Side 1 / 11 Avfallstyper Innholdsfortegnelse 1) Betong- og teglavfall

Transkript

1 Avfallstyper Innholdsfortegnelse 1) Betong- og teglavfall 2) Bilvrak 3) Kasserte bildekk 4) Elektrisk og elektronisk avfall 5) Emballasjeavfall 6) Glassavfall 7) Metallavfall 8) Papiravfall 9) Plastavfall 1) Tekstilavfall 11) Treavfall 12) Våtorganisk avfall Side 1 / 11

2 Avfallstyper Publisert av Miljødirektoratet ja Totalt oppstod 11,2 millioner tonn avfall i 213. Avfallet består av en rekke ulike avfallstyper. Typer av avfall i 213 Avfall som går rett tilbake til naturens kretsløp, slik som skog og høstingsavfall og fiskeavfall som blir dumpet på havet, er ikke med i statistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Skip til opphogging og utrangerte oljeinstallasjoner er heller ikke med. Vrakede kjøretøy er imidlertid inkludert i statistikken. Avfallsmengde i Norge etter materialtype Les mer om de ulike avfallstypene: betong og tegl bilvrak kasserte bildekk EE-avfall glass metall papir plast tekstiler trevirke våtorganisk Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) og Returselskapene Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Blandet avfall Lett forurensede masser Treavfall Farlig avfall Betong og tegl Papir, papp og kartong Metall Slagg, støv, bunnaske, flygeaske Våtorganisk avfall Slam Kasserte kjøretøy Park- og hageavfall EE-avfall Glass Gummi Tekstiler Papir Metall Plast Glass Tre Tekstil Våtorganisk Betong Slam Andre Farlig avfall Side 2 / 11

3 1. Betong- og teglavfall Publisert av Miljødirektoratet ja I 213 ble det sortert ut og levert omtrent 814 tonn betong og teglavfall i Norge. Mesteparten kom fra bygge og anleggsvirksomhet. I tiårene framover forventes det at flere bygninger, anlegg og offshore installasjoner rives. Det vil trolig føre til en dramatisk økning i betong og teglavfall fra bygge og anleggsvirksomhet i Norge Mye betong- og teglavfall kan utnyttes Betong og teglavfall kan være forurenset av miljøgifter som for eksempel PCB, PAH og tungmetaller. Mesteparten av de tunge bygningsmassene fra riving er imidlertid så rene at de kan brukes til nyttige formål under visse forutsetninger. Slike masser kan egne seg for eksempel til bærelag og forsterkningslag i veier og parkeringsplasser, til andre tekniske formål eller til tilbakefylling der betong erstatter steinmasser. Ren betong kan likevel ikke brukes ukritisk som erstatning for naturlige steinmasser, for eksempel i myrområder eller under grunnvannstanden. Miljømyndighetene utarbeider nå en forskrift om forsvarlig bruk av lett forurenset betong. Rundt 75 prosent av betong- og teglavfallet materialgjenvinnes I 213 ble ca. 75 prosent av betong- og teglavfallet materialgjenvunnet. Omtrent 25 prosent ble levert til deponi. Statistisk sentralbyrå (SSB) endret metoden for å beregne avfallstyper og behandlingsmåter fra og med 212. Dette gjør at tallene for mengder og behandlingsmåter ikke er direkte sammenlignbare med tallene fra tidligere år. Betong og teglavfall fordelt på behandlingsmåte i 213 Totalt 814 tonn Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) og Returselskapene Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Betong og teglavfall fordelt på behandlingsmåte 1 tonn Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) PCB største miljøproblem knyttet til betongavfall PCB er det antatt største miljøproblemet knyttet til betongavfall. Undersøkelser tyder på at det fortsatt finnes over 1 tonn PCB i betong i bygninger og konstruksjoner som for eksempel bunkerser. Det er særlig murpuss, maling, fuger og avretningsmasse, som ble brukt i perioden , som kan inneholde PCB. I dag er all bruk av stoffet forbudt. Utslipp og spredning av PCB vil kunne forårsake giftvirkninger i miljøet i lang tid. Når bygninger og konstruksjoner rives må avfallet håndteres