Kartlegging av produsentansvarsordningene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av produsentansvarsordningene"

Transkript

1 Kartlegging av produsentansvarsordningene Kartlegging våren 2008 Plogveien 1 Postboks 91 Manglerud 0612 Oslo Telefon: * E-post: www. hjellnesconsult.no

2 Kartlegging av produsentansvarsordningene Kartlegging våren 2008 Juli 2008 Utgivelsesdato Saksbehandler Lars Roar Hovde Kontrollert av Tor M. Gundersen Godkjent av Kjetil Hansen Signaturer Status Endelig Rapport nr. 1 Oppdragsgiver Miljøverndepartementet Plogveien 1 Postboks 91 Manglerud 0612 Oslo Telefon: * E-post:

3 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE SAMMENDRAG BAKGRUNN PRODUSENTANSVARSORDNINGENE SOM VIRKEMIDDEL BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE BRANSJEORDNINGER Ordninger med bransjeavtaler Plastemballasje ( , opprinnelig avtale ) Emballasjekartong ( , opprinnelig avtale ) Drikkekartong ( , opprinnelig avtale ) Brunt papir ( , opprinnelig avtale ) Metallemballasje ( , opprinnelig avtale ) Ordninger med bransjeavtale og forskrift Blybatterier ( ) Portable oppladbare batterier og industribatterier ( ) Kasserte dekk ( ) Elektriske og elektroniske produkter ( ) PCB-holdige isolerglassvinduer ( ) Forskriftsbaserte ordninger Kasserte kjøretøy, avfallsforskriftens kapittel Retursystem for emballasje til drikkevarer, avfallsforskriftens kapittel Frivillige ordninger Glass UTFØRT ARBEID, INNHENTING AV INFORMASJON Intervjuer Fremgangsmåte og systematikk for intervjuer Statens forurensningstilsyn og Miljøverndepartementet Bransjene Informasjon fra hjemmesider og andre kilder Informasjon fra årsrapporter til myndighetene Informasjon fra tilbakemeldinger fra MD, SFT og KT RESULTATER AV KARTLEGGINGEN Informasjon fra intervjuer med returselskapene Organisasjon og administrativ virksomhet Dagens avtale/forskrift Forpliktelser innsamling og gjenvinning Avtalenes/ordningenes nytteverdi Samarbeid med myndighetene/bransjene Samarbeid med andre bransjer Informasjon fra intervjuer av SFT og MD Organisasjon og administrativ virksomhet Dagens avtale/forskrift...35

4 5.2.3 Forpliktelser - innsamling og gjenvinning Avtalenes/ordningenes nytteverdi Samarbeid med bransjene Samarbeid mellom bransjene MÅLOPPNÅELSE, SAMMENSTILLING AV DATA OM INNSAMLING OG GJENVINNING Ordninger med bransjeavtaler Plastemballasje og EPS/ isopor Emballasjekartong Drikkekartong Brunt papir Metallemballasje Ordninger med bransjeavtale og forskrift Blybatterier ( ) Portable oppladbare batterier og industribatterier Kasserte dekk ( ) Elektriske og elektroniske produkter PCB-holdige isolerglassvinduer Forskriftsbaserte ordninger Kasserte kjøretøy, avfallsforskriftens kapittel Frivillige ordninger Glass SÆRSKILTE TEMAER Utvikling av ordningene, avtalene og forskrifter Oversikt tidspunkter avtaler og forskrifter Ordninger kun med bransjeavtale og frivillige ordninger, emballasje Ordninger med bransjeavtale og forskrift, og ordninger med kun forskrift Faktorer som har påvirket utviklingen Mengder, vederlag og ressursbruk Gratispassasjerer Forholdet til kommuner, sortering og sluttbehandling Avsetningsmuligheter, sluttbehandling Utvikling, fremtidsvisjoner Videre vurdering av produsentansvarsordningene KILDER...55 Vedlegg: Vedlegg 1: Miljøverndepartementet brev til bransjene/ordningene om kartleggingen Vedlegg 2: Tallgrunnlag måloppnåelse Vedlegg 3: Intervjuguider

5 SAMMENDRAG har på oppdrag fra Miljøverndepartementet gjennomført en kartlegging av etablerte produsentansvarsordninger. Kartleggingen omfatter følgende ordninger: Batterier Brunt papir/fiber Dekk Glassemballasje Elektrisk og elektroniske produkter (EE) Metallemballasje Plastemballasje Bilvrak Emballasjekartong PCB-holdige isolerglassruter Drikkekartong En vesentlig del av kartleggingen har omfattet innhenting av informasjon fra de ulike returselskapene både gjennom intervjuer, gjennomgang av nettsider, e-poster og gjennom telefonsamtaler. Kartleggingen har også omfattet intervjuer med miljøvernmyndighetene ved Statens forurensningstilsyn (SFT) og Miljøverndepartementet (MD). I kartleggingsfasen er følgende kilder brukt: - foreliggende avtaleverk, relevante avgiftsordninger og forskrifter - intervjuer av sentrale aktører (representanter for avtalepartene) - intervjuer av myndighetspersoner (i SFT og MD) - returselskapenes og avtalepartenes hjemmesider - rapporter til myndighetene - relevant korrespondanse mellom aktørene - tilbakemeldinger fra myndighetene ( SFT, MD, Konkurransetilsynet) Rapporten inneholder en beskrivelse av eksisterende produsentansvarsordninger med vekt på dagens status. Videre gir rapporten en sammenstilling av resultater fra kartleggingen både i forhold til bransjene og myndighetene. Disse sammenstillingene av resultater følger samme tematiske inndeling som intervjuene. Rapporten inneholder også et eget kapittel som beskriver måloppnåelse for de ulike ordningene. Til slutt i rapporten er det gitt korte omtaler av noen utvalgte temaer som i liten grad fremkommer direkte i de øvrige delene i rapporten. Noen sentrale observasjoner fra kartleggingen er: - Produsentansvarsordningene er basert på forskjellig grunnlag, fra rene bransjeavtaler til forskriftsbaserte ordninger, avgiftsbaserte ordninger og kombinasjoner av disse. - Kartleggingen viser at noen av produsentansvarsordningene er relativt like. Det skjer et utstrakt samarbeid mellom flere returselskaper. Eksempler på dette er emballasjesamarbeidet i Grønt Punkt Norge og samarbeidet gjennom LOOP. - Kartleggingen viser samtidig at flere av ordningene er svært forskjellige. Utviklingen av disse har skjedd relativt individuelt avhengig av spesifikke forhold innenfor hver enkelt avfallsstrøm. Eksempler på dette er ordningene for PCB-holdige isolerglassruter, glassemballasje og EE-produkter. - Kartleggingen viser at ordningene har utviklet seg siden etableringen. Konfliktnivået i kjedene og i forhold til avfallsaktørene har normalt vært høyere ved opprettelsen av ordningene enn ved senere endringer eller omlegginger av ordningene. Noen ordninger er preget av stor konkurranse mellom aktører, eksempelvis innenfor EE-avfall og bilvrak. - Kartleggingen viser at måloppnåelsen innen de ulike ordningene varierer en del, samtidig som de fleste ordningene har nådd de målsetningene som er nedfelt i bransjeavtalene Side 4 av 55

6 og/eller i forskriftene. Kartleggingen gir ikke grunnlag for hevde at målsettingene bør skjerpes. - De forskjellige ordningene er svært forskjellige med hensyn til kostnads- og aktivitetsnivå. Det er ikke grunnlag for å benytte kostnadsnivå, antall ansatte eller vederlagsnivå som grunnlag for sammenlignende vurdering mellom ordningene. Vår observasjon er også at dette har liten hensikt, da en eventuell evaluering av ordningene må gjennomføres separat for den enkelte ordning. - Ordningene er svært forskjellige ut fra mengde og farlighet av avfallet. Spennet fra tonn brunt papir til 200 tonn NiCd-batterier og spennet fra glassemballasje til PCB-holdige isolerglassruter eksemplifiserer dette. - Ordningene oppfattes generelt som viktige for å nå fastsatte målsettinger. Det er mer sprikende oppfatninger om hvorvidt avtaler er et hensiktsmessig virkemiddel i tiden framover. - Kartleggingen viser at materialverdi og avsetningsmuligheter er viktige faktorer for resultatoppnåelsen innen de ulike ordningene. - Miljøvernmyndighetene benytter normalt ca 2 årsverk til oppfølging av produsentansvarsordningene. Det påpekes i denne sammenheng at noe av poenget med utvidet produsentansvar, er at myndighetene ikke skal være nødt til å bruke mye ressurser til oppfølging. Side 5 av 55

