Innholdsfortegnelse. Et friere marked 3. Mål for virksomheten 3. Samlede resultater og nøkkeltall 4. Regnskap og balanse - Norsk Returkartong AS 5

Transkript

1 Årsrapport 2006

2 Innholdsfortegnelse Et friere marked 3 Mål for virksomheten 3 Samlede resultater og nøkkeltall 4 Regnskap og balanse - Norsk Returkartong AS 5 Regnskap og balanse - Plastretur AS 6 Styre og eiere 7 Organisasjon 7 Grønt Punkt Norge AS 8 Internasjonalt samarbeid 8 Produsentansvar og avgifter 9 Markedene 10 Plastemballasje fra husholdningene 11 Avgiftspliktig drikkevareemballasje i plast fra husholdningene 12 Emballasjekartong fra husholdninger 13 Drikkekartong fra husholdninger 14 Plastemballasje fra næringsliv 16 Emballasje brukt til farlige stoffer 18 EPS 18 Andre kommunikasjonstiltak 19 Trykket på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger.

3 Et friere marked Etter at EAS har lagt sitt første fulle driftsår bak seg bør ingen være i tvil om at fraksjonene EAS har ansvaret for, i større grad vil bli overlatt til det frie markedet. I den grad det er mulig, vil vi la markedet styre avsetningen. EAS vil være katalysator og pådriver for gjenvinning av norsk plast- og fiberemballasje slik at Norge fremstår som en miljønasjon med stor fokus på gjenvinning av brukt emballasje. Både på kort og lang sikt betyr dette at EAS som organisasjon må endres. Administrasjonens oppgaver endres, og det igjen stiller nye krav til de ansatte i selskapet. Å sikre at brukt emballasje gjenvinnes er vår hovedoppgave. Vi skal i mindre grad enn tidligere styre gjenvinningsstrømmene. Dette forutsetter gode kvalitetssikringsrutiner, da vi til enhver tid skal kunne dokumentere godkjent gjenvinning. Gjenvinning av noen fraksjoner, for eksempel plastemballasje fra husholdningene stiger raskere enn forventet. Innsamlingen fungerer bra da vi har et godt samarbeid med kommunene, som er pådrivere for innsamling av husholdningsplast. For næringslivet hvor det er opp til den enkelte bedrift å kildesortere, må EAS opptre annerledes og i større grad innta rollen som pådriver. Også på fibersiden har EAS en stor utfordring, og spesielt etter at drikkekartong ikke lenger er unntatt miljøavgift. Gjenvinningstallene for 2006 er høyere enn for 2005, og EAS vil fortsette å øke innsatsen for ytterligere å forbedre dem. Dette vil skje både ved hjelp av innsamlerapparatet og aktiviteter rettet mot avfallsbesittere både i husholdninger og næringsliv. Det er ingen tvil om at kildesortering reduserer CO 2 -utslippene og således bidrar til et bedre miljø, noe ikke minst Regjeringens lavslippsutvalg har slått fast. Vi ser derfor optimistisk på at våre ordninger i enda større grad kan bidra til reduserte klimautslipp neste år. Slik skal vi bidra til å skape et bedre miljø for fremtidige generasjoner og lede an i utviklingen av innsamling og gjenvinning av brukt emballasje. EAS kommer til å jobbe videre med å utvikle dagens ordninger for å sikre at vi både samfunnsøkonomisk og miljømessig bidrar til et bærekraftig samfunn. Sammen med våre avtalepartnere både på innsamlings- og gjenvinningssiden, og ikke minst den enkelte husholdning skal vi sørge for at Norge står frem som et foregangsland når det gjelder innsamling og gjenvinning av brukt emballasje. Mål for virksomheten Emballasjereturs virksomhet er i hovedsak tuftet på bransjeavtalene for innsamling av brukt emballasjeavfall og drikkevareforskriften. I bransjeavtalene er gjenvinningsmålene fastsatt. For fiber gjelder dette emballasjekartong, og for plast gjelder dette ordinær plastemballasje (emballasjefolie, hard engangsemballasje, storsekk, byggfolie, ombruksemballasje og landbruksfolie) og EPS (Isopor ). Drikkekartonger for melk og juice er ikke lenger fritatt for miljøavgift. Dette betyr at avgift reduseres i henhold til oppnådd gjenvinningsandel. Avgiften vil bli fjernet ved 95% gjenvinning av drikkekartong. Målet for emballasjekartong er som tidligere 50% materialgjenvinning og 10% til energiutnyttelse, totalt 60%. For ordinær plastemballasje er målet 30% materialgjenvinning i 2008 pluss 50% til energiutnyttelse. For EPS (Isopor ) er målet 50% materialgjenvinning og 10% energiutnyttelse. For emballasje som har inneholdt farlige stoffer er det ikke fastsatt noe konkret gjenvinningsmål, men krav til forsvarlig håndtering. Drikkevareemballasje i plast er avgiftsbelagt og avgift reduseres i henhold til oppnådd gjenvinningsandel. Emballasjeretur AS rapporterer årlig oppnådde resultater til Statens Forurensningstilsyn i henhold til bransjeavtalene og forskriften. Lisbeth Solgaard Administrerende direktør Emballasjeretur

