Avfall er et internasjonalt problem. Norge har avfallskompetanse som kan komme andre land til gode.

Transkript

1 1

2 Avfall er et internasjonalt problem. Norge har avfallskompetanse som kan komme andre land til gode. Bildet viser et stort, flytende avfallsflak i Serbia. Avfallet kommer med en elv fra Bosnia og stanser ved en demning gpå serbisk side. Norge (UD og MD) støtter et prosjekt for å bistå i opprydding av innsjøen og styrke avfallsforvaltningen i Bosnia og Serbia. Avfall kan i seg selv medføre mange miljøproblemer: -Klimagassutslipp: Avfallssektoren står for omtrent 2,5 % av klimagassutslippene i Norge. -Spredning av miljøgifter -Utslipp av næringsstoffer overgjødsling -Estetikk og lukt -Skadedyr og smittefare 2

3 Bildet viser innsamlet papir p og drikkekartong på sorteringsanlegg i Groruddalen. Heldigvis blir det meste av avfallet i Norge håndtert forsvarlig. Moderne avfallsbehandling trenger ikke ha store miljøkonsekvenser. Avfall blir i økende grad betraktet som en ressurs. Gjennom produsentansvarsordningene, har vi oppnådd høy grad av gjenvinning av emballasjeavfall. Dette er et eksempel på et system som har gjort det interessant for næringslivet å utnytte ressursene i avfallet. 3

4 Figuren viser utviklingen i behandlingen av avfall siden Status: - 67 % gjenvinning i Av dette var ca 2/3 materialgjenvinning i i - Stabil gjenvinningsgrad siste 5 år Vi har blitt relativt gode på gjenvinning, men må fortsatt strekke oss for å nå målene. 4

5 Bildet viser ubrukte telefonkataloger ved en avfallscontainer. Nå har det heldigvis blitt enklere å reservere seg mot telefonkatalogen. Etter at Norges naturvernforbund hadde en kampanje mot utdeling av katalogen til folk som ikke ønsker den, ba samferdselsminister Telenor om å informere tydeligere om at det er mulig å reservere seg. Selv om vi klarer å ta vare på ressursene i avfallet, kan store og økende avfallsmengder være et problem: -Selv om andelen avfall som gjenvinnes øker, går ikke mengden til sluttbehandling ned. Vi vil aldri klare å gjenvinne alt. Avfall kan være et symptom på dårlig ressursutnyttelse. Telefonkatalogene på bildet har for eksempel blitt produsert til ingen nytte. Ressursforbruket, klimagassutslippene osv ved å produsere dem har vært bortkastet 5

6 Figuren viser utviklingen i avfallsmengdene og BNP siden Faktisk utvikling: - Ca. 45 % vekst i avfallsmengdene siden % vekst i BNP i samme periode - Sterk vekst i husholdningsavfallet hele perioden - Etter 2003 har også næringsavfallet vokst raskere enn økonomien Det er en stor utfordring å klare å frikoble utviklingen i avfallsmengdene fra den økonomiske veksten. 6

7 Bilde viser bilbatterier i fjæra (tatt for 20 år siden). Vi lager hvert år nesten 1,1 millioner tonn farlig avfall i Norge. I 2006 var det tonn av dette som vi ikke vet hvor havnet. I verste fall havner mye av dette i naturen. Batteriene på bildet skulle vært levert inn til forhandler eller mottak for farlig avfall. Vi har produsentansvarsordninger for blybatterier, portable oppladbare batterier og industribatterier. Vanlige husholdningsbatterier (alkaliske batterier) kan kastes i restavfallet, men er man i tvil er det bedre å behandle det som farlig avfall enn å ta sjansen på at det ikke er det. Farlig avfall er avfall som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Farlig avfall på avveie kan føre til at miljøgifter spres og hoper seg opp i naturen. Det kan blant annet føre til hjerneskader og forplantningsproblemer hos mennesker og dyr. Summen av klimaendringer og miljøgifter kan gjøre enkelte å 7