7 1 BAKGRUNN For å sikre at kasserte produkter samles inn og tas forsvarlig hånd om når de ender som avfall, er det etablert produsentansvarsordninger for batterier, dekk, elektriske og elektroniske produkter (EE), ulike typer emballasje, bilvrak og PCB-holdige isolerglassruter. Allerede i St. meld. nr. 44 ( ) Om tiltak for reduserte avfallsmengder, økt gjenvinning og forsvarlig avfallsbehandling, ble næringslivets ansvar for egne produkters bidrag til avfallsproblemer påpekt. Regjeringen signaliserte at den ønsket å gi forskjellige bransjer slikt ansvar primært gjennom frivillige avtaler mellom miljøvernmyndighetene og næringslivet. Med den bakgrunn ble det i perioden undertegnet avtaler mellom Miljøverndepartementet og forskjellige deler av næringslivet, som skulle sikre avfallsreduksjon og økt gjenvinning innen emballasjekjedene. Avtalene hadde også til hensikt å sikre at EØS-avtalens direktiv 94/62 av 20. desember 1994 om emballasje og emballasjeavfall blir gjennomført. Emballasjeavtalene ble evaluert av SFT og emballasjekjedene i 1998 og i av Miljøverndepartementet basert på en vurdering gjennomført av Hjellnes COWI AS. Etter forhandlinger mellom Miljøverndepartementet og emballasjekjedene ble avtalene videreført i 2003 etter enkelte små endringer av avtalene. I tiden etter at de første emballasjeavtalene ble inngått, er det blitt etablert liknende avtaler på en rekke områder, slik som for dekk, EE-produkter, PCB-holdige isolerglassruter og kasserte kjøretøy. Bransjeavtale om batterier ble inngått tidligere og er datert 22. desember I NOU 2002:19 Avfallsforebygging, anbefalte utvalget at bransjeavtalene og forskriftene for produsentansvar burde gjennomgås med sikte på å styrke ambisjonene om avfallsforebyggende tiltak. Utvalget mente videre at produsentansvarsavtalene har vært et viktig og godt fungerende virkemiddel for økt gjenvinning. I St. meld. nr. 26 ( ) om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand varslet Miljøverndepartementet at det ville bli satt i gang et arbeid med å gå gjennom de ulike produsentansvarsordningene. Dette ble begrunnet med at det er over 10 år siden de første ordningene ble etablert og at det er naturlig å vurdere hvorvidt det er sider ved de ulike ordningene som kan gjøres bedre og mer effektivt. Som grunnlag for Miljøverndepartementets gjennomgang ønsket departementet i første omgang å gjennomføre en kartlegging av de ulike ordningene. Kartleggingen har som siktemål å gi en oversikt over dagens ordninger og omfatter følgende: - Beskrivelse av eksisterende ordninger (aktører, innhold, reguleringsform, forpliktelser) - Beskrivelse av myndighetskrav - Organisering - Virkemiddelbruk og sanksjonsmuligheter - Informasjonsvirksomhet knyttet til den enkelte produsentansvarsordning - Ressursbruk (myndigheter aktører) - Rapporteringsform - måloppnåelse Kartleggingen skal fremskaffe et grunnlag for å kunne bedømme og beskrive måloppnåelsen over tid innenfor den enkelte produsentansvarsordning. Side 6 av 55

8 2 PRODUSENTANSVARSORDNINGENE SOM VIRKEMIDDEL I begynnelsen av 1990-tallet viste Stortinget stor enighet om avfallspolitikken gjennom behandlingen av St. meld. 44 ( ) Om tiltak for reduserte avfallsmengder, økt gjenvinning og forsvarlig sluttbehandling. I denne meldingen ble det signalisert at næringslivet måtte ta større ansvar for avfall fra sine produkter og at kommuner og næringsliv måtte koordinere sine oppgaver, slik at fullstendige systemer kunne etableres og videreutvikles. Kommunene avventet å sette i gang kildesortering fordi de bl. a. var usikre på avsetningen av utsorterte fraksjoner. Produksjonsnæringene var usikre på å ta i bruk returbaserte råvarer, da kvaliteten var ujevn og leveringssikkerheten svak. Det som utløste mer handling, var at regjeringen mens Thorbjørn Berntsen var miljøvernminister foreslo emballasjeavgifter i stort omfang. Dette gjorde at næringslivet reagerte og ønsket å møte utfordringene gjennom frivillige avtaler mellom myndighetene og næringslivet. Utvidet produsentansvar Produsenter og importører har tradisjonelt hatt ansvar for produksjonen og produktenes funksjonalitet, ytelse og holdbarhet. Det er forbrukeren som har vært ansvarlig for avfallshåndteringen. Begrepet utvidet produsentansvar er således relevant i tilfeller hvor næringslivet (representert ved produsenter, importører og brukere av avfallsbaserte råmaterialer) i sterkere grad blir stilt krav til for å redusere ressursbruken og miljøulempene, og å øke gjenvinningen. Utvidet produsentansvar innebærer en ny ansvarsfordeling hvor kommuner (på vegne av avfallsbesitterne) og næringslivet samarbeider i større eller mindre grad for å bidra til at myndighetenes fastsatte mål kan nås. Før bransjeavtalenes tid, var det etablert enkelte frivillige ordninger som må betraktes som ordninger for utvidet produsentansvar, selv om ordningene var annerledes motivert (eksempelvis retur av blyakkumulatorer grunnet høy metallverdi og glassinnsamling for bruk av returglass som råvare ved daværende Moss Glassverk). Rammebetingelsene for ulike produsentansvarsordninger varierer: Bransjeavtaler kan være et selvstendig virkemiddel Bransjeavtaler i kombinasjon med forskrift Rene forskriftsbaserte ordninger Bransjeordninger initiert av etablerte statlige avgifter Bransjeavtalene fra 1994/1995 Bransjeavtalene ble inngått mellom MD og ulike deler av næringslivets interesseorganisasjoner uten deltakelse fra kommunene. Slik avtalene ble forhandlet, ble disse bygget på den forutsetning at kommunene skulle oppfylle sine forpliktelser etter loven, jf innsamlingsforpliktelsen i forurensningsloven (f-loven) 30 og krav til behandlingsanlegg i 29. Næringslivet skulle støtte systemene og sikre avsetning for utsortert materiale. Avtalene i seg selv innebar ikke noen nye forpliktelser for kommunene, men det var en forventning om at kommunene implisitt burde finne det mer attraktivt å satse på kildesortering når avsetningen var sikret. Slik er situasjonen fortsatt. Kommunene har sine forpliktelser etter loven (om enn noe endret) og næringslivet har påtatt seg ansvar i samsvar med avtalene. Kommunene står derfor fortsatt fritt til å velge hvordan de sorterer avfallet og hvilken Side 7 av 55

9 sluttbehandlingsløsning de velger. Materialselskapene er på sin side avhengig av et samarbeid med kommunene for å nå målsetningene i bransjeavtalene. Lovendringer I etterkant av St. meld. 44 og etablering av bransjeavtaler ble det gjennomført sentrale endringer i forurensningsloven. En endring var knyttet til det å legge til rette for utvidet produsentansvar. Dette dreide seg om endringer i forurensningslovens 33, hvor det i forarbeidene til endringen heter at ansvaret for å løse avfallsproblemene fra ulike produkter ikke bare bør tillegges avfallsbehandler i siste ledd, men også kunne gjøres gjeldende overfor produsent, importør og distributør. En annen endring var innføring av krav om full kostnadsdekning, der forurensningslovens bestemmelser skulle gjelde fullt ut også på avfallsfeltet. Alle kostnader skulle synliggjøres. Hovedbegrunnelsen for denne endringen var det faktum at mange kommuner subsidierte avfallssektoren og dermed bidro til at forbrenning og deponering fremsto som for billige alternativer til bedre sortering og økt gjenvinning. Den viktigste endringen i sammenheng med innføring av utvidet produsentansvar gjennom frivillige avtaler, er likevel endringen i 30 der forurensningsmyndigheten gis hjemmel til å pålegge kommunene å innføre ordninger for sortering av avfall. Siden kommunene ikke deltok i forhandlinger om emballasjeavtalene og heller ikke ble part i disse, reagerte mange kommuner ved å stille seg negative til å sette i gang kildesortering. Myndigheten stadfestet med denne lovendringen at emballasjeavtalene ikke reduserte kommunenes forpliktelse med hensyn til innsamling og behandlingsanlegg. Side 8 av 55

10 3 BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE BRANSJEORDNINGER 3.1 Ordninger med bransjeavtaler Under gjennomgangen av avtalepartene er det i dette kapittel tatt utgangspunkt i de gjeldende avtaledokumentene. Det er ikke korrigert for navneendringer og eventuelle bortfall av organisasjoner Plastemballasje ( , opprinnelig avtale ) Partene Avtaleparter er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for plastemballasje representert ved Plastindustrifondet, Maling- og lakkfabrikantenes Forbund, Byggenæringens Landsforening, Norsk Petroleumsinstitutt, Dagligvareleverandørenes forening, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening, Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets Hovedorganisasjon. Avtalens formål Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra plastemballasje, ved å redusere mengden slikt avfall, gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at slikt emballasjeavfall blir samlet inn og gjenvunnet (der dette ut i fra en avveining av miljøhensyn, ressursbruk og økonomiske forhold er berettiget). Omfang Avtalen omfatter all emballasje av plast til alle vareslag, med unntak av emballasje som er omfattet av miljøavgifter på emballasje og emballasje som har vært i bruk til kjemikalier merket giftig, meget giftig, eksplosiv, oksiderende eller ekstremt brannfarlig (jf. Forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier). Emballasjekjedens forpliktelser Krav til retursystemet: Plastemballasjekjeden skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som skal sørge for innsamling og gjenvinning av avfall fra plastemballasje iht. denne avtalen. Dette kan gjøres gjennom et materialselskap. Emballasjeoptimering: Avtalen inneholder også krav i forhold til emballasjeoptimering bl. a. i forhold til samarbeid med andre emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering av arbeid med emballasjeoptimering. Mål for innsamling og gjenvinning: Minst 30 prosent materialgjenvinning av plastemballasjeavfallet skal oppnås innen utgangen av 2008 (årlig økning med utgangspunkt i faktisk materialgjenvinningsgrad i 2002), mens minst 50 prosent av plastemballasjeavfallet skal energiutnyttes hvert år. I følge arbeidsgrupperapport (MD, februar 1995) i forkant av den opprinnelige avtalen i 1995, var det uklart om det var mulig å stille krav til energiutnyttelse på grunn av manglende løsninger for energiutnyttelse av plastemballasjeavfall. Dette antas å være bakgrunnen for at målformuleringen for plastemballasje avviker fra formuleringene for de øvrige emballasjematerialene. Av EPS skal minst 60 prosent gjenvinnes, hvorav minst 50 prosent materialgjenvinnes og resten energiutnyttes hvert år. Side 9 av 55

