Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Miljøutvalget Kl 18:00 på Haugestad. Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Miljøutvalget Kl 18:00 på Haugestad Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Einar Jørstad Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 39/2016 Godkjenning av protokoll fra møte / /1 Lier - Lyngås - Søknad om fradeling - Behandling etter jordloven 41/2016 Trafikksikkerhetstiltak for Lier kommune ajourføring av tiltakslister. Prioritering av tiltak på Riks- og fylkesveier. 42/2016 Høringsuttalelse Sylling transformatorstasjon 43/2016 Plan for flomberedskap, overvannshåndtering og vassdragsforvaltning - mandat for planarbeidet 44/ Tertialrapport Lier Kommune 45/2016 Meldinger 30/2016 Status arbeid med energi- og klimaplan 31/2016 Rapportering av arbeidet med avfallsfyllinger 32/ /2, 59/5, 59/6 og 59/9 Lier - Askveien 39 - Svar fra fylkesmannen på lovelighetskontroll 33/2016 Folkehelse i alt vi gjør 34/2016 Oppfølging av vedtak - Miljøutvalget - 1.halvår /2016 Protokoll fra møte i fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/1917 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 39/2016 Miljøutvalget Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Miljøutvalget Møtested Haugestad Dato: Tidspunkt: 18:00 19:25 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Jan O. Stolp Leder SP Per Guthorm Vemork Medlem FRP Karl Bellen Medlem H Gina Elisabeth Ekeberg Medlem H Olav Aasmundrud Medlem H Runar Gravdal Medlem A Hedda Kyrkjerud Medlem A Øivind Hammer Medlem MDG Maria K. Løkstad Grande Medlem V Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Einar Jørstad kommunalsjef Marit H. Fjelltun landbrukssjef Tore Andersen VIVA-IKS Unni Glende VIVA-IKS Jørgen Andersen VIVA-IKS

5 Diverse tatt opp under møtet: Spørsmål fra publikum: Jacob Gjevre hadde merknader om flomproblemer ved Gamle Stasjonsvei i Sylling. Sak 36/2016 ble behandlet etter melding 29/2016. Bestiller melding: Runar Gravdal (AP) bestilte følgende melding: «Virkemidler for å regulere grensesnitt mellom utbyggingsbehov for næring/trafikk og bolig mot klima og miljøhensyn.» Karl Bellen (H) bestilte følgende melding: «Miljøutvalget ber om en melding som gir oversikt over områder i Lier som er sterkt utsatt for flom under store nedbørsmengder. Ekstremvær. - Har Lier kommune en overordnet overvannsplan? - Har man tatt høyde for klimaendring?» Spørsmål til rådmann: Karl Bellen (H) stilte spørsmål til rådmann: «- Hvem har ansvar for at Lier kommune ikke har blitt tildelt Trafikksikkerhetsmidler og 2016? Er det vi politikere eller rådmannen? - Hvem har ansvaret for godkjent trafikksikkerhetsplan ikke har blitt laget for samme tidsrom? Er det vi politikere eller rådmannen?» Hedda Kyrkjerud (AP) stilte på vegne av AP og MDG følgende spørsmål til rådmann: «Spørsmål angående strekningen Ringveien 2 Gjellebekkveien (pukkverket): - Hva er status på siste del av bygging av gang-/sykkelvei mot Ringveien 2? - Er hele strekningen inkludert i tiltak 3 i liste A i trafikksikkerhetstiltak for Lier kommune 2016?» Øivind Hammer (MDG) stilte slikt spørsmål til rådmann: «- Har planavdelingen i kommunen gitt SVV tillatelse til å omgjøre 4,3 dk dyrka mark til parkeringsplasser?»

6 Merknad til melding nr. 26/2016: Utvalget vedtok enstemmig Runar Gravdal (AP) sitt forslag om tillegg av nytt avsnitt først under «Samordning av aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet» i saksframlegget: «Rådmannen har et overordnet ansvar for å besørge samordnet gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak i Lier kommune, også overfor Fylkeskommunen og Statens vegvesen.» Janne Eide Utvalgssekretær

7 SAKSLISTE: Saksnr 35/2016 Godkjenning av protokoll fra møte / /5, 42/7 og 42/8 Lier - Årkvislaveien 74 - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom 37/2016 Trafikksikkerhetstiltak for Lier kommune ajourføring av tiltakslister 38/2016 Meldinger 26/2016 Trafikksikkerhetsplan , orientering 27/2016 Eikseterveien - statusrapport pr /2016 Protokoll fra møte i fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 29/2016 Status hovedplan vann og avløp

8 35/2016 Godkjenning av protokoll fra møte Miljøutvalgets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes med følgende merknad Sak 36/2016: Maria K. Løkstad Grande (V) trakk forslaget om «Lyngåsveien». Miljøutvalgets behandling: Protokollen ble godkjent med følgende merknad: Sak 36/2016: Maria K. Løkstad Grande (V) trakk forslaget om «Lyngåsveien». 36/ /5, 42/7 og 42/8 Lier - Årkvislaveien 74 - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Miljøutvalgets vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven 1 og 9 gis det konsesjon til Erik Jølberg på landbrukseiendommen med gbnr. 42/5, 42/7 og 42/8 i Lier kommune. Omsøkt erverv er i tråd med konsesjonslovens bestemmelser som gjelder særlige forhold for landbrukseiendommer. Miljøutvalgets behandling: Fagutvalgets vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt.

9 37/2016 Trafikksikkerhetstiltak for Lier kommune ajourføring av tiltakslister Miljøutvalgets vedtak: A: Større fysiske trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier i Lier foreslås anlagt etter følgende prioritering: Vei Sted/strekning Beskrivelse av forholdene Tiltaksbeskrivelse Mulig Gjennomføringsår Kostnad Kommunale veier Etter liste. Vedtakspunkt B Enklere trafikksikkerhetstiltak Humper, skilt, trafikkreg, autovern, o.l Alle Alle Vedtakspunkt C Holdningsskapende arbeid Arbeid mot skoler, barnehager o.a. om TS Alle Alle Vedtakspunkt D Komplementere gangog sykkelveinettet i Lier. Kartlegging, prosjektering, regulering og utbygging av GS-nett Alle Alle Vedtakspunkt E Ny trafikksikkerhetsplan Utarbeidelse av ny TS-plan. Midlene er til konsulentbistand ( ) = Prioritering 2015 Pri. Vei Sted/strekning Beskrivelse av Nr. forholdene 1 (1) Joseph Kellers vei Tranby Kirkelinna - Ringveien (øst) Usikre/manglende overganger og bussholdeplasser Tiltaksbeskrivelse Opphøyde gangfelt med lys og holdeplasser med rampe. Restarbeid fra tiltak Mulig Gjennomføringsår 2016 UTFØRT juni 16 Kostnad (2) Joseph Kellers vei Tranby Kryss ved Gjellebekkveien Uoversiktlig, særlig om vinteren. Behov for bedre skille mellom veitrafikk, GS-trafikk og trafikk til/fra virksomhetene i området. Flytting og utbedring av krysset. Ses sammen med gsvei. Anlegg bet. av privat Igangsatt

10 3 (3) Joseph Kellers vei Tranby Ringveien 2 Gjellebekkveien (pukkverket) Ikke g/s-forbindelse. Turvei, skolevei. Mye trafikk, mange busser og tunge kjøretøy. Gang-/sykkelvei fra eiendoms grense Ringveien 2 til Gjellebekkvn. L = 200 m. Grunnerverv. Verneområde. Anlegg bet. av privat Igangsatt (4) Baneveien Åmotveien - Hammersborg Baneveien er her smal og har stor andel av gjennomkjøring til og fra Åmotveien Utbedre omkjøringstrase. Kryss-utbedring Åmotvn mot Vestsidevn og Banevn ved Hammersborg. Grunnerverv. 2016/17 Igangsatt ifb. stenging av Vestsidevn (5) 6 (6) Ovenstadveien Eikseterveien Lierskogen Bøveien - Vestre Onstadvei Egge Sogneveien - Sønderhellene Smal vei. Ikke GS. Indre veier kan benyttes. Avventer endelig resultat for Ekebergutbyggingen. Ikke GS-forbindelse. Smalt. Trang bru. Skolevei. Økende trafikk pga. bygging. GS-forbindelse L=240 m Ev. 2 humper. Prosjektering. Regulering. Grunnerverv. Fortau. L=300m. Prosjektering. Grunnerverv. Veiomlegging. Ny bru? Planlegging 2016/ (2016: ) 7 (7) Hennumveien Tranby Kirkesvingen - Bratromveien Ikke GS-forbindelse. Klage over farlig "skolevei". Indre veier kan benyttes. GS-forbindelse mellom Kirkesv. og Bratromvn. L=730m. Prosjektering. Regulering. Grunnerverv Ringveien Tranby Kraftvn - Rotuvn GS-forbindelse mangler. Turvei. GS-forbindelse L=250 m. Prosjektering. Grunnerverv Sjåstadveien Sjåstad Kryss Vestsideveien v/tidl. butikk. Dårlige siktforhold. Omlegging av kryss. Prosjektering. Grunnerverv Linnesstranda Kapell - Nr 61 Ønske om sikring av fortau mot kjøring/rygging med gårdstrafikk over fortau. Skolevei. Sikre fortau med rekkverk. Heve kantstein. L=150m Skjeggerudveien Tranby Skjeggerudveien ikke gs-forbindelse langs veien. Gangsti inne på feltet. Fortau, Nr 4 - Lønneveien. L = 420 m Prosjektering. Grunnerverv Årkvislaveien Vårbakken - Vivelstadveien Økende andel tungtrafikk. GSforbindelse mangler. Fortau. L=840 m. Prosjektering. Grunnerverv

11 Strandbrua Lierstranda Strandbrua Svært mye tungtrafikk. Ikke GS. Ønske om bedre forhold for gstrafikanter til- og fra Terminalen. GS-forbindelse til Terminalen. L=380m. Avventer helhetlig reg.plan for Lierstranda ÅDT = ÅrsDøgnTrafikk. Gjennomsnittlig trafikkmengde per døgn. GS = Gang-/Sykkelvei (-forbindelse) Tiltakslisten som viser prioritering gjennom de objektive kriteriene er vedlagt saken. B: Enklere fysiske trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier i Lier Det avsettes kr ,- til enkle trafikksikkerhetstiltak i henhold til liste samt for akutte tiltak. Tiltaksliste er vedlagt saken. C: Holdningsskapende arbeid. Det avsettes kr ,- av totalrammen til holdningsskapende arbeid. D: Helhetlig gang- og sykkelveinett i Lier. Det avsettes kr ,- av totalrammen til utbygging av gang- og sykkelveiene iht. vedtak i HP sak PS 118/2015 punkt E: Ny trafikksikkerhetsplan for perioden Det avsettes kr ,- av totalrammen til konsulentbistand for utarbeidelse av ny plan. Nytt tiltak legges inn i tiltaksliste B: enklere tiltak: - Skriftlig eller andre virkemidler som kan redusere syklisters hastighet på den gamle jernbanetraseén fra Lierbyen til Gullaugkleiva.» Miljøutvalgets behandling: Rådmannens forslag til tiltaksliste A: større trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier, og tiltaksliste B: enkle trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier, ble enstemmig vedtatt. Olav Aasmundrud (H) fremmet følgende forslag som ble enstemmig vedtatt: «Under enklere tiltak: - Skriftlig eller andre virkemidler som kan redusere syklisters hastighet på den gamle jernbanetraseén fra Lierbyen til Gullaugkleiva.» Utvalget vedtok enstemmig å utsette behandling av tiltaksliste F: Prioritering av fysiske tiltak på riks- og fylkesveier til møte i Miljøutvalget den

12 38/2016 Meldinger 26/2016 Trafikksikkerhetsplan , orientering Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 26: Trafikksikkerhetsplan , tas til orientering Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering med følgende merknad: Tillegg av nytt avsnitt først under «Samordning av aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet» i saksframlegget: «Rådmannen har et overordnet ansvar for å besørge samordnet gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak i Lier kommune, også overfor Fylkeskommunen og Statens vegvesen.» 27/2016 Eikseterveien - statusrapport pr Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 27: Eikseterveien - statusrapport pr , tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 28/2016 Protokoll fra møte i fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 28: Protokoll fra møte i fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 29/2016 Status hovedplan vann og avløp Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 29: Status hovedplan vann og avløp, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering.

13 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/2035 Arkiv: 127/1 Saksbehandler: Rebecca Ehrlenbruch Martinsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/2016 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2016 Miljøutvalget /1 Lier - Lyngås - Søknad om fradeling - Behandling etter jordloven Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordloven 1 og 12 avslås søknad om deling av landbrukseiendommen med gbnr. 127/1 i Lier. Vedtaket begrunnes med at delingen ikke verner om arealressursene og at det ikke er en driftsmessig god løsning. Det legges stor vekt på at omsøkt deling vil være til hinder for oppnå målet om å legge til rette for rasjonelle driftsenheter i landbruket som kan drives på en kostnadseffektiv måte. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Det søkes om deling av landbrukseiendommen, Lyngaas, med gbnr. 127/1 i Lier. Denne landbrukseiendommen er på totalt 342 dekar hvor arealet består av 85 dekar fulldyrka jord, 137 dekar produktiv skog, 9 dekar uproduktiv skog, 89 dekar skrinn fastmark og resten er klassifisert som annet markslag. Eiendommens arealer fordeler seg på 2 teiger som befinner seg på hver sin side av Ringeriksveien. Tunet og dyrka marka ligger på øst siden av Ringeriksveien. Arealet som ligger vest for Ringeriksveien, ca. 216 dekar, er tilknyttet grustaket med egen reguleringsplan. Rådmannen har lagt avgjørende vekt på hensynet til vern av arealressursene og driftsmessig god løsning. Omsøkt deling fører til at landbrukseiendommen får redusert sitt ressursgrunnlag ved at det opprettes to mindre gårdsbruk. Dette er ikke i tråd med det nasjonale målet med å samle ressursene for å skape rasjonelle driftsenheter som kan drives på en kostnadseffektiv måte.

14 På en annen side har rådmannen ikke funnet at delingen får drift- eller miljømessige ulemper for eksisterende eller fremtidig landbruksdrift for eiendommen i seg selv eller for resten av området. Omsøkt tiltak vurderes til ikke å ha konsekvenser for de hensyn som skal vurderes etter naturmangfoldloven. Rådmannen anbefaler av søknaden om deling avslås. Vedlegg: Vedlegg 1 Gårdskart for gbnr. 127/1 i Lier Vedlegg 2 Kommuneplan kart for området Vedlegg 3 Reguleringsplan for Lyngås massetak, planområdet og bestemmelser Vedlegg 4 Søknad om fradeling, brev av Vedlegg 5 Kart fra naturbasen som viser forekomst av rødlistearter, utbredelse av kulturlandskapsområde og naturtyper. Utredning: 1. Bakgrunn 1.1. Om landbrukseiendommen Landbrukseiendommen Lyngaas med gbnr. 127/1 ligger sentralt til i Lier ved Lyngåskrysset og Lyngåsbanen. Eiendommen fordeler seg på 2 teiger som ligger på hver sin side av Ringeriksveien (figur 1). Øst for Ringeriksveien ligger tunet og dyrka mark, samt noe skogsareal, mens vest for Ringeriksveien befinner det seg et areal på ca. 216 dekar som er tilknyttet grustaket med egen reguleringsplan. Figur 1. Gårdskart for landbrukseiendommen gbnr. 127/1 i Lier. Kilde: NIBIO. I følge jordregisteret er landbrukseiendommen på totalt 342 dekar hvor arealet fordeler seg på 85 dekar fulldyrka jord, 137 dekar produktiv skog, 9 dekar uproduktiv skog, 89 dekar skrinn fastmark og resten er annet markslag (tun området, vei, osv.) (vedlegg 1). Bygningsmassen består av våningshus, enebolig, driftsbygning, vognskjul, stabbur og flere mindre bygninger tilknyttet grustaket.

15 Eiendommens areal som ligger vest for Ringeriksveien ligger i kommuneplanen som råstoffutvinning (både nåværende og fremtidig), LNFR og fremtidig andre typer bebyggelse og anlegg (vedlegg 2). Store deler av disse arealene er gjennom planen «Lyngås massetak» (plan ) regulert til spesialområde grustak og spesialområde klimavernsone (vedlegg 3). Denne reguleringsplanen trådte i kraft og strekker seg over flere eiendommer (gbnr. 127/1,4; 127/3 og 127/10). I henhold til reguleringsplanbestemmelsene ( 4) skal arealformålet endres tilbake til landbruk når grustaket er drevet ferdig. Tunet og jordbruksarealet på østsida av Ringeriksveien ligger i LNFR område i gjeldene kommuneplan. Data fra sist søknadsomgang av produksjonstilskudd i jordbruket (august 2015) viser at alt fulldyrka jord på omsøkt eiendom har vært leid bort til en gårdbruker som driver aktivt med husdyrhold. Hjemmelshaver av landbrukseiendommen er Per-Arne Lyngås Historikk Kommunen mottok i april 2015 søknad om deling av landbrukseiendommen med gbnr. 127/1. I denne søknaden stod det at Gustav Lyngås Grustak AS, i henhold til avtale med hjemmelshaver av eiendommen, disponerer arealene vest for Ringeriksveien (regulert område). Denne disposisjonsretten var en videreføring av det som ble bestemt i kjøpekontrakt da nåværende eier overtok gården i Søker uttrykte at det var en utfordring at Gustav Lyngås Grustak AS stod for all drift av grustaket, mens det var Per Arne Lyngås som stod som formell eier av eiendommen. Ønsket var å dele arealet vest for Ringeriksveien (regulert område) i fra resten av landbrukseiendommen, for så i neste ledd å overdra dette til Gustav Lyngås Grustak AS. Samtidig med dette primære formålet med deling var det inngått en festeavtale med Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) etter kommunens beslutning om etablering av ny gjenvinningsstasjon. I sin forhåndsvurdering av delingssøknaden var landbrukskontoret skeptisk til deling som foreslått. Siden det hastet med å få søknaden avgjort for å få overført eiendomsretten til Gustav Lyngås Grustak AS før åpning av det nye gjenvinningsanlegget, ble delingssøknaden begrenset til kun 3 parseller i tilknytning til gjenvinningsstasjonen. I bestemmelsene til gjenvinningsstasjonen ble det ikke satt krav om etterbruk til landbruksformål. Omtalt delingssøknad ble innvilget den etter planog bygningsloven på delegert myndighet. Eier har fortsatt et ønske om skille grustaket fra resten av gården og det fremmes nå en ny delingssøknad Delingssøknaden Advokat Johs. Strenge Næss søker på vegne av hjemmelshaver av gbnr. 127/1 i Lier om deling av landbrukseiendom i brev av (vedlegg 4). Slik som nevnt i avsnitt 1.2 over har fortsatt eier av eiendommen ønske om å skille grustaket fra resten av gården, for så å overdra eiendomsretten til Gustav Lyngås Grustak AS som disponerer og driver arealet med grustak i dag i henhold til en privat avtale fra I søknaden står det følgende; «Det er åpenbart uhensiktsmessig, kan skape vanskeligheter for fremtidig rasjonell drift av grustaket og uklare ansvarsforhold om ikke Gustav Lyngås Grustak AS blir både reell og formell eier av arealet.» Det søkes om å dele i fra alt areal som ligger på vestsiden av Ringeriksveien. Fradelingsarealet utgjør totalt 216 dekar. Søker kommenterer bestemmelsen om tilbakeføring til landbruk slik; «fradeling endrer ikke reguleringsbestemmelsene og fradeling må derfor kunne skje selv om etterbruken til landbruk opprettholdes. Hvis det mot all fornuftig

16 formodning en eller annen gang i fremtiden skulle bli aktuelt å vurdere dette som fremtidig landbruksområde spiller det ingen rolle hvem som står som eier/hjemmelshaver». 2. Regelverk 2.1. Jordloven 1. Formål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 9. Bruk av dyrka og dyrkbar jord «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon.» 12. Deling «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja.»

17 2.2. Naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 «legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.». Det refereres til Naturmangfoldlovens bestemmelser i 8 til 12 nedenfor. 8. Kunnskapsgrunnlaget «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.» 9. Føre-var-prinsippet. «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.» 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» 3. Vurdering 3.1. Etter jordloven I jordlovens 12 annet ledd, står det at før deling etter jordloven kan gis, må det foreligge omdisponeringstillatelse etter lovens 9 dersom fradelingen fører til at dyrka eller dyrkbar mark skal brukes til annet formål enn jordbruk. I denne saken er formålet fradeling til uendret bruk. Dyrket og dyrkbar mark blir derfor ikke omdisponert til annet formål enn jordbruk, og av den grunn er det ikke nødvendig å foreta vurdering etter jordloven 9. Bestemmelsen om deling i jordloven ( 12) har nær sammenheng med lovens formål som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. I vurderingen av om delingssamtykke etter jordloven skal gis, skal det tas utgangspunkt i blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delingen fører til en driftsmessig god

18 løsning, og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Selv om hensynene i tredje ledd taler for å gi avslag på søknaden, gir dagens delingsbestemmelse mulighet til å tillate fradeling for å ta hensyn til bosettingen i området. Vurderingene av disse hensynene drøftes nedenfor. Vern av arealressursene Gjeldende landbrukspolitikk er å sikre et sterkt jordvern og rasjonelle eiendommer som kan drives på en kostnadseffektiv måte. Målet er å hindre oppdeling av eiendommer til mindre gårdsbruk, men heller styrke driftsenheter slik at de kan drives kostnadseffektivt i et langsiktig perspektiv. Omsøkt fradelingsareal ligger i et større område som er regulert til spesialområde grustak og spesialområde klimavernsone. Totalt areal som er regulert til spesialområde grustak utgjør ca. 306 dekar. I reguleringsplanbestemmelsene står det i 4 at formålet skal endres til landbruk når grustaket er drevet ferdig. Denne bestemmelsen er vesentlig i vurderingen av delingssaken etter jordloven og må knyttes opp til lovens formålsparagraf som sier at ressursene skal disponeres ut i fra fremtidige generasjoners behov. Som mange andre kommuner på det sentrale Østlandet, mottar rådmannen i Lier regelmessig forslag til nye områder hvor det ønskes oppfylling av arealer. Dette gjelder både små og større tiltak. Fyllinger medfører mange konsekvenser og ulemper for omgivelsene, men anses likevel som en nødvendighet i samfunnet for å ta i mot overskuddsmasser fra byggeprosjekter i og utenfor kommunens grenser. Det er et tidsspørsmål når driften av grusforekomstene på Lyngås opphører. Den dagen arealet skal tilbakeføres, har kommunen et potensielt område som kan ta imot store mengder med overskuddsmasser over en lengre tidsperiode. På den måten kan man dirigere belastningen et fyllingsområde har til et konkret sted i kommunen. Når oppfyllingen er avsluttet, skal det etter planbestemmelsene etableres et landbruksareal på toppen som i bestefall vil ha en arealstrekning på over 300 dekar. For landbrukskommunen Lier er det spesielt viktig for den videre utviklingen at man har et sterkt jordvern og at arealressursene holdes samlet for å skape en landbruksnæring som kan drives kostnadseffektiv og gir grunnlag for en sikker arbeidsplass. Dette er hensyn som ikke bare er gjeldene i dag, men også for fremtidige generasjoner som vokser opp i et samfunn der det legges stadig større press på ressursene. Rådmannen mener at deling som omsøkt ikke vil verne om arealressursene i samme grad som om eiendommen blir oppretthold slik den er i dag, og søknaden bør derfor avslås. Driftsmessig god løsning Ved vurdering av hva som er en driftsmessig god løsning skal det legges vekt på en utforming av eiendommen som kan føre til en kostnadseffektiv produksjon. I følge sentrale landbruksmyndigheter innebærer en driftsmessig god løsning at driftsenhetene bør være samlet med korte driftsavstander. For det regulerte området på eiendommen sier bestemmelsene at arealet etter endt grusdrift skal settes tilbake til landbruksdrift. Fra søkers side anslås det grusdrift på området i minst år til. Omsøkt deling fører til at landbrukseiendommen mister muligheten til å drive et fremtidig landbruksareal og får dermed redusert sitt totale driftsgrunnlag. Fra et langtidsperspektiv er dette uheldig løsning som vil svekke landbruksnæringen ved at man deler et gårdsbruk i to mindre bruk, uten at annen nærliggende driftsenhet blir styrket ved å overføre arealet som tilleggsareal. Dette taler for å avslå delingssøknaden.