forsvarlig for å unngå spredning av miljøgifter. Det er derfor viktig å lokalisere PCB og andre miljøfarlige stoffer før rivingen gjennomføres. Krav til kartlegging og rapportering Teknisk forskrift til plan og bygningsloven slår fast at det skal foretas en miljøkartlegging før bygninger og konstruksjoner rives (kapittel 9 om ytre miljø). Forskriften setter også krav om utarbeidelse av avfallsplaner og kildesortering ved bygging og riving av bygninger og konstruksjoner. Den som er ansvarlig for bygging og riving må dokumentere hvor store avfallsmengder som er levert til godkjent mottak eller brukt til nyttig formål (saksbehandlingsforskriften, kapittel 8 1). Kommunen følger opp disse kravene. Miljødirektoratet antar at kravene i forskriften vil bidra til en ytterligere forbedring av håndteringen av blant annet betong og tegl, og gi oss bedre statistikkgrunnlag for avfall fra bygg og anleggsvirksomhet. Fyllmasse og dekkmasse Deponering Annen behandling Forbrenning u energiutnyttelse Fyllmasse og dekkmasse Deponering Annen behandling Side 3 / 11

4 2. Bilvrak Publisert av Miljødirektoratet ja Etterlatte bilvrak forsøpler nærmiljøet og gir utslipp av helse og miljøfarlige kjemikalier. Innsamling og gjenvinning av bilvrak er derfor strengt regulert. Hvert år leveres det inn omtrent 14 bilvrak i Norge. Bilvrak. Foto: Espen Larsen, Miljødirektoratet Omlag 95 prosent av bilvrakene gjenvinnes For å sikre tilfredsstillende innsamling og behandling av utrangerte biler ble det etablert en pante og returordning for kjøretøy med totalvekt under 3,5 tonn på slutten av 197 årene. Denne ordningen ble drevet av staten og varte fram til 27. Fra 27 ble det innført fullt produsentansvar for innsamling og gjenvinning av kasserte kjøretøy. I dag samles over 95 prosent av de utrangerte bilene inn gjennom denne ordningen. Hvert år blir det i gjennomsnitt levert inn ca. 14 bilvrak. Fra 1. januar 215 er det krav om at 95 vektprosent av bilvrakene skal gjenvinnes. Returselskapet Autoretur AS har rapportert at de har oppnådd 94 prosent i 214 og gjennomfører tiltak for å klare kravet. Gjennvinningen av bilvrak dreier seg hovedsakelig om materialgjenvinning av metall (73 prosent), men også noe ombruk av deler, samt energigjenvinning. Resten går til sluttbehandling. Gjenvinning av bilvrak i 214 Prosent Kilde: Returselskapet Autoretur AS Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Bilvrak inneholder miljøgifter og farlig avfall Bilvrakordningen handler både om å ta vare på ressurser, og å ta hånd om farlige stoffer på en god måte. Bilvrak inneholder en rekke deler som kan skade miljøet, blant annet batterier, balansevekter i bly, kvikksølvkomponenter samt komponenter med andre tungmetaller og katalysator. I tillegg finnes det en rekke miljøfarlige væsker som spylevæske, drivstoff, frostvæske, kjølemedium og bremsevæske. Alle godkjente biloppsamlere skal fjerne disse delene og væskene fra bilvrak de mottar. Dette sparer miljøet for store mengder miljøgifter og farlig avfall, og gjør det mulig å gjenvinne de delene som egner seg for gjenvinning. Med et stålinnhold på over 8 kg per bilvrak spares miljøet for belastninger knyttet til produksjon av en relativt stor mengde nytt stål. I dag er det imidlertid ikke krav om at setetrekk og tekstiler må fjernes før bilene hugges opp. I en nyere undersøkelse er det påvist høye verdier av bromerte flammehemmere i setetrekk og tekstiler i 2-3 prosent av bilene. En god del av de farlige stoffene i bilvrak havner i restproduktet fra fragmenteringen, den såkalte fluffen. Dette er dermed farlig avfall, med strenge krav til behandling. Produsentansvar for innsamling og gjenvinning Etter at det ble innført fullt produsentansvar for innsamling og gjenvinning av bilvrak etablerte bilimportørene returselskapet Autoretur AS. Autoretur AS har ansvar for å samle inn og gjenvinne kasserte kjøretøy. Selskapet har god geografisk dekning for mottak av bilvrak. Vrakpanten ble økt i statsbudsjettet for 213. Ved kjøp av ny bil betales en vrakpantavgift på 24 kroner. Når den utrangerte bilen blir levert til godkjent mottaksanlegg får den som eier bilen utbetalt en vrakpant på 3 kroner. av metall Energigjenvinning Ombruk av deler Sluttbehandling Side 4 / 11