11 Innsamling og gjenvinning av emballasje for farlig avfall: Innsamling og gjenvinning av emballasje for farlig avfall kan bare skje i den grad det kan gjøres på forsvarlig måte. Emballasjekjeden har bl. a. ansvaret for å vurdere hvilke deler av emballasjen for farlig avfall som skal samles inn og hvordan dette skal skje, samt foreta nødvendige utredninger og tiltak i forhold til dette. Informasjon: Emballasjekjeden for plast skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre gjennomføringen av avtalen. Årlig rapportering: Emballasjekjeden for plast skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. april. Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport av plastemballasje og redegjøre for innsamling og gjenvinning av plastemballasjeavfall. Rapportering om optimeringstiltak skal gis i samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende avtale innen 1. juni påfølgende år. Tiltak fra Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning av avfall fra plastemballasje skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. inkludering av andre ordninger ved vurdering av gjenvinningsgrad, krav ved offentlige anskaffelser, bidra til informasjon og aktivt støtte i arbeidet med å unngå gratispassasjerer. Returselskap Plastretur AS ble opprettet i Aksjene er fordelt med 1/3 blant emballasjeprodusenter, 1/3 blant pakkere/fyllere og 1/3 blant dagligvarehandelen. Fra og med 2005 og frem til og med ble driftsoppgavene for Plastretur ivaretatt av Emballasjeretur AS 1. Fra og med 2008 ble driftsoppgavene overtatt av Grønt Punkt Norge AS Emballasjekartong ( , opprinnelig avtale ) Partene Avtaleparter er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for emballasjekartong representert ved Å & R Carton AS, Ramstad Eskefabrikk AS, Trondhjems eskefabrikk AS, Dagligvareleverandørenes Forening, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening, Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets Hovedorganisasjon. Avtalens formål Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra emballasjekartong ved å redusere mengden slikt avfall gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at slikt emballasjeavfall blir samlet inn og gjenvunnet (der dette ut i fra en avveining av miljøhensyn, ressursbruk og økonomiske forhold er berettiget). Omfang Avtalen omfatter all emballasje av kartong til alle vareslag, med unntak av emballasje som er omfattet av miljøavgifter på emballasje og emballasje for farlig avfall 2. 1 Emballasjeretur AS ble stiftet Formuleringen emballasje for farlig avfall er brukt for flere emballasjematerialer til forskjell for plastemballasje hvor tilsvarende unntak gjelder emballasje som har vært i bruk til kjemikalier merket giftig, meget giftig, eksplosiv, oksiderende eller ekstremt brannfarlig. Side 10 av 55

12 Emballasjekjedens forpliktelser Krav til retursystemet: Emballasjekjeden for kartong skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som skal sørge for innsamling og gjenvinning av avfall fra emballasjekartong iht. denne avtalen. Dette kan gjøres gjennom et materialselskap. Emballasjeoptimering: Avtalen inneholder også krav i forhold til emballasjeoptimering, bl. a. i forhold til samarbeid med andre emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering av arbeid med emballasjeoptimering. Mål for innsamling og gjenvinning: Emballasjekartongkjeden skal sørge for at minst 60 prosent av kartongemballasjeavfallet gjenvinnes hvert år, hvorav minst 50 prosent skal materialgjenvinnes og resten energiutnyttes. Informasjon: Emballasjekjeden for kartong skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre gjennomføringen av avtalen. Årlig rapportering: Emballasjekjeden for kartong skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. april. Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport av emballasjekartong og redegjøre om innsamling og gjenvinning av emballasjekartongavfall. Rapportering om optimeringstiltak skal gis i samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende avtale innen 1. juni påfølgende år. Tiltak fra Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning av avfall fra emballasjekartong skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. inkludering av andre ordninger ved vurdering av gjenvinningsgrad, krav ved offentlige anskaffelser, bidra til informasjon og aktivt støtte i arbeidet med å unngå gratispassasjerer. Returselskap Kartonggjenvinning AS ble etablert i I 2001 fusjonerte Kartonggjenvinning AS inn i Norsk Returkartong AS 3. Eierne i Norsk Returkartong er emballasjeprodusenter (41,7 prosent), pakkere/fyllere (41,7 prosent) og dagligvarehandelen (16,6 prosent). Driftsoppgavene for Norsk Returkartong var fram til ivaretatt av Emballasjeretur. Fra samme dato ble driftsoppgavene overtatt av Grønt Punkt Norge AS Drikkekartong ( , opprinnelig avtale ) Denne avtalen er ikke brakt til opphør, men er i hovedsak satt ut av spill etter at unntaket for emballasje til melk og melkeprodukter fra særavgiftsforskriften om grunnavgift og miljøavgift ble opphevet i 2006, jfr. punktet under om avtalens status. Partene Avtaleparter er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for drikkekartong representert ved Tine Norske Meierier, Tetra Pak AS, Elopak AS, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening, Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets Hovedorganisasjon. Avtalens formål Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra drikkekartong ved å redusere mengden slikt avfall gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at slikt 3 Norsk Returkartong AS ble stiftet Side 11 av 55

13 emballasjeavfall blir samlet inn og gjenvunnet (der dette ut i fra en avveining av miljøhensyn, ressursbruk og økonomiske forhold er berettiget). Omfang Avtalen omfatter drikkekartong til alle vareslag, med unntak av emballasje som er omfattet av miljøavgifter på emballasje og emballasje for farlig avfall. Emballasjekjedens forpliktelser Krav til retursystemet: Emballasjekjeden for drikkekartong skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som skal sørge for innsamling og gjenvinning av avfall fra drikkekartong iht. denne avtalen. Dette kan gjøres gjennom et materialselskap. Emballasjeoptimering: Avtalen inneholder også krav i forhold til emballasjeoptimering, bl. a. i forhold til samarbeid med andre emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering av arbeid med emballasjeoptimering. Mål for innsamling og gjenvinning: Emballasjekjeden for drikkekartong skal sørge for at minst 60 vektprosent av alt drikkekartongavfall materialgjenvinnes hvert år. Informasjon: Emballasjekjeden for drikkekartong skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre gjennomføringen av avtalen. Årlig rapportering: Emballasjekjeden for drikkekartong skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. april. Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport av drikkekartong og redegjøre om innsamling og gjenvinning av drikkekartong. Rapportering om optimeringstiltak skal gis i samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende avtale innen 1. juni påfølgende år. Tiltak fra Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette slik at innsamling og gjenvinning av avfall fra drikkekartong skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. inkludering av andre ordninger ved vurdering av gjenvinningsgrad, krav ved offentlige anskaffelser, bidra til informasjon og aktivt støtte i arbeidet med å unngå gratispassasjerer. Returselskap Norsk Returkartong AS ble etablert i Eierne i Norsk Returkartong er emballasjeprodusenter (41,7 prosent), pakkere/fyllere (41,7 prosent) og dagligvarehandelen (16,6 prosent). Driftsoppgavene for Norsk Returkartong var fram til ivaretatt av Emballasjeretur. Fra samme dato ble driftsoppgavene overtatt av Grønt Punkt Norge AS. Status avtale Fra og med ble drikkekartong avgiftsbelagt. Iht. 4 i avtalen betyr dette at den avgiftsbelagte drikkekartongen ikke lenger er omfattet av avtalen, dvs. at avtalen ikke lenger har noe innhold/betydning. Til tross for dette er avtalen så langt ikke sagt opp av noen av partene i avtalen. I forhold til 7 i avtalen gjelder derfor avtalen fortsatt selv om den ikke har noe innhold/betydning. Iht. opplysninger fra partene er dette begrunnet med evt. behov for avtalen på et senere tidspunkt f. eks. i forbindelse endringer i avgiftsregelverket. Side 12 av 55