4 Samlede resultater og nøkkeltall Nøkkeltall Ordinær plastemballasje (eks EPS) Nevner (Mengde) tonn tonn tonn tonn Materialgjenvinning tonn (20%) tonn (24%) tonn (27%) tonn (29%) Energigjenvinning tonn (54%) tonn(57%) tonn (50%) tonn (48%) Sum gjenvinning tonn (74%) tonn(81%) tonn (77%) tonn (78%) Avgiftspliktig drikkevareemballasje uten pant (Nytt i 2005) Nevner (Mengde) 400 tonn 562 tonn Materialgjenvinning 43 tonn (11%) 90 tonn (16%) Energigjenvinning 190 tonn (47%) 281 tonn (50%) Sum gjenvinning 233 tonn (58%) 371 tonn (66%) EPS Nevner (Mengde) tonn tonn tonn tonn Materialgjenvinning tonn tonn tonn (31%) tonn (32%) Energigjenvinning tonn (6%) tonn (36%) tonn (31%) tonn (47%) Sum gjenvinning tonn (44%) tonn (69%) tonn (66%) tonn (79%) Emballasje brukt til farlige stoffer Nevner (Mengde) tonn tonn tonn Materialgjenvinning 100 tonn (2%) 463 tonn (10,3%) 779 tonn (17%) Energigjenvinning 650 tonn (13%) tonn (53,3%) tonn (56%) Sum gjenvinning 750 tonn (15%) 2.863tonn (63,6%) tonn (73%) Vederlag (Plastemballasje) Vederlag innrapportert i tonn tonn tonn tonn tonn Vederlag innrapportert i kroner 113,8 mill 121 mill 125 mill 139 mill Antall vederlagsmedlemmer Drikkekartong Nevner 733 mill enheter tonn 741 mill enheter tonn 739 mill enheter tonn 750 mill enheter tonn Materialgjenvinning Sft 44% 46,5% 46,3% 50,4% Energigjenvinning Sft 17,4% 20,2% Total gjenvinning Sft 63,7% 70,6% Materialgjenvinning MMI 44% 49% 52% 52% Emballasjekartong Nevner tonn tonn tonn tonn Materialgjenvinning Sft 50% 49,9% 43,7% 44,6% Energigjenvinning Sft 19% 19,9% 25,4% 27,8% Total gjenvinning Sft 69% 69,8% 69,1% 72,4% Materialgjenvinning MMI 43% 48% 52% 51% Plastemballasje I 2006 oppnådde Emballasjeretur 29% materialgjenvinning av plastemballasje. Det er spesielt økning av plastemballasje fra husholdningene som har bidratt til den sterke veksten, som ser ut til å fortsette inn i Veksten i innsamling av plast fra husholdningene kommer også avgiftspliktig drikkevareemballasje uten pant til gode. Til sammen ble 66% av denne fraksjonen gjenvunnet i For EPS (Isopor ) har nedgangen i materialgjenvinning stoppet opp, og tendensen er nå positiv. Andelen EPS som energiutnyttes er noe redusert, men betraktelig over målet som er på 10%. Gjenvinning av emballasje som har inneholdt farlige stoffer, viste også i 2006 økning. I 2006 ble 73% av denne typen plastemballasje gjenvunnet, mot 64% i Drikkekartong og Emballasjekartong Gjenvinning av drikkekartong har økt betraktelig. For 2006 rapporterte Emballasjeretur inn en gjenvinningsandel på 70,6% mot 63,7% i Også emballasjekartong kan vise til en økning på gjenvinningssiden der den totale gjenvinningsandelen har økt fra 69,1% i 2005 til 72,4% i Emballasjeretur 2006

5 Regnskap og balanse Emballasjeretur AS (EAS) finansieres og eies av Plastretur AS og Norsk Returkartong AS. Det er de sistnevnte selskaper som har avtaler med myndighetene og mottar vederlaget fra aktørene for brukt emballasje. Regnskapet til EAS skal gå i balanse, i det eierne er forpliktet til å dekke selskapets driftskostnader for sine materialfraksjoner. Innkrevd vederlag til Norsk Returkartong AS og Plastretur AS går til å dekke løpende driftskostnader i EAS. På den bakgrunn er det mer informativt å presentere regnskapene til Plastretur AS og Norsk Returkartong AS separat. Samlet gir regnskapene et bilde av de økonomiske ressurser aktørene yter for å nå våre mål på innsamling og gjenvinning. Regnskapsåret 2006 gjenspeiler driften over hele året både i Plastretur AS og Norsk Returkartong AS. Norsk Returkartong AS RESULTATREGNSKAP For perioden Kr 1000 Kr 1000 Driftsinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Gjenvinningskostnader Lønnskostnader Avskrivning på varige driftsmidler 0 84 Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad 0 0 Ordinært resultat BALANSE pr EIENDELER Kr Kr Driftsløsøre, maskiner, inventar etc Finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Kundefordringer Andre fordringer 4 31 Bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Aksjekapital Annen egenkapital Sum egenkapital Pensjonsforpliktelser 0 0 Gjeld til kredittinstitusjoner 0 61 Sum langsiktig gjeld 0 61 Leverandørgjeld Gjeld til Emballasjeretur AS Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Kommentarer til regnskap og balanse Norsk Returkartong AS: Driftsinntekter representerer innrapportert vederlag fra produsenter, importører og pakkere/fyllere av drikkekartong/emballasjekartong. I 2006 har all operasjonell drift vært i Emballasjeretur AS. Posten annen driftskostnad representerer samtlige viderefakturerte kostnader knyttet til Norsk Returkartong AS andel av totale driftskostnader i Emballasjeretur AS. Av dette beløpet var kr. 9,6 mill. direkte variable kostnader knyttet til innsamling, sortering, transport og gjenvinning av fraksjonene. Selskapet har over lang tid anvendt store ressurser for å påvirke forbrukere til å kildesortere drikkekartong og emballasjekartong. Kommunikasjonskostnader utgjorde kr. 20,5 mill. i Selskapets andel av lønnskostnadene utgjorde kr. 6,6 mill. Selskapets ideelle formål har innvilget det unntak fra beskatning i henhold til skattelovens Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på minus kr. 6,5 mill. Årets likviditetsendring var negativ med kr. 6,4 mill. Emballasjeretur

