgsavdelingens palliative tilbud med 3 plasser integreres i Solina (Somatisk lindrende avdeling) ved Vefsn sykehjem. Lokalene ved Vefsn sykehjem tilrettelegges for dette. d) Dagtilbudene for hjemmeboende i lokaler ved Vefsn sykehjem og Parken bo- & servicesenter samlokaliseres i Parken bo- & servicesenter.

2 Ved implementering av denne nyordningen forutsettes det at pasienter og ansatte overføres mellom institusjonene. Det anmodes om at pasienter og ansattes interesser blir ivaretatt på en god måte i flytteprosessen. Begrunnelse: Dette er tiltak for å redusere kommunens kostnader til medfinansiering av pasientbehandling i sykehus; til kjøp av tjenester for utskrivingsklare pasienter; for å redusere kommunens utgifter til leie av lokaler og kjøp av fagtjenester og for å skape robuste fagmiljø og sammenhengende pasientforløp. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? JA: NEI: X LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? JA: NEI: X PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? JA: NEI: X DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? JA: X NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? JA: NEI: X Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Trykte vedlegg: Arealdisponering for legevakt Utrykte vedlegg: Bakgrunnsinformasjon og beregningsgrunnlag for lokalmedisinsk senter Prosjektrapport: Samhandlingsreformen Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommune og Helgelandssykehuset. Sammendrag Bakgrunn Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommune gjennomførte i 2011 et interkommunalt prosjekt for å forberede samhandlingsreformen i kommunene. Prosjektrapporten fra dette arbeidet ble behandlet i Vefsn kommunestyre den der det ble fattet følgende vedtak: 1. Kommunestyret tar sluttrapporten fra prosjektet Samhandlingsreformen Grane, Vefsn og Hattfjelldal kommuner til orientering. Prosjektrapporten legges i hovedsak til grunn for kommunens oppfølging av Samhandlingsreformen. 2. Innføring av Samhandlingsreformen vil kreve en gradvis og langsiktig omstilling i helse- og omsorgstjenesten, og det er viktig at det brukes tid for å finne gode løsninger. Kommunestyret støtter forslaget om å opprette et lokalmedisinsk senter i første etasje ved Vefsn sykehjem.

3 Senteret må være et tillegg til det medisinske tilbudet på sykehuset, og ikke erstatte det. 3. Kommunestyret går i mot forslaget om flytting av Omsorgsavdelinga som foreslått. Lokalene ved Vefsn Sykehjem brukes i første omgang til dagtilbud og rehabiliteringsplasser som nå. Det etableres i tillegg observasjonsplasser / plasser for å ta i mot utskrivningsklare pasienter. Også noen av rommene ved omsorgsavdelingen kan brukes til dette formålet. Dobbeltrom må kunne aksepteres for disse plassene. 4. Ved eventuelle forslag om nye løsninger for lokalisering av tilbud/avdelinger er det viktig at fagmiljøet inkluderes. 5. Kommunestyret ber om at konsekvensene for nattbemanningen ved Vefsn sykehjem ved etableringen av et lokalmedisinsk senter utredes nærmere. 6. Kommunestyret ber om at de praktiske og økonomiske konsekvensene av å flytte legevaktstelefonen til legevakten utredes nærmere. Flytting av legevakt til lokalmedisinsk senter utredes ikke nærmere i første omgang. 7. Etablering av mottaksplasser for utskrivingsklare pasienter iverksettes snarest mulig. Det brukes av midlene som Vefsn kommune har fått tilført for gjennomføring av samhandlingsreformen til dette. Øvrige foreslåtte tiltak søkes innarbeidet i budsjett og økonomiplan. 