14 3.1.4 Brunt papir ( , opprinnelig avtale ) Historie Helt siden 1930 tallet er det samlet inn og gjenvunnet returfibre i Norge. Allerede i 1975 ble det inngått en avtale mellom de norske papirfabrikker og Miljøverndepartementet. På begynnelsen av 1990 tallet ble det pga. prisfall opprettet en egen tilskuddsordning for å opprettholde innsamlingen. Denne ordningen ble avviklet etter få år og ble erstattet med forskrift (forskrift om sortering, oppbevaring og levering til gjenvinning av brunt papir). Forskriften innebar i praksis et forbud mot å deponere brukt bølgepapp. Parallelt med dette inngikk Miljøverndepartementet en avtale med Norsk Resy. Forskriften er senere opphevet. Partene Avtaleparter i dagens avtale er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for brunt papir ved Peterson Emballasje AS, Smurfit Norpapp AS, Peterson Linerboard AS, Kappa Grenland AS, Glomma Papp AS, Dagligvareleverandørenes Forening, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening, Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets Hovedorganisasjon. Avtalens formål Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra brun papiremballasje ved å redusere mengden slikt avfall gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at slikt emballasjeavfall blir samlet inn og gjenvunnet (der dette ut i fra en avveining av miljøhensyn, ressursbruk og økonomiske forhold er berettiget). Omfang Avtalen omfatter all emballasje av brunt papir til alle vareslag, med unntak av emballasje som er omfattet av miljøavgifter på emballasje og emballasje for farlig avfall. Emballasjekjedens forpliktelser Krav til retursystemet: Emballasjekjeden for brunt papir skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som skal sørge for innsamling og gjenvinning av avfall fra brun papiremballasje iht. denne avtalen. Dette kan gjøres gjennom et materialselskap. Emballasjeoptimering: Avtalen inneholder også krav i forhold til emballasjeoptimering bl. a. i forhold til samarbeid med øvrige emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering av arbeid med emballasjeoptimering. Mål for innsamling og gjenvinning: Emballasjekjeden for brunt papir skal sikre at minst 80 prosent av avfallet fra brun papiremballasje skal gjenvinnes, fortrinnsvis materialgjenvinnes. Inntil 15 prosent kan energiutnyttes. Informasjon: Emballasjekjeden for brunt papir skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre gjennomføringen av avtalen. Årlig rapportering: Emballasjekjeden for brunt papir skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. april. Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport av brun papiremballasje og redegjøre om innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall fra brunt papir. Rapportering om optimeringstiltak skal gis i samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende avtale innen 1. juni påfølgende år. Side 13 av 55

15 Tiltak fra Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning av avfall fra emballasje av brunt papir skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. inkludering av andre ordninger ved vurdering av gjenvinningsgrad, krav ved offentlige anskaffelser, bidra til informasjon og aktivt støtte i arbeidet med å unngå gratispassasjerer. Returselskap Norsk Resy AS ble stiftet av Glomma Papp. Kort tid etter dette kom de øvrige bølgepappfabrikkene inn på eiersiden. I 1995, parallelt med etablering av bransjeavtalen, kom flere av aktørene i emballasjekjeden inn på eiersiden. Norsk Resy AS er i dag eiet av bølgepappfabrikkene (40 prosent), papirfabrikkene (20 prosent), dagligvareleverandørene (20 prosent) og dagligvarehandelen (20 prosent) Metallemballasje ( , opprinnelig avtale ) Partene Avtaleparter er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for metallemballasje representert ved Hannels AS, Skanem Moss AS, Corus Packaging Plus Norway AS, Maling- og lakkfabrikantenes Forbund, Dagligvareleverandørenes Forening, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening, Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets Hovedorganisasjon. Avtalens formål Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra metallemballasje ved å redusere mengden slikt avfall gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at slikt emballasjeavfall blir samlet inn og gjenvunnet (der dette ut i fra en avveining av miljøhensyn, ressursbruk og økonomiske forhold er berettiget). Omfang Avtalen omfatter all emballasje av metall til alle vareslag, med unntak av stålfat større enn 10 liter, gjenbruks gassbeholdere, emballasje som er omfattet av miljøavgifter på emballasje og emballasje som har vært i bruk til merkepliktige kjemikalier (giftig, meget giftig, eksplosiv, oksiderende eller ekstremt brannfarlig). Emballasjekjedens forpliktelser Krav til retursystemet: Metallemballasjekjeden skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som skal sørge for innsamling og gjenvinning av avfall fra metallemballasje iht. denne avtalen. Dette kan gjøres gjennom et materialselskap. Emballasjeoptimering: Avtalen inneholder også krav i forhold til emballasjeoptimering, bl. a. i forhold til samarbeid med øvrige emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering av arbeid med emballasjeoptimering. Mål for innsamling og gjenvinning: Emballasjekjeden for metall skal sørge for at minst 60 prosent av emballasjeavfallet av metall materialgjenvinnes hvert år. Innsamling og gjenvinning av emballasje for farlig avfall: Innsamling og gjenvinning av emballasje for farlig avfall kan bare skje i den grad det kan gjøres på forsvarlig måte. Emballasjekjeden har bl. a. ansvaret for å vurdere hvilke deler av emballasjen for farlig avfall som skal samles inn og hvordan dette skal skje, samt foreta nødvendige utredninger og tiltak i forhold til dette. Side 14 av 55

16 Informasjon: Emballasjekjeden for metall skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre gjennomføringen av avtalen. Årlig rapportering: Emballasjekjeden for metall skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. april. Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport av metallemballasje og redegjøre om innsamling og gjenvinning av metallemballasjeavfall. Rapportering om optimeringstiltak skal gis i samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende avtale innen 1. juni påfølgende år. Tiltak fra Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning av avfall fra metallemballasje skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. inkludering av andre ordninger ved vurdering av gjenvinningsgrad, krav ved offentlige anskaffelser, bidra til informasjon og aktivt støtte i arbeidet med å unngå gratispassasjerer. Returselskap Norsk Metallgjenvinning AS ble stiftet Aksjene er fordelt med 1/3 blant emballasjeprodusenter, 1/3 blant pakkere/fyllere og 1/3 blant dagligvarehandelen. Driftsoppgavene for Norsk Metallgjenvinning ivaretas av Norsk Glassgjenvinning AS gjennom en egen avtale. Virksomheten omfatter ikke bokser for drikkevarer. Returordningen for denne emballasjen administreres av Norsk Resirk AS. 3.2 Ordninger med bransjeavtale og forskrift Blybatterier ( ) Historie Innsamling av brukte blybatterier har foregått i Norge lenge, og batteriene/blyet har som regel hatt en viss verdi selv om denne har variert. Før avtalen med departementet i 1993 skjedde det meste av innsamlingen gjennom skraphandlere. Denne innsamlingen hadde lav innsamlingsgrad samtidig som deler av håndteringen av blybatteriavfallet ikke var forsvarlig. EU-direktivet om batterier kom i Kort tid etter dette ble det i regi av nordisk ministerråd signert en traktat bl. a. i forhold til innsamling og produsentansvar. Med bakgrunn i disse forholdene tok Miljøverndepartementet et initiativ om å opprette en bransjeavtale. Partene Avtaleparter er AS Batteriretur 4 og Miljøverndepartementet. Avtalens formål Redusere de miljø- og helseproblemer avfall fra blybatterier forårsaker. Produsenter og importører av blybatterier skal etablere et landsomfattende system for innsamling og gjenvinning av brukte blybatterier, som sikrer høyest mulig gjenvinningsgrad. Bransjens forpliktelser Krav til retursystemet AS Batteriretur skal organisere og finansiere et landsomfattende retursystem for brukte blybatterier i Norge. 4 Batteriretur AS ble stiftet Side 15 av 55

17 Avtalens målsetninger Systemet skulle være etablert innen Fra skulle minst 95 prosent av brukte blybatterier samles inn og gjenvinnes. Rapportering AS Batteriretur skal årlig rapportere til Statens forurensningstilsyn bl. a. om import/produksjon for salg i Norge, innsamling og gjenvinning av blybatterier. Miljøverndepartementets forpliktelser (tiltak) Miljøverndepartementet (MD) skal bidra til å legge til forholdene til rette, slik at systemet skal fungere effektivt. Avtalen forutsetter at MD bidrar med midler til informasjonstiltak, at MD støtter innsamling over 95 prosent i 1994 og 1995 (inntil tonn), samt at MD gir et oppstarts - tilsagn i januar Avtalen forutsetter også at Miljøverndepartementet vedtar en utvidelse og revisjon av batteriforskriften som sikrer tilfredsstillende rammebetingelser for denne avtalen. Forskrift Kapittel 3 i avfallsforskriften om miljøskadelige batterier omfatter også blybatterier (tidligere egen batteriforskrift av 1995). Forskriften er bl. a. rettet mot hvilke plikter de enkelte importørene og produsentene har i forhold til innsamling og levering av kasserte batterier. Forskriften omfatter også bestemmelser i forhold til forhandleres plikter og virksomheter sin leveringsplikt. Avtalen mellom Batteriretur og Miljøverndepartementet er en frivillig avtale med bransjen. Kravet om 95 prosent innsamling og gjenvinning er i denne sammenheng å betrakte som et kollektivt ansvar. For blybatterier har bransjen løst dette ved å opprette AS Batteriretur. Returselskap AS Batteriretur ble opprettet Virksomheten eies av batteriimportørene. Virksomheten samarbeider med Rebatt AS, jf kap Portable oppladbare batterier og industribatterier ( ) Historie Hovedbegrunnelsen for opprettelsen av en egen bransjeavtale for disse batteritypene i år 2000 var myndighetenes økte fokus på farlige stoffer. På den tiden var en stor del av de oppladbare batteriene av typen nikkelkadmium-batterier (NiCd). Partene Avtaleparter er Miljøverndepartementet og Batteribransjen representert ved 21 ulike avtaleparter angitt i eget vedlegg til avtalen. Avtalens formål Avtalens formål er å forebygge og redusere miljøproblemene forårsaket av miljøfarlige stoffer i oppladbare batterier. Dette skal skje ved at importører og produsenter av oppladbare batterier i fellesskap sørger for innsamling og levering av kasserte oppladbare batterier til gjenvinning eller miljømessig forsvarlig sluttbehandling, samt arbeider for å redusere bruken av miljøfarlige stoffer i oppladbare batterier og sørge for at målene i avtalen nåes. Avtalen skal også sikre en mest mulig effektiv gjennomføring av batteriforskriften (Kapittel 3 i avfallsforskriften) mht. nikkelkadmiumbatterier og øvrige oppladbare batterier. Batteribransjens forpliktelser Krav til retursystemet: Batteribransjen skal innen sørge for at det er etablert og i drift et landsomfattende system som sikrer innsamling og miljømessig forsvarlig behandling av kasserte oppladbare batterier. Side 16 av 55