19 Drifts- eller miljømessige ulemper Ved vurdering av driftsmessige ulemper tenker man på om delingen fører til f.eks. dårlig arrondering av dyrka mark eller at atkomsten til drivverdige arealer blir vanskeligere som følge av delingen. Andre situasjoner som faller under driftsmessige ulemper er om dyr på beite blir forstyrret, tråkk eller slitasje på jordbruksareal eller at bruk av eksisterende driftsbygninger gjøres vanskelig tilgjengelig. De miljømessige ulempene knytter seg til konflikter som oppstår mellom landbruket og andre interesser som følge av landbruksdriften. I denne saken søkes det om fradeling til uendret bruk. Nåværende eier og eventuelle fremtidige eiere kan ikke utføre noe som er i strid med kommuneplan eller bestemmelser som er satt i reguleringsplan for området. På dette punktet kan ikke rådmannen se at omsøkt deling fører til drifts- eller miljømessige ulemper for eksisterende eller fremtidig landbruksdrift for eiendommen i seg selv eller for resten av området. Andre hensyn Delingsbestemmelsen gir også mulighet for å legge vekt på andre hensyn som faller inn under jordlovens formål. Hensyn til miljø og kulturlandskap er noen av de hensynene som hører under formålsparagrafen i jordloven. Med dette menes det at det kan tas hensyn til hvordan delingen vil påvirke landskapsbildet, økologiske sammenhenger og kulturhistoriske verdier. Fradelingen berører et område som er regulert til grustak og klimavernsone. Per i dag er det registrert 2 forekomster av rødlistearten almekullsopp på fradelingsarealet. Store deler av eiendommen ligger inne i kulturlandskapsområde «Lierdalen Lyngås-Opsal». Rådmannen vurderer at omsøkt fradeling til uendret bruk vil ha en liten påvirkning på økosystemet i området. Omsøkt tiltak vurderes til ikke å påvirke landskapsbildet og kulturlandskapet i en slik retning at søknaden må avslås alene på dette punktet. Hensyn til bosetting Selv om hensynene i tredje ledd taler for å gi avslag på søknaden, gir dagens delingsbestemmelse mulighet til å tillate fradeling for å ta hensyn til bosettingen i området. Aktuelt rundskriv legger vekt på at denne vurderingen ikke kan trekkes inn i alle sammenhenger, dette gjelder spesielt i pressområder. I denne saken er formålet å dele i fra areal med bygninger tilknyttet grustaket fra resten av landbrukseiendommen. Rådmannen finner ikke at vurderingen etter jordloven 12 fjerde ledd, om hensynet til bosetting, er aktuell i denne saken. Samlet vurdering Denne delingssøknaden må sees i en større sammenheng og ikke isolert sett rettet mot den enkelte eiendommen som det søkes deling fra. Rådmannen har etter samlet jordlovsvurdering kommet frem til at samtykke til deling av et areal som i fremtiden skal nyttes til landbruksdrift ikke kan gis på bakgrunn av det nasjonale målet med vern av arealressursene og driftsmessig god løsning. Hensynet med å samle og verne arealressursene er vesentlig i vurderingen av hva som er en tjenlig bruksstruktur i Lier kommune for å skape driftsenheter som kan drives på en rasjonell og kostnadseffektiv måte både for nåværende og kommende generasjoner. Det ligger ingen tanker, etter det rådmannen kjenner til, bak delingssøknaden om å tillegge fradelingsarealet til annen landbrukseiendom som tilleggsjord. Derfor finner rådmannen at tiltaket med å dele et gårdsbruk i to mindre enheter, ikke kan anses som en driftsmessig god løsning. Søknaden bør derfor avslås.

20 3.2. Etter naturmangfoldloven 8. om kunnskapsgrunnlaget. Kunnskapsdatabasen Kilden til Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO), Artskart 1.5, og Miljødirektoratets naturbase har blitt brukt til å søke etter MiS (miljøregistreringer i skog), naturtyper og rødlistearter. Store deler av landbrukseiendommen ligger inne i kulturlandskapsområde «Lierdalen Lyngås-Opsal» (se vedlegg 5). I naturbasen står det at området har ukjent biologiskmangfold og kulturhistorisk interesse. Det eksisterer ingen forvaltningsplan for området per dags dato. Det er registrert 2 forekomster av rødlistearter på eiendommen. Begge forekomstene befinner seg på fradelingsarealet og er av arten almekullsopp (Hypoxylon vogesiacum) som har status nær truet (NT) (se vedlegg 5). 9. Føre-var-prinsippet. Rådmannen mener kunnskapsgrunnlaget etter lovens 8 er tilfredsstillende, slik at vurderingen etter 9 ikke kommer inn. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. Formålet med fradelingen er å skille arealet tilknyttet grustaket fra resten av gården. Fradelingen fører til uendret bruk. Rådmannen vurderer at omsøkt tiltak ikke vil belaste økosystemet i en slik grad at søknaden bør avslås. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Så lenge omsøkt tiltak ikke kommer i konflikt med registrerte naturtyper, arter eller nøkkelbiotoper, vurderes 11 som uaktuell for omsøkt tiltak. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Fradeling som omsøkt anses som forsvarlig i en slik grad at søknaden ikke bør avlås. 4. Konklusjon Omsøkt deling må sees i en større sammenheng og ikke isolert sett rettet mot den enkelte eiendommen som det søkes deling fra. I denne saken finner rådmannen at de nasjonale hensynene med vern av arealressursene og driftsmessig god løsning skal tillegges stor vekt. Omsøkt tiltak fører til at landbrukseiendommen får redusert sitt ressursgrunnlag ved at det opprettes to mindre gårdsbruk. Dette er ikke i tråd med det nasjonale målet med å samle ressursene for å skape rasjonelle driftsenheter som kan drives på en kostnadseffektiv måte, både for nåværende og kommende generasjoner. På en annen side har rådmannen ikke funnet at delingen får drift- eller miljømessige ulemper for eksisterende eller fremtidig landbruksdrift for eiendommen i seg selv eller for resten av området. Omsøkt tiltak vurderes til ikke å ha konsekvenser for de hensyn som skal vurderes etter naturmangfoldloven. Etter en helhetsvurdering mener rådmannen at søknaden bør avslås.

21 Beslutningstagning: Uansett resultat av behandlingen av søknaden er rådmannen opptatt av at alle vedtak som fattes skal være gyldige. Et gyldig vedtak skal være hjemlet i lovverket og beslutningen skal begrunnes. Rådmannen ønsker å presentere et alternativ vedtak dersom utvalget kommer til den konklusjon at søknaden bør innvilges. Alternativ 1, innvilgelse som omsøkt: Med hjemmel i jordloven 1 og 12 godkjennes søknad om deling av areal vest for Ringeriksveien (ca. 216 dekar) fra landbrukseiendommen med gbnr. 127/1 i Lier. Vedtaket begrunnes med at delingen ikke fører til drifts- eller miljømessige ulemper for videre drift av landbrukseiendommen, og ingen omdisponering av dyrka eller dyrkbar mark. Hensynet til vern av arealressursene og driftsmessig god løsning er tillagt mindre vekt ved avgjørelse av søknaden.

22 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /1 Tilknyttede grunneiendommer: 127/1 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet M Skog av middels bonitet 0.0 L Skog av lav bonitet 0.0 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 0.0 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 22.3 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

23 Utskrift Side 1 av LIER KOMMUNE KARTUTSNITT Selv om kartsiden gir tilgang til både kart og opplysninger knyttet til eiendommen slik som f.eks. målebrevsopplysninger og planinformasjon, erstatter den ikke dagens rutiner for bestilling av situasjonskart ved bygge- og deletiltak, eller bestilling av kart og opplysninger i forbindelse med omsetning av eiendommer. Slike dokumenter skal kvalitetssikres av kommunen og derfor bestilles, skriftlig eller pr. telefon hos Servicetorget. Det tas forbehold om at det kan forekomme feil/mangler på kartet, bla. gjelder dette plandata, eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere. Målestokk 1:10000 Tegnforklaring Råstoffutvinning - Nåværende LNFR for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag - Nåværende Råstoffutvinning - Framtidig Andre typer bebyggelse og anlegg - Framtidig

24

25 Oversiktsnr: 124 Vedtatt av kommunestyret 16. mars 1999, sak 22/99 Revidert 5. februar 2008 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LYNGÅS MASSETAK 1 GENERELT Det regulerte området omfatter Gnr./Bnr. 127/1,4 127/3 127/10 og er vist med reguleringsgrense på plankart i målestokk 1:2000, datert , revidert Innenfor dette området er arealet regulert til: Spesialområde grustak, Spesialområde klimavernsone, Trafikkområde Kjøreveg I og II, Spesialområde private avkjørsler. Innenfor området mellom Lyngåskrysset og adkomstvegen ned til massetaket, kan det etableres pendlerparkering i tilknytning til Rv FELLESBESTEMMELSER Støy, støv og annet utslipp fra massetaket og virksomheter i forbindelse med uttaket må ikke være til ulempe for grunnvannsforekomster og tilliggende støy- og støvømfintlige områder. Aktiviteten inne på området må til enhver tid ligge innenfor de retningslinjer som er fastsatt av Miljøverndepartementet. 2.1 Driftstider Drift av knuseverk og sikting av masser: 07:00 18:00, hverdager (man-fre) Inn og uttransport, øvrig produksjon, intern transport: 06:00 20:00, hverdager (manfre). Uttransport kan i tillegg skje på lørdager mellom kl. 08:00 14: Forurensning 1. Støyutslipp skal ikke overskride grenseverdiene angitt i gjeldende retningslinjer for støy, T Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk L den Støynivå utenfor soverom, Maksimalt støynivå på uteplass og natt kl utenfor rom med støyfølsom bruk, dag og kveld, kl Industri, havner og terminaler Uten impulslyd: 55 L den Med impulslyd: 50 L den 45 L night, 60 L 5AF - 1 Lier kommune

26 Oversiktsnr: 124 Anleggseier skal på eget initiativ sende inn støysonekart for sin virksomhet. Det skal bygges støyskjerm/voll som skjermer de nærmeste naboer på både nord- og sydsiden av morenen, for inn- og uttransport. 2. Støvutslipp skal ikke overskride grenseverdiene angitt i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) av , nr. 931: Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal fra og med de fastsatte fristene ikke overstige følgende grenseverdier flere enn det tillatte antall ganger: Svevestøv PM 10 Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser av grenseverdien 1. Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 2. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 døgn (fast) 50 μg/m 3 PM 10 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år Dato for oppnåelse av grenseverdi 1. januar 2005 Kalenderår 40 μg/m 3 PM januar 2005 Følgende vilkår settes for å redusere støvutslippene i forbindelse med driften: - Alle driftsveier skal asfalteres - Støvflukt fra produksjon, lager og transport skal dempes med sprøytning av vann tilsatt fuktingsmiddel. - Regelmessig feiing av asfalterte områder og tilgrensende offentlige veier. 2.3 Automatisk fredete kulturminner Dersom det under anleggsarbeidet eller annen virksomhet i planområdet dukker opp automatisk fredete kulturminner, må arbeide straks stanses og kulturavdelingen i fylkeskommunen varsles, jmf. Kulturminneloven SPESIALOMRÅDE, GRUSTAK 3.1 Uttaksområde Det skal foretas uttak av masser i overensstemmelse med den etappeinndeling, uttaksgrenser, skråningsvinkler, skrånings- og kotehøyder som reguleringskart og gjeldende driftsplan viser. Ny etappe kan ikke påbegynnes før den foregående er ferdig uttatt, med mindre driftsmessige årsaker gjør det nødvendig å drive i flere uttaksområder samtidig. Når uttaket tangerer kote 60, skal det foretas nye temperaturmålinger og klimavurderinger. Dette må dokumenteres i ny klimarapport for området, før ytterligere uttak tillates. Uttak av sand- og grusmasser under bunnkoten: Sand- og grusmasser under bunnkoten avsatt som ferdig planert terreng, vist i driftsplanens Tegning 01, datert , kan tas ut. Det må søkes kommunen om tillatelse til dette. Før tillatelse gis, må tiltaket inngå i ny godkjent driftsplan for området. Oppfylling av området til ferdig planert terreng skal skje i etapper og fyllingsmassene skal ikke være forurensende. 2 Lier kommune

27 Oversiktsnr: 124 Grunnvannsnivået skal dokumenteres i driftsplanen. Nedre uttaksgrense er nådd når det gjenstår 4 m sand- og grusmasse over grunnvannets høyest målte nivå. Ferdig planlagt terreng i massetaket skal ligge på kote +80 i øst og +50 i vest. 3.2 Driftsplan Driften skal følge driftsplan som godkjennes av Bergvesenet. Bergvesenet fører tilsyn med at driften skjer i samsvar med driftsplan. 3.3 Bygninger, anlegg og konstruksjoner Faste og midlertidige bygninger, anlegg og konstruksjoner tilknyttet massehåndtering, skal godkjennes av kommunen i henhold til plan- og bygningsloven, før tiltaket igangsettes. Bygningene skal fjernes umiddelbart etter avsluttet drift. 3.4 Driftsveier, midlertidige Midlertidige driftsveier kan tillates anlagt innenfor uttaksområdet, og skal fremkomme av gjeldende driftsplan. Veier som ikke skal benyttes til etterbruk landbruk, fjernes umiddelbart etter avsluttet drift. 3.5 Videreforedling 1. På området kan det i tilknytning til massetaket etableres virksomheter for videreforedling av produkter. 2. Alle videreforedlingstiltak skal godkjennes av kommunen i henhold til plan- og bygningsloven, før tiltaket igangsettes. 3. Videreforedlingstiltak skal ikke komme i konflikt med driften av massetaket. Definisjoner Ordinær drift: er all virksomhet, aktivitet og transport i forbindelse med uttak, sortering, knusing og sikting av stedegne masser. I tillegg kommer transport av massene ut av området. Produksjonsanlegget består av tradisjonelt utstyr som harpeverk og sikteanlegg med transportbånd, hjullastere, verkstedscontainer, brakke og vekt. I korte perioder vil det være behov for å benytte et transportabelt knuseverk for knusing av grovere grusmasser og kulestein. Videreforedling: er all virksomhet og aktivitet i forbindelse med fremstilling av produkter innenfor området, der stedlige masser skal utgjøre hovedandelen av produktet. Videreforedlingsproduktene skal til enhver tid inneholde over 50% av stedegne masser. Videreforedling omfatter også sortering og resirkulering (knusing og sikting) av importerte masser, så lenge massene er ledd i fremstilling av produkter hvor hovedandelen av råstoff er stedegne masser fra grustaket. 3.6 Istandsetting av avsluttede etapper 1. Arbeidet med å opprette de viste skråningsvinkler og revegetering av området skal begynne med en gang uttaksgrensen nåes og før skråningene har nådd en høyde på 30m. Istandsettingsarbeidet skal pågå kontinuerlig til massetaket er ferdig revegetert. 2. Skråningene avsluttes med en maksimal helningsgrad på 1:2. Skråningsvinkelen tilpasses eksisterende skråninger. 3 Lier kommune

28 Oversiktsnr: Når riktige skråningsvinkler er opprettet, tilføres vekstmedium med frøblanding, for rask gjengroing av stedegen vegetasjon. 4. Det skal settes av en 5 m bred sikringssone mellom uttaksområdet og veiene, målt fra formålsgrense vei. Etappe I I de sydlige og østlige skråningene som vist på reguleringskartet, skal arbeidet med å opparbeide skråningsvinkler starte umiddelbart. Skråningene tillates etablert med helningsvinkel på 1:1, forutsatt at det i østre skråning avsettes terskler/paller som vist i driftsplanen, for å sikre revegeteringen. Etappe II, III og IV Når grensen for formålet grustak er nådd skal arbeidet med utforming av skråningene og revegetering startes opp. Skråningene etableres med maksimal helningsgrad på 1:2. 4 ETTERBRUK Når grustakene er ferdig drevet, endres automatisk formålet for uttaksområdet til landbruk. Området for klimavernsone opprettholder sitt formål for å ivareta arealets viktige funksjon for fremtiden. 5 SPESIALOMRÅDE KLIMAVERNSONE 5.1 Hensikt med klimavernsone Hensikten med klimavernsonen er å bremse opp kaldluften nordfra ved hjelp av terrengform og vegetasjon. Sonen har også en forurensningsmessig og estetisk hensikt ved at den skjermer virksomhetene i uttaksområdet. 5.2 Tiltak i vernesonen Innenfor vernesonen tillates kun tiltak som er ledd i en varsom skogskjøtsel og som ikke ødelegger områdets funksjon som klimavernsone. Alle hogsttiltak skal på forhånd meldes til kommunen. 6 TRAFIKKOMRÅDE KJØREVEG I OG II Kjøreveg I 1. Området skal benyttes til ny tverrforbindelse mellom Rv-285 og Banevegen/Vestsidevegen. 2. Vegkrysset opp mot Rv-285 skal etableres og utformes i henhold til Statens Vegvesenets retningslinjer. 3. Vegen skal også benyttes som adkomstveg for virksomheten inne på uttaksområdet. 4. Eksisterende adkomst/driftsveg for Gustav Lyngås A/S skal opprettholdes inntil Kjøreveg I etableres. 4 Lier kommune

29 Oversiktsnr: Deler av kjørevegen krysser grustaket. Grusen i dette området tas ut før vegen etableres. Kjøreveg II Vegen skal benyttes som adkomstveg for massetakene, og til bolig- og landbrukseiendommer i området. 7 SPESIALOMRÅDE PRIVATE AVKJØRSLER Private eksisterende avkjørsler fra grustakene, samt til bolig og landbrukseiendommer i området Lier kommune

30

31

32 Tegnforklaring Alle arter av særlig stor forv.int Alle arter av særlig stor forv.int punktsymbolisert Alle arter av særlig stor forv.int Alle arter av stor forv.int (NT), p Alle arter av stor forv.int (NT), o punktsymbolisert Alle arter av stor forv.int (NT), o Naturvernområder, klasser Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområde Artsfredning Marint verneområde (naturmangfold Annen fredning Viktige naturtyper, punkter Svært viktig og viktig, punkt Lokalt viktig, punkt Viktige naturtyper, områder Svært viktig og viktig Lokalt viktig Helhetlige kulturlandskap Kulturminner, lokalitetsikon Arkeologisk lokalitet 1: Bebyggelse-infrastruktur Kirkested 0 0,51 1,0 km WGS_1984_UTM_Zone_33N Miljødirektoratet. Kartet inneholder informasjon fra andre kilder (bl.a. Statens kartverk).

33 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/1899 Arkiv: Saksbehandler: Kjartan Askim Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 41/2016 Miljøutvalget Trafikksikkerhetstiltak for Lier kommune ajourføring av tiltakslister. Prioritering av tiltak på Riks- og fylkesveier. Rådmannens forslag til vedtak: Prioritering av fysiske tiltak på riks og fylkesveier som tilråding til Statens vegvesen og Buskerud fylkeskommune. Forslag til prioritering ()=prior 2015 Vei nr Veinavn Strekning Skolekrets Tiltak 1 (1) FV 285 Ringeriksveien Asdøla Enger Sylling GS-forbindelse. 2 (2) FV 21 Vestsideveien Torstad til Sjåstad Egge - Oddevall GS- forbindelse 3 (3) FV 21 Vestsideveien Lierbyen (Bilbo) Linjeveien Hegg GS-vei, evt. fortau. L=1000 m. Påbegynt juni (4) FV 285 Ringeriksveien Nordal Åmotveien Nordal Gang-/sykkelvei og flere busslommer 5 (5) FV 285 Ringeriksveien Mellom bussholdeplass og Rundtomåsveien Nordal Gangforbindelse 6 (7) FV 16 Drammensveien Drammensveien forbi Kjenner Lierskogen Redusert hastighet. Rundkjøring i kryss Østre Kjennervei. 7 (9) FV 23 Nøsteveien Nøsteveien, busstopp ved Sandakerkrysset Høvik Venteareal/busslomme. Opphøyd gangfelt og nedsatt fartsgrense. 8 (10) FV 23 Nøsteveien Nøsteveien, Sandaker Gluggen. Hegg G/S- forbindelse. L = 1250 m. 9 (6) FV 16 Drammensveien Drammensveien fra Bråtaveien til Ulvenveien (Asker grense) Heia Gang-/sykkelvei 10 (8) FV 16 Drammensveien Drammensveien v/ulvenveien Heia FV 23 Nøsteveien Nøsteveien, Liankrysset Lier Stadion. Høvik Busslommer på begge sider, bedring av kryssingsforhold, gangfelt Gang-/sykkelforbindelse. L = 450 m RV 23 Røykenveien Gullaugkleiva holdeplass Gullaug Gangfelt FV 285 Ringeriksveien Ringeriksveien ved Heggtoppen Høvik Binde sammen G/S-veier mellom Lierbyen og Kjellstad med trygg overgang. Planlegging pågår FV 21 Vestsideveien Oddevall Delekant Oddevall GS-forbindelse

34 FV 285 Ringeriksveien Ringeriksveien ved Enger gård Sylling Trygg overgang. Red.hast..Ekstra lys. FV 20 Gunnerudveien Gunnerudveien Sylling Redusert hastighet FV 19 Røyneveien Røyneveien, busskur ved Søndre Skustad Sylling Sette opp veilys FV 21 Vestsideveien Sjåstad Oddevall Oddevall GS-forbindelse FV 22 St. Hallvards vei Kjellstad, St Hallvards vei fra Rv. 23 mot Shell og E 18. Høvik Gang-/sykkelforbindelse. L = 400 m FV 16 Drammensveien Drammensveien v/statoil Heia Gangfelt ved holdeplass FV 22 Kjellstadveien Kjellstadveien Høvik Sikre gående langs veien FV 284 Modumveien Valstad Sylling skole Sylling Bredere og tryggere fortau hele året. FV 284 Modumveien Modumveien Sylling Busslommer FV 284 Modumveien Modumveien, øvre kryss m/syllingbakken Sylling Autovern for å skille gangtrafikken fra fylkesveien Fullstendig liste med kriterier for prioriteringen ligger vedlagt saken. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: - Saksutredning fra VIVA v/ Tore Johansen - Objektive kriterier Utredning: Det vises til vedlagte saksutredning fra VIVA.

35 Trafikksikkerhetstiltak for Lier kommune 2016 ajourføring av tiltakslister. Prioritering av tiltak på Riks- og fylkesveinettet Rådmannens forslag til vedtak: Prioritering av fysiske tiltak på riks og fylkesveier som tilråding til Statens vegvesen og Buskerud fylkeskommune. Forslag til prioritering ()=prior 2015 Vei nr Veinavn Strekning Skolekrets Tiltak 1 (1) FV 285 Ringeriksveien Asdøla Enger Sylling GS-forbindelse. 2 (2) FV 21 Vestsideveien Torstad til Sjåstad Egge - Oddevall GS- forbindelse 3 (3) FV 21 Vestsideveien Lierbyen (Bilbo) Linjeveien Hegg GS-vei, evt. fortau. L=1000 m. Påbegynt juni (4) FV 285 Ringeriksveien Nordal Åmotveien Nordal Gang-/sykkelvei og flere busslommer 5 (5) FV 285 Ringeriksveien Mellom bussholdeplass og Rundtomåsveien Nordal Gangforbindelse 6 (7) FV 16 Drammensveien Drammensveien forbi Kjenner Lierskogen Redusert hastighet. Rundkjøring i kryss Østre Kjennervei. 7 (9) FV 23 Nøsteveien Nøsteveien, busstopp ved Sandakerkrysset Høvik Venteareal/busslomme. Opphøyd gangfelt og nedsatt fartsgrense. 8 (10) FV 23 Nøsteveien Nøsteveien, Sandaker Gluggen. Hegg G/S- forbindelse. L = 1250 m. 9 (6) FV 16 Drammensveien Drammensveien fra Bråtaveien til Ulvenveien (Asker grense) Heia Gang-/sykkelvei 10 (8) FV 16 Drammensveien Drammensveien v/ulvenveien Heia FV 23 Nøsteveien Nøsteveien, Liankrysset Lier Stadion. Høvik Busslommer på begge sider, bedring av kryssingsforhold, gangfelt Gang-/sykkelforbindelse. L = 450 m RV 23 Røykenveien Gullaugkleiva holdeplass Gullaug Gangfelt

36 FV 285 Ringeriksveien Ringeriksveien ved Heggtoppen Høvik Binde sammen G/S-veier mellom Lierbyen og Kjellstad med trygg overgang. Planlegging pågår FV 21 Vestsideveien Oddevall Delekant Oddevall GS-forbindelse FV 285 Ringeriksveien Ringeriksveien ved Enger gård Sylling Trygg overgang. Red.hast..Ekstra lys. FV 20 Gunnerudveien Gunnerudveien Sylling Redusert hastighet FV 19 Røyneveien Røyneveien, busskur ved Søndre Skustad Sylling Sette opp veilys FV 21 Vestsideveien Sjåstad Oddevall Oddevall GS-forbindelse FV 22 St. Hallvards vei Kjellstad, St Hallvards vei fra Rv. 23 mot Shell og E 18. Høvik Gang-/sykkelforbindelse. L = 400 m FV 16 Drammensveien Drammensveien v/statoil Heia Gangfelt ved holdeplass FV 22 Kjellstadveien Kjellstadveien Høvik Sikre gående langs veien FV 284 Modumveien Valstad Sylling skole Sylling Bredere og tryggere fortau hele året. FV 284 Modumveien Modumveien Sylling Busslommer FV 284 Modumveien Modumveien, øvre kryss m/syllingbakken Sylling Autovern for å skille gangtrafikken fra fylkesveien Fullstendig liste med kriterier for prioriteringen ligger vedlagt saken. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Vedlegg: Tiltaksliste for Riks- og Fylkesveier med kriterier. Objektive kriterier. Utredning: Det vises til vedtak i miljøutvalget , sak 44/2015 om å sette opp tiltakslisten for riks- og fylkesveier etter de samme vedtatte objektive kriterier som for de større tiltakene på kommunale veier. Det vises også til Miljøutvalgets vedtak i møte om å kontrollere/rette opp feil data med tanke på trafikktall og ulykkestall. tiltakspunkt med unntak av ett oppnår prioritet 1 etter de vedtatte objektive kriterier. Det er i den videre prioriteringen tatt hensyn til oppnådd karakternivå på de ulike gruppene i de objektive kriteriene. Der disse ikke skiller er det sett på trafikkbelastning på strekningen. Trafikk- og ulykkesdata er hentet ut fra Norsk VeiDataBank NVDB august Kommunen har ingen egen registrering av data på disse veiene. Ulykkesdata i NVDB er alle politiregistrerte personskadeulykker på strekningene.