6 Plastretur AS RESULTATREGNSKAP For perioden Kr Kr Driftsinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Gjenvinningskostnader Lønnskostnader Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT (3 227) (1 115) Netto finansposter Resultat før skattekostnad 0 0 Skattekostnad 0 0 Ordinært resultat 0 0 BALANSE pr Eiendeler Kr Kr Driftsløsøre, maskiner, inventar etc Finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Kundefordringer Andre fordringer Andre finansielle instrumenter Bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Aksjekapital Sum egenkapital Leverandørgjeld Avsatt vederlag Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Kommentarer til regnskap og balanse Plastretur AS: Driftsinntektene består hovedsakelig av vederlagsinntekter innrapportert av medlemmene i Plastreturs returordning, fratrukket kr. 10,4 mill. som årets økning i avsatt fremtidig forpliktelse. I 2006 har all operasjonell drift vært i Emballasjeretur AS. Posten annen driftskostnad representerer samtlige viderefakturerte kostnader knyttet til plastfraksjonenes andel av totale driftskostnader i Emballasjeretur AS. Av dette beløpet var kr. 108,5 mill. direkte variable kostnader knyttet til innsamling, sortering, transport og gjenvinning av de ulike plastfraksjonene. Selskapet bruker også betydelige beløp på holdningsskapende informasjonstiltak med sikte på å oppnå økt gjenvinning fra forbrukere og næringsliv. Denne posten utgjorde i 2006 kr. 5,3 mill. Selskapets andel av lønnskostnadene utgjorde kr. 6,6 mill. Selskapets ideelle formål har innvilget det unntak fra beskatning i henhold til skattelovens Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på minus kr. 7,9 mill. Årets likviditetsendring var negativ med kr. 7,8 mill. 6 Emballasjeretur 2006

7 Styre og Eiere Emballasjeretur AS eies i sin helhet av Plastretur AS og Norsk Returkartong AS. Disse selskapene eies på sin side av emballasjeprodusenter, emballasjebrukere (pakkere og fyllere) og varehandelen. Emballasjeretur AS skal ha et styre bestående av åtte medlemmer. Plastretur AS og Norsk Returkartong AS har hver rett til fire medlemmer i selskapets styre. Begge aksjonærer skal som representanter til selskapets styre velge to representanter fra sin aksjeklasse for produsenter (A) og én fra hver av aksjeklassene for pakkere/ fyllere (B) og handelen (C). Per besto styret i Emballasjeretur AS av følgende medlemmer: Egil Sætveit, Coop Norge AS - styreleder Nils Uno Frivoll, Norfolier as - nestleder Styremedlemmer: Brian Raastad, Elopak AS Jon Henriksen, Trondhjems Eskefabrikk AS (Salgsktr.) Anita Winsnes, TINE BA Knut Maroni, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening Kjell Olav Maldum, Daglivarehandelens Miljø- og Emballasjeforum Steinar Skilhagen, Borealis A/S Organisasjon Emballasjeretur AS besto per av 14 ansatte, fordelt på avdelingene: drift, økonomi og kommunikasjon, hvorav driftsavdelingen er den største med seks ansatte. Selskapet ledes av adm. dir. Administrasjonen består forøvrig av strategidirektør og sekretær. Driftsavdelingen er Emballasjereturs ytre apparat med ansvar for kontakt med innsamlere og gjenvinnere på driftsnivå. Det er regionssjefene som er ansvarlige for å oppnå budsjetterte innsamlings- og gjenvinningsmål i sine respektive regioner, både på plast- og fibersiden. Kommunikasjonsavdelingen består av markedssjef og informasjonssjef. Her ligger ansvaret for kommunikasjonsstrategi, utvikling og gjennomføring av Emballasjereturs profil, og tiltak innen PR og markedsføring. Tiltak utvikles i tett samarbeid med regionssjefene. Økonomiavdelingen består av økonomisjef og controller. Ved siden av økonomi har denne avdelingen også et ansvar i forhold til statistikk, IKT og rapportering til Statens Forurensningstilsyn. Emballasjeretur

8 Grønt Punkt Norge AS Grønt Punkt Norge ble opprettet i 1997 av Norsk Returkartong AS, Plastretur AS, Norsk Resy AS, og Norsk Glass- og Metallgjenvinning AS. Grønt Punkt Norges hovedoppgave er å sørge for oppslutning om ordningen samt være bindeleddet mellom vederlagspliktige bedrifter og materialselskapene for emballasje. Per i dag er over bedrifter tilknyttet Grønt Punkt Norge og oppslutningen er økende. I 2006 ble det samlet inn og brukt over 250 millioner kroner på å utvikle og drifte innsamlingsordningene for brukt emballasje. Sammenlignet med andre land har Norge et meget kostnadseffektivt system. Kostnadene er også av en helt annen størrelsesorden enn det som var indikert da avgiftsalternativet ble diskutert i Vi har etablert et system som gir miljøresultater med moderate kostnader for forbruker og næringsliv. Den viktigste oppgaven til Grønt Punkt Norge er å sørge for at alle vederlagspliktige bedrifter tegner medlemskap og rapporterer sitt emballasjeforbruk. Et viktig virkemiddel i vervearbeidet er varemerket Grønt Punkt. Siden 2000 har Grønt Punkt Norge vært hovedlisensinnehaver av Grønt Punkt i Norge. Dette innebærer at alle som bruker varemerket Grønt Punkt på sin emballasje må forsikre seg om at det er betalt vederlag for emballasjen på de aktuelle varene dersom varen havner i Norge. En slik avtale innebærer at firmaer som importerer produkter til Norge eller produserer og pakker i emballasje merket med Grønt Punkt, skal betale vederlag. Et annet viktig verktøy er kontrollmedlemskap. Kontrollmedlemskapsordningen ble innført i 2001, og i dag har over 700 bedrifter tegnet kontrollmedlemskap. Prinsippet er innført for å sikre at det leddet i emballasjekjeden som er vederlagspliktig betaler til næringslivets innsamling- og gjenvinningsordninger, og for å forhindre gratispassasjerer. Stadig flere bedrifter krever at deres leverandører er kontrollmedlemmer. Gjennom kontrollmedlemskapsavtalen forplikter bedriften seg til å kreve at alle bedriftens vareleverandører er medlemmer av Grønt Punkt Norge. Internasjonalt samarbeid Grønt Punkt Norge har siden 2000 vært medlem av organisasjonen Packaging Recovery Organisation Europe (PRO Europe). Pro Europe består i dag av 30 land i EU/EØS området og arbeider med spørsmål som knytter seg til innsamling og gjenvinning av brukt emballasje. I 2006 har Grønt Punkt Norge tatt aktivt del i organisasjonens møter, utvekslet erfaring med medlemslandene og jobbet med harmonisering av regler og forskrifter. Ikke minst er dette viktig i forbindelse med internasjonal handel og vareflyt over grenser. 8 Emballasjeretur 2006

