Innholdsfortegnelse. NORSK RETURKARTONG AS 14 Drikkekartong 15 Kommunikasjon 17 Innsamling 17 Sortering 18 Gjenvinning 19 Emballasjekartong

Transkript

1 Innholdsfortegnelse EMBALLASJERETUR AS 4 Introduksjon 5 Organisasjon 5 Styre og eiere 6 Samlede resultater og nøkkeltall 8 Regnskap og balanse 10 Effektivitetsutvikling 11 Grønt Punkt Norge AS 12 Produsentansvar 13 Skatter og avgifter NORSK RETURKARTONG AS 14 Drikkekartong 15 Kommunikasjon 17 Innsamling 17 Sortering 18 Gjenvinning 19 Emballasjekartong PLASTRETUR AS 20 Næringsliv 21 Innsamling og gjenvinning 26 Kommunikasjon næringsliv 28 Husholdning 29 Kommunikasjon husholdning 30 Innsamling 31 Sortering 3

2 EMBALLASJERETUR AS I støpeskjeen Emballasjeretur AS ble stiftet , og var operativt fra Da ble driften, inkludert de ansatte fra Plastretur AS og Norsk Returkartong AS overført til Emballasjeretur AS. Undertegnede ble ansatt som adm. dir. i selskapet med oppgave å lede to selskaper som gjennom ca 10 år har utviklet innsamlings- og gjenvinningsordninger innen sine felt som er blant de beste i verden. Nå er jobben å videreutvikle en felles slagkraftig organisasjon og hente ut synergieffekter, samt det beste fra hvert av de to selskapene. Dette er vi i ferd med å lykkes med, og gjenvinningsresultatene for 2005 er meget oppløftende. Innsamling og gjenvinning av brukt emballasje er et viktig samfunnsanliggende som Emballasjeretur AS utfører på vegne av norsk næringsliv. Gjennom dette vil Emballasjeretur as bidra til å skape et bedre miljø for fremtidige generasjoner og lede an i utviklingen av innsamling og gjenvinning av brukt emballasje. I annet halvår utarbeidet Emballasjeretur as en virksomhetsplan der målet er å oppnå de fastsatte innsamlingsmålene på en mest mulig hensiktsmessig måte. Samtidig ønsker Emballasjeretur as å bidra til myndighetenes mål om å unngå at brukt emballasje havner på deponi. Emballasjereturs virksomhet er i hovedsak tuftet på bransjeavtalene for innsamling av brukt emballasjeavfall og drikkevareforskriften. I bransjeavtalene er gjenvinningsmålene fastsatt. På fibersiden gjelder dette drikkekartong (2005) og emballasjekartong, mens det på plastsiden omfatter ordinær plastemballasje (emballasjefolie, hard engangsemballasje, storsekk, byggfolie, ombruksemballasje og landbruksfolie), EPS (Isopor ) og emballasje som har vært brukt til å emballere farlig innhold. Målet for drikkekartong, slik det er fastsatt i bransjeavtalen er 60% materialgjenvinning. Dette ble imidlertid endret fra. 1. januar 2006 da emballasje for melk og juice ikke lenger er fritatt for miljøavgift. Drikkevareemballasje i kartonger er nå avgiftsbelagt og avgiften reduseres i henhold til oppnådd gjenvinningsandel. Avgiften vil bli fjernet ved 95% gjenvinning av drikkekartong. Skolemelkkartonger måles separat. Målet for emballasjekartong er 50% materialgjenvinning og 10% energiutnyttelse, til sammen 60 %. For ordinær plastemballasje er målet 30% materialgjenvinning i 2008 pluss 50% til energiutnyttelse. For EPS (Isopor ) er målet 50% materialgjenvinning og 10% energiutnyttelse. For emballasje som har inneholdt farlige stoffer er det ikke fastsatt noe konkret gjenvinningsmål, men krav til forsvarlig håndtering. Drikkevareemballasje i plast er avgiftsbelagt og avgift reduseres i henhold til oppnådd gjenvinningsandel. Emballasjeretur AS rapporterer årlig oppnådde resultater til Statens Forurensningstilsyn i henhold til bransjeavtalene og forskriften. Vi kommer til å jobbe videre med å utvikle dagens ordninger for å sikre et bærekraftig samfunn. Sammen med våre avtalepartnere både på innsamlings- og gjenvinningssiden, og ikke minst den enkelte husholdning og bedrift skal vi sørge for at Norge står frem som et foregangsland når det gjelder innsamling og gjenvinning av brukt emballasje. Lisbeth Solgaard Administrerende direktør 4