37 Ulykkene er stedsspesifike slik at det er mulig å plukke nøyaktige data kun innenfor den strekningen tiltaket gjelder og ikke for hele veistrekningen. Se eksempel i kartutsnitt under. Vegkart.no Visning av registrerte trafikkulykker. For ulykke merket t vises data på høyre side Det har ikke vært utført ny vurdering av trafikk til og fra skole og fritidsaktiviteter her. Dette var ett av flere kriterier som ble benyttet for oppsett av den opprinnelige tiltakslisten som ble vedtatt av Miljøutvalget Tiltakslisten ble da satt opp etter innspill fra en rundspørring hos skoler og velforeninger utført av Planavdelingen.

38 Problemnivå Ulykker Skiltet Trafikkvolum Veikategori hastighet ÅDT A 1 drept/el. < 3 > 50 km/t > Samlevei uten G/S-vei hardt skadd B 2 hardt skadd km/t Adkomstvei uten G/S-vei C 1 hardt skadd km/t Samlevei med G/S-vei 0 0 < 30 km < Adkomstvei med G/S-vei I tabellen over foreslås grenseverdier for de kriteriene vi har lagt til grunn for å prioritere trafikksikkerhetstiltak. (Sarpsborg kommune er forbilde). At en vei er skolevei settes som inngangskriterium for å komme i betraktning. Er derfor strøket i tabellen. Nedenfor er det forslag til hvordan man kan bruke det til å prioritere. Prioritet Kriterier 1 Min. ett kriterium har problemnivå A, eller min. tre kriterier har problemnivå B 2 To kriterier har problemnivå B, eller ett kriterium har problemnivå B og min. to har problemnivå C 3 Ett kriterium har problemnivå B, eller min. to kriterier har problemnivå C 4 Maks. ett kriterium har problemnivå C 5 Alle kriterier har problemnivå 0

39 Notat til Miljøutvalget Sak: Trafikksikkerhetstiltak langs riks- og fylkesveier i Lier Nye innspill til trafikksikkerhetstiltak på riks- og fylkesveier etter folkemøte på Lierskogen På møtet var trafikksikkerhet høyt prioritert. Saker fra tiltakslisten som gjelder Lierskogen ble tatt opp. Følgende tiltak var det enighet om å få med følgende to punkter inn i saken: FV16 Drammensveien kryss Gamle Drammensvei (Kiwi) Det er observert trafikale problemer og mindre ulykker i krysset etter etablering av Kiwi. Det var ønske om at det anlegges rundkjøring som kryssløsning. Dette regulerer trafikkavviklingen i krysset og senker hastigheten inn mot krysset. Prioritet etter vedtatte kriterier: Ulykke Hastighet ÅDT Veitype Prior.nivå 0 C A A 1 FV16 Drammensveien ved Avstikkeren. Holdeplass på nordsiden(statoil) flyttes til regulert område øst for Avstikkeren. Det etableres opphøyd gangfelt mellom holdeplassene med forsterket belysning. Inn og utkjøring fra Bensinstasjonen strammes inn for bedre å sikre gående forbi bensinstasjonen. Erling Rustad fra Statens vegvesen sa i møtet at det trolig blir kantstopp og ingen busslomme ved evt. etablering / flytting av holdeplass. Prioritet etter vedtatte kriterier: Ulykke Hastighet ÅDT Veitype Prior.nivå 0 C A A 1 Det er fra møtedeltakerne og fra Rådmann ønskelig at disse to tiltaksønskene vektes opp mot de øvrige tiltak på innsendt liste. Med vennlig hilsen Tore Johansen Rådgiver vei

40 Bygge0002 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/2617 Arkiv: S13/&13 Saksbehandler: Ingebjørg Weselka Tofte Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 42/2016 Miljøutvalget Høringsuttalelse Sylling transformatorstasjon Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommunes utkast til høringsuttalelse tas til etterretning. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Søknad om konsesjon og ekspropriasjon fra Statnett SF for oppgradering og utvidelse av Sylling transformatorstasjon på Oddevall, er sendt til NVE. Søknaden er nå på offentlig høring. Rådmannen har vurdert konsesjonssøknaden ut ifra kommunens ansvarsområde og laget et utkast til høringsuttalelse. Rådmannen mener det er flere risikoforhold knyttet til helsen til de som bor i nærområdet særlig i forbindelse med anleggsperioden. Tiltakets påvirkning på biologisk mangfold er også vurdert ut ifra den informasjonen som foreligger. Vedlegg: Høringsuttalelse til søknad om konsesjon for oppgradering og utvidelse av Sylling transformatorstasjon. Utredning: Søknad om konsesjon og ekspropriasjon fra Statnett SF for oppgradering og utvidelse av Sylling transformatorstasjon på Oddevall ble sendt til NVE i mai Søknaden ble sendt på offentlig høring 21. juni 2016 med frist 20.september. Lier kommune har fått utsatt høringsfrist til 1. oktober. Statnett begrunner søknaden med at Sylling transformatorstasjon er viktig for kraftoverføring fra Hallingdal til Østlandet og Sverige, og må på grunn av teknisk tilstand og alder oppgraderes og utvides. Tiltaket legger beslag på nye arealer, det skal settes opp nytt bygg, anlegg og master, og det er hittil forespeilet en anleggsperiode som varer i 3-4 år. Tiltaksområdet ligger nært inntil et

41 boligområde, og spesielt 6 boliger i Østlia ligger nærme og i noenlunde samme høyde som anleggsområdet. Statnetts søknad innebærer: Et nytt 420 kv anlegg med 10 stk. dobbeltbryterfelt og plass til ett reservefelt, et nytt kontrollanlegg og utskifting av 132 kv anlegg. Et nytt kontrollbygg, øst for dagens stasjonsgjerde, på ca. 670 m2 og høyde på 6,4 meter. Omlegging av 420 kv luftledning Ringerike-Sylling inn til stasjonen. Ledningen er planlagt flyttet ca. 60 meter mot øst, og det medfører to nye master og ca. 500 meter med ny ledning. Midlertidig omlegging av 420 kv-ledningen Nore 1-Sylling i anleggsperioden. Omlegging av Svarthavnveien og nødvendige utbedringer på veien Østlia. Midlertidig adkomst og mulige utbedringer på eksisterende skogsvei som går til mastepunktene på ledningen som skal bygges om. 4 dekar til midlertidige riggplasser. Figur 1:Kartet viser eksisterende område i dag i blått, og omsøkt utvidet område i lyseblått. Det er stort engasjement fra naboer og andre berørte i saken, og media har vist interesse for saken. Lier kommune har i sin høringsuttalelse redegjort for forhold som berører det kommunale ansvarsområdet. Rådmannens vurdering Rådmannen har vurdert konsesjonssøknaden ut ifra kommunens ansvarsområde. Rådmannen mener det er flere risikoforhold knyttet til helsen til de som bor i nærområdet: 1. Trafikksikkerhet, støy og støv fra trafikk, som følge av økt tungtransport 2. Elektromagnetisk stråling fra høyspentnettet 3. Støy og støv fra etablering av knuseverk, fjellrens, pigging, byggeaktiviteter o.l. 4. Uro og frykt som følge av sprengning

42 5. Ulykker Det kreves i høringsuttalelsen konkrete tiltak for å redusere disse forholdene. Det bes også om at NVE ser på tiltakets totale virkning på biologisk mangfold. Utvidelsen av transformatorstasjonen vurderes til ikke å få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Denne vurderingen skal gjøres på bakgrunn av tiltakets permanente konsekvenser, og ikke i forhold til midlertidige konsekvenser for omgivelsene i anleggsperioden. Lier kommune har mulighet til å fremme innsigelse til planene, jf. energiloven 2-1 syvende ledd. Reglene om innsigelse i plan- og bygningsloven 5-4 til 5-6 gjelder så langt de passer ved behandling av søknader om konsesjon etter 3-1 i energiloven. 5-4, 2. ledd: «Andre kommuner kan fremme innsigelse mot forslag til slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for kommunens innbyggere, for næringslivet eller natur- eller kulturmiljøet i kommunen, eller for kommunens egen virksomhet eller planlegging». Rådmannen finner ikke grunnlag for å fremme innsigelse mot planene fremsatt i søknaden.

43 Lier kommune Sektor for samfunnsutvikling Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Vår ref: IWT/2016/2617/S13/&13 Deres ref: Lier Høringsuttalelse til søknad om konsesjon for oppgradering og utvidelse av Sylling transformatorstasjon. Lier kommune viser til brev av 21. juni 2016 om søknad om konsesjon og ekspropriasjon fra Statnett SF for oppgradering og utvidelse av Sylling transformatorstasjon. I hovedsak søkes det om å utvide arealet med ca. 25 dekar, legge eksisterende 420 kv ledning Ringerike-Sylling over en strekning på ca. 500 meter og legge om adkomstveien inn til stasjonen. Tiltaket legger beslag på nye arealer, det skal settes opp nytt bygg, anlegg og master, og det er hittil forespeilet en anleggsperiode som varer i 3-4 år. Tiltaksområdet ligger nært inntil et boligområde, og spesielt 6 boliger i Østlia ligger nærme og i noenlunde samme høyde som anleggsområdet. Lier kommunes kommentarer Det følger av plan- og bygningsloven 1-3 at loven ikke gjelder for anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner som nevnt i energiloven 3-1 tredje ledd. Dette omfatter blant annet kraftledninger, transformatorstasjoner, koblingsanlegg og bygningstekniske konstruksjoner som er umiddelbart knyttet til de elektriske anleggene og deres funksjon. Unntaket gjelder for ethvert anlegg eller konstruksjon av denne art som er omfattet av konsesjonen og vilkårene og som er nødvendig for de elektriske anleggenes funksjon, bygging, drift og atkomst. På denne bakgrunn skal det planlagte tiltaket ikke behandles etter plan- og bygningsloven og gjeldende arealplaner får heller ikke virkning for tiltaket. PBL 1-3 gjør imidlertid unntak for reglene om konsekvensutredning i kapittel 14, som kommer til anvendelse også for tiltak som konsesjonbehandles etter energiloven. Kravet om konsekvensutredning i kap. 14 slår ut dersom tiltaket kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn og for nærmere bestemte verneplaner etter naturmangfoldloven. Denne vurderingen skal gjøres på bakgrunn av tiltakets permanente konsekvenser, og ikke i forhold til midlertidige konsekvenser for omgivelsene i anleggsperioden. Det er ingen verneplaner i området. Utvidelsen av transformatorstasjonen vurderes til ikke å få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Rådhuset Postboks 205, 3401 Lier postmottak@lier.kommune.no / Tlf: / Fax: Org nr: / Bankgiro:

44 Dato Vår ref. 2016/2617-/S13/&13 2 av 4 I denne saken er kommunen først og fremst opptatt av hvorvidt befolkningens helse blir berørt av anleggsperioden, og driftsperioden i etterkant. Vi er opptatt av at helsen til befolkningen skal ivaretas slik at helseskade unngås, men også at forhold som kan gi helsemessig ulempe minimeres. Kommunen mener det i for liten grad er synliggjort informasjon om helsekonsekvenser og tiltak for ivaretakelse av befolkningens helse i det fremlagte planmaterialet, og på prosjektets nettsider. Vi forventer at de momenter som blir berørt i vår høringsuttalelse blir hensyntatt i den videre planlegging av anleggsfasen i arbeidet, og at denne kunnskapen blir formidlet berørte innbyggere og Lier kommune. Kommunen fremmer et varsel om innsigelse om disse momentene ikke blir ivaretatt i tilstrekkelig grad. Ivaretakelse av folkehelse Etter kommunens vurdering er det flere risikoforhold for helsen til de som bor i nærområdet: 1. Trafikksikkerhet, støy og støv fra trafikken, som følge av økt tungtransport 2. Elektromagnetisk stråling fra høyspentnettet 3. Støy og støv fra etablering av knuseverk, fjellrens, pigging, byggeaktiviteter o.l. 4. Uro og frykt som følge av sprengning 5. Ulykker Prosjektet må foranlediges av en ROS-analyse som synliggjør; 1) hendelser som kan skje som kan medfører skade og ulempe for miljø og helse, konsekvenser av disse hendelsene, og sannsynligheten for at de inntreffer. 2) Tiltak og rutiner for å begrense eller unngå at slike hendelser skjer, og 3) tiltak og rutiner hvis slike skader og ulemper likevel oppstår. ROSanalysens konklusjoner om rutiner og tiltak må i tilstrekkelig grad formidles til eventuelle underentreprenører. I analysen må de momenter som nevnes i dette kapittelet inngå. Økt tungtransport på Svarthavnveien utgjør vesentlig økt risiko for barn som skal benytte veien, og for andre myke trafikanter. Trafikkmengden medfører vesentlig økning i veitrafikkstøy i perioden. Langs Svarthavnveien må tiltakshaver utrede og gjennomføre tiltak for å skille myke trafikanter fra anleggstrafikken i perioden. I tillegg bør man vurdere å støyskjerme boligene langs veien, særlig bolig i krysset til Bråtåsveien. Økt tungtransport på Bråtåsveien utgjør vesentlig økt risiko for barn som skal benytte veien, og for andre myke trafikanter. Trafikkmengden medfører vesentlig økning i veitrafikkstøy i perioden. Langs aktuell strekning av Bråtåsveien må tiltakshaver utrede og gjennomføre tiltak for å skille myke trafikanter fra anleggstrafikken i perioden. I tillegg bør man vurdere å støyskjerme boligene langs denne veistrekningen. Økt tungtransport på den private veien i Østlia utgjør vesentlig økt risiko for barn som skal benytte veien, og for andre myke trafikanter. Trafikkmengden medfører vesentlig økning i veitrafikkstøy i perioden. Det må derfor utredes og gjennomføres tiltak for å skille myke trafikanter fra anleggstrafikken i perioden. Det må vurderes særskilt støyskjerming av beboerne i Østlia. Tiltakshaver må fremvise kartlegging av utbredelsen av magnetfelt fra anlegget, og sende dette til kommunen. Dette for at kommunen skal kunne ivareta sine gjøremål etter folkehelseloven. Slik kunnskap kan kreves med hjemmel i folkehelseloven 12, 1. ledd:

45 Dato Vår ref. 2016/2617-/S13/&13 3 av 4 Hvis kartleggingen/beregningen viser at boliger blir utsatt for magnetiske felt som overstiger 0,4 mikrotesla, må tiltakshaver vurdere endring av planene. Kommunen ber om at knuseverk må settes opp der ulempene for beboerne i nærmiljøet blir minst mulig. I tillegg må anlegget og annet særskilt støyende arbeid skjermes slik at man holder seg innenfor kravene gitt i forurensningsforskriften 30-7 (støy). Rutiner og tiltak som sikrer støvdemping ved behov, må etableres. Det må synliggjøres overfor kommunen og beboerne hvordan man sikrer seg at tilfredsstillende støv- og støyforhold overholdes i anleggsfasen. Det anbefales å implementere driftstider slik at alle har lik forventning til når det skal være drift og når det ikke skal være aktivitet. Hvis det blir umuliggjort å overholde støykrav, må beboere som er mest berørt tilbys alternativ overnatting i anleggsfasen. Kommunen mener at sprengning kun skal skje i tidsrommet mandag til fredag kl Naboer skal være varslet om når sprengninger skal finne sted. Oddevall skole må inkluderes i varselet. For å ivareta bekymring for om sprengning medfører skader på bygningskonstruksjoner, bør rystelsesmålere utplasseres. Det må en faglig vurdering til hvor disse bør utplasseres, men nærmeste naboer bør inkluderes. Det må utarbeide rutiner og tiltak for skjerming av støvflukt i anleggsperioden. Asfaltering av anleggsvei, befuktning av områder der støv produseres/skapes, og feiing av vei er eksempler på gode tiltak. Kommunen kan pålegge forhold ved en eiendom eller virksomhet i kommunen rettet hvis forholdet direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen eller er i strid med bestemmelser om miljørettet helsevern, jf. folkehelseloven 14. Krav om retting skal være funksjonsorientert, og det er den kravet retter seg mot som selv skal finne teknisk løsning for å tilfredsstille slike krav. Lier kommune vil poengtere viktigheten av at veiene fremdeles kan benyttes som en trygg og sikker adkomst til boligene og at alternative løsninger alltid skal vurderes og inngå i beslutningsgrunnlaget. Biologisk mangfold Når det gjelder tiltakets konsekvenser for biologisk mangfold ber kommunen NVE vurdere tiltakenes samlede innvirkning i området. Oppføring av nytt kontrollbygg vil legge beslag på jorddekt mark med høy bonitet. Dersom saken berører naturmangfold må det som en del av saksbehandlingen redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp.

46 Dato Vår ref. 2016/2617-/S13/&13 4 av 4 Figur 1: Kartet viser registrerte dammer i nærheten av tiltaksområdet, merket a og b, samt dammer i tilknytning til ravinedaler sør-øst for tiltaksområdet. Kommunen har tidligere vært i kontakt med NINA og Fylkesmannen i Buskerud, som bekreftet at det ikke var registrert særskilte biologiske forekomster på, eller i umiddelbar nærhet av, tiltaksområdet. Begge ble i forkant av sine uttalelser gjort særskilt oppmerksomme på dammene merket på kartet over som dam a og b. Sør-øst for det omsøkte området er det registrert to dammer med tilhold av stor salamander. Dammen beliggende lengst øst (1) kan ikke sees å ville bli påvirket av tiltaket. Når det gjelder dammen beliggende i ravinedalen (2) er det en teoretisk mulighet for at arbeidet vil medføre frigjøring av næringsstoffer som kan følge overflatevann ned i ravinen som starter sør for Vestsideveien. Det er viktig at man har kontroll på overflatevannet i tiltaksområdet, og at det eventuelt etableres systemer for håndtering av overflatevann slik at man ikke risikerer tilførsel av næringsstoffer til dette systemet. Med vennlig hilsen Hans-Petter Christensen Rådmann

47 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/3570 Arkiv: 127 Saksbehandler: Morten Egeberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 43/2016 Miljøutvalget Plan for flomberedskap og overvannshåndtering - mandat for planarbeidet Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til mandat for utarbeidelse av plan for flomberedskap og overvannshåndtering for Lier vedtas. Rådmannens saksutredning: Den siste tiden har vist at store nedbørsmengder i løpet av få timer kan få store konsekvenser både for innbyggere og kritisk infrastruktur. Videre er det grunn til å tro at vi også vil se et økende antall slike hendelser i tiden framover. Dette vil stille stadig større krav til kommunens beredskap og evne til å forebygge eller unngå kritiske hendelser. Flere steder i kommunen er det i dag stor risiko for at det oppstår skader som følge flom i mindre vassdrag. Andre steder oppstår det store oversvømmelser fordi dagens system med overvannshåndtering ikke fungerer tilfredsstillende. Rådmannen ser også at det trengs et arbeid for å få en forbedret forvaltning av kommunes vassdrag. Kommunen har i dag ikke noen fullgod overordnet oversikt over de utfordringene vi står overfor. Ansvaret for flomberedskap og overvannshåndtering er i dag spredt på flere ulike virksomheter og kommunale selskaper, blant annet: - Sektor samfunn - Planavdelingen - Landbruksforvaltningen - VIVA IKS - Lier Eiendomsselskap KF - Drammensregionens brannvesen (DRBV) Rådmannen mener at et planarbeidet også kan bidra til å avklare ansvarsforhold og roller, og dermed sikre bedre samhandling og koordinering av de oppgavene som skal løses.

48 Med dette som bakgrunn ser rådmannen behov for å gjennomføre en systematisk kartlegging og utarbeide en egen plan for flomberedskap og overvannshåndtering i Lier. Et planarbeid vil gi økt kunnskap og oversikt over aktuelle problemstillinger og legge til rette for oppfølging i form av egne tiltaksplaner på området. Mandat Det utarbeides en egen plan for flomberedskap og overvannshåndtering i Lier kommune. Planen skal ha status som temaplan, og legges administrativt ut på høring før den fremmes for politisk behandling innen utgangen av Planarbeidet skal omfatte følgende: Flomberedskap Utarbeide behovsanalyse basert på o Kartlegging av utsatte områder o Kartlegging av flomveier o Kartlegging av forebyggende tiltak i dag o Kartlegging framtidige behov Tiltaksplan for flomberedskap Overvannshåndtering Utarbeide behovsanalyse basert på o Kartlegging av utsatte områder o Kartlegging av naturlige flomveier o Undersøke behov for nye flomveier o Undersøke behov for ny infrastruktur Tiltaksplan for overvannshåndtering Planen skal avklare forholdet til vassdragsforvaltning og VIVAs ansvarsområder. Samarbeid med aktuelle kommunale selskaper Klargjøre ansvars- og oppgavefordelingen når det gjelder flomberedskap og overvannshåndtering mellom kommunen som eier og oppdragsgiver og aktuelle kommunale selskaper. Klargjøre rolle-, ansvars- og oppgavefordeling når det gjelder flomberedskap og overvannshåndtering mellom de aktuelle kommunale selskapene. Vurdere behov for revidere eksiterende avtaler og eller inngå nye avtaler mellom kommunen og de kommunale selskapene. Finansiering Det er satt av ,- i planavdelingens budsjett for 2017 som kan disponeres til planarbeidet.