9 Kort om utvidet produsentansvar og avgifter Grunnlaget for Emballasjeretur og andre materialselskaper er prinsippet om utvidet produsentansvar. Dette betyr at produsentene i tillegg til å ha ansvar for sine produkter i dets levetid, også har ansvar for miljøbelastningen produktet innebærer når det kasseres. Emballasje har kortere levetid enn mange andre produkter samtidig som det i mange tilfeller er en velegnet sekundær råvare for ny produksjon. Emballasje var den første produktgruppen hvor prinsippet om utvidet produsentansvar ble implementert i Norge og internasjonalt. Senere har en lang rekke andre produkter fulgt etter. Ansvarliggjøringen av næringslivet gjennom bransjeavtalene anses av mange som en moderne måte å angripe miljøutfordringer fra myndighetenes side. Tidligere var innføring av avgifter myndighetenes vanligste virkemiddel for å motvirke eller vri en utvikling. Fjerningen av fritaket for miljøavgift på drikkekartong brukt til melk og juice m.m. fra kan oppfattes som om myndighetene har endret bruk av virkemiddel. Næringslivet i Norge har fra første stund tatt produsentansvaret seriøst, og sørget for å opprette materialselskaper med ressurser til å kunne utvikle virkemidler for å nå målene i bransjeavtalene. Norske myndigheter rapporterer oppnådde resultater til EU på lik linje med andre EU og EØS-land. Hvert land står i stor grad fritt med hensyn til hvilke virkemidler som skal benyttes, men alle må forholde seg til gjenvinningsmål fastsatt i EUs emballasjedirektiv. Landene har av ulike grunner valgt forskjellige løsninger, og næringslivet i de ulike landene har valgt å organisere returselskapene forskjellig. Norge er et av landene hvor det er valgt pragmatiske løsninger og utstrakt lagspill mellom sentrale myndigheter, næringsliv, kommuner, private gjenvinningsaktører og materialselskaper. Dette betegnes ofte som en miljødugnad hvor alle bidrar. Som i alle dugnader kan det bli diskusjon om noen som ikke bidrar, ikke betaler vederlag de skulle ha gjort etter regelverket, eller som ikke leverer emballasjen til gjenvinning. Det er også diskusjon om man får en rettmessig økonomisk kompensasjon for sine respektive bidrag. Emballasjeretur opplever i denne sammenheng press fra mange kanter både når det gjelder økonomi og andre forhold. I prinsippet om produsentansvar ligger det, etter næringslivets syn, ingen føringer om at produsentene skal finansiere alle kostnader forbundet med gjenvinning av emballasjen. Produsentene er derimot ansvarlige for at nærmere bestemte andeler av emballasjen skal gjenvinnes. Materialselskaper som Emballasjeretur er stiftet for å nå disse målene på en så effektiv måte som mulig. Det er mange forhold som spiller inn på kostnadsbildet. Emballasjeretur administrer åpne kollektive retursystemer hvor det ikke tas ansvar for en enkelt emballasjeenhet, men helheten. Myndighetene har med dette gitt materialselskapene mulighet til å lage effektive returordninger som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. I motsetning til i noen andre land der resultatet er mindre kostnadseffektive systemer som gir misfornøyde kommuner, avfallsbesittere og næringsliv. Emballasjeretur

10 Markedene Emballasjeretur opererer i to markeder, henholdsvis husholdninger og næringsliv. Fra husholdningene samles det inn både plastemballasje, drikkekartong og emballasjekartong, mens det kun er plastemballasje som samles inn fra næringslivet. I tillegg følger noe emballasjekartong bølgepappstrømmen fra næringslivet hvor innsamlingen organiseres av Norsk Resy AS. Det er kommunene som ansvaret for innsamling fra husholdningene, og det er de som avgjør hvilken type innsamlingsordninger de velger på vegne av sine innbyggere. Emballasjeretur kan komme med anbefalinger og tilby rådgivning, men avgjørelsen er helt og holdent kommunens egen. Det blir stadig færre kommuner som holder seg med egne bilparker for henting av avfall, dette innebærer at selve innsamlingstjenesten i økende grad gjøres av private selskaper på oppdrag for kommunen. For drikkekartong og emballasjekartong har Emballasjeretur AS dekning i tilnærmet alle landets kommuner. Avtalene på plastsiden dekker ca 60% av befolkningen. I næringslivet er det avfallsbesitter som har ansvaret for eget avfall. Hver enkelt bedrift avgjør selv hvorvidt de skal kildesortere emballasje. Som oftest skjer dette i tett samråd med spesialiserte innsamlere som både har kompetanse og anlegg for å håndtere brukt emballasje. Emballasjeretur har avtaler med ca 120 innsamlere, som til sammen dekker alle landets fylker. Innen næringsliv på plast opererer Emballasjeretur med fraksjonene: Folie, PP-sekk, Flasker, kanner, brett (FKB), EPS og Energi. Innsamlerne velger selv hvilke typer plastfraksjoner de ønsker å samle inn, noe som har ført til en viss spesialisering. 10 Emballasjeretur 2006

