Kartlegging av produsentansvarsordningene

Transkript

1 Kartlegging av produsentansvarsordningene Kartlegging våren 2008 Plogveien 1 Postboks 91 Manglerud 0612 Oslo Telefon: * E-post: post@hjellnesconsult.no www. hjellnesconsult.no

2 Kartlegging av produsentansvarsordningene Kartlegging våren 2008 Juli 2008 Utgivelsesdato Saksbehandler Lars Roar Hovde Kontrollert av Tor M. Gundersen Godkjent av Kjetil Hansen Signaturer Status Endelig Rapport nr. 1 Oppdragsgiver Miljøverndepartementet Plogveien 1 Postboks 91 Manglerud 0612 Oslo Telefon: * E-post: post@hjellnesconsult.no

3 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE SAMMENDRAG BAKGRUNN PRODUSENTANSVARSORDNINGENE SOM VIRKEMIDDEL BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE BRANSJEORDNINGER Ordninger med bransjeavtaler Plastemballasje ( , opprinnelig avtale ) Emballasjekartong ( , opprinnelig avtale ) Drikkekartong ( , opprinnelig avtale ) Brunt papir ( , opprinnelig avtale ) Metallemballasje ( , opprinnelig avtale ) Ordninger med bransjeavtale og forskrift Blybatterier ( ) Portable oppladbare batterier og industribatterier ( ) Kasserte dekk ( ) Elektriske og elektroniske produkter ( ) PCB-holdige isolerglassvinduer ( ) Forskriftsbaserte ordninger Kasserte kjøretøy, avfallsforskriftens kapittel Retursystem for emballasje til drikkevarer, avfallsforskriftens kapittel Frivillige ordninger Glass UTFØRT ARBEID, INNHENTING AV INFORMASJON Intervjuer Fremgangsmåte og systematikk for intervjuer Statens forurensningstilsyn og Miljøverndepartementet Bransjene Informasjon fra hjemmesider og andre kilder Informasjon fra årsrapporter til myndighetene Informasjon fra tilbakemeldinger fra MD, SFT og KT RESULTATER AV KARTLEGGINGEN Informasjon fra intervjuer med returselskapene Organisasjon og administrativ virksomhet Dagens avtale/forskrift Forpliktelser innsamling og gjenvinning Avtalenes/ordningenes nytteverdi Samarbeid med myndighetene/bransjene Samarbeid med andre bransjer Informasjon fra intervjuer av SFT og MD Organisasjon og administrativ virksomhet Dagens avtale/forskrift...35

4 5.2.3 Forpliktelser - innsamling og gjenvinning Avtalenes/ordningenes nytteverdi Samarbeid med bransjene Samarbeid mellom bransjene MÅLOPPNÅELSE, SAMMENSTILLING AV DATA OM INNSAMLING OG GJENVINNING Ordninger med bransjeavtaler Plastemballasje og EPS/ isopor Emballasjekartong Drikkekartong Brunt papir Metallemballasje Ordninger med bransjeavtale og forskrift Blybatterier ( ) Portable oppladbare batterier og industribatterier Kasserte dekk ( ) Elektriske og elektroniske produkter PCB-holdige isolerglassvinduer Forskriftsbaserte ordninger Kasserte kjøretøy, avfallsforskriftens kapittel Frivillige ordninger Glass SÆRSKILTE TEMAER Utvikling av ordningene, avtalene og forskrifter Oversikt tidspunkter avtaler og forskrifter Ordninger kun med bransjeavtale og frivillige ordninger, emballasje Ordninger med bransjeavtale og forskrift, og ordninger med kun forskrift Faktorer som har påvirket utviklingen Mengder, vederlag og ressursbruk Gratispassasjerer Forholdet til kommuner, sortering og sluttbehandling Avsetningsmuligheter, sluttbehandling Utvikling, fremtidsvisjoner Videre vurdering av produsentansvarsordningene KILDER...55 Vedlegg: Vedlegg 1: Miljøverndepartementet brev til bransjene/ordningene om kartleggingen Vedlegg 2: Tallgrunnlag måloppnåelse Vedlegg 3: Intervjuguider

5 SAMMENDRAG har på oppdrag fra Miljøverndepartementet gjennomført en kartlegging av etablerte produsentansvarsordninger. Kartleggingen omfatter følgende ordninger: Batterier Brunt papir/fiber Dekk Glassemballasje Elektrisk og elektroniske produkter (EE) Metallemballasje Plastemballasje Bilvrak Emballasjekartong PCB-holdige isolerglassruter Drikkekartong En vesentlig del av kartleggingen har omfattet innhenting av informasjon fra de ulike returselskapene både gjennom intervjuer, gjennomgang av nettsider, e-poster og gjennom telefonsamtaler. Kartleggingen har også omfattet intervjuer med miljøvernmyndighetene ved Statens forurensningstilsyn (SFT) og Miljøverndepartementet (MD). I kartleggingsfasen er følgende kilder brukt: - foreliggende avtaleverk, relevante avgiftsordninger og forskrifter - intervjuer av sentrale aktører (representanter for avtalepartene) - intervjuer av myndighetspersoner (i SFT og MD) - returselskapenes og avtalepartenes hjemmesider - rapporter til myndighetene - relevant korrespondanse mellom aktørene - tilbakemeldinger fra myndighetene ( SFT, MD, Konkurransetilsynet) Rapporten inneholder en beskrivelse av eksisterende produsentansvarsordninger med vekt på dagens status. Videre gir rapporten en sammenstilling av resultater fra kartleggingen både i forhold til bransjene og myndighetene. Disse sammenstillingene av resultater følger samme tematiske inndeling som intervjuene. Rapporten inneholder også et eget kapittel som beskriver måloppnåelse for de ulike ordningene. Til slutt i rapporten er det gitt korte omtaler av noen utvalgte temaer som i liten grad fremkommer direkte i de øvrige delene i rapporten. Noen sentrale observasjoner fra kartleggingen er: - Produsentansvarsordningene er basert på forskjellig grunnlag, fra rene bransjeavtaler til forskriftsbaserte ordninger, avgiftsbaserte ordninger og kombinasjoner av disse. - Kartleggingen viser at noen av produsentansvarsordningene er relativt like. Det skjer et utstrakt samarbeid mellom flere returselskaper. Eksempler på dette er emballasjesamarbeidet i Grønt Punkt Norge og samarbeidet gjennom LOOP. - Kartleggingen viser samtidig at flere av ordningene er svært forskjellige. Utviklingen av disse har skjedd relativt individuelt avhengig av spesifikke forhold innenfor hver enkelt avfallsstrøm. Eksempler på dette er ordningene for PCB-holdige isolerglassruter, glassemballasje og EE-produkter. - Kartleggingen viser at ordningene har utviklet seg siden etableringen. Konfliktnivået i kjedene og i forhold til avfallsaktørene har normalt vært høyere ved opprettelsen av ordningene enn ved senere endringer eller omlegginger av ordningene. Noen ordninger er preget av stor konkurranse mellom aktører, eksempelvis innenfor EE-avfall og bilvrak. - Kartleggingen viser at måloppnåelsen innen de ulike ordningene varierer en del, samtidig som de fleste ordningene har nådd de målsetningene som er nedfelt i bransjeavtalene Side 4 av 55