5 3. Kasserte bildekk Publisert av Miljødirektoratet ja Hvert år blir det samlet inn rundt 4 millioner bildekk i Norge. Omtrent alle kasserte bildekk samles inn. Bildekk til gjenvinning. Foto: Torgrim Asphjell, Miljødirektoratet Forbudt å deponere kasserte bildekk Kasserte bildekk er regulert gjennom avfallsforskriften kapittel 5 om innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. Forskriften innebærer et forbud mot å deponere kasserte dekk. Forskriften gir dekkbransjen ansvar for å sikre innsamling og gjenvinning av bildekk. Forbrukerne har rett til å levere kasserte dekk gratis hos dekkforhandlerne, mens dekkprodusenter og importører har plikt til å hente de innsamlede dekkene og sørge for gjenvinning av disse. Landsdekkende innsamlingssystem For å sikre en samordnet og effektiv gjennomføring av forpliktelsene i forskriften, har dekkbransjen etablert selskapet Norsk Dekkretur AS. Selskapet har påtatt seg å organisere et landsdekkende system for innsamling, mellomlagring og behandling av kasserte bildekk. Høy returgrad Mengden innsamlede bildekk har holdt seg relativt stabil på mellom 45 og 5 tonn de siste årene, noe som utgjør rundt 4 millioner kasserte dekk. Alle importører av nye eller brukte dekk, inklusive de som er montert på kjøretøy, maskiner eller utstyr, må løse sine forpliktelser om innsamling og gjenvinning av kasserte dekk i henhold til regelverket. Importører gjør dette i dag ved å betale et miljøgebyr til Norsk Dekkretur AS som da overtar importørens forpliktelser om innsamling og gjenvinning. Gebyret skal i siste ledd betales av forbrukeren. I dag har Norsk Dekkretur AS en avtale med RagnSells AS som igjen har en avtale med lokale transportører i alle fylker. Hvert år rapporterer Norsk Dekkretur AS innsamlingstall til Miljødirektoratet. Returgraden for Norsk Dekkretur har ligget godt over 1 prosent i mange år. Dette skyldes at de også samler inn dekk som er solgt av importører som ikke er med i innsamlingsordningen, men som setter dekk på det norske markedet. Det betyr i praksis at omtrent alle bildekk i Norge samles inn og behandles forsvarlig. En rapport fra 215 fastslår at den desidert største kilden til mikroplast er bildekk, som står for nær halvparten av de totale utslippene av mikroplast. Side 5 / 11

6 4. Elektrisk og elektronisk avfall Publisert av Miljødirektoratet ja De fleste elektriske og elektroniske produkter inneholder helse og miljøfarlige stoffer i varierende mengder. Forsvarlig innsamling og behandling av avfallet er derfor avgjørende. I dag materialgjenvinnes over 8 prosent. Gratis levering Elektronisk og elektrisk avfall (EE-avfall) kan leveres gratis til kommuner eller forhandlere som selger tilsvarende EE-produkter, for eksempel forhandlere av elektriske apparater, dagligvarebutikker og leketøysbutikker. Forhandlere og kommuner har både mottaks og informasjonsplikt. Retursystemet har ført til økt innsamling Høy levestandard, rask teknologisk utvikling og kortere levetid på produkter gjør at EE avfallet øker opptil tre ganger så raskt som annet avfall. Innsamlingen av EE avfall har imidlertid økt betydelig etter at retursystemet kom på plass. I 214 ble det rapportert inn en total mengde innsamlet EE avfall på tonn. Dette tilsvarer 28,6 kg EE avfall per person. Innsamlet mengde elektrisk og elektronisk avfall I perioden 1999 til Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), Returselskapene og