11 Plastemballasje fra husholdningene Volum tonn tonn Materialgjenvunnet tonn 11% tonn 16% Energigjenvunnet 935 tonn 500 tonn Blandet energi tonn 60% tonn (60%) Totalt gjenvunnet tonn 71% tonn (76%) Veksten i innsamling og gjenvinning av plastemballasje fra husholdningene er kraftig, og overgår Emballasjereturs egne prognoser. I 2006 ble denne plastemballasjen i all hovedsak sendt fra kommunene til anlegg på Hamar, i Trondheim og Fauske for sortering før den ble sendt videre til gjenvinner. På disse sorteringsanleggene sorteres plasten ut i tre fraksjoner: plastfolie, flasker, kanner, brett og kjemisk. I tillegg sendte enkelte kommuner usortert plastemballasje direkte til kjemisk gjenvinning. De viktigste utviklingstrekkene innen plastemballasje fra husholdningene er at stadig flere kommuner innfører plastortering. Samtidig har kommuner som har holdt på en stund økt innsamlingsvolumet. Av de ulike innsamlingsmetodene som benyttes i dag er det helt klart at hentesystemer med transparente sekker er mest effektivt. Dernest er optibag innsamlingsmetoden som gir nest best resultater. Dette er et system der forskjellige avfallsfraksjoner kildesorteres i plastposer med ulike farger. Enkelte store byer som vil starte plastinnsamling utreder dette som et av innsamlingsalternativene.. For å stimulere og motivere husholdningene til å kildesortere plastemballasje gir Emballasjeretur i samarbeid med den enkelte kommune eller IKS ut en Slik gjør du det brosjyre. Denne distribueres til samtlige husstander der det innføres kildesortering av plastemballasje. På generelt grunnlag må det sies at innføring av kildesortering av plast i husholdningene er blitt tatt meget godt i mot. Emballasjeretur har videreført tradisjonen med å dele ut Returplastpokalen. Dette er en konkurranse mellom kommuner/iks-er om hvem som klarer å samle inn mest kildesortert plastemballasje per hode. Denne konkurransen er blitt tatt godt i mot av kommune-norge og prestisjen stiger fra år til år. I 2006 vant Agder Renovasjon var også året der vi for første gang opplevde at en kommune/iks samlet inn over 10 kg plastemballasje per innbygger. Det var det interkommunale renovasjonsselskapet, Agder Renovasjon, med kommunene Arendal, Froland og Grimstad som sto for den bragden. Tatt i betraktning at plastmengden per innbygger er beregnet til ca 13,5 kg er dette meget bra. Flere store bykommuner har signalisert at de vil starte kildesortering av plastemballasje eller endre innsamlingsmetode i Blant disse er Oslo (pilotprosjekter), Bergen, Skien, Porsgrunn og sannsynligvis flere byer i Vestfold. I 2006 ble en stor andel av plastemballasjen fra husholdningene kjemisk materialgjenvunnet i Tyskland. I tillegg ble hard plastemballasje som flasker, kanner og brett mekanisk materialgjenvunnet i Danmark, mens myk plastemballasje fra husholdningene ble mekanisk materialgjenvunnet i Baltikum. Av de tonnene brukt plastemballasje som ble sortert ut fra husholdningsavfallet ble tonn materialgjenvunnet. Emballasjeretur

12 Avgiftspliktig drikkevareemballasje i plast fra husholdningene Volum 400 tonn 562 tonn Materialgjenvunnet 43 tonn 11 % 90 tonn 16% Energigjenvunnet 190 tonn 47 % 281 tonn 50% Totalt gjenvunnet 233 tonn 58 % 371 tonn 66% Dette er den nyeste fraksjonen innen plastinnsamling. Intensjonen er å gi et tilbud til leverandører av drikkevare som ikke er egnet for panteautomater, slik at også disse kan få reduksjon på miljøavgiften. Den største enkeltfraksjonen her er bag-in-box, det vil si ballongen som er inni treliterskartongene med vin. Ellers består fraksjonen av blant annet emballasje som har inneholdt melkeprodukter; som består av PE-HD og plastflasker som ikke lar seg lese i panteautomatene. Returandelen beregnes på grunnlag av hvor mye plastemballasje som samles inn fra husholdningene, og hvor mange husstander som har tilgang på innsamlingsordning for plastemballasje i sin kommune. Dette innebærer at returandelen vil stige i takt med nye kommuner som starter innsamling av plastemballasje. 12 Emballasjeretur 2006

13 Emballasjekartong fra husholdninger Volum tonn tonn Materialgjenvunnet tonn 43,7% tonn 44,6% Energigjenvunnet tonn 25,4% tonn 27,8% Totalt gjenvunnet tonn 69,1% tonn 72,4% Emballasjekartong er bokser og esker som ikke er laget av massiv- eller bølgepapp, som for eksempel esker som har inneholdt frokostblandinger, kjeks, frossenpizza, leker og småelektronikk. Totalt gjenvunnet emballasjekartong gikk opp 3 prosentpoeng sammenliknet med året før. Vi ser at mengden emballasjekartong stadig øker og dette betyr at vi i forhold til 2005 har om lag tonn mer materialgjenvunnet. De aller fleste norske kommuner tilbyr sine innbyggere en innsamlingsordning for emballasjekartongen, i de aller fleste tilfeller er dette i samme innsamlingssystem som drikkekartonger, aviser, bølgepapp og annen fiber. Emballasjekartong blir sjelden utsortert som egen fraksjon, men går heller naturlig inn i gjenvinningsstrømmen med annen fiber som avispapir eller bølgepapp og blir til nye kartonger, papp- og papirprodukter. Emballasjekartongen er tydelig eksponert mot forbruker i Det har jevnt utover året vært kjørt små påminnelses (puff-) annonser i 55 forskjellige lokal- og regionalaviser hvor vi har minnet forbruker på at alle typer kartong skal leveres til gjenvinning. I til sammen fem kampanjeuker har det hengt ukeplakater oppe på alle trikk, buss og T-baner i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger som f. eks har fortalt at den avisen du nå leser kan være en ekstremt forvandlet corn-flakes pakke. I februar 2006 ble det produsert en reklamefilm for emballasjekartongen hvor et rockeband holder på å kaste en pizzaeske i søpla, men kommer på bedre tanker i siste sekund. Filmen var lun og sjarmerende og har blitt meget godt likt og forstått av publikum. Filmen ble sendt i til sammen 12 uker på TV2, TV3 og TVNorge. Høsten 2006 tydeliggjorde vi den store bredden i emballasjekartongtypene med en helt ny kampanje. Denne ble rykket inn i til sammen 12 helsider i ukeblader og magasiner og fikk en bred dekning både hos menn og kvinner. For å bidra til å stimulere og motivere husholdningene til å kildesortere emballasjekartong støtter Emballasjeretur lokal annonsering og en rekke andre tiltak med mål å samle inn mer 2001 emballasjekartong i i mange av kommunene / IKS Utfordringen 2003 med å samle inn alle typer emballasjekartong, både 2004 matinnpakning, leketøysesker, esker til IT-utstyr, kosmetikk, medisiner med mer vil være primær fokus også i Det produseres en helt ny film for å motivere til økt innsamling av emballasjekartong. Her vil vår venn søppelmannen vise bredden av emballasjekartonger som bør leveres til Materialgjenvunnet Energigjenvunnet gjenvinning. 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Returandel emballasjekartong % 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% OSLO (45%) FINNMARK (46%) ØSTFOLD (47%) MØRE OG ROMSDAL (48%) HORDALAND (49%) SØR TRØNDELAG (49%) SOGN OG FJORDANE (50%) AKERSHUS (52%) VEST AGDER (52%) OPPLAND (53%) NORD TRØNDELAG (53%) BUSKERUD (56%) VESTFOLD (57%) TELEMARK (57%) NORDLAND (58%) HEDMARK (59%) TROMS (59%) AUST AGDER (60%) ROGALAND (60%) 0% 10% 20% 30% 40% 50% 6 Materialgjenvunnet Energigjenvunnet Emballasjeretur

