Høringsnotat og konsekvensutredning for nytt kapittel 7 i avfallsforskriften om emballasjeavfall

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsnotat og konsekvensutredning for nytt kapittel 7 i avfallsforskriften om emballasjeavfall"

Transkript

1 Høringsnotat og konsekvensutredning for nytt kapittel 7 i avfallsforskriften om emballasjeavfall Innhold 1. Om forslaget til forskrift Produsentansvar for emballasje i Norge Returselskapenes håndtering av emballasjeavfall Sirkulær økonomi: Ventede endringer i EU- regelverk Problembeskrivelse Ulike vilkår for konkurranse om emballasjeavfall i Norge Måloppnåelse i emballasjedirektivet Alternative modeller for regulering av produsentansvar for emballasje i forskrift Miljødirektoratets forslag til forskrift for emballasje og emballasjeavfall Plikt til medlemskap i godkjent returselskap Returselskap skal godkjennes av Miljødirektoratet Mål for materialgjenvinning og innrapportering av statistikk Krav om finansielle reserver Plikt til avfallsforebygging Om sanksjoner og tilsyn Om forholdet til dagens bransjeavtaler Nytte-/kostnadseffekter Nytte Kostnader Plikt til medlemskap i returselskap som er godkjent av Miljødirektoratet Mål for materialgjenvinning, innrapportering av statistikk og krav til finansielle reserver Plikt til avfallsforebygging Tilsyn og sanksjonering av overtredelser Fordelingsvirkninger Plikt til medlemskap i godkjent returselskap Redusert innsamling av avfall av returselskapene Kostnader ved ev. tvangsmulkt og gebyrfinansiering Konklusjon... 17

2 1. Om forslaget til forskrift Klima- og miljødepartementet sendte oppdrag om forskriftsfesting av produsentansvar for emballasje i Norge i brev til Miljødirektoratet av 24. februar Oppdraget går ut på følgende: 1. Utrede en forskriftsregulering av produsentansvaret for emballasje 2. Vurdere hvorvidt produsentansvarsordningen for emballasje i større grad kan bidra til avfallsforebygging gjennom kravene til emballasjeoptimering, 3. Utarbeide en konsekvensutredning av forslaget, hvor vi vurderer om de gjeldende emballasjeavtalene bør videreføres, ev. reforhandles. I forbindelse med arbeidet har vi vært i kontakt med relevante offentlige og private aktører, i og utenfor Norge, som er gitt anledning til å komme med innspill. Selve forslaget til forskriftstekst følger som vedlegg 1 til vårt oversendelsesbrev til departementet. Dette høringsnotatet er vedlegg 2 til Miljødirektoratets brev. I dette notatet presenterer vi bakgrunnen for at vi foreslår en ny forskrift for emballasjeavfall i Norge, med henblikk på utviklingen de siste 20 årene. Dette er dekket i kapittel 2 og 3. I kapittel 4 beskriver vi alternative løsninger på de utfordringene vi ser i dagens system. Kapittel 5 inneholder en gjennomgang av de sentrale elementene i vårt forslag. Vi har vurdert nytte- og kostnadseffekter av forslaget i kapittel 6 og omtaler fordelingsvirkninger i kapittel Produsentansvar for emballasje i Norge EUs direktiv om emballasje og emballasjeavfall (94/62/EC) med endringer i 2004/12/EC, 2005/20/EC, 2013/2/EU og 2015/720 legger føringer for håndtering av emballasje og emballasjeavfall i Norge. Direktivet er i hovedsak gjennomført i form av frivillige avtaler mellom myndighetene og emballasjekjedene (heretter omtalt som bransjeavtaler), og stiller produsenter og importører (heretter omtalt som produsenter) ansvarlige for emballasjen de setter på det norske markedet, og emballasjeavfallet de genererer. I tillegg skal produsentene arbeide med emballasjeoptimering. Forpliktelsene til håndtering av avfallet oppfyller produsentene gjennom medlemskap i et vederlagsfinansiert returselskap, som inngår avtaler med innsamlere, sorterings- og behandlingsanlegg, og sørger for rapportering til myndighetene. Næringslivets emballasjeoptimeringskomité rapporterer på vegne av produsentene om produsentenes arbeid med emballasjeoptimering. Avtalene har sikret høy innsamling av emballasjeavfall i Norge, og er etter vår oppfatning en velfungerende produsentansvarsordning som har sikret forsvarlig behandling av emballasjeavfallet. 2.1 Returselskapenes håndtering av emballasjeavfall Siden avtalene ble inngått i 1995 har det eksistert ett returselskap for hver emballasjetype, unntatt for treemballasje, der det heller ikke foreligger noen avtale mellom myndighetene og bransjen. For glassemballasje er det heller ingen avtale, men det eksisterer et returselskap som rapporterer til myndighetene. 2

3 Grønt Punkt Norge drifter returordningene for plastemballasje, drikkekartong og emballasjekartong på vegne av Plastretur og Norsk Returkartong. Norsk Resy drifter returordningen for brunt papir (f.eks. bølgepapp), og Syklus drifter returordningene for glass- og metallemballasje på vegne av Norsk Glassgjenvinning og Norsk Metallgjenvinning. Grønt Punkt Norge administrerer i tillegg finansiering av disse returordningene gjennom innkreving av vederlag fra produsenter og importører av emballasje. Det har frem til 2015 ikke vært noen konkurranse mellom returselskapene om verken medlemmer eller avfallet. Pliktene til returselskapene, unntatt for glass- og treemballasje, har vært styrt av bransjeavtalene, mens retursystemer for drikkevareemballasje er regulert gjennom avfallsforskriften kapittel 6 om retursystemer for emballasje til drikkevarer. Virksomheter som genererer emballasjeavfall har i stor grad inngått avtaler med private innsamlere. Kommunene er etter forurensingsloven ansvarlig for husholdningsavfallet, og sørger derfor selv for innsamling av dette avfallet. Merkostnadene for innsamling og håndtering av emballasjeavfall finansieres i utgangspunktet av returselskapet. Den økonomiske godtgjørelsen kommunene mottar for jobben avhenger av vilkår i avtalen de inngår med returselskapet om innsamlingen. Returselskapet sørger for videre sortering og materialgjenvinning. I mange tilfeller står returselskapene derfor ansvarlig for store deler av verdikjeden i avfallshåndteringen, og finansierer dette gjennom innkreving av vederlag fra produsentene. De har også hittil lagt ned store ressurser på landsdekkende informasjonsarbeid. Årlig rapporterer returselskapene generert, innsamlet og gjenvunnet mengde emballasjeavfall til Miljødirektoratet. I 2014 ble det ifølge returselskapene satt mer enn tonn emballasje på det norske markedet, og nærmere tonn ble materialgjenvunnet tonn ble sendt til energiutnyttelse 1. Drikkevareemballasje og treemballasje inngår ikke i disse tallene. Mengden utgjør ca. fem prosent av total avfallsmengde i Norge hvert år. 2 Tabell 1. Returselskapenes rapporterte genererte mengde emballasje og emballasjeavfall sendt til materialgjenvinning og energiutnyttelse, Emballasjetype Emballasje satt på markedet (t) Emballasjeavfall til materialgjenvinning (t) Emballasjeavfall til energiutnyttelse (t) Plastemballasje* Brunt papir Emballasjekartong Metallemballasje** Glassemballasje * Plastemballasje fra næring, husholdning, ekspandert plast og plastemballasje som har inneholdt farlig avfall. ** Metallemballasje og metallemballasje som har inneholdt farlig avfall. 1 De resterende tonnene antas å være emballasje som på grunn av svinn, privat eksport, hjemmelagring etc. ikke går til energiutnyttelse eller materialgjenvinning. Det er noe usikkerhet knyttet til disse tallene. 2 Totalt anslår SSB at det totalt ble generert ca. 11,9 millioner tonn avfall i Norge i

4 Rapporteringen inngår som en del av Norges rapportering til ESA på emballasjedirektivet, som gjøres ett og et halvt år på etterskudd og innen 30. juni hvert år. Rapporteringen gjøres av Miljødirektoratet, som kontrollerer, sammenstiller og utarbeider ESA-rapporteringen. Tallene er også grunnlag for Statistisk sentralbyrås avfallsstatistikk. Videre er rapporteringen avgjørende for å vurdere hvorvidt forpliktelsene i bransjeavtalene er overholdt. Figur 1 viser at de fleste tallfestede målene i dagens avtaler er nådd, med unntak av målene for ekspandert polystyren (EPS) og emballasjekartong. Figur 1. Måloppnåelse i bransjeavtalene, 2014 Brunt papir Mål Emballasjekartong Mål Glassemballasje Metallemballasje Mål Metallemballasje til farlig avfall Materialgjenvinning [%] Energiutnyttelse [%] Plastemballasje Mål Ekspandert plast (EPS) Mål Plastemb. til farlig avfall Selv om de fleste målene i dagens bransjeavtaler er nådd og materialgjenvinningsgraden er høy for noen av fraksjonene, sendes en forholdsvis stor andel emballasjeavfall til energiutnyttelse. Høyest materialgjenvinning er det av brunt papir og glassemballasje, hvor over 90 prosent materialgjenvinnes, ifølge returselskapenes rapportering. For treemballasje har Norge rapportert i underkant av 10 prosent materialgjenvinning på bakgrunn av beregninger gjort for Miljødirektoratet i 2010 med årlige justeringer. Vi har et svært usikkert tallgrunnlag for treemballasje. 4