6 og/eller i forskriftene. Kartleggingen gir ikke grunnlag for hevde at målsettingene bør skjerpes. - De forskjellige ordningene er svært forskjellige med hensyn til kostnads- og aktivitetsnivå. Det er ikke grunnlag for å benytte kostnadsnivå, antall ansatte eller vederlagsnivå som grunnlag for sammenlignende vurdering mellom ordningene. Vår observasjon er også at dette har liten hensikt, da en eventuell evaluering av ordningene må gjennomføres separat for den enkelte ordning. - Ordningene er svært forskjellige ut fra mengde og farlighet av avfallet. Spennet fra tonn brunt papir til 200 tonn NiCd-batterier og spennet fra glassemballasje til PCB-holdige isolerglassruter eksemplifiserer dette. - Ordningene oppfattes generelt som viktige for å nå fastsatte målsettinger. Det er mer sprikende oppfatninger om hvorvidt avtaler er et hensiktsmessig virkemiddel i tiden framover. - Kartleggingen viser at materialverdi og avsetningsmuligheter er viktige faktorer for resultatoppnåelsen innen de ulike ordningene. - Miljøvernmyndighetene benytter normalt ca 2 årsverk til oppfølging av produsentansvarsordningene. Det påpekes i denne sammenheng at noe av poenget med utvidet produsentansvar, er at myndighetene ikke skal være nødt til å bruke mye ressurser til oppfølging. Side 5 av 55

7 1 BAKGRUNN For å sikre at kasserte produkter samles inn og tas forsvarlig hånd om når de ender som avfall, er det etablert produsentansvarsordninger for batterier, dekk, elektriske og elektroniske produkter (EE), ulike typer emballasje, bilvrak og PCB-holdige isolerglassruter. Allerede i St. meld. nr. 44 ( ) Om tiltak for reduserte avfallsmengder, økt gjenvinning og forsvarlig avfallsbehandling, ble næringslivets ansvar for egne produkters bidrag til avfallsproblemer påpekt. Regjeringen signaliserte at den ønsket å gi forskjellige bransjer slikt ansvar primært gjennom frivillige avtaler mellom miljøvernmyndighetene og næringslivet. Med den bakgrunn ble det i perioden undertegnet avtaler mellom Miljøverndepartementet og forskjellige deler av næringslivet, som skulle sikre avfallsreduksjon og økt gjenvinning innen emballasjekjedene. Avtalene hadde også til hensikt å sikre at EØS-avtalens direktiv 94/62 av 20. desember 1994 om emballasje og emballasjeavfall blir gjennomført. Emballasjeavtalene ble evaluert av SFT og emballasjekjedene i 1998 og i av Miljøverndepartementet basert på en vurdering gjennomført av Hjellnes COWI AS. Etter forhandlinger mellom Miljøverndepartementet og emballasjekjedene ble avtalene videreført i 2003 etter enkelte små endringer av avtalene. I tiden etter at de første emballasjeavtalene ble inngått, er det blitt etablert liknende avtaler på en rekke områder, slik som for dekk, EE-produkter, PCB-holdige isolerglassruter og kasserte kjøretøy. Bransjeavtale om batterier ble inngått tidligere og er datert 22. desember I NOU 2002:19 Avfallsforebygging, anbefalte utvalget at bransjeavtalene og forskriftene for produsentansvar burde gjennomgås med sikte på å styrke ambisjonene om avfallsforebyggende tiltak. Utvalget mente videre at produsentansvarsavtalene har vært et viktig og godt fungerende virkemiddel for økt gjenvinning. I St. meld. nr. 26 ( ) om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand varslet Miljøverndepartementet at det ville bli satt i gang et arbeid med å gå gjennom de ulike produsentansvarsordningene. Dette ble begrunnet med at det er over 10 år siden de første ordningene ble etablert og at det er naturlig å vurdere hvorvidt det er sider ved de ulike ordningene som kan gjøres bedre og mer effektivt. Som grunnlag for Miljøverndepartementets gjennomgang ønsket departementet i første omgang å gjennomføre en kartlegging av de ulike ordningene. Kartleggingen har som siktemål å gi en oversikt over dagens ordninger og omfatter følgende: - Beskrivelse av eksisterende ordninger (aktører, innhold, reguleringsform, forpliktelser) - Beskrivelse av myndighetskrav - Organisering - Virkemiddelbruk og sanksjonsmuligheter - Informasjonsvirksomhet knyttet til den enkelte produsentansvarsordning - Ressursbruk (myndigheter aktører) - Rapporteringsform - måloppnåelse Kartleggingen skal fremskaffe et grunnlag for å kunne bedømme og beskrive måloppnåelsen over tid innenfor den enkelte produsentansvarsordning. Side 6 av 55

