Årsrapport Grønt Punkt Norge AS. Bedrifter som bryr seg

Transkript

1 Årsrapport 2014 Grønt Punkt Norge AS Bedrifter som bryr seg 1

2 Grønt Punkt Norge AS sikrer og administrerer finansiering av returordningene for plast-, metall-, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. I tillegg drifter Grønt Punkt Norge AS innsamling og gjenvinning av plastemballasje, emballasjekartong og drikkekartong på vegne av Plastretur AS og Norsk Returkartong AS. Grønt Punkt eies av materialselskapene for emballasje Grønt Punkt sikrer finansiering av returordningene for Grønt Punkt drifter innsamling og gjenvinning av

3 Innhold 4 Leder 5 Regnskap Grønt Punkt Norge AS 6 Medlemskap 8 Medlemsservice 9 Verving 10 Innsamling og gjenvinning av plastemballasje 12 Innsamling og gjenvinning av drikke- og emballasjekartong 13 Kommunikasjon 14 Returtall Regnskap Plastretur AS og Norsk Returkartong AS Årsrapporten 2014 er utarbeidet av Grønt Punkt Norge AS Ansvarlig redaktør: Arve Martinsen Utgitt: 2015 Foto: Kimm Saatvedt (side 1 og 16) Johnny Syversen (side 9) Design og layout: Amerika Design og Utvikling AS Trykk: Merkur Grafisk AS Opplag: 1000 Papir: Cyclus Offset 100% resirkulert

4 Leder Vi tar utvidet produsentansvar på alvor Gjennom 20 år har Norge kunnet vise til gjenvinningsresultater som er blant de beste i Europa. Troverdigheten til returordningene er høy, de er bygget på non-profit, kompetanse og nært samarbeid med aktørene i hele verdikjeden. Vi jobber hele tiden med å gjøre ordningene mer kostnads- og miljøeffektive, men vi er samtidig meget klare over hva vårt samfunnsoppdrag er. Det er å redusere miljøbelastningene bruken av emballasje medfører. Grønt Punkt sikrer gjenvinning av brukt emballasje, og bidrar til optimering av emballasjen. Vi ser på kravene i dagens bransjeavtaler som minimumskrav og vi har allerede overoppfylt flere av disse kravene. Grunnen til at vi gjør dette er at vi tar både utvidet produsentansvar og vårt samfunnsoppdrag på alvor. Grønt Punkt kommer ikke til å gå for minimumsløsninger. Vi skal tenke fremover, men skal også ta oss tid til å reflektere og være stolte av det vi har oppnådd. Gjenvinningsresultatene fra 2014 er tidenes beste, og det er gjennom emballasjedugnaden vi oppnår denne type resultater. En dugnad der kommuner, næringsliv og private husholdninger deltar. Dette bidrar til at vi er på god vei inn i den sirkulære økonomien. Den største økningen fra 2013 til 2014 har vært på materialgjenvinning av drikkekartong, og snart bryter vi 60 % grensen her. Også på EPS, (mest kjent som Isopor ) har en betydelig økning, og vi er nå kun 8 prosentpoeng unna målet. I fjor la den forrige EU-kommisjonen frem forslag til en sirkulær økonomipakke, som blant annet inneholdt forslag til reviderte direktiver, med nye gjenvinningsmål, mer fokus på harmonisering av data, økodesign og tiltak for reduksjon av matavfall. Noen land mente de nye målene var i stiveste laget. Resultatet ble at den nye EU-kommisjonen trakk tilbake den forrige kommisjonens forslag. Vi forventer at gjenvinningsmålene blir vesentlig høyere, spesielt for plastemballasje, og vi er overbeviste om at økodesign og emballasjeoptimering blir viktigere. Videre tror vi det vil bli stilt minstekrav til produsentansvarsorganisasjoner som Grønt Punkt Norge. På slutten av 2014 dukket det opp et politisk forslag til avgift på bæreposer, uten at det hadde blitt gjennomført noen konsekvensanalyse i forkant. Etter vår mening var dette en undergraving av bransjeavtalene, som er å anse som et alternativ til avgifter på emballasje. Sammen med flere næringslivsorganisasjoner har Grønt Punkt arbeidet for å få omstøtt vedtaket. Dette resulterte i at regjeringen opphevet vedtaket da avgiften ikke hadde en miljøfaglig begrunnelse. Vi venter også på et utspill fra myndighetene om endringer i forbindelse med miljøavgift på drikkevareemballasje.vi har gitt våre innspill til Miljødirektoratet, der vi blant har fokusert på viktigheten av å gi incentiver til bruk av fornybart og gjenvunnet råstoff. I tillegg skal det i løpet av året utredes om det skal innføres en avgift på alt fossilt materiale. Vi ser tilløp til konkurranse i Norge, og en av konsekvensene er at Miljødirektoratet skal utrede og komme med et forslag til forskrift for produsentansvar for emballasje innen 15. desember. Grønt Punkt Norge er ikke redd konkurranse, men vi forutsetter at det skjer på like vilkår. Vi vil fortsatt jobbe for å sikre emballasjedugnaden gjennom bred forankring hos våre medlemmer, og vi skal ha et godt samarbeid med kommuner, private innsamlere, sorteringsanlegg og gjenvinnere. Vi skal motivere husholdninger og bedrifter til å kildesortere, og vi skal bidra til at bedrifter optimerer emballasjen. Konkurranse eller ikke, vårt mål uansett, er å ha Norges mest effektive og de miljømessig beste returordningene. Jaana Røine Administrerende Direktør 4