14 Drikkekartong fra husholdninger Volum tonn tonn Materialgjenvunnet tonn 46,3% tonn 50,4% Energigjenvunnet tonn 17,4% tonn 20,2% Totalt gjenvunnet tonn 63,7% tonn 70,6 Drikkekartong er blant annet emballasje for kullsyrefrie drikkevarer som melk, juice og drikkeyoghurt og kartonger for sauser og puddinger. Flere nye bruksområder for drikkekartong er de siste årene introdusert på markedet; bl.a. halvfabrikata for vaffelog pannekakerøre, tomatpuré, sauser med mer. Totalt gjenvunnet drikkekartong gikk i 2006 opp syv prosentpoeng fra året før, fra 63,7 til 70,6%. Av dette gikk materialgjenvunnet mengde opp fire prosentpoeng. Mengden drikkekartong ut på markedet er omtrent som året før. Årlig forbrukes det ca. 740 millioner kartonger i Norge. Dette betyr at hver nordmann må kvitte seg med 160 kartonger i løpet av et år. Så godt som hele Norges befolkning har en innsamlingsordning for drikkekartong i sin kommune. De aller fleste kartonger går i papirinnsamlingen (hentesystem), enten løst sammen med papir og papp, eller i en bærepose for på denne måten å lette utsortering. Generelt ser vi at jo nærmere kjøkkenbenken kartongen hentes, jo høyere er innsamlingsgraden. Unntaket som bekrefter regelen er i HIAS området (Hamarområdet) hvor et godt utbygd og informert bringesystem gir en innsamlingsgrad som i mange år har vært blant landets beste. Det er store regionale forskjeller på innsamlingsgrad. Norges tre beste områder er: Innherred (65%), Hamar (67%) og Tromsø (72%), mens Norges tre dårligste områder er Fredrikstad (35%), Oslo (45%) og GLT (Gjøvikområdet) ( 46%). (Hentet fra Synovate MMI målinger gjennom året). 14 Emballasjeretur 2006

15 Året 2006 startet med å fjerne fritaket kartonger med juice og melk hadde på miljøavgiften. Dette resulterte i en stor grad av mediestøy hvor publikum generelt følte seg dårlig behandlet til tross for gode kildesorteringsrutiner. Spesielt var mye av støyen rettet mot opphevingen av fritaket på skolemelkkartonger. Sammen med Tine besluttet Emballasjeretur å søke om egen målt returgrad for drikkekartonger på skoler og i barnehager med tilskuddsordning. I denne gruppen ble det utført en bred spørreundersøkelse som pr. 1. juli 2006 resulterte i en godkjent returgrad på 90 % og dermed en reduksjon av miljøavgiften fra kr. 1,14 pr kartong til 11 øre pr. kartong. Det ble i 2006 laget en ny film for å motivere til økt innsamling av drikkekartong. I løpet av 2006 har filmen blitt sendt i til sammen 12 uker på TV2, TV3 og TVNorge. Den har alternert noe med reklamefilmen fra 2005 hvor søppelmannen stopper brenning av kartong hjemme i vinterhalvåret. Dette, sammen med en mild høst, har gjort at vi i 2006 kun hadde 14,5 % av kartongene brent hjemme (Synovate MMI 2006). Det ble gjennomført en rekke tiltak for å bedre innsamlingsgraden og sette fokus på kildesortering av kartong på regionalt plan. Eksempler på dette er: Bergensområdet hvor det ble utviklet en egen skoledagbok, i Oslo hvor vi i samarbeid med Grønn Hverdag har besøkt skoler og stått på stands på egne miljødager, i Trøndelag hvor det i samarbeid med Grønt Flagg sertifisering ble fokusert på innsamlingsordninger på skolene og i flere andre byområder hvor Energigjenvunnet det % 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Materialgjenvunnet Returandel drikkekartong ble sendt lokalt tilpasset kinoreklame. Vi støtter opp om de regionale tømmekalenderne som trykkes på drikkekartongpapir med eget drikkekartongbudskap hos en stor del av kommunene/iks. Kommuner og interkommunale selskaper som har inngått avtale med Emballasjeretur fikk høsten 2005 et valg mellom å inngå en fastpris avtale eller å fortsette en trappetrinnsavtale inngått tidligere. NGIR (Nordhordland og Gulen Interkommunale Renovasjonsselskap) har valgt løsningen med trappetrinn. I 2006 dokumenterte de en innsamlingsgrad på hele 73 %, noe som ga dem utbetaling på øverste trinn. Returkartonglotteriet ble gjennomført som vanlig i Til sammen har vi delt ut to millioner kroner til 164 glade vinnere. Blant disse var det både skoler, foreninger, idrettslag, ideelle organisasjoner og privatpersoner. Returgrad pr fylke TELEMARK (57%) NORDLAND (58%) HEDMARK (59%) TROMS (59%) AUST AGDER (60%) ROGALAND (60%) OSLO (45%) FINNMARK (46%) ØSTFOLD (47%) MØRE OG ROMSDAL (48%) HORDALAND (49%) 0% 10% 0% 20% 10% 30% 20% 40% 30% 50% 40% 60% 50% 70% 60% 80% 70% 80% 0% 10% SØR TRØNDELAG (49%) 20% SOGN OG FJORDANE (50%) 30% 40% 50% 60% Materialgjenvunnet Materialgjenvunnet Energigjenvunnet Energigjenvunnet AKERSHUS (52%) OSLO (45%) FINNMARK (46%) ØSTFOLD (47%) MØRE OG ROMSDAL (48%) HORDALAND (49%) SØR TRØNDELAG (49%) SOGN OG FJORDANE (50%) AKERSHUS (52%) VEST AGDER (52%) OPPLAND (53%) NORD TRØNDELAG (53%) BUSKERUD (56%) VESTFOLD (57%) VEST AGDER (52%) OPPLAND (53%) NORD TRØNDELAG (53%) BUSKERUD (56%) Emballasjeretur