8 2 PRODUSENTANSVARSORDNINGENE SOM VIRKEMIDDEL I begynnelsen av 1990-tallet viste Stortinget stor enighet om avfallspolitikken gjennom behandlingen av St. meld. 44 ( ) Om tiltak for reduserte avfallsmengder, økt gjenvinning og forsvarlig sluttbehandling. I denne meldingen ble det signalisert at næringslivet måtte ta større ansvar for avfall fra sine produkter og at kommuner og næringsliv måtte koordinere sine oppgaver, slik at fullstendige systemer kunne etableres og videreutvikles. Kommunene avventet å sette i gang kildesortering fordi de bl. a. var usikre på avsetningen av utsorterte fraksjoner. Produksjonsnæringene var usikre på å ta i bruk returbaserte råvarer, da kvaliteten var ujevn og leveringssikkerheten svak. Det som utløste mer handling, var at regjeringen mens Thorbjørn Berntsen var miljøvernminister foreslo emballasjeavgifter i stort omfang. Dette gjorde at næringslivet reagerte og ønsket å møte utfordringene gjennom frivillige avtaler mellom myndighetene og næringslivet. Utvidet produsentansvar Produsenter og importører har tradisjonelt hatt ansvar for produksjonen og produktenes funksjonalitet, ytelse og holdbarhet. Det er forbrukeren som har vært ansvarlig for avfallshåndteringen. Begrepet utvidet produsentansvar er således relevant i tilfeller hvor næringslivet (representert ved produsenter, importører og brukere av avfallsbaserte råmaterialer) i sterkere grad blir stilt krav til for å redusere ressursbruken og miljøulempene, og å øke gjenvinningen. Utvidet produsentansvar innebærer en ny ansvarsfordeling hvor kommuner (på vegne av avfallsbesitterne) og næringslivet samarbeider i større eller mindre grad for å bidra til at myndighetenes fastsatte mål kan nås. Før bransjeavtalenes tid, var det etablert enkelte frivillige ordninger som må betraktes som ordninger for utvidet produsentansvar, selv om ordningene var annerledes motivert (eksempelvis retur av blyakkumulatorer grunnet høy metallverdi og glassinnsamling for bruk av returglass som råvare ved daværende Moss Glassverk). Rammebetingelsene for ulike produsentansvarsordninger varierer: Bransjeavtaler kan være et selvstendig virkemiddel Bransjeavtaler i kombinasjon med forskrift Rene forskriftsbaserte ordninger Bransjeordninger initiert av etablerte statlige avgifter Bransjeavtalene fra 1994/1995 Bransjeavtalene ble inngått mellom MD og ulike deler av næringslivets interesseorganisasjoner uten deltakelse fra kommunene. Slik avtalene ble forhandlet, ble disse bygget på den forutsetning at kommunene skulle oppfylle sine forpliktelser etter loven, jf innsamlingsforpliktelsen i forurensningsloven (f-loven) 30 og krav til behandlingsanlegg i 29. Næringslivet skulle støtte systemene og sikre avsetning for utsortert materiale. Avtalene i seg selv innebar ikke noen nye forpliktelser for kommunene, men det var en forventning om at kommunene implisitt burde finne det mer attraktivt å satse på kildesortering når avsetningen var sikret. Slik er situasjonen fortsatt. Kommunene har sine forpliktelser etter loven (om enn noe endret) og næringslivet har påtatt seg ansvar i samsvar med avtalene. Kommunene står derfor fortsatt fritt til å velge hvordan de sorterer avfallet og hvilken Side 7 av 55

9 sluttbehandlingsløsning de velger. Materialselskapene er på sin side avhengig av et samarbeid med kommunene for å nå målsetningene i bransjeavtalene. Lovendringer I etterkant av St. meld. 44 og etablering av bransjeavtaler ble det gjennomført sentrale endringer i forurensningsloven. En endring var knyttet til det å legge til rette for utvidet produsentansvar. Dette dreide seg om endringer i forurensningslovens 33, hvor det i forarbeidene til endringen heter at ansvaret for å løse avfallsproblemene fra ulike produkter ikke bare bør tillegges avfallsbehandler i siste ledd, men også kunne gjøres gjeldende overfor produsent, importør og distributør. En annen endring var innføring av krav om full kostnadsdekning, der forurensningslovens bestemmelser skulle gjelde fullt ut også på avfallsfeltet. Alle kostnader skulle synliggjøres. Hovedbegrunnelsen for denne endringen var det faktum at mange kommuner subsidierte avfallssektoren og dermed bidro til at forbrenning og deponering fremsto som for billige alternativer til bedre sortering og økt gjenvinning. Den viktigste endringen i sammenheng med innføring av utvidet produsentansvar gjennom frivillige avtaler, er likevel endringen i 30 der forurensningsmyndigheten gis hjemmel til å pålegge kommunene å innføre ordninger for sortering av avfall. Siden kommunene ikke deltok i forhandlinger om emballasjeavtalene og heller ikke ble part i disse, reagerte mange kommuner ved å stille seg negative til å sette i gang kildesortering. Myndigheten stadfestet med denne lovendringen at emballasjeavtalene ikke reduserte kommunenes forpliktelse med hensyn til innsamling og behandlingsanlegg. Side 8 av 55