3 Organisasjon Emballasjeretur AS besto per av 15 ansatte, som i hovedsak ble overført fra Norsk Returkartong AS og Plastretur AS. Unntakene er adm. dir. og økonomisjef som ble ansatt i Emballasjeretur AS i Selskapets organisasjon avspeiler den virksomheten Emballasjeretur AS er satt til å utføre. I utgangspunktet en flat struktur hvor samtlige ansatte rapporterer til adm. dir. Innsamling og gjenvinning med avsetning er definert som bedriftens kjerneområde. For hver materialfraksjon er det etablert en fagansvarlig. Virksomheten er i hovedsak delt i tre: innsamling og gjenvinning, kommunikasjon og administrasjon. Emballasjereturs regionssjefer utgjør innsamlings-, gjenvinnings- og transportgruppen. Dette er Emballasjereturs ytre apparat med ansvar for kontakt med innsamlere og gjenvinnere på driftsnivå. Det er regionssjefene som er ansvarlige for å oppnå budsjetterte innsamlings- og gjenvinningsmål i sine respektive regioner, både på plast- og fibersiden. Kommunikasjon består av markedssjef, informasjonssjef og prosjektleder. Her ligger ansvaret for kommunikasjonsstrategi, utvikling og gjennomføring av Emballasjereturs profil, og tiltak innen PR og markedsføring. Tiltak utvikles i tett samarbeid med regionssjefene. Administrasjon består av adm. dir., strategidirektør, QA-sjef, økonomisjef og sekretær. Personalansvar, overordnede strategiske føringer, eierkontakt, økonomistyring, kontraktsforhandlinger og forskning og utvikling er blant oppgavene som løses her. Styre og Eiere Emballasjeretur AS eies i sin helhet av Plastretur AS og Norsk Returkartong AS. Disse selskapene eies på sin side av emballasjeprodusenter, emballasjebrukere (pakkere og fyllere) og varehandelen. Emballasjeretur AS har et styre bestående av åtte medlemmer, der Plastretur AS og Norsk Returkartong AS hver har rett til fire medlemmer i selskapets styre. Begge aksjonærer skal som representanter til selskapets styre velge to representanter fra sin aksjeklasse for produsenter (A) og én fra hver av aksjeklassene for pakkere/fyllere (B) og handelen (C). På stiftelsesmøtet 6. mai 2005 med funksjonstid frem til ble følgende medlemmer valgt til styret i Emballasjeretur AS: Egil Sætveit, Coop Norge AS - styreleder Harald Meyer Ottho, Tetra Pak AS - nestleder Jon Henriksen, Trondhjems Eskefabrikk AS Stein Øiom, TINE Meierier Øst Knut Maroni, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening Christian A. Andersen, ICA Norge AS Nils Uno Frivoll, Norfolier as Steinar Skilhagen, Borealis A/S 5

4 EMBALLASJERETUR AS Samlede resultater og nøkkeltall PLASTEMBALLASJE I 2005 ble det satt ny rekord med 27% materialgjenvinning av plastemballasje i Norge, og totalt ble det gjenvunnet 77%. Det er en forutsetning i bransjeavtalen at mengden gjenvunnet plastemballasje skal øke jevnt fremt til målet på 80% er oppnådd. Fra 2004 til 2005 er det spesielt økningen i materialgjenvinning som skiller seg ut. Klare trender ellers er at kjemisk materialgjenvinning øker og energiutnyttelse av plast synker. Nedgangen i energiutnyttelse av plast skyldes hovedsakelig en kartlegging av deponiene som ble gjennomført i 2004/2005. Kartleggingen viste at det fantes mer brukt plastemballasje på deponi enn tidligere antatt. Andelen plastemballasje i blandet avfall sendt til energiutnyttelse er derfor nedjustert. Dette innebærer at Emballasjeretur AS må øke materialgjenvinningen av plastemballasje med 3% de neste to årene for å oppfylle næringslivets forpliktelser i henhold til bransjeavtalen, mens målet for energigjenvinning er oppnådd. En ny fraksjon i Emballasjeretur AS er "avgiftspliktig drikkevareemballasje i plast uten pant". Dette er en liten fraksjon som er beregnet til å utgjøre ca 400 tonn. For 2005 fikk Emballasjeretur AS fastsatt en returandel på 40%. Energiutnyttelsen av EPS (Isopor ) viser en liten stigning, og er godt over målet på 10%. Materialgjenvinning av EPS har sunket noe, og er nå på 31%. Gjenvinning av emballasje som har inneholdt farlig avfall har økt betraktelig fra I 2005 ble 64% av denne typen plastemballasje gjenvunnet, mot 15% i DRIKKEKARTONG OG EMBALLASJEKARTONG Materialgjenvinningen av drikkekartong er stabil. For 2005 fastsatte Statens Forurensningstilsyn en returandel på 65%. For emballasjekartong er også returandelen stabil. Både i 2004 og 2005 ble det oppnådd en returandel på 69%. 6