8 Vi har blitt flinkere til å ta hånd om det farlige avfallet. Det er en stadig mindre del vi ikke vet hvor blir av. Men samtidig får vi hele tida nye utfordringer: vi omgir oss med flere produkter som inneholder farlige stoffer, ikke minst elektronikk. Det er veldig viktig at folk vet hva som er farlig avfall og hvor de skal levere det. Avfall Norge har i år en farlig avfall-kampanje hvor de fokuserer på innlevering av småelektronikk. Dette er en raskt voksende avfallsfraksjon, og en type avfall mange kaster i restavfallet. Vi synes dette er et veldig godt tiltak og støtter kampanjen med 2 millioner kroner. 8

9 Avfallshierarkiet er et styrende prinsipp pp som ligger til grunn for avfallspolitikken. For å få maksimalt ut av ressursene våre, og få minst mulige utslipp, er det et mål å være høyest mulig oppe i pyramiden. Ved energigjenvinning får vi nytte av avfallet, men bare én gang. Ved materialgjenvinning i i og gjenbruk har vi fortsatt tt mulighet til å benytte materialene på nytt, og i tillegg utnytte energien når det ikke lenger er mulig å bruke materialene. Jo høyere oppe i pyramiden, jo flere valgmuligheter li har vi i forhold til framtidig ressursutnyttelse. 9

10 Bildet viser avfallscontainer med kildesortering i Kina. Aftenposten hadde forrige uke overskriften Best for klimaet å brenne papir. Oppslaget var basert på en rapport som Østfoldforskning har gjort for Avfall Norge. En av konklusjonene i rapporten var at det klimamessig kan være bedre å brenne papiravfall og bruke varmen til fjernvarme enn å resirkulere papiret. Det er fint at det kommer studier som belyser miljøkonsekvensene av ulike typer avfallsbehandling. Det kan være til hjelp i arbeidet med avfallspolitikken framover. Men vi må ikke bruke denne studien til å konkludere med at vi bør slutte å resirkulere papir. Det er mange andre ting enn klima som teller. Når man tar med andre miljøforhold i regnskapet som energiforbruk, lokal forurensning, forsuring, lokal smog, arealutnyttelse ttelse og naturvern kommer resirkulering mye bedre ut enn forbrenning med energiutnyttelse. Avfallshierarkiet gjelder altså fortsatt! 10

11 Jeg skal ta noen eksempler på utfordringer og gode løsninger i forhold til avfallsforebygging. Vi kaster antakelig tonn mat som kunne vært spist hvert år. Matproduksjon representerer et stort ressursforbruk og er globalt en viktig kilde til klimagassutslipp. NorgesGruppen har beregnet at de kaster mat til en verdi av 478 mill. kr i sine butikker i løpet av et år. Med det som kastes i andre butikker og hjemme hos folk, tilsier det at vi kaster mat for mange milliarder kroner hvert år. 11

12 Faksimile fra Aftenposten 3. februar om henting av matavfall fra en dagligvarebutikk; tonn kastes hvert år. Det er flere grunner til at vi kaster mat: Noen handler inn for mye og kaster alle rester etter måltidene. Butikkene må kaste mat som går ut på dato selv om den er fullt spiselig. Dere som er her, og som jobber med emballering av matvarer, kan bidra til at vi kan kaste mindre mat ved å finne fram til emballasje som er best mulig tilpasset bruken av matvarene. Et tiltak kan være å gi forbrukeren flere muligheter til å velge mellom små og store enheter. Et annet kan være å bruke emballasje som øker holdbarheten på maten. 12

13 Bildet viser pressemelding fra næringslivets komité for emballasjeoptimering. En av de bedriftene som har jobbet mye med optimering av emballasje, er Smurfit Kappa Norpapp. De vant optimeringsprisen for 2007, som komitéen for emballasjeoptimering deler ut. Smurfit Kappa Norpapp vant prisen for å ha arbeidet med optimering av emballasje for ulike produkter i 10 år. De har spart både materialer og kostnader. Bl.a. har de utviklet design som gjør at man kan frakte flere varer på en pall og dermed d kan kjøre færre lastebillass. Smurfit Kappa Norpapp har blant annet utviklet en eske de kaller Nor-Box som brukes til å emballere laks. Denne emballasjen, som er i bølgepapp, kan erstatte dagens løsninger i isopor og plast. Den er resirkulerbar og reduserer volumet på den ferdigpakkede fisken med 20 %. Dette er et eksempel på positivt arbeid i b ll j b j 13