10 3 BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE BRANSJEORDNINGER 3.1 Ordninger med bransjeavtaler Under gjennomgangen av avtalepartene er det i dette kapittel tatt utgangspunkt i de gjeldende avtaledokumentene. Det er ikke korrigert for navneendringer og eventuelle bortfall av organisasjoner Plastemballasje ( , opprinnelig avtale ) Partene Avtaleparter er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for plastemballasje representert ved Plastindustrifondet, Maling- og lakkfabrikantenes Forbund, Byggenæringens Landsforening, Norsk Petroleumsinstitutt, Dagligvareleverandørenes forening, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening, Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets Hovedorganisasjon. Avtalens formål Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra plastemballasje, ved å redusere mengden slikt avfall, gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at slikt emballasjeavfall blir samlet inn og gjenvunnet (der dette ut i fra en avveining av miljøhensyn, ressursbruk og økonomiske forhold er berettiget). Omfang Avtalen omfatter all emballasje av plast til alle vareslag, med unntak av emballasje som er omfattet av miljøavgifter på emballasje og emballasje som har vært i bruk til kjemikalier merket giftig, meget giftig, eksplosiv, oksiderende eller ekstremt brannfarlig (jf. Forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier). Emballasjekjedens forpliktelser Krav til retursystemet: Plastemballasjekjeden skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som skal sørge for innsamling og gjenvinning av avfall fra plastemballasje iht. denne avtalen. Dette kan gjøres gjennom et materialselskap. Emballasjeoptimering: Avtalen inneholder også krav i forhold til emballasjeoptimering bl. a. i forhold til samarbeid med andre emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering av arbeid med emballasjeoptimering. Mål for innsamling og gjenvinning: Minst 30 prosent materialgjenvinning av plastemballasjeavfallet skal oppnås innen utgangen av 2008 (årlig økning med utgangspunkt i faktisk materialgjenvinningsgrad i 2002), mens minst 50 prosent av plastemballasjeavfallet skal energiutnyttes hvert år. I følge arbeidsgrupperapport (MD, februar 1995) i forkant av den opprinnelige avtalen i 1995, var det uklart om det var mulig å stille krav til energiutnyttelse på grunn av manglende løsninger for energiutnyttelse av plastemballasjeavfall. Dette antas å være bakgrunnen for at målformuleringen for plastemballasje avviker fra formuleringene for de øvrige emballasjematerialene. Av EPS skal minst 60 prosent gjenvinnes, hvorav minst 50 prosent materialgjenvinnes og resten energiutnyttes hvert år. Side 9 av 55

11 Innsamling og gjenvinning av emballasje for farlig avfall: Innsamling og gjenvinning av emballasje for farlig avfall kan bare skje i den grad det kan gjøres på forsvarlig måte. Emballasjekjeden har bl. a. ansvaret for å vurdere hvilke deler av emballasjen for farlig avfall som skal samles inn og hvordan dette skal skje, samt foreta nødvendige utredninger og tiltak i forhold til dette. Informasjon: Emballasjekjeden for plast skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre gjennomføringen av avtalen. Årlig rapportering: Emballasjekjeden for plast skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. april. Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport av plastemballasje og redegjøre for innsamling og gjenvinning av plastemballasjeavfall. Rapportering om optimeringstiltak skal gis i samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende avtale innen 1. juni påfølgende år. Tiltak fra Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning av avfall fra plastemballasje skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. inkludering av andre ordninger ved vurdering av gjenvinningsgrad, krav ved offentlige anskaffelser, bidra til informasjon og aktivt støtte i arbeidet med å unngå gratispassasjerer. Returselskap Plastretur AS ble opprettet i Aksjene er fordelt med 1/3 blant emballasjeprodusenter, 1/3 blant pakkere/fyllere og 1/3 blant dagligvarehandelen. Fra og med 2005 og frem til og med ble driftsoppgavene for Plastretur ivaretatt av Emballasjeretur AS 1. Fra og med 2008 ble driftsoppgavene overtatt av Grønt Punkt Norge AS Emballasjekartong ( , opprinnelig avtale ) Partene Avtaleparter er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for emballasjekartong representert ved Å & R Carton AS, Ramstad Eskefabrikk AS, Trondhjems eskefabrikk AS, Dagligvareleverandørenes Forening, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening, Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets Hovedorganisasjon. Avtalens formål Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra emballasjekartong ved å redusere mengden slikt avfall gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at slikt emballasjeavfall blir samlet inn og gjenvunnet (der dette ut i fra en avveining av miljøhensyn, ressursbruk og økonomiske forhold er berettiget). Omfang Avtalen omfatter all emballasje av kartong til alle vareslag, med unntak av emballasje som er omfattet av miljøavgifter på emballasje og emballasje for farlig avfall 2. 1 Emballasjeretur AS ble stiftet Formuleringen emballasje for farlig avfall er brukt for flere emballasjematerialer til forskjell for plastemballasje hvor tilsvarende unntak gjelder emballasje som har vært i bruk til kjemikalier merket giftig, meget giftig, eksplosiv, oksiderende eller ekstremt brannfarlig. Side 10 av 55