Ruteretur AS Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Europeisk regelverk I 22 vedtok EU direktivet om EE-avfall (WEEE Direktivet) Direktivet innførte produsentansvar for EE produkter i hele EU, slik som vi har hatt i Norge siden Det setter også mål for innsamlet mengde og gjenvinningsnivå. I Norge har myndighetene gjennomført regelverket gjennom avfallsforskriftens kapittel 1. I 212 vedtok EU et revidert WEEE direktiv. Dette vil bli gjennomført i avfallsforskriften kapittel 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter. Et forslag var på høring våren EE-produkter > Elektriske og elektroniske produkter, såkalte EE produkter, er en omfattende og sammensatt gruppe produkter. Støvsugere, komfyrer, TV apparater, PCer, mobiltelefoner, lysstoffrør, kabler og ledninger er eksempler på EE produkter. Totalt innsamlet Innsamlet mengde per person Kg Bransjen sikrer forsvarlig behandling Kostnadene for henting og behandling av avfallet dekkes av importører og produsenter av EE produkter. Importørene og produsentene har opprettet returselskaper for å ta hånd om alt EE avfallet, både det som kommer fra husholdninger og det som kommer fra næringsvirksomhet. Retursystemet er forskriftsfestet i avfallsforskriften kapittel 1. Alle importører og produsenter må være medlem i et godkjent returselskap. Utgangspunktet for dagens ordning er en avtale mellom Klima og miljødepartementet og bransjen, der de forplikter seg til å samle inn EE avfall som oppstår hvert år, og på krav i forskriften. Returselskapene må ha godkjenning Returselskapene må være godkjent av Miljødirektoratet. Godkjenningen baserer seg på en sertifiseringsordning. Krav for å bli sertifisert fremgår i vedlegg 2 til avfallsforskriftens kapittel 1. Fem returselskap har per i dag godkjenning fra Miljødirektoratet, og tar hånd om alle typer EE avfall: Elretur Elsirk AS ERP Norway AS Eurovironment AS RENAS AS Nedgang i materialgjenvinning Det meste av EE avfallet inneholder helse og miljøfarlige stoffer. Derfor er det viktig at det behandles forsvarlig. EE avfall demonteres i egne behandlingsanlegg. Deler som inneholder miljøgifter blir behandlet som farlig avfall, mens resten i stor grad blir gjenvunnet. I 214 ble 8 prosent av EE-avfallet materialgjenvunnet, og 13 prosent ble energigjenvunnet. Det er en svak nedgang i andel materialgjenvunnet EE-avfall, fra 82 prosent i 213. EE-registeret EE-registeret er et produsentregister for EE-produkter. EE-registeret skal: ha oversikt over alle produsenter og importører av EE produkter avdekke hvilke produsenter og importører som ikke overholder forpliktelsene sine informere om regelverket og de forpliktelsene importører og produsenter har samle inn og oppsummere informasjon fra returselskapene om innsamlet mengde EE-avfall Side 6 / 11

7 5. Emballasjeavfall Publisert av Miljødirektoratet ja Emballasjeavfall kan brukes til å lage nye produkter, og er en stor miljøgevinst. Behovet for å bruke jomfruelige råvarer til nye produkter blir mindre, vi får mindre utslipp av klimagasser og mindre energi og vannforbruk. Emballasje som kastes i naturen kan imidlertid være en stor kilde til forsøpling. Melkekartonger som skal materialgjenvinnes. Foto: Torgrim Asphjell, Miljødirektoratet 214: Mer emballasjeavfall mer gjenvinning Figuren under viser utviklingen i emballasjeavfall fra 1999 til 214. Både mengden emballasjeavfall og mengden gjenvunnet emballasjeavfall har økt relativt jevnt, en trend som fortsatte i 214. I 214 var det en økning på ca. fem prosent i den totale mengden emballasjeavfall i forhold til året før. Den største økningen var i mengden brunt papir, som økte med rundt 2 tonn. Over 97 prosent av emballasjeavfallet ble gjenvunnet, det er tre prosentpoeng mer enn i 213. Vi er aller best på gjenvinning av plastemballasje. Hele 99 prosent av