16 Plastemballasje fra næringsliv Volum tonn tonn Materialgjenvunnet tonn 44 % tonn 44% Energigjenvunnet tonn 40 % tonn 36% Totalt gjenvunnet tonn 84 % tonn 80% Plastemballasje fra næringsliv har en helt annen sammensetning enn plast fra husholdningene. I husholdningene dominerer salgsemballasjen, mens transport- og flerpakningsemballasje dominerer i næringslivet. Dette innebærer at emballasjen fra næringslivet er langt mer homogen og mye renere enn emballasjene i husholdningene. Følgelig er den bedre egnet til gjenvinning, noe som medfører lavere gjenvinningskostnader. I næringslivet avgjør hver enkelt bedrift hvorvidt de ønsker å kildesortere plastemballasje. Det betyr at det er opptil næringslivet selv å finne optimale kildesorteringsløsninger, mens Emballasjeretur AS stiller krav til hvordan plastemballasjen skal håndteres før den gjenvinnes. Emballasjeretur sitt tilbud til næringslivet går ut på at vi har inngått avtaler med ca 120 mottaksanlegg (innsamlere). Disse forplikter seg til å ta i mot plastemballasje og sørge for at den sendes videre til gjenvinner. Emballasjeretur på sin side garanterer at innsamlerne oppnår en minstepris for plastemballasje som sendes videre til materialgjenvinning. For at gjenvinningsprosessen skal bli mest mulig kostnadseffektiv har Emballasjeretur delt inn plastemballasje fra næringsliv i følgende fraksjoner: Folie, Flasker, kanner, brett, PP-sekk og Energi. Årsaken er at gjenvinning av disse emballasjetypene krever forskjellige prosesser. I tillegg kommer fraksjoner som EPS (Ekspandert polystyren f eks Isopor ) og Emballasje som har inneholdt farlige stoffer. Disse er regulert i egne avtaler. I 2006 innførte Emballasjeretur AS en markedsmodell for plast fra næringslivet der flere fraksjoner tillates solgt på det åpne markedet. Tidligere styrte Emballasjeretur AS (Plastretur) i langt større grad hvor den brukte emballasjen skulle havne. Den første fraksjonen som ble sluppet løs var: Flasker, kanner, brett og i 2006 ble det også delvis åpnet for fri avsetning av plastfolie. Dette er blitt godt mottatt av mottaksanleggene Emballasjeretur har avtale med og vil trolig bidra til å øke innsamlingen fra næringsliv. 16 Emballasjeretur 2006

17 Blant kommunikasjonstiltakene gjennomført i 2006 kan nevnes en Direct Mail(DM) rettet mot PP-sekker fra fiskeoppdrettsnæringen. Det ble også produsert en DM for landbruket der hovedmålsettingen var å øke innsamlingen av rundballeplast og PP-sekk, samt å informere om at også Flasker, kanner og brett fra næringslivet bør gjenvinnes. For mottaksanleggene ble det produsert DM-er for henholdsvis folie og flasker, kanner, brett til bruk i deres eget salgsarbeid. Utover dette hadde Emballasjeretur i 2006 fokus på Flasker, kanner, brett inklusive innsamling av Emballasje som har inneholdt farlige stoffer. Dette ble dels gjort gjennom en annonsekampanje i fagpresse og på slutten av året også gjennom TV-reklame. Et annet hovedfokus var Bygg og Anlegg, der Emballasjeretur blant annet har deltatt aktivt i BNL (Byggenæringens Landsforening) sitt prosjekt: Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall. I tillegg har Emballasjeretur arrangert PlastCupen i Oslo en konkurranse mellom byggeplasser der den byggeplassen som har kildesortert mest plastfolie per kvadratmeter vinner. Ellers har det blitt gjennomført målrettet annonsering mot næringsmiddel og emballasjeindustrien. Plastfolie er den største fraksjonen som samles inn fra næringslivet, og Folldal Gjenvinning er den desidert største avtakeren av det innsamlede materialet. Folldal Gjenvinning gjør om den brukte plasten til regranulat som så videreselges til produsenter av nye plastprodukter. I tillegg tar både Industriplast og Norfolier i mot brukt plastfolie, som der benyttes i produksjon av nye plastprodukter. Utover dette ble noe plastfolie gjenvunnet i Litauen, Danmark og Sverige. PP-sekk er også en vesentlig fraksjon når det gjelder volum. Den samles primært inn fra fiskeoppdrettsnæringen og landbruket. I 2006 ble denne fraksjonen i sin helhet gjenvunnet hos Frøya Recycling på Frøya. Næringslivsfraksjonen Flasker, kanner, brett har vært solgt fritt i hele Emballasjeretur har derfor ingen eksakt oversikt over hvor gjenvinning har funnet sted. En del brukt plastemballasje fra næringsliv er kun egnet for energiutnyttelse. Som regel er dette pga forurensning eller ukurante plasttyper. I 2006 ble kildesortert plast fra næringslivet energigjenvunnet hos sementfabrikken Aalborg Portland i Danmark. I tillegg kommer også plastemballasje som ikke utsorteres, men samles inn med blandet avfall som energiutnyttes. Ombruksemballasje i plast som fases ut inngår også i gjenvinningstallene for næringsliv. Dette dreier seg blant annet om bruskorker, som utgjør den største andelen, men også kanner, brett og kasser, som for eks IFCO-kassene som benyttes til grønnsaker. Denne type emballasje gjenvinnes i et rent kommersielt marked, det betales derfor ikke vederlag på dette, og det gis heller ingen støtte fra Emballasjeretur til gjenvinning. Emballasjeretur