18 Krav og mål til innsamling og behandling: Batteribransjen skal: - sørge for fortsatt innsamling av alle kasserte oppladbare nikkelkadmium-industribatterier. - innen sørge for at praktisk talt alle kasserte nikkelkadmium-batterier samles inn via separate innsamlingsløsninger. - sørge for innsamling og behandling av øvrige oppladbare batterier i den grad dette er nødvendig for å nå målene. - sørge for at de innsamlede kasserte oppladbare batteriene, både nikkel-kadmiumbatterier og øvrige oppladbare batterier, leveres til gjenvinning eller miljømessig forsvarlig sluttbehandling i samsvar med eksisterende regelverk. Forebyggende arbeid Batteribransjen skal arbeide for å redusere bruken av miljøfarlige stoffer i oppladbare batterier. Innen skal mengden importerte oppladbare batterier med miljøfarlige stoffer være betydelig redusert. Informasjon Batteribransjen skal sørge for hensiktsmessig og tilstrekkelig informasjon om systemet for innsamling, gjenvinning og forsvarlig sluttbehandling av oppladbare batterier, inklusive informasjon om at oppladbare batterier kan leveres vederlagsfritt til forhandler. Årlig rapportering: Batteribransjen skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn i samsvar med batteriforskriften (Kapittel 3 i avfallsforskriften) og redegjøre for hvordan forpliktelsene i avtalen er etterlevd. Rapporten skal omfatte tiltak i forhold til forebyggende arbeid (redusert bruk av miljøfarlige stoffer). Det skal også gis en oversikt over hvem som er tilsluttet systemet og en presentasjon av kostnadene i systemet. Samarbeid med øvrige aktører etter EE-forskriften (Avfallsforskriftens kap. 1) Batterier som er fastmonterte og kasseres sammen med produktet, er regulert i avtalen om innsamling og behandling av kasserte EE-produkter (EE-avtalen). Batteribransjen plikter å samarbeide med partene i EE-avtalen for å sikre en effektiv innsamling av fastmonterte oppladbare batterier. Tiltak fra Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning av kasserte oppladbare batterier kan skje mest mulig effektivt. Forskrift Kapittel 3 i avfallsforskriften om miljøskadelige batterier omfatter også oppladbare batterier. Returselskap Rebatt AS ble opprettet i 1999 av importører av oppladbare batterier og primærbatterier (konsumentbatterier). Virksomheten samarbeider med AS Batteriretur og omfatter foreløpig oppladbare portable batterier. For batterier innmontert i kassert elektronisk utstyr samarbeider Rebatt AS med Elektronikkretur AS Kasserte dekk ( ) Partene Avtaleparter er Norsk Dekkretur AS og Miljøverndepartementet. Avtalens formål Redusere avfallsproblemene forårsaket av kasserte dekk. Avtalen skal sikre at det etableres og drives et landsomfattende system for innsamling og gjenvinning av kasserte dekk som sikrer høyest mulig retur og gjenvinning av kasserte dekk til lavest mulig kostnad. Side 17 av 55

19 Bransjens forpliktelser Krav til retursystemet Norsk Dekkretur AS skal etablere et landsomfattende system for innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. Norsk Dekkretur trenger ikke selv stå for henting eller gjenvinning av dekkene, men har ansvaret for å sikre at innsamling og gjenvinning av dekkene skjer i samsvar med dekkforskriften (Kapittel 5 i avfallsforskriften). Dekkforskriften angir at produsenten/importøren har plikt til å sørge for at de dekk de har ansvar for blir gjenvunnet. Avtalens målsetning Høyest mulig retur og gjenvinning av kasserte dekk til lavest mulig kostnad. Rapportering Norsk Dekkretur skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn i samsvar med krav om dette i dekkforskriften (Kapittel 5 i avfallsforskriften). Det skal bl. a. rapporteres om produksjon og import av dekk og om innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. Det skal også gis en oversikt over hvem som oppfyller forpliktelsene etter dekkforskriften gjennom Norsk Dekkretur, samt gis en presentasjon av systemets kostnadseffektivitet. Side 18 av 55

20 Miljøverndepartementets forpliktelser Miljøverndepartementet (MD) skal bidra til å legge forholdene til rette, slik at systemet skal fungere effektivt. Dekkforskriften (Kapittel 5 i avfallsforskriften) danner de nødvendige rammebetingelsene for avtalen, og departementet plikter å opprettholde denne forskriften. MD vil bidra med midler til initialfinansiering og informasjonstiltak i Forskrift Kapittel 5 i avfallsforskriften regulerer innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. Returselskap Norsk Dekkretur AS ble stiftet Eierne av selskapet er Dekkimportørenes forening (75 prosent) og Bilimportørenes Landsforening (25 prosent). Selskapet ble stiftet parallelt med ikrafttredelse av forskrift om innsamling og gjenvinning av kasserte dekk (senere tatt inn i avfallsforskriftens kap 5). Virksomheten samarbeider med Ragn-Sells AS om innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. Annet Avtalen angir også forhold omkring håndtering av kasserte dekk som oppstod før dekkforskriften trådte i kraft Elektriske og elektroniske produkter ( ) Partene Avtaleparter er EE-bransjen og Miljøverndepartementet. Det er opprettet 3 separate avtaler med henholdsvis Hvitevarebransjen, Elektronikkbransjen og Næringselektrobransjen. Representant for hvitevarebransjen var Norske Elektroleverandørers landsforening. Representanter for elektronikkbransjen var Kontor og Datateknisk Landsforening, Leverandørforbundet Lyd og Bilde, Leverandørforbundet Mobil og Telekommunikasjon og Teknologibedriftenes Landsforening- Informasjonsteknologinæringens Forening. Representanter for næringselektrobransjen var Elektroforeningen og Elektroindustriens Bransjeforening (TBL-elektro). Årsaken til at det opprinnelig ble opprettet flere returselskaper var ønsket fra deler av de involverte bransjene selv, dvs. at de ulike bransjene hadde ulike syn på hvordan ordningene best kunne organiseres innenfor sine bransjer. Avtalens formål Avtalens formål er å forebygge og redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra elektriske og elektroniske produkter. Avtalen skal sikre en mest mulig effektiv gjennomføring av EE-forskriften. Fra inngår EE-forskriften som kapittel 1 i Avfallsforskriften. EE-bransjens forpliktelser Krav til retursystemet: EE-bransjen skal innen sørge for at det er etablert og i drift landsomfattende systemer som sikrer innsamling og miljømessig forsvarlig behandling av EE-avfall. Dette kan gjøres gjennom ett eller flere returselskaper på vegne av EE-bransjen. Mål for innsamling og behandling: EE-bransjen skal innen 1. juli 2004 sørge for at minst 80 prosent av henholdsvis EEhvitevareavfallet, EE-elektronikkavfallet og EE-næringselektroavfallet målt i vekt samles inn årlig via separate innsamlingsløsninger. EE-bransjen skal sørge for at EE-avfallet behandles i samsvar med kravene i EE-forskriften (Avfallsforskriftens kap. 1). Forebyggende arbeid EE-bransjen skal arbeide for at det gjennomføres avfallsreduserende tiltak for EE-produkter, herunder arbeide for å redusere bruken av helse- og miljøfarlige kjemikalier i produktene. Side 19 av 55

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje.

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Miljøverndepartementet (MD) Attn.: Aasen Therese P.b. 8013 Dep 0030 OSLO Skøyen, 12/10/2011 Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Grønt Punkt Norge

Detaljer

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012 Likelydende brev Oslo, 09.07.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1169 Saksbehandler: Torkil Bårdsgjerde Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene

Detaljer

Vedlegg I Forskriftsendringer

Vedlegg I Forskriftsendringer Vedlegg I Forskriftsendringer Forskrift om endring av forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). I avfallsforskriften gjøres følgende endringer: Nytt kapittel 3 skal lyde: Kapittel

Detaljer

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Innhold Om returordninger for emballasje Medlemskap i Grønt Punkt Norge

Detaljer

Vurdering av konsekvensene knyttet til implementering av EUdirektiv 2006/66/EF om batterier og kasserte batterier

Vurdering av konsekvensene knyttet til implementering av EUdirektiv 2006/66/EF om batterier og kasserte batterier Vurdering av konsekvensene knyttet til implementering av EUdirektiv 2006/66/EF om batterier og kasserte batterier Innhold Vurdering av konsekvensene knyttet til implementering av EU-direktiv 2006/66/EF

Detaljer

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge.

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge. Først vil jeg gjerne få takke for invitasjonen til å komme hit til KS Bedriftenes Møteplass for å snakke om norsk avfallspolitikk og produsentansvaret. Det er spennende å snakke til en mangfoldig bransje,

Detaljer

Grønt Punkt Norge. Kontrollmedlemmer hvorfor skal vi være det? Praktiske råd og gode miljøverktøy. Prosjektleder verving Jan Petter Nerhus 17.03.