5 ORDINÆR PLASTEMBALLASJE Nevner (Mengde) tonn tonn Materialgjenvinning tonn (20%) tonn (24%) tonn (27%) Mekanisk materialgjenvinning tonn tonn (20%) tonn (21%) Kjemisk materialgjenvinning tonn tonn (3 %) tonn (6%) Energigjenvinning tonn (54%) tonn(57%) tonn (50%) Sum gjenvinning tonn (74%) tonn(81%) tonn (77%) AVGIFTSPLIKTIG DRIKKEVAREEMBALLASJE UTEN PANT (NYTT I 2005) Nevner (Mengde) 400 tonn Materialgjenvinning 43 tonn (11%) Mekanisk materialgjenvinning Kjemisk materialgjenvinning Energigjenvinning 190 tonn (47%) Sum gjenvinning 233 tonn (58%) EPS Nevner (Mengde) tonn tonn tonn Materialgjenvinning tonn tonn (33 %) tonn (31%) energigjenvinning tonn (6%) tonn (36 %) tonn (35%) Sum gjenvinning tonn (44%) tonn (69 %) tonn (66%) EMBALLASJE BRUKT TIL EMBALLERING AV FARLIG INNHOLD Nevner (Mengde) tonn tonn Materialgjenvinning 400 tonn (8%) 463 tonn (10,3%) Energigjenvinning 650 tonn (13%) tonn(53,3%) Sum gjenvinning 750 tonn (15%) 2.863tonn (63,6%) VEDERLAG Vederlag innrapportert i tonn tonn tonn Vederlag innrapportert i kroner 113,8 mill 121 mill 125 mill Antall vederlagsmedlemmer DRIKKEKARTONG Nevner 741 mill enheter 739 mill enheter tonn tonn Materialgjenvinning Sft 44% 46,5% 46,3% Energigjenvinning Sft 17,4% Total gjenvinning Sft 63,7% Materialgjenvinning MMI 49% 52% EMBALLASJEKARTONG Nevner tonn tonn Materialgjenvinning Sft 49,9% 43,7 Energigjenvinning Sft 19,9% 25,4% Total gjenvinning Sft 69% 69,8% 69,1% Materialgjenvinning MMI 48% 52% 7

6 EMBALLASJERETUR AS Regnskap og balanse Emballasjeretur AS finansieres og eies av Plastretur AS og Norsk Returkartong AS. Det er de sistnevnte selskaper som har avtaler med myndighetene og mottar vederlaget fra emballasjeprodusenter, -brukere og -importører. Regnskapet til Emballasjeretur AS skal gå i balanse, i det eierne er forpliktet til å dekke selskapets driftskostnader. Innkrevd vederlag går til å dekke løpende driftskostnader i Emballasjeretur AS. På den bakgrunn er det mer informativt å presentere regnskapene til Plastretur AS og Norsk Returkartong AS separat. Samlet gir regnskapene et bilde av de økonomiske ressurser aktørene yter for å nå våre mål på innsamling og gjenvinning. Regnskapsåret 2005 gjenspeiler driften over hele året både i Plastretur AS og Norsk Returkartong AS, hvorav de første seks måneder i egen regi før overføring av ansatte til Emballasjeretur AS. Norsk Returkartong AS RESULTATREGNSKAP FOR PERIODEN KR 1000 KR 1000 Driftsinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT Netto finansposter (980) (454) Resultat før skattekostnad Skattekostnad 0 0 Ordinært resultat BALANSE PR EIENDELER KR 1000 KR 1000 Driftsløsøre, maskiner, inventar etc Finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Kundefordringer Andre fordringer Bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Aksjekapital Annen egenkapital Sum egenkapital Pensjonsforpliktelser 0 0 Gjeld til kredittinstitusjoner Sum langsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld KOMMENTARER TIL REGNSKAP OG BALANSE FOR NORSK RETURKARTONG AS: Driftsinntekter representerer innrapportert vederlag fra produsenter, importører og pakkere/fyllere av drikkekartong/emballasjekartong. Varekostnadene er direkte variable kostnader knyttet til sortering, transport og gjenvinning. Selskapet har over lang tid anvendt store ressurser til å påvirke forbrukere til å kildesortere drikkekartong og emballasjekartong. Av posten andre driftskostnader utgjør kommunikasjonskostnader kr. 21,0 mill. i Selskapets ideelle formål har innvilget unntak fra beskatning i henhold til skattelovens Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på kr, 4,8 mill. Årets likviditetsendring var positiv med kr. 2,1 millioner.

