ÅRSRAPPORT 2013 GRØNT PUNKT NORGE AS

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2013 GRØNT PUNKT NORGE AS Bedrifter som bryr seg 1

2 Innhold Årsrapport 2013 Leder 3 Medlemskap Innsamling og gjenvinning Regnskap Grønt Punkt Norge AS Regnskap Norsk Returkartong AS og Plastretur AS Resultater Norsk Returkartong AS og Plastretur AS Grønt Punkt Norge AS sikrer og administrerer finansiering av returordningene for plast-, metall-, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. I tillegg drifter Grønt Punkt Norge AS innsamling og gjenvinning av plastemballasje, emballasjekartong og drikkekartong på vegne av Plastretur AS og Norsk Returkartong AS. Grønt Punkt eies av materialselskapene for emballasje Grønt Punkt sikrer finansiering av returordningene for Grønt Punkt drifter innsamling og gjenvinning av

3 Leder 20 år med bransjeavtaler I 1994 ble de første bransjeavtalene i Norge inngått. På disse 20 årene har vi etablert returordninger, endret atferd og nådd viktige miljømål. For alle som jobber med emballasje, miljø, gjenvinning og utvidet produsentansvar vil 2014 bli det året som setter sitt preg på fremtiden. I Europa skal Emballasjedirektivet, Rammedirektivet for avfall og Deponidirektivet revideres. Gjennom disse skal Europas avfallspolitikk meisles ut for de neste årene. Sentralt i bransjeavtalene står prinsippet om «utvidet produsentansvar», et prinsipp de fleste europeiske land følger for å sikre en fornuftig gjenvinning av emballasje. Utvidet produsentansvar betyr ganske enkelt at den som sender emballasje ut i markedet også har ansvar for den etter at emballasjens naturlige livsløp er forbi. Det betyr å sikre emballasjegjenvinning. I Norge har vi hatt stor suksess med utvidet produsent ansvar for emballasje, gjennom Grønt Punkt Norge og materialselskapene. Dette har gitt meget gode gjenvinningsresultater, sammenlignet med andre europeiske land. Også EU mener utvidet produsentansvar er et viktig virkemiddel for å oppnå gode resultater. For å sikre en felles forståelse har EU derfor satt i gang et arbeid med å utarbeide retningslinjer for utvidet produsentansvar. Også OECD har satt i gang et tilsvarende prosjekt, noe som tilsier at flere land utenfor Europa vil benytte dette som et sentralt virkemiddel i sin avfallspolitikk. I forbindelse med revideringen av de nevnte direktivene har EU-kommisjonen også tatt opp andre relevante saker som plastposer, marin forsøpling, økodesign, matsvinn og annen. Dette er temaer som også interesserer norske myndigheter og norsk opinion, uten at det er avgjort hvordan arbeidet med denne typer utfordringer skal organiseres og gjennomføres. I august 2013 lanserte den daværende regjeringen en ny avfallsstrategi, der det blant annet ble tatt til orde for økt bruk av utvidet produsentansvar, for nye fraksjoner. Ellers varsles det høyere materialgjenvinningsmål for plastemballasje, noe som vil bli en utfordring for Grønt Punkt Norge i tiden som kommer, men vi ser frem til nye utfordringer. Myndighetene har invitert bransjen til en tettere dialog gjennom et etablert kontaktforum. Grønt Punkt Norge er selvsagt positive til dette og ser frem til et godt samarbeid både med miljømyndigheter og andre relevante aktører. I den forbindelse ønsker Grønt Punkt Norge å videreføre den suksessrike oppskriften med delt ansvar mellom kommuner og produsentansvarsselskap. Vi kommer til å jobbe for å optimalisere våre systemer, og sørge for at materialgjenvinningen er mest mulig miljø- og kostnadseffektiv. På medlemssiden har «gratispassasjerer» vært et tilbakevendende tema så lenge Grønt Punkt Norge har eksistert. Disse er en trussel mot «emballasjedugnaden» og vi skal gjøre vårt