Grønt Punkt Norge. Kontrollmedlemmer hvorfor skal vi være det? Praktiske råd og gode miljøverktøy. Prosjektleder verving Jan Petter Nerhus 17.03. Grønt Punkt Norge Kontrollmedlemmer hvorfor skal vi være det? Praktiske råd og gode miljøverktøy Prosjektleder verving Jan Petter Nerhus 17.03.2010 Hva er Grønt Punkt Norge? Veldig kort sagt: GPN og materialselskapene

Detaljer

Forslag til implementering av EUs direktiv om batterier og kasserte batterier

Forslag til implementering av EUs direktiv om batterier og kasserte batterier Side 1 av 6 Adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett:

Detaljer

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Innhold Om returordninger for emballasje Medlemskap i Grønt Punkt Norge

Detaljer

Avtaler om reduksjon, innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall

Avtaler om reduksjon, innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall Avtaler om reduksjon, innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall En samfunnsøkonomisk vurdering av m ålsettingene og en vurdering av om virkemidler og systemer er hensiktsmessige og form ålstjenlige

Detaljer

Hvordan informere om CCA-impregnert trevirke og PCB-holdige vinduer. Eirik Wormstrand Ruteretur AS/Norsas AS

Hvordan informere om CCA-impregnert trevirke og PCB-holdige vinduer. Eirik Wormstrand Ruteretur AS/Norsas AS Hvordan informere om CCA-impregnert trevirke og PCB-holdige vinduer Eirik Wormstrand Ruteretur AS/Norsas AS Mengder og kilder Omtrent 1 200 tonn PCB er tatt i bruk i Norge. I dag regner vi med at dette

Detaljer

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet RENAS' Miljøseminar 7. mai 2013 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - tall og fakta 2400 medlemsbedrifter 130 000 ansatte i bedriftene

Detaljer

Norsk Resy AS Munkedamsveien 59b, 0270 Oslo Tel: 22 01 21 20 Telefax: 22 01 21 29 E-mail: resy@resy.no Internett: www.resy.no

Norsk Resy AS Munkedamsveien 59b, 0270 Oslo Tel: 22 01 21 20 Telefax: 22 01 21 29 E-mail: resy@resy.no Internett: www.resy.no Grønt Punkt Norge AS Postboks 91 Skøyen, 0212 Oslo Karenslyst Allé 9A Tel: 22 12 15 00 Telefax: 22 12 15 19 E-mail: post@grontpunkt.no Internett: www.grontpunkt.no Norsk Resy AS Munkedamsveien 59b, 0270

Detaljer

Norsk Returkartong AS - Retursystem for engangs drikkevareemballasje av drikkekartong

Norsk Returkartong AS - Retursystem for engangs drikkevareemballasje av drikkekartong Grønt Punkt Norge AS Postboks 91 Skøyen 0212 OSLO Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Lars Brede Johansen Avdelingsleder Medlemskap

Lars Brede Johansen Avdelingsleder Medlemskap Lars Brede Johansen Avdelingsleder Medlemskap Eierskap og funksjoner Medlemskap 3 Grønt Punkts hovedoppgaver Vederlagsinnkreving og medlemsservice for fem materialselskaper for brukt plast-, metall- og

Detaljer

Konkurransemessig vurdering av ordninger for produktgjenvinning

Konkurransemessig vurdering av ordninger for produktgjenvinning Konkurransemessig vurdering av ordninger for produktgjenvinning 1/2004 Konkurransemessig vurdering av ordninger for produktgjenvinning Innhold 1. Sammendrag... 6 2. Innledning... 8 2.1. Forholdet til konkurranseloven...

Detaljer

Melding til Stortinget om avfallspolitikken

Melding til Stortinget om avfallspolitikken Melding til Stortinget om avfallspolitikken Grønt Punkt dagen 2012 Hege Rooth Olbergsveen Melding til Stortinget om avfallspolitikken Legges fram 2012/2013 EUs rammedirektiv om avfall: nasjonal avfallsplan

Detaljer

Påpekning konkurranseloven 9 første ledd e) ordninger for produktgjenvinning

Påpekning konkurranseloven 9 første ledd e) ordninger for produktgjenvinning Statens forurensningstilsyn v/ seksjonssjef Kari Aa Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2008/617 MAB BIBR 548.0 Dato: 02.07.2008 Påpekning konkurranseloven 9 første ledd e) ordninger for

Detaljer

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge SFT Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Avfall Norge Nedre Vollgt. 3 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520 Organisasjonsnr. NO

Detaljer

Administrasjonens beretning 2003

Administrasjonens beretning 2003 Administrasjonens beretning 2003 Materialretur en sentral aktør i gjenvinningsbransjen 2003 ble et rekordår for Materialretur, som på vegne av de fem materialselskapene samlet inn 220 millioner i vederlag.

Detaljer

Lars Brede Johansen Leder for medlemskap i Grønt Punkt Norge

Lars Brede Johansen Leder for medlemskap i Grønt Punkt Norge Lars Brede Johansen Leder for medlemskap i Grønt Punkt Norge Grønt Punkt merket Kvittering for at det er betalt vederlag for emballasjen Vederlaget finansierer innsamlings og gjenvinningsløsninger Europas

Detaljer

Norsk Returkartong og Plastretur Mål og innretting. Regionsjef Dag Aursland Emballasjeretur AS VAR konferanse Geiranger 18.10.2005

Norsk Returkartong og Plastretur Mål og innretting. Regionsjef Dag Aursland Emballasjeretur AS VAR konferanse Geiranger 18.10.2005 Norsk Returkartong og Plastretur Mål og innretting Regionsjef Dag Aursland Emballasjeretur AS VAR konferanse Geiranger 18.10.2005 Emballasjeretur kort fortalt: Har overtatt den operative driften Plastretur

Detaljer

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Retursystemer - Ansvarsområder Drikkekartong Fra skoler/barnehager og husholdning Plastemballasje Fra næringsliv og husholdning

Detaljer

En oversikt over returselskapene og hvilke produktgrupper de håndterer finnes under Godkjente returselskaper.

En oversikt over returselskapene og hvilke produktgrupper de håndterer finnes under Godkjente returselskaper. Nyheter i 2007 14. desember 2007: I juni 2007 godkjente SFT fire returselskap for EE-avfall. Godkjenningene ble gitt til Elretur AS, RENAS AS, Eurovironment AS og Ragn-Sells Elektronikkretur AS. Elretur

Detaljer

AVTALE. returordningen i Elretur AS. Mellom.. (Bedriften), org.nr. Kontaktperson:. Adresse :.. Telefon:. Telefaks:..

AVTALE. returordningen i Elretur AS. Mellom.. (Bedriften), org.nr. Kontaktperson:. Adresse :.. Telefon:. Telefaks:.. - 1- Org. nr. 979 736 355 MVA AVTALE om returordningen i Elretur AS Mellom. (Bedriften), org.nr Kontaktperson:. Adresse :.. E-post:.. Telefon:. Telefaks:.. Bankgiro:. og Elretur AS, Strømsveien 102 Postboks

Detaljer

Næringslivets emballasjeoptimeringskomité

Næringslivets emballasjeoptimeringskomité Næringslivets emballasjeoptimeringskomité / NOK Høsten 95 - Næringslivets organisasjoner inngikk emballasjeavtaler med MD der næringslivet tok ansvaret for : Innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Avfallskonferansen for Sørlandet Fevik 02.12.14. Gunnar Moen Grønt Punkt Norge AS

Avfallskonferansen for Sørlandet Fevik 02.12.14. Gunnar Moen Grønt Punkt Norge AS Avfallskonferansen for Sørlandet Fevik 02.12.14 Gunnar Moen Grønt Punkt Norge AS Forslagene til EU Høyere mekaniske materialgjenvinningsmål for all emballasje innen 2025/2030 Plastemballasje sterkest økning

Detaljer

Nytt regelverk om avfall. Seksjonssjef Kolbjørn Megård Møre og Romsdal fylke Areal- og miljøvernavdelinga

Nytt regelverk om avfall. Seksjonssjef Kolbjørn Megård Møre og Romsdal fylke Areal- og miljøvernavdelinga Nytt regelverk om avfall Seksjonssjef Kolbjørn Megård Møre og Romsdal fylke Areal- og miljøvernavdelinga Haustkonferansen 28.11.2004 Enhetsfylke - roller Fylkesmannen i Møre og Romsdal Kongehus Kriser

Detaljer

Rutiner for bruk av Miljøportalen

Rutiner for bruk av Miljøportalen Rutiner for bruk av Miljøportalen Hensikten med Miljøportalen er å: Rapportere til EE-registeret hva hver bedrift har importert, produsert og eksportert. Samle data for bedrifter for miljøgebyrberegning.

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Situasjonsbeskrivelse

Situasjonsbeskrivelse Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Deres ref: Christoffer Back Vestli Vår ref: EO Dato: 18.09.2015 Postadresse Grønt Punkt Norge AS Postboks 91 Skøyen 0212 Oslo Norway Kontakt T: 22

Detaljer

V2000-83 13.07.2000 Elektroforeningen - Avslag på søknad om dispensasjon til prissamarbeid - konkurranseloven 3-4, jf. 3-1 og 3-9

V2000-83 13.07.2000 Elektroforeningen - Avslag på søknad om dispensasjon til prissamarbeid - konkurranseloven 3-4, jf. 3-1 og 3-9 V2000-83 13.07.2000 Elektroforeningen - Avslag på søknad om dispensasjon til prissamarbeid - konkurranseloven 3-4, jf. 3-1 og 3-9 Sammendrag: Elektroforeningen (EFO) søkte om dispensasjon fra konkurranselovens

Detaljer

Miljøsvin eller ren mat? Miljøgiftene i elektrisk avfall kan skade mennesker og dyr. Det hindrer du enkelt og gratis.