7 Plastretur AS RESULTATREGNSKAP FOR PERIODEN KR KR Driftsinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Gjenvinningskostnader Lønnskostnader Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat (1 115) (1 756) Netto finansposter Resultat før skattekostnad 0 0 Skattekostnad 0 0 Ordinært resultat 0 0 BALANSE PR EIENDELER KR KR Driftsløsøre, maskiner, inventar etc Finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Kundefordringer Andre fordringer Andre finansielle instrumenter Bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Aksjekapital Sum egenkapital Leverandørgjeld Avsatt vederlag Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld KOMMENTARER TIL REGNSKAP OG BALANSE FOR PLASTRETUR AS: Driftsinntektene består hovedsakelig av vederlagsinntekter innrapportert av medlemmene i Plastreturs returordning, samt inntektsføring av kr. 6,4 mill. som årets endring i avsatt forpliktelse. Gjenvinningskostnadene på kr. 116,9 mill. omfatter variable kostnader inkl. utviklingsprosjekter knyttet til all innsamling, sortering, transport og gjenvinning av de ulike plastfraksjonene. Selskapet bruker også betydelige beløp på holdningsskapende informasjonstiltak for å stimulere til økt kildesortering hos forbrukere og næringsliv. Denne posten utgjorde i 2005 kr. 6,2 millioner. Selskapets ideelle formål har innvilget unntak fra beskatning i henhold til skattelovens Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på kr, 3,0 mill. Årets likviditetsendring var positiv med kr. 2,7 millioner. 9

8 EMBALLASJERETUR AS Effektivitetsutvikling Plastretur AS Emballasjeretur AS er opptatt både av å øke returandelene samt effektivisering av retursystemene. Den ene grafen viser utvikling i antall tonn til materialgjenvinning hvor Emballasjeretur AS yter et økonomisk tilskudd. Såkalt ombruksemballasje fra blant annet bryggerier gjenvinnes kommersielt utenfor Emballasjereturs returordninger og er derfor ikke tatt med. Den andre grafen viser Emballasjereturs totale driftkostnader innenfor plastemballasje delt på ovennevnte mengde til materialgjenvinning. Dette representerer et viktig nøkkeltall som dokumenterer stadig mer gjenvinning pr krone. Effektivitetsforbedringene har vært betydelige og ventes å fortsette også i Hovedårsaken ligger i økende stordriftsfordeler samt at gjenvinningskostnadene er redusert. EFFEKTIVITETSUTVIKLINGEN FOR PLASTEMBALLASJE FRA 1999 TIL , , Kr/kg 5,00 4,00 3,00 2, Tonn 1, Bud Kost/betalt MG Tonn betalt MG 10