5 2.2 Sirkulær økonomi: Ventede endringer i EU- regelverk Departementet ber oss om å ta høyde for ventede relevante endringer i EU/EØS-regelverk i vårt arbeid. Vi mener det er særlig relevant å se på EU-kommisjonens forslag til pakke om sirkulær økonomi, som ble lagt frem 2. desember Som en del av denne pakken foreslår EUkommisjonen en rekke endringer i rammedirektivet om avfall og emballasjedirektivet. I emballasjedirektivet foreslås bl.a. nye mål for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av emballasjeavfall i 2025 og 2030, som trolig vil kreve en betydelig innsats av aktørene på emballasjemarkedet i Norge. I tillegg vil foreslåtte minimumskrav til utvidet produsentansvar i rammedirektivet om avfall kunne påvirke produsentansvaret for emballasje. Målene som foreslås for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning er som følger: 65 % av alt emballasjeavfall innen 2025 og 75 % innen 2030 o 55 % av plastemballasje innen 2025 o 75 % av papir, kartong og bølgepapp innen 2025 og 85 % innen 2030 o 75 % av glassemballasje innen 2025 og 85 % innen 2030 o 60 % av treemballasje innen 2025 og 75 % innen 2030 o 75 % av jernholdig metallemballasje innen 2025 og 85 % innen 2030 o 75 % av aluminiumsemballasje innen 2025 og 85 % innen 2030 Tabellen under viser oppnådd materialgjenvinning i sammenlignet med målene i gjeldende bransjeavtale og foreslåtte mål i EU-kommisjonens forslag til handlingsplan for en sirkulær økonomi: Tabell 2. Norges rapportering av materialgjenvinning av emballasjeavfall sammenliknet med mål i bransjeavtalene og i dagens emballasjedirektiv. Materialtype Totalt, alt emballasjeavfall Rapportert 2012 Rapportert 2013 Rapportert 2014 Mål i bransjeavtale Mål i direktivet 56 % 55 % 56 % Ingen Ingen Plastemballasje 35 % 39 % 36 % 30 % 22,5 % 82 % 81 % 83 % Separate mål* 80 % Papir, kartong, bølgepapp Glassemballasje 88 % 86 % 88 % Ingen 60 % Treemballasje 9 % 9 % 8 % Ingen 15 % Metallemballasje** 79 % 70 % 79 % 60 % 50 % * 50 % for emballasjekartong, 65 % for brunt papir ** I EU-kommisjonens forslag til mål i emballasjedirektivet (som en del av sirkulær økonomi-pakken) foreslås separate mål for jernholdig metallemballasje og aluminiumsemballasje. Forslaget til endringer i emballasjedirektivet innebærer videre en presisering av hvor i verdikjeden materialgjenvunnet mengde skal måles, og Kommisjonen foreslår at det skal være avfallsmengde inn til siste materialgjenvinningsprosess som skal inngå i rapporteringen. Dette innebærer en endring fra i dag, der rapporteringen vår er basert på enten innsamlet mengde eller avfallsmengden som sendes fra første sorteringsanlegg. Endring i målepunkt vil trolig medføre at Norges rapporterte 5

6 tall blir lavere enn det vi rapporterer i dag. Uavhengig av målepunktet ser vi at materialgjenvinningsandelen må økes vesentlig innenfor flere emballasjetyper for å nå de foreslåtte målene. Kommisjonens forslag til endringer i disse avfallsdirektivene tilsier også strengere oppfølging av medlemslandenes måloppnåelse. Kommisjonen foreslår bl.a. at de skal gjennomgå måloppnåelsen i hvert medlemsland, for så å anbefale tiltak for de landene som står i fare for ikke å nå målene. EU-kommisjonen foreslår også en rekke generelle minimumskrav til utvidet produsentansvar i EUs rammedirektiv om avfall, som skal sikre at produsentene tar ansvar for produktet gjennom hele verdikjeden; også når produktet blir avfall. I tillegg skal forslagene sikre effektive produsentansvarsordninger. I dette ligger også et forslag om at kostnadene for avfallsbehandlingen (med fratrekk for inntekter fra salg av avfall/sekundære råvarer) skal dekkes av produsentene. Forslagene til endringer av avfallsdirektivene er til behandling i Parlamentet og Rådet. Signaler fra EU tyder på at endelig regelverk kan bli vedtatt i Problembeskrivelse Kommende endringer i EU-regelverk vil påvirke produsentansvarsordningen for emballasje i Norge. Samtidig er nasjonale forhold en primær utfordring for systemet i dag. Vi ser særlig to forhold som har en umiddelbar påvirkning på innsamling og håndtering av emballasjeavfall i Norge: 1) Konkurransesituasjonen, som har endret seg ved at etablerte returselskap har fått konkurranse fra en ordning som ikke er tilsluttet bransjeavtalene; og 2) Måloppnåelse i eksisterende emballasjedirektiv, som følge av endringer i konkurransesituasjonen. Samlet ser vi behov for en ordning som sikrer fortsatt god håndtering av emballasjeavfall i Norge og etterlevelse av nåværende og fremtidige forpliktelser i EU-regelverk, og som sikrer likebehandling av aktørene i markedet. 3.1 Ulike vilkår for konkurranse om emballasjeavfall i Norge En forutsetning for at dagens bransjeavtaler mellom myndighetene og næringslivet har kunnet fungere, har vært at alle returselskapene er tilsluttet avtalene eller er alene om å rapportere for en type emballasje, og dermed har operert på like vilkår. Selv om markedet i prinsippet er åpent for konkurranse, har ingen aktører i løpet av de siste 20 årene utfordret de eksisterende selskapene. Denne situasjonen er nylig endret. Returselskapet Elretur, gjennom sitt datterselskap Emballasjegjenvinning, har opprettet en parallell returordning for plastemballasje og bølgepapp. Det betyr at det for første gang er flere returordninger for enkelte emballasjetyper i Norge. Emballasjegjenvinning er ikke part i bransjeavtalene, og konkurransen med de veletablerte returselskapene foregår derfor på ulike vilkår. I 2016 rapporterte Emballasjegjenvinning for første gang til Miljødirektoratet om selskapets håndtering av emballasjeavfall. Per i dag finnes det ikke noen godkjenningsordning eller annen type regulering som avgrenser hvem som kan etablere en returordning for å samle inn emballasje i Norge. En ny returordning vil heller 6

7 ikke ha definerte forpliktelser gjennom en avtale med myndighetene. Returordninger som ikke har en slik avtale kan i utgangspunktet begrense seg til å samle inn de mest lønnsomme fraksjonene, eller kun samle inn i deler av landet der kostnadene knyttet til innsamling er lavest. Dette medfører at de etablerte returselskapene havner i en svært vanskelig konkurransesituasjon, og at de som følge av dette kan bli tvunget til å innstille driften eller redusere omfanget av dagens innsamling. På sikt vil dette kunne medføre problemer med innsamling av enkelte fraksjoner, at avfall ikke blir samlet inn i enkelte områder og i verste fall at veletablerte returselskaper for håndtering av emballasjeavfall faller helt bort. Særlig for plastemballasje ser vi dette som en utfordring, fordi det kan være vanskelig å finne lønnsomme materialgjenvinningsløsninger for denne emballasjetypen. Et sammenbrudd i dette systemet vil kunne ha store konsekvenser og kan i verste fall medføre at flere hundre tusen tonn emballasjeavfall ikke blir samlet inn til materialgjenvinning. I tillegg oppstår spørsmål om ansvar for produsenter som unngår å betale vederlag til et returselskap, såkalte gratispassasjerer. Frem til i dag har avfallet fra disse blitt tatt hånd om av de eksisterende returselskapene, som også i stor grad har ivaretatt og fulgt opp rapportering for dette avfallet. Med konkurranse forsvinner imidlertid insentivene for returselskapene til å rapportere generert mengde emballasje på vegne av ikke-betalende produsenter. Det vil trolig gi lavere materialgjenvinning, svekket kvalitet på den nasjonale rapporteringen og trolig også et svakere samarbeid om emballasjeoptimering. 3.2 Måloppnåelse i emballasjedirektivet Emballasjedirektivet er tatt inn i EØS-avtalen, og forutsatt at den kommende rettsakten som reviderer direktivet anses som relevant og akseptabelt, må Norge følge det reviderte regelverket. Vi har ikke nådd alle målene i dagens emballasjedirektiv. Samtidig har vi sett en nedgang i materialgjenvinning av husholdningsavfall i Norge de siste årene, uten at vi entydig kan fastslå årsaken til dette. 3 Lave priser på forbrenning med energiutnyttelse og manglende vilje til investering i sorteringsteknologi, kan ha vært utslagsgivende i denne sammenheng. Med kostbare behandlingsløsninger for materialgjenvinning og lave priser på jomfruelige råvarer vil en konkurransesituasjon presse aktørene ytterligere, og gjøre mål i eksisterende og fremtidig avfallsregelverk vanskeligere å nå. Denne utviklingen er uheldig, særlig i lys av de foreslåtte endringene i emballasjedirektivet, der det foreslås nye og strengere mål. Vi vurderer derfor situasjonen som kritisk når det gjelder måloppnåelse både for dagens direktiv og revidert emballasjedirektiv. 3 I avfallsregnskapet har SSB rapportert en nedgang fra tonn i 2009 til tonn i 2016 for avfall levert til materialgjenvinning. Dette utgjør en nedgang på 8 prosent per innbygger. 7