8. Vefsn kommunestyre understreker at for å få Samhandlingsreformen i havn er det viktig at de tiltak skissert i Kommunedelplan Omsorg ang. institusjonsplasser blir realisert. Reformens konsekvenser er i løpet av året blitt tydelig for kommunens administrative og faglige ledelse. Størst fokus har det naturlig nok vært på dens økonomiske konsekvenser. Et års erfaring har dessuten gitt fagtjenestene bedre forutsetninger for å korrigere tiltak og tjenester. Foreliggende sak har til formål å oppdatere kommunestyret på fremdriften i denne saken og tilrettelegge for beslutning av nye tiltak, endringer og utredninger. Vurdering Målene for samhandlingsreformen er formulert slik: - Økt livskvalitet for den enkelte og redusert press på helsetjenesten gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. - Dempet vekst i bruk av sykehustjenesten ved at en større del av helsetjenesten ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet til det beste for pasientene. - Mer helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av helsetjenesten gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp. - Å sikre en bærekraftig utvikling av helsesektoren, gjennom å bidra til effektiv bruk av ressursene. Stortingsmelding nr 47 skisserer følgende hovedgrep for å møte utfordringene i helse- og omsorgstjenesten: 1. Klarere pasientrolle 2. Ny, framtidig kommunerolle 3. Etablering av økonomiske insentiver 4. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse 5. Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Hovedgrepene fikk bred støtte i Stortinget. Samhandlingsreformen forutsetter en gradvis og langsiktig omstilling i helse- og omsorgstjenesten. Samtidig med at den kommunale helse- og omsorgstjenesten styrkes og videreutvikles, skal spesialisthelsetjenesten omstilles. Utredning og behandling av hyppig forekommende tilstander skal desentraliseres der dette er mulig. Utredning og behandling av sjeldent

4 forekommende sykdommer skal sentraliseres der dette er nødvendig for å sikre god kvalitet og god ressursutnytting. I 2012 fikk Vefsn kommune totalt 22,5 millioner til samhandlingsreformen. Etter budsjettbehandling 2012 ble det bevilget kr 20,5 mill til kommunal medfinansiering og til kjøp av tjenester for utskrivningsklare pasienter. Pr. 17.jan 2013 har Vefsn kommune brukt kr ,- til medfinansiering og kr ,- til kjøp av tjenester til utskrivningsklare pasienter, til sammen ca. 21 mill kroner. Fra 1.januar 2015 vil kommunens tilskudd til reformen bli redusert med 6 mill. kroner. Siden kommunen har store utgifter til medfinansiering av sykehustjenester blir det viktig å forebygge sykehusinnleggelser. Kommunen må i tillegg utvikle bedre kapasitet for å ta imot utskrivingsklare pasienter med behov for omfattende helse- og omsorgstjenester innenfor angitte tidsfrister. I den forbindelse vil tilpasning av drift være nødvendig, både for kvalitet på tjenesten og for å klare å ivareta våre nye forpliktelser. Det ligger en betydelig økonomisk gevinst i å lykkes med dette arbeidet, samtidig som det vil skape økonomisk handlingsrom for utviklingsarbeide i helse- og omsorgstjenesten. I det følgende vil tiltakene i kommunestyrets vedtak fra januar 2012 bli kommentert. Lokalmedisinsk senter (punkt 2 i k-styrets vedtak) Vefsn kommune startet i juni 2012 å forberede etablering og implementering av lokalmedisinsk senter. Arbeidet er organisert som et prosjekt og inkluderer fagpersonell fra samarbeidskommunene og Helgelandssykehuset. Det tas sikte på å avslutte prosjektet juni Det er foretatt noen justeringer i forhold til det opprinnelige prosjektet og innholdet er pr. januar 2013 som følger: Lokalmedisinsk senter (LMS) etableres i lokaler ved Vefsn sykehjem, omsorgsdistrikt sør. LMS er en samhandlingsarena både internt i kommunen, for Helgelandssykehuset og for Grane og Hattfjelldal kommuner. Eksisterende lokaler kan benyttes med liten bygningsmessig tilpassning. Både rehabiliteringsavdelingen, somatisk lindrende avdeling (Solina) og korttidsavdelingen vil være en del av LMS. Denne etableringen er tenkt som trinn 1 i utviklingen av LMSèt. Videre utvikling vil avhenge av grad av samhandling med Helgelandssykehuset og Grane og Hattfjelldal