GRØNT PUNKT NORGE AS EIERSTRUKTUR

Transkript

1

2 GRØNT PUNKT NORGE AS Grønt Punkt Norge AS sikrer finansiering av returordninger for plast- metall- og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. 1 februar 2008 overtok Grønt Punkt Norge i tillegg driften av returordningene for plastemballasje, drikke- og emballasjekartong. EIERSTRUKTUR Grønt Punkt Norge eies av materialselskapene for emballasje. Det vil si Norsk Glassgjenvinning AS,Norsk Metall-gjenvinning AS Norsk Resy AS, Norsk Returkartong AS og Plastretur AS.

3 FULL OPPSLUTNING OM EMBALLASJEDUGNADEN er en visjon som gir norske virksomheter mulighet å ta samfunnsansvar til glede for både miljø og bedrift. Vår jobb er å få full oppslutning om dugnaden, som sikrer gjenvinning av brukt emballasje og optimert emballasje. Slik bidrar vi også til å redusere avfallsmengden. Emballasjedugnaden er et spleiselag der alle ønsker å få Vårt arbeid er bygget på fire grunnverdier: adferdsverdiene anledning til å vise samfunnsansvar i praksis. Gjennom het og attraktivitet. Parallelt med verdiene vi jobber etter, er mest mulig tilbake. Grønt Punkt gir medlemsbedriftene en ulike kanaler skaper vi forståelse og engasjement for vårt arbeid ved å rette oppmerksomheten mot gjenvinning av brukt emballasje og optimering av ny emballasje. Grønt Punkt legger ned et betydelig arbeid for å sikre Full oppslutning om emballasjedugnaden. For oss er det viktig at alle forstår betydningen av å delta. På den ene siden har vi medlemsbedriftene, som viser at de tar samfunnsansvar på alvor gjennom å delta i returordningene. I neste ledd har vi avfallsbesitterne, både forbrukere og bedrifter som kildesorterer emballasjen. Videre har vi private innsamlere, kommuner med ansvar for lokal innsamling, sorterings- anlegg og ikke minst gjenvinnere. Dette er en verdikjede der alle må bidra for at resultatene skal bli så gode som mulig. Det forutsetter at vi i Grønt Punkt motiverer og stimulerer til innsats hos alle ledd i verdikjeden. innovative og involverende, og omdømmeverdiene troverdig- vi hele tiden bevisste på våre kjerneoppgaver. Vi har derfor definert fem hovedmål som skal bidra til full oppslutning om emballasjedugnaden. 1. Vi skal sikre finansiering av returordningene for alle emballasjematerialene. 2. Vi skal organisere miljø- og kostnadseffektive landsdekkende retursystemer for de fraksjoner vi til en hver tid er ansvarlig for (plastemballasje, drikkekartong og emballasjekartong). 3. Vi skal gjennom effektiv kommunikasjon øke kunnskapen og kjennskapen til GPN og hvordan den enkelte kan bidra til emballasjedugnaden. 4. Vi skal utvikle kompetanse om emballasjekjeden. 5. Vi skal ha en effektiv og omstillingsdyktig organisasjon. Grønt Punkt er et selskap som leverer resultater. Det skal vi fortsette med. Andelen gratispassasjerer synker, veder- lagsinngangen øker, gjenvinningen stiger, - så vi er på rett spor. Resultatene er inngående beskrevet i de forskjellige fagkapitlene. I sum må vi si at 2010 var et meget godt år for Grønt Punkt både på vederlagssiden og for de gjenvinningsordningene vi har ansvaret for. Jaana Røine Administrerende direktør 3

4 REGNSKAP GRØNT PUNKT NORGE AS Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Annen driftskostnad Sum driftskostnader Rentekostnader Annen finanskostnad Netto finansinntekt Resultat etter finans RESULTATREGNSKAP for perioden DRIFTSINNTEKTER Salgsinntekter DRIFTSKOSTNADER Innsamlings- og gjenvinningskostnader Lønnskostnader Avskrivning varige driftsmidler Driftsresultat FINANSINNTEKTER/ -KOSTNADER Renteinntekter 4