Miljøsvin eller ren mat? Miljøgiftene i elektrisk avfall kan skade mennesker og dyr. Det hindrer du enkelt og gratis. Miljøsvin eller ren mat? Miljøgiftene i elektrisk avfall kan skade mennesker og dyr. Det hindrer du enkelt og gratis. Renere produksjon renere produkter Elektriske og elektroniske produkter, også kalt

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Viktige meldinger til farlig avfallsbransjen fra Klif. Avd.dir. Marit Kjeldby

Viktige meldinger til farlig avfallsbransjen fra Klif. Avd.dir. Marit Kjeldby Viktige meldinger til farlig avfallsbransjen fra Klif Avd.dir. Marit Kjeldby Hva er de nasjonale målene? Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til gjenvinning eller være sikret god nok

Detaljer

Avfall er et internasjonalt problem. Norge har avfallskompetanse som kan komme andre land til gode.

Avfall er et internasjonalt problem. Norge har avfallskompetanse som kan komme andre land til gode. 1 Avfall er et internasjonalt problem. Norge har avfallskompetanse som kan komme andre land til gode. Bildet viser et stort, flytende avfallsflak i Serbia. Avfallet kommer med en elv fra Bosnia og stanser

Detaljer

Klorparafiner og annet svineri. Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS

Klorparafiner og annet svineri. Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS Klorparafiner og annet svineri Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS Vi ser på: Avfallsforskriftens kapittel 14 og Ruteretur AS bransjens eget retursystem PCB og nedstrømsløsninger Klorparafiner

Detaljer

Økt utnyttelse av ressursene i plastavfall

Økt utnyttelse av ressursene i plastavfall Stortingsmelding om avfallspolitikken Saksnummer: 2011/1501 Prosjektnummer: 3011104 TA-2956/2012 18. mars 2013 Innhold STORTINGSMELDING OM AVFALLSPOLITIKKEN...1 1. SAMMENDRAG...6 1.1 BAKGRUNN...6 1.2 EKSISTERENDE

Detaljer

Eirik Oland Grønt Punkt Norge 25.04.2015 Oslo - Emballasjeskolen. En guide til design for gjenvinning

Eirik Oland Grønt Punkt Norge 25.04.2015 Oslo - Emballasjeskolen. En guide til design for gjenvinning Eirik Oland Grønt Punkt Norge 25.04.2015 Oslo - Emballasjeskolen En guide til design for gjenvinning EXPRA Expra står for Extended Producer Responsibility Alliance, og representerer produsentansvarsorganisasjoner

Detaljer

Kopi: Energi- og miljøkomiteen, Finanskomiteen, Næringskomiteen, Finansdepartementet, Klimaog Miljødepartementet, Miljødirektoratet

Kopi: Energi- og miljøkomiteen, Finanskomiteen, Næringskomiteen, Finansdepartementet, Klimaog Miljødepartementet, Miljødirektoratet Toll- og avgiftsdirektoratet, Særavgiftsavdelingen. Særavgiftsseksjonen Postboks 8122 Dep. 0032 Oslo Kopi: Energi- og miljøkomiteen, Finanskomiteen, Næringskomiteen, Finansdepartementet, Klimaog Miljødepartementet,

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR-2015-09-09-1042

Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR-2015-09-09-1042 Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Dato FOR-2015-09-09-1042 Departement Klima- og miljødepartementet Publisert I 2015 hefte 10 Ikrafttredelse 01.01.2016

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Gjeldende mål Ny avfallspakke fra EU 2014 Alle råvarer skal i prinsippet gjenvinnes Innen 2020 skal forberedelse til gjenbruk, materialgjenvinning og

Detaljer

Importør/produsent: Organisasjonsnummer:

Importør/produsent: Organisasjonsnummer: Avtale om produsentansvar for kasserte EE-produkter er inngått mellom Elretur AS, organisasjonsnummer 979 736 355 og Batterigjenvinning AS under stiftelse (heretter samlet kalt Elretur) og: Importør/produsent:

Detaljer

Miljørapport 2014 EL SIRK

Miljørapport 2014 EL SIRK Miljørapport 2014 Administrasjon Rune Stensli Daglig leder Le Minh Driftsleder Jan Petter Eid Miljø- og Kvalitetssjef Elsirk styre: Tommy Hansen Konsulent Drift - og administrasjon Kristin West Konsulent

Detaljer

NOU 1990:28. side 1 av 8. Dokumenttype NOU 1990:28 Dokumentdato 1990-12-03 Tittel Utvalgsleder Utgiver

NOU 1990:28. side 1 av 8. Dokumenttype NOU 1990:28 Dokumentdato 1990-12-03 Tittel Utvalgsleder Utgiver Dokumenttype NOU 1990:28 Dokumentdato 1990-12-03 Tittel Utvalgsleder Utgiver Avfallsminimering og gjenvinning Kronen, Terje Miljøverndepartementet Oppnevnt 1989-09-29 Sider 77 Note Som trykt vedlegg: Prosjektoversikt

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Hvorfor blir ikke EE avfallet hentet i distrikts Norge? Adm.dir. Elretur AS Stig Ervik

Hvorfor blir ikke EE avfallet hentet i distrikts Norge? Adm.dir. Elretur AS Stig Ervik Hvorfor blir ikke EE avfallet hentet i distrikts Norge? Adm.dir. Elretur AS Stig Ervik Hvorfor blir ikke EE-avfallet hentet i distrikts Norge? Norge har et regelverk som tillater EE-returselskapene å

Detaljer

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge først og fremst

Detaljer

Nr. 8 2004 Side 1121 1267 LOVTIDEND NORSK. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Nr. 8 2004 Side 1121 1267 LOVTIDEND NORSK. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 8 2004 Side 1121 1267 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 8 Utgitt 30. juli 2004 Innhold Side Forskrifter 2004 Juni 1. Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)

Detaljer

Veiledning til søknadsskjema: Retursystem for kasserte kjøretøy

Veiledning til søknadsskjema: Retursystem for kasserte kjøretøy Veiledning til søknadsskjema: Retursystem for kasserte kjøretøy I det følgende gis veiledning til enkelte punkter i søknadsskjema for godkjenning av retursystem for kasserte kjøretøy. 2. Beskrivelse av

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

Innsamlerseminar høsten 2010.

Innsamlerseminar høsten 2010. Innsamlerseminar høsten 2010. Status i RENAS Meget GOD Ingen negative hendelser med våre medlemmer eller kontraktspartnere Fortsatt god økonomi Status i RENAS Medlemskapsundersøkelse (våren 2010) Mange

Detaljer

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Hva brukes bidraget til? Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Husholdning (kommuner) Kommunene eier avfallet og bestemmer selv innsamlingssystemene Kostnads- og

Detaljer

Veileder for behandling av EE-avfall i energiverk Ellen T. Halaas, Hjellnes Consult as

Veileder for behandling av EE-avfall i energiverk Ellen T. Halaas, Hjellnes Consult as Veileder for behandling av EE-avfall i energiverk Ellen T. Halaas, Hjellnes Consult as Veileder for behandling av EE-avfall i energiverk 1. Veilederen 2. Vedlegg til veileder - Kontakter, viktige adresser

Detaljer

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff Tore Methlie Hagen, Norsas Shredder En effektiv løsning for gjenvinning 8 shreddere for blandet metallholdig avfall, 2 for EEavfall og lignende,

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Hvorfor og hvordan behandle farlig avfall? PCB - Status, virkemidler og myndighetenes forventninger

Hvorfor og hvordan behandle farlig avfall? PCB - Status, virkemidler og myndighetenes forventninger Hvorfor og hvordan behandle farlig avfall? PCB - Status, virkemidler og myndighetenes forventninger 09.04.2008 Side 1 Liten og søt blir mindre søt 09.04.2008 Side 2 PCB Menneskeskapt teknisk vidundermiddel

Detaljer

Årsrapport 2007. Grønt Punkt Norge AS

Årsrapport 2007. Grønt Punkt Norge AS Årsrapport 2007 Grønt Punkt Norge AS Innholdsfortegnelse Status og videre planer 3 Et kompetansesenter for miljø og emballasje 4 Grønt Punkt Norge 6 Regnskap og balanse Grønt Punkt Norge AS 7 Medlemmene

Detaljer

AVFALL. Innhold. Avfallshåndtering

AVFALL. Innhold. Avfallshåndtering AVFALL Innhold Kildesortering og gjenvinning Farlig avfall Oppbevaring av farlig avfall Levering av farlig avfall Elektrisk og elektronisk avfall Papp og papir Plastemballasje Metallemballasje Glassemballasje

Detaljer

Gunnar Moen og Svein Erik Rødvik GRØNT PUNKT NORGE

Gunnar Moen og Svein Erik Rødvik GRØNT PUNKT NORGE Gunnar Moen og Svein Erik Rødvik GRØNT PUNKT NORGE Grønt Punkt merket Kvittering for at det er betalt vederlag for emballasjen Vederlaget finansierer innsamlings og gjenvinningsløsninger Europas mest brukte

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

Klage på avgjørelse A2012-9 tas ikke til følge - Klage på Konkurransetilsynets avslag om å gripe inn mot Ruteretur AS

Klage på avgjørelse A2012-9 tas ikke til følge - Klage på Konkurransetilsynets avslag om å gripe inn mot Ruteretur AS PCB Sanering Postboks 28 3476 SÆTRE Deres ref. Vår ref. Dato 13/224-18. april 2013 Klage på avgjørelse A2012-9 tas ikke til følge - Klage på Konkurransetilsynets avslag om å gripe inn mot Ruteretur AS

Detaljer

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Grønt Punkt Dagen 12. Februar 2009 Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 1 Er det ett svar? 2 Prosjekt formål, trinn 1 Enkelt verktøy

Detaljer

Mottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter

Mottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter Mottak og behandling av isolerglass Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter 1 Isolérglassruter med PCB, klorparafiner eller ftalater er farlig avfall

Detaljer

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Fra avfall til ressurs Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig

Detaljer

Vedlegg: Mindre høringsinnspill med kommentarer

Vedlegg: Mindre høringsinnspill med kommentarer Vedlegg: Mindre høringsinnspill med kommentarer I dette vedlegget er høringsinnspill som medfører mindre endringer fra det opprinnelse forslaget til endring av avfallsforskriften kapittel 1 kommentert.