ytterste for å få dem inn i systemet. Grønt Punkt Norge ser at avfallssektoren er i ferd med å endre seg også i Norge. Dette har allerede gitt oss noen nye oppgaver, blant annet jobber vi med å sikre finansieringen til «ForMat», som arbeider for å begrense matsvinnet. Videre er vi aktive på emballasjeoptimeringssiden i samarbeid med Den Norske Emballasjeforening, der vi bl.a. har ansvar for kommunikasjonsarbeidet og arrangerer felles seminarer. Vi har engasjert oss i «Hold Norge Rent», og Grønt Punkt Norge er også en av stifterne og en langsiktig bidragsyter til LOOP. Morgendagens utfordringer skal vi møte sammen med våre medlemmer og samarbeidspartnere. Vi ser frem til et godt videre samarbeid. Jaana Røine Administrerende direktør leder 3

4 Medlemskap Grønt Punkt Norge AS fikk i 2013 mer enn 500 nye medlemmer. Ved årets utgang hadde vi totalt 5388 medlemmer, hvorav 3641 rapporterende standardmedlemmer og 2191 kontrollmedlemmer. Grønt Punkt driver aktiv verving av plastemballasje, emballasjekartong og bølge- og massivpapp. Arbeidet omfatter produsenter og importører av både emballerte varer og tom emballasje, og vi har betydelig økning i rapporteringen av alle disse materialene. Økningen i rapportert emballasje og antall medlemmer kan best forklares med to hovedstrategier i vervingen. For det første jakter vi på de største gratispassasjerene, både enkeltvis og bransjevis. I tillegg jobber vi med utvikling og oppfølging av velfungerende vervemekanismer som kontrollmedlemskapet, Miljøfyrtårn, dagligvarebransjens varedatabase og mange andre. Våre medlemmer opplever enklere rapportering med færre årlige rapporteringer og bedre nettrapportering. I tillegg har vi innført e-faktura og tilbyr alle andre å motta faktura per e-post. Administrasjons målsetning er fortsatt vekst i antall medlemmer og rapporterte mengder. Medlemsservice Når målet er lojale og fornøyde medlemmer, er virkemidlet å tilrettelegge for riktig og enkel rapportering. Medlemmenes tid er penger, så den økende oppslutningen om Grønt Punkt må møtes med tiltak for å forenkle og effektivisere medlemskapet. E-fakturering Medlemmene tilbys nå e-faktura og e-postfaktura, og oppstarten har vært veldig lovende. Per 31. desember hadde nær 9500 norske bedrifter tatt i bruk e-faktura, blant annet fordi Oslo kommune fra og med 1. januar 2014 ikke vil akseptere «gammeldagse» fakturaer. Ca. 200 rapporterende medlemmer i Grønt Punkt bruker allerede e-faktura, og mottar fakturaene sine papirfritt. Videre mottar over 300 medlemmer e-postfaktura. Vederlagskontroller I 2013 kontrollerte vi mange importører og produsenter av drikkevarer. På grunn av miljøavgiften på drikkevareemballasje, har denne gruppen stor økonomisk fordel av medlemskapet, men har i liten grad vært kontrollert tidligere. Vederlagskontroll av importører av landbruksfolie og norske produsenter av EPS (ispopor ), vil nå gjøres hvert tredje år. Vederlagskontrollene i 2013 har som vanlig foregått gjennom høsten, og både for høy og lav rapportering ble korrigert. I sum etteravregnet vi 1,85 millioner kroner og 1887 tonn emballasje. Grønt Punkt-reglene (Vederlagsregler) De reviderte reglene for medlemskap ble ferdigstilt høsten 2013, og er publisert på nettsidene: Den gamle trykte versjonen av reglene var ti år gammel, så medlemmene fikk tre måneders skriftlig varsel før de nye Grønt Punkt-reglene trådde i kraft. medlemskap 4