49 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/3643 Arkiv: Saksbehandler: Anders Hilsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 80/2016 Planutvalget Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget /2016 Miljøutvalget /2016 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Formannskapet Kommunestyret Tertialrapport Lier Kommune Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen foreslår følgende budsjettjusteringer i driftsbudsjettet: 1000 kr. Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt 1. Psykososialt kriseteam, beredskap og kvalitet ,- 2. Overføring budsjett fra lønnsreserven ,- Sum , ,- 1. Behovet for ekstrabevilgning skyldes økt aktivitet for psykososialt kriseteam og styrking av kvalitets- og beredskapsområdet i form av en hel stilling. 2. Budsjettjusteringene foreslås finansiert ved overføring av budsjett fra lønnsreserven da denne ligger an til et lite overskudd. Rådmannen foreslår følgende budsjettjusteringer i investeringsregnskapet til VIVA: 1000 kr. 1. RV23 utskifting av vannledninger i forbindelse med omlegging av riksvei 2. Omdisponering fra «Mindre anlegg vann» (prosjekt 9000) Økt inntekt/ Redusert utgift ,- Økt utgift/ Redusert inntekt ,- Sum , ,-

50 1. Eksisterende hovedvannledning mellom Amtmannsvingen og Linnes er svært gammel og det har vært en del driftsproblemer med ledningen. Det er gjort avtale med Statens vegvesen og Glitrevannverket om legging av ny 300 mm ledning i forbindelse med omlegging av RV23. Arbeidet med ny vannledning er planlagt igangsatt høsten 2016 og ferdigstilles i Vannledningsarbeidene må utføres før veianlegget anlegges. Hele prosjektet er estimert til 18,0 mill kr. Prosjektet vil bli gjennomført i entreprisen til Statens vegvesen. Omdisponeringen er en første finansiering. Resten av finansiering vil bli gjort i HP Prosjektet har udisponerte midler som kan omdisponeres. Rådmannens saksutredning: Tertialrapporten beskriver avvik i forhold til budsjett 2016 mens månedsrapporten for september viser økonomiske regnskapsoversikter. Månedsrapporten for september er først klar etter skrivefrist for utvalgsrunden. Rapporten sendes Gruppelederne og legges ut på internettsidene så snart den er klar (ca. 25. september). Vedlegg: 2.tertialrapport 2016

51 2. Tertialrapport 2016

52 Innhold: Innhold:... 2 Innledning... 4 Forslag til budsjettjusteringer... 5 Samfunn... 6 Grunnskole... 8 Barnehage... 9 Helse- og omsorgstjenestene Velferdstjenestene Kultur Infrastruktur - Bygg, VA, Vei Plan/Samfunn Fellestjenester, ledelse og politikk Medarbeidere og organisasjon Økonomi Økonomisk status Investeringer... 22

53 Hvert tertial rapporterer rådmannen til kommunestyret. I hovedtrekk omfatter rapporten en beskrivelse av resultatoppnåelse og økonomisk status som skal danne grunnlag for ev. justeringer i løpet av drifts- og regnskapsåret, samt grunnlag for neste handlingsprogram. Det er Lier kommunes egne retningslinjer som er førende for rapporteringen, med vekt på avvik i resultater og ressursbruk fra hva som ble fastsatt i kommunestyrets vedtatte handlingsprogram og økonomiplan og årsbudsjett Dette betyr blant annet at rapporteringen fra administrativt til politisk nivå skjer i form av en felles rapport, som går til alle hovedutvalg, formannskapet og kommunestyret. Rapporteringen er først og fremst en avviksrapportering og skjer på to hovedområder: Rapportering på politiske oppdrag Rapportering av ressursbruk - jfr. Regnskap og budsjett Tertialrapporten består av to dokumenter Tertialrapporten (dette dokument) - beskriver avvik i forhold til økonomi og rapportering på oppdrag Månedsrapport for august angir faktiske regnskapstall (foreligger ca. 25. sept)

54 Innledning Tertialrapporten er et bidrag til kommunestyrets styringsinformasjon; den skal være overkommelig, men samtidig tilstrekkelig til å vurdere situasjonen og grunnlag for evt. tiltak. På bakgrunn av signaler gjennom foregående år er tertialrapportens omfang redusert, først og fremst ved at handlingsprogrammets mål rapporteres kun på års-, og ikke tertialbasis. Økonomien fortsatt i rute Pr. 2. tertial er alle tjenesteområdene i rute. Selv om virksomhetsområdene samlet er i rute, er det virksomheter som overforbruker. Dette veies opp av virksomheter med underforbruk. Dette kan fortsatt endres gjennom den siste perioden av året men foreløpige tall viser at vi ligger an til å treffe på budsjettert netto driftsresultat, Det er positive budsjettavvik så langt i år på skatt og rammetilskudd og lønnsoppgjør. Finanskostnader og pensjon har ingen vesentlige budsjettavvik. Samlet sett kan det bli et overskudd på området. Rådmannen foreslår i tertialrapporten å bevilge nok til psykososialt kriseteam som finansieres med overføring fra lønnsreserven. Rådmannen foreslår også en omdisponering av prosjektmidler for VIVA fra «mindre anlegg vann» til «Utskiftning av vannledninger RV 23». Innflytning Fosshagen Beboerne på Frogner har flyttet til Fosshagen og Gunn Cecilie hadde offisiell åpning av det nye senteret i juni Tertialrapport 2016

55 Forslag til budsjettjusteringer Rådmannen foreslår følgende budsjettjusteringer i driftsbudsjettet: 1000 kr. Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt 1. Psykososialt kriseteam, beredskap og kvalitet ,- 2. Overføring budsjett fra lønnsreserven ,- Sum , ,- 1. Behovet for ekstrabevilgning skyldes økt aktivitet for psykososialt kriseteam og styrking av kvalitets- og beredskapsområdet i form av en hel stilling. 2. Budsjettjusteringene foreslås finansiert ved overføring av budsjett fra lønnsreserven da denne ligger an til et lite overskudd. Rådmannen foreslår følgende budsjettjusteringer i investeringsregnskapet til VIVA: 1000 kr. 1. RV23 utskifting av vannledninger i forbindelse med omlegging av riksvei 2. Omdisponering fra «Mindre anlegg vann» (prosjekt 9000) Økt inntekt/ Redusert utgift ,- Økt utgift/ Redusert inntekt ,- Sum , ,- 1. Eksisterende hovedvannledning mellom Amtmannsvingen og Linnes er svært gammel og det har vært en del driftsproblemer med ledningen. Det er gjort avtale med Statens vegvesen og Glitrevannverket om legging av ny 300 mm ledning i forbindelse med omlegging av RV23. Arbeidet med ny vannledning er planlagt igangsatt høsten 2016 og ferdigstilles i Vannledningsarbeidene må utføres før veianlegget anlegges. Hele prosjektet er estimert til 18,0 mill kr. Prosjektet vil bli gjennomført i entreprisen til Statens vegvesen. Omdisponeringen er en første finansiering. Resten av finansiering vil bli gjort i HP Prosjektet har udisponerte midler som kan omdisponeres Tertialrapport 2016

56 Samfunn Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP I arbeid oppdr 2.26 I forbindelse med det pågående arbeidet med ny strategisk næringsplan for Lier etableres en fast samarbeidsgruppe med næringslivet som referansegruppe. Stillingen som næringsrådgiver vurderes utvidet som en del av dette arbeidet. Lier sikres et bedre kollektivtilbud. Det tas kontakt med aktørene Buskerud fylkeskommune som er ansvarlig for kollektivtrafikk og operatørene Ruter, NSB og Brakar. Frist: 2016 HP oppdr 2.27 I arbeid Et administrativt høringsutkast legges ut til høring i september. Planen fremmes for vedtak i kommunestyret i desember I forbindelse med revisjon av energi- og klimaplan innarbeides en handlingsplan mot støy etter forurensningsforskriftens kapittel 5. HP oppdr 2.32 I arbeid Melding om arbeidet kommer i oktober. Andre saker Befolkningsendring Befolkningsveksten i 2. kvartal var på 45 personer mot kun 9 i 1. kvartal ligger fortsatt lavere enn tidligere år. I første halvår 2015 var det 125 personer og i 2014 var det 189 personer. Det er et fødselsoverskudd på 19 og nettoinnflytting på 26 personer. Klima og energi Arbeidet med å få på plass en revidert energi- og klimaplan er godt i gang. Denne kommer til politisk 1.gangsbehandling i november Kommunereformen Arbeidet med kommunereformen i Lier har bestått av brede utredninger av de ulike alternativene. Det er også gjennomført medvirkningsarbeid og en representativ innbyggerundersøkelse. Samlet beslutningsgrunnlag forelå på nyåret. Formannskapet har vært styringsgruppe for arbeidet, og i formannskapsmøtet 25.2 innstilte styringsgruppa i saken overfor kommunestyret. Saken om kommunereformen ble behandlet i kommunestyret 15.3, der det ble besluttet at Lier skal fortsette som egen kommune. Vedtaket inneholdt en mulighet for å ta spørsmålet opp igjen på et senere tidspunkt hvis det ble dannet nye kommunekonstellasjoner rundt Lier. Dette ble diskutert på et styringsgruppemøte i juni, men vedtaket om å stå alene ble stående. Det har parallelt med prosessen i Lier foregått forhandlinger med Drammen og andre nabokommuner om sammenslåinger. Lier har fulgt disse forhandlingene som observatør Tertialrapport 2016

57 Lierstranda Lier kommune ønsker å inngå en avtale om utarbeidelse av områdeplan Fjordbyen Lierstranda med Eidos eiendomsutvikling AS. Første fase er utarbeidelse av planprogram, som er forutsatt ferdigstilt i løpet av oktober Rådmannen skal i samarbeid med rådmannen i Drammen legge frem en felles sak om modell og arbeidet i plansamarbeidet framover. Områderegulering for nytt sykehus på Brakerøya ble vedtatt i Lier kommunestyre og Drammen Bystyre, henholdsvis 24. mai og 31.mai Neste trinn er utarbeidelse av detaljregulering for området. Dette planarbeidet skal også foregå innenfor plansamarbeidet Drammen og Lier, med planoppstart i Buskerudbypakke 2 Forslag til Buskerudbypakke 2 har vært til behandling i kommunestyret. Det er lagt til grunn at bomsystem kun etableres på grensen mot Drammen og ikke mot Asker. Rv. 23 SSV utarbeider nå forslag til planprogram for kommunedelplan Rv. 23 Linnes - E18 Lianåsen. Det er ventet at forslag til planprogram kan behandles politisk 4. kvartal Folkehelse Sunne og aktive Liunger er liermodellen for fysisk aktivitet og gode matvaner i barnehage og skole. Høsten 2016 etablerer 3 skoler og 8 barnehager modellen. Friskliv Lier er et tverrsektorielt samarbeid om helsefremmende levevaner til grupper med behov for tilrettelegging. Høsten 2016 utvikles særlig tilbudet for barn og unge Tertialrapport 2016

58 Grunnskole Status økonomi De fleste skolene, og PPT, ligger greit i rute ved 2.tertial. Hegg skole sliter med et økonomisk avvik for våren, og ligger 8 % over budsjett. Det forventes at avviket reduseres, men usikkert om de klarer å holde budsjettet. Fellesområdet for skole (skoleskyss, kompetanseutvikling, kjøp/salg mellom kommuner mv.) ligger også i rute per 2.tertial. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP Fullført oppd 2.5 Før omleggingen av finansiering innen grunnskolen iverksettes må effekt og konsekvenser vurderes nærmere. Det skal foreligge en grundig gjennomgang som inkluderer og ivaretar pedagogiske, organisatoriske, administrative, økonomiske og kvalitetsmessige hensyn. Arbeidet med dette påbegynnes umiddelbart og klargjøres for politisk behandling i løpet av februar Dette av hensyn til skolenes egen planlegging. En omlegging følges opp nøye og evalueres politisk gjennom Tjenesteutvalget (Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget i neste kommunestyreperiode) og administrativt av Rådmannen. Barneskolekretsene skal opprettholdes. Det legges inn en buffer for å håndtere en elevtallsøkning i perioden. Arbeidet med trafikksikkerhetsopplæring i skolen fokuseres i skoleåret 2016/17. Det vurderes å utarbeide en egen «Barnas transportplan». HP oppdr 2.16 Modell med klasseressurs hvor klassedeling skjer ved 26 elever ble innført fra august Lier kommune har fått midler fra Udir. for høst Disse er øremerket til lærerstillinger på trinn ved skoler hvor vi har store gruppestørrelser (over landsgjennomsnittet) Behovet for barnas trafikkplan ses i sammenheng med behov for andre plandokument Det legges til rette for utrulling med lokale tilpasninger av «Sunne og aktive liunger» i alle skolene etter modell fra Sylling og Oddevall. Rådmannen tar initiativ til å øke fokus på skolemiljø med den hensikt å bekjempe tradisjonell og digital mobbing. HP oppdr 2.17 HP oppdr 2.19 I arbeid I arbeid Utrulling starter med analyse og planlegging januar 2017 på noen skoler. Heia skole har startet denne høsten. Undersøkelsen «Spekter» innført som kartleggingsverktøy på alle skolene for å avdekke mobbing og iverksette tiltak. Internt tilsyn gjennomført på 2 skoler og erfaringene ble delt med alle skolene på faglig arena i august. Kvalitetsplan for lierskolen er under utarbeidelse og skal foreligge i januar De vedtatte fokusområdene er: 1. Dybdelæring med fokus på norsk, matematikk og engelsk.2. Sunne og aktive liunger med fokus på bevegelsesglede, sunne matvaner og elevenes psykososiale læringsmiljø Tertialrapport 2016

59 Barnehage Status økonomi De kommunale barnehagene ligger noe over budsjett per 2.tertial, men det forventes ikke å bli store avvik for året. Fellesområdet ligger 2,7 mill. over budsjett per 2.tertial. Det er stor usikkerhet knyttet til den største posten, kommunalt tilskudd til private barnehager. Tilskuddet øker betraktelig fra tellepunktet 1.mai, mens det vanligvis reduseres noe fra tellepunktet 1.september. Det er satt en foreløpig prognose på + 1 mill. kr for året, men det er vanskelig å gi en god prognose før tellepunkt september er ferdig. Det vil også bli et merforbruk for moderasjonsordningen for familier med lav inntekt. Kommunen følger den statlige ordningen, og fra august i år ble denne endret slik at flere familier får redusert pris i barnehage. Den nest største posten under fellesområdet, «Tilrettelagte tiltak», er i rute. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar Det legges frem en egen sak om fastsettelse av normtall for utvikling av kvaliteten i barnehagene som f.eks bemanningsnorm, formelt kompetansenivå, ansenitet m.m. Denne skal inkludere forslag til en kompensasjonsordning basert på objektive kriterier for barnehagene. Dagens ordning med mulighet til å søke tilleggsbevilgning bortfaller. Frist HP oppdr 2.7 I arbeid Saken legges frem for GBK i september Det er et mål å utnytte eksisterende kapasitet før nye barnehager bygges. HP oppdr 2.8 I arbeid Svares ut i 2. tertial etter hovedopptak Andre saker Kompetanseplan for barnehagene i Lier for perioden er utarbeidet Tertialrapport 2016

60 Helse- og omsorgstjenestene Status økonomi Helse og omsorgstjenestene er inne i en periode med flytting og omlegging på flere områder. Avvikstallene i denne perioden er derfor preget av situasjonen. Samlet sett ligger helse og omsorg an til et overforbruk. Størrelsen på overforbruket er usikkert da det gjenstår arbeid med å få oversikt over nivået på normaldrift og de ekstraordinære kostnadene. Nøstehagen Nøstehagen har ligget i overkant av budsjett gjennom året og har hatt et høyt sykefravær. Er nå i ferd med å organisere de nye KAD (kommunale akutte døgnplasser) plassene, og har hatt en del innkjøp og tilpasninger som gjør at avvikstallet er usikkert. Liertun Liertun ligger over budsjett. Det har vært behov for ekstrabemanning grunnet flere pasienter med mye utagering grunnet dobbeltdiagnoser (demens/psykiatri). Det har også påløpt ekstrautgifter til overtid og innleie av ekstra personell pga lav sykepleiedekning. Samtidig er de i ferd med å planlegge og etablere flere sykehjemsplasser i lokalene etter Rehabiliteringsavdelingen. Dette for å fjerne de siste dobbeltrommene og for å kompensere for reduksjonen i antall sykehjemsplasser som oppsto ved oppstart av Fosshagen. Ligger 0,7 mill. kr over budsjett. Fosshagen I løpet av 2. tertial har virksomheter blitt flyttet og slått sammen til Fosshagen. Det har påløpt en del ekstrakostnader i forbindelse med flyttingen som ekstrabemanning ved uro hos pasienter, ekstra bemanning for utbedring av tekniske løsninger, opplæring osv. Driften på Fosshagen er basert på rammene til Rehabilitering, Frogner sykehjem og en andel av rammene fra bofellesskap for personer med demens (Frogner bofellesskap). Bemanningsplanene er klare, men det gjenstår noe erfaringsinnhenting før driftskostnadene er gjennomgått. Kalkylene for Fosshagen, etter at bemanningsplaner og driften er kommet i gang, ca. 1 mill. over budsjett. Inkludert i avvikssummen er tidligere meldt overforbruk på Rehabilitering. Det arbeides med å finne løsning for dette. I tillegg tilkommer de ekstraordinære kostnadene ved flytting som det nå arbeides med å få oversikt over. Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten ble slått sammen og flyttet 1. tertial. Det er påløpt noe ekstraordinære kostnader i forhold til flyttingen. Et høyt sykefravær, økt overtidsbruk og en betydelig økning i antall brukere gjør at de ligger an til et overforbruk rundt 1 mill. kr. Det er iverksatt arbeid for å redusere overforbruket. Bofellesskap for personer med demens Ca. 40 % av virksomheten er overført til Fosshagen. Etter overføringen kan det se ut som om rammene er snaue i forhold til gjenværende aktivitet, samtidig som Tertialrapport 2016

61 virksomheten har et høyt sykefravær. Ligger ca. 1 mill. kr over budsjett. Kjøp av plasser Det har vært behov for å kjøpe noen sykehjemsplasser i flytteperioden. Dette har medført et overforbruk i forhold til budsjett på ca. 0,7 mill. kr. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP Under oppd 2.11 arbeid Det foretas en vurdering av om kommunen direkte eller gjennom ulike tjenestekonsesjoner kan tilby tilleggstjenester innen omsorgssektoren. Frist: i løpet av 1. halvår Rådmannen legger frem en egen sak om en helhetlig mestrings og medisinsk rehabiliteringsplan som omfatter alle grupper og i alle aldre i løpet av HP oppdr 2.21 Under arbeid Avventer politisk behandling av strategiske valg for helse-og omsorgssektoren som behandles i september. Deretter legges saken frem i november Fullført pilotprosjekt i samarbeid med KS om hverdagsrehabilitering. Rapporten kommer som politisk melding til HSO utvalget i september. Arbeidet med en helhetlig plan er påbegynt Tertialrapport 2016

62 Velferdstjenestene Status økonomi Det er overforbruk i enkelte virksomheter, men underforbruk andre steder. Samlet sett ligger Velferdstjenestene an til å gå i balanse ved årets slutt. Virksomheter som melder om budsjettavvik: Habilitering kjøp av plass 3 mill. kr. Barnevern økte omsorgstiltak Nav 4 mill. kr, hovedsakelig sosialhjelp Nav Sosialtjenesten har flyttet til nye lokaler og er i ferd med en omorganisering av tjenestene. Selv om det fortsatt ligger an til et overforbruk på sosialhjelpen er det faktiske forbruket pr. 2. tertial lavere enn tilsvarende periode i Det har vært et stort fokus på sosialhjelpsutgiftene, og noen indikatorer har en positiv trend. I analysearbeidet er det konstatert at en utfordring er høy andel sosialhjelpsmottakere. Et resultat av arbeidet så langt er at flere er ute av ordningen eller overført til statlig ytelse. Kommunen og NAV fortsetter dette arbeidet. Vi vil komme tilbake med en egen melding om dette når arbeidet er fullført og før utgangen av året. Mennesker med nedsatt funksjonshemming Både innen Habilitering og bofellesskap for funksjonshemmede har det vært endringer av brukere og i bemanning. En del av de økte kostnader vil bli dekket av tilskudd for ressurskrevende tjenester. Det gjenstår noe arbeid før kalkylene for disse forholdene er klare. Samlet sett vil tjenesteområdet klare å håndtere evt. avvik på området i år. Flyktningetjenesten Flyktningetjenesten har vært under etablering i år. Budsjettene er ikke justert for økt mottak og tjenesten fremstår med avvik. Utfra kalkyler forventes tjenesten å gå i balanse. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP I arbeid oppdrag 2.12 Arbeidet med å redusere kostnader knyttet til sosialhjelpskostnader gjennom NAV intensiveres gjennom vedtatt handlingsplan. Det skal innføres oppmøte- og aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere i samsvar med fremlagt lovendringsforslag. Informasjon om ulike tiltak iverksettes. Arbeidet har startet, se beskrivelse under status økonomi Tertialrapport 2016

63 Rådmannen oppretter en egen stilling som sysselsettingskoordinator som skal arbeide som kontakt mellom næringsliv, frivillighet og kommune for å sikre at flyktninger raskt kommer ut i arbeidslivet. HP oppdr 2.23 Fullført Stillingen som sysselsettingskoordinator er besatt og koordinatoren har vært i gang i to uker. Koordinatoren har allerede etablert god samhandling med Flyktningetjenesten. Statlige midler til økt innsats for skolehelse/helsestasjon ses i sammenheng med økt innsats helsesøster/ungdomslege. HP oppdrag 2.25 Fullført Statlige midler er brukt til å ansette 1, 3 årsverk til helsesøster i skolehelsetjenesten/helsestasjon. Resten av midlene er benyttet til å justere stillingsstørrelser slik at flere har fått en høyre stillingsprosent. Andre saker Virksomhetene habilitering, psykisk helse og rus samt helsetjenesten fortsetter arbeidet med omorganisering for å styrke samhandling, effektiv ressursutnyttelse og tydelig ledelse. Arbeid med tjenesteanalyse for velferdsområdet er godt i gang. Samlingen ble lagt opp i samarbeid med HR og NAV. Utfordringer og virkemidler var i fokus. Helsetjenesten og barnevernet har etablert et tydeligere samarbeid med felles fokus på lavterskel tilbud Tertialrapport 2016

64 Kultur Status økonomi Kulturvirksomhetene er i rute. Det meldes ikke om overforbruk. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP I arbeid oppd 2.15 I forbindelse med drift av ny kulturscene må det fokuseres på tiltak som bedrer inntjeningen. Det opprettes et eget brukerutvalg for Lierhallen som kan gi verdifulle innspill til et bedre tilbud og drift av hallen. Frist Det utredes muligheten for et eget aktivitetskort for barn/ungdom. Frist Det planlegges en markering av 300-års jubileum for slaget på Gjellebekk i I den forbindelse ses det nærmere på hvordan kommunen kan bidra til å hedre forfatter og historikeren Leif Hamre. Det opprettes en deltidsstilling som miljøarbeider ved Hegg gamle skole/musikkverkstedet for å styrke samarbeidet mellom ulike kulturaktiviteter for ungdom og hjelpetjenestene. Rådmannen utreder en ordning med det formål å gi støtte til enkeltprosjekter og arrangementer initiert av og for barn og unge. Lier har en sterk frivillig sektor. Det arbeides videre med å sikre en god dialog og tilrettelegging for at denne ressursen kan brukes på en god måte innen områder som omsorg og undervisning. HP oppdr 2.11 HP oppdr 2.12 HP oppdr 2.13 HP oppdr 2.14 HP oppdr 2.15 HP oppdr 2.22 Fullført I arbeid Fullført Fullført I arbeid I arbeid Rammene for 2015 tok ikke hensyn til oppstartskostnader som forutsatt fra virksomheten, men det arbeides kontinuerlig med oppdraget. Vedtak i GBK om brukerutvalg i august. Samordnes med utredning som også ser på hvordan Buskerud fylkeskommune løser etablering av kulturkort for ungdom Markering gjennomført Sak kommer til høsten Mange involvert. Fagsjefene deltar i arbeidet som skal ende opp i LKs frivillighetspolitikk. Legges fram til behandling til høsten. Det er også mange konkrete samarbeidsprosjekter på gang Tertialrapport 2016

65 Infrastruktur - Bygg, VA, Vei Status økonomi Lier Eiendomsselskap er i rute. Det meldes ikke om overforbruk. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP I arbeid oppdr 2.3 Det igangsettes planarbeid for utbygging av gangog sykkelveier iht. vedtatt prioriteringsliste med særlig vekt på skoleveier. Kommunen inngår i forhandlinger med Fylkeskommunen/Statens Vegvesen om mulig forskuttering. Egen gangveiforbindelse mellom Hennumtorget og Nordal skole inngår i arbeidet. Miljøutvalget er styringsgruppe. Samordnet med: Rådmannen utreder investeringstiltak for å sikre skoleveier slik at skyssgodtgjøring kan reduseres (kost/nytte-analyse) inkl. folkehelseperspektivet. HP oppdr 2.12 I arbeid I arbeidet med temaplan vei innarbeides en kartlegging av gjenstående gang/sykkelveier for å sikre helhetlig gang- og sykkelveinett i Lier. Planen skal kartlegge behov for reguleringsplaner, grunnerverv og hvordan statlige tilskuddsordninger kan utnyttes. Gangvei Hennumtorget/Nordal vil vurderes i kartleggingsprosjektet for gjenstående gang/sykkelveier. Videre foregår det prosjektering av gangveien mellom Bilbo og Linjeveien, prosjekteier er Statens vegvesen og VIVA står for veilys. Gangvei Bilbo- Linjeveien. Sistnevnte er forventet sluttført i løpet av Trafikksikkerhetssituasjonen rundt Grøttegata vurderes ved rullering av kommunens trafikksikkerhetsplan og i sammenheng med bevilgning i investeringsbudsjettet. Det utarbeides en tilstandsrapport for Hallingstad og Tranby skoler i løpet av I arbeidet med temaplan vei innarbeides en kartlegging av gjenstående gang/sykkelveier for å sikre et helhetlig og komplett gang- og sykkelveinett i Lier. Planen skal kartlegge behov for arbeid med reguleringsplaner, grunnerverv og hvordan statlige tilskuddsordninger kan utnyttes. Frist: 1. oktober HP oppd 2.23 HP oppdr 2.18 HP oppdr 2.29 Under planlegging I arbeid I arbeid Grøttegata var oppført i trafikksikkerhetsplan med oppsett av autovern. Dette er tatt ut av planen nå som det er bevilget egne midler. Det som gjenstår er å vurdere ny trase for Grøttegata som går over mindre rasutsatte områder. Noe av bevilgningen er tenkt benyttet til en slik vurdering. Oversendt Lier eiendomsselskap. Kartlegging pågår og det arbeides mot at planen skal ferdigstilles innen 1. oktober Tertialrapport 2016

66 Det utarbeides en egen gatebruksplan for Sylling sentrum i løpet av HP oppdr 2.30 I arbeid Gatebruksplan tas gjennom hovedplanarbeidet. Bevilgningen til oppgradering av veilys til LED stilles foreløpig i bero inntil det foreligger en samlet plan for hvordan dette kan gjøres på en hensiktsmessig måte. Planarbeidet skal gjennomføres i løpet av 2016 som en del av hovedplan vei. HP oppdr 2.33 I arbeid Veilys vil bli omtalt i eget kapittel i hovedplanen. Det arbeides mot at planen skal ferdigstillen innen 1. oktober. Andre saker Etter dialog med kommunen planlegges kvartalsvis fakturering gjennomført fra årsskiftet 2016/2017 for vann og avløp Tertialrapport 2016

67 Plan/Samfunn Status økonomi Samfunnsvirksomhetene er i rute. Det meldes ikke om overforbruk. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP oppd 2.20 Kommunens eiendom «Klinkenberghagan» er frigitt til boligformål i ny kommuneplan. Området søkes avhendet til utbyggere på den økonomisk mest fordelaktige måten. Det utredes mulighet for bruk av ny teknologi for varmegjenvinning i veksthus i Lier med det mål å oppnå lønnsom og bærekraftig helårsdrift av fruktog grønnsakproduksjon. Dette for å gjøre Lier i bedre stand til å levere frisk mat hele året uten stort klimaavtrykk. Landbrukskontoret bes om å kartlegge tilgjengelig teknologi og søke samarbeid med landbruksnæringen. Det legges frem en egen sak om muligheten til å etablere en Mathall i Ytre-Lier i tilknytning til E-18 i samarbeid med næringen. Fylkeskommunens eiendom Søndre Linnesvollen kan være aktuell. HP oppdr 2.28 HP oppdr 2.31 I arbeid Saken er oversendt Lier eiendomsselskap KF som rapporterer status for arbeidet I arbeid I arbeid i egen sak/melding i oktober. Kartleggingsarbeidet og dialog med landbruksnæringen pågår Tertialrapport 2016