5 Regnskap Grønt Punkt Norge AS Resultatregnskap for perioden Sum driftsinntekter Driftskostnader Innsamling- og gjenvinningskostnader Lønnskostnader Avskriving varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter /-kostnader Renteinntekter Annen finansinntekt Rentekostnader Annen finanskostnad Netto finansinntekt Resultat før skatt

6 Medlemskap Totalt medlemmer Grønt Punkt Norge AS økte i 2014 antall medlemmer med 300. Ved årets utgang hadde vi totalt medlemmer, hvorav rapporterende standardmedlemmer og kontrollmedlemmer. Administrasjonens målsetning er fortsatt vekst i antall medlemmer og rapporterte mengder. Grønt Punkt driver aktiv verving av bedrifter med plastemballasje, emballasjekartong og bølge- og massivpapp. Arbeidet omfatter produsenter og importører av både emballerte varer og tom emballasje, og vi har betydelig økning i rapporteringen av disse materialene. Økningen i rapportert emballasje og antall medlemmer kan best forklares med to hovedstrategier i vervingen. For det første jakter vi på de største gratispassasjerene, både enkeltvis og bransjevis. I tillegg jobber vi med utvikling og oppfølging av velfungerende vervemekanismer som kontrollmedlemskapet, Miljøfyrtårn, dagligvarebransjens varedatabase og mange andre. Våre medlemmer opplever enklere rapportering med færre årlige rapporteringer og bedre nettrapportering. I 2014 startet et viktig prosjekt for automatisk beregning av medlemmers emballasjebruk fra deres importstatistikk. Systemet er klart 1. juli 2015, og vil bety et langt enklere medlemskap for svært mange bedrifter. Medlemmene i Grønt Punkt har også bidratt til at vi på et drøyt år har gått fra å sende alle fakturaer på tradisjonelt vis, til nå å ha stadig flere medlemmer som behandler forpliktelsen digitalt. Tiltakene gir bedre service til medlemmene og mindre byråkrati. Rapportert emballasje i 2014 Returordning Endring Budsjett Drikkekartong 676 mill 677 mill -1 mill - Plastemballasje t t t t Emballasjekartong t t t t Bølgepapp og massivpapp t t t t Glassemballasje t t t - Metallemballasje t t 321 t - ForMat/Matvett AS kr kr kr Mengde drikkekartong er vist i antall stk., tilslutningen til Matvett AS i kroner og øvrig emballasje i tonn. 6