8 4. Alternative modeller for regulering av produsentansvar for emballasje i forskrift I vårt arbeid med forskriftsregulering av produsentansvaret for emballasje har vi vurdert tre ulike hovedmodeller: 1. En forskrift der vi åpner for konkurranse mellom returselskap for hver emballasjetype ved å gi generelle plikter til bl.a. produsenter, importører, returselskap, innsamlere, men der det ikke kreves godkjenning for returselskapene ("konkurransemodellen"); 2. En forskrift der vi åpner for konkurranse mellom returselskap for hver emballasjetype ved å gi de samme pliktene som over, men at forskriften i tillegg har krav om at returselskapene skal ha en godkjenning fra Miljødirektoratet ("godkjenningsmodellen"); 3. En forskrift der det ikke åpnes for konkurranse mellom flere returselskap for hver emballasjetype, men der returselskapene konkurrerer om oppdrag om å drifte en returordning innenfor hver emballasjetype ("konsesjonsmodellen"), enten A. på landsbasis; eller B. i geografisk definerte regioner. Vi mener at vi ved en modell uten en godkjenningsordning som sikrer likebehandling og forutsigbarhet for returselskapene og myndighetene, og som sikrer at vi når våre forpliktelser etter EØS-avtalen ("konkurransemodellen"), risikerer uro i markedet og en konkurransesituasjon som kan være vanskelig å håndheve over tid. Dette skyldes at det kan bli etablert et større antall returselskaper der noen velger å kun samle inn de mest lønnsomme fraksjonene, eller i deler av landet der kostnadene er lavest. Omfanget vil avhenge av hvilke krav som stilles i forskrift, men vi vurderer likevel risikoen som stor. Vi har derfor sett bort ifra denne modellen. Det er etter vår vurdering flere fordeler ved at kun ett returselskap opererer innenfor hver emballasjetype, som er tilfelle ved "konsesjonsmodellen". Bl.a. vil denne modellen kunne legge en demper på potensielle problemer med at det kun samles inn attraktive typer emballasjeavfall sammenlignet med "konkurransemodellen". En avtale inngått for en gitt periode kan imidlertid være lite fleksibel sett opp mot utvikling i marked, teknologi, regelverk etc. Vi mener det er lite som taler for at modellen gir insentiver til fortløpende forbedringer (dynamisk effektivitet), siden avtalen vil være gjeldende for en gitt periode og at returselskapet innenfor denne perioden ikke vil ønske å foreta endringer som medfører kostnader for dem. Kortere oppdragsperioder reduserer denne ulempen. Vi kan heller ikke kreve omfattende endringer uten å reforhandle avtalen eller gjennomføre en ny konkurranse, selv om avtalen kan åpne opp for å gjøre mindre tilpasninger. Sånn sett kan modellen gjøres noe fleksibel, men ikke i like stor grad som de øvrige alternativene. "Konsesjonsmodellen" er også på mange måter nybrottsarbeid, spesielt juridisk, ved at vi ikke har tilsvarende regulering av andre produsentansvarsordninger. Det er samtidig ulemper ved at modellen fører til at det blir én sterk aktør for hver emballasjetype. Denne aktøren vil få en særlig sterk forhandlingsposisjon mot produsent/importør, kommuner og private aktører om kostnader knyttet til drift av returselskapene. Denne ulempen kan reduseres ved inndeling i geografisk definerte regioner, men vi forventer likevel at vi får de høyeste samfunnsøkonomiske kostnadene ved en slik modell. 8

9 Totalt sett mener vi at det er hensiktsmessig å åpne for konkurranse mellom returselskaper innen hver emballasjetype, siden dette gir størst insentiver for effektive returselskaper. Vi ser få tungtveiende argumenter for å stenge enkelte aktører ute fra markedet, men mener at en godkjenningsordning må ligge til grunn for å sikre en velfungerende produsentansvarsordning. Dette vil gi forutsigbarhet for returselskapene og myndighetene. "Godkjenningsmodellen" har derfor klare fortrinn sett opp mot de andre modellene. Vi vurderer modellen som langt mer fleksibel enn "konsesjonsmodellen". Vi har derfor gått videre med "godkjenningsmodellen". 5. Miljødirektoratets forslag til forskrift for emballasje og emballasjeavfall På bakgrunn av den uheldige situasjonen vi har beskrevet i kapittel 3, foreslår vi et nytt kapittel 7 i avfallsforskriften om emballasjeavfall. Vårt forslag til forskriftstekst følger som vedlegg 1 til oversendelsesbrevet. Nedenfor er de mest sentrale elementene i Miljødirektoratets forslag drøftet. Utgangspunktet for forslaget er at produsenter og importører (definert som produsent i forskriften) fritt kan velge hvilket returselskap de ønsker å være medlem i, og at flere returselskap skal kunne operere for samme emballasjetype. Disse returselskapene skal godkjennes av Miljødirektoratet, og godkjenningen gis på ubestemt tid. Dersom vilkårene som er stilt i godkjenningen brytes, eller returselskapet ikke oppfyller forpliktelsene etter forskriften, kan Miljødirektoratet trekke godkjenningen, gi returselskapet pålegg om endringer eller ilegge tvangsmulkt inntil forholdene er rettet. Forskriften dekker fire hovedområder. Del 1 omfatter innledende bestemmelser, forskriftens virkeområde og definisjoner. I del 2 dekkes i hovedsak plikter for produsent, og disse pliktene er i sin helhet omtalt nedenfor. Del 3 er rettet mot returselskapet. Utover krav til godkjenning, som vi utdyper under, stilles en rekke øvrige krav som vil være avgjørende for måloppnåelsen og nasjonal rapportering på emballasjedirektivet. Her foreslår vi bl.a. krav til at returselskapet skal være landsdekkende og at det skal samle inn og motta en rimelig mengde av emballasjeavfallet som medlemmene setter på markedet. Vi legger til grunn at en del emballasjeavfall uansett vil kastes sammen med restavfallet og dermed samles inn utenfor returselskapene, og at andelen vil variere mellom ulike emballasjetyper. Vi har ikke grunnlag for å tallfeste kravet til innsamlingsgrad. Vi foreslår videre en plikt til å nå materialgjenvinningsmål for emballasjeavfall fra returselskapets medlemmer, noe vi omtaler nærmere nedenfor. Mer utfyllende vilkår vil gis i returselskapets godkjenning. Avslutningsvis har vi i del 4 foreslått bestemmelser som omfatter tilsyn og gebyr. Enkelte av bestemmelsene inneholder forutsetninger om at Miljødirektoratet kan gi føringer for eller utvide forpliktelsene i forskriften. Dette gjelder f.eks. rapportering av materialgjenvinning og arbeidet med avfallsforebygging. Vi mener dette totalt sett gjør forskriften mer fleksibel, fordi det vil være lettere å endre godkjenninger for returselskapene enn en forskrift. Dette er særlig aktuelt ved gjennomføring av EUs revidert emballasjedirektiv og innføring av ev. minimumskrav til produsentansvar i EUs rammedirektiv om avfall. En slik fleksibilitet muliggjør en raskere gjennomføring av nye krav, selv om det ikke kan utelukkes at også forskriften må revideres for å gjennomføre disse rettsaktene. 9

10 5.1 Plikt til medlemskap i godkjent returselskap Et av de mest sentrale elementene i vårt forslag er at produsenter plikter å melde seg inn i et godkjent returselskap. I dag er slikt medlemskap frivillig. Grønt Punkt Norge har om lag produsenter som medlemmer. I dette tallet inngår medlemmene hos de øvrige returselskapene som Grønt Punkt Norge krever inn vederlag for. Det nyopprettede selskapet Emballasjegjenvinning har ca. 130 medlemmer. Grønt Punkt Norge estimerer at det i tillegg er opptil 15 prosent gratispassasjerer innen enkelte emballasjetyper, mens det for andre emballasjetyper ifølge Grønt Punkt Norge nærmest er ingen. Plikten til medlemskap i et godkjent returselskap medfører at produsentene oppfyller sine plikter gjennom returselskapet. På vegne av sine medlemmer oppfyller returselskapet krav til innsamling, mottak og behandling av emballasjeavfall samt de øvrige pliktene i forskriftens del 4. Forskriften har ikke bestemmelser om utforming og størrelse på vederlag. Vi vurderer at dette er et privatrettslig spørsmål mellom produsent og returselskap. Vederlaget bør imidlertid utformes på en måte som gir insentiver for design for materialgjenvinning og bruk av sekundær råvare. Videre foreslår vi å gjennomføre emballasjedirektivets grunnleggende krav til sammensetning av emballasjen ved å innføre et vedlegg til forskriften som omfatter disse kravene. Vi legger til grunn at disse kravene skal være oppfylt for at emballasje skal kunne omsettes i det norske markedet. 5.2 Returselskap skal godkjennes av Miljødirektoratet En godkjenningsordning for returselskapene muliggjør en god oppfølging av returordningen fra myndighetenes side. Uten en slik ordning er det større risiko for uklarheter knyttet til forpliktelser for returselskapene og lav innsamling av mindre attraktivt emballasjeavfall, særlig dersom markedet blir bestående av mange mindre aktører. Det ville også vært vanskeligere for myndighetene å håndtere useriøse aktører uten en godkjenningsordning. Vi foreslår at Miljødirektoratets arbeid med godkjenning og ved endring av godkjenning gebyrfinansieres. Det er vanskelig å forutse behovet for enda tettere oppfølging av de godkjente returselskapene i fremtiden. Dersom det oppstår mye uenighet mellom returselskapene om mengder emballasje som settes på markedet og deres forpliktelser for innsamling og materialgjenvinning, kan det bli aktuelt å innføre bruk av en nøytral tredjepart som vurderer oppfyllelse av returselskapenes innsamlingsforpliktelser. En slik ordning vil kvalitetssikre beregningene av de ulike returselskapenes markedsandeler, og på den måten hindre uenighet. Vår vurdering av dagens situasjon er at det ikke er grunn til å innføre en ordning med bruk av nøytral tredjepart nå. 5.3 Mål for materialgjenvinning og innrapportering av statistikk Forutsatt at de reviderte avfallsdirektivene tas inn i EØS-avtalen, vil Norge være forpliktet til å nå de nye materialgjenvinningsmålene for 2025 og God innrapportering av tall til Miljødirektoratet er avgjørende for Norges rapportering på emballasjedirektivet. I forskriften er det i første omgang hensiktsmessig å innføre mål som tilsvarer mål i dagens emballasjedirektiv, og målene i bransjeavtalene der disse er høyere enn EUs mål. Vi foreslår derfor følgende mål i forskriften inntil revidert emballasjedirektiv er vedtatt: 10