68 Fellestjenester, ledelse og politikk Status økonomi Fellestjenestene er i rute. Det meldes ikke om overforbruk. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP I arbeid oppdr 2.10 Rådmannen øker innsatsen for å redusere sykefraværet. Måltall for nærvær i 2016 settes til 95 %. I arbeidet vektlegges den enkelte leders ansvar for å følge opp sykefravær gjennom tett oppfølging av hver enkelt arbeidstager. Dette gjelder også for å unngå mobbing på arbeidsplassen. Nødvendig oppfølgingssystemer anskaffes og sykefraværet rapporteres hver måned ifm månedsrapporten. Økt fokus på nærværsarbeid med strakstiltak som 10- punktsliste ved sykefravær er distribuert til hele organisasjonen. Løpende fokus ved virksomhetene og tett samarbeid med arbeidslivssenteret, bedriftshelsetjenesten og Frisklivssentralen. Handlingsplan for nærvær er godt i gang, det er gjennomført møter i LMUene og utkast til planen ble gjennomgått i AMU i september. Handlingsplanen ferdigstilles høsten 2016 Som følge av at Arbeidssenteret er fusjonert med Lier ASVO, VIVA IKS og Lier Drift er skilt ut som eget selskap medfører dette redusert behov for administrative tjenester/stab/støtte i den kommunale administrasjon. Lokaler kan frigjøres eller fremleies til de nye enhetene. Innsparingen knyttet til redusert behov for administrative tjenester/stab/støtte og fremleie kvantifiseres og fremkommer i handlingsprogram og regnskap. Dette må ses i sammenheng med punkt 2.18 i HP For å redusere behovet for administrative tjenester gjennomgår Rådmannen kommunens ulike tildelingsordninger med sikte på forenkling. Frist 1. halvår HP oppd 2.17 HP oppd 2.20 I arbeid I arbeid Rapporten/verktøyet for sykefraværsrapportering er gjennomgått og forbedret, sykefravær rapporteres månedlig Arbeidet er startet opp. Sees i sammenheng med generell innsparing i Hp arbeidet. Kartleggingsarbeidet pågår, det forberedes egen sak om dette for behandling innen utgangen av Tertialrapport 2016

69 For å tiltrekke seg kvalifiserte og engasjerte medarbeidere og sikre god rekruttering iverksettes følgende tiltak: Økt bruk av alternative turnusordninger, Tilrettelegging for flere heltidsstillinger, Utarbeide kompetanseplan og kartlegge behov for etterutdanning i hver virksomhet, Styrke lærlingeordningen og økt bruk av praksisplasser, Fokus på ulike støtteordninger fra NAV som f.eks TULT for å kunne gi personer med redusert arbeidskapasitet et tilbud. Lier kommune deltar i en rekke samarbeidsorgan alt fra Vestregionen og Buskerudbyen til Oslo og omland friluftsråd med ulik finansiering. Rådmannen legger frem en egen kost/nytteanalyse som viser direkte og indirekte kostnader knyttet til arbeidet med disse. For å sikre effektiv drift av selskaper som leverer tjenester etter selvkost må det sikres bedre eierstyring og økt bruk av forvaltningsrevisjon. I 2016 vil en spesielt sette fokus på interkommunale selskaper (IKS). HP oppdr 2.9 HP oppdr 2.34 HP oppdr 2.35 I arbeid I arbeid I arbeid Arbeidet er i gang og det jobbes med å finne gode prosesser og løsninger i samarbeid med fagforeningene. Liste over de vesentligste samarbeid er laget og det jobbes med å fremskaffe finansiell informasjon for de enkelte. Plan for selskapskontroll med overordnet analyse ble behandlet i kommunestyret i september Tertialrapport 2016

70 Medarbeidere og organisasjon Nærvær, sykefravær Det legemeldte sykefraværet i 2. kvartal 2016 utgjorde 8,5 %. Nærværet er på 91,5% Måltallet er 95%. Det er nedsatt en undergruppe av AMU som skal levere Handlingsplan for intensivert nærvær. Tariff 2016 Sentrale forhandlinger 2016 er gjennomført. Lokale forhandlinger gjennomføres uke 38. Medarbeiderundersøkelse Rådmannen har besluttet overgang til KS`s nye medarbeiderundersøkelse: 10-faktor. Her legges stor vekt på ledelse og faktorene Motivasjon, Mestring og Mening. Første gang i Arbeidsgiverpolitisk plattform HR-enheten har lansert ny personal- og lederhåndbok, også som app, samt ny nettbok for introduksjon av nye medarbeidere. Videre arbeides det med strategier for rekruttering-, kompetanse- og livsfasepolitikk. Lærlinger: Målsettingen om 1 lærling pr 1000 innbyggere er oppnådd, og Lier kommune ble kåret til årets lærlingbedrift i Buskerud i Vi satser videre på høy kvalitet i lærlingeoppfølgingen og ytterligere styrking. Ledere Kommunens ressursgruppe for rådgivning i den nylig etablerte innovasjons- og forbedringsmetodikken er i gang. Lederarenaene med faste lederforum, ledelsesfagdager og faglige arenaer på de ulike tjenesteområdene løper etter planen. Hensikten er å styrke styringsdialogen, samhandling og å heve felles lederkompetanse på aktuelle fagområder Tertialrapport 2016

71 Økonomi Tertialrapporten beskriver meldte avvik i forhold til budsjett, regnskapstallene legges frem i månedsrapporten for august. (foreligger ca. 25.september). Månedsrapporten for april blir utvidet med mer detaljerte oversikter enn ved normal månedsrapportering. Økonomisk status Alle tjenesteområdene ligger i balanse pr. 2. tertial. Helse/omsorg og Velferd har virksomheter som ligger over budsjett, samtidig er det underforbruk andre steder som veier opp pr. 1. tertial. Det er usikkert om denne trenden fortsetter, og det er meldt behov for kjøp av plasser. Disse områdene er under omstilling noe som gir en noe høyere usikkerhet i forhold til kostnader i omstillingsfasen. Det er noe positive signaler i forhold til frie inntekter (skatt og rammetilskudd), lønnsoppgjør og pensjon. Rådmannen tror derfor budsjettrammene samlet sett vil holde. Det kan i beste fall også bli overskudd på disse områdene. Rådmannen foreslår i tertialrapporten å bevilge opp ,- nok som finansieres med overføring fra lønnsreserven da denne ligger an til et overskudd. Tall i 1000 kr. Psykososialt kriseteam, beredskap og kvalitet 500 Fellesområdet Pensjon Totalt sett er budsjettet noe høyere enn de siste aktuarberegningene. Måten pensjonen regnskapsføres på, gjør at pensjonsavvik inngår i avviksmeldingene til tjenesteområdene. I praksis medfører dette at det kan bli avvik på fellesområdet når pensjonen avregnes på slutten av året. Pr. 1. tertial tilsier prognosen fra aktuar at pensjonen ender med en mindreutgift. Det er knyttet stor usikkerhet til denne prognosen. Per 2. tertial foreligger det ikke ny informasjon fra aktuar. Skatt og rammetilskudd Pr. 2. tertial er skatteinngangen for Lier i overkant av budsjett. Etter 1. tertial lå vi an til et overskudd på 3 mill. kr. Dette ser ut til å bli noe høyere basert på skatteinngangen for august. Renter Rentesituasjonen er stabil, dagens prognose indikerer at det ikke vil forekomme vesentlige avvik mot budsjett. Lønnsoppgjør Fellesoppgjøret for KS området er ferdig, og lokale forhandlinger i kap 5 og 3 gjennomføres i september. Det sentrale fellesoppgjøret har blitt noe lavere enn det som lå til grunn i statsbudsjettet, og det forventes et overskudd på området Tertialrapport 2016

72 Netto driftsresultat Totalt for kommunen med de tilhørende over-/underforbrukene på virksomhetene, er det ingenting som tyder på vesentlig avvik mot budsjettert netto driftsresultat. Investeringer Rapportering på investeringsprosjekt Oversikt over de største investeringsprosjektene ligger vedlagt (vedlegg 1). (VIVA sin rapportering på investeringsprosjekter fremkommer av deres månedsrapport som blir ettersendt rundt 25. september til gruppelederne). Nytt sykehjem Prøvedrift pågår. Se forøvrig status i vedlegget. Rapportering VIVA Rapportering fra VIVA ligger som vedlegg 2. VIVA sin månedsrapport for august sendes gruppelederne sammen med Lier kommune sin månedsrapport rundt. 25.september. I andre tertial foreslår VIVA omdisponering av midler mellom prosjekter. Se pkt. 1. og 2. under innspill budsjettjusteringer for investeringer Tertialrapport 2016

73 Vedlegg 1: Tabell med status for de største investeringsprosjektene som er i gang Prosj.nr Prosjekt Bevilget tom 2016 Bygg Bevilgn. Ut over 2016 Sum bevilget Brukt Prognose Utføres Fullf.g r. % Hva som gjøres Kommentarer 9228 SD-anlegg Installere sentral driftsstyring på bygg. Arbeidet vil fortsette ENØK-tiltak iht utredning Diverse ENØK-tiltak på bygg Planlegging og gjennomføring av ENØK-tiltak pågår. Arbeidet vil fortsette også i Hegg skole Ny Hegg skole Ferdig. Full overtakelse 1/7-16. Reklamasjonsavsetning 1% av byggekost. Avsetning for ervervelse av festetomt medtatt Oddevall skole, vent.anlegg Nytt ventilasjonsanlegg Prosjektering. Samordnes med prosjektnr Liertun sykehjem, renovering fasader Renovering av fasader og balkonger, samt energireduserende tiltak. Diverse avklaringer pågår fortsatt og nye utredniger er på gang Nytt sykehjem inkl Justering ihht sak 44/2014 i FS, inventar Bygge nytt sykehjem til erstatning for Frogner sykehjem. Flytting Prøvedriftsperiode. Reklamasjonsavsetning 1% av byggekost. av eks rehab-avdeling fra Liertun. Flytting av kommunens Avsetning for arkitektonisk prosjektering av ny fløy innenfor dagsenter for demensomsorg og rehab.lager.innkjøp av inventar byggeområde medtatt. til Fosshagen 9497 Justering ihht sak 44/2014 i FS, inventar Samordnes med prosjekt (24 MNOK som er vedtatt for prosjekt 9497, ligger inne i midlene i prosjekt Ihht sak 44/2014 i FS, velferdsteknologi Innkjøp av velferdsteknologi Trådløst nett: 2/3 ferdig. Digitalt nattilsyn er i drift. Uttesting av velferdsteknologi hos brukere hjemme og i testleilighet er i gang. Lokaliseringsteknologi og sikring dører Fosshagen er godt i gang. Det jobbes også med andre virksomheter Sylling barneskole - nytt ventilasjonsanlegg Utbedring av ventilasjonsanlegg Søkes tilleggsbevilget 2,8 mill i HP 19 (økt omfang) 9239 Miljøtiltak - omlegging fra fyringsolje Omlegging til alternativ varmekilde Videre vurderinger og arbeid pågår. Oljekjel på Haugestad er fjernet. Oljekjel på Nøstehagen fjernes Oddevall skole. Ventilasjonsanlegg Nytt ventilasjonsanlegg Noen ekstraarbeider vil pågå i Tranby skole. Tilrettelegge for miljøverksted Ombygning og tilrettelegging for miljøverksted Arbeidet er ferdig. Sluttfakturering pågår Egge skole. Ventilasjonsanlegg Fase 1 er ny ventilasjon gml bygg og gymmsal. Fase 2 er Fase 1 er ferdig. Søkes tilleggsbevilget 7,5 mill i HP 2020 oppgradering av admbygg i Stoppen skole. Oppgradere for velkomstklasse Høvik uavklart Ikke avklart 9547 Liertun - Oppgradering generell Nødvendig oppgradering inntil avvikling Arbeiden gjennomføres løpende med hensyn til bygningens drift 9499 Mulighetsstudie Fosshagen Fase Utarbeide rapport mulighetsstudie. Rapport er utarbeidet for politisk behandling Tertial Oppgradering bygg Hjemmetjenesten Oppgradering m-bygget for hjemmetjenesten Arbeidet er ferdig. Sluttfakturering pågår Utbedring Eikeliveien bofellesskap - krav til arbeidsmiljø Vedtatt, ikke bestilt LEKF 9549 Oppgradering Gifstadbakken Vedtatt sak 48/2016. Ikke bestilt LEKF 9303 Oppgradering ihht. Tilstandsanalyse og tiltaksplan jf bud løpende 50 Eventuell underforbruk videreføres i påløpende tiltaksplaner 9244 Rådhuset - Oppgradere undertavler Elektrotavler oppgraderes Arbeidet pågår 9514 Hegsbro. Oppgradering Ombygg av sal og nye wc. Etablering av ventilasjon. Søkes tilleggsbevilget 1,5 mill i HP 17 (økt omfang) Tertialrapport 2016

74 Vedlegg 2: VIVA IKS RAPPORTERING 2. TERTIAL 2016 LIER KOMMUNE Tertialrapport 2016

75 RESULTATRAPPORTERING 2. TERTIAL 2016 Årsbudsjett Periode- Periode- Periode- Prognose Årsbudsjett Periode- Periode- Periode- Prognose 2016 regnskap budsjett avvik årsavvik 2016 regnskap budsjett avvik årsavvik (alle tall i hele tusen kr.) VA-tjenester Vei-tjenester Driftsinntekter Avgifter vann og avløp Tilskudd fra kommuner/andre Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnader Lønnskostnader Avskrivninger Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansposter Resultat 1.tertial Når det gjelder vann- og avløpsinntektene så er de budsjettert og periodisert ut fra de grunndataene og beregningene som lå til grunn i selvkostkalkylen høsten Pr. første halvår viser regnskapet at de fakturerte forbruksavgiftene basert på a konto grunnlag og avregning for 2015, ligger noe over budsjett. Prognosen for året er en økning i gebyrinntektene på 2,1 mill.kr. Antall nye tilknytninger ligger noe under budsjett pr. første halvår Prognosen for året er nær det som er lagt til grunn i budsjettet. Det er budsjettert med 100 nye tilknytninger på vann- og på avløp. På kostnadssiden er det så langt ikke grunnlag for å konkretisere et evt. mindreforbruk inn i prognosen. Innenfor vei-tjenestene ligger annen driftsinntekt noe under budsjett. Aktiviteten her forventes å ta seg opp ut over høsten slik at budsjettet blir nådd. På kostnadssiden er det hovedsakelig kostnader til brøyting/strøing som ligger høyere enn budsjett. Dette har mest sammenheng med periodisering av budsjett og forventes å balansere ved årets utgang. Samlet sett forventes vei-tjenestene å gå i balanse Tertialrapport 2016

76 RAPPORTERING MÅLOPPNÅELSE Evaluering Viva IKS I 1.tertialrapport meldte selskapet om nødvendige organisatoriske endringer for å være bedre rustet til å nå målene om å drive kostnadseffektivt, brukervennlig, miljørettet og forbedre gjennomføringskraften. Endringene er nå godt i gang og vi ser klare forbedringer på flere områder: Egen kundeavdeling har gitt oss økt fokus på kunder og våre tjenester til kundene, slik som søknadsbehandling og responstid. Vi har i 2. tertial hentet inn stort etterslep på fakturering av tilkoblingsgebyr.(røyken) Det er på nåværende tidspunkt vanskelig å dokumentere, men vi opplever flere positive tilbakemeldinger fra kunder. Vi har jobbet med å definere alle leveranser og prosesser i selskapet. Dette har bidratt til prosessforbedring og tydeliggjøring av roller og ansvar, økt likebehandling samt økt forståelse for viktigheten av alle funksjoner i selskapet. Etablering av egen enhet for å ivareta dialogen mot kommune og overordnete planprosesser har bidratt til en god dialog mot oppdragsgivere. Selskapet er fortsatt i omstilling og jobber med forbedringer på en rekke områder, slik som: Utvikling og oppbygging av metodikk, kompetanse og kapasitet innenfor prosjekt og investering for å møte de utfordringene vi ser kommer i kommunene i årene fremover. Utfordringene er godt beskrevet i hovedplaner med tilhørende tiltaksplaner. Forbedring av kvalitet i alle prosesser i selskapet, herunder prosessforbedring. Utarbeide rutinebeskrivelser og implementering av avvikssystem. Vi ser at enheten Plan og Styring spiller en viktig rolle i samhandlingen med kommunene. Det vil fortsatt være vesentlig å forbedre denne dialogen. Lederutvikling med fokus på rolleforståelse, ansvar og myndighet. Etablering av ny vaktordning for å sikre effektiv ressursbruk og god beredskap. Vi er fortsatt i en oppbyggingsfase, og rekruttering av kritisk kompetanse vil fortsette. Arbeidet gjøres i samarbeid med selskapets tillitsvalgte. En viktig oppgave for alle avdelinger vil være å etablere måleindikatorer slik at vi til enhver tid rapporterer ut fra forutsatte mål på forbedring av våre leveranser. For 2017 vil Viva IKS rapportere på selskapets målindikatorer, i tråd med målene satt i strategiske planer og av eierne i felleskap. Viva IKS rapporterer på disse målene i tertialrapporter og årsrapporter Tertialrapport 2016

77 Mål I Handlingsprogrammets pkt er det satt følgende mål for tjenesteområdet: Sikre riktig kompetanse og tilstrekkelig kapasitet på tjenesteområdet Etablere og ta i bruk oppdaterte, langsiktige planer på alle områder Tydelig helse og miljøfokus gjennom økt kvalitet, sikkerhet og effektivitet samt redusert forbruk. Kompetanse og kapasitet Gjennom en aktiv personalpolitikk skal det innenfor tjenesteområdet være attraktive arbeidsgivere, både i virksomhetene og i selskapene kommunen er eier av. Fokus skal være på å rekruttere, beholde og videreutvikle personalet med riktig kompetanse og engasjement. Som en viktig del av personalpolitikken er det utformet lønnspolitiske retningslinjer. Ny organisering av Viva IKS har medført opprettelse av flere nye funksjoner. Medarbeidere til de nye funksjonene er i første rekke forsøkt rekruttert internt. Organisasjonen ser det som viktig å gi utviklingsmuligheter for egne ansatte. For enkelte av funksjonene har det ikke lykkes med intern rekruttering og det er rekruttert eksternt personell. Midlertidig er det gjort noe innleie for å fylle enkelte vitale funksjoner. Kapasiteten og organiseringen av Prosjektavdelingen vurderes. Det er stort fokus på å tilpasse avdelingen til oppdragsmengden. Planer Vedlikeholdsetterslepet er stort og økende. Mye av drikkevannet og avløpsvannet når ikke fram til hhv abonnenter og renseanlegg. I tillegg kommer fremmedvann inn på avløpsnettet. Det holdes høy takt på fornyelse av VA-infrastrukturen. Som en kommune i sterk vekst, er det viktig å sikre kapasitet for framtidige utbygginger innenfor alle områder. Det stilles derfor store krav til kartlegging, systematisk planlegging og gjennomføring. Det arbeides med hovedplaner innenfor vann, avløp og vei. Planene skal vedtas i løpet av Tiltaksplanene for vann og avløp, som er en del av hovedplanen, er benyttet i forbindelse med utarbeidelse av handlingsprogrammet for Forslaget til investeringsprogram for Lier kommune er meget ambisiøst og stiller store krav til Viva IKS for gjennomføring. Helse og miljøfokus Lier kommune har hatt stort fokus på energieffektivisering og tatt ut gevinster innen både miljø og økonomi. Det skal fortsatt være et fokusområde med optimalisering av energibruken til veibelysning og vann- og avløpsinstallasjoner Tertialrapport 2016

78 Måleindikatorer I Viva IKS har det blitt arbeidet med måleindikatorer, men arbeidet er ikke fullført. Det er planlagt at målsetninger og indikatorer for vei, vann og avløp skal innarbeides i selskapsstrategien. MÅL FOR 2016 Vei Lier Ferdig rapport / plan innen 1. oktober. Plan innarbeides i hovedplan for vei. STATUS VED TERTIAL OG UTGANG AV 2016 Kartlegging pågår og det arbeides mot at planen skal ferdigstilles innen 1. oktober. Veilys vil bli omtalt i eget kapittel i hovedplanen. Det arbeides mot at planen skal ferdigstillen innen 1. oktober. PROGNOSE VED ÅRSSLUTT MÅL FOR HP- PERIODEN I arbeidet med temaplan vei innarbeides en kartlegging av gjenstående gang/sykkelveier for å sikre et helhetlig og komplett gangog sykkelveinett i Lier. Planen skal kartlegge behov for arbeid med reguleringsplaner, grunnerverv og hvordan statlige tilskuddsordninger kan utnyttes. Frist: Bevilgningen til oppgradering av veilys stilles foreløpig i bero inntil det foreligger en samlet plan for hvordan dette kan gjøres på en hensiktsmessig GJENSTÅENDE ARBEID I PLANPERIODEN Tertialrapport 2016

79 Gatebruksplanen innarbeides i hovedplan for vei. V/A Lier Innarbeide kvartalsvis fakturering i forbindelse med budsjettinnspill for Gatebruksplan tas gjennom hovedplanarbeidet. Etter dialog med kommunen planlegges kvartalsvis fakturering gjennomført fra årsskiftet 2016/2017 måte. Planarbeidet skal gjennomføres i løpet av 2016 som en del av hovedplan vei. Det utarbeides en egen gatebruksplan for Sylling sentrum i løpet av Vurdere muligheten for kvartalsvis fakturering Tertialrapport 2016

80 Forslag til omdisponeringer / budsjettjusteringer avgiftsfinansiert investering Økt inntekt / redusert utgift Økt utgift / redusert inntekt ,- 1 RV23 utskifting av vannledninger i forbindelse med omlegging av riksvei 2 Omdisponering fra «Mindre anlegg vann» (prosjekt 9000) ,- Sum , ,- 1. Eksisterende hovedvannledning mellom Amtmannsvingen og Linnes er svært gammel og det har vært en del driftsproblemer med ledningen. Det er gjort avtale med Statens vegvesen og Glitrevannverket om legging av ny 300 mm ledning i forbindelse med omlegging av RV23. Arbeidet med ny vannledning er planlagt igangsatt høsten 2016 og ferdigstilles i Vannledningsarbeidene må utføres før veianlegget anlegges. Hele prosjektet er estimert til 18,0 mill kr. Prosjektet vil bli gjennomført i entreprisen til Statens vegvesen. Omdisponeringen er en første finansiering. Resten av finansiering vil bli gjort i HP Prosjektet har udisponerte midler som kan omdisponeres Tertialrapport 2016

81 45/2016Meldinger

82 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2015/1284 Saksbehandler: Ingebjørg Weselka Tofte 30/2016 Miljøutvalget Status energi- og klimaplan Bakgrunn Forslag til planprogram for arbeidet med rullering av felles temaplan for Røyken, Lier og Hurum - Energi- og klimaplan ble behandlet av Miljøutvalget I januar 2016 bestemte Miljøutvalget i Røyken, at Røyken ikke lenger skulle være med på en felles energi- og klimaplan. Miljøutvalget ble i møte orientert om dette, og om at administrasjonen anså at hovedpunktene om veien videre var: Grunnlaget for en revisjon av planen i samarbeid med Hurum faller bort. Vedtatte planprogram legges fortsatt til grunn for arbeidet. Administrasjonen ønsker å fortsette samarbeide med Røyken og Hurum på administrativt nivå, der vi ser det som hensiktsmessig. Status for arbeidet Miljørådgiver i Lier har i vår samarbeidet administrativt med Røyken og Hurum kommune om utarbeidelse av energi og klimaplanen. Det er tatt felles initiativ overfor aktører der vi har felles interesser. Det er blant annet blitt arrangert en felles workshop i april rettet mot engasjerte innbyggere, for å få innspill til planen. I tillegg er det i vår gjennomført to fellesmøter med RfD, og fellesmøte med VIVA IKS for å få plass tiltak for deres del i energiog klimaplanen. Den politiske referansegruppa oppnevnt av miljøutvalget, bestående av Per Vemork, Gina Ekeberg og Runar Gravdal, har vært involvert i prosessen og det er gjennomført totalt fem møter mellom miljørådgiver og referansegruppa (to i vår og tre i august og september). Utkastet til energi- og klimaplanen er nå snart ferdigstilt og klart for å sendes på offentlig høring. Ut i fra tidsplanen som ble skissert i forslag til planprogram, er vi på etterskudd, der endelig vedtak av planen var der satt til november 2016.

83 Forslag til revidert tidsplan for det som gjenstår følger: Førstegangsbehandling Vedtak om utlegging av planforslaget på høring Høring av planforslaget (4 uker) November 2016 November/desember 2016 Sluttbehandling Siste klargjøring av planen Desember/januar 2016 Vedtak av energi- og klimaplanen Februar 2017 Som det vises til i tidsplanen, vil energi- og klimaplanen komme til politisk førstegangsbehandling i Miljøutvalgets neste møte. Behovet for midler for å realisere tiltakene i planen, vil også legges frem i forbindelse med dette. Planen legges ut på offentlig høring så fort som mulig etter dette.