5 REGNSKAP NORSK RETURKARTONG INNTEKTER Vederlag Salg av emballasje Annet Netto finans Sum inntekter Innsamlingsog gjenvinningskostnader Kommunikasjon 42 % 32 % KOSTNADER % Kommunikasjon % Administrasjon % Verving/Vederlag % Sum kostnader % Verving/Vederlag Administrasjon 11 % 14 % REGNSKAP PLASTRETUR Innsamlingsog gjenvinningskostnader INNTEKTER Vederlag Salg av emballasje Annet Netto finans Sum inntekter 80 % KOSTNADER % Kommunikasjon % Administrasjon % % Innsamlings- og gjenvinningskostnader Verving/Vederlag Sum kostnader % Verving/Vederlag 5% Kommunikasjon Administrasjon 9% 6% 5

6 MEDLEMSKAP & VEDERLAG Grønt Punkt opplever en stadig økende tilstrømning av nye medlemmer, og rapportert forbruk av emballasje er tilbake til normalen etter finansuroen i 2008 og Trenden de siste årene har vært en økning i drikkevare- Grønt Punkt Norge har ansvar for medlemsservice og ble på hele tonn. En annen trend som befester seg, emballasje. Ved utgangen av 2010 var antall medlemmer emballasje i glass, og økningen i fakturert mengde for 2010 er nedgangen i antall bæreposer i plast. Mens forbruket av bølgepapp sank under finanskrisen, viser fjorårets tall at krisen definitivt er over for denne gang. verving på vegne av alle de fem materialselskapene for økt til 3724, hvorav 1203 kontrollmedlemmer. Særlig offentlige kontrollmedlemmers krav til sine leverandører og samarbeidet med Stiftelsen Miljøfyrtårn har gitt mange nye medlemmer. Grønt Punkt fortsetter arbeidet med å redusere antall gratispassasjerer, og vi forventer fortsatt vekst i antall medlemmer i FAKTURERT TONNASJE VED AVSLUTNING AV REGNSKAPSÅRET 2010, MED KOMMENTARER MATERIALE Plastemballasje Vekt [tonn] Antall [1000 stk] Budsjett [tonn] Differanse [tonn] Drikkekartong Emballasjekartong Bølge- og massivpapp Glassemballasje Metallemballasje Tom og tørt PLASTEMBALLASJE DRIKKEKARTONG Resultatet for 2010 ble en økning i fakturerte mengder på Antall drikkekartonger fakturert i 2010 økte med 15, tonn. Dette vurderes som et godt resultat. av manglende rapportering av leiepakking hos et medlem tonn i forhold til Korrigert for etterslep er økningen Viktige funn: millioner. Det meste av dette skyldes en stor korreksjon Korrigert for dette etterslepet er endringen en nedgang på mindre enn én million enheter. Bildet er dermed at antall Landbruksfolien har variert gjennom året, men endte til slutt på tilnærmet samme nivå som Rapportering av EPS fra EE-produkter har i stor grad blitt beregnet fra omsetning året før. Dette endres nå, men har medført at finansuroen i 2009 vises på resultatene for EPS fra norske produsenter og emballasjeimportører er stabil. mengder samles inn hvert år. Ellers ser vi at antall bæreposer synker svakt fra år til år, og at rapporteringen av plastfolie økte relativt mye i etterslep er økningen 747 tonn. På medlemsnivå er det kun Selv om volumet fremdeles er beskjedent, må det også nevnes at drikkevareemballasje i plast økte med over 20 % i drikkekartonger levert til det norske markedet er stabilt. Rapporteringskvaliteten er god, og revisorbekreftede EMBALLASJEKARTONG Fakturerte mengder økte med tonn i Korrigert for mindre endringer. Det kan nevnes en revisjon der manglende rapportering av serviceemballasje vil beregnes og etterfaktureres når medlemmet får orden på rapporteringssystemet sitt.

7 BØLGE- OG MASSIVPAPP GLASSEMBALLASJE Her ser vi en økning i fakturerte mengder på hele Fakturert mengde glassemballasje økte med hele Nedgangen i 2009 hadde tre komponenter: de seneste årene er at glassemballasje uten miljøavgift har tonn i I 2009 hadde vi en nedgang på tonn. i) En stor korreksjon i PGL-sjablongen reduserte tonn i 2010, tonn korrigert for etterslep. Hovedbildet hatt forsiktig vekst i volum, mens drikkevareemballasjen rapporterte mengder med ca tonn per år. øker raskt. Av totalvekten er ca. 1/3 uten og 2/3 med ii) Etterslepet var tonn lavere enn året før. miljøavgift. iii) Finansuroen ga redusert rapportering på alle varelinjene. METALLEMBALLASJE Korrigert for etterslep utgjorde økningen i 2010 fra Metallemballasje viser en samlet nedgang på 817 tonn Korrigert for endringen i PGL-sjablongen, som beskrevet Fordelt på returordningene er mengden metallemballasje tonn til tonn. Tilsvarende i 2008 var tonn. ovenfor, var bruken av bølge- og massivpapp i Norge i 2010 ca tonn høyere enn i toppåret i Korrigert for etterslep er nedgangen 254 tonn. stabil, mens Tomt og tørt viser relativt rask nedgang. 2. UTVIKLING I ANTALL MEDLEMMER GPN har kvantitative mål for antall medlemmer og kontrollmedlemmer. Også antall unike leverandører til kontrollmedlemmene måles. Her telles kun de med medlemstype Potensiell, som betyr at bedriften etter GPNs vurdering bør være medlem. Antall medlemmer Medlemmer totalt Kontrollmedlemmer Leverandører til kontrollmedlemmer som ikke er medlemmer Økning Mål Mer effektiv verving av ikke-medlemmer i samarbeid med kontrollmedlemmene 7

8 RESULTATER NORSK RETURKARTONG Nevner [tonn] Materialgjenvunnet Energiutnyttet Sum gjenvinning Drikkekartong % 33.6% 87.0% Emballasjekartong % 44.3% 90.7% % 14.6% 94.3% Skolemelk GODT TILBUD Hele den norske befolkningen har et tilbud om å levere alternativ avsetningskanal gjennom vår søsterorganisasjon i de fleste kommuner samles både drikke- og emballasje- Drikkekartong kan i krisesituasjoner håndteres sammen kartong i sin kommune. Innsamlingssystemene varierer, men kartong inn sammen med papp og papir. KJENNSKAP Annen hver måned gjennomfører Synovate MMI omnibusundersøkelser for Grønt Punkt Norge. Til sammen svarer over respondenter i løpet av et år, noe som gir et meget godt grunnlag med lave feilmarginer. I 2010 svarte 85% av befolkningen at de kjenner til returordningen i Sverige, Förpacknings- och tidningsinsamlingen (FTI). med den svenske tonnasjen. Drikkekartong og emballasjekartong som ikke er utsortert følger andre papirstrømmer til materialgjenvinning. Disse papirfabrikkene ønsker primært andre fiberkvaliteter (avisog magasinpapir eller bølgepapp), men nyttegjør seg av all fiber i kartongen. for drikkekartong i sin egen kommune. Dette er en opp- KOMMUNIKASJON signifikant. leveres inn blir til nye, verdifulle produkter, samt miljønytten gang på tre prosentpoeng fra året før og kan betegnes som I 2010 ble troverdighet målt både i april og i agust. Hele 73 % vet at det lages nytt papir av drikkekartonger. Når det gjelder grad av troverdighet svarer 53% at de har meget stor, eller stor tro på at drikkekartongen de leverer inn blir til nye produkter. Kun 15% har meget liten eller liten tro på gjen- vinningen.kildesortering av papp og kartong har enda høyere troverdighet. Her svarer 64% at de har meget stor- eller stor tro på gjenvinningen, kun 10% har liten eller meget liten tro på at de blir gjenvunnet. I 2010 har kommunikasjonen fokusert på at kartonger som av å resirkulere. Det ble kjørt film i fire kampanjeperioder à tre uker på kommersiell TV. Målsettingen var at i hver kampanjeperiode skulle minst 60% av den voksne befolkning se reklamefilmen tre ganger eller mer. Dette oppnådde vi. Det ble i tillegg kjørt to kampanjeperioder á fire uker med reklame på kino. Det er gjennomført en stor kampanjeperiode på internett og kollektivtrafikk med fokus på Returkartonglotteriet. Gjennom året er det kjørt til sammen annonser med lokal kommune/iks avsender i 40 lokal- og regionalaviser. GJENVINNING TILTAK RETTET MOT BARN OG UNGE All utsortert drikkekartong har i 2010 gått til papirfabrikker Det ble utviklet et nytt og omfattende skolemateriell for Recycling som bl.a. er innkjøpsorganisasjonen til Örebro Fund for Nature). Dette materiellet har fått navnet Jakten i Sverige. Grønt Punkt leverer all kartong gjennom IL Kartongbruk AB og Fiskeby Board AB. Frem til sommeren 2010 ble det levert drikkekartong til begge fabrikker. I juli ble Örebro Kartongbruk besluttet nedlagt og all drikkekartong ble i siste halvår sendt til Fiskeby Board. Her blir kartongene gjenvunnet til emballasjekartong. Grønt Punkt har også en 8 skoleåret 2010/2011 i samarbeid med WWF (World Wildlife på Kartongmeterskatten. Det har blitt sendt ut nær klassesett første halvdel av skoleåret 2010/2011. Dette er over dobbelt så mye som for hele skoleåret 2009/2010. Dette betyr at det deltar ca barn, noe som er en økning på hele barn fra året før.

9 RESULTATER PLASTRETUR Nevner [tonn] Materialgjenvunnet Energiutnyttet Sum gjenvinning % 50.7% 89.9% - hvorav husholdning % 61.6% 86.9% - hvorav næring % 37.9% 93.5% Avgiftspliktig drikkevareemballasje, plast % 53.6% 78.8% EPS % 48.9% 85.8% Plastemballasje brukt til farlige stoffer % 50.6% 54.4% Ordinær plastemballasje INNSAMLING OG GJENVINNING AV HUSHOLDNINGSPLAST TILSLUTNING TIL ORDNINGEN KOMMUNIKASJON Økt fokus på klima, miljø, gjenvinning, og ressursut- Hovedbudskapet i 2010 var å få befolkningen til å levere av plast. De fleste større byer har innført dette, og når ordningen. Blant annet gjennom å benytte dryppannonser nyttelse gjør at flere kommuner innfører kildesortering Fredrikstad, Sarpsborg og Oslo er fullt i gang, vil 87% av Norges befolkning ha et tilbud om kildesortering av plastemballasje. Grønt Punkt benytter Bring Logistics til henting av plast- emballasjen når den står ferdigpresset hos kommunene. Mesteparten av transporten (90%) fra kommunene til de tyske sorteringsanleggene i 2010 gikk på tog. Resten ble sendt med såkalt returtransport, dvs. på trailere som brukt plastemballasje som var tørr og ren i innsamlings- i 55 lokale/regionale aviser jevnt gjennom hele året. I uke 40 til 45 gjennomførte vi en større nasjonal kampanje der målet var å få forbruker bevisst på at plastemballasjen som leveres skulle være ren og tørr. Annonser ble kjørt i alle A- pressens nettaviser, på nettsider som MSN, Spotify og SOL (landsdekkende), samt nettutgaven av landets fem største regionsaviser. Kampanjen hadde spesielt fokus på Oslo, som da var i startfase for kildesortering av plastemballasje. ellers ville gått tomme. For å formidle budskapet om tørr GJENVINNING ukeplakater på buss, trikk, T-bane og Plastretursystemet for husholdninger tar imot alle typer plastemballasje. Materialgjenvinningsgraden har frem til 2010 vært i overkant av 55%, noe både kommuner og Grønt Punkt har ønsket økt. Etter tester i 2009, klarte vi å materialgjenvinne enda mer av plastemballasjen ved at også sorteringsrestene (blandet plast) ble brukt som og ren plastemballasje ble det brukt på alle bysøyler (Utendørs boards) i Oslo. Kampanjen fikk dermed høy synlighet. Synovates målinger ved kampanjeslutt viste en signifikant nedgang på personer som leverer skitten plastemballasje til gjenvinning materiale til gjerder, stolper, blomsterkasser osv. Grønt (5 prosentpoeng ned). Kampanje- på minst 75% i Dette ble meget godt mottatt av informasjon rundt rengjøring av em- Punkt kunne dermed garantere en materialgjenvinning kommunene. Ved utgangen av 2010 ble hele 84% av plastemballasjen utsortert og sendt til materialgjenvinning. Disse resultatene bringer Norge i Europatoppen, noe som siden på nett hvor det gis ytterligere ballasje og konseptet sunn fornuft hadde besøk. er svært positivt da materialgjenvinningsgraden var så lav som 25% for få år siden. 9

10 INNSAMLING OG GJENVINNING FRA NÆRINGSLIVET INNSAMLING OG GJENVINNING KOMMUNIKASJON 2010 startet med nye avtaler med innsamlere, og Grønt Selv om innsamlerne i stor grad selv håndterer sine kunder, det. Den største endringen i 2010 var at gjenvinning av form av brosjyrer, kurs og lignende for å opprettholde fokus Punkt har nå avtale med 117 innsamlere over hele lannæringslivsfolie ikke lenger ble styrt av Grønt Punkt, men kunne selges helt fritt i markedet ble også året hvor alle fraksjoner fra næringslivet, også landbruksplast, ble etterspurt til positive priser. I løpet av våren 2010 var prisnivået tilbake til nivået før finanskrisen. er det viktig at Grønt Punkt bidrar med markedsstøtte i på plastfraksjonene. For landbruksplasten var det en del kvalitetsutfordringer, derfor ble en oppjustert og fornyet landbruksbrosjyre markedsført både på nett og i Bondebladet vår og høst. Dette ga god effekt med bedret kvalitet og høyere innsamlet volum. 27 av innsamlerne har i tillegg tegnet avsetningsavtale med Grønt Punkt gjennomførte høsten 2010 en større under- avsetningskanaler. Avsetning skjer i et globalt marked hvor 10% av alle bønder i Norge responderte, og det viser seg at Grønt Punkt for å kunne selge alle plastfraksjoner i egne mye går til Fjerne Østen, men også gjenvinnere i Europa og Norge tar sin del. Grønt Punkt ønsker spesielt å øke innsamlingen av hard- søkelse om innsamlingsordningen av landbruksplast. Hele over 75% er meget eller godt fornøyd med dagens ordning og over 80% leverer over ¾ av landbruksplasten i innsamlingsordningen. plastemballasje og ekspandert polystyren (EPS). Ulike Det ble annonsert i flere fagblader for øvrige plastfraksjoner joner. Testleveranser og analyser pågår, blant annet hos korrekt kildesortering og kvalitet. Det ble også utviklet filmer tiltak er igangsatt, bla på materiale fra gjenvinningsstassorteringsanlegget hos Swerec AB. Dette arbeidet fort- setter i 2011 med ulike gjenvinningsstasjoner og regionale innsamlere. for å opprettholde fokus på plastemballasje generelt, som viser fraksjonenes gang fra produksjon til gjenvinning. Disse benyttes til våre kurs og på våre nettsider. En viktig del for å opprettholde god kvalitet, er å holde kurs og opplæring. I tillegg til kurs hos enkelte innsamlere, ble det holdt syv generelle kurs på ulike steder med 90 deltakere til sammen. Behovet er stort blant disse for en grundig innføring i sortering, kvalitet, og avsetning er av næringslivsplast. 10

11

12 Ø ME RKE ILJ T 8 Trykksak 7 5 M Årsrapporten 2010 er utarbeidet av Grønt Punkt Norge Redaktør: Eirik Oland Design: Flid Designstudio Utgitt 2011 Trykk: Konsis Opplag 1000 Årsrapporten er trykket på Scandia 2000, et Svanemerket papir