11 Plastemballasje unntatt ekspandert polystyren: 30 % (fra bransjeavtale) Ekspandert polystyren: 50 % (fra bransjeavtale) Metallemballasje: 60 % (fra direktivet) Glassemballasje: 60 % (fra direktivet) Emballasjekartong: 60 % (fra direktivet) Brunt papir: 65 % (fra bransjeavtale) Treemballasje: 15 % (fra direktivet) Vi foreslår at det innføres en etableringsfase på to år etter at et returselskap har fått godkjenning fra Miljødirektoratet. I denne perioden skal returselskapet rapportere to ganger årlig til myndighetene, der minst én av rapportene er utfyllende etter kravene i forskriften og vilkårene i returselskapets godkjenning (helårsrapportering). Innrapporteringen vil ligne dagens rapporteringsformat, men skjemaet som benyttes i dag må trolig justeres noe. Den andre årlige rapporten, halvårsrapporteringen, vil kun gjelde dokumentasjon av løsninger og avtaler som returselskapet har inngått. Halvårsrapporteringen vil gi myndighetene innsikt i returselskapets pågående og planlagte arbeid med håndtering av emballasjeavfall på et overordnet nivå. Samtidig vil halvårsrapportering gjøre returselskapet kjent med prosedyrene rundt helårsrapporteringen. Returselskapet må rapportere for alle ledd i verdikjeden, og dokumentere at forutsetningene for godkjenningen overholdes og kan forventes å bli overholdt under fremtidig virke. Etter den toårlige etableringsfasen vil rapporteringen skje årlig etter bestemmelsene i forskriften og vilkårene i returselskapets godkjenning. Mangelfull rapportering vil gi hjemmel for sanksjoner etter forurensingsloven. For å sikre likebehandling av aktørene må eksisterende returselskaper som ev. gis godkjenning i tråd med det nye regelverket også følge forpliktelsene som gjelder for nye returselskap, og dermed rapportere to ganger årlig de første to årene. Vi mener dette er hensiktsmessig til tross for at disse allerede har innarbeidede rutiner for rapportering og er kjent av myndighetene. De innrapporterte tallene kan kontrolleres opp mot data fra Tolldirektoratet. Vi vet ikke om gratispassasjerproblematikken vil bli omfattende for returordningen i fremtiden, men anser innrapportering av tall til myndighetene som viktig for å kunne vurdere omfanget og for våre rapporteringsforpliktelser overfor ESA. 5.4 Krav om finansielle reserver Dersom et returselskap av ulike årsaker velger å legge ned driften, ser vi en umiddelbar risiko for at innsamlet emballasjeavfall ikke behandles etter kravene i forskriften. Vi foreslår derfor at returselskapet skal ha finansielle reserver for minimum seks måneders drift, slik at innsamlet emballasjeavfall sikres ønsket behandling dersom returselskapet legges ned. 11

12 5.5 Plikt til avfallsforebygging Et av Norges nasjonale miljømål sier at veksten i avfallsmengdene skal være betydelig mindre enn den økonomiske veksten. Målet er ikke nådd, og det er anslått at veksten i avfallsmengdene i Norge er mer enn doblet siden Det fremgår også av EUs rammedirektiv om avfall at medlemslandene skal innføre tiltak for forebygging av avfall, og det skal utarbeides nasjonale avfallsforebyggingsprogrammer. Avfallsforebygging er også omfattet av emballasjedirektivet, der avfallsforebyggingsprogrammer nevnes i artikkel 6 som en del av medlemslandenes gjennomføring av direktivet. Hensikten er å redusere omfanget av emballasje og emballasjeavfall, og de negative miljø- og klimaeffektene det medfører. Vi mener det er tungtveiende argumenter for å videreføre emballasjeoptimeringsarbeidet som næringslivet gjør i dag, men at det bør legges mer vekt på avfallsforebygging i det videre arbeidet. Miljødirektoratet mener at arbeidet som gjøres innenfor emballasjeoptimering bør utvikles over tid. Vi foreslår derfor at Miljødirektoratet skal kunne fastsette kriterier for arbeidet med avfallsforebygging ut ifra behov, og ser for oss at fremtidig rapportering vil bære mer preg av aktiviteter innen minimering og forebygging av emballasjeavfall enn det som er tilfelle i dag. Dette gir også en tilstrekkelig fleksibilitet til å ev. endre formen på arbeidet og rapporteringen i fremtiden. Det kan på sikt kunne bli aktuelt å innføre forpliktelser for å redusere forsøpling og marin forsøpling av emballasjeavfall, slik vi peker på i vår overordnede vurdering av kilder og tiltak mot marin forsøpling av 6. juni Vi foreslår også at produsentene i samarbeid skal lage en årlig rapport om sin innsats og sine resultater av tiltak for avfallsforebygging. Dette er en videreføring av et eksisterende krav i bransjeavtalene, som innebærer at Næringslivets emballasjeoptimeringskomité årlig rapporterer dette arbeidet. Vi ser også at det er en kobling mellom produsentenes plikt til avfallsforebygging og vårt pågående arbeid med å anbefale virkemidler for redusert bruk av lette plastbæreposer etter endringsdirektiv 2015/720. Vi vil omtale dette nærmere i vårt svar på oppdraget om gjennomføring av direktivet om plastbæreposer. 5.6 Om sanksjoner og tilsyn Forslaget innebærer en mulighet for rettslig oppfølging av et returselskap som ikke overholder sine forpliktelser. Denne muligheten er ny, og er viktig for å sikre et håndhevbart regelverk. Anledningen til å treffe vedtak om tvangsmulkt følger av avfallsforskriften 19-6, jf. forurensingsloven 73. Miljødirektoratet fører tilsyn med en rekke ulike aktører som er omfattet av avfallsregelverket, men som følge av manglende regelverk har vi ikke ført tilsyn med returselskapene for emballasje. Etter at forskriften er innført er det særlig relevant å følge opp returselskapene og aktører selskapene har avtaler med for håndtering av emballasjeavfallet. 12

13 5.7 Om forholdet til dagens bransjeavtaler For å sikre like konkurransevilkår er det viktig at alle returselskapene har de samme kravene og vilkårene. Dette vil ikke være tilfelle dersom det kun er enkelte produsenter eller returselskap som har forpliktelser i en bransjeavtale. Ved innføring av en forskrift om emballasjeavfall har ikke bransjeavtalene lenger en reell funksjon. Ved å legge pliktene over i forskrift, får vi et bedre og mer oversiktlig rammeverk for håndtering av emballasje og emballasjeavfall i Norge, som også er håndhevbart. Vi foreslår derfor primært at bransjeavtalene bringes til opphør. Vi er kjent med at enkelte parter i avtalen kan ha et ønske om å reforhandle avtalene. Hvis departementet ønsker dette ser vi for oss at bransjeavtalen i tilfelle mer kan bli en intensjonsavtale mellom departementet og næringslivsorganisasjoner. Ved en slik reforhandling vil det kunne være aktuelt å vurdere å la avtalene omfatte også andre forpliktelser, f.eks. å bidra til holdningskampanjer mot forsøpling og finansiering av opprydning av emballasje som ender som forsøpling og marin forsøpling Nytte-/kostnadseffekter Som det framgår av det foregående er velfungerende returordninger sentralt for å sikre innsamling og ønsket behandling av innsamlet emballasjeavfall. Formålet med de foreslåtte endringene er ikke å sikre økt innsamling og materialgjenvinning av emballasjeavfall sammenlignet med i dag, men først og fremst å unngå et sammenbrudd i flere av dagens returordninger. I punktene under går vi nærmere inn på effektene som vi anser som de mest sentrale. 6.1 Nytte Forpliktelsene til dagens returselskaper følger av bransjeavtalene. Returselskapene finansierer driften gjennom vederlag som betales av medlemmene (produsenter av emballasje). I Norge har vi svært spredt bosetting. Det reviderte emballasjedirektivet vil stille krav om materialgjenvinning av betydelige andeler av emballasjeavfallet, jf. kapittel 2.2. Dette og de eksisterende målene som er nedfelt i bransjeavtalene medfører at det er nødvendig å samle inn emballasjeavfall over hele landet. Kostnadene knyttet til innsamling i spredtbygde strøk antas å være betydelig høyere enn i byområder. Innsamlingen i de spredtbygde strøkene er derfor sikret gjennom foreliggende bransjeavtaler. Etablering av konkurrerende aktører som opererer som returselskaper uten at de er forpliktet gjennom bransjeavtalene, medfører at disse aktørene står fritt til å samle inn det mest verdifulle avfallet i områder der innsamlingskostnadene er lavest. Disse aktørene kan dermed tilby sine medlemmer lavere vederlag enn returselskapene som er forpliktet gjennom bransjeavtalene. De har heller ingen insentiver til å ta ansvar for emballasjeavfall fra gratispassasjerer. Returselskapene med avtale kommer dermed i en konkurransemessig vanskelig situasjon som medfører at de mister 4 Miljødirektoratet peker på at et mulig tiltak for å redusere marin forsøpling er å utvide produsentansvarsordningen for emballasje til å inkludere et medansvar for finansiering av opprydning og forsøpling. Dette er omtalt i Miljødirektoratets overordnede vurdering av kilder og tiltak mot marin forsøpling, som ble oversendt Klima- og miljødepartementet 6. juni