14 Noen typer varer er vi flinke til å gjenbruke. De aller fleste av oss panter flasker, selv om den økonomiske gevinsten kanskje ikke betyr all verden for mange. Bruktmarkeder på nett, som finn.no og qxl.no har vokst seg store de senere årene og gjør det enklere for selgere og kjøpere å finne hverandre. Miljømessig er det gunstig å kunne gjenbruke hele varer eller deler fordi det ofte krever mindre energi og medfører mindre svinn og kvalitetstap enn materialgjenvinning. 14

15 Bildet viser salg av brukt-klær i en av butikkene til U-landshjelp fra folk til folk (UFF). For mange kan gjenbruk være med på å skape en identitet. Retroklær og møbler kan være trendy. Det at klær og utstyr skal kunne gjenbrukes, stiller imidlertid krav til kvalitet. Vi vasker klærne oftere enn før og de tåler mindre slitasje. Dessverre er det altfor vanskelig å få reparert klær og utstyr som godt kunne vært brukt lenger. Gjenbruk i stor skala er vanskelig når det er billigere å kjøpe nytt enn å reparere. 15

16 Mange av oss bretter drikkekartonger hjemme på kjøkkenbenken for innsamling til resirkulering. Også i andre land ser man verdien i å gjenbruke drikkeemballasje. Vesken på bildet er laget av drikke-emballasje fra kantiner og kaféer samlet inn av kvinner på Philippinene. Vesken selges bl.a. på Nobels Fredssenter i Oslo. 16

17 Statsbygg ved prosjektet Pilestredet Park, vant kategorien Gjenvinning i den nasjonale miljøprisen Glassbjørnen i Pilestredet Park har vist at det er mulig å oppnå høy grad av gjenvinning av rivemasser fra det gamle Rikshospitalet. Av tonn rivemasse har tonn, hele 98,36 prosent, gått til ombruk og gjenbruk. Pilestredet park var et pilotprosjekt, og vi kan nok ikke forvente at 98 % gjenbruk av byggematerialer vil bli standarden. Men etter at dette prosjektet ble gjennomført, har vi fått nye regler for håndtering av byggavfall. Fra 1. januar 2008 kom det krav om at den som bygger eller river bygninger må levere en avfallsplan til kommunen og få denne godkjent. Etter de nye reglene skal alt farlig avfall kartlegges før riving og minst 60 % av avfallet kildesorteres. Omtrent 15 % av alt avfallet vårt oppstår i bygg- og anleggsbransjen, så dette regelverket gjelder en stor mengde avfall. å Foreløpig har vi ikke gode tall på resultatene av de nye kravene, men regelverket har blitt godt mottatt både i kommunene og i byggebransjen.

18 Hva materialgjenvinnes? Noen tall: - Metall ca. 90 % - Papir, papp og drikkekartong ca. 60 % - Plast ca. 15 % - Tekstiler ca. 10 % Vi har fortsatt potensial til å kildesortere og resirkulere mer. Noen kommuner sorterer ut så mye som 80 % av husholdningsavfallet, mens gjennomsnittet ligger på omtrent 50 %. 18

19 Ultimat er bygningsisolasjon laget av tekstilavfall. Tekstiler er en fraksjon som i dag stort sett havner i restavfallet. Resirkulering i av tekstiler er lite utbredt både i Norge og i Europa for øvrig. Derfor er det positivt at vi har en norsk entreprenør som har funnet et bruksområde for tekstilavfall. Fridtjov Johansen har utviklet produktet ultimat og fått det ut på markedet. Johansen har søkt Miljøverndepartementet om støtte til å drive informasjonsvirksomhet om dette materialet. Jeg er veldig glad for å kunne gi ham kr. Ultimats fabrikk er på Hov i Søndre Land. Foreløpig er produksjonen liten i forhold til de mengdene tekstilavfall som fins. Jeg vet det er utfordrende for bedriften å etablere seg i markedet og konkurrere k med de store isolasjonsprodusentene. Dette er uansett et godt eksempel på at det er mulig å finne nye og lønnsomme måter å utnytte ressursene i f ll å 19