84 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2014/1996 Saksbehandler: Jonny Løe 31/2016 Miljøutvalget Rapportering av arbeidet med avfallsfyllinger Lier kommune har pr. 10. august 2016 registrert 82 eldre avfallsfyllinger hvor kommunen er forurensningsmyndighet. De siste årene har Lier kommune arbeidet systematisk for å avdekke tilstanden og fatte nødvendige vedtak for å oppnå en tilfredsstillende tilstand i disse sakene. Bakgrunnen for denne rapporteringen er at Miljøutvalget i møte har bedt om tertialrapportering av arbeidet med ulovlige avfallsfyllinger. Forrige rapportering var For ytterligere bakgrunn vises til saksfremlegg i sak 2014/1996 til miljøutvalget Av de 82 kjente avfallsfyllingene er 34 avsluttet ved at tilfredsstillende opprydding og/eller tildekking er skjedd. Dette er en økning fra de 17 som var avsluttet ved forrige rapportering. For ytterligere 21 fyllinger er det gitt henstillinger og pålegg hvor sakene ikke er avsluttet, og det gjenstår å føre tilsyn med 27 fyllinger. Det er forventet at de sistnevnte 27 er av de minst alvorlige, og hvor flesteparten trolig er ryddet. Disse vil bli ført tilsyn med høsten 2016/våren Kostnadsoverslag for oppfølging Den oversikt vi har pr. i dag over kostnader forbundet med oppfølgingsarbeidet, er et overslag over tidsbruken administrasjonen har hatt siden forrige rapportering. Saksbehandling av de enkelte sakene: Befaringer: Melding til MU, møtevirksomhet, kontakt med fylkesmannen: Sum = 150 timer 40 timer 15 timer 205 timer Vedlegg: Kart som viser befarte fyllinger i 2015 og Avsluttede saker har grønn firkant.

85 Utskrift Side 1 av 1 KARTUTSNITT Selv om kartsiden gir tilgang til både kart og opplysninger knyttet til eiendommen slik som f.eks. målebrevsopplysninger og planinformasjon, erstatter den ikke dagens rutiner for bestilling av situasjonskart ved bygge- og deletiltak, eller bestilling av kart og opplysninger i forbindelse med omsetning av eiendommer. Slike dokumenter skal kvalitetssikres av kommunen og derfor bestilles, skriftlig eller pr. telefon hos Servicetorget. Det tas forbehold om at det kan forekomme feil/mangler på kartet, bla. gjelder dette plandata, eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere. LIER KOMMUNE Målestokk 1:

86 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2014/1870 Saksbehandler: Gry Løberg 25/2016 Kommunestyret /2016 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2016 Miljøutvalget /2, 59/5, 59/6 og 59/9 Lier - Askveien 39 - Svar fra fylkesmannen på lovlighetskontroll Kommunestyret i Lier behandlet den søknad om omdisponering etter jordloven av dyrket mark. Kommunestyret vedtok følgende: «Med hjemmel i jordlovens 1,9 gis det tillatelse til midlertidig omdisponering av 2,6 daa fulldyrket jord av svært god jordkvalitet til vei, parkeringsplass, voll og oppgrusing av paddocker. Omdisponeringen gjelder fram til Tiltakshaver gis rett til å søke om forlengelse av omdisponeringstillatelsen. Følgende vilkår settes: - Det tinglyses en heftelse på gården om at det omsøkte tiltaket skal tilbakeføres til dyrket mark dersom hesteaktivieten opphører. Begrunnelse: - Tiltaket medfører ingen ulemper for landbruksdriften i området. - Eiendommen driftes og ivaretas på en god og forsvarlig måte uten ulemper for kulturlandskapet. - Fagutvalget mener at det er positivt at ny eier av gården har startet med en ny type næring som er fremtidsrettet og samfunnsnyttig. - Utvalget anser at retningslinjene for hestehold i Lier er ivaretatt på en forsvarlig måte.» Tre av kommunestyretsmedlemmer, Øivind Hammer (MDG), Ninnie E. Bjørnland (SV), og Runar Gravdal (AP), anket vedtaket inn til fylkesmannen for lovlighetskontroll. Fylkesmannen har i brev datert 22. august 2016 fattet følgende vedtak: «Fylkesmannen finner ikke at det er grunnlag for å erklære vedtak fattet av Lier kommunestyre 19. april 2015, sak 19/2016 som ulovlig etter kommuneloven 59.» Vedlagt brev fra Fylkesmannen datert 22. august 2016 Kommunestyrets vedtak:

87 Melding nr. 25: 59/2, 59/5, 59/6 og 59/9 Lier - Askveien 39 - Svar fra fylkesmannen på lovlighetskontroll, tas til orientering. Kommunestyrets behandling: Meldingen ble tatt til orientering.

88 Vår dato: Vår referanse: 2016/2763 Arkivnr.: 323 Deres referanse: Saksbehandler: Ingebjørg Haug Landbrukskontoret i Drammen, Lier, Røyken og Hurum Postboks Lier Innvalgstelefon: Lier kommune - lovlighetskontroll av kommunestyrets vedtak av 19. april gnr 59/2-59/5-59/6 og 59/9 - omdisponering av dyrka mark til vei og paddock VEDTAK Fylkesmannen finner ikke at det er grunnlag for å erklære vedtak fattet av Lier kommunestyre 19. april 2015, sak 19/2016 som ulovlig etter kommuneloven 59. Vi viser til oversendelse av 22. april Saken er oversendt Fylkesmannen som krav om lovlighetskontroll etter kommuneloven 59. Bakgrunn for saken Grunneier Tina Kalmo Pedersen fikk i 2012 konsesjon for å erverve landbrukseiendommen Søndre Ask, gnr 59/2 m.fl. i Lier kommune. I 2014 fikk hun tillatelse etter jordloven for å anlegge ovalbane på dyrket mark. Kalmo Pedersen driver med islandshest, og har startet etablering av et senter for rehabilitering og trening av hest for andre, i tillegg til sine egne hester. Det er oppstillingsplasser på 18 hester. Eiendommen er på total 112 dekar, hvorav 47 dekar er fulldyrka jord, 45 dekar produktiv skog og resten er annet markslag som vei, tun m.m. All jord på eiendommen er av svært god jordkvalitet. Det har tidligere vært grønnsaksproduksjon og bærproduksjon. Lier kommune ble i oktober 2015 kjent med at det var etablert veier, parkeringsplass og oppgrusede paddocker på dyrket mark uten at det var fremmet søknad om omdisponering etter jordloven 9. Kommunen tok kontakt med grunneier og opplyste om søknadsplikt for omdisponering av dyrket mark. Grunneier søkte 26. november 2015 om omdisponering av 2,6 daa dyrka mark for angjeldende tiltak. Sakens behandling i kommunen Søknaden ble behandlet av Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfiske i møte 16. februar 2016 og videre i Miljøutvalget i møte 6. april 2016 hvor det ble fattet slikt vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1, 9 gis det tillatelse til midlertidig omdisponering av 2,6 daa Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: Fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

89 Side 2 av 5 fulldyrket jord av svært god jordkvalitet til vei, parkeringsplass, voll og oppgrusing av paddocker. Omdisponeringen gjelder frem til Tiltakshaver gis rett til å søke om forlengelse av omdisponeringstillatelsen. Følgende vilkår settes: - Det tinglyses en heftelse på gården om at det omsøkte tiltaket skal tilbakeføres til dyrket mark dersom hesteaktiviteten opphører. Begrunnelse: - Tiltaket medfører ingen ulemper for landbruksdriften i området. - Eiendommen driftes og ivaretas på en god og forsvarlig måte uten ulemper kulturlandskapet. - Fagutvalget mener at det er positivt at ny eier av gården har startet med en ny type næring som er fremtidsrettet og samfunnsnyttig. - Utvalget anser at retningslinjene for hestehold i Lier er ivaretatt på en forsvarlig måte. Representanten Øyvind Hammer anket på vegne av mindretallet i Miljøutvalget saken inn for kommunestyret. Kommunestyret i Lier kommune behandlet saken i møte 19. april 2016 i sak 19/2016, hvor Miljøutvalget vedtak ble vedtatt (31 stemmer mot 18 stemmer). I møtet ba tre av kommunestyrets medlemmer Øyvind Hammer, Ninnie Bjørnland og Runar Gravdal om at vedtaket sendes til Fylkesmannen for lovlighetskontroll. Fylkesmannens merknader Adgangen til lovlighetskontroll Kommuneloven 59 gir Fylkesmannen en begrenset adgang til å overprøve vedtak truffet av kommunale og fylkeskommunale organ. Fylkesmannen skal oppheve avgjørelsen hvis det er gjort slike feil at vedtaket er ugyldig. I motsetning til det som gjelder forvaltningsklager, hvor fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, har Fylkesmannen bare en begrenset prøvelsesrett etter kommuneloven 59. Etter kommuneloven 59 nr.1 kan tre eller flere medlemmer av kommunestyre sammen bringe en avgjørelse truffet av et folkevalgt organ inn for departementet (Fylkesmannen). 59 har egne bestemmelser om saksbehandlingen. Krav om lovlighetskontroll skal etter 59 nr.2 fremsettes for det organ som har truffet den aktuelle avgjørelsen. Hvis dette opprettholder avgjørelsen, skal saken oversendes Fylkesmannen. I flere saker om lovlighetskontroll har det vært reist spørsmål om 59 nr. 2 innebærer at vedtaksorganet har plikt til å ta stilling til saken på nytt, det vil si fatte nytt vedtak i saken om at en opprettholder tidligere avgjørelse, eller treffe ny endret avgjørelse. Forholdet er ikke kommentert i lovens forarbeider. I Kommunal- og regionaldepartementets veileder Lovlighetskontroll etter kommuneloven 59 s. 20 står det: Det samsvarer best med lovens ordlyd at vedtaksorganet formelt må ta stilling til saken på nytt. Det er tvilsomt om det kan settes som krav at saken voteres over på

90 Side 3 av 5 nytt før oversendelse til Fylkesmannen. Det kan tenkes at kommunen ved konkludent adferd opprettholder vedtaket. Kommunestyret foretok ikke ny saksbehandling av lovlighetsklagen og har formelt ikke tatt stilling til saken på nytt. Lovlighetsklagen ble imidlertid fremsatt samtidig (i møte) med behandlingen av saken i kommunestyret, jf protokoll fra kommunestyrets møte 19. april Fylkesmannen anser at kommunestyret gjennom sin behandling har lagt til grunn at flertallsvedtaket opprettholdes, og at det ikke foreligger forhold som tilsier at kommunestyret skulle behandle saken på nytt. Lovlighetskontroll av vedtaket Ved lovlighetskontroll skal det etter 59 nr. 4 tas stilling til om avgjørelsen a. er innholdsmessig lovlig b. er truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse, og c. er blitt til på lovlig måte. I kravet om at avgjørelsen skal være innholdsmessig lovlig, ligger både et krav om at den ikke skal stride mot lov, og at den om nødvendig skal ha hjemmel i lov. Kravet om at avgjørelsen skal være truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse går på såkalt personell kompetanse. Kravet om at avgjørelsen er blitt til på lovlig måte, refererer seg for det første til krav til den ytre saksbehandlingen i forvaltningsloven, i særlovgivningen og basert på ulovfestede prinsipper. Miljøutvalget i Lier kommune har avgjørelsesmyndighet i omdisponeringssaker etter jordloven, men i dette tilfellet anket mindretallet saken inn for kommunestyret. Kravet om at avgjørelsen skal være truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse er oppfylt. Spørsmålet er videre om omdisponeringssamtykke er innholdsmessig lovlig og om vedtaket har blitt til på lovlig måte. Behandling etter jordloven Etter jordloven 9 må ikke dyrka mark brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Bestemmelsen slår også fast at dyrkbar jord ikke må disponeres slik at den blir uegnet til jordbruksproduksjon i fremtiden. I særlige tilfelle kan det det gis dispensasjon dersom man etter en samlet vurdering finner at landbruksinteressene bør vike. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drift- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi. Det skal også tas hensyn til om arealet kan tilbakeføres til jordbruksproduksjon. Dette må ses i lys av hvor lang tid som trengs for å gjennomføre tiltaket, og på hvilket tidspunkt det ut fra foretatte investeringer kan føres tilbake, jf Landbruks- og matdepartementets rundskriv M-1/2013. Formålet med omdisponeringsforbudet er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Det grunnleggende formålet med bestemmelsen er jordvern, dvs. sikre matproduserende areal. Lier kommune har vedtatt retningslinjer for hestehold, senest vedtatt av kommunestyret 8.september 2015, hvor det blant annet heter:

91 Ridebaner skal legges utenfor dyrka mark. Dersom den blir godkjent lagt på dyrka mark skal arronderingen på resterende jordbruksareal bli best mulig. Hvis ridebanen blir lagt på dyrka mark skal matjorda skyves til side og legges i ranke eller haug, eller en kan spre jorda på resterende fulldyrka areal. Matjorda skal tilbakeføres på arealet når bruken av arealet opphører. Matjorda skal ikke fjernes fra eiendommen. Ridebanen skal fortrinnsvis legges utenfor dyrka mark, i motsatt fall skal en ta hensyn til: Arronderingen av arealet skal ikke forringes (Plasseringen skal ikke være til hinder for annen drift eller fragmentere dyrka og dyrkbar jord. At søkers behov for banen er dokumentert. At banene er midlertidig (inntil 10 år) At matjorda blir tatt vare på, og ikke fjernes fra eiendommen. At etablering av ridebanen ikke fører til store terrenginngrep. At ridebanen ikke legges på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet. At ridebanen tilbakeføres til opprinnelig stand når hesteaktiviteten på eiendommen opphører. Ønsker man å anlegge ridebane på skogsmark er det også viktig at du tar kontakt med kommunen for å være sikker på arealet ikke er dyrkbart, det er kulturminner der eller at det er et biologisk viktig område. Rundpaddocker, skrittemaskiner og anlegning av dekke i luftegårder vil bli behandlet på samme måte som ridebaner. Men merk at størrelse og omfang må være tilpasset brukets størrelse. Side 4 av 5 Fylkesmannen registrerer at det er gitt tillatelse til omdisponering av dyrka mark. Formålet med forbudet mot omdisponering i jordloven 9 er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Det grunnleggende formålet med bestemmelsen er jordvern, det vil si å sikre matproduserende areal. Jordvern et politisk hovedsatsingsområde i landbrukspolitikken. Det er ikke noe absolutt forbud, det kan i særlige høve gis tillatelse. Formuleringen særlige høve understreker viktigheten av formålet med bestemmelsen som er å bidra til å nå det grunnleggende formålet med jordvernet. Lier kommune har vedtatt egne retningslinjer for behandling av saker om hestehold, hvor det er også er lagt vekt å opprettholde dyrka mark. Fylkesmannen finner imidlertid ikke grunnlag for å erklære kommunestyrets vedtak av 19. april 2016 som ulovlig som etter kommuneloven 59. Fylkesmannen anser at de hensyn som skal vurderes etter jordloven gjennom kommunens behandling er løftet frem og vurdert. Det er gitt en midlertidig tillatelse med krav om tilbakeføring, selv om dette kan være utfordrende. Kommunens retningslinjer for hestehold er redegjort for i rådmannens saksutredning og således inngått i kommunestyrets beslutningsgrunnlag. Konklusjon Fylkesmannen finner ikke at det er grunnlag for å erklære kommunestyret vedtak av 19. april 2016 i sak 19/2016 som ulovlig etter kommuneloven 59. Lovlighetsklagen har etter dette ikke ført frem. Fylkesmannens vedtak i sak om lovlighetskontroll kan ikke påklages etter forvaltningsloven.

92 Side 5 av 5 Etter fullmakt Eli Kristin Nordsiden fagsjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Ingebjørg Haug

93 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/1960 Saksbehandler: Live Brekke Planutvalget Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Miljøutvalget Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Formannskapet Kommunestyret Folkehelse i alt vi gjør Vi håndterer mange løpende saker, møter mennesker og utarbeider planer for framtida. Alle disse anledningene gir muligheter til å gjøre små og store skritt for et helsefremmende samfunn. Meldingen skal bidra til å gi økt kunnskap om folkehelse som grunnlag for videre arbeid. Folkehelsearbeidet må få en bevisst plass og gi en tydeligere retning Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer utfordrer Lier kommune til å gi folkehelse en tydeligere plass i kommuneplanens samfunnsdel. Tiltak for god folkehelse må innarbeides i temaplaner og sektorplaner der det har sentral betydning for folkehelsen. Dette gjelder spesielt kvalitetsplan for skole og barnehage, omsorgsplan, plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet samt landbruksplan. Vi samler satsingen som framkommet i disse planene i en strategisk handlingsplan for folkehelse. Denne vil hjelpe oss å vurdere om folkehelsearbeidet har fått tilstrekkelig fokus og prioritering for et helsefremmende Liersamfunn. God oversikt en forutsetning for god folkehelse Med utgangspunkt i Folkehelseloven og Forskrift om oversikt over folkehelsen har vi utarbeidet Folkehelserapporten en oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune. Rapporten har til hensikt å: gi kunnskap om folkehelsa i Lier konkretisere hvilke utfordringer som er spesifikke for kommunen gi innspill til hvordan Lier kan løse sine folkehelseutfordringer Rapporten gir følgende hovedfunn: Generelt god folkehelse, men ikke for alle

94 Folkehelsedata viser at Folkehelsen i Lier ligger noe over landsgjennomsnittet. Liunger har generelt gode levekår, bra helsetilstand og gode levevaner, men går vi bak gjennomsnittstallene ser vi utfordringer spesielt med sosiale ulikheter og psykisk helse. Folkehelseutfordringer i Lier kommune Lier skiller seg i liten grad fra resten av landet, men forskjellen er at omfanget av utfordringene er noe mindre (dvs en mindre andel av befolkningen). Folkehelsedata viser at hovedutfordringene er sosiale ulikheter og psykisk helse, men vi har som i resten av landet utfordringer relatert til barn & unge og levevaner. Disse 4 områdene er innsatsområdene for folkehelsearbeidet i Lier. Hvordan løser vi utfordringene? Folkehelseutfordringene er komplekse utfordringer som krever sammensatte løsninger og helhetlig innsats. Lier har utviklet en metodikk for folkehelsearbeidet som bygger på samfunn/systemutvikling og tjenesteutvikling. Det er blant annet utviklet en folkehelsetrapp som differensierer folkehelsearbeidet i grønne, gule og røde folkehelse tiltak Kartlegging av tjenestetilbudet til 80+ viser at andelen som jevnlige trenger omsorgstjenester i hjemmet (gult nivå) eller på institusjon (rødt nivå) er fra 2008 til 2014 redusert med 11%. Et resultat som først og fremst er gunstig for seniorer i Lier, men også for kommuneøkonomien. Lier har med grønn folkehelsesatsning mulighet til å oppnå den samme positive utviklingen og gode resultater for hele befolkningen - «det gode liv for alle». Rapporten kommer med følgende innspill til løsning på folkehelseutfordringene: Styrke videreutvikling av folkehelsearbeidet rettet mot sosiale ulikheter og «utenforskap». Videreutvikle helsefremmende lokalsamfunn Innføre modell for trygge lokalsamfunn Videreutvikle satsning på helsefremmende levevaner Innføre modellen ABC (Act, Belong & Commit) for mentalt velvære.

95 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune FOLKEHELSE Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Mål Helsefremmende Liersamfunn Status Generell god folkehelse, men ikke for alle Innsatsområder Sosiale ulikheter Psykisk helse Barn og unge Levevaner 1

96 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Forord Helsefremmende Liersamfunn. I Lier er vår visjon at vi skal ha et helsefremmende samfunn der man har noe å leve av og for. Et godt sted å bo og leve begynner med en god oppvekst. I våre barnehager og skoler skal barna føle tilhørighet og mestring, og ha venner. Barn og unge skal ikke oppleve mobbing. Det skal være lett tilgjengelige og inkluderende møteplasser, og kultur- og fritidstilbud for alle. Dette gjelder også for ungdom, voksne og eldre. Det er et mål at våre innbyggere er i arbeid eller i en annen meningsfylt aktivitet. God helse er avgjørende for den enkeltes livskvalitet, men sikrer også en produktiv befolkning som bidrar til vårt velferdssamfunn. Arbeidet for å bedre befolkningens helse går derfor som en rød tråd gjennom utviklingen i det norske velferdssamfunnet. God folkehelse skapes gjennom god samfunnsutvikling. En rekke forhold i samfunnet påvirker folkehelsa, som bolig, utdanning, arbeid og fysiske og sosiale miljøer. I Lier har vi også, og vil fortsatt jobbe for, et godt samarbeid med frivillige lag og foreninger. Målet for folkehelsearbeidet i Lier kommune er å legge til rette for flest mulig leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Vi har alle et ansvar for å utvikle et samfunn som fremmer god fysisk og psykisk helse, der hver enkelt av oss har et ansvar for egen helse. Vi skal samtidig ta vare på hverandre. For å nå målet om bedre folkehelse, må vi alle bidra; den enkelte liung, frivillige organisasjoner, næringslivet og kommunale virksomheter. Sammen skaper vi et helsefremmende Liersamfunn. God oversikt en forutsetning for god folkehelse. Alle kommuner trenger god oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer, folkehelseutfordringer og ressurser, slik at de kan planlegge og gjennomføre effektive tiltak. God oversikt bidrar til et mer treffsikkert folkehelsearbeid. På de følgende sidene gis en slik oversikt for Lier kommune. Lykke til med din innsats for et helsefremmende Lier! 2

97 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Innhold side 1. Sammendrag og hovedbudskap 4 2. Innledning God oversikt gir bedre folkehelse Folkehelse og folkehelsearbeid 5 3. Kommunens rolle i folkehelsearbeidet Samfunnsaktør og tjenesteyter Føringer for folkehelsearbeidet 6 4. Folkehelsemetodikk System- og tjenesteutvikling Folkehelsetrappa Grønne tjenester 8 5. Folkehelsedata Lier kommune Folkehelse et resultat av mange faktorer Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd og levevaner Helsetilstanden i Lier God folkehelse, men ikke for alle Folkehelseutfordringer i Lier Sosiale ulikheter Psykisk helse Barn og unge Levevaner Innspill til videre folkehelsesatsning Grønn folkehelsesatsning 7.2 Styrke videreutvikling av folkehelsearbeidet rettet mot sosiale ulikheter og utenforskap 7.3 Videreutvikle helsefremmende lokalsamfunn 7.4 Innføre modell for trygge lokalsamfunn 7.5 Videreutvikle satsning på helsefremmende levevaner 7.6 Innføre modellen ABC (Act, Belong &Commit) for mentalt velvære 8. Folkehelsearbeidet må få en tydeligere prioritering Litteratur henvisninger

98 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune 1. Sammendrag og hovedbudskap God oversikt gir bedre folkehelse God oversikt gjør det mulig å måle effekt av folkehelsetiltak og er en forutsetning for at folkehelsearbeidet blir treffsikkert. Denne rapporten har som hensikt å bidra til å: gi kunnskap om folkehelsa i Lier konkretisere hvilke folkehelse utfordringer som er spesifikke for kommunen gi innspill til hvordan vi kan løse Lier sine folkehelse utfordringene. Generelt god folkehelse, men ikke for alle Folkehelsedata viser at Folkehelsen i Lier ligger noe over landsgjennomsnittet. Liunger har generelt gode levekår, bra helsetilstand og gode levevaner, men går vi bak gjennomsnittstallene ser vi utfordringer spesielt med sosiale ulikheter og psykisk helse. Folkehelse utfordringer i Lier kommune Folkehelse utfordringene i Lier skiller seg i liten grad fra utfordringene i Norge. Forskjellen er at omfanget er noe mindre. Folkehelsedata viser at hovedutfordringene er sosiale ulikheter og psykisk helse, men vi har også som i resten av landet folkehelseutfordringer relatert til barn & unge og levevaner. Disse 4 områdene er innsatsområdene for Lier sitt folkehelsearbeid. Hvordan løse Lier sine folkehelse utfordringer? Folkehelseutfordringene er komplekse utfordringer som krever sammensatte løsninger og helhetlig innsats. Lier har utviklet en metodikk for folkehelsearbeidet som bygger på samfunn/systemutvikling og tjenesteutvikling. Det er blant annet utviklet en folkehelsetrapp som differensierer folkehelsearbeidet i grønne, gule og røde folkehelse tiltak Kartlegging av tjenestetilbudet til 80+ viser at andelen som jevnlige trenger omsorgstjenester i hjemmet (gult nivå) eller på institusjon (rødt nivå) er fra 2008 til 2014 redusert med 11%. Et resultat som først og fremst er gunstig for seniorer i Lier, men også for kommuneøkonomien. Lier har med grønn folkehelsesatsning mulighet til å oppnå den samme positive utviklingen og gode resultater for hele befolkningen - «det gode liv for alle». Rapporten kommer med følgende innspill til løsning på folkehelseutfordringene: Styrke videreutvikling av folkehelsearbeidet rettet mot sosiale ulikheter og «utenforskap». Videreutvikle helsefremmende lokalsamfunn Innføre modell for trygge lokalsamfunn Videreutvikle satsning på helsefremmende levevaner Innføre modellen ABC (Act, Belong & Commit) for mentalt velvære. Folkehelsearbeidet må få en tydeligere prioritering Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer utfordrer Lier kommune til å gi folkehelse en tydeligere plass i kommuneplanens samfunnsdel. Tiltak for god folkehelse må innarbeides i temaplaner og sektorplaner der det har sentral betydning for folkehelsen. Dette gjelder spesielt kvalitetsplan for skole og barnehage, omsorgsplan, plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet samt landbruksplan. Lier er ved et veiskille og må vurdere om utarbeiding av en strategisk handlingsplan for folkehelse vil være et nyttig verktøy for å styrke prioritering og videreutvikling av et helsefremmende Liersamfunn. 4