kommune og tilgjengelige ressurser i kommunen. Palliativt team etableres i samarbeid med Solina, kreftkoordinator, Helgelandssykehuset og Grane og Hattfjelldal kommune. Dette gjøres for å etablere et mer robust fagnettverk, øke kvaliteten på tjenestene for hjemmeboende og for å forebygge innleggelser i sykehus og sykehjem. Oppstart gjøres ved omdisponering av dagens personalressurs. Det etableres rehabiliteringsteam for hjemmerehabilitering og dagrehabilitering i samarbeid med Helgelandssykehuset og Grane og Hattfjelldal kommune. Dette kan delvis gjennomføres ved endring av drift. En arbeidsgruppe er etablert og jobber med denne planleggingen. Etableringen muliggjør samtidig en reduksjon av antall rehabiliteringssenger fra dagens 8 senger til 6 senger ved rehabiliteringsavdelingen. De 2 ledige sengene vil bli benyttet til disposisjonssenger for å øke mulighet for mottak av utskrivningsklare pasienter, overflytting fra kommunale øyeblikkelig hjelp- senger og observasjonssenger, m.m. Koordinering av pasientforløp gjøres fra lokalmedsinsk senter. Omsorgsavdelinga (punkt 3 i vedtaket)

5 Prosjektgruppa har merket seg kommunestyrets vedtak om at omsorgsavdelinga ikke skal flyttes, men tillater seg likevel å foreslå at denne avdelinga integreres i avdelingen Solina (somatisk lindrende avdeling) ved Vefsn sykehjem. Dette er en annen avdeling enn det som ble foreslått i forarbeidet til samhandlingsreformen og som kommunestyret avviste. Solina er en langtidsavdeling som har utviklet spisskompetanse på lindrende behandling og omsorg. Avdelingen har gode resultater, lavt sykefravær blant ansatte og har opparbeidet seg et godt omdømme. Avdelinga har vist at suksesskriteriene for slike tilbud er god ledelse og personalets menneskelige kvaliteter heller enn fysiske / materielle forhold. Etter rådmannens vurdering er det behov for å samle fagkompetansen i disse avdelingene for å utvikle robuste fagmiljø og gjøre omsorgsavdelingas fagmiljø mindre sårbare ved sykdom og fravær. Pr var det registrert 129 innleggelser i sykehuset fra omsorgsavdelinga. Dette viser at selv om det kommunale helse- og omsorgstilbudet til pasienter i siste livsfase holder et høyt faglig nivå, må pasientene i tillegg gis spesialisert behandling i sykehus. Lokalisering av palliative senger ved Solina forventes å forenkle samarbeidet med Helgelandssykehuset gjennom økt tilgjengelighet og bedre muligheter for å forebygge sykehusinnleggelser. Det åpner bl.a. for at kommunalt fagpersonale i større grad kan konsultere spesialisten, og spesialisten kan forflytte seg til pasienten. Dette vil bidra til å redusere responstid, øke tryggheten for pasient og personale, heve kvaliteten på diagnostisering og behandling av pasienten og dermed gi pasienten helhetlige helse- og omsorgstjenester med vekt på sammenhengende pasientforløp, jfr. samhandlingsreformens målsetting. I forbindelse med at denne saken tidligere har møtt motstand, hadde omsorgslederne på distrikt nord og sør møte med personale ved omsorgsavdelingen, samt legene ved avdelingen og Termik, den 11.des Møte ble avholdt for å avklare den enkelte medarbeiders holdning til flytting av de palliative sengene fra omsorgsavdelingen etter at det kom et nytt forslag om integrering i avdeling Solina. Avdelingsleder ved omsorgsavdelingen, tilsynslegene ved avdelingen, en sykepleier og Termik stiller seg positiv til flytting til Solina. Resterende personalgruppe er i noen grad villig til å flytte, men da under forutsetninger som gjør drift av Solina vanskelig og som enhetslederne ikke kan imøtekomme. I møtet ble personalet bedt om å gi tilbakemelding via avdelingsleder hvis de var positiv til flytting. Omsorgslederne har ikke fått en slik tilbakemelding og dermed konkluderer enhetslederne med at den resterende personalgruppen ikke ønsker å flytte avdelingen. Administrasjonen er av