Detaljer

Konsekvensvurdering av Miljødirektoratets forslag til endring av avfallsforskriften kap. 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter Innhold

Konsekvensvurdering av Miljødirektoratets forslag til endring av avfallsforskriften kap. 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter Innhold Konsekvensvurdering av Miljødirektoratets forslag til endring av avfallsforskriften kap. 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter Innhold Hovedbudskap... 2 Kostnader knyttet til innføring av

Detaljer

Hva skjer med det farlige avfallet?

Hva skjer med det farlige avfallet? Hva skjer med det farlige avfallet? v/gunnar Murvold, RENAS Gunnar Murvold s 1 Utgangspunkt Elektriske produkter inneholder miljøgifter (bl.a. PCB, kadmium, kvikksølv, asbest, bly, bromerte flammehemmere

Detaljer

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold.

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. INNHOLD Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. 1. Formål 2. Virkeområde 3. Definisjoner 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner 5. Unntak

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Statistikk over emballasjeavfall

Statistikk over emballasjeavfall 98/45 Notater 1998 Linda Aaram og Øystein Skullerud Statistikk over emballasjeavfall Utprøving av metode og foreløpige resultater Avdeling for økonomisk statistikk/seksjon for miljøstatistikk Innhold 1

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lisbeth Eggen lisbeth.eggen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2006/8172 - /M60 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015

Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015 Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015 Disposisjon EU kommisjonens forslag (med hjelp fra Miljødirektoratet) Hva skal måles kommunalt avfall?? Hvor er vi i dag? Avfallsstrategien

Detaljer

Høringsuttalelse - endring av avfallsforskriftens kapittel 1 om elektrisk og elektronisk avfall (2013/4639)

Høringsuttalelse - endring av avfallsforskriftens kapittel 1 om elektrisk og elektronisk avfall (2013/4639) Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Sluppen Avfall Norge Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520

Detaljer

Endringer i avfallsregelverket for deponikunder

Endringer i avfallsregelverket for deponikunder Endringer i avfallsregelverket for deponikunder Publisert 12.06.07 Fra 1. juli 2007 har Statens forurensingstilsyn (SFT) endret avfallsregelverket. Alle som leverer avfall til deponering må fra denne datoen

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Høringsnotat av forslag til endring av avfallsforskriften kapittel 1 om elektrisk og elektronisk avfall (EEavfall)

Høringsnotat av forslag til endring av avfallsforskriften kapittel 1 om elektrisk og elektronisk avfall (EEavfall) Høringsnotat av forslag til endring av avfallsforskriften kapittel 1 om elektrisk og elektronisk avfall (EEavfall) 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 7 2.1 Høringsinnspill... 7 3 Bransjeavtalen... 8 4 Virkeområde...

Detaljer

Workshop Shredderfluff, onsdag 9. april 2008. Osvald Lyngstad. Det er flere årsaker til at jeg tok initiativet til dette møtet:

Workshop Shredderfluff, onsdag 9. april 2008. Osvald Lyngstad. Det er flere årsaker til at jeg tok initiativet til dette møtet: Workshop Shredderfluff, onsdag 9. april 2008. Osvald Lyngstad Først: Det er meget hyggelig at så mange har funnet veien hit. Shredderfluff er et uhyre komplisert tema med betydelige utfordringer som berører

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

9459 tonn elektriske verktøy. 11 067 tonn kabler og ledninger. 3827 tonn elektromotorer. Dette er bare noe av elektroavfallet som ble levert til

9459 tonn elektriske verktøy. 11 067 tonn kabler og ledninger. 3827 tonn elektromotorer. Dette er bare noe av elektroavfallet som ble levert til 9459 tonn elektriske verktøy. 11 067 tonn kabler og ledninger. 3827 tonn elektromotorer. Dette er bare noe av elektroavfallet som ble levert til gjenvinning i fjor. Derfor er miljørapporten for 2002 et

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

Erfaringer med kontroll av farlig avfall i Norge

Erfaringer med kontroll av farlig avfall i Norge Erfaringer med kontroll av farlig avfall i Norge Temadag om farlig avfall Stockholm 14 september 2011 Kari Aa Klima- og forurensningsdirektoratet Farlig avfall i Norge Nasjonale mål Statistikk Strategi

Detaljer

Miljørapport 2001. Utfordring: EE-produkter er fellesbetegnelsen på elektriske og elektroniske produkter som

Miljørapport 2001. Utfordring: EE-produkter er fellesbetegnelsen på elektriske og elektroniske produkter som Miljørapport 2001 Utfordring: EE-produkter er fellesbetegnelsen på elektriske og elektroniske produkter som er avhengige av elektrisk strøm eller batteri for å fungere. Når produktene kasseres, oppstår

Detaljer

Hvorfor skal vi kildesortere? Hva vil KING bety for din butikk? Fordeler med KING. Hvordan skal vi sortere?

Hvorfor skal vi kildesortere? Hva vil KING bety for din butikk? Fordeler med KING. Hvordan skal vi sortere? K. Ekrheim, 2016 Hvorfor skal vi kildesortere? Avfallsmengden i Norge er doblet siden tidlig på 70-tallet, noe som henger sammen med et stadig større forbruk. Hvis vi fortsetter i samme tempo som i dag,

Detaljer

AVTALEBETINGELSER. for tilslutning til Infinitum AS pante- og innsamlingssystem for produsenter og importører av gjenvinnbar drikkevareemballasje.

AVTALEBETINGELSER. for tilslutning til Infinitum AS pante- og innsamlingssystem for produsenter og importører av gjenvinnbar drikkevareemballasje. AVTALEBETINGELSER for tilslutning til Infinitum AS pante- og innsamlingssystem for produsenter og importører av gjenvinnbar drikkevareemballasje. 1. Bakgrunn Infinitum AS (Infinitum) administrerer, drifter

Detaljer

Miljøanskaffelser i EB

Miljøanskaffelser i EB Kvalitetssystem Energiselskapet Buskerud AS KS Område: Innkjøp Ansvarlig: Kristin Eliassen Opprettet: 14.07.09 KS Hovedprosedyre: Miljøanskaffelser i EB Godkjent: KE / Godkjent: KS Rutine: IFS

Detaljer

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden?

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden? Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning Avfall Norge 14.06.07 Optisk Sortering fremtiden? Marked og fraksjoner Fraksjonene Markedene Husholdning Næringsliv 1. Drikkekartong Melk, juice

Detaljer

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Hvaler kommune Virksomhet havn Virksomhet teknisk drift PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Vedtatt av Hvaler kommunestyre 11.mars 2009 (sak 7/09) INNHOLD: Forord s.1 Fakta om Hvaler havn s.2

Detaljer

Norsk Industri Adresse: Postboks 7072 Majorstuen, 0306 Oslo. Telefon: (+47) 22 59 00 00, faks: (+47) 22 59 00 01, e-post: post@norskindustri.

Norsk Industri Adresse: Postboks 7072 Majorstuen, 0306 Oslo. Telefon: (+47) 22 59 00 00, faks: (+47) 22 59 00 01, e-post: post@norskindustri. Norsk Industri Adresse: Postboks 7072 Majorstuen, 0306 Oslo. Telefon: (+47) 22 59 00 00, faks: (+47) 22 59 00 01, e-post: post@norskindustri.no, web: www.norskindustri.no Bergfald & Co as Adresse: Kongens

Detaljer

Del 3 Forurenset grunn Kapittel 16 Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker

Del 3 Forurenset grunn Kapittel 16 Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker Forskrift om avfall og forurensende virksomhet (forurensningsforskriften) Fastsatt xx.xx.xxxx med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass og kloakkavgifter, lov av 9. juni 1903 nr. 7 om

Detaljer

Hamar, 15. november 2012 Avfallsselskap AS

Hamar, 15. november 2012 Avfallsselskap AS N O T A T Kunde: Prosjekt: Dato.: Fjellregionens Bistand interkommunal Interkommunale Hamar, 15. november 2012 avfallsplan Avfallsselskap AS For: Utarbeidet av: Vår ref.: Markedssjef Hanne Maageng Olsen

Detaljer

Deres ref.: Vår dato: 06.08.2012 Vår ref.: 2011/5132 Arkivnr.: 473

Deres ref.: Vår dato: 06.08.2012 Vår ref.: 2011/5132 Arkivnr.: 473 Deres ref.: Vår dato: 06.08.2012 Vår ref.: 2011/5132 Arkivnr.: 473 Randaberg kommune Postboks 40 4096 RANDABERG Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger

Detaljer

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier HOVEDPLAN FOR AVFALL 2005-2016 Mål og strategier INNHOLD INNLEDNING 3 STRATEGISK MÅL 4 MÅLSETTINGER OG TILTAK 5 Avfallsreduksjon 5 Sortering og gjenvinning 5 Oppsamling, innsamling og transport 5 Behandling

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer