PROSJEKTRAPPORT- SAMHANDLINGSREFORMEN GRANE, VEFSN OG HATTFJELLDAL KOMMUNE

Transkript

1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: Arkiv: G00 &00 Arkivsaksnr.: 10/ PROSJEKTRAPPORT- SAMHANDLINGSREFORMEN GRANE, VEFSN OG HATTFJELLDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar sluttrapporten fra prosjektet Samhandlingsreformen Grane, Vefsn og Hattfjelldal kommuner til orientering. Prosjektrapporten legges til grunn for kommunens oppfølging av Samhandlingsreformen. 2. Kommunestyret ber om at konsekvensene for nattbemanningen ved Vefsn sykehjem ved etableringen av et lokalmedisinsk senter utredes nærmere. 3. Kommunestyret ber om at de praktiske og økonomiske konsekvensene av å flytte legevakt og legevaktstelefonen til lokalmedisinsk senter utredes nærmere. 4. Tiltakene søkes innarbeidet i budsjett og økonomiplan. Begrunnelse: Iverksettelse av nasjonal reform. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? x NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Trykte vedlegg: Prosjektrapport Samhandlingsreformen i Grane, Vefsn og Hattfjelldal kommune. Utrykte vedlegg: Sammendrag Bakgrunn I Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen; rett behandling - på rett sted til rett tid, skisserer helse- og omsorgsdepartementet innholdet i en av etterkrigstidas største

2 velferdsreformer. Bakgrunnen for reformen er bl.a. erfaringer fra pasienter /brukere og rapporter fra fagfolk og forskere og disse oppsummeres slik i stortingsmeldingen: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets bæreevne Stortingsmeldingen skisserer følgende hovedgrep for å møte disse utfordringene: 1. Klarere pasientrolle 2. Ny, framtidig kommunerolle 3. Etablering av økonomiske insentiver 4. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse 5. Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Hovedgrepene fikk bred støtte i Stortinget. Samhandlingsreformen forutsetter en gradvis og langsiktig omstilling i helse- og omsorgstjenesten. Målene for reformen er formulert slik: Økt livskvalitet for den enkelte og redusert press på helsetjenesten gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Dempet vekst i bruk av sykehustjenesten ved at en større del av helsetjenesten ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet til det beste for pasientene. Mer helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av helsetjenesten gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp. Å sikre en bærekraftig utvikling av helsesektoren, gjennom å bidra til effektiv bruk av ressursene Samtidig med at den kommunale helse- og omsorgstjenesten styrkes og videreutvikles, skal spesialisthelsetjenesten omstilles. Utredning og behandling av hyppig forekommende tilstander skal desentraliseres der dette er mulig. Utredning og behandling av sjeldent forekommende sykdommer skal sentraliseres der dette er nødvendig for å sikre god kvalitet og god ressursutnytting. Det er også vedtatt endringer i flere særlover. Den viktigste endringen for kommunenivået er sammenslåingen av Sosialtjenesteloven og Kommunehelseloven til en ny Helse- og omsorgslov. Reformen, lovendringene m.v. trer i kraft Den lokale planleggingen av Samhandlingsreformen Vefsn kommune har planlagt reformen siden våren 2010 og høsten 2010 inviterte kommunen Helgelandssykehuset Mosjøen, Grane kommune og Hattfjelldal kommune til å delta i planlegging og gjennomføring av reformen. Det ble deretter avtalt at kommunene skulle gjennomføre et utredningsprosjekt og representanter for kommunene formulerte mandatet for prosjektet slik: 1. Prosjektet skal beskrive kommunenes og sykehusets tjenestetilbud, bemanning og kompetanse

3 2. Prosjektet skal avklare grensene mellom spesialisthelsetjenestens ansvar og kommunehelsetjenestens ansvar 3. Prosjektet skal avklare områder for interkommunalt samarbeid innenfor områdene folkehelsearbeid, samfunnsmedisin, somatikk, rus og psykiatri. 4. Prosjektet skal skissere tiltak som kan a) styrke eksisterende fellesskapsløsninger og utvikle nye b) bidra til etablering av lokalmedisinsk senter med innhold c) bidra til videreutvikling av det forebyggende og helsefremmende arbeidet (breddetilnærming) 5. Prosjektet skal også vurdere konsekvensene av de foreslåtte tiltak i forhold til kompetanse, bemanning, utbygging av lokaler og anlegg og anskaffelser av medisinsk utstyr. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med følgende sammensetning: Omsorgsleder Lill Inger Reinfjell (Vefsn), leder Kommuneoverlege Per Iver Øksne (Vefsn) Enhetsleder Hans Leo Dagsvik (Vefsn) Avdelingssjef Torbjørg Paulsen (Helgelandssykehuset) PRO-leder Sissel Marit Bue (Hattfjelldal) Pleie- og omsorgssjef Karin Ingebrigtsen (Grane) HTV May Britt Mørch Jacobsen (ansatterepresentant) Prosjektets styringsgruppe hadde følgende sammensetning: Rådmann Bent Øverby (Hattfjelldal) Rådmann Lars Kapskarmo (Grane) Avdelingsdirektør Venche Abel (Helgelandssykehuset) Kommunalsjef John-Arvid Heggen (Vefsn) Gjennomføring av prosjektet Prosjektgruppa startet sitt arbeid i februar 2011 og leverte sluttrapporten til styringsgruppa den Det har vært holdt 14 møter i arbeidsgruppa og 5 møter i styringsgruppa i løpet av prosjektperioden. I tillegg har det vært holdt 2 møter mellom arbeidsgruppa, styringsgruppa og ordførerne i samarbeidskommunene. Arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i de hyppigst forekommende pasientforløpene og gjennomført prosjektet som en åpen prosess. Det har vært avholdt 13 seminar der tema i tilknytning til pasientforløpene er satt på dagsorden og der både fagfolk, innleide foredragsholdere og brukere / brukerorganisasjoner har deltatt med erfaringer og innspill. Det har til sammen vært 356 deltakere på disse seminarene. Vefsn kommune har mottatt kr ,- fra Helsedirektoratet til gjennomføringen av prosjektet. Prosjektet er dokumentert i en 92-siders sluttrapport som følger vedlagt denne saken. Sammendrag - kommunenes og sykehusets tjenestetilbud, bemanning og kompetanse Kartleggingen som er utført av prosjektgruppa viser at kommunene har forskjellige forutsetninger for å gjennomføre Samhandlingsreformen. Vefsn kommune skiller seg her ut ved at kommunen i kraft av sin størrelse har mange flere tilfeller enn sine samarbeidskommuner. Kommunen har derfor bygd opp forebyggende tilbud (FYSAK) og

4 spesialiserte sykehjemsavdelinger, rekruttert et stort antall syke- og hjelpepleiere og har en stabil og godt utbygd fastlegetjeneste. I tillegg medfører det høge antallet tilfeller at personell og system får hyppig trening i å utføre prosedyrer og tiltak overfor de store diagnosegruppene. Tilsvarende mulighet finnes ikke i Grane og Hattfjelldal men her finner prosjektgruppa flere eksempler på at kommunehelsetjenesten har tilpasset seg avstandene til sykehus på en god måte. Kommunene har også tatt tak i både demens, palliasjon og forebygging. Kartleggingen viser også at Helgelandssykehusets tilbud nå er bredere enn noensinne. Det er spesielt tilbudet innenfor poliklinisk virksomhet som har økt. Sykehuset behandler i dag flere pasienter enn det har gjort noen gang tidligere. Sammendrag av prosjektgruppas forslag til prioriterte tiltak Prosjektgruppa foreslår en lang rekke tiltak, i prioritert rekkefølge. Tiltakene er 1. Døgnbasert sykepleiertjeneste. Vefsn kommune har allerede en døgnbasert sykepleiertjeneste mens Grane og Hattfjelldal kommune praktiserer hjemmevaktordning på natt. Prosjektet foreslår at Grane og Hattfjelldal oppretter døgnkontinuerlig sykepleiertjeneste. 