14 medlemmer og dermed taper markedsandeler. På sikt kan dette medføre at de mister så mange medlemmer at de får problemer med driften. For Norge vil dette kunne medføre redusert innsamling av emballasjeavfall gjennom returselskapene, spesielt i spredtbygde strøk, men innsamling av enkelte emballasjetyper vil også kunne bli redusert i resten av landet. Det antas at dette først og fremst vil berøre innsamling av emballasjeavfall fra husholdningene og fra næringsliv som genererer avfall som ligner husholdningsavfall. Dersom returselskapene reduserer sin innsamling av avfall og utbetaling av godtgjørelse til kommunene eller private innsamlere, så forventes det at dette avfallet i hovedsak vil ende i restavfallet. Det er vanskelig å si hvordan dette vil påvirke de totale samfunnsøkonomiske kostnadene. Dette vil uansett medføre at materialgjenvinningsgraden går ned, og dermed at vi ikke vil oppfylle våre forpliktelser gjennom EØS-avtalen. I forslaget til forskriftsfesting av produsentansvaret foreslås det ikke økt innsamling og materialgjenvinning av emballasjeavfall utover det som følger av dagens avtaler med næringslivet. Nytteeffekten er derfor i hovedsak knyttet til å sikre like konkurransevilkår. 6.2 Kostnader For å sikre like konkurransevilkår for produsenter av emballasje og returselskapene, foreslår Miljødirektoratet å innføre krav til deltakelse i returselskap og like krav til returselskapene for den enkelte emballasjetype gjennom en forskrift. Forskriften er nærmere beskrevet i kapittel 5. Fordi det ikke stilles krav om økt innsamling og materialgjenvinning av emballasjeavfall, forventer vi at forskriften i hovedsak vil kunne medføre samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til økt administrativt arbeid for produsentene, returselskapene og myndighetene. Disse kostnadene kan skyldes: Plikten til medlemskap i godkjent returselskap At returselskap skal godkjennes av Miljødirektoratet Mål for materialgjenvinning og krav til innrapportering av statistikk Krav om finansielle reserver Plikt til avfallsforebygging Sanksjoner Tilsyn Plikt til medlemskap i returselskap som er godkjent av Miljødirektoratet I dag er det frivillig for produsenter og omsettere av emballerte produkter å være medlem av et returselskap. De etablerte returselskapene har derfor lagt ned mye arbeid for å sikre flest mulig medlemmer, slik at kostnader til informasjon, drift av returselskapet, og innsamling og behandling av emballasjeavfallet dekkes. Basert på anslag fra Grønt Punkt Norge antas andelen gratispassasjerer i dag å være et sted mellom 0 og 15 prosent for hver emballasjetype. Den nye forskriften stiller krav om at alle produsenter må være medlem av et godkjent returselskap. Dette vil gjøre det lettere for returselskapene å arbeide for å redusere antall gratispassasjerer, og reduserer dermed deres kostnader til dette. 14

15 Forskriften stiller ikke krav til økt innsamling og materialgjenvinning av emballasjeavfall. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved innsamling og behandling av avfallet forventes derfor ikke å øke som en følge av kravet om medlemskap i godkjent returselskap. Det nye forskriftskravet vil derfor i hovedsak medføre at dagens medlemmer får noe lavere kostnader, og at tidligere gratispassasjerer får høyere kostnader. Et sentralt og nytt krav er imidlertid at alle returselskap skal godkjennes av myndighetene. Både eksisterende og nye returselskap må søke om godkjenning. Det vil bli lagt opp til en mest mulig standardisert søknadsprosess med standardiserte krav. Søknad om godkjenning av returselskap og Miljødirektoratets behandling av disse søknadene vil i hovedsak være en engangskostnad, og det ventes derfor ikke at dette vil medføre betydelige kostnader. Det er en viss usikkerhet i hvor mye administrasjon som følger med en godkjenningsordning. Enhver regulering av produsentansvar i form av forskrift gir merarbeid både for myndighetene og for returselskapene sammenliknet med i dag, og det er vanskelig å forutse om oppfølging av returselskap med godkjenning vil utgjøre en stor administrativ kostnad for myndighetene. Dette avhenger bl.a. av antall returselskaper, ev. saksbehandling av klagesaker og arbeid med rapporteringsforpliktelser i fremtiden. En stor andel av denne saksbehandlingen ville likevel funnet sted med dagens ordning, der innrapportering av statistikk til EU og øvrig oppfølging av bransjeavtalene krever noe administrasjon fra myndighetenes side. Eksisterende returselskap vil ha et godt grunnlag for å legge fram nødvendig dokumentasjon som grunnlag for søknaden, fordi de allerede har administrative rutiner og rapporteringssystemer på plass. Søknad fra og godkjenning av eksisterende returselskap forventes derfor å bli lite ressurskrevende. For de eksisterende returselskapene er kostnaden for søknad om godkjenning ved innføring av ny forskrift grovt anslått til å tilsvare et sted rundt gebyrsats 3 ( kr.) og 4 ( kr.) i forurensningsforskriften 39-4, avhengig av bl.a. størrelsen og kompleksiteten til det enkelte systemet. Vi foreslår derfor at sats 3, jf. forurensingsforskriften 39-4, er utgangspunktet for satsen returselskapet betaler for å få godkjenning. Kostnadene for Miljødirektoratets behandling av søknadene er forventet å være i samme størrelsesorden. Dersom alle de fem eksisterende returselskapene velger å søke om godkjenning, forventes dermed søknadsprosessen og behandlingen av søknadene å medføre en samlet kostnad for samfunnet på, grovt anslått, mellom og kr. Når det gjelder nye returselskap er det vanskelig å anslå hvor mange nye aktører som kan tenkes å søke, men det forventes at dette kun vil være et mindre antall. Kostnaden knyttet til å søke om godkjenning og behandlingen av søknaden forventes i slike tilfeller å være noe høyere enn kostnadene for eksisterende returselskaper Mål for materialgjenvinning, innrapportering av statistikk og krav til finansielle reserver Vi foreslår at alle returselskapene skal rapportere to ganger per år i en oppstartsperiode på to år. I dagens system rapporteres det én gang per år. Vi legger opp til at innhold og omfang av årsrapporteringen skal være i samsvar med kravene som stilles i dag. Halvårsrapporten vil kun omfatte dokumentasjon av løsninger og avtaler som returselskapet har inngått, og vil gi myndighetene innsikt i returselskapets pågående og planlagte arbeid med håndtering av emballasjeavfall på et overordnet nivå. Dette nye kravet vil derfor kun medføre økte kostnader til 15

16 de to ekstra halvårsrapporteringene etter oppstarten. Ekstrakostnadene forventes derfor å bli relativt små. Vi stiller også krav til finansielle reserver for seks måneders drift. Dette kravet forventes ikke å medføre kostnader av betydning Plikt til avfallsforebygging I utgangspunktet vil plikten til å arbeide med avfallsforbygging og rapportering om dette arbeidet være som i dag, men i forskriftsteksten legges det mer vekt på avfallsforebygging. Dette vil kunne føre til noe endret struktur på produsentenes arbeid og på fremtidige rapporteringsforpliktelser. Det vil nå gis en større fleksibilitet til å endre rapporteringen. Alt i alt forventer vi ikke at dette vil medføre kostnader av betydning Tilsyn og sanksjonering av overtredelser Det føres i dag ikke tilsyn med oppfyllelse av bransjeavtalene. For å sikre oppfølging av den nye forskriften vil det være nødvendig med tilsyn. Hvor stort omfang som vil være påkrevet er vanskelig å si nå, men vi venter at det kun vil være et mindre antall returselskap, noe som taler for at det ikke vil være nødvendig med et omfattende tilsynsapparat. Nødvendig tilsyn vil uansett bli utført innenfor dagen eksisterende tilsynsramme i Miljødirektoratet. De totale kostnadene for tilsyn forventes derfor ikke å øke. Forskriften vil inneholde de ordinære sanksjonsmulighetene vi har etter avfallsforskriften ved overtredelser. Dette vil effektivisere myndighetenes arbeid med oppfølging av aktørenes forpliktelser i henhold til forskriften. De samlede forpliktelsene vil være omtrent som i dag. Det forventes derfor ikke økte kostnader av betydning for bransjen knyttet til dette. Kostnadene for myndighetene ved å behandle overtredelser forventes å bli redusert fordi vi får mer effektive sanksjonsmuligheter. 7. Fordelingsvirkninger 7.1 Plikt til medlemskap i godkjent returselskap Forskriften stiller ikke økte krav til innsamling eller materialgjenvinning av emballasjeavfall. De samlede samfunnsøkonomiske kostnadene forventes derfor ikke å øke som en følge av dette. Når antallet gratispassasjerer reduseres, kan imidlertid dagens innsamlingskostnader fordeles på flere. Kravet om medlemskap i godkjent returselskap vil derfor i hovedsak medføre at dagens medlemmer får noe lavere kostnader, og at tidligere gratispassasjerer får høyere kostnader. Dette kravet vil derfor medføre en fordelingsvirkning til fordel for de ansvarsbevisste aktørene, som i dag bærer de fulle kostnadene for innsamling av emballasje benyttet av dagens gratispassasjerer. Vi er uansett, uavhengig av kostnadene, forpliktet til innsamling og behandling av emballasjeavfall gjennom emballasjedirektivet. 7.2 Redusert innsamling av avfall av returselskapene Dersom et returselskap reduserer sin innsamling og materialgjenvinning av avfall som en følge av en vanskelig konkurransesituasjon, så forventes det som nevnt over at dette avfallet i hovedsak vil 16