18 Emballasje brukt til farlige stoffer Volum tonn tonn Materialgjenvunnet 463 tonn 10% 779 tonn 17% Energigjenvunnet tonn 53% tonn 56% Totalt gjenvunnet tonn 64% tonn 73% Denne fraksjonen har vist en markant vekst, og det er spesielt innsamling av spylervæskekanner som bidrar til de gode materialgjenvinningstallene. Ellers inngår bl. a. oljekanner og fat opptil 100 liter i denne fraksjonen. Også IBC-containere utgjør en vesentlig del av totalvolumet. Det er ikke fastsatt noe eget gjenvinningsmål for denne fraksjonen. Intensjonene er å få kontroll over avfallsstrømmene og dette er et bidrag i forbindelse med å få kontroll over farlig avfall. Det er imidlertid på sin plass å presisere at Emballasjeretur ikke har noe ansvar for farlig avfall, kun for emballasjen som har inneholdt farlige stoffer. Denne typen emballasje inngår som regel som en del av Flasker, kanner, Brett -fraksjonen til Emballasjeretur, og kan selges fritt av innsamler. Emballasjeretur AS har derfor ikke oversikt over hvor denne emballasjen gjenvinnes. EPS Volum tonn tonn Materialgjenvunnet tonn 31% tonn 32% Energigjenvunnet tonn 35% tonn 47% Totalt gjenvunnet tonn 66% tonn 79% Med et mål som er atskillig mer ambisiøst enn for annen plastemballasje, nemlig 50% materialgjenvinning og 10% energigjenvinning gjenstår det noen prosentpoeng før Emballasjeretur oppnår det fastsatte målet for EPS. Fremgangen fra 2005 har vært betydelig og det er nå bare 21% som ikke blir gjenvunnet. Dermed er vår utfordring å sørge for at mer av det som i dag energiutnyttes og deponeres i stedet går til materialgjenvinning. Den største andelen EPS som samles inn i dag er brukte fiskekasser. Her fungerer innsamlingssystemet godt. Den store utfordringen er å fa samlet inn mer av den tekniske EPS-en. Det vil si EPS benyttet som transportemballasje for hvite- og brunevarer og andre skjøre gjenstander. I 2006 hadde Emballasjeretur avtale med innsamlere i Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Oppland Hordaland, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Finnmark. Emballasjeretur AS jobber aktivt med å flere innsamlere til å satse på EPS. EPS ble i 2006 hovedsakelig gjenvunnet hos Lunde Resirkulering i Stavanger, men også Frøya Recycling bidro vesentlig med materialgjenvinning av 389 tonn EPS. Dermed ble all kildesortert EPS gjenvunnet i Norge i Emballasjeretur 2006

19 Andre kommunikasjonstiltak Emballasjeretur AS gjennomfører også flere kommunikasjonsaktiviteter som ikke er knyttet til spesielle fraksjoner. Blant disse er årsrapporten som du nå holder i hånden eller leser på en dataskjerm. I samme kategori faller også hjemmesidene: og Emballasjereturdagen der vi inviterer våre samarbeidspartnere til en dag der kildesortering og gjenvinning står i høysetet. Ellers har Emballasjeretur hatt sponsoravtaler med Trondheim Ishockeyklubb og langrennsløperen Jens Arne Svartedal og Groruddalen Ballklubb. Felles for disse sponsoratene er at idrettsutøverne gjør en jobb som ambassadører for kildesortering av brukt emballasje, der målgruppen i første rekke er skoleelever. Vi har også vært aktive i forbindelse med relevante kulturarrangementer. Det vil si for eksempel festivaler og konserter der det oppstår brukt emballasje av et visst omfang. I 2006 ga Emballasjeretur støtte til Quartfestivalen, Eplefestivalen i Gvarv, Øyafestivalen, Kongsberg Jazz og Canal Street i Arendal. Primært er dette for å understøtte kildesortering og innsamling av ølglass i plast, samt å nå målgruppen år med budskapet om kildesortering. I tillegg er miljøorganisasjonene en viktig medspiller for Emballasjeretur. Målet er at støtten til disse organisasjonene skal være knyttet direkte til prosjekter som har en klar nytteverdi for Emballasjeretur, mens noe vil ha mer karakter av støtteannonsering. Organisasjonene som mottok støtte i 2006 var bl. a. Bellona, som jobbet med et prosjekt for å høyne andelen regranulat i bæreposer og Grønn Hverdag, som jobbet svært aktivt mot skolene. Utover dette mottok Miljøvernforbundet, Fremtiden i våre hender, Grid og Miljødetektivene støtte i I 2006 ga Emballasjeretur også støtte til faglige institusjoner, deriblant BNL (i forbindelse med nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall) og regionale avfallsfora. Emballasjeretur

20 Karenslyst Allé 9A. Postboks 440 Skøyen, N-0213 Oslo Telefon Faks