9 Grønt Punkt Norge AS Grønt Punkt Norge AS (tidligere Materialretur AS) er eid av Norsk Returkartong AS, Plastretur AS, Norsk Resy AS, og Norsk Glass- og Metallgjenvinning AS. Grønt Punkt Norge AS sin hovedoppgave er å sørge for innkreving av vederlag for å sikre finansieringen av virksomheten til materialselskapene for emballasje. I tillegg har selskapet ansvar for å sikre oppslutning om ordningene samt være bindeleddet mellom vederlagspliktige bedrifter og materialselskapene for emballasje. Over bedrifter er tilknyttet Grønt Punkt Norge AS og oppslutningen er økende. Sammenlignet med andre land har Norge et meget kostnadseffektivt system. Kostnadene er også av en helt annen størrelsesorden enn det som var indikert da avgiftsalternativet ble diskutert i Vi har etablert et system som gir miljøresultater med moderate kostnader for forbruker og næringsliv. Den viktigste oppgaven til Grønt Punkt Norge AS er å sørge for at alle vederlagspliktige bedrifter tegner medlemskap og rapporterer sitt emballasjeforbruk. Et viktig virkemiddel i vervearbeidet er varemerket Grønt Punkt. Siden 2000 har Grønt Punkt Norge AS vært hovedlisensinnehaver av Grønt Punkt i Norge. Dette innebærer at alle som bruker varemerket Grønt Punkt på sin emballasje må forsikre seg om at det er betalt vederlag for emballasjen som brukes i Norge. En slik avtale innebærer at firmaet som importerer produkter til Norge eller produserer og pakker i emballasje merket med Grønt Punkt, skal betale vederlag. Et annet viktig verktøy er kontrollmedlemskap. Kontrollmedlemskapsordningen ble innført i 2001, og i dag har over 700 bedrifter tegnet kontrollmedlemskap. Prinsippet er innført for å sikre at det leddet i emballasjekjeden som er vederlagspliktig betaler til næringslivets innsamling- og gjenvinningsordninger og for å forhindre gratispassasjerer. Stadig flere bedrifter krever at deres leverandører er kontrollmedlemmer. Gjennom kontrollmedlemskapsavtalen forplikter bedriften seg til å kreve at alle bedriftens vareleverandører er medlemmer av Grønt Punkt Norge AS. INTERNASJONALT SAMARBEID Grønt Punkt Norge AS har siden 2000 vært medlem av organisasjonen Packaging Recovery Organisation Europe (PRO Europe). Pro Europe består i dag av 24 land i EU/EØS området og arbeider med spørsmål som knytter seg til innsamling og gjenvinning av brukt emballasje. I 2005 har Grønt Punkt Norge AS tatt aktivt del i organisasjonens møter, utvekslet erfaring med medlemslandene og jobbet med harmonisering av regler og forskrifter. Ikke minst er dette viktig i forbindelse med internasjonal handel og vareflyt over genser. 11

10 EMBALLASJERETUR AS Kort om utvidet produsentansvar Grunnlaget for Emballasjeretur AS og andre returselskaper er prinsippet om utvidet produsentansvar. Dette betyr at produsentene i tillegg til å ha ansvar for sine produkter i dets levetid, også har ansvar for miljøbelastningen produktet innebærer når det kasseres. Emballasje har kortere levetid enn mange andre produkter samtidig som det i mange tilfeller er en velegnet sekundær råvare for ny produksjon. Emballasje var den første produktgruppen hvor prinsippet om utvidet produsentansvar ble implementert i Norge og internasjonalt. Senere har en lang rekke andre produkter fulgt etter. Ansvarliggjøringen av næringslivet anses av mange som en moderne måte å angripe miljøutfordringer fra myndighetenes side. Næringslivet i Norge har fra første stund tatt dette ansvaret seriøst og sørget for å opprette materialselskaper med ressurser til å kunne utvikle virkemidler for å nå målene i bransjeavtalene. Norske myndigheter rapporterer oppnådde resultater til EU på lik linje med andre EU og EØS-land. Hvert land står i stor grad fritt med hensyn til hvilke virkemidler som skal benyttes, men alle må forholde seg til noen gjenvinningsmål fastsatt i EUs emballasjedirektiv. Landene har av ulike grunner valgt forskjellige løsninger, og næringslivet i de ulike landene har valgt å organisere returselskapene forskjellig. Norge er et av de landene hvor det er valgt pragmatiske løsninger og utstrakt lagspill mellom sentrale myndigheter, næringsliv, kommuner, private gjenvinningsaktører og returselskaper. Man kan gjerne betegne dette som en miljødugnad hvor alle bidrar. Som i alle dugnader kan det bli diskusjon om noen som ikke bidrar, ikke betaler vederlag de skulle skulle ha gjort etter regelverket, eller som ikke leverer emballasjen til gjenvinning. Det er også diskusjon om man får en rettmessig økonomisk kompensasjon for sine respektive bidrag. Emballasjeretur AS opplever press fra mange kanter både på økonomi og andre forhold. I prinsippet om produsentansvar ligger det, etter næringslivets syn, ingen føringer om at produsentene skal finansiere alle kostnader forbundet med gjenvinning av emballasjen. Produsentene er derimot ansvarlige for at nærmere bestemte andeler av emballasjen skal gjenvinnes. Returselskap som Emballasjeretur AS er stiftet for å nå disse målene på en så effektiv måte som mulig. Det er mange forhold som spiller inn på kostnadsbildet. Emballasjeretur AS administrer åpne kollektive retursystemer hvor det ikke tas ansvar for en enkelt emballasjeenhet, men helheten. Myndighetene har med dette gitt returselskapene mulighet til å lage effektive returordninger som er mer samfunnsøkonomisk lønnsomme enn om man var gitt detaljerte krav til retursystemene. (Dette er tilfelle i noen andre land hvor resultatet er mindre effektive systemer som koster mye og som gir misfornøyde kommuner, avfallsbesittere og næringsliv). 12