2. Etablering av Lokalmedisinsk senter (LMS) I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner forventer prosjektgruppa økt kommunalt ansvar for behandling, utredning, observasjon, rehabilitering og habilitering av pasientene. Begrepet lokalmedisinsk senter brukes om kommunale helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før og etter eller i stedet for, innleggelse i sykehus. LMS kjennetegnes bl.a. av å kunne tilby helhetlige og integrerte tjenester. Fordelene med LMS er bl.a at brukere og pasienter kan få forsterket oppfølging gjennom større nærhet til desentraliserte spesialisthelsetjenester. I tillegg vil dette styrke spesialisthelsetjenestens mulighet for å kunne veilede kommunalt personell. Prosjektgruppa foreslår at det opprettes et lokalmedisinsk senter for Vefsn, Grane og Hattfjelldal i 1. etasje på Vefsn sykehjem. Prosjektet foreslår at LMS skal inneholde 6 plasser for heldøgns rehabilitering, 3 plasser for heldøgns palliasjon, 4 plasser for heldøgns observasjon og palliativ dagenhet. Lokalmedisinsk senter skal drives av Vefsn kommune men skal kunne selge tjenester til Grane og Hattfjelldal kommune. Forslaget innebærer at omsorgsavdelinga og palliativ dagenhet ved Parken bo- & servicesenter flyttes til Vefsn sykehjem og samlokaliseres med rehabiliteringsavdelinga som allerede finnes der. I tillegg foreslår prosjektet at legevakttjenesten for Vefsn kommune og den interkommunale legevaktformidlingen for Vefsn, Grane og Hattfjelldal flyttes til LMS. Prosjektet drøfter dessuten mulighetene for å ha en felles interkommunal legevakt for samarbeidskommunene lagt til LMS. 3. Observasjonssenger i sykehjem Prosjektet foreslår at alle kommunene etablerer observasjonssenger i sykehjem. Vefsn kommunes behov for observasjonssenger søkes løst gjennom lokalmedisinsk senter. 4. Opprettelse av stilling som eldrekonsulent ( helsestasjon for eldre )

5 Prosjektet foreslår at kommunene oppretter en stillingsressurs til å drive oppsøkende og forebyggende virksomhet overfor den eldre befolkningen i kommunen. (Hjemmebesøk, pensjonistkurs og andre tiltak med fokus på ernæring, fall- og ulykkesforebygging, helsesjekk m.m.) 5. Innkjøp av nytt medisinsk-teknisk utstyr Den enkelte kommunehelsetjeneste må skaffe seg det utstyr som er nødvendig for at tjenesten skal kunne utføre sine oppgaver på en god måte. 6. Opprettelse av stilling som diabetessykepleier Diabetes er en av de mest utbredte livsstilssykdommer i vår tid. I tillegg er mørketallene store. Prosjektgruppa mener at kommunene kan forebygge at sykdommen oppstår og utvikler seg og foreslår at kommunene oppretter en stillingsressurs som diabetessykepleier. I tillegg foreslår gruppa at det opprettes et interkommunalt ambulerende team for personer med diabetes. 7. Styrking / etablering av frisklivssentraler i kommunene Prosjektgruppa foreslår at FYSAK-sentralen og Fokehelseprosjektene styrkes med en stillingsressurs for å kunne ivareta sekundær- og tertiærforebygging i samarbeid med lokalsykehuset. 