17 ende i restavfallet. Kostnaden knyttet til innsamling og disponering av emballasjeavfallet vil dermed bli flyttet fra returselskapene til det kommunale avfallssystemet og private og offentlige virksomheter. I hovedsak forventer vi at dette ikke vil påvirke de samlede kostnadene i vesentlig grad. Dette vil derfor i tilfelle kun medføre en fordelingsvirkning ved at det kommunale avfallssystemet kan bli påført økte kostnader knyttet til innsamling av en større mengde avfall enn i dag. 7.3 Kostnader ved ev. tvangsmulkt og gebyrfinansiering Vi foreslår gjennom forskriftsreguleringen mer effektive sanksjonsmuligheter ved overtredelser enn dagens system, bl.a. tvangsmulkt, se nærmere omtale i Vi forventer ikke at det blir behov for å benytte denne sanksjonsmuligheten hyppig. Uansett vil dette representere en fordelingsvirkning, siden kostnaden for returselskapet som må betale tvangsmulkten blir oppveiet av en tilsvarende inntekt for det offentlige. Det samme vil gjelde for en gebyrfinansiering av myndighetenes arbeid med deler av det administrative arbeidet med returselskapene. 8. Konklusjon Innføring av krav til returselskap i en forskrift er helt nødvendig for å sikre like konkurransevilkår for bransjen. Dette vil sikre en videreføring av dagens innsamling av alle emballasjefraksjoner i hele landet, noe som igjen er en forutsetning for å kunne oppfylle Norges EØS-forpliktelser på området. Disse forpliktelsene forventes også å bli skjerpet ytterligere i tiden framover. Ekstrakostnadene knyttet til gjennomføringen av den foreslåtte forskriften forventes ikke å bli betydelige. Miljødirektoratet mener derfor at nytten knyttet til å innføre forskriften er klart større enn kostnadene. 17

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012 Likelydende brev Oslo, 09.07.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1169 Saksbehandler: Torkil Bårdsgjerde Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene

Detaljer

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Innhold Om returordninger for emballasje Medlemskap i Grønt Punkt Norge

Detaljer

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje.

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Miljøverndepartementet (MD) Attn.: Aasen Therese P.b. 8013 Dep 0030 OSLO Skøyen, 12/10/2011 Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Grønt Punkt Norge

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Innhold Om returordninger for emballasje Medlemskap i Grønt Punkt Norge

Detaljer

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge.

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge. Først vil jeg gjerne få takke for invitasjonen til å komme hit til KS Bedriftenes Møteplass for å snakke om norsk avfallspolitikk og produsentansvaret. Det er spennende å snakke til en mangfoldig bransje,

Detaljer

Grønt Punkt Norge. Kontrollmedlemmer hvorfor skal vi være det? Praktiske råd og gode miljøverktøy. Prosjektleder verving Jan Petter Nerhus 17.03.

Grønt Punkt Norge. Kontrollmedlemmer hvorfor skal vi være det? Praktiske råd og gode miljøverktøy. Prosjektleder verving Jan Petter Nerhus 17.03. Grønt Punkt Norge Kontrollmedlemmer hvorfor skal vi være det? Praktiske råd og gode miljøverktøy Prosjektleder verving Jan Petter Nerhus 17.03.2010 Hva er Grønt Punkt Norge? Veldig kort sagt: GPN og materialselskapene

Detaljer

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Fra avfall til ressurs Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig

Detaljer

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Forurensingsloven 34 pålegger i dag kommunene å ta et gebyr for å dekke kostnadene forbundet med håndtering

Detaljer

Situasjonsbeskrivelse

Situasjonsbeskrivelse Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Deres ref: Christoffer Back Vestli Vår ref: EO Dato: 18.09.2015 Postadresse Grønt Punkt Norge AS Postboks 91 Skøyen 0212 Oslo Norway Kontakt T: 22

Detaljer

Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene?

Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene? Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene? Polymerdagene, 16. september 2014 Hege Rooth Olbergsveen Agenda Materialgjenvinning av plast er bra for miljøet! Prosesser i EU Norges påvirkningsarbeid

Detaljer

Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015

Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015 Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015 Disposisjon EU kommisjonens forslag (med hjelp fra Miljødirektoratet) Hva skal måles kommunalt avfall?? Hvor er vi i dag? Avfallsstrategien

Detaljer

Konsekvensvurdering av Miljødirektoratets forslag til endring av avfallsforskriften kap. 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter Innhold

Konsekvensvurdering av Miljødirektoratets forslag til endring av avfallsforskriften kap. 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter Innhold Konsekvensvurdering av Miljødirektoratets forslag til endring av avfallsforskriften kap. 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter Innhold Hovedbudskap... 2 Kostnader knyttet til innføring av

Detaljer

Avfallskonferansen for Sørlandet Fevik 02.12.14. Gunnar Moen Grønt Punkt Norge AS

Avfallskonferansen for Sørlandet Fevik 02.12.14. Gunnar Moen Grønt Punkt Norge AS Avfallskonferansen for Sørlandet Fevik 02.12.14 Gunnar Moen Grønt Punkt Norge AS Forslagene til EU Høyere mekaniske materialgjenvinningsmål for all emballasje innen 2025/2030 Plastemballasje sterkest økning

Detaljer

Norsk Returkartong AS - Retursystem for engangs drikkevareemballasje av drikkekartong

Norsk Returkartong AS - Retursystem for engangs drikkevareemballasje av drikkekartong Grønt Punkt Norge AS Postboks 91 Skøyen 0212 OSLO Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

En oversikt over returselskapene og hvilke produktgrupper de håndterer finnes under Godkjente returselskaper.

En oversikt over returselskapene og hvilke produktgrupper de håndterer finnes under Godkjente returselskaper. Nyheter i 2007 14. desember 2007: I juni 2007 godkjente SFT fire returselskap for EE-avfall. Godkjenningene ble gitt til Elretur AS, RENAS AS, Eurovironment AS og Ragn-Sells Elektronikkretur AS. Elretur

Detaljer

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge SFT Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Avfall Norge Nedre Vollgt. 3 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520 Organisasjonsnr. NO

Detaljer

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Retursystemer - Ansvarsområder Drikkekartong Fra skoler/barnehager og husholdning Plastemballasje Fra næringsliv og husholdning

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Vedlegg: Mindre høringsinnspill med kommentarer

Vedlegg: Mindre høringsinnspill med kommentarer Vedlegg: Mindre høringsinnspill med kommentarer I dette vedlegget er høringsinnspill som medfører mindre endringer fra det opprinnelse forslaget til endring av avfallsforskriften kapittel 1 kommentert.

Detaljer

Norsk Resy AS Munkedamsveien 59b, 0270 Oslo Tel: 22 01 21 20 Telefax: 22 01 21 29 E-mail: resy@resy.no Internett: www.resy.no

Norsk Resy AS Munkedamsveien 59b, 0270 Oslo Tel: 22 01 21 20 Telefax: 22 01 21 29 E-mail: resy@resy.no Internett: www.resy.no Grønt Punkt Norge AS Postboks 91 Skøyen, 0212 Oslo Karenslyst Allé 9A Tel: 22 12 15 00 Telefax: 22 12 15 19 E-mail: post@grontpunkt.no Internett: www.grontpunkt.no Norsk Resy AS Munkedamsveien 59b, 0270

Detaljer

Melding til Stortinget om avfallspolitikken

Melding til Stortinget om avfallspolitikken Melding til Stortinget om avfallspolitikken Grønt Punkt dagen 2012 Hege Rooth Olbergsveen Melding til Stortinget om avfallspolitikken Legges fram 2012/2013 EUs rammedirektiv om avfall: nasjonal avfallsplan

Detaljer

Lars Brede Johansen Leder for medlemskap i Grønt Punkt Norge

Lars Brede Johansen Leder for medlemskap i Grønt Punkt Norge Lars Brede Johansen Leder for medlemskap i Grønt Punkt Norge Grønt Punkt merket Kvittering for at det er betalt vederlag for emballasjen Vederlaget finansierer innsamlings og gjenvinningsløsninger Europas

Detaljer

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet RENAS' Miljøseminar 7. mai 2013 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - tall og fakta 2400 medlemsbedrifter 130 000 ansatte i bedriftene

Detaljer

Høringsuttalelse - endring av avfallsforskriftens kapittel 1 om elektrisk og elektronisk avfall (2013/4639)

Høringsuttalelse - endring av avfallsforskriftens kapittel 1 om elektrisk og elektronisk avfall (2013/4639) Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Sluppen Avfall Norge Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520