20 Nå begynner vi å nærme oss bunnen av avfallspyramiden. Energiutnyttelse er en løsning vi primært ønsker for det avfallet som ikke egner seg for materialgjenvinning. Kommunene legger i økende grad opp til forbrenning med energiutnyttelse av restavfall. Mange steder brukes avfallsenergien til fjernvarme. Det er viktig når man planlegger forbrenningsanlegg, at man finner løsninger hvor man i størst mulig grad får utnyttet energien. 20

21 Bildet viser buss i Fredrikstad som går på biogass. I Fredrikstad har det kommunale vann-, avløps- og renovasjonsforetaket (Frevar) og det lokale busselskapet (Borg Buss) gått sammen om å etablere et biogassanlegg for avløpsslam og matavfall. Flere av byens busser, renovasjonsbiler og kommunale biler går på biogass fra dette anlegget. Dette er et eksempel på god bruk av energien i avfallet. Miljøvennlige alternativer til fossilt drivstoff er et vanskelig tema. Biogass fra avfall er et befriende lite problematisk alternativ. Gass fra avfall kan selvfølgelig aldri drive en stor del av bilparken, men kan være en del av løsningen. Måten det gjort på i Fredrikstad, med samarbeid mellom avfallsselskapet og noen få store lokale brukere av drivstoff, er et veldig godt eksempel på hvordan det kan gjøres. 21

22 1. juli 2009 er en viktig dato i norsk avfallspolitikk. Da trer forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall i kraft. Det betyr bedre rammebetingelser for de som driver med gjenvinning, g, slik at vi kan få se mer av slike eksempler på god ressursutnyttelse som de jeg har vist her. Forventede effekter av deponiforbudet: Klimagassutslippene fra deponier vil reduseres til 1/3 av dagens nivå i 2040 (effekt av deponiforbudet og eksisterende virkemidler) Reduserte klimagassutslipp som følge av økt gjenvinning % reduksjon i utslipp av miljøgifter og næringssalter tonn mindre nedbrytbart avfall til deponi årlig Mindre deponering av andre fraksjoner 22

23 Reduksjonene i klimagassutslipp som følge av mindre deponering og økt gjenvinning, kan til sammen bli på omtrent 3 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Det tilsvarer utslippene fra ca personbiler. Det blir viktig framover å stimulere til at det avfallet som styres bort fra deponiene blir utnyttet best mulig. Jeg kommer til å se på hva vi kan gjøre for at avfall som det er fornuftig å materialgjenvinne, eller behandle biologisk, ikke havner i forbrenningsovnene. 23

24 Dere kommer til å merke deponiforbudet, forhåpentligvis som en positiv drahjelp til å få enda høyere gjenvinningsgrader. Kanskje det også kan stimulere til nytenkning og kreative tiltak, slik vi ser resultater av på bildet. Den svarte pennekoppen er laget av lastebildekk fra Syria. Radioen og lysestaken er laget i Sør-Afrika, ved gjenbruk av avfall. Produktene er fra Nobels fredssenter. Jeg er godt fornøyd med det vi har oppnådd gjennom produsentansvarsordningene til nå, men som jeg viste innledningsvis, har vi fortsatt utfordringer på avfallsfeltet. Det gjelder både i forhold til å nå gjenvinningsmålene våre og i forhold til å begrense avfallsmengdene. Da trenger vi også at dere i bransjen er med på å dra lasset videre. 24

25 En av utfordringene som jeg vet Grønt Punkt arbeider mye med, er å begrense antall gratispassasjerer i produsentansvarsordningene. Derfor er jeg glad for å kunne fortelle at Miljøverndepartementet kommer til å bli kontrollmedlem i Grønt Punkt. Vi blir da den første offentlige virksomhet som tegner et kontrollmedlemskap. Vi håper med dette at MD viser vei og gir tyngde i arbeidet med å få andre offentlige etater, private aktører og tjenesteleverandører til å sikre en forsvarlig miljømessig håndtering av returemballasje. Som avtalepart i emballasjeavtalene, er Miljøverndepartementet enig i at størst mulig del av næringslivet bør slutte opp om produsentansvaret. 25

26 26