5 Medlemskap Rapportert emballasje i 2013 Mengde drikkekartong er vist i antall stk., tilslutningen til Matvett AS i kroner og øvrig emballasje i tonn. returordning endring budsjett avvik Drikkekartong 677 mill. 702 mill. 719 mill mill. - - Plastemballasje t t t t t t. Emballasjekartong t t t t t t. Bølgepapp og massivpapp t t t t t t. Glassemballasje t t t t. - - Metallemballasje t t t t. - - For Mat/Matvett AS kr - - I tillegg anslås det at bedrifter er indirekte medlemmer ved Medlemmer at de kjøper emballasje fra emballasjeprodusenter som betaler vederlaget Antall Mål Antall Netto økning fra = 514 direkte til GPN. Standardmedlemmer (rapporterende) Kontrollmedlemmer Antall Antall Netto økning fra = 241 Antall Mål Antall Netto økning fra = 316 Oppslutning fra emballasjebrukerne er en forutsetning for å oppnå GPNs visjon om Full oppslutning om emballasje- dugnaden. Antall medlemmer, både totalt og kontrollmedlemmer, er viktige indikatorer på utviklingen mot dette målet. medlemskap 5

6 Medlemskap Bedre medlemstjenester En rekke utviklingsprosjekter ble påbegynt i 2013: 1. Innmeldingsguide Forenkler innmeldingen ved å vise hvilke avtaler som er aktuelle for den enkelte virksomheten. Det som kartlegges er om de har vederlagspliktig emballasje (standardmedlemskap), drikkevarer, EE-produkter og norske vareleverandører (kontrollmedlemskap). 2. Medlemsinfo Registrering av medlemmenes størrelse, type virksomhet og hvilke typer emballasje de har ansvar for. Informasjonen vil hjelpe Grønt Punkt å kvalitetssikre rapporteringen til medlemmene og sikre at de har riktige rapporteringsavtaler. Oppdatert medlemsinfo er en forutsetning for å få fornyet medlemsbeviset. 3. Velkomstside på Mine sider Første besøk på Mine sider starter med en presentasjon av viktig informasjon, snarvei til arbeidsoppgavene medlemmene skal utføre, medlemsbevis og mulighetene for egenprofilering. 4. Rapporteringssider Skjema for rapportering av emballasje blir mer intuitivt ved at de viktigste emballasjetypene løftes fram. Dette gjøres basert på tidligere rapportering, signerte avtaler og data i Medlemsinfo 5. Medlemsliste Alle vil nå finne et forbedret medlemssøk på med mulighet for å filtrere på kommune, fylke og bransje. Fra hvert medlem kan en finne litt utdypende informasjon med videre lenker til sortere.no for hjemkommunen. 6. GPN-live Grønt Punkt vil tilby oppdatert informasjon fra fagsystemene, for eksempel de 10 sist innmeldte standard- og kontrollmedlemmene og rapporterte emballasjemengder totalt og per materialselskap. I tillegg kan alle følge lassene med husholdningsplast og drikkekartong fra kommune til sorteringsanlegg. Verving Nye medlemmer Den rekordstore medlemsveksten i 2012 fortsatte i 2013 med netto 514 nye medlemmer. Med over medlemmer foregår samtidig en naturlig avskalling når bedrifter legges ned eller omorganiseres. Bruttotallene viser at Grønt Punkt hilste nær 800 nye medlemmer velkommen i Mobilisering av kontrollmedlemmer I løpet av 2013 ble over 700 kontrollmedlemmer kontaktet direkte for å hjelpe dem i å utføre sine oppgaver på en effektiv måte. Det er svært viktig å stille strenge krav til norske vareleverandører som ikke er medlem. Særlig effektivt er det å gjøre kravet om medlemskap til en fast del av de skriftlige leverandørbetingelsene. Kontrollmedlemmene har siden juni 2013 kunnet bruke Mine sider til å registrere at de har sendt vervebrev til de leverandørene som ikke er medlem. Totalt benyttet 78 kontrollmedlemmer denne muligheten, hvorav åtte også bekreftet at krav om medlemskap i Grønt Punkt er tatt inn i leverandørbetingelsene. Storfisk Vi vet at ca. 90 % av vederlaget kommer fra 10 % av medlemmene, og da må de største gratispassasjerene, storfiskene, verves. Storfiskene er identifisert gjennom vår kunnskap om emballasjebruken i ulike bransjer, og omsetningen til den enkelte gratispassasjeren. Vi har jobbet systematisk for å nå fram til disse bedriftene, særlig hvordan budskapet