den oppfatning at samlokalisering av all spesialisert palliativ tjeneste i kommunen er hensiktsmessig for videre utvikling av tjenesten. Samlokalisering vil bidra til å skape en naturlig samhandlingsarena for lokalmedisinsk senter (øyeblikkelig hjelp døgnopphold m.v.), somatisk lindrende avdeling, kreftkoordinator, fysio- og ergoterapitjenesten og Helgelandssykehuset. Observasjonssenger ( punkt 3 i vedtaket) Prosjektgruppa foreslår at kommunen etablerer to observasjonssenger i et av dagens trygghetsrom i tilknytning til rehabiliteringsavdelingens lokaler. Disse sengene skal disponeres av legevakt og pleie og omsorgstjenesten. Bemanningen på ettermiddag, helg og eventuell natt styrkes, jfr. kommunestyrevedtakets pkt. 5. Styrkingen finansieres ved hjelp av deler av statstilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, jfr. omtale nedenfor. Tiltaket vil sette tjenesten bedre i stand til å forebygge sykehusinnleggelser og ta imot pasienter som er utskrivingsklare innenfor gjeldene tidsfrister. Det forventes at økningen vil føre til reduksjon av dagens utgifter og et bedre pasientforløp.

6 Det er en forutsetning at det foreligger tilsagn om tilskudd til finansiering av kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold før observasjons- og øyeblikkelig hjelp døgnoppholdstilbudet iverksettes. - Legevakt / legevakttelefon (punkt 6 i vedtaket) Nye nasjonale krav til legevaktsformidling omfatter bl.a. tekniske krav til lokaler og utstyr og at kommunene må organisere legevaktsformidling som er bemannet med helsepersonell 24 timer pr. døgn, 7 dager pr. uke. Kravene vil påføre kommunene driftskostnader opp mot 3,5 mill. kroner pr. år. Det er derfor igangsatt et utredningsarbeid for å forsøke å etablere et større interkommunalt samarbeid om etablering og drift av legevaktformidling / legevakttelefon. Prosjektgruppa anbefaler derfor at kommunen ikke legger legevaktformidling til lokalmedisinsk senter. I forarbeidet for samhandlingsreformen i Vefsn, Grane og Hattfjelldal ble det foreslått at legevakta for Vefsn kommune skulle flyttes fra nåværende lokaler i sykehuset til lokalmedisinsk senter, Vefsn sykehjem. Rådmannen vurderte dette som lite ønskelig på kort sikt fordi kommunen var bundet til en leiekontrakt og legevakta måtte ha nærhet til kommunens observasjonssenger på intensivavdelinga i sykehuset. I løpet av 2012 har imidlertid sykehuset sagt opp avtalen om lokalisering og bruk av observasjonssenger. Dermed mister også legevakta muligheten for å holde pasienter under observasjon over en tid og muligheten for å tilby pasienten å få ligge på en seng i ventetiden som noen ganger oppstår. Dette kommer i tillegg til de strukturelle endringene og reduksjonene som sykehuset iverksatte i 2009 uten å forholde seg til samarbeidsavtale om drift av felles akuttmottak og leie av lokaler. Forutsetningene for å leie lokaler for å opprettholde legevakta i sykehusets lokaler er dermed vesentlig endret siden leieavtalen ble inngått. Fagtjenesten har på denne bakgrunn vurdert muligheten for å tre ut av nåværende avtale om leie. I kommunens leiekontrakt med sykehuset heter det Leier og utleier kan heve eller si opp avtalen med rimelig varsel ved vesentlig mislighold fra den annen part. Som vesentlig mislighold regnes for eksempel at lokalene ikke er egnet for bruk som må anses tilsiktet, eller at leier ikke betaler husleien eller tilleggsutgifter helt eller delvis. Under henvisning til dette punktet drøftet fagtjenesten en eventuell oppsigelse av leiekontrakten med sykehuset. Drøftingen viste at sykehuset ikke vil motsette seg dette. På denne bakgrunn foreslår rådmannen at kommunen sier opp avtalen om leie av lokaler til legevakt for å flytte denne til lokalmedisinsk senter, Vefsn sykehjem, så snart dette er praktisk mulig. Dette vil gi en innsparing på ca. kr ,- pr. år. Rådmannen foreslår at kommunen stiller nye lokaler til disposisjon for legevakt i tilknytning til lokalmedisinsk senter, Vefsn sykehjem. Nye løsninger for lokalisering av tilbud / avdelinger (punkt 4 i kommunestyrets vedtak). - Øyeblikkelig hjelp døgnopphold Et sentralt mål i samhandlingsreformen er å bedre pasientforløp og å gi tjenester nærmere der pasienten bor. Et av tiltakene er å opprette tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp i kommunen. I Helsedirektoratets presentasjon av tilbudet heter det at tilbud som etableres skal være bedre eller like godt som et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Det nye tilbudet skal bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten.

7 Den nye helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene et utvidet ansvar for øyeblikkelig hjelp tilbud på døgnbasis. Plikten følger av loven 3-5 tredje ledd som lyder: Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Pasienter kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til, vil i hovedsak være pasienter med kjente sykdommer, som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling. Aktuelle pasientkategorier kan være pasienter med akutt forverring av en kjent tilstand på grunn av forhold som infeksjon, dehydrering eller ernæringssvikt, og hvor kjent utløsende årsak er avklart. Kommunenes tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold skal bli til ved et samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. De lovpålagte samarbeidsavtalene er et overordnet virkemiddel for samarbeidet om øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Det er den medisinskfaglige vurderingen av fastlege, sykehjemslege eller legevaktslege som er bestemmende for hva slags helsehjelp en pasient skal ha og hvor denne helsehjelpen skal ytes. Staten yter tilskudd til drift av kommunenes øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Fra 2016 overføres totalt 1048 millioner til kommunenes rammer til finansiering av tilbudet. Den statlige bevilgningen til formålet fases inn over en fireårsperiode med en fjerdedel hvert år. Kommuner som starter opp får halvparten som tilskudd fra Helsedirektoratet og den andre halvparten fra helseforetaket når tilbudet er etablert. Det er utarbeidet egne kriterier for tildeling av tilskudd og kommuner som ønsker å etablere tilbudet må søke om tilskudd. Helsedirektoratet har beregnet at Vefsns ø-hjelp døgnoppholds tilbud må dimensjoneres for 714 liggedøgn pr. år, dvs. 2 plasser. Vefsn kommune kan påregne et statlig tilskudd på 3,09 mill. kroner. Beløpet er beregnet ut fra statens totale bevilgning fra Da det kun fordeles 254 mill. kroner hvert år vil det ikke være mulig å forutse resultatet av søknadsbehandlingen og dermed det vil være mulig å finansiere tilbudet fra I verste fall vil kommunen ikke få tilskuddet før Drift av et slikt tilbud vil stille krav til sykepleierdekning 24-7, god klinisk kompetanse, medisinsk teknisk utstyr og kunnskap og erfaring i bruk av utstyret. Det vil ta tid å opparbeide denne kyndigheten. Fagtjenesten i samarbeidskommunene og sykehuset ønsker derfor i første omgang å etablere dette tilbudet gjennom å videreføre drift av kommunens observasjonssenger i sykehusets intensivavdeling for å kunne ha mulighet til å trene opp det personalet som senere skal overta ansvaret for disse pasientene. Tilbudet skal inngå i kommunens Lokal Medisinske Senter og vil innen 2016 bli flyttet til avsatt areal i Vefsn sykehjem. Etter rådmannens vurdering vil en slik etappevis utvikling av tilbudet gi optimale forutsetninger for læring og øvelse / mestring samtidig som kommunen beholder et forsvarlig tilbud til pasientene. Det forutsettes at kostnadene på ca. 1,9 mill. kroner, i sin helhet kan finansieres av tilskuddet fra staten. Økonomiske beregninger ved etablering av kommunale øyeblikkelig hjelp senger og LMS trinn 1.