12 Emballasjekjedens forpliktelser Krav til retursystemet: Emballasjekjeden for kartong skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som skal sørge for innsamling og gjenvinning av avfall fra emballasjekartong iht. denne avtalen. Dette kan gjøres gjennom et materialselskap. Emballasjeoptimering: Avtalen inneholder også krav i forhold til emballasjeoptimering, bl. a. i forhold til samarbeid med andre emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering av arbeid med emballasjeoptimering. Mål for innsamling og gjenvinning: Emballasjekartongkjeden skal sørge for at minst 60 prosent av kartongemballasjeavfallet gjenvinnes hvert år, hvorav minst 50 prosent skal materialgjenvinnes og resten energiutnyttes. Informasjon: Emballasjekjeden for kartong skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre gjennomføringen av avtalen. Årlig rapportering: Emballasjekjeden for kartong skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. april. Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport av emballasjekartong og redegjøre om innsamling og gjenvinning av emballasjekartongavfall. Rapportering om optimeringstiltak skal gis i samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende avtale innen 1. juni påfølgende år. Tiltak fra Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning av avfall fra emballasjekartong skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. inkludering av andre ordninger ved vurdering av gjenvinningsgrad, krav ved offentlige anskaffelser, bidra til informasjon og aktivt støtte i arbeidet med å unngå gratispassasjerer. Returselskap Kartonggjenvinning AS ble etablert i I 2001 fusjonerte Kartonggjenvinning AS inn i Norsk Returkartong AS 3. Eierne i Norsk Returkartong er emballasjeprodusenter (41,7 prosent), pakkere/fyllere (41,7 prosent) og dagligvarehandelen (16,6 prosent). Driftsoppgavene for Norsk Returkartong var fram til ivaretatt av Emballasjeretur. Fra samme dato ble driftsoppgavene overtatt av Grønt Punkt Norge AS Drikkekartong ( , opprinnelig avtale ) Denne avtalen er ikke brakt til opphør, men er i hovedsak satt ut av spill etter at unntaket for emballasje til melk og melkeprodukter fra særavgiftsforskriften om grunnavgift og miljøavgift ble opphevet i 2006, jfr. punktet under om avtalens status. Partene Avtaleparter er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for drikkekartong representert ved Tine Norske Meierier, Tetra Pak AS, Elopak AS, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening, Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets Hovedorganisasjon. Avtalens formål Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra drikkekartong ved å redusere mengden slikt avfall gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at slikt 3 Norsk Returkartong AS ble stiftet Side 11 av 55

13 emballasjeavfall blir samlet inn og gjenvunnet (der dette ut i fra en avveining av miljøhensyn, ressursbruk og økonomiske forhold er berettiget). Omfang Avtalen omfatter drikkekartong til alle vareslag, med unntak av emballasje som er omfattet av miljøavgifter på emballasje og emballasje for farlig avfall. Emballasjekjedens forpliktelser Krav til retursystemet: Emballasjekjeden for drikkekartong skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som skal sørge for innsamling og gjenvinning av avfall fra drikkekartong iht. denne avtalen. Dette kan gjøres gjennom et materialselskap. Emballasjeoptimering: Avtalen inneholder også krav i forhold til emballasjeoptimering, bl. a. i forhold til samarbeid med andre emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering av arbeid med emballasjeoptimering. Mål for innsamling og gjenvinning: Emballasjekjeden for drikkekartong skal sørge for at minst 60 vektprosent av alt drikkekartongavfall materialgjenvinnes hvert år. Informasjon: Emballasjekjeden for drikkekartong skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre gjennomføringen av avtalen. Årlig rapportering: Emballasjekjeden for drikkekartong skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. april. Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport av drikkekartong og redegjøre om innsamling og gjenvinning av drikkekartong. Rapportering om optimeringstiltak skal gis i samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende avtale innen 1. juni påfølgende år. Tiltak fra Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette slik at innsamling og gjenvinning av avfall fra drikkekartong skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. inkludering av andre ordninger ved vurdering av gjenvinningsgrad, krav ved offentlige anskaffelser, bidra til informasjon og aktivt støtte i arbeidet med å unngå gratispassasjerer. Returselskap Norsk Returkartong AS ble etablert i Eierne i Norsk Returkartong er emballasjeprodusenter (41,7 prosent), pakkere/fyllere (41,7 prosent) og dagligvarehandelen (16,6 prosent). Driftsoppgavene for Norsk Returkartong var fram til ivaretatt av Emballasjeretur. Fra samme dato ble driftsoppgavene overtatt av Grønt Punkt Norge AS. Status avtale Fra og med ble drikkekartong avgiftsbelagt. Iht. 4 i avtalen betyr dette at den avgiftsbelagte drikkekartongen ikke lenger er omfattet av avtalen, dvs. at avtalen ikke lenger har noe innhold/betydning. Til tross for dette er avtalen så langt ikke sagt opp av noen av partene i avtalen. I forhold til 7 i avtalen gjelder derfor avtalen fortsatt selv om den ikke har noe innhold/betydning. Iht. opplysninger fra partene er dette begrunnet med evt. behov for avtalen på et senere tidspunkt f. eks. i forbindelse endringer i avgiftsregelverket. Side 12 av 55