vårt formuleres og tilpasses de kanalene vi bruker. En rekke viktige bedrifter har blitt medlem som følge av dette arbeidet. ForMat/Matvett AS Etter avtale med Matvett AS, arbeider Grønt Punkt med å sikre næringslivets delfinansiering av ForMat-prosjektet for redusert matsvinn. Arbeidet omfatter både verving og vederlagsinnkreving. Vervingen består i å få Grønt Punkt-medlemmer til å også inngå en avtale om tilslutning til arbeidet med forebygging av matsvinn i Matvett AS. Tilsluttede medlemmers vederlag til Matvett AS utgjorde i 2013 kun 3 % av emballasjevederlaget som er knyttet til næringsmidler. medlemskap 6

7 Innsamling og gjenvinning Plastemballasje næring Grønt Punkt har et nettverk med ca. 100 innsamlere i næringslivet som gjør en betydelig innsats for å samle inn og sende ulike typer plastemballasje fra næringslivet til materialgjenvinning. Ved årsskiftet fikk alle disse tilbud om fornyet innsamlingsavtale med Grønt Punkt, med varighet ut Det samme antall innsamlere er opprettholdt ved at de fleste valgte å fortsette avtaleforholdet, samt at noen nye har kommet til. Avtalen regulerer forhold som kvalitet, markedsføring, avsetningsforhold og godtgjørelse fra Grønt Punkt. En vesentlig endring i de nye avtalene er en maks andel på 10 % plastemballasje kan sendes til energiutnytting. Fra 1. januar 2013 ble heller ikke lenger energifraksjon hentet og sendt energianlegg i Grønt Punkts regi, men innsamlerne må avsette denne selv til godkjent anlegg og få en godtgjørelse pr. tonn. Endringen skyldes primært at Grønt Punkt ønsker at mest mulig av plastemballasjen skal materialgjenvinnes samt at sammensetningen av fraksjonen er vanskelig å kontrollere. Det viser seg også at mengden plastemballasje til energi generelt avtar og at dette nå heller blandes med ordinært restavfall eller annen brenselsfraksjon. Enkelte større innsamlere tegnet i tillegg en revidert avsetningsavtale som regulerer salg av plastemballasje til egne utvalgte gjenvinnere eller tradere. Antallet med denne type avtale har økt jevnt i løpet av 2013 til totalt 53. Avsetning av plastemballasje har de siste årene skjedd i et globalt marked. Mye i Europa, noe til Østen, men til Kina oppstod det en større stopp i forbindelse med «Green Fence»-regulering hvor kinesiske myndighetene satte strengere krav til kvalitet. Dette fikk negative konsekvenser for den globale avsetningen av plastemballasje generelt og spesielt for PP-sekker. Det positive er at det nå er mer fokus på kvalitet, samt at gjenvinnere i Europa får en større andel av emballasjen. De ulike innsamlerne varierer fra mindre aktører som opererer i sitt nærmiljø til større landsdekkende kjeder med stort nedslagsfelt. Felles for disse er at de bearbeider sitt marked, sine kunder, og sin innsamling ut fra sine rammebetingelser. Grønt Punkt støtter opp om deres arbeid med en mengde forskjellige tiltak som brosjyrer, plakater og annonser i relevante bransjeblader. Det har de siste par årene vært en utflating og i 2013 en nedgang i innsamlede mengder sendt til materialgjenvinning. Årsakene til dette er flere. Kinas «Green Fence»- regulering forstyrret markedet vesentlig i fjor, det benyttes stadig tynnere folier og ombruksemballasje fases ut. Korker på ombruksemballasje inngår i Grønt Punkts system. I tillegg påvirker strengere krav til kvalitet de mengdene som materialgjenvinnes. Økt innsamling av EPS og hardplast Grønt Punkt ønsker en økt innsamling av hardplast og EPS da disse er særdeles vanskelige plasttyper å samle inn og bearbeide før materialgjenvinning kan skje. I 2013 begynte vi oppsummering av resultater på prøveprosjektene som er satt i gang på utvalgte gjenvinningsstasjoner