all plastemballasje fra norske husholdninger og næringsliv ble gjenvunnet i 214. sandelen for glassemballasje gikk noe ned i 214. For andre typer emballasje var det en økning i den totale materialgjenvinningsandelen. Den største registrerte økningen var for metallemballasje levert gjennom iglosystemet. Utvikling i generert og gjenvunnet mengde emballasjeavfall Kilde: Returselskapene Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) gir positive miljøeffekter Når emballasjeavfall materialgjenvinnes betyr det at avfallet brukes til å lage nye produkter i stedet for at det brukes jomfruelige råvarer. Dette gir reduserte klimagassutslipp, redusert energi og vannforbruk og andre positive miljøeffekter. Miljøgevinsten er særlig stor for plastemballasje og metallemballasje. Beregninger som ble gjort i 213 viste at materialgjenvinning av plastemballasje reduserte utslippene av klimagasser med omtrent 162 tonn CO2 ekvivalenter det året. Rundt 4 prosent av utslippsreduksjonen skjedde i Norge, mens resten kom i andre land. Utslippsreduksjonen i Norge tilsvarer utslippene fra nesten 38 biler i ett år. I tillegg ble energibruken i plastindustrien totalt redusert med i overkant av,9 TWh. Dette tilsvarer omtrent det årlige strømforbruket for 45 husholdninger i Norge. i form av omsmelting av metallemballasjeavfall reduserte utslippene av klimagasser med anslagsvis 28 tonn CO2 ekvivalenter. I tillegg krever omsmelting mindre energi enn framstilling av nytt metallråstoff, og dermed reduseres energibruken. Når metaller framstilles fra malm får vi dessuten en del andre forurensende utslipp, som vi unngår når metallavfallet smeltes om. Behandlet emballasjeavfall fordelt på avfallstype Inkluderer behandlingstypene materialgjenvinning, energiutnytelse og annen gjenvinning Kilde: Returselskapene Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Frivillige avtaler mellom Klima og miljødepartementet og bransjen Det meste av emballasjen til drikkevarer er regulert gjennom avfallsforskriftens kapittel 6 og avgifter (miljøavgift og grunnavgift), mens annen emballasje er regulert gjennom frivillige avtaler mellom Klima og miljødepartementet og emballasjebransjen. Avtalene forplikter bransjen til å nå minimumsmål for innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall. I kjølvannet av disse avtalene er det etablert egne selskaper, såkalte materialselskaper, som organiserer innsamlingen og gjenvinningen av avfallet. Ordningene finansieres av emballasjebransjen, og kostnadene blir inkludert i prisen på produktet. De fleste målene i emballasjeavtalene er nådd I emballasjeavtalene er det satt gjenvinningsmål for de fleste emballasjetyper. Det er satt mål både for hvor stor andel som skal gå til materialgjenvinning, og hvor mye som kan gå til energiutnyttelse. De innrapportere tallene for 214 viser at gjenvinningsmålene er nådd for plastemballasje og brunt papir. For emballasjekartong og ekspandert plast ("isopor") er andelen som går til materialgjenvinning fortsatt lavere enn målsetningen, mens andelen som går til energiutnyttelse er høyere enn målet. Gjenvinning av emballasjeavfall Prosent Kilde: Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Bransjen skal arbeide for bedre emballasje og mindre avfall I henhold til avtalene skal bransjen også arbeide for å redusere den samlede miljøbelastningen fra emballasjeavfallet. Emballasjen skal optimaliseres kontinuerlig, slik at den gir tilstrekkelig beskyttelse av produktet med lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning. I tillegg skal bransjen arbeide med å utvikle emballasje som er velegnet for materialgjenvinning. Næringslivets emballasjeoptimeringskomité (NOK) har ansvaret for å utarbeide en årlig rapport om arbeidet med optimering og avfallsreduksjon, og vise prognoser for utviklingen framover. Enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. For eksempel kan plastflasker brukes til å produsere nye plastflasker, andre typer plastemballasje eller fleecejakker. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal brukes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning Generert mengde Totalt gjenvunnet mengde Energiutnyttelse Annen gjenvinning Metall Tre Papir Glass Plast ä Gjenvinningsandel Gjenvinningsandel inklusive energiutnytelse Side 7 / 11