14 3.1.4 Brunt papir ( , opprinnelig avtale ) Historie Helt siden 1930 tallet er det samlet inn og gjenvunnet returfibre i Norge. Allerede i 1975 ble det inngått en avtale mellom de norske papirfabrikker og Miljøverndepartementet. På begynnelsen av 1990 tallet ble det pga. prisfall opprettet en egen tilskuddsordning for å opprettholde innsamlingen. Denne ordningen ble avviklet etter få år og ble erstattet med forskrift (forskrift om sortering, oppbevaring og levering til gjenvinning av brunt papir). Forskriften innebar i praksis et forbud mot å deponere brukt bølgepapp. Parallelt med dette inngikk Miljøverndepartementet en avtale med Norsk Resy. Forskriften er senere opphevet. Partene Avtaleparter i dagens avtale er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for brunt papir ved Peterson Emballasje AS, Smurfit Norpapp AS, Peterson Linerboard AS, Kappa Grenland AS, Glomma Papp AS, Dagligvareleverandørenes Forening, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening, Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets Hovedorganisasjon. Avtalens formål Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra brun papiremballasje ved å redusere mengden slikt avfall gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at slikt emballasjeavfall blir samlet inn og gjenvunnet (der dette ut i fra en avveining av miljøhensyn, ressursbruk og økonomiske forhold er berettiget). Omfang Avtalen omfatter all emballasje av brunt papir til alle vareslag, med unntak av emballasje som er omfattet av miljøavgifter på emballasje og emballasje for farlig avfall. Emballasjekjedens forpliktelser Krav til retursystemet: Emballasjekjeden for brunt papir skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som skal sørge for innsamling og gjenvinning av avfall fra brun papiremballasje iht. denne avtalen. Dette kan gjøres gjennom et materialselskap. Emballasjeoptimering: Avtalen inneholder også krav i forhold til emballasjeoptimering bl. a. i forhold til samarbeid med øvrige emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering av arbeid med emballasjeoptimering. Mål for innsamling og gjenvinning: Emballasjekjeden for brunt papir skal sikre at minst 80 prosent av avfallet fra brun papiremballasje skal gjenvinnes, fortrinnsvis materialgjenvinnes. Inntil 15 prosent kan energiutnyttes. Informasjon: Emballasjekjeden for brunt papir skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre gjennomføringen av avtalen. Årlig rapportering: Emballasjekjeden for brunt papir skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. april. Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport av brun papiremballasje og redegjøre om innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall fra brunt papir. Rapportering om optimeringstiltak skal gis i samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende avtale innen 1. juni påfølgende år. Side 13 av 55

15 Tiltak fra Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning av avfall fra emballasje av brunt papir skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. inkludering av andre ordninger ved vurdering av gjenvinningsgrad, krav ved offentlige anskaffelser, bidra til informasjon og aktivt støtte i arbeidet med å unngå gratispassasjerer. Returselskap Norsk Resy AS ble stiftet av Glomma Papp. Kort tid etter dette kom de øvrige bølgepappfabrikkene inn på eiersiden. I 1995, parallelt med etablering av bransjeavtalen, kom flere av aktørene i emballasjekjeden inn på eiersiden. Norsk Resy AS er i dag eiet av bølgepappfabrikkene (40 prosent), papirfabrikkene (20 prosent), dagligvareleverandørene (20 prosent) og dagligvarehandelen (20 prosent) Metallemballasje ( , opprinnelig avtale ) Partene Avtaleparter er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for metallemballasje representert ved Hannels AS, Skanem Moss AS, Corus Packaging Plus Norway AS, Maling- og lakkfabrikantenes Forbund, Dagligvareleverandørenes Forening, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening, Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets Hovedorganisasjon. Avtalens formål Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra metallemballasje ved å redusere mengden slikt avfall gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at slikt emballasjeavfall blir samlet inn og gjenvunnet (der dette ut i fra en avveining av miljøhensyn, ressursbruk og økonomiske forhold er berettiget). Omfang Avtalen omfatter all emballasje av metall til alle vareslag, med unntak av stålfat større enn 10 liter, gjenbruks gassbeholdere, emballasje som er omfattet av miljøavgifter på emballasje og emballasje som har vært i bruk til merkepliktige kjemikalier (giftig, meget giftig, eksplosiv, oksiderende eller ekstremt brannfarlig). Emballasjekjedens forpliktelser Krav til retursystemet: Metallemballasjekjeden skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som skal sørge for innsamling og gjenvinning av avfall fra metallemballasje iht. denne avtalen. Dette kan gjøres gjennom et materialselskap. Emballasjeoptimering: Avtalen inneholder også krav i forhold til emballasjeoptimering, bl. a. i forhold til samarbeid med øvrige emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering av arbeid med emballasjeoptimering. Mål for innsamling og gjenvinning: Emballasjekjeden for metall skal sørge for at minst 60 prosent av emballasjeavfallet av metall materialgjenvinnes hvert år. Innsamling og gjenvinning av emballasje for farlig avfall: Innsamling og gjenvinning av emballasje for farlig avfall kan bare skje i den grad det kan gjøres på forsvarlig måte. Emballasjekjeden har bl. a. ansvaret for å vurdere hvilke deler av emballasjen for farlig avfall som skal samles inn og hvordan dette skal skje, samt foreta nødvendige utredninger og tiltak i forhold til dette. Side 14 av 55

16 Informasjon: Emballasjekjeden for metall skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre gjennomføringen av avtalen. Årlig rapportering: Emballasjekjeden for metall skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. april. Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport av metallemballasje og redegjøre om innsamling og gjenvinning av metallemballasjeavfall. Rapportering om optimeringstiltak skal gis i samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende avtale innen 1. juni påfølgende år. Tiltak fra Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning av avfall fra metallemballasje skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. inkludering av andre ordninger ved vurdering av gjenvinningsgrad, krav ved offentlige anskaffelser, bidra til informasjon og aktivt støtte i arbeidet med å unngå gratispassasjerer. Returselskap Norsk Metallgjenvinning AS ble stiftet Aksjene er fordelt med 1/3 blant emballasjeprodusenter, 1/3 blant pakkere/fyllere og 1/3 blant dagligvarehandelen. Driftsoppgavene for Norsk Metallgjenvinning ivaretas av Norsk Glassgjenvinning AS gjennom en egen avtale. Virksomheten omfatter ikke bokser for drikkevarer. Returordningen for denne emballasjen administreres av Norsk Resirk AS. 3.2 Ordninger med bransjeavtale og forskrift Blybatterier ( ) Historie Innsamling av brukte blybatterier har foregått i Norge lenge, og batteriene/blyet har som regel hatt en viss verdi selv om denne har variert. Før avtalen med departementet i 1993 skjedde det meste av innsamlingen gjennom skraphandlere. Denne innsamlingen hadde lav innsamlingsgrad samtidig som deler av håndteringen av blybatteriavfallet ikke var forsvarlig. EU-direktivet om batterier kom i Kort tid etter dette ble det i regi av nordisk ministerråd signert en traktat bl. a. i forhold til innsamling og produsentansvar. Med bakgrunn i disse forholdene tok Miljøverndepartementet et initiativ om å opprette en bransjeavtale. Partene Avtaleparter er AS Batteriretur 4 og Miljøverndepartementet. Avtalens formål Redusere de miljø- og helseproblemer avfall fra blybatterier forårsaker. Produsenter og importører av blybatterier skal etablere et landsomfattende system for innsamling og gjenvinning av brukte blybatterier, som sikrer høyest mulig gjenvinningsgrad. Bransjens forpliktelser Krav til retursystemet AS Batteriretur skal organisere og finansiere et landsomfattende retursystem for brukte blybatterier i Norge. 4 Batteriretur AS ble stiftet Side 15 av 55