i forskjellige regioner. Prosjektet i Mjøsregionen med deltakere fra seks interkommunale selskap har vist at det er store mengder EPS å samle inn fra private husholdninger. Det er også store mengder hard plastemballasje som kommer inn gjennom ordningen, i tillegg til annen plast som ikke er emballasje. Den største utfordringen er mengden forurensninger som er alt for høy. Ut fra resultatene er det valgt å jobbe videre med en modell for innsamling av plastemballasje på gjenvinnings- stasjoner fra Prøveprosjektene går da over i en vanlig driftsfase, med enkelte endringer. Og det vil bli nye regioner som vil tilsluttes ordningen. En slik ordning må tilpasses hver region utfra logistikk, eksisterende og mulige presse- og avsetningskanaler mv. og er avhengig av at flere aktører i regionen ønsker å delta. Vår oppgave er å tilrettelegge, koordinere og i samarbeid med kommunene markedsføre disse ordningene. innsamling og gjenvinning 7

8 Innsamling og gjenvinning Kvalitet, revisjoner og kurs Kvaliteten på plastemballasjen som samles inn er særdeles viktig, ikke bare for korrekt rapportering til myndighetene, men også ut fra økonomisk perspektiv og materialgjenvinningsgrad. Derfor gjøres det kvalitetsrevisjoner hos innsamlerne i næringslivet og hos kommunene for å avdekke innblanding av forurensninger og plastprodukter som ikke er emballasje. I 2013 ble det gjennomført 35 revisjoner hos kommuner og interkommunale selskap og 25 hos private innsamlere i næringslivet. Revisjonene hos kommunene representerte 79 % av samlet årlig tonnasje. Graden av forurensning er stabil med 13,8 % i 2012 og 13,4 % i I den nye kommuneavtalen med tilhørende kvalitetsveileder, ble det innført automatisk trekk i oppgjør dersom forurensningene oversteg maksimum grense på 10 % forurensning. Mellom 5 % og 10 % forurensninger skal det gjennomføres forbedringstiltak. I næringslivet ble det avdekket en del avvik i forbindelse med korrekthet i rapporteringen, særlig gjaldt dette for hardplast- og energifraksjonene. En vesentlig endring i avsetningsavtalen er krav til fotodokumentasjon på utvalgte plastfraksjoner. Fotodokumentasjonen skal innrapporteres til Grønt Punkt ved hver forsendelse for godkjenning. Dette vil gjøre det enklere å sikre korrekt rapportering. Revisjonene foregår hos avtalepartnerne eller deres underentreprenører med aktiv medvirkning fra aktørene selv. Målsettingen er ikke bare å avdekke feil og mangler, men like gjerne å veilede og rettlede for å bedre kvaliteten. Revisjonsrapporten inneholder også forslag til forbedringer som må følges opp dersom forurensningene overstiger kvalitetskravene. Både gjennomføring, oppfølging og hjelp med ulike tiltak ble særdeles godt mottatt hos de fleste aktører. I bransjen er det stadig utskifting av arbeidskraft og det kreves oppdatering og opplæring i alle ledd. Grønt Punkt avholder kurs for næringsaktørene med fokus på håndtering, kvalitet og en grundig gjennomgang av alle plasttyper. I 2013 ble det for første gang på flere år igjen holdt kurs ved Folldal Gjenvinning i samarbeid med disse. Deltakelsen og tilbakemeldingene på kursene tilsier at dette er et nyttig tiltak for innsamlerne. Plastemballasje kommuner Etter forsinkelser i forhandlinger med Avfall Norge, ble det rundt årsskiftet sendt ut nye avtaler også for kommunene. For første gang ble godtgjørelsen regulert opp til kr 1250,- pr. tonn. Utover dette var det blant annet mindre endringer i kvalitetskriteriene, og at EPS og vednett var uønsket levert sammen med øvrig plastemballasje. For øvrig ble Grønt Punkts garanti om at minst 75 % av innsamlet mengde skal utsorteres og sendes til materialgjen- vinning videreført, gitt forurensninger mindre enn 10 % i innsamlet vare. Resultat i 2013 ble på litt over 80 %. De fleste kommuner valgte å fortsette avtaleforholdet slik at det også for 2013 er ca 90 % av Norges befolkning som har tilbud om kildesortering av plastemballasje. En slik utbredelse gjør at Grønt Punkt fortsetter markedstiltakene med i større grad å ha nasjonale kampanjer. I MMI målinger har vi spurt befolkningen om plasten som leveres er ren. 64 % svarte i juni 2013 at de sjelden eller aldri leverer plastemballasje til gjenvinning som er skitten, i oktober svarte 67 % det samme og i desember 71 %. Dette er en signifikant økning på sju prosentpoeng fra juni til desember. De flinkeste er aldersgruppen over 60 år. Også i hvilken grad forbruker er trygg på at plast som leveres til gjenvinning blir brukt i ny produksjon er målt, og 59 % sier at de er trygge eller meget trygge på dette. Her er resultatet stabilt fra Plastemballasje fra forbrukere hadde en liten nedgang på 1,9 %-poeng sendt til materialgjenvinning fra 2012 til 2013, noe som bl.a. skyldes intensiverte kvalitetskrav. Kommunikasjon mot forbruker (både plast og kartong) I 2012 var målsettingen å begeistre til kildesortering. Vi laget en nesten fire minutters musikal-sketsj med Didrik Solli Tangen med en overraskende, pompøs og humoristisk film om kildesortering. I 2013 valgte vi å videreføre denne kampanjen, og tillegge nye animerte filmer som tok forståelse for miljøbudskapet ett hakk videre. Budskapet i disse filmene var at plastemballasjen som leveres må være ren, at fibrene i kartong har 6 7 nye liv, en utfordring til å levere enda mer i 2013 og at ytterligere informasjon kan finnes på Sortere.no. innsamling og gjenvinning 8

9 Innsamling og gjenvinning På TV valgte vi å kjøre reklamefilmene med et jevnt, begrenset trykk gjennom året istedenfor tradisjonelle, tunge kampanjeperioder. Samme uttrykk ble brukt på regionale annonser og web-annonser. Det kan virke som at «We can do more» ble oppbrukt 2. halvår 2013 og vi mistet oppmerksomhet og interesse for budskapet. Sommeren 2013 ble et nytt konsept for ungdom utviklet; «Recycle it» og Grønt Punkt ble med på VG-lista arrangementene i Norges fire største byer. På tre korte sommermåneder øktes deltagelsen blant ungdom med seks prosentpoeng på MMI målinger, noe som var signifikant. Høsten 2013 ble det utviklet nye helsides nasjonale annonser både for kartong og plast, som formidler nytteverdien av å kildesortere omregnet i utslipp fra biler, antall trær spart, antall kwt spart og mengden corn flakes-esker og plastkleshengere som kan lages av kartong og plast vi samler inn. Det sendes jevnlig ut pressemeldinger som fokuserer på miljønytte, myteknekking, gjenvinning, kretsløpet, transporteffektivitet og annet. På denne måten sikres troverdigheten. Med Pressenytts hjelp fikk vi i 2013 en bred dekning i avisene med mer enn 550 forbrukerrettede klipp til over 10 millioner lesere. Saker som ga spesielt god dekning var Kvinner best på kildesortering, Ta med gode vaner på hytta, Unge slurver med kildesortering og Kartongbrenning. Kartong Landsdekkende Mulighet til å levere kartong finnes hos hele den norske befolkningen. Innsamlingssystemene varierer noe, men i de aller fleste kommuner samles både drikkekartong og emballasjekartong inn sammen med papp og papir. Kjennskap Gjennom telefonisk IpsosMMI-omnibus undersøkelse måles befolkningens delaktighet. I løpet av et år svarer over respondenter, noe som gir et meget godt statistisk grunnlag med lave feilmarginer. I 2013 svarte 82 % av befolkningen at de kjenner til returordningen for drikkekartong i egen kommune. Dette er ned ett prosentpoeng fra året før. Befolkningen i Tromsø har