8 6. Glassavfall Publisert av Miljødirektoratet ja Behandling av glassavfall gir lite utslipp til miljøet, men hvis glass kastes i naturen bidrar det til forsøpling. Gamle isolerglassruter som inneholder PCB eller andre miljøgifter skal håndteres som farlig avfall når de skal kastes. Glassemballasje på samlebånd for sortering hos Norsk Glassgjenvinning. Foto: Linn Bryhn Jacobsen, Miljødirektoratet Nesten all glassemballasje samles inn og gjenvinnes I 214 ble omtrent 9 prosent av all glassemballasje samlet inn og materialgjenvunnet. Annet glass enn glassemballasje materialgjenvinnes i mindre grad. Glass som materialgjenvinnes brukes blant annet til å produsere nye produkter av glass, glassopor, isolasjon, byggeblokker og glassbetong. Forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall har indirekte ført til at mer glassavfall har blitt sendt til materialgjenvinning. Bedre sortering gjør at glassavfallet har blitt renere og kan gjenvinnes. Det er en egen miljøavgift på drikkevareemballasje av glass. Avgiften reduseres med økende returandel, og har vært viktig for å oppnå den høye materialgjenvinningsandelen vi har i dag. Glassavfallet i 213 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at 15 tonn glassavfall ble sortert ut og levert til avfallsbehandling i 213. I tillegg kommer glassavfall som kastes sammen med restavfallet. Den totale mengden glassavfall er trolig vesentlig høyere enn den utsorterte mengden. En stor del av det utsorterte glassavfallet kommer fra private husholdninger. I 213 dreide det seg om rundt 55 tonn. En mindre andel kom fra tjenesteytende næringer, bygge og anleggsvirksomhet og industrien. Av det utsorterte glassavfallet gikk rundt 76 tonn til materialgjenvinning, 5 tonn ble brukt som fyllmasse/dekkmasse og 4 tonn ble deponert. Behandlingsmåter for glass i 213 Totalt: 15 tonn Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) og Returselskapene Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Glassavfallet fram til 211 Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det oppsto 214 tonn glassavfall i Norge i 211. Det tilsvarte rundt to prosent av alt avfallet. Fra 1995 til 211 var mengdene relativt stabile, med en nedgang fra toppåret 28 til 211. Mesteparten av glassavfallet er bygningsglass, mens glassemballasje er den nest største produktgruppen. Behandling av glassavfall Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Ukjent Fyllmasse og dekkmasse Deponering Annen behandling Fyllmasse og dekkmasse Annen behandling Deponering Forbrenning uten energiutnyttelse Enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. For eksempel kan plastflasker brukes til å produsere nye plastflasker, andre typer plastemballasje eller fleecejakker. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal brukes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning. ä Side 8 / 11