Detaljer

Forslag til implementering av EUs direktiv om batterier og kasserte batterier

Forslag til implementering av EUs direktiv om batterier og kasserte batterier Side 1 av 6 Adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett:

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Lars Brede Johansen Avdelingsleder Medlemskap

Lars Brede Johansen Avdelingsleder Medlemskap Lars Brede Johansen Avdelingsleder Medlemskap Eierskap og funksjoner Medlemskap 3 Grønt Punkts hovedoppgaver Vederlagsinnkreving og medlemsservice for fem materialselskaper for brukt plast-, metall- og

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

Kopi: Energi- og miljøkomiteen, Finanskomiteen, Næringskomiteen, Finansdepartementet, Klimaog Miljødepartementet, Miljødirektoratet

Kopi: Energi- og miljøkomiteen, Finanskomiteen, Næringskomiteen, Finansdepartementet, Klimaog Miljødepartementet, Miljødirektoratet Toll- og avgiftsdirektoratet, Særavgiftsavdelingen. Særavgiftsseksjonen Postboks 8122 Dep. 0032 Oslo Kopi: Energi- og miljøkomiteen, Finanskomiteen, Næringskomiteen, Finansdepartementet, Klimaog Miljødepartementet,

Detaljer

Norsk Returkartong og Plastretur Mål og innretting. Regionsjef Dag Aursland Emballasjeretur AS VAR konferanse Geiranger 18.10.2005

Norsk Returkartong og Plastretur Mål og innretting. Regionsjef Dag Aursland Emballasjeretur AS VAR konferanse Geiranger 18.10.2005 Norsk Returkartong og Plastretur Mål og innretting Regionsjef Dag Aursland Emballasjeretur AS VAR konferanse Geiranger 18.10.2005 Emballasjeretur kort fortalt: Har overtatt den operative driften Plastretur

Detaljer

Vedlegg I Forskriftsendringer

Vedlegg I Forskriftsendringer Vedlegg I Forskriftsendringer Forskrift om endring av forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). I avfallsforskriften gjøres følgende endringer: Nytt kapittel 3 skal lyde: Kapittel

Detaljer

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Hva brukes bidraget til? Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Husholdning (kommuner) Kommunene eier avfallet og bestemmer selv innsamlingssystemene Kostnads- og

Detaljer

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge først og fremst

Detaljer

Innsamlerseminar høsten 2010.

Innsamlerseminar høsten 2010. Innsamlerseminar høsten 2010. Status i RENAS Meget GOD Ingen negative hendelser med våre medlemmer eller kontraktspartnere Fortsatt god økonomi Status i RENAS Medlemskapsundersøkelse (våren 2010) Mange

Detaljer

Uttalelse vedrørende høringsnotat og konsekvensvurdering forslag til omlegging av regelverk for innsamlingssystemer for drikkevareemballasje.

Uttalelse vedrørende høringsnotat og konsekvensvurdering forslag til omlegging av regelverk for innsamlingssystemer for drikkevareemballasje. Uttalelse vedrørende høringsnotat og konsekvensvurdering forslag til omlegging av regelverk for innsamlingssystemer for drikkevareemballasje. Plastretur AS, Norsk Returkartong AS, Infinitum AS, BROD (Bryggeri-

Detaljer

Vurdering av konsekvensene knyttet til implementering av EUdirektiv 2006/66/EF om batterier og kasserte batterier

Vurdering av konsekvensene knyttet til implementering av EUdirektiv 2006/66/EF om batterier og kasserte batterier Vurdering av konsekvensene knyttet til implementering av EUdirektiv 2006/66/EF om batterier og kasserte batterier Innhold Vurdering av konsekvensene knyttet til implementering av EU-direktiv 2006/66/EF

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Administrasjonens beretning 2003

Administrasjonens beretning 2003 Administrasjonens beretning 2003 Materialretur en sentral aktør i gjenvinningsbransjen 2003 ble et rekordår for Materialretur, som på vegne av de fem materialselskapene samlet inn 220 millioner i vederlag.

Detaljer

Forskriftsteksten følger som vedlegg til høringsnotatet. 2. BAKGRUNN

Forskriftsteksten følger som vedlegg til høringsnotatet. 2. BAKGRUNN HØRINGSNOTAT UTKAST TIL NYTT KAPITTEL I FORURENSNINGSFORSKRIFTEN OM MILJØSIKKER LAGRING AV CO 2 SAMT MINDRE ENDRINGER I AVFALLSFORSKRIFTEN OG KONSEKVENSUTREDNINGSFORSKRIFTEN 1. SAMMENDRAG Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Importør/produsent: Organisasjonsnummer:

Importør/produsent: Organisasjonsnummer: Avtale om produsentansvar for kasserte EE-produkter er inngått mellom Elretur AS, organisasjonsnummer 979 736 355 og Batterigjenvinning AS under stiftelse (heretter samlet kalt Elretur) og: Importør/produsent:

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

Kartlegging av produsentansvarsordningene

Kartlegging av produsentansvarsordningene Kartlegging av produsentansvarsordningene Kartlegging våren 2008 Plogveien 1 Postboks 91 Manglerud 0612 Oslo Telefon: *22 57 48 00 E-post: post@hjellnesconsult.no www. hjellnesconsult.no Kartlegging av

Detaljer

Høringsnotat av forslag til endring av avfallsforskriften kapittel 1 om elektrisk og elektronisk avfall (EEavfall)

Høringsnotat av forslag til endring av avfallsforskriften kapittel 1 om elektrisk og elektronisk avfall (EEavfall) Høringsnotat av forslag til endring av avfallsforskriften kapittel 1 om elektrisk og elektronisk avfall (EEavfall) 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 7 2.1 Høringsinnspill... 7 3 Bransjeavtalen... 8 4 Virkeområde...

Detaljer

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Gjeldende mål Ny avfallspakke fra EU 2014 Alle råvarer skal i prinsippet gjenvinnes Innen 2020 skal forberedelse til gjenbruk, materialgjenvinning og

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden?

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden? Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning Avfall Norge 14.06.07 Optisk Sortering fremtiden? Marked og fraksjoner Fraksjonene Markedene Husholdning Næringsliv 1. Drikkekartong Melk, juice

Detaljer

Vi viser til søknad av 12. april 2013 om fastsettelse av returandel.

Vi viser til søknad av 12. april 2013 om fastsettelse av returandel. Norsk Resirk AS Postboks 447 Skøyen 0212 OSLO Att: Kjell Olav Maldum Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Avtaler om reduksjon, innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall

Avtaler om reduksjon, innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall Avtaler om reduksjon, innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall En samfunnsøkonomisk vurdering av m ålsettingene og en vurdering av om virkemidler og systemer er hensiktsmessige og form ålstjenlige

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Er avfallshånderingen endret?

Er avfallshånderingen endret? 1 Byggavfallstatistikk Er avfallshånderingen endret? Teknologifestivalen i Nord-Norge 2013 Kari B. Mellem, SSB 14.03.2013 1 Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk Avfall og gjenvinning Avløp Vannressurser

Detaljer

Påpekning konkurranseloven 9 første ledd e) ordninger for produktgjenvinning

Påpekning konkurranseloven 9 første ledd e) ordninger for produktgjenvinning Statens forurensningstilsyn v/ seksjonssjef Kari Aa Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2008/617 MAB BIBR 548.0 Dato: 02.07.2008 Påpekning konkurranseloven 9 første ledd e) ordninger for

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 GRØNT PUNKT NORGE AS

ÅRSRAPPORT 2013 GRØNT PUNKT NORGE AS ÅRSRAPPORT 2013 GRØNT PUNKT NORGE AS Bedrifter som bryr seg 1 Innhold Årsrapport 2013 Leder 3 Medlemskap Innsamling og gjenvinning Regnskap Grønt Punkt Norge AS Regnskap Norsk Returkartong AS og Plastretur

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

KiO Kildesortering i Oslo

KiO Kildesortering i Oslo KiO Kildesortering i Oslo Anita Borge, prosjektleder OSLO KOMMUNE 1 Avfallsplan for Oslo kommune 2006-2009 Innføring av kildesorteringsløsninger for plastemballasje og våtorganisk avfall i Oslo kommune:

Detaljer

Rutiner for bruk av Miljøportalen

Rutiner for bruk av Miljøportalen Rutiner for bruk av Miljøportalen Hensikten med Miljøportalen er å: Rapportere til EE-registeret hva hver bedrift har importert, produsert og eksportert. Samle data for bedrifter for miljøgebyrberegning.

Detaljer

Gunnar Moen og Svein Erik Rødvik GRØNT PUNKT NORGE

Gunnar Moen og Svein Erik Rødvik GRØNT PUNKT NORGE Gunnar Moen og Svein Erik Rødvik GRØNT PUNKT NORGE Grønt Punkt merket Kvittering for at det er betalt vederlag for emballasjen Vederlaget finansierer innsamlings og gjenvinningsløsninger Europas mest brukte

Detaljer

Endelig forslag til endring av avfallsforskriften kapittel 1 om EE-avfall

Endelig forslag til endring av avfallsforskriften kapittel 1 om EE-avfall Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 02.07.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4639 Saksbehandler: Heidis Holstad Frantzen Endelig forslag til

Detaljer

Vi foreslår i tillegg noen lovtekniske endringer som ikke vil ha materiell betydning.