landets høyeste kjennskap med hele 96 %, tett fulgt av Hamar-området med 94 %. Gjenvinning Grønt Punkt Norge solgte også i 2013 all kartong til IL Recycling, som er innkjøpsorganisasjonen til Fiskeby Board AB. Her blir drikkekartongene gjenvunnet til emballasjekartong. Grønt Punkt Norge har alternativ avsetningskanal gjennom vår søsterorganisasjon i Sverige, FTI. Drikkekartong kan i krisesituasjoner håndteres sammen med den svenske tonnasjen. Drikke- og emballasjekartong som forblir i papirstrømmen følger dette til materialgjenvinning. Her gjenvinnes det til nytt avispapir eller bølgepapp. Det var en nedgang i materialgjenvinningsgrad både på drikkekartong og emballasjekartong i Noe av grunnen til dette er trolig at kommunikasjonskampanjen ikke nådde forbrukere godt nok og at beregnet privatimport (grensehandel) for første gang er medtatt i mengde kartong på markedet. Returkartonglotteriet Returkartonglotteriet oppnår fortsatt god redaksjonell dekning i dagspresse. Grønt Punkt har fokus på å få stadig flere kjent med kildesortering også gjennom denne budskapsbæreren. Gjennom året ble det rykket inn annonser i ukepresse og kjørt radiospotter på P4 og Radio Norge. I oktober ble det gjennomført en kampanje gjennom Stiftelsen Organdonasjon, som motiverte alle deres tilhengere å skrive på kubbene. Dette var et rimelig tiltak med god spredningseffekt. Skoler og barnehager Det ble til skoleåret 2012/2013 utviklet et nytt materiell «Redd verden med LORAX» i samarbeid med Regnskogfondet. Dette nye handlingsutløsende materiellet ble tatt i bruk annet halvår Samme materiell er brukt i skoleåret 2013/2014. Til sammen har nær klassesett gått til landets skoler og barnehager, noe som betyr at om lag barn har brukt materiellet. Dette er om lag på samme nivå som Kartongmeterskatten år 2. innsamling og gjenvinning 9

10 Regnskap Grønt Punkt Norge Driftsinntekter Driftsinntekter Driftskostnader Innsamlings- og gjennvinningskostnader Lønnskostnader Avskriving varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter / - kostnader Renteinntekter Annen finanskostnad Rentekostnader Annen finanskostnad Netto finansinntekt Resultat før skatt regnskap grønt punkt norge as 10

11 Regnskap Norsk Returkartong AS og Plastretur AS Regnskap Norsk Returkartong AS Inntekter Vederlag Kostnader Innsamlings- og gjenvinningskostnader % Salg av emballasje Kommunikasjon % Annet Administrasjon % Netto finans Verving / vederlag % Sum inntekter Sum kostnader % Regnskap Plastretur AS Inntekter Kostnader Vederlag Innsamlings- og gjenvinningskostnader % Salg av emballasje 0 Kommunikasjon % Annet Administrasjon % Netto finans Verving / vederlag % Sum inntekter Sum kostnader % regnskap norsk returkartong as og plastretur as 11

12 Resultater Norsk Returkartong AS og Plastretur AS Gjenvinning drikke- og emballasjekartong Tonn på markedet Materialgjenvinning Energiutnytting Sum gjenvinning Drikkekartong ekskl. skole og barnehage ,6 % 38,5 % 91,1 % Drikkekartong i skoler og barnehager ,6 % 16,6 % 96,3 % Emballasjekartong ,3 % 55,7 % 96,0 % Gjenvinning plastemballasje Tonn på markedet Materialgjenvinning Energiutnytting Sum gjenvinning Ordinær plastemballasje ,4 % 53,5 % 91,9 % Hvorav Næring: ,8 % 31,1 % 87,9 % Hvorav Husholdning: ,1 % 79,7 % 94,8 % Avgiftspliktig drikkevareemballasje uten pant ,1 % 60,7 % 85,8 % EPS ,3 % 60,8 % 96,1 % Plastemballasje brukt til farlige stoffer ,0 % 32,4 % 70,3% Årsapporten 2013 er utarbeidet av Grønt Punkt Norge AS Redaktør Kari-Lill Ljøstad Utgitt 2014 Design Amerika Design & Utvikling AS Trykk Konsis Grafisk AS Opplag 1000 Årsrapporten er trykket på gjenvunnet papir resultater norsk returkartong as og plastretur as 12