9 Glassemballasje på samlebånd for sortering hos Norsk Glassgjenvinning. Foto: Linn Bryhn Jacobsen, Miljødirektoratet Nesten all glassemballasje samles inn og gjenvinnes I 214 ble omtrent 9 prosent av all glassemballasje samlet inn og materialgjenvunnet. Annet glass enn glassemballasje materialgjenvinnes i mindre grad. Glass som materialgjenvinnes brukes blant annet til å produsere nye produkter av glass, glassopor, isolasjon, byggeblokker og glassbetong. Forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall har indirekte ført til at mer glassavfall har blitt sendt til materialgjenvinning. Bedre sortering gjør at glassavfallet har blitt renere og kan gjenvinnes. Det er en egen miljøavgift på drikkevareemballasje av glass. Avgiften reduseres med økende returandel, og har vært viktig for å oppnå den høye materialgjenvinningsandelen vi har i dag. Glassavfallet i 213 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at 15 tonn glassavfall ble sortert ut og levert til avfallsbehandling i 213. I tillegg kommer glassavfall som kastes sammen med restavfallet. Den totale mengden glassavfall er trolig vesentlig høyere enn den utsorterte mengden. En stor del av det utsorterte glassavfallet kommer fra private husholdninger. I 213 dreide det seg om rundt 55 tonn. En mindre andel kom fra tjenesteytende næringer, bygge og anleggsvirksomhet og industrien. Av det utsorterte glassavfallet gikk rundt 76 tonn til materialgjenvinning, 5 tonn ble brukt som fyllmasse/dekkmasse og 4 tonn ble deponert. Behandlingsmåter for glass i 213 Totalt: 15 tonn Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) og Returselskapene Ukjent Fyllmasse og dekkmasse Deponering Annen behandling Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Glassavfallet fram til 211 Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det oppsto 214 tonn glassavfall i Norge i 211. Det tilsvarte rundt to prosent av alt avfallet. Fra 1995 til 211 var mengdene relativt stabile, med en nedgang fra toppåret 28 til 211. Mesteparten av glassavfallet er bygningsglass, mens glassemballasje er den nest største produktgruppen. Behandling av glassavfall Fyllmasse og dekkmasse Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Annen behandling Deponering Forbrenning uten energiutnyttelse Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) ä Enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. For eksempel kan plastflasker brukes til å produsere nye plastflasker, andre typer plastemballasje eller fleecejakker. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal brukes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning. 7. Metallavfall Publisert av Miljødirektoratet ja Metallavfall kommer fra flere kilder, blant annet kasserte kjøretøy, emballasje, EE avfall og diverse fritidsprodukter. av metallavfall fører til reduserte utslipp til miljøet. Metallbokser som skal gjenvinnes. Foto: Linn Bryhn Jacobsen, Miljødirektoratet TILSTAND Mye av metallavfallet stammer fra bilvrak Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at 751 tonn metallavfall ble sortert ut og levert til avfallsbehandling i 213. I tillegg kommer metallavfall som kastes som en del av restavfallet. Den totale mengden metallavfall er noe høyere enn den utsorterte mengden. Nesten alt utsortert metallavfall gikk til materialgjenvinning. En betydelig del av metallavfallet er bilvrak som samles inn og gjenvinnes gjennom returordningen for kasserte kjøretøy. Returordningen drives som et produsentansvar. Det betyr at bilimportørene har overtatt ansvaret for innsamling og gjenvinning av kasserte kjøretøy. Dette gjør de gjennom returselskapet Autoretur. En viktig del av returordningen er vrakpant på bilvrak. Denne panten drives av staten, ved at det betales en vrakpantavgift når man kjøper ny bil. Denne avgiften får man tilbake som vrakpant når en bil vrakes hos en godkjent biloppsamler. Resten av metallavfallet kommer fra miljøsanert EE-avfall, diverse metallavfall som gamle sykler og lignende, samt metallemballasje. Behandling av metallavfall Fra Deponering Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Forbrenning uten energiutnyttelse Fyllmasse og dekkmasse Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) TILTAK Avtale om innsamling av metallemballasje Det er også inngått en avtale