17 Avtalens målsetninger Systemet skulle være etablert innen Fra skulle minst 95 prosent av brukte blybatterier samles inn og gjenvinnes. Rapportering AS Batteriretur skal årlig rapportere til Statens forurensningstilsyn bl. a. om import/produksjon for salg i Norge, innsamling og gjenvinning av blybatterier. Miljøverndepartementets forpliktelser (tiltak) Miljøverndepartementet (MD) skal bidra til å legge til forholdene til rette, slik at systemet skal fungere effektivt. Avtalen forutsetter at MD bidrar med midler til informasjonstiltak, at MD støtter innsamling over 95 prosent i 1994 og 1995 (inntil tonn), samt at MD gir et oppstarts - tilsagn i januar Avtalen forutsetter også at Miljøverndepartementet vedtar en utvidelse og revisjon av batteriforskriften som sikrer tilfredsstillende rammebetingelser for denne avtalen. Forskrift Kapittel 3 i avfallsforskriften om miljøskadelige batterier omfatter også blybatterier (tidligere egen batteriforskrift av 1995). Forskriften er bl. a. rettet mot hvilke plikter de enkelte importørene og produsentene har i forhold til innsamling og levering av kasserte batterier. Forskriften omfatter også bestemmelser i forhold til forhandleres plikter og virksomheter sin leveringsplikt. Avtalen mellom Batteriretur og Miljøverndepartementet er en frivillig avtale med bransjen. Kravet om 95 prosent innsamling og gjenvinning er i denne sammenheng å betrakte som et kollektivt ansvar. For blybatterier har bransjen løst dette ved å opprette AS Batteriretur. Returselskap AS Batteriretur ble opprettet Virksomheten eies av batteriimportørene. Virksomheten samarbeider med Rebatt AS, jf kap Portable oppladbare batterier og industribatterier ( ) Historie Hovedbegrunnelsen for opprettelsen av en egen bransjeavtale for disse batteritypene i år 2000 var myndighetenes økte fokus på farlige stoffer. På den tiden var en stor del av de oppladbare batteriene av typen nikkelkadmium-batterier (NiCd). Partene Avtaleparter er Miljøverndepartementet og Batteribransjen representert ved 21 ulike avtaleparter angitt i eget vedlegg til avtalen. Avtalens formål Avtalens formål er å forebygge og redusere miljøproblemene forårsaket av miljøfarlige stoffer i oppladbare batterier. Dette skal skje ved at importører og produsenter av oppladbare batterier i fellesskap sørger for innsamling og levering av kasserte oppladbare batterier til gjenvinning eller miljømessig forsvarlig sluttbehandling, samt arbeider for å redusere bruken av miljøfarlige stoffer i oppladbare batterier og sørge for at målene i avtalen nåes. Avtalen skal også sikre en mest mulig effektiv gjennomføring av batteriforskriften (Kapittel 3 i avfallsforskriften) mht. nikkelkadmiumbatterier og øvrige oppladbare batterier. Batteribransjens forpliktelser Krav til retursystemet: Batteribransjen skal innen sørge for at det er etablert og i drift et landsomfattende system som sikrer innsamling og miljømessig forsvarlig behandling av kasserte oppladbare batterier. Side 16 av 55

18 Krav og mål til innsamling og behandling: Batteribransjen skal: - sørge for fortsatt innsamling av alle kasserte oppladbare nikkelkadmium-industribatterier. - innen sørge for at praktisk talt alle kasserte nikkelkadmium-batterier samles inn via separate innsamlingsløsninger. - sørge for innsamling og behandling av øvrige oppladbare batterier i den grad dette er nødvendig for å nå målene. - sørge for at de innsamlede kasserte oppladbare batteriene, både nikkel-kadmiumbatterier og øvrige oppladbare batterier, leveres til gjenvinning eller miljømessig forsvarlig sluttbehandling i samsvar med eksisterende regelverk. Forebyggende arbeid Batteribransjen skal arbeide for å redusere bruken av miljøfarlige stoffer i oppladbare batterier. Innen skal mengden importerte oppladbare batterier med miljøfarlige stoffer være betydelig redusert. Informasjon Batteribransjen skal sørge for hensiktsmessig og tilstrekkelig informasjon om systemet for innsamling, gjenvinning og forsvarlig sluttbehandling av oppladbare batterier, inklusive informasjon om at oppladbare batterier kan leveres vederlagsfritt til forhandler. Årlig rapportering: Batteribransjen skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn i samsvar med batteriforskriften (Kapittel 3 i avfallsforskriften) og redegjøre for hvordan forpliktelsene i avtalen er etterlevd. Rapporten skal omfatte tiltak i forhold til forebyggende arbeid (redusert bruk av miljøfarlige stoffer). Det skal også gis en oversikt over hvem som er tilsluttet systemet og en presentasjon av kostnadene i systemet. Samarbeid med øvrige aktører etter EE-forskriften (Avfallsforskriftens kap. 1) Batterier som er fastmonterte og kasseres sammen med produktet, er regulert i avtalen om innsamling og behandling av kasserte EE-produkter (EE-avtalen). Batteribransjen plikter å samarbeide med partene i EE-avtalen for å sikre en effektiv innsamling av fastmonterte oppladbare batterier. Tiltak fra Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning av kasserte oppladbare batterier kan skje mest mulig effektivt. Forskrift Kapittel 3 i avfallsforskriften om miljøskadelige batterier omfatter også oppladbare batterier. Returselskap Rebatt AS ble opprettet i 1999 av importører av oppladbare batterier og primærbatterier (konsumentbatterier). Virksomheten samarbeider med AS Batteriretur og omfatter foreløpig oppladbare portable batterier. For batterier innmontert i kassert elektronisk utstyr samarbeider Rebatt AS med Elektronikkretur AS Kasserte dekk ( ) Partene Avtaleparter er Norsk Dekkretur AS og Miljøverndepartementet. Avtalens formål Redusere avfallsproblemene forårsaket av kasserte dekk. Avtalen skal sikre at det etableres og drives et landsomfattende system for innsamling og gjenvinning av kasserte dekk som sikrer høyest mulig retur og gjenvinning av kasserte dekk til lavest mulig kostnad. Side 17 av 55