11 Grønne skatter Grønne skatter er ikke et entydig begrep. Prinsipielt skal dette være skatter som priser miljøkostnadene på et riktig nivå. I praksis er det imidlertid ofte vanskelig både å bestemme hva som er de riktige kostnadene og å utforme et egnet administrativt system for avgiftsbelegging. De grønne skattene er skatter og avgifter som pålegges bruk av miljøskadelig virksomhet slik at bedrifter og enkeltpersoner må ta hensyn til de miljøkostnadene deres aktiviteter påfører samfunnet. Miljøavgifter er innført for å redusere skadelige utslipp til luft og vann, og for å redusere avfallsmengdene. Det finnes også andre avgifter som har innvirkning på miljøet, selv om de ikke primært er innført av miljøhensyn. Eksempler på slike avgifter er energiavgifter og bilavgifter. Et prinsipp for miljøavgifter er at de skal legges nærmest mulig kilden til miljøproblemet. For å forstå dette prinsippet kan vi tenke oss at produksjonen av en vare skaper et forurensende utslipp. Det er bruken av en bestemt innsatsfaktor som forårsaker forurensningen, men hvor alvorlig problemet blir, avhenger av hvilke rensetiltak som settes i verk. Den avgift som er aller nærmest kilden er en avgift på selve utslippet. Denne vil direkte motivere til å begrense det problemet en faktisk ønsker å redusere, og til å gjøre det på billigste måte. Miljøet er et fellesgode som bedrifter og husholdninger i utgangspunktet benytter gratis. De står ikke overfor priser som gjenspeiler de miljøkostnadene produksjon og forbruk påfører samfunnet i form av svekket miljøtilstand, tap av miljøkvaliteter, og i visse tilfeller varige skader på livsbærende økologiske prosesser. Konsekvensen er et overforbruk av miljøressurser. Dette står i motsetning til bruken av bl.a. arbeidskraft og kapital, der bedriftene står overfor markedsbestemte priser. Ved å ilegge en miljøavgift tilsvarende den skade som påføres miljøet, vil rammebetingelsene endres og bedriftene og husholdningene vil stå overfor de riktige kostnadene ved produksjon og forbruk. Miljøvernpolitikken består av en kombinasjon av administrative og økonomiske virkemidler. Reguleringer med hjemmel i forurensningsloven, produktkontrolloven, naturvernloven og annen lovgivning er sentrale deler av virkemiddelbruken i miljøvernpolitikken. I økende grad er også miljøavgifter og andre økonomiske virkemidler tatt i bruk. MILJØAVGIFT PÅ DRIKKEVAREEMBALLASJE Miljøavgiften på drikkevareemballasje skal prise kostnader ved at drikkevareemballasje havner som søppel i naturen. Drikke som det har vært antatt at primært drikkes i hjemmet, f.eks. melk og juice, var frem til unntatt fra avgiften. Øvrige drikkevarer blir ilagt en miljøavgift differensiert etter materialtype. Miljøavgiften er gradert etter returandel, slik at emballasje som inngår i godkjente retursystemer får redusert miljøavgiftssats etter returandelen. Utvalget av melkeprodukter og juice har økt. Dette har i følge myndighetene gitt et endret forbruksmønster som peker i retning av at en større andel melk og juice mv. drikkes utenfor hjemmet enn tidligere. Siden dette øker sannsynligheten for at denne emballasjen havner som søppel i naturen, har myndighetene kommet til at det ikke lenger er grunnlag for å opprettholde avgiftsunntaket for disse drikkevarene. Miljøavgiften reduseres etter fastsatt returandel når drikkevareemballasjen inngår i et godkjent retursystem. Ved en returandel på 95% faller miljøavgiften bort. Graderingen etter returandel stimulerer bransjen til å utvikle retursystemer som sikrer en høy innsamlingsgrad. 13