mellom næringslivet og Klima og miljødepartementet om innsamling og gjenvinning av metallemballasje og optimering av metallemballasje. Nærmere 7 prosent av metallemballasjen ble materialgjenvunnet i 214. For drikkevareemballasje er det en egen miljøavgift som reduseres med økende returandel. Avgiften har vært viktig for å oppnå den høye innsamlingsprosenten vi har for drikkevareemballasje av metall i dag. Utover disse ordningene blir metallavfall i Norge samlet inn uten særskilt regulering. Prisen på skrapjern og metall varierer, men er ofte så høy at det er et velfungerende marked for metallavfall. ä Enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. For eksempel kan plastflasker brukes til å produsere nye plastflasker, andre typer plastemballasje eller fleecejakker. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal brukes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning. 8. Papiravfall Publisert av Miljødirektoratet ja Den totale mengden papiravfall i Norge har gått noe ned siden 212. Andelen som går til materialgjenvinning er stabil på ca. 96 prosent. Side 9 / 11

10 8. Papiravfall Publisert av Miljødirektoratet ja Den totale mengden papiravfall i Norge har gått noe ned siden 212. Andelen som går til materialgjenvinning er stabil på ca. 96 prosent. Papir sortert ut til materialgjenvinning hos Veolia Haraldrud. Foto: Linn Bryhn Jacobsen, Miljødirektoratet TILSTAND Høy materialgjenvinning av papiravfall I kategorien papiravfall inngår papir, papp og kartong. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 765 tonn papiravfall ble sortert ut og levert til avfallsbehandling i Norge i 213. Det er en nedgang fra 784 tonn i 212. I tillegg kommer papir som kastes som en del av blandet avfall, og den totale mengden papiravfall er derfor trolig høyere enn den utsorterte mengden. Mer enn 96 prosent av det utsorterte papiravfallet går i dag til materialgjenvinning, mens resten i hovedsak forbrennes. Behandlingsmåter for papir, papp og kartong i 213 Totalt: 765 tonn Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) og Returselskapene Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Trykksaker og emballasje utgjør størsteparten av papiravfallet. Mye papiravfall egner seg godt til materialgjenvinning, og papir som er tilsmusset eller forurenset egner som godt til energiutnyttelse. I 211 utgjorde mengden avfall fra papir, papp og drikkekartong rundt 1,1 millioner tonn, ifølge tall fra SSB. Dette er om lag 11 prosent av alt avfall i Norge. De siste årene har mengdene papiravfall gått noe ned. Behandling av papiravfall Fra Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) TILTAK Regulering av papiravfall Innsamling og gjenvinning av emballasjekartong og brunt papir (bølgepapp) er regulert gjennom avtaler mellom næringslivet og Klima og Miljødepartementet. I 214 ble 99 prosent av alt brunt papir og emballasjekartong samlet inn og gjenvunnet. Annet returpapir, som aviser og trykksaker, samles inn uten særskilt regulering fra miljømyndighetene. Det er et velfungerende internasjonalt marked som etterspør brukt papir, papp og kartong for materialgjenvinning. Forbrenning Annen behandling Fyllmasse og dekkmasse Forbrenning uten energiutnyttelse Annen behandling Deponering Energiutnyttelse Enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. For eksempel kan plastflasker brukes til å produsere nye plastflasker, andre typer plastemballasje eller fleecejakker. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal brukes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning. ä Side 1 / 11

11 9. Plastavfall Publisert av Miljødirektoratet ja Stadig mer plastavfall gjenvinnes. Avfallet kan imidlertid medføre miljøfare, særlig når plasten havner i sjøen, der den kan påføre blant annet fugl og sjøpattedyr betydelige skader. Side 11 / 11