8. Dagrehabilitering Prosjektgruppa foreslår at alle kommunene skal tilby ambulerende rehabiliteringstjenester (rehabilitering i pasientens hjem). Tilbudet er ment som tillegg til rehabiliteringstilbudet som gis i lokalmedisinsk senter og vil innebære at lang flere pasienter vil kunne få rehabiliteringshjelp fra kommunen. 9. IKT-løsninger Det er stort behov for å videreutvikle kommunenes elektroniske løsninger slik at enheter i helse- og omsorgstjenesten kan kommunisere med hverandre og med sykehusene. Andre tiltak Prosjektgruppa presenterer i tillegg faglige anbefalinger overfor tjenesteapparatet og noen tiltak for å styrke kapasiteten og kompetansen innenfor enkelte deltjenester. Alle tiltakene er nærmere presentert i sluttrapporten. Det henvises til denne. Vurdering. Mandatet for samhandlingsprosjektet i Grane, Vefsn og Hattfjelldal hadde et nokså bredt fokus og prosjektgruppa har løst oppdraget ved både å ha breddefokus og ved å gå dypere inn på enkelte tiltak. Dette synes å være gjort fordi den nasjonale reformen inneholder premisser for kommunenes prioriteringer. Et eksempel på dette er etablering av lokalmedisinsk senter i Vefsn sykehjem. Begrunnelsen for å etablere et LMS i Vefsn sykehjem er at institusjonen er bygd sammen med sykehusets. Det betyr rask og enkel transport av pasienter og personell mellom nivåene og sømløs samhandling og samarbeid mellom fagfolk i de to institusjonene. En slik organisering vil etter rådmannens vurdering være kompetansedrivende og en hensiktsmessig tilnærming til kompetanseutfordringen i Samhandlingsreformen. Prosjektgruppas forslag om å etablere lokalmedisinsk senter innebærer i hovedsak en samlokalisering av omsorgsavdelinga og rehabiliteringsavdelinga og spissing av tjenestene som gis fra disse avdelingene. I tillegg foreslår arbeidsgruppa at rehabiliterings- og palliasjonstjenestene skal dreies mer i retning av ambulerende virksomhet for i større grad å kunne tilbys i pasientens eget hjem. Etter rådmannens vurdering er dette et forslag som både

6 vil kunne gi bedre tjenester til flere pasienter uten at kommunen trenger å øke bevilgningene samtidig som det vil kunne gi pasienten behandling og trening under optimale betingelser. Prosjektet har ikke vurdert samlokaliseringens / LMS-etableringens konsekvenser for nattbemanningen ved sykehjemmet og det er derfor nødvendig å iverksette en analyse av bemanningssituasjonen på natt. Det må også vurderes om et eventuelt bemanningsbehov kan løses innenfor eksisterende budsjettrammer eller ved omfordeling mellom de to institusjonene. Utflytting av omsorgsavdelinga frigir 7 pasientrom i Parken bo- & servicesenter. Disse plassene bør etter rådmannens vurdering tas i bruk som korttidsplasser for bl.a. å kunne ta imot ferdigbehandlede pasienter fra sykehuset eller andre pasienter som venter på langtidsplass i sykehjem. De økonomiske konsekvensene av dette tiltaket søkes løst i budsjett Flytting av legevakt og legevaktformidlingen ut av sykehuset og inn i lokalmedisinsk senter er et annet interessant tiltak. Bakgrunnen for tiltaket er at man ønsker å ha legeressurser tett på observasjons- og palliasjonssengene i LMS / Vefsn sykehjem. Dette kan synes å være en optimal løsning. På den annen side innebærer forslaget at kommunen må finne alternativ lokalisering for omsorgsdistrikt sørs administrasjon og fagstab. I tillegg innebærer forslaget at kommunen må trekke seg fra en leieavtale med sykehuset om leie av legevaktas nåværende lokaler. Her gjenstår det 10 år av leieavtalen. Forslaget har dermed så store praktiske og økonomiske konsekvenser at det må utredes nærmere. Det må også vurderes om dagens legevaktsavtaler om hjemmevakt vil være god nok for å løse tilsynsbehovet ved LMS. Samarbeidskommunene har i dag en avtale med Helgelandssykehuset om kjøp av tjenester til legevaktsformidling. Avtalen har en kostnadsramme på ca kroner hvorav Vefsns andel utgjør ca. kr ,-. Samarbeidet er et resultat av at det i egen forskrift er fastsatt kompetansekrav til denne tjenesten og kommunene var den gang forskriften trådte i kraft ikke i stand til å stille sykepleierkompetanse i natt- og helgetjeneste for å betjene denne telefontjenesten. Den ble derfor lagt til sykehusets intensivavdeling. Prosjektgruppa foreslår nå at kommunene skal trekke seg fra dette samarbeidet. Forslaget innebærer at det vil kunne bli stilt ressurser tilsvarende ett årsverk til rådighet for legevaktformidling i lokalmedisinsk senter men prosjektgruppa redegjør ikke for det totale ressursbehovet for å ivareta denne funksjonen og om dette kan løses innefor eksisterende bemanningsplaner. Det fremgår heller ikke av prosjektrapporten om prosjektet har vurdert konsekvensene for sykehusets intensivavdeling. Rådmannen mener på denne bakgrunn at disse forholdene må utredes nærmere og drøftes med både sykehusets og samarbeidskommunenes ledelse. Det er stilt økonomiske ressurser til rådighet for kommunenes gjennomføring av Samhandlingsreformen. Ressursene skal benyttes både til medfinansiering av behandling i spesialisthelsetjenesten og til nye reformtiltak i kommunene. For Vefsn kommunes del er beløpet 16,5 mill. kroner. I tillegg får Vefsn et ekstraordinært tilskudd på 6 mill. kroner i en treårsperiode som kompensasjon for at kommunen bruker mer sykehustjenester enn sammenlignbare kommuner. Kommunens økonomiske handlingsrom i 2012 er dermed 22,5 mill. kroner. Kommunens utfordring når det gjelder disponering av dette beløpet er knyttet til omfanget av medfinansieringen. Det er på det rene at kommunene vil få store utgifter til medfinansiering av pasientbehandling i sykehus men størrelsen på denne kostnaden er usikker. På den annen side er det kommunale tiltak og prioriteringer som skal minimalisere denne kostnaden og dermed gi svar på spørsmål om hvor godt kommunen lykkes med reformen. Dermed vil kommunen ikke kunne redusere sine utgifter uten at den bevilger noe av midlene til nye tiltak.

7 Tiltakene søkes innarbeidet i budsjett Det henvises derfor til rådmannens forslag til budsjett. Til slutt nevnes det at det som ledd i reformen skal utarbeides en overordnet samarbeidsavtale og 11 tjenesteavtaler mellom kommunene og helseforetaket. Arbeidet foregår i regi av Overordnet Samarbeidsorgan. Avtalene vil bli forelagt kommunestyrene til godkjenning innen , Konklusjon Det anbefales at kommunestyret tar sluttrapporten fra prosjekt Samhandlingsreformen Grane-, Vefsn og Hattfjelldal kommune til orientering. Videre anbefales det at tiltakene i prosjektet søkes innarbeidet i budsjett 2012 og at samarbeidet mellom Grane, Vefsn og Hattfjelldal kommune og Helgelandssykehuset om gjennomføring av felles tiltak i reformen søkes formalisert. For å skaffe best mulig beslutningsunderlag for administrative og politiske beslutninger må konsekvensene for nattbemanningen på Vefsn sykehjem ved etablering av LMS i sykehjemmet utredes nærmere. I tillegg må konsekvensene av forslaget om flytting av legevakt og legevaktformidlingen til LMS / Vefsn sykehjem utredes nærmere. Magne Pettersen rådmann John-Arvid Heggen kommunalsjef