99 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune 2. Innledning 2.1 God oversikt gir bedre folkehelse Folkehelse er et resultat av mange faktorer, og den enkelte liung, frivillige organisasjoner, næringslivet og kommunale virksomheter er alle folkehelseaktører som er med å påvirke folkehelsen. Folkehelsemålet i Lier er flere leveår med god helse og å redusere sosiale helseforskjeller. Skal vi lykkes med å nå målet, må vi jobbe målrettet og langsiktig sammen for et helsefremmende Liersamfunn. God oversikt gjør det mulig å måle effekt av folkehelsetiltak og er en forutsetning for at folkehelsearbeidet blir treffsikkert. Tilstrekkelig oversikt over folkehelsedata om befolkningsutvikling, helsetilstand og påvirkningsfaktorer er nødvendig for å synliggjøre de folkehelseutfordringene man står overfor. Oversiktsdata gir grunnlag for beslutninger om folkehelsearbeid og videre innsats. Hensikten med denne fakta rapporten med folkehelsedata er å: gi oss kunnskap om folkehelsa i Lier. konkretisere hvilke folkehelse utfordringer som er spesifikke for kommunen være grunnlag for beslutninger om hvordan vi kan løse Lier sine folkehelse utfordringene på kort sikt og knyttet opp til langsiktig planlegging. Folkehelseloven 5 understreker behovet for å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne. 2.2 Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er vitenskapen og kunsten å forebygge sykdom, forlenge liv og fremme helse gjennom systematisk innsats og kunnskapsbasert valg av samfunnet, organisasjoner, offentlige og private, lokalsamfunn og enkelt personer. (CEA Winslow). I Folkehelseloven 3 defineres folkehelse og folkehelsearbeid på følgende måte: Folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsa fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. 3. Kommunens rolle i folkehelsearbeidet 3.1 Samfunnsaktør og tjenesteyter Kommunen er både en tjenesteyter og viktig samfunnsaktør. Kommunens virksomhet gir et naturlig utgangspunkt for å være pådriver og mobilisere til samarbeid på tvers av både offentlige tjenester, frivillig sektor og lokalt næringsliv. Erfaring viser at i samarbeid på tvers skapes nye handlingsrom og 5

100 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune muligheter for å løse folkehelseutfordringer. Kommunen har en viktig rolle i å samordne lokale initiativ med føringer fra nasjonale og regionale organer i folkehelsearbeidet. Kommunen kan påvirke hvordan lokalmiljøene utformes via lokal arealplanlegging, trafikksikkerhetsarbeid, universell utforming og gode møteplasser. Ved sine velferdstjenester (oppvekst, helse og omsorg samt kultur og fritid) kan kommunen fremme folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. Et viktig mål i folkehelsearbeidet er å bidra til at liunger tar ansvar for egen helse. 3.2 Føringer for folkehelsearbeidet Det er mange føringer for folkehelsearbeidet; et internettsøk gir mer enn 350 treff på bl.a veiledere, stortingsproposisjoner, aktivitet og kostråd m.m. Her presenteres de mest sentrale føringene for folkehelsearbeidet i Lier. Folkehelseloven i løfter frem fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet; prinsippet for å utjevne sosiale helseforskjeller, «helse i alt vi gjør», bærekraftig utvikling, føre-var og medvirkning. Folkehelseloven gir kommunen ansvaret for å: Fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt Ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som virker inn på folkehelsa Identifisere sine folkehelseutfordringer, fastsette mål gjennom planarbeidet og iverksette nødvendige tiltak Plan- og bygningsloven ii skal «fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner» ( 1-1). Planer etter loven skal «fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet»( 3), samt «legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet». Samhandlingsreformen iii innebærer bl.a å: forebygge framfor å reparere tidlig innsats og flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom flere oppgaver til kommunene og mer fokus på helsefremmende arbeid i nærmiljøet Kommuneplan for Lier kommune iv beskriver at Lier har alle forutsetninger for å kalle seg en helsefremmende kommune, om vi legger til grunn kommunens visjon, beliggenhet og muligheter, satsning på skole, kulturtilbud, samt idrett og friluftsliv som grunnlag for rekreasjon, aktivitet og opplevelse. I kommuneplanen beskrives følgende utfordringer i folkehelsearbeidet: Utvikle og forankre et tverrsektorielt folkehelsearbeid i kommunen Utvikle et Liersamfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil Redusere sosiale ulikheter i befolkningens helse gjennom å igangsette nye og videreutvikle eksisterende lavterskeltiltak for befolkningsgrupper. Øke hverdagsaktivitet ved å bedre befolkningens helse gjennom å anlegge flere gang- og sykkelveier og stimulere til økt bruk av de eksisterende 6

101 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune 4. Folkehelsemetodikk 4.1 System- og tjenesteutvikling Folkehelseutfordringer er komplekse utfordringer som krever samtidig og koordinert innsats. Lier har utviklet en metodikk for folkehelsearbeidet som bygger på to elementer; 1. Systemutvikling 2. Tjenesteutvikling System utvikling er et innovasjonsarbeid som har til hensikt å sikre optimal koordinering og samhandling av Lier sitt folkehelsearbeid. Erfaring og forskning viser at skal vi lykkes med å løse våre folkehelseutfordringer må vi løfte i flokk. Lier kommune har med sin system og modell utvikling for folkehelsearbeid tatt tak i behovet for samarbeid på tvers av sektorer for å bedre folkehelsen. Bakgrunnen for behovet for samtidig innsats er blant annet utdypet i Folkehelsemeldingen; mestring og muligheter v Tjenesteutvikling er et kontinuerlig utviklingsarbeid som skal sikre bredde, variasjon og lokaltilpasning av folkehelsearbeidet. Befolkningen i Lier består, som i resten av landet, av en rekke forskjellige individer, og dette gjør at vi må ha mange verktøy i verktøykassa vår for å lykkes med å skape et helsefremmende Lier samfunn. Behovet for folkehelsetiltak er utdypet i Veiviser for lokalt folkehelsearbeid vi og Folkehelseloven 7, folkehelsetiltak: «Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunenes folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk» I tillegg til system og tjenesteutvikling består folkehelsemetodikken av 6 prinsipper som skal sikre at Lier sitt folkehelsearbeid oppnår ønsket folkehelse effekt. 1. Systematisk, målrettet og langsiktig 2. Samtidig innsats - bred involvering og god koordinering 3. Alle skal med tilrettelegg med alternative aktiviteter som stimulerer til deltagelse 4. Forskning og erfaringsbaserte tiltak 5. Smart ressursbruk - videreutvikle 2/3 og nye tiltak 1/3, og fra individ til gruppe der det er mulig 6. Lokal tilpasning 4.2 Folkehelsetrappa Lier kommune har som en del av systemutvikling for folkehelsearbeid utviklet en folkehelsetrapp som differensierer folkehelsearbeidet i grønne, gule og røde folkehelsetiltak. 1. Grønt nivå helsefremmende tiltak for alle liunger 2. Gult nivå - helsefremmende og forebyggende tiltak for liunger i risikogruppe for leve- og helsevansker 3. Rødt nivå - forebyggende tiltak til liunger som har behov for særskilt oppfølging i forhold til leve- og helsevansker 7

102 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune 4.3 Grønne tjenester Lier kommune har ved å bruke trafikklysfarger på folkehelsetrappa utviklet et eget begrep for helsefremmende lavterskeltjenester og tilbud til liunger. De beskrives som grønne tjenester. Det er en rekke tiltak i Lier samfunnet som stimulerer Liunger til å ta helsefremmende og sunne valg. Tjenesteutviklingen er strukturert utfra inndelingen av de grønne tjenestene. Holdningsendrede tiltak - helseopplysning med infohefter, nettsider og folkehelsemarkeringer m.m. Atferds endrede tiltak - aktivitetstilbud med trimgrupper, sosiale møteplasser, kurs. ol. Veiledningstiltak Endringsfokusert veiledning (MI metodikk) for gruppe- og individuell veiledning. 5. Folkehelsedata Lier kommune 5.1 Folkehelse et resultat av mange faktorer Whitehead og Dahlgren viser i sin viftemodell at det er mange faktorer som påvirkere helsa. Disse spenner fra personlige egenskaper som alder og kjønn, til samfunnsforhold som kultur, arbeid, bo- og nærmiljø, utdanning og sosiale nettverk. De bakenforliggende faktorene kan fremme helsa, eller det motsatte; øke risikoen for sykdom. Dette gjør at arbeid med folkehelse krever en helhetlig innsats. Folkehelse et resultat av mange faktorer Forskrift om oversikt over folkehelsen presiserer i 3 at kommunens oversikt skal omfatte opplysninger og vurderinger av følgende temaer/områder: Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd og levevaner Helsetilstand 8

103 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune 5.2 Befolkningssammensetning Befolkningen i Lier Per 1. januar 2016 bodde det innbyggere i Lier kommune. Gjennom 2015 vokste Lier med totalt 353 innbyggere, som innebærer en vekst på 1,4 prosent. Dette er høyere enn veksten i 2014, men omtrent på gjennomsnittet for de 10 siste årene. Fødselsoverskuddet ligger relativt stabilt på personer per år. Dette betyr at befolkningsveksten i stor grad kommer som en følge av en netto innflytting. Av figuren under kan vi også se at den årlige nettoinnflyttingen varierer mye fra år til år. I 2011 var netto innflytting på 500 personer, mens den i 2014 var på 100 personer. Årsaker til befolkningsutvikling Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Tilflytningen fra utlandet (innvandring) har betydd mye for befolkningsveksten i Lier. I 2006 begynte den å skyte fart, og nådde topp i 2011 (arbeidsinnvandring fra Øst Europa). Ved inngangen til 2016 bodde det personer med innvandrer bakgrunn i Lier. Dette utgjør 16 prosent av kommunens folkemengde. For ti år tilbake, ved inngangen til 2006, utgjorde innvandrerbefolkningen 8 prosent av folkemengden. Andelen innvandrere har altså doblet seg i løpet av de siste ti årene. 9

104 Antall innbyggere Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Den desidert største gruppen med innvandrere kommer fra Polen, som utgjør personer. Polen står for en stor del av veksten av innvandrere de siste ti årene, som i stor grad er arbeidsinnvandrere. Europa og Norge opplevde i 2015 en stor tilstrømning av flykninger og asylsøkere. Det er ventet at dette vil fortsette i 2016 og trolig i årene som kommer. Dette vil påvirke norske kommuner og det er forventet at kommunene bosetter flere i de kommende årene. Det har siden år 2006 vært en markant endring i kjønnsfordelingen i befolkningen i Lier. Andelen menn har økt fra 49,8 % i 2006 til 50,8 % i 2013, og kvinneandelen er redusert tilsvarende. Tidspunktet for endringen er sammenfallende med starten på arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa. Befolkningsprognose Det forventes fortsatt en sterk vekst i kommunen. Gitt forutsetningene i framskrivningen forventes det at befolkningen i 2040 vil være på omtrent innbyggere i mellomalternativet, altså flere enn i dag Befolkningsprognose Folketall Prognose lav Prognose middels Prognose høy Aldersgruppen år er gruppen med flest mennesker, og forventes også å være det i Dette er likevel den gruppen som forventes å vokse minst i antall frem til 2030, sett bort i fra de over 90 år. Det er personer i aldersgruppen år som forventes å vokse mest i antall. 10

105 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Befolkningssammensetning 2015 og år år år år 0-9 år Antall personer Vurdering av folkehelsetiltak rettet mot befolkningsgrupper Lier har hatt fokus på å utvikle et helsefremmende Liersamfunn og det er iverksatt en rekke folkehelsetiltak rettet mot barn og unge, innvandrere og seniorer. Folkehelsemelding 2013 viser at flere kommunale virksomheter, sammen med frivillige og kommersielle aktører tilbyr helsefremmende tjenester til disse 3 gruppene. Folkehelseutfordringene er som sagt komplekse og krever sammensatte løsninger. Ved å rette innsatsen samtidig mot samme mål fra ulike virksomheter og sektorer oppnås større gevinst enn ved ukoordinerte enkelt vedtak. Bred involvering og god koordinering var noe av det Lier lyktes med i videreutviklingen av helsefremmende og forebyggende tjenester til seniorer (grønt nivå). Kartlegging av tjenestebehov viser at andelen 80 år og eldre som har behov for jevnlig omsorgstjenester i hjemmet (gult nivå) eller på institusjon (rødt nivå) er fra 2008 til 2014 redusert med 11%. Lier har nå mulighet til å oppnå den samme positive utvikling og gode resultater for hele befolkningen gode resultater kan overføres. Utviklingstrekk befolkningssammensetning Data om befolkningssammensetning viser følgende utviklingstrekk i Lier Liers befolkning er ung. Lier har en høy andel med innvandrere. Aldersgruppen med seniorer vokser sterkest. Samtidig folkehelseinnsats gir ønsket resultater Dataene støtter bred involvering og samtidig innsats for å sikre god folkehelse i Lier sin prioritering av folkehelsetiltak rettet mot barn og unge, innvandrere og seniorer. 11

106 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune 5.3 Oppvekst og levekårsforhold Oppvekst og utdanning Oppvekst og utdanning peker seg ut som en av de viktigste faktorene for å oppnå god folkehelse. Liunger som ikke fullfører videregående skole, og som strever med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, løper en betydelig helserisiko. Det er fordi utdanning bidrar til utvikling av psykologiske ressurser og legger grunnlag for yrkeskarriere, mens manglende utdanning disponerer for uførepensjon og sykdom. Arbeid gir inntekt, sosialt fellesskap, trygghet og mening. Forskning viser at arbeidsledighet, uførepensjon og/eller lav inntekt bidrar til dårligere psykisk og kroppslig helse. (Se data om sosial ulikhet s 15) Dette betyr at barnehage og spesielt skolene har en essensiell samfunn- og folkehelseoppgave med å tilstrebe at elever har tilegnet seg grunnleggende ferdigheter som danner grunnlag for videre læring og gjør elevene rustet til å delta i arbeidslivet. «Skolen skal bidra fram mot de krav som et liv som samfunnsborger og arbeidstaker vil stille» sitat fra Kvalitetsplan for skolene i Lier vii Folkehelseprofilen 2016 har valgt 4 indikatorer på skole for å synliggjøre status og trender for oppvekst og utdanning; trivsel på skolen, laveste mestring lesning, laveste mestring regning og frafall videregående skole. Dataene viser at Lier på disse 4 indikatorene ligger Lier signifikant bedre an enn landet som helhet. Dataene spesielt på frafall i videregående skole viser en positiv utvikling. I perioden 2013 til 2016 har frafallet sunket fra 23 % til 19 %. Det er dog fortsatt en omfattende folkehelse utfordring at 1 av 5 unge liunger ikke fullfører videregående skole. Forskning viser at frafall fra videregående skole reduserer mulighetene i arbeidsmarkedet og øker risikoen for uføretrygd og dårligere leveår og helse. 12

107 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Folkehelseprofilen for hadde i tillegg en indikator på mobbing. Denne indikatoren er ikke med i folkehelseprofilen for 2016, men vi har data fra elevundersøkelsen. Dataene viser gult nivå (4,74), og mobbing er konkretisert som en utfordring i Lierskolen. Det ble bl.a. i 2015 etablerte et beredskapsteam mot mobbing som skal hjelpe skoler og barnehager i forhold til forebygging, avdekking og håndtering av mobbing. Teamet skal også være et ombud for elever og foreldre dersom de opplever at mobbingen ikke opphører. Levekår Folkehelsedata viser at Lier har gode levekårsindikatorer i forhold til landsgjennomsnittet og Buskerud fylke. Figuren under viser at Lier har lavere andel av husholdninger med lavinntekt, arbeidsledige (15-29 år), Uføretrygdede (18-44 år) og barn av enslige forsørgere enn Norge og Buskerud. Kilde Folkehelseprofilen Bolig I kommunen var det totalt ca boliger per Eneboligene står for den desidert største andelen, med over 6000 enheter. Tomannsboliger, rekkehus og boligblokk består av henholdsvis ca , og enheter. 13

108 Antall personer Antall boligenheter Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Boligsammensetning Enebolig Tomannsbolig Rekkehus Boligblokk Det bor flest personer i enebolig innenfor alle aldersgrupper. Det er likevel flest barn, unge og personer mellom 50 og 66 år som bor i enebolig. For barn og unge utgjør andelen ca. 70 prosent. Etter passerte 50 år synker gradvis andelen som bor i enebolig. For denne gruppen er det andelen som bor i boligblokk som øker, mens andelen som bor i tomannsbolig eller rekkehus holder seg forholdsvis konstant Antall personer bosatt i ulike boligtyper, Alder Enebolig Tomannsbolig Rekkehus Boligblokk Tross i en økende befolkningsvekst gjennom hele 2000-tallet har antallet nye boliger vært relativt konstant siden 2000 med ca. 100 nye boliger pr år. Lier kommune har flere vedtatte reguleringsplaner som ikke er ferdig realisert, men det er få føringer som styrer boligtypefordelingen. Dette gjør at kommunen i liten grad styrer utviklingen i befolkningssammensetningen i de ulike skolekretsene, noe som igjen har konsekvenser for bosettingsmønsteret og utviklingen av de kommunale tjenestene. Arbeidsplasser Lier har i en lang sammenhengende periode hatt stor vekst både i antall arbeidsplasser, befolkning og personinntekt. I 2014 var personer sysselsatt i kommunen, og ca av Lier sin befolkning er arbeidstakere. Til tross for full dekning av arbeidsplasser i egen kommunen er arbeidspendlingen stor. På landsbasis er det bare 14 kommuner som har større grad av pendling enn Lier. Mye av pendlingen er nok drevet av at det er et misforhold mellom liungenes utdanningsnivå og arbeidstilbudet i kommunen. 34 % av arbeidstakerne bosatt i Lier har utdanning ut over vgs nivå, mens 27 % av sysselsatte på arbeidsplasser i Lier har tilsvarende. 14

109 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Arbeidsledige Ifølge SSB sin arbeidsstatistikk utgjør arbeidsledige pr. november ,6 % i Norge. Dette er en økning fra 2012 hvor andelen var 3,5 %. Antallet personer uten arbeid er økende, men økningen i Lier er noe lavere enn på landsbasis. Folkehelseprofilen viser at andelen år som er uten arbeid i Lier har i perioden 2014 til 2016 økt fra 1,3% til 2,1 %. Utviklingen er urovekkende. Sykefravær Ifølge SSB sin statistikk var sykefraværet i Lier pr. september ,5 %. Dette er det samme som i På landsbasis har sykefraværet gått ned fra 5,6% 2012 til 5,4%. Sosial ulikhet Indikatorene for levekår viser at de fleste liunger har god levestandard, samtidig er det i Lier som i resten av landet en andel av befolkningen som har lav inntekt og/eller mottar sosialhjelp. Denne andelen er i Lier lavere enn landsgjennomsnittet, men det gjør det ikke mindre krevende for de som har begrensede ressurser og av den grunn faller utenfor felleskapet utenforskap. Utenforskap betegner mennesker eller grupper som står på utsiden av fellesskapet. Det kan være personer som står utenfor skole- og arbeidsliv, som har et svært begrenset sosialt nettverk eller som ikke opplever tilhørighet til storsamfunnet. Nyere forskning tyder på at helseutviklingene mellom inntektsgruppene er økende. Personer som har lav inntekt og lite utdanning, har ikke tatt del i den samme bedringen i helse som resten av befolkningen. Denne gruppen har ofte en opphopning av dårlige levekår på ulike områder, og de ulike belastningene virker inn på helsa. I følge Fattigdomsmeldingen 2015 mottar ca. 80 barnefamilier med ca. 220 barn sosial hjelp. Forskning sier at de som har lavest utdanning og lavest inntekt har statistisk flere helseplager enn andre. Vi ser det særlig i forekomsten av kroniske sykdommer, psykiske symptomer og lidelse, daglige smerter i kroppen, samt fedme og røyking. Slik er det også i Lier. Følgende graf, basert på statistikk fra SSB viii, illustrerer de sosiale ulikhetene i sykdommer, helseplager og levevaner: 15

110 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Vurdering av folkehelsetiltak for å redusere sosiale ulikheter Utfordringen med sosiale ulikheter kan best løses gjennom samarbeid og målrettede tiltak. Folkehelsemelding 2013 viser at flere kommunale virksomheter sammen med frivillige og kommersielle aktører har fokus på å redusere sosiale helseforskjeller og «utenforskap». De senere årene er det etablert et bredere og mer systematisk samarbeid. Det å høre til, være aktiv og gjøre noe sammen er tre viktige kjerneverdier som flere nå jobber ut fra. Tiltak for å redusere sosiale ulikheter er blant annet behovsvurdert kostnad til barnehage, gratis skole/utdanning, dekning av deltakergebyrer og billettutgifter til fritidsaktiviteter, utstyrsutlån samt andre velferdstjenester og tiltak. Kommunen samarbeider tett med lag og foreninger om aktuelle tilbud for å sikre deltakelse og aktivitet for flest mulig. Tilskuddsmidler og tilretteleggingstiltak som vil styrke og sikre dette samarbeidet er etablert og under utvikling. Det er utfordrende å måle resultater av folkehelsearbeid på oppvekst og levekår, men noen måleindikatorer har vi. Indikator i folkehelseprofilen for skole omfatter; trivsel på skolen 10 kl. og frafall fra videregående skole. Denne viser en positiv utvikling fra , noe som indikerer at systematisk satsning gir ønsket effekt. Indikatorer på arbeidsledige (15-29år) viser en negativ utvikling, og indikerer en utvikling som kan øke sosiale helseforskjeller og utenforskap i Lier. 2,5 2 1,5 1 1,3 1,8 2, , Arbeidsledige (15-29 år) Kort sagt det er fortsatt mange utfordringer å løse, men Lier er på rett vei. 16

111 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Utviklingstrekk oppvekst og levekårsforhold Forskning og erfaringsdata om hvordan oppvekst og levekårsforhold påvirker folkehelsa Områder Funn Oppvekst vilkår Gode oppvekst vilkår er en forutsetning for god kroppslig og mentalhelse, og starter i svangerskapet med mors kosthold, røykevaner og bruk av rusmidler. Omsorgssvikt, lite stimulerende oppvekst miljø og foreldre med psykiske lidelser gir risiko for dårlig helse senere i livet. Utdanning Utdanning bidrar til utvikling av psykologiske ressurser og påvirker yrkeskarriere Lav utdanning disponerer for uføretrygd og sykdom, og den største risikoen har de som ikke fullfører videregående skole. Arbeid og inntekt Arbeid gir inntekt, sosialt felleskap, trygghet og mening, mens arbeidsledighet, uføretrygd og/eller lav inntekt gir risiko for psykiske helseplager og dødelighet. Data om oppvekst og levekårsforhold viser følgende utviklingstrekk i Lier Generelt gode oppvekst- og levekårsforhold, men ikke for alle. Lier har utfordringer med sosiale ulikheter og utenforskap. 19 % frafall fra videregående skole Arbeidsledige i gruppen år i Lier har i perioden 2014 til 2016 økt fra 1,3% til 2,1 %. Dataene konkretiserer at sosiale ulikheter og «utenforskap» er en vesentlig folkehelseutfordring både på kort og lang sikt i Lier som i Norge. 5.4 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Miljørettet helsevern Miljøet som omgir oss er grunnleggende for helse, trivsel og livskvalitet. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Dette omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Helsehensyn skal så langt det er mulig ivaretas gjennom de ordinære prosesser for planlegging, drift og avvikling av eiendommer og virksomheter. Det er likevel en kommunal oppgave etter folkehelseloven å føre et risikobasert tilsyn med eiendommer og virksomheter som omfavnes av miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern omfatter alt i vårt miljø som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, det være seg fysiske, kjemiske, biologiske og sosiale miljøfaktorer. Noen oppgaver som for eksempel kommunal planlegging, drift av veier, offentlig vannforsyning og avløpsnett, samt ulike former for offentlig beredskap, er oppgaver som er underlagt strengt lovverk og tilsyn fra statlig myndighet. Viktige hensyn innen miljørettet helsevern ivaretas gjennom disse oppgavene. Som del av arbeidet innen miljørettet helsevern skal kommunens øverste medisinskfaglige rådgiver høres i saker som gjelder disse oppgavene. For andre forhold i virksomheter og eiendommer fører kommunen et risikobasert tilsyn. Eksempler på slike forhold er støy, utendørs luftkvalitet, innemiljø i skoler og barnehager, strålingsfare fra radon og solarier, skadedyr, smittefare, og hygieniske forhold. 17