Vi foreslår i tillegg noen lovtekniske endringer som ikke vil ha materiell betydning. Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi

Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi Avfallskonferansen 2014 Trondheim, 15.05 Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult www.mepex.no Kunnskapsbehov?? 1. En bransje i kraftig endring 2. Fremtidens

Detaljer

Årsrapport 2014. Grønt Punkt Norge AS. Bedrifter som bryr seg

Årsrapport 2014. Grønt Punkt Norge AS. Bedrifter som bryr seg Årsrapport 2014 Grønt Punkt Norge AS Bedrifter som bryr seg 1 Grønt Punkt Norge AS sikrer og administrerer finansiering av returordningene for plast-, metall-, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON LARVIK KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 17. JUNI 2009 KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 2 POLITISK BEHANDLING Kommunestyrets vedtak (sak 091/09) fra

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR-2015-09-09-1042

Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR-2015-09-09-1042 Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Dato FOR-2015-09-09-1042 Departement Klima- og miljødepartementet Publisert I 2015 hefte 10 Ikrafttredelse 01.01.2016

Detaljer

Årsrapport 2007. Grønt Punkt Norge AS

Årsrapport 2007. Grønt Punkt Norge AS Årsrapport 2007 Grønt Punkt Norge AS Innholdsfortegnelse Status og videre planer 3 Et kompetansesenter for miljø og emballasje 4 Grønt Punkt Norge 6 Regnskap og balanse Grønt Punkt Norge AS 7 Medlemmene

Detaljer

Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030

Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030 Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030 Avfall Norge-rapport nr 4/2015 Rapport nr: 4/2015 Distribusjon: Fri Dato: 08.05.2015 Revidert: ISSN: Tittel: Scenarier for avfallsmengder

Detaljer

MEF - Avfallsdagene 2013

MEF - Avfallsdagene 2013 MEF - Avfallsdagene 213 6. 7. mars 213 Avfallsdisponering - hvorfor går det som det gjør? Senior miljørådgiver Tor Gundersen tmg@hjellnesconsult.no Prosjekt for MEF og Norsk Industri (Prosjektet er gjennomført

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Logistikk og ledelse av forsyningskjeder

Logistikk og ledelse av forsyningskjeder Logistikk og ledelse av forsyningskjeder Kapittel 12 (7) Logistikk og miljø SCM200 Innføring i Supply Chain Management Jøran Gården Logistikk og miljø Situasjonen Økt forurensing, ressursmangel og mangel

Detaljer

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke Skisse til forbedret selvreguleringsordning Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke 1 ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke har i dette dokumentet utarbeidet en skisse til forbedret selvreguleringsordning.

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

Høringsuttalelse. Felles høringsuttalelse fra EE-returselskapene

Høringsuttalelse. Felles høringsuttalelse fra EE-returselskapene Høringsuttalelse Felles høringsuttalelse fra EE-returselskapene Innhold 1. Innledning... 2 2. Generelle innspill til endringsforslaget... 3 2.1. Ønske om mer samkjørte sertifiserings- og forskriftskrav...

Detaljer

Oppsummering av prosjektet og hovedkonklusjoner Peter Sundt, Mepex Consult AS

Oppsummering av prosjektet og hovedkonklusjoner Peter Sundt, Mepex Consult AS Prosjekt innsamling og gjenvinning av utrangert utstyr fra oppdrettsnæringen Oppsummering av prosjektet og hovedkonklusjoner Peter Sundt, Mepex Consult AS Utrangert utstyr, Aqua Nor 19.08.09 1 Rapporten

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

KOMMISJONSVEDTAK. av 27. mai 1997

KOMMISJONSVEDTAK. av 27. mai 1997 15.3.2001 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 14/47 KOMMISJONSVEDTAK av 27. mai 1997 om spørreskjemaene til medlemsstatenes rapporter om gjennomføringen av visse direktiver om avfall

Detaljer

Statistikk over emballasjeavfall

Statistikk over emballasjeavfall 98/45 Notater 1998 Linda Aaram og Øystein Skullerud Statistikk over emballasjeavfall Utprøving av metode og foreløpige resultater Avdeling for økonomisk statistikk/seksjon for miljøstatistikk Innhold 1

Detaljer

Hamar, 15. november 2012 Avfallsselskap AS

Hamar, 15. november 2012 Avfallsselskap AS N O T A T Kunde: Prosjekt: Dato.: Fjellregionens Bistand interkommunal Interkommunale Hamar, 15. november 2012 avfallsplan Avfallsselskap AS For: Utarbeidet av: Vår ref.: Markedssjef Hanne Maageng Olsen

Detaljer

Konkurransemessig vurdering av ordninger for produktgjenvinning

Konkurransemessig vurdering av ordninger for produktgjenvinning Konkurransemessig vurdering av ordninger for produktgjenvinning 1/2004 Konkurransemessig vurdering av ordninger for produktgjenvinning Innhold 1. Sammendrag... 6 2. Innledning... 8 2.1. Forholdet til konkurranseloven...

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Veiledning til søknadsskjema: Retursystem for kasserte kjøretøy

Veiledning til søknadsskjema: Retursystem for kasserte kjøretøy Veiledning til søknadsskjema: Retursystem for kasserte kjøretøy I det følgende gis veiledning til enkelte punkter i søknadsskjema for godkjenning av retursystem for kasserte kjøretøy. 2. Beskrivelse av

Detaljer

Viktige meldinger til farlig avfallsbransjen fra Klif. Avd.dir. Marit Kjeldby

Viktige meldinger til farlig avfallsbransjen fra Klif. Avd.dir. Marit Kjeldby Viktige meldinger til farlig avfallsbransjen fra Klif Avd.dir. Marit Kjeldby Hva er de nasjonale målene? Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til gjenvinning eller være sikret god nok

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Aurskog-Høland kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: anne.flaen@ahk.no Innsendt av: Anne Flaen Innsenders

Detaljer

Vurdering av foreslåtte virkemidler for materialgjenvinning og energiutnyttelse av tre avfallsfraksjoner.

Vurdering av foreslåtte virkemidler for materialgjenvinning og energiutnyttelse av tre avfallsfraksjoner. Vurdering av foreslåtte virkemidler for materialgjenvinning og energiutnyttelse av tre avfallsfraksjoner. Hanne Lerche Raadal, Ole Jørgen Hanssen, Cecilia Askham Nyland OR 20.03 Fredrikstad november 2003

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

Miljøledelse verdier satt i system

Miljøledelse verdier satt i system Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljøledelse verdier satt i system Pål A. Sommernes, direktør pal.a.sommernes@ren.oslo.kommune.no, Mobil: 93035075 8. november 2011 Prosesser i deponiet på Grønmo S - ordet

Detaljer

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Hvaler kommune Virksomhet havn Virksomhet teknisk drift PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Vedtatt av Hvaler kommunestyre 11.mars 2009 (sak 7/09) INNHOLD: Forord s.1 Fakta om Hvaler havn s.2

Detaljer

Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Else Øvernes, KRD

Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Else Øvernes, KRD Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter Else Øvernes, KRD 1 Tema Krav om uavhengig kontroll og tilsyn i byggesaker Krav til produktdokumentasjon i ny teknisk forskrift Markedstilsyn og myndighetenes

Detaljer

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013 SORTERINGSANALYSE 2013 09.07.2013 Potensialet i restavfallet For første gang kjører GIR en sorteringsanalyse av restavfallet. Årets analyse er en enkel analyse der målet har vært å finne ut hvor mye det

Detaljer

Klage på avgjørelse A2012-9 tas ikke til følge - Klage på Konkurransetilsynets avslag om å gripe inn mot Ruteretur AS

Klage på avgjørelse A2012-9 tas ikke til følge - Klage på Konkurransetilsynets avslag om å gripe inn mot Ruteretur AS PCB Sanering Postboks 28 3476 SÆTRE Deres ref. Vår ref. Dato 13/224-18. april 2013 Klage på avgjørelse A2012-9 tas ikke til følge - Klage på Konkurransetilsynets avslag om å gripe inn mot Ruteretur AS

Detaljer

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak.

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak. Vedlegg 2 Utredning av en modell med forhåndsgodkjenning av større virksomheter 1 Innledning Ifølge regj eringserklæringen skal det bli "enklere for næringslivet å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft

Detaljer

Svar på spørsmålene i høringen

Svar på spørsmålene i høringen Svar på spørsmålene i høringen Generell kommentar fra Stavanger kommune Stavanger kommune stiller seg kritisk til at en kompleks og tidkrevende høring som dette publiseres så tett på sommerferien og med

Detaljer

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler Fagnotat Saksnr.: 201503797-1 Emnekode: ESARK-641 Saksbeh: KOAK Til: Byråd for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Et friere marked 3. Mål for virksomheten 3. Samlede resultater og nøkkeltall 4. Regnskap og balanse - Norsk Returkartong AS 5

Innholdsfortegnelse. Et friere marked 3. Mål for virksomheten 3. Samlede resultater og nøkkeltall 4. Regnskap og balanse - Norsk Returkartong AS 5 Årsrapport 2006 Innholdsfortegnelse Et friere marked 3 Mål for virksomheten 3 Samlede resultater og nøkkeltall 4 Regnskap og balanse - Norsk Returkartong AS 5 Regnskap og balanse - Plastretur AS 6 Styre

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling Utarbeidet 8. november 2007, oppdatert 1. januar 2014.

Forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling Utarbeidet 8. november 2007, oppdatert 1. januar 2014. Konkurranseloven 11: Forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling Utarbeidet 8. november 2007, oppdatert 1. januar 2014. Det følger av konkurranseloven 11 at et eller flere foretaks utilbørlige

Detaljer