8 Tallene er oppgitt i millioner NOK 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 3,05 Statlig finansiering? 1,9 1,15 Disp. beløp drift LMS Finansiering kom.øhj-senger Innspart KMF (? KR) (KMF=kommunal medfinansiering) Tilskudd: Statlig finansiering: kr ,- Utgifter: Finansiering kommunale øyeblikkelig hjelp-senger kr , % økt legeressurs kr ,- 1,6 årsverk spl. rehab/lms ca kr ,- Sum utgifter kr ,- Grane og Hattfjelldal kommuner vil også få mulighet til å inngå i denne samarbeidsavtalen, mot at de bidrar med sin andel av kostnadene. - Omdisponering av institusjonsplasser Prosjektet foreslår at alle institusjonsplasser ved Parken bo og servicesenter (PBS) omgjøres til langtidsplasser med økt fokus på trivsel og aktivitet. Videre foreslår prosjektet at alle korttidstilbud i institusjon lokaliseres til Vefsn sykehjem. Endringen iverksettes ved at dagens korttidsavdeling ved PBS bytter lokaler med Sørstua (alderspsykiatrisk langtidsavdeling) ved Vefsn sykehjem og at de tre palliative sengene ved Omsorgsavdelingen integreres i somatisklindrende avdeling (Solina) ved Vefsn sykehjem. En vil med dette samle kommunens ressurser for mottak av utskrivingsklare pasienter og korttidsopphold i tilknytning til lokalmedisinsk senter og sykehuset. Dette vil øke forutsigbarheten for pasientene og gi et bedre pasientforløp samtidig som det vil forenkle administrasjonen av disse plassene og gi bedre ressursutnyttelse.

9 Etableringen av rehabiliteringsteam muliggjør samtidig en reduksjon av antall rehabiliteringssenger fra dagens 8 senger til 6 senger ved rehabiliteringsavdelingen. De 2 ledige sengene vil bli stilt til disposisjon for mottak av utskrivningsklare pasienter, overflytting fra øyeblikkelig hjelp - senger og observasjonssenger, m.m. Etter administrasjonens vurdering vil det i tillegg være hensiktsmessig å slå sammen dagtilbudene for hjemmeboende. Tilbudet må lokaliseres til Parken bo- & servivesenter der det finnes tilrettelagte lokaler De ledige lokalene i Vefsn sykehjem bør brukes til pasienter som har dagrehabilitering, døgntilbud ved lokalmedisinsk senter, eller korttidstilbud ved institusjonsavdelingene. Bygningen Vefsn sykehjem inneholder i dag administrasjonen for helseavdelingen og omsorgsdistrikt sør og flere fagtjenester / deltjenester (fysio og ergoterapitjenesten, kommuneoverlege, hjelpemiddelformidling, rehabiliteringsavdeling, langtids institusjonsplasser og hjemmetjeneste). Dersom kommunestyret vedtar de foreslåtte driftstilpasninger (legevakt, lokalmedisinsk senter, m.m.) vil det være ønskelig å vurdere en navneendring på bygningen. Dette vil administrasjonen komme tilbake til. Konklusjon Det tilrås at kommunestyre vedtar foreslåtte tiltak og tilpasninger. Magne Pettersen rådmann Karin Ingebrigtsen