19 Bransjens forpliktelser Krav til retursystemet Norsk Dekkretur AS skal etablere et landsomfattende system for innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. Norsk Dekkretur trenger ikke selv stå for henting eller gjenvinning av dekkene, men har ansvaret for å sikre at innsamling og gjenvinning av dekkene skjer i samsvar med dekkforskriften (Kapittel 5 i avfallsforskriften). Dekkforskriften angir at produsenten/importøren har plikt til å sørge for at de dekk de har ansvar for blir gjenvunnet. Avtalens målsetning Høyest mulig retur og gjenvinning av kasserte dekk til lavest mulig kostnad. Rapportering Norsk Dekkretur skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn i samsvar med krav om dette i dekkforskriften (Kapittel 5 i avfallsforskriften). Det skal bl. a. rapporteres om produksjon og import av dekk og om innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. Det skal også gis en oversikt over hvem som oppfyller forpliktelsene etter dekkforskriften gjennom Norsk Dekkretur, samt gis en presentasjon av systemets kostnadseffektivitet. Side 18 av 55

20 Miljøverndepartementets forpliktelser Miljøverndepartementet (MD) skal bidra til å legge forholdene til rette, slik at systemet skal fungere effektivt. Dekkforskriften (Kapittel 5 i avfallsforskriften) danner de nødvendige rammebetingelsene for avtalen, og departementet plikter å opprettholde denne forskriften. MD vil bidra med midler til initialfinansiering og informasjonstiltak i Forskrift Kapittel 5 i avfallsforskriften regulerer innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. Returselskap Norsk Dekkretur AS ble stiftet Eierne av selskapet er Dekkimportørenes forening (75 prosent) og Bilimportørenes Landsforening (25 prosent). Selskapet ble stiftet parallelt med ikrafttredelse av forskrift om innsamling og gjenvinning av kasserte dekk (senere tatt inn i avfallsforskriftens kap 5). Virksomheten samarbeider med Ragn-Sells AS om innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. Annet Avtalen angir også forhold omkring håndtering av kasserte dekk som oppstod før dekkforskriften trådte i kraft Elektriske og elektroniske produkter ( ) Partene Avtaleparter er EE-bransjen og Miljøverndepartementet. Det er opprettet 3 separate avtaler med henholdsvis Hvitevarebransjen, Elektronikkbransjen og Næringselektrobransjen. Representant for hvitevarebransjen var Norske Elektroleverandørers landsforening. Representanter for elektronikkbransjen var Kontor og Datateknisk Landsforening, Leverandørforbundet Lyd og Bilde, Leverandørforbundet Mobil og Telekommunikasjon og Teknologibedriftenes Landsforening- Informasjonsteknologinæringens Forening. Representanter for næringselektrobransjen var Elektroforeningen og Elektroindustriens Bransjeforening (TBL-elektro). Årsaken til at det opprinnelig ble opprettet flere returselskaper var ønsket fra deler av de involverte bransjene selv, dvs. at de ulike bransjene hadde ulike syn på hvordan ordningene best kunne organiseres innenfor sine bransjer. Avtalens formål Avtalens formål er å forebygge og redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra elektriske og elektroniske produkter. Avtalen skal sikre en mest mulig effektiv gjennomføring av EE-forskriften. Fra inngår EE-forskriften som kapittel 1 i Avfallsforskriften. EE-bransjens forpliktelser Krav til retursystemet: EE-bransjen skal innen sørge for at det er etablert og i drift landsomfattende systemer som sikrer innsamling og miljømessig forsvarlig behandling av EE-avfall. Dette kan gjøres gjennom ett eller flere returselskaper på vegne av EE-bransjen. Mål for innsamling og behandling: EE-bransjen skal innen 1. juli 2004 sørge for at minst 80 prosent av henholdsvis EEhvitevareavfallet, EE-elektronikkavfallet og EE-næringselektroavfallet målt i vekt samles inn årlig via separate innsamlingsløsninger. EE-bransjen skal sørge for at EE-avfallet behandles i samsvar med kravene i EE-forskriften (Avfallsforskriftens kap. 1). Forebyggende arbeid EE-bransjen skal arbeide for at det gjennomføres avfallsreduserende tiltak for EE-produkter, herunder arbeide for å redusere bruken av helse- og miljøfarlige kjemikalier i produktene. Side 19 av 55