7 Medlemskap Medlemmer totalt Antall Antall Netto økning fra 2013 til Standardmedlemmer (rapporterende) Antall Antall Netto økning fra 2013 til Kontrollmedlemmer Antall Antall Netto økning fra 2013 til Kontrollmedlemmer i Grønt Punkt skal stille krav til sine norske vareleverandører om medlemskap. I 2014 avsluttet vi medlemskapet for virksomheter som ikke fulgte opp denne forpliktelsen. Totalt fikk vi 356 nye medlemmer i 2014, men på grunn av oppsigelser ble det netto 222. Resultatet er mer aktive kontrollmedlemmer. 7

8 Medlemsservice Når målet er lojale og fornøyde medlemmer, er virkemidlet å tilrettelegge for riktig og enkel rapportering. Medlemmenes tid er penger, så den økende oppslutningen om Grønt Punkt må møtes med tiltak for å forenkle og effektivisere medlemskapet. Tiltak iverksatt i 2014: Bedre nettbaserte medlemstjenester i 2014 Importstatistikk for enklere rapportering I løpet av siste kvartal 2014 gjennomførte Grønt Punkt et forprosjekt for å undersøke muligheten for en forenkling av medlemmenes rapportering til Grønt Punkt ved bruk av importstatistikk. Forprosjektet endte med en anbefaling om å gå videre til et hovedprosjekt med ferdigstillelse 1. juli 2015, og styret vedtok dette. Prosjektet muliggjør også et enda tettere samarbeid med returselskapene RENAS, Elsirk og ERP. E-fakturering Ved inngangen til 2015 hadde mer enn norske virksomheter tatt i bruk e-faktura av Grønt Punkt-medlemmene mottar automatisk faktura på denne måten. Resten av medlemmene tilbys faktura per e-post. I 2014 sendte Grønt Punkt ut totalt fakturaer, og disse fordelte seg slik: E-faktura: 18 % E-post: 25 % Papir: 57 % Dette er svært gledelige resultater etter kun et drøyt år! Overgangen fra papir og tradisjonell postgang til digitale løsninger går raskt på dette området fakturaer ble sendt digitalt Dette utgjør 43% av det totale antall fakturaer Innmeldingsguide Forenkler innmeldingen ved å vise hvilke avtaler som er aktuelle for den enkelte virksomheten. Det kartlegges om virksomheten har vederlagspliktig emballasje (standard medlemskap), drikkevarer, vareimport og norske vareleverandører (kontrollmedlemskap). Vi har utviklet mulighet for elektronisk signering slik at innmeldingen nå kan gjøres i én operasjon og man slipper utskrift og skanning slik som tidligere. I tillegg får alle som krysser av for at de har import, mulighet til å sende inn samtykke til utlevering av import statistikk sammen med avtalen(e). Mine sider nye rapporteringssider Rapportering av emballasje har blitt mer intuitiv ved at de viktigste emballasjetypene for medlemmet løftes fram. Dette gjøres basert på tidligere rapportering og signerte avtaler. Mine sider kontrollmedlemmene Alle kontrollmedlemmer i Grønt Punkt kan nå via Mine sider selv oppdatere leverandørlisten sin. Dette gir riktigere innhold og mer effektiv verving. På Mine sider tilbys kontrollmedlemmene også tekster og verktøy som gjør det enklere å stille krav til de norske vareleverandørene sine. GPN-live Grønt Punkt tilbyr oppdatert informasjon om antall medlemmer, medlemmenes rapportering og transport av plastemballasje og drikkekartonger fra kommunene til sorteringsanlegg eller gjenvinningsbedrift. Se: live.grontpunkt.no Vederlagskontroller I 2014 kontrollerte vi rundt 100 medlemmer. Ikke alle vederlagskontrollene er ferdigstilte, men 65 medlemmer har fått etteravregning. Av disse har 23 fått tilbakebetalt vederlag, mens 42 har betalt for lite for de siste 3 år. Vederlagskontrollene i 2014 har som vanlig foregått gjennom høsten. I sum etteravregnet vi 1,95 millioner kroner og 3564 tonn emballasje. Hjemmesidene, grontpunkt.no Det er jobbet mye med å forbedre form, navigasjon og innhold på nettsidene våre. Alle som søker informasjon hos oss skal finne fram, uavhengig av om de befinner seg på startsiden til Grønt Punkt eller bruker Google. Arbeidet ferdigstilles i

9 Verving 630 nye medlemmer Medlemsveksten i 2014, med netto 296 medlemmer, var noe lavere enn rekordårene 2012 og 2013 Årsaken er fokus på de største gratispassasjerene og at vi avsluttet medlemskapet til passive kontrollmedlemmer. I tillegg kommer prioritering av utviklingsprosjektet. Et automatisk rapporteringssystem ved bruk av importstatistikk, som vil understøtte vervingen i årene som kommer. Med over medlemmer foregår samtidig en naturlig avskalling når bedrifter legges ned eller omorganiseres. Bruttotallene viser at Grønt Punkt hilste 630 nye medlemmer velkommen i Mobilisering av kontrollmedlemmer Dette er et pågående prosjekt. Vi arbeidet i 2014 med en løsning for at kontrollmedlemmene selv skulle kunne redigere leverandørlistene sine. På denne måten blir kontrollmedlemmet mer bevisst hvilke bedrifter som ikke innehar medlemskap. Dette frigjør også tid fra saksbehandling til målrettet verving. «Storfisk» Vi vet at omlag 90 % av vederlaget kommer fra 10 % av medlemmene, og da må de største gratispassasjerene, «storfiskene», verves. Disse storfiskene er identifisert gjennom vår kunnskap om emballasjebruken i ulike bransjer, og omsetningen til den enkelte gratispassasjeren. Vi har jobbet systematisk for å nå fram til disse bedriftene, særlig med tanke på hvordan budskapet vårt formuleres og tilpasses de kanalene vi bruker. En rekke viktige bedrifter har blitt medlem som følge av dette arbeidet. Taxfree Delvis av prinsipielle grunner, og delvis som følge av myndighetenes understreking av at produsentansvarsorganisasjonene har ansvaret for gjenvinning av emballasjen som følger privatimport, herunder taxfree, arbeider Grønt Punkt med å verve selskapene som driver taxfree-salg i Norge. Videre er det ulovlig bruk av fellesmerket Grønt Punkt hvis taxfree-butikkene selger varer merket med Grønt Punkt, uten å delta i returordningene. Travel Retail Norway, som har driften på taxfree-butikkene på de største av Avinors flyplasser i Norge, Gardermoen, Trondheim, Stavanger, Bergen og Kjevik, har meldte seg i 2014 inn som den første i taxfree-bransjen. Vi jobber nå med å verve de resterende taxfree-aktørene, både knyttet til flyplasser og fergetransport. Matvett AS Etter avtale med Matvett AS, arbeider selskapet med å sikre næringslivets delfinansiering av ForMat-prosjektet for redusert matsvinn. Arbeidet omfatter både verving og vederlagsinnkreving. Vervingen består i å få Grønt Punkt-medlemmer til å også inngå en avtale om tilslutning til arbeidet med forebygging av matsvinn i Matvett AS. Tilsluttede medlemmers vederlag til Matvett AS er i størrelsesorden 3 % av emballasjevederlaget knyttet til næringsmidler. 9

10 Innsamling og gjenvinning av plastemballasje Materialgjenvinningen av plast fra næringslivet og landbruket økte i forhold til Etter uro i markedet for blant annet PP-sekk ble etterspørselen etterhvert normalisert. Som følge av satsing på gjenvinningsstasjoner, ble det også vekst i retur av EPS. Innsamling og gjenvinning av husholdningsplast er omtrent på samme nivå som Oppsummert rapporteres en samlet materialgjenvinningsgrad på 40,4 % til Miljødirektoratet. Næringsliv Grønt Punkt har et nettverk med ca. 110 innsamlere over hele landet som gjør en betydelig innsats for å samle inn og sende ulike typer plastemballasje fra næringslivet til materialgjenvinning. De ulike innsamlerne varierer fra mindre aktører som opererer i sitt nærmiljø til større landsdekkende kjeder med stort nedslagsfelt. Felles for disse er at de bearbeider sitt marked, sine kunder, og sin innsamling ut fra sine rammebetingelser. Grønt Punkt støtter opp om deres arbeid med en godtgjøringsordninger og mengde forskjellige tiltak som brosjyrer, plakater og annonser i relevante bransjeblader. Enkelte større innsamlere velger i tillegg en avsetningsavtale som regulerer salg av plastemballasje til egne utvalgte gjenvinnere eller tradere. Antallet med denne type avtale har økt jevnt i løpet av 2014 til totalt 60. Grønt Punkt vil etterhvert møte økte krav til materialgjenvinning både fra EU og egne myndigheter. Fokus fra vår side er da naturlig på fraksjoner som går til materialgjenvinning. Derfor vil den såkalte energifraksjonen etter hvert fases ut. Energifraksjonen blir ikke lenger hentet hos innsamler, men innsamlerne må avsette denne selv til godkjent anlegg og får en godtgjørelse pr. tonn. Det viser seg også at mengden utsortert plastemballasje til energi generelt avtar og at dette nå heller blandes med ordinært restavfall eller annen brenselsfraksjon. Det skjer stadig endringer i markedet, og Grønt Punkt søker å følge utviklingen, særlig i avsetningsmarkedet. Avsetning av plastemballasje skjer i et globalt marked, hvor Europa tar mye, men en del går også til Østen. Etter global svikt i markedet i 2013 som følge av Kinas «Green Fence»-regulering, tok markedet seg opp i 2014 og var relativt stabilt. Vi ser også en dreining mot økte krav til kvalitet på de mengdene som sendes til materialgjenvinning. Alle fraksjoner innsamlet fra næringslivet og sendt til materialgjenvinning økte i Vi rapporterte til myndighetene en samlet materialgjenvinning på plastemballasje fra næringslivet på hele 60,9 %. Kommuner Det er en økende andel kommuner og IKS som tilbyr en innsamlingsordning for plastemballasje slik at i 2014 hadde over 93 % av Norges befolkning et slikt tilbud. Grønt Punkt har valgt at alle typer plastemballasje skal med i innsamlingsordningene. Etter at kommunene har samlet dette inn og presset plastemballasjen, ordner Grønt Punkt transport og sortering av denne. Sammen med FTI, vårt søsterselskap i Sverige, kjøres jevnlige anbud på sortering av plastemballasje. Sorteringsanleggene vi i dag benytter er Swerec i Sverige samt Kedenburg, Eing og Relux i Tyskland. De to sistnevnte har noe annen sorteringsteknologi enn de øvrige, og leverer flere blandede plastfraksjoner i henhold til kundespesifikke resepter. På bakgrunn av fall i oljepris, plastpris og signaler i markedet, ble det høsten 2014, sammen med FTI valgt å forlenge gjeldende sorteringsavtaler ut 2017 for tre av anleggene; Swerec, Kedenburg og Eing. Det første sentralsorteringsanlegget i Norge, på Romerike hos ROAF, startet opp i januar Det er viktig for Grønt Punkt å ha en god dialog for å følge utviklingen og kvaliteten ved et 10

11 Innsamling og gjenvinning av plastemballasje slikt nytt system. Siden slike anlegg er laget for å være aktør i markedet og tjene på avsetning, er det inngått avtale med godtgjørelse kun for utsorterte fraksjoner som blir materialgjenvunnet, som følger satsen for kommuneavtalen. Det var i 2014 en målsetting om å inngå ny treårsavtale med kommunene fra og med 1. januar Forhandlingene kom sent i gang grunnet andre forhandlinger hos Avfall Norge. Da Elretur meldte at de ville etablerere konkurrerende retursystem midt under forhandlingene ble det enighet om å forlenge dagens avtale ut 2015, dog med økt tonnpris fra NOK 1250 til 1290, for øvrig uendrede betingelser. Forhandlinger starter opp igjen høsten Kvalitet, revisjoner og kurs Kvaliteten på plastemballasjen som samles inn er meget viktig, ikke bare for korrekt rapportering til myndighetene, men også ut fra økonomisk perspektiv og materialgjenvinningsgrad. Derfor gjøres det kvalitetsrevisjoner hos innsamlerne i næringslivet og hos kommunene for å avdekke innblanding av forurensninger og plastprodukter som ikke er emballasje. Revisjonene foregår hos avtalepartnerne eller deres underentreprenører med aktiv medvirkning fra aktørene selv. Målsettingen er både å avdekke feil og mangler og å veilede og rettlede for å bedre kvaliteten. Revisjonsrapportene inneholder også forslag til forbedringer som må følges opp dersom forurensningene overstiger kvalitetskravene. Både gjennomføring, oppfølging og hjelp med ulike tiltak blir godt mottatt hos de fleste aktører. Innsamlingsordning for plastemballasje tilbys hele 93 % av befolkningen gjennom kommuner og IKS. Økt innsamling av EPS og hardplast Grønt Punkt ønsker en økt innsamling av hardplast og EPS da disse er særlig vanskelige plasttyper å samle inn og bearbeide. I 2013 ble det derfor startet et prøveprosjekt for levert plast på gjenvinningsstasjoner. I 2013 begynte vi oppsummering av resultater på prøveprosjektene som er satt i gang på utvalgte gjenvinningsstasjoner i forskjellige regioner. Prosjektet viser at det er store mengder hard plastemballasje som kommer inn i tillegg til annen plast som ikke er emballasje. Den største utfordringen er mengden forurensninger som er alt for høy. I løpet av året ble det gjennomført 40 revisjoner på husholdningsplast og 42 hos næringsinnsamlere, en betydelig økning fra Kvaliteten som ble avdekket ved revisjonene har totalt sett bedret seg for husholdningsplasten. I 2013 var gjennomsnittlig forurensninger 13,2 % mens det for 2014 ble påvist 11,1 %. Revisjonene hos innsamlere i næringsliv viste i det store og hele ordnede forhold med stor renhet. I bransjen er det økt fokus på kvalitet i alle ledd. Imidlertid er det en stadig utskifting av arbeidskraft. Dette krever oppdatering og opplæring av både nye ansatte og de som har arbeidet i bransjen en stund. Grønt Punkt avholder kurs for næringsaktørene med fokus på håndtering, kvalitet og en grundig gjennomgang av alle plasttyper. Fra 2014 er også tema «selgers oppgaver og utfordringer» som ett viktig ledd i kjeden. I tillegg til åpne kurs i Folldal, Trondheim, og Gardermoen, ble det avholdt bedriftsinterne kurs hos flere av våre innsamlere. Deltakelsen og tilbakemeldingene på kursene tilsier at dette er nyttige tiltak. Erfaringer fra bedriftsinterne kurs er at bedriften i tillegg til økt kompetanse også finner gode løsninger og muligheter på flere områder da salgsapparat, ledelse og driftspersonell deltar ofte sammen. I 2014 fikk utvalgte kommuner/iks tilbud om en egen tidsbegrenset avtale for avsetning av plastemballasjen fra deres gjenvinningsstasjoner. Det har vært store utfordringer med å få kommuner/iks tilsluttet denne ordningen og beslutningsprosessene har tatt lang tid. Ordningen evalueres i 2015 og vil neppe videreføres pga. den nye konkurransesituasjonen. 11

12 Innsamling og gjenvinning av drikkeog emballasjekartong Landsdekkende: Mulighet til å levere kartong finnes hos hele den norske befolkningen. Innsamlingssystemene varierer noe, men i de aller fleste kommuner samles både drikkekartong og emballasjekartong inn sammen med papp og papir. Kjennskap Gjennom telefonisk IpsosMMI-omnibus undersøkelse måles befolkningens delaktighet. I løpet av et år svarer over respondenter, noe som gir et meget godt statistisk grunnlag med lave feilmarginer. Kjennskapen til innsamlingsordninger for drikkekartonger ligger nå på 83 %. Høyest kjennskapen til innsamlingsordninger finner vi blant befolkningen i Lillehammer området (GLØR) med 95 %. Tromsø (Remiks) som lå på topp i 2013 med 96 % har falt ned på 2. plass med en kjennskap på 93 %. Størst fremgang siste år har vært i Fredrikstad kommune hvor kjennskapen har økt med 19 prosentpoeng. 83 % av befolkningen har kjennskap om innsamlingsordningen for drikkekartong Gjenvinning Grønt Punkt solgte all utsortert drikkekartong til IL Recycling, som er innkjøpsorganisasjonen for Fiskeby Board AB. Her blir drikkekartongene gjenvunnet til emballasjekartong. Vi har alternativ avsetningskanal gjennom vår søsterorganisasjon i Sverige, FTI. Drikkekartong kan i krisesituasjoner håndteres sammen med den svenske tonnasjen. Drikke- og emballasjekartong som forblir i papirstrømmen følger denne til materialgjenvinning. Her gjenvinnes den til nytt papir eller bølgepapp. Det var signifikant økning i materialgjenvinningsgrad både på drikkekartong og emballasjekartong i Noe av grunnen til dette var en ny kommunikasjonskampanje som ble meget godt mottatt og likt. I tillegg er det grunn til å tro at fjorårets fall i returgrad også kan ha vært en underrapportering i innsamlet mengde papp- og papir. Returkartonglotteriet I forbindelse med at returordningene i Norge fyller 20 år, ble det kjørt en egen kampanje for Returkartonglotteriet på sosiale medier med duell i lotteri. Dette resulterte i stort engasjement, inngang i God Morgen Norge og TV2 Nyhetskanalen og til sammen 172 presseklippom lotteri (tradisjonell gevinst og duell) med akkumulerte lesere. MMI-måling for desember viste at 68 % av Norges befolkning nå kjenner til Returkartonglotteriet. Dette er vi meget godt fornøyd med. Skoler og barnehager Til sammen har nær klassesett gått til landets skoler og barnehager, noe som betyr at om lag barn har brukt materiellet. Dette er på samme nivå som Kartongmeterskatten år 2. Det er utviklet et nytt skolemateriell med Superhelt-uttrykk for skoleåret 2014/15. Materiellet har fått navnet «Kode Grønn. Superheltene redder galaksen». Dette er et handlingsutløsende spill som tilbys alle landets skoler og barnehager ved skolestart. Målet er at klasser / barnehageavdelinger tar materiellet i bruk dette skoleåret. Dermed håper vi å komme på tilsvarende nivå som materiellet «Redd verden med LORAX» for skoleåret 2013/

13 Kommunikasjon Kommunikasjon mot forbruker I 2014 var tiden inne for å utvikle en helt ny kampanje. Vi valgte å bruke Superhelt-sjanger for å forsterke at man blir en Superhelt når man kildesorterer. I februar 2014 ble det produsert en 60-sekunders film, to 30 sek og fire 15 sek. filmer. Hovedfilmen handlet om en datter som reagerer på at far ikke kildesorterer, hun har superkrefter og setter ham på plass. I Superhelt-universet var det i tillegg en Superhelt-bestemor, Babe, ung mann og far som også blir en superhelt. Uttrykk fra filmene ble brukt i andre medier: web-bannere, trykte annonser i regionale og nasjonale aviser og utendørs på boards og på offentlig kommunikasjon. 48 % likte superheltfilmene bedre enn alle andre reklamefilmer vist i samme periode Filmene ble målt i løpet av de første ukene på TV og fikk meget høye score. 48 % likte filmene bedre enn alle andre reklamefilmer i samme periode og dette er meget høyt i forhold til andre reklamefilmer som vises. Interessant og gledelig er også på hvilken måte den engasjerer. Mens andre kampanjer med sterk profil og kjente merkevarer legger stor vekt på å oppfattes passivt positivt involverende som behagelig, vennlig og hyggelig, har vår film fått resultater som er aktivt positivt involverende med kjennetegn som spennende, engasjerende og morsom. Dette er gode forutsetninger for økt deltagelse og engasjement for kildesortering. 33 % sa at de fikk mer lyst til å kildesortere etter å ha sett filmen, kun 15 % sa den ikke motiverte dem til dette. Mest inspirert ble folk i Oslo og midt- Norge. Og en ekstra bonus helt til slutt: alle som så filmen fikk i veldig stor grad med seg budskapene; kildesortering er viktig, det er viktig å skylle emballasjen før den kildesorteres og alle som kildesorterer kan bli en superhelt! I mars ble Grønt Punkt invitert til å bidra inn i Forbrukerinspektørene på NRK med kunnskap om hva som skjer med plastemballasjen etter at den er kildesortert hjemme. Programmet fulgte prosessen fra kjøkkenbenk, til transport, sortering og gjenvinning til et nytt plastprodukt. Programmet ble sett av over i tillegg til alle senere visninger på NettTV og bidratt til å øke troverdigheten til at gjenvinning nytter. Sommeren 2014 inngikk vi et samarbeid med artisten Kaveh og selskapet Mer med kampanjen Resirkulert Lyd spesielt rettet mot ungdom. Noen år gamle sanger, særlig i kategorien Rap ble resirkulert og relansert under kampanjens fane. I tillegg ble det produsert en låt av Kaveh som ble delt og spilt i stor grad. Kaveh hadde flere landeplager sommeren 2014 og dette var god drahjelp for kampanjen både i media og på alle festivaler han deltok på. Målsetning med kampanjen var å vekke ungdom i noe større grad og få de til å akseptere kildesortering. I de faste MMI-målingene som gjennomføres annen hver måned så vi en klar, signifikant endring i ungdoms holdninger på over 5 prosentpoeng på deres engasjement. I 2014 var det 20 år siden den første bransjeavtalen, for drikkekartong, ble undertegnet. Dette ble markert med et ekstra trykk for å få høyere kjennskap og deltagelse rundt Returkartonglotteriet. I løpet av fire måneder inviterte vi til å melde inn gode tiltak og aktiviteter som fortjente støtte og sette disse opp mot hverandre i dueller hvor vinneren var den som klarte å engasjere flest til å komme med kubber. Fra aktiviteten avstedkom en stor grad av pressedekning, blant annet invitasjon til God Morgen Norge og TV2 Nyhetskanalen. I tillegg til dekning på nasjonal TV hadde Grønt Punkt 583 oppslag i norske medier med en potensiell publikumsdekning på 16,3 millioner lesere i

14 Returtall 2014 For Norsk Returkartong AS og Plastretur AS Ut på markedet Sendt inn Sendt til materialgjenvinning Energiutnytting Sum gjenvinning Tonn Tonn Utsortert Tonn Andel Tonn Andel Tonn Andel Drikkekartong ,9 % ,8 % ,7 % Drikkekartong i skoler og barnehager ,6 % ,8 % ,4 % Emballasjekartong ,3 % ,8 % ,1 % Ordinær plastemballasje ,4 % ,9 % ,3 % - hvorav næring ,9 % ,0 % ,9% - hvorav husholdning ,5 % ,6 % ,3 % ,9 % Avgiftspliktig drikkevareemballasje av plast ,6 % ,8 % ,4 % EPS ,2 % ,2 % ,5 % Plastemballasje brukt til farlige stoffer ,2 % ,7 % ,9 % 14

15 Regnskap Norsk Returkartong AS og Plastretur AS Regnskap Norsk Returkartong AS Inntekter Vederlag Salg av emballasje Annet Netto finans Sum inntekter Kostnader Innsamling- og gjenvinningskostnader % Kommunikasjon % Administrasjon % Verving/vederlag % Sum kostnader % Regnskap Plastretur AS Inntekter Vederlag Salg av emballasje 0 Annet Netto finans Sum inntekter Kostnader Innsamling- og gjenvinningskostnader % Kommunikasjon % Administrasjon % Verving/vederlag % Sum kostnader % 15

16 Fremtidens mest attraktive bedrifter Er de som bryr seg Som medlem av Grønt Punkt er virksomheten din med på å ta et viktig samfunnsansvar - det betyr at når Grønt Punkt er i medvind så drypper det også på merkevaren din. I flere sammenhenger er det å være miljøansvarlig viktig, når man skal velge samarbeidspartner. Og ikke minst; du signaliserer at bedriften er oppdatert og har en miljøriktig strategi. Jo flere vi er, desto billigere blir det! Gjenvinning koster penger, men heldigvis er de fleste bedrifter og organisasjoner i dag villige til å ta ansvar for emballasjen sin gjennom medlemskap hos oss. Og jo flere medlemmer, desto billigere blir ordningen for alle. Til en god & grønn sak! Grønt Punkt er non-profit. Du betaler kun for den emballasjen du sender ut på det norske markedet, og dette går i sin helhet til å finansiere returordninger for brukt emballasje