112 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Miljørettet helsevern skal føre et løpende tilsyn med at helsehensyn ivaretas på eiendommer og virksomheter. I arbeidet vurderes det om forhold utgjør brudd med lovverket ut fra etablerte standarder og normer. Kunnskapen om miljøets innvirkning på helsen er under utvikling, og det avdekkes stadig nye sammenhenger mellom miljøfaktorer og folks helse. Noen ganger avdekkes nye risikomomenter, mens andre ganger finner man ut at forhold som vi tidligere engstet oss for, ikke har så store negative konsekvenser likevel. Mer informasjon finnes på Lier kommune sin nettside om Miljørettet helsevern ix Drikkevannskvalitet Om lag 83 % av Lier kommune sine innbyggere er tilkoblet kommunal vannforsyning, og resterende har private drikkevannsløsninger. Innbyggerne som mottar sitt drikkevann fra kommunal vannforsyning, mottar vann fra trygge drikkevannskilder, og vannkvaliteten overvåkes kontinuerlig. De som har private løsninger er selv ansvarlig for å trygge sitt drikkevann. Undersøkelser har vist at drikkevann fra private brønner kan være beheftet med problemer hvis de ikke følges opp forsvarlig. Hvis de private drikkevannsløsningene ikke er trygge så kan uheldige smitteepisoder oppstå. Det er i Lier kommune om lag 5000 innbyggere tilknyttet privat vannløsning, og om lag 6500 personer tilknyttet private avløpsløsninger. Lier kommune er vertskommune i en egen interkommunal avdeling som arbeider med private avløpsløsninger. Arbeidet som her gjøres vil på sikt minimere problematikken. Fornying og utbygging av de kommunale løsningene er også en pågående prosess som i framtiden vil redusere problematikken. Radon Radon er en kilde til radioaktiv stråling og utgjør en risiko for lungekreft ved innånding. Kreftrisikoen øker med radonkonsentrasjonen og med tiden man oppholder seg i radonholdig luft. Utfordringen knyttet til radon gjelder for store deler av det sentrale østlandsområdet, noe som skyldes at området har mye av de bergartene som inneholder uran, som i sin tur gir opphav til radon. Det er ingen kjente ekstremområder i Lier kommune (områder hvor flere av husstandene har > 2000 Bq/m3 luft.) Myndighetene har en tredelt strategi for å redusere radonkonsentrasjonen i boliger og andre bygg mennesker oppholder seg i. 1. Planlegge bebyggelse der risikoen for radoninnstrømming fra berggrunn og løs masser er minst mulig. Radon er derfor et tema når slik bebyggelse skal planlegges i henhold til plan- og bygningsloven. 2. Implementere tiltak mot radon i byggefasen av nybygg. Her påhviler det tiltakshaver plikt til å prosjektere bygg med radontiltak, og utbygger må gjennomføre tiltakene. 3. Måle og gjøre tiltak i eksisterende bygningsmasse. Eiere av bygg må besørge måling og tiltak selv. Det er lovpålagt at skoler, barnehager og utleieenheter skal ha lavere radonkonsentrasjon enn 200 Bq/m 3 luft, og at tiltak skal gjennomføres hvis konsentrasjonen overstiger 100 Bq/m 3 luft. Radon Antall virksomheter med avvik pr Barnehager 2 Skoler 0 18

113 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Barnehager og skoler blir fulgt opp av kommunen sitt tilsynsarbeid. Hvis tilsynet avdekker manglende etterlevelse av lovverket, blir virksomheten pålagt å utbedre forholdet. Skoler og barnehager med for høye radonverdier har ofte ventilasjonsanlegg som bringer radonkonsentrasjonene til svært lave verdier i brukstid. Støy Støy defineres ofte som uønsket lyd, og er det miljøproblemet som rammer flest mennesker i Norge. Støy påvirker menneskers trivsel og mentale helse, økning av stressrelaterte helseplager, redusert søvnkvalitet, og tap av hørsel ved høye støynivåer. Det er et nasjonalt mål å redusere støyplager gjennom implementering av støyregelverk i planlegging av virksomheter og eiendommer. Eksempler på vesentlige støykilder er veitrafikkstøy, støy fra jernbane, og støy fra industri- og næringsaktiviteter. Det er mange mennesker som lever i influensområdet av disse kildene i Lier kommune. Den vesentligste støykilden i Lier er støy fra veibane. Tall fra statistisk sentralbyrå viser at annenhver nordmann eier en bil, og bruken av personbil har blitt mer enn femdoblet siden Kommunen arbeider med støy gjennom å: 1. stille krav til tilfredsstillende nivåer av støy ved planlegging av virksomheter og eiendommer 2. fremskaffe bedre kunnskap om hvor mange mennesker som er utsatt for støy fra ulike kilder 3. drive et risikobasert tilsynsarbeid innen miljørettet helsevern Forurenset grunn Oversikt over forurenset grunn og fyllinger med avfall/forurensning finnes i Miljødirektoratets database Grunnforurensning. Pr. 1. februar 2016 var det registrert 37 lokaliteter i Lier kommune. Hvis man bygger boliger og andre bygg med oppholdsrom over forurenset grunn, kan stoffer som har uheldig helsevirkning sige inn i bygningen, og mennesker kan dermed bli eksponert for stoffene. Noen av disse stoffene kan ha skadelige effekter på arvematerialet, reproduksjon, eller hormonsystem. Forurenset grunn må derfor håndteres før man kan grave og bygge på eiendommen. På Lierstranda har kommunen tenkt at det skal utvikles en fjordby. Dette er et område som siden 1960-tallet har vært utsatt for deponering av avfall, samt industri og næringsaktiviteter som har medført forurensning av grunnen. Statlig forurensningsmyndighet følger med på virkningen av denne grunnforurensningen, og har stilt mange krav til tiltak mot forurensning og overvåkning av sig til Drammensfjorden. Mye av forurensningen er ryddet vekk, og status i dag er at Lierstranda har en tilfredsstillende kvalitet for den aktivitet som pågår i dag (næring/industri). Andre problemer med forurenset grunn er eksponering ved lek og aktivitet på forurenset grunn, og sig til grunnvann/drikkevann, bekker, elver, og til sjøen. Inneklima i skoler, barnehager og andre offentlige bygg Inneklima i kommunale skoler og barnehager blir regelmessig kontrollert og fulgt opp etter et internkontrollsystem. Kontrollen inkluderer regelmessig måling av radon, co2, lufttemperatur, og luftfuktighet. Rutinen beskriver ansvarsforhold, og hvem som skal gjøre hva, ved mistanke om- eller oppdagede avvik. Skoler og barnehager må fremlegge dokumentasjon på disse parameterne for å bli godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. I etterkant av godkjenning føres 19

114 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune rutinemessig tilsyn med virksomhetene. Ved slikt tilsyn etterspørres inneklimadokumentasjon, og eventuelle avvik blir pålagt rettet. Gang- og sykkelveier Gang og sykkelveier er godt utbygd i Lier kommune. Til sammen har Lier kommune 36 km gang- og sykkelvei med kommunalt driftsansvar, og i tillegg kommer 6-7 km gang- og sykkelvei langs statlige veier. Fordi det er mye spredt bebyggelse i kommunen, er det likevel veistrekninger hvor det bor folk uten at det er anlagt gang- og sykkelvei. Noen veistrekninger hvor det er etterspurt gang og sykkelvei er langs Vestsideveien (flere strekninger), Ringeriksveien mellom Nordal skole og Sylling, langs Eikseterveien opp til Sønderhellene og Nøsteveien. Rekreasjon og friluftsliv I Lier kommune finnes et variert tilbud av områder for rekreasjon og friluftsliv. I alle deler av Lier kommune har beboerne nær tilgang til marka, og flere utfartsparkeringer er tilrettelagte og holdes åpne vinter som sommer. Herfra går et godt utbygd nett av stier, skogsbilveier og skiløyper. Lier har spesielt godt ry for sine skiløyper. Det finnes flere tilrettelagte rekreasjonsområder både ved sjøen, og ved flere vann og tjern. Tilretteleggingen varierer fra enkel renovasjon til vedlikehold av toaletter og aktivitetsanlegg. De fire mest besøkte områdene er Engersand, Gilhusodden, Svangstrand og Damtjern. Disse områdene egner seg fint både til rasting, lek og bading. Her overvåkes vannkvaliteten i sommerhalvåret, og resultatene publiseres på kommunens nettsider. Lier best på friluftsliv Lier ble i 2015 kåret til Norges beste friluftslivskommune Se nettsiden Skolene er satsningsområde for nærmiljøanlegg. Enkelte av disse trekker til seg mennesker fra lengre avstander, for eksempel uteområdene på Hegg og Høvik skole. Sosiale møteplasser Når mennesker møter mennesker skapes sosiale møteplasser. Latter, glede og samhold mellom mennesker bidrar til bedre livskvalitet. Et sosialt liv forutsetter steder der folk kan møtes og har lyst til å oppholde seg. Gode møteplasser og sosialt liv gir økt livskvalitet Hvordan legger Lier samfunnet til rette for et sosialt liv? Tabellen under konkretiserer avstand målt i kilometer til sosiale møteplasser som bibliotek, kafe, lekeplass, butikk m.m. Tabellen viser at liunger bosatt i de forskjellige skolekretsene har varierende mulighet til å delta på sosiale møteplasser. Temaet utdypes mer på side

115 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Tema: Tilgang til funksjoner (avstand målt i km) delt på de ulike skolekretsene i Lier Skolekrets Regulær bussrute Marka Lekeplass Tilrettelagt rekreasjonsområde Nærmiljøanlegg Butikk Kjøpesenter Kafé/serveringssted Bensinstasjon Legesenter Apotek Legevakt Minibank Bibliotek Helsestasjon Lierbyen 0,3 0,4 1, ,3 1,3 1,3 1,6 1,3 1,3 9,5 1,4 1,3 2,6 4,7 Tranby/Hallingstad 0,3 0,1 0, ,1 3,9 0,3 0,3 0,1 3,9 12,9 3,9 6,4 0,1 1,4 Hegg 0,1 1, ,4 0,4 0,3 0,1 0,4 0,4 7,3 0,3 0,4 0 1,6 Høvik 0,3 1, ,2 2,3 1,2 2 4,1 2,3 4,1 2,3 4,1 3,8 3 Egge 0,1 2 4, ,9 3,9 3,9 4,2 3,9 3,9 11,5 4 3,9 4,6 5,1 Nordal 0,1 0,2 5, , , ,8 7 5,5 4 2,5 Sylling 0,1 0,4 0, ,5 13 0,3 0,3 10, , ,7 0 2 Oddevall 0,2 0,5 0, ,2 10,8 10,8 8,3 10,8 10, ,8 10,8 8,5 2,1 Hennummarka 0,1 1,6 0, ,6 3,5 1,1 1,1 1,6 3,5 14,2 3,5 7,7 0,1 2,1 Gullaug 0,2 0,1 1, ,5 4,7 1,9 0,4 6,5 4,7 6,9 4,7 6,5 6,3 0,2 Heia 0,2 0,1 0, ,4 2,1 0,2 0,5 0,2 2,1 15,3 2,1 10,6 5,2 0,3 kirke Smittsomme sykdommer Oversikt over innmeldte tilfeller av smittsomme sykdommer kan hentes fra folkehelseinstituttets meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Det er ikke observert særskilte trender som gjelder Lier kommune. For mer informasjon henvises til nettsiden x. Vurdering av folkehelsetiltak rettet mot miljørettet helsevern Flere kommunale virksomheter, sammen med frivillige og kommersielle aktører har fokus på fysiske og sosiale miljøfaktorer som påvirker folkehelsa. Som på oppvekst og levekår er det utfordrende å måle resultater av folkehelsearbeidet på dette området. Folkehelseprofilen har i 2016 valgt 6 indikatorer Norge Buskerud Lier Dataen indikerer at folkehelsearbeidet på miljørettet helsevern i Lier har ønsket effekt. Indikatorene god drikkevannsforsyning og skader behandlet i sykehus har verdier som er signifikant bedre enn landet som helhet. Mens data på ensomhet, fornøyd med lokalmiljøet og medlem i 21

116 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune fritidsorganisasjon fra Ungdata har verdier som ikke er signifikant forskjellig fra landet forøvrig. Dataene på forsyningsgrad drikkevann er ikke testet for statistisk signifikant. Utviklingstrekk fysisk, biologisk, kjemisk og sosiale miljøfaktorer Forskning- og erfaringsdata om hvordan fysiske og sosiale miljøfaktorer påvirker folkehelsa Områder Fysiske miljøfaktorer Sosiale miljøfaktorer Funn Dårlige boforhold, luftforurensning, støy, stråling, miljøgifter og kjemikaler kan påvirke kroppslig og psykisk helse Sosial støtte og deltagelse, sterke nettverk og velfungerende familieliv beskytter kroppslig og mental helse, mens isolasjon og ensomhet medvirker til dårlig helse. Data om fysiologisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø viser følgende utviklingstrekk i Lier Lier har ikke folkehelseutfordringer som skiller seg vesentlig fra landsgjennomsnittet når det gjelder fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø. Vi har likevel utfordringer i forhold til: o Bomiljø; Mange mennesker bor langt unna miljøfaktorer mennesker ønsker å ha i sitt nærmiljø. Det er viktig å implementere helsehensyn i planlegging av arealbruk. o Støy, spesielt fra veitrafikk o Innemiljø i skoler og barnehager o Mobbing o Radon o Grunnforurensning o Private drikkevannsløsninger o Lokal luftkvalitet o Skadedyr o Smittevern, vannkvalitet i friluftsbad, legionellaforebygging, hygieniske forhold i virksomheter og eiendommer hvor mange mennesker oppholder seg o Helserådgivning til private Lier har svært gode muligheter for rekreasjon og aktivitet i friluft. Lier er best i Norge på friluftsliv (2015). Mulighetene for deltagelse på sosiale møteplasser varierer i kommunen. Dataene viser at Lier er som resten av landet når det gjelder fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø. Skulle man trekke frem et område som trenger økt fokus så ville det utfra datagrunnlaget være folkehelse hensyn i planlegging og spesielt tilgjengelighet av sosiale møteplasser. 5.5 Skader og ulykker Skadefakta Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft i Norge målt i tapte leveår. Spesielt for ulykker med personskader, er at det tar relativt mange unge liv og det er den største dødsårsaken for personer under 45 år. Det foreligger ingen oversikt over ulykker og skader i Lier, men vi vet utfra nasjonal kartlegging at hver dag trenger omlag personer i Norge legehjelp etter en ulykke. Av disse vil ca 140 bli lagt inn på sykehus, og 4-5 vil dø. Det er vanskelig å dokumentere hva disse ulykkene koster samfunnet i 22

117 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune personlig lidelse og faktiske kostnader, men det finnes tall som anslår kostnadene til minimum 50 milliarder per år. Vi vet at et enkelt lårhalsbrudd koster i gjennomsnitt ca kr i behandling og rehabilitering, og vi har nærmere lårhalsbrudd pr år i Norge. Kommunale helse og omsorgstjenester utgjør ca. 50% av disse kostnadene. Under følger noen skadefakta, kilde skadeforebyggende forum. De fleste skade- og dødsulykker skjer i hjemmet og på fritiden For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken, og menn er mer utsatt enn kvinner 34 % av alle dødsfall hos norske barn i alderen 1 14 år skyldes ulykker Nærmere behandles av lege for en ulykkesskade hvert år av disse får varige mén, ca halvparten får ulik grad av funksjonshemming dør og blir uførepensjonert. Store barn og ungdom (10 20 år) er de som totalt sett har høyest ulykkes hyppighet, samt eldre over 80 år. Gutter og menn skader seg oftere enn kvinner opp til vel 50 år, deretter er det kvinner som blir mest skadd Erfaring fra kommuner som jobber strategisk og langsiktig med skadeforebygging viser at skadeforebyggende arbeid er tidkrevende, omfattende og ofte krever lange perspektiver. Gevinsten er likevel tydelig. 1. Tryggere innbyggere 2. Færre skader 3. Penger spart over tid Forebygging av skader og ulykker kan gi stor helsegevinst i form av økt livskvalitet og flere leveår i befolkningen. Vurdering av folkehelsetiltak skader og ulykker Kartlegging viser at flere kommunale virksomheter, sammen med frivillige og kommersielle aktører har fokus på skadeforebyggende arbeid, men det er lite data på effekt av Lier sitt skadeforebyggende arbeid. Vi vet fra forskning og erfaring fra andre kommuner at det skadeforebyggende arbeid på trafikksikkerhet, brann og fall har effekt, men vi vet lite om omfanget av tiltakene i Lier er tilstrekkelig til å gi ønsket folkehelseeffekt. Kun indikatoren personskader behandlet på sykehus, hvor Lier ligger signifikant bedre an enn landet som helhet, sier noe om effekten av det skadeforebyggende arbeidet i Lier. Tabellen under viser at Lier fra 2013 til 2016 har en positiv utvikling med redusert andel skader, behandlet i sykehus. (Kilde; Folkehelseprofilen) 23

118 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Utviklingstrekk skader og ulykker Forskning- og erfaringsdata om hvordan skader og ulykker påvirker folkehelsa Områder Funn Ulykker og skader Årlig dør 1800 personer i Norge av ulykker, mens får varige men. Det er et stort potensial for å forebygge skader og ulykker Data om skader og ulykker viser følgende utviklingstrekk i Lier Skader og ulykker er i Lier som i Norge en omfattende folkehelseutfordring, men våre muligheter for ytterligere å forebygge ulykker og skader er gode ved å videreutvikle eksisterende skadeforebyggende arbeid og beredskapsplaner om trafikksikkerhet, brann og fall. Dataene understreker behovet for skadeforebyggende folkehelsearbeid og trygge lokalsamfunn. 5.6 Helserelatert atferd og levevaner Helseutfordringene i Norge og Lier kan i stor grad knyttes til egen adferd og levevaner. Økt fysisk aktivitet, sunnere kosthold og redusert bruk av tobakk og alkohol kan forebygge 80% av alle hjerte og karsykdommer, KOLS og diabetes, samt 1/3 av alle krefttilfeller. Fysisk aktivitet virker også positivt for psykisk helse. WHO utaler at følgende faktorer kan styrke helsa Fysisk aktivitet og bruk av kroppen Regelmessig og sunn ernæring Sosialt liv, nettverk og møteplasser Gode søvnvaner og tilstrekkelig hvile Mens følgende faktorer kan redusere helsa Tobakk og rusmidler Fysisk aktivitet og bruk av kroppen Fysisk aktivitet er en kilde til overskudd, helse og trivsel, og er nødvendig for normal vekst og utvikling blant barn og unge. Ved å stimulere befolkningen til økt fysisk aktivitet, kan helseproblemer både forebygges og behandles. Det er en rekke data, fakta og statistikk om fysisk aktivitet xi som dokumenterer at den norske befolkningen blir mer og mer inaktive og stillesittende. Særlig etter 1950 har den fysiske aktiviteten gått ned. Maskiner gjør mye av det daglige arbeidet, vi bruker kjøretøy til transport og i fritiden tilbringer vi mye tid i stillesittende aktiviteter. Forskning viser at de yngste barna er mest fysisk aktive. Aktivitetsnivået faller fram mot voksen alder, særlig hos jenter. Både helse-undersøkelser blant ungdom i norske fylker og Helsedirektoratets kartlegginger bekrefter dette mønsteret. Tabellen under viser resultatet av en kartlegging i 2011 der aktiviteten ble registrert med aktivitetsmåler. Vi ser at i 15-årsalderen er det bare om lag halvparten som tilfredsstiller anbefalingene om 60 minutters daglig moderat fysisk aktivitet. 24

119 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Andelen 6-, 9- og 15-åringer som tilfredsstiller anbefalingen om 60 minutters daglig moderat fysisk aktivitet (Helsedirektoratet 2012). Alder Jenter Gutter 6-åringer 87 % 96 % 9-åringer 70 % 86 % 15-åringer 43 % 58 % Resultat fra kartlegging av fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge xii viste at kun 1 av 5 (20%) oppfyller helsemyndighetenes anbefaling om minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet. Kartleggingen viste at siden de fleste i dag har et arbeid hvor de sitter mye stille og bare er i lett aktivitet, har fritiden stor betydning for total mengde fysisk aktivitet og for mengden aktivitet med moderat og høy intensitet. Det finnes lite data over nivået av fysisk aktivitet i Lier. Dataene vi har er fra Ungdata undersøkelsen i Dataene viser at 58% av våre ungdommer 8-10 kl. er aktive minst 3 dager i uka. Kartleggingen viser at elevene i Lier er noe mer aktive enn ungdomsskoleelever fra andre kommuner. Folkehelseprofilen har i 2016 en ny indikator på levevaner, fysisk inaktivitet. Dataene viser at 13% er inaktive, noe som samsvarer med data fra Buskerud og Norge. Datene er hentet fra Ungdata. Lier kommune har god oversikt over mulighetene til å være fysisk aktiv i Lier. Informasjonsheftene xiii «Aktiv i Lier barn og unge» og «Aktiv i Lier voksne og seniorer» gir oversikt over det fysiske aktivitetstilbudet i Lier. Disse heftene blir oppdatert årlig, og revideringsarbeidet viser at det fysiske aktivitetstilbudet i Lier øker i omfang spesielt tilbudet om å være aktiv i friluft. Regelmessig og sunn ernæring Sunn og variert mat er viktig for helse og trivsel. Sammen med fysisk aktivitet kan et riktig kosthold også redusere risikoen for utvikling av en rekke livsstilssykdommer. Det har over lang tid skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet. Forbruket av grønnsaker og frukt har økt betydelig over tid, og forbruket av sukker og sukkerholdig brus har gått ned de siste ti årene. Men fremdeles bruker vi tre ganger så mye penger på søtsaker som på fisk, og inntaket av mettet fett øker. Saltinntaket er dessuten dobbelt så høyt som det bør være. På tross av flere positive utviklingstrekk i matvareforbruket de siste årene, har store deler av befolkningen fortsatt et kosthold som medvirker til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt, type 2-diabetes, forstoppelse, tannråte og jernmangel. Dersom Helsedirektoratets anbefalinger for kostholdets sammensetning xiv følges, vil forekomsten av disse sykdommene reduseres. Mangel på fysisk aktivitet bidrar også til nevnte helseproblemer Ofte kan små grep gi stor forskjell, enten grepene handler om å velge vann fremfor brus når man er tørst, ta trappene i stedet for heisen, eller stille søt-suget med litt frisk frukt. Det er videre en stor utfordring å utjevne forskjeller i kostholdsvaner som fører til sosiale helseforskjeller i befolkningen. 25

120 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Vi har noe data om ernæring og kostholdsvaner til liunger Folkehelsebarometeret 2016 viser at overvekt inkl. fedme 17 år er 17%. Tallet er høyt men signifikant bedre enn landet som er 21%. Ernæringsstatus seniorer. I 2011 via prosjektet «Et godt liv livet ut» ble det gjennomførte en kartlegging av ernæringsstatus blant 272 seniorer/eldre på institusjon og i hjemmetjenesten som mottok ernæringstjenester. Resultatene viste at 38% av seniorene var i ernæringsmessig risikogruppe. Ernæringsstatus barn og unge. I 2013 i forbindelse med prosjektet «Sunne og aktive liunger» ble det gjennomført en kartlegging av kostvaner blant barn og unge. 210 barn fra barneskolene i Øvre Lier deltok i kartleggingen. Resultatet viste at 51% av elevene var i grå sone/risikogruppe (gult nivå) i fht ernæringsvaner. Sosialt liv, nettverk og møteplasser I jakten på bedre helse og et langt liv, søker mange hjelp fra leger, selvhjelpsbøker, helsekost eller alternativ behandling. Det er overraskende lite fokus på hvilken betydning sosialt liv, nettverk og møteplasser har på vår helse. Forskning viser at det er sammenheng mellom å ha gode personlige nettverk og det å ha det bra psykisk. Venner er viktig, ikke minst i alderdommen. Et sosialt nettverk og sosial støtte kan sees på som et nødvendig sikkerhetsnett og et sosialt immunforsvar. (Kilde: Fhi.no, sosial støtte og ensomhet xv ) Det er helse i sosiale relasjoner Å pleie vennskap, sosialt nettverk og forhold kan være med å sikre et godt liv med god helse. Sosial støtte er individets opplevelse av å bli omfattet med kjærlighet og omsorg, å bli aktet og verdsatt og tilhøre et sosialt nettverk med gjensidige forpliktelser (Cobb,1976) Det motsatte av god sosial støtte er ensomhet. Lier har en rekke møteplasser med aktivitet og kulturtilbud. Møteplassene er bl.a beskrevet i Aktivitetstilbud for seniorer og Kulturkalender, som oppdateres to ganger pr år. Det finnes dog ingen data som beskriver i hvor stor grad disse eller andre sosiale møteplasser benyttes, og som tidligere omtalt på side 20, varierer mulighetene for å delta på sosiale møteplasser utfra hvor du bor i Lier. Folkehelseprofilen har i 2016 en ny indikator om ensomhet. Dataene viser at 17% av ungdomsskoleelevene utrykker at de er ensomme. Dataene er ikke signifikant forskjellige fra landsnivået og indikerer behov for sosiale møteplasser som gir mulighet for å etablere vennskap og sosial støtte i hele kommunen. 26

121 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Gode søvnvaner og tilstrekkelig hvile Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en opprydding i hjernen som gjør oss opplagte til å ta fatt på en ny dag. Søvnhygiene Søvnproblemer kan forebygges om du følger rådene for bedre søvn. Søvnvansker er en av de vanligste helseplagene i befolkningen. Hvor mye vi sover, og hvor mye søvn vi faktisk trenger, varierer. Det er store individuelle forskjeller i søvnbehov. (Kilde: Helsenorge.no xvi ) Det finnes i dag få data om søvn og søvnvansker hos liunger, noe som er viktig for å kunne sette inn målrettede tiltak. Søvn og søvnproblemer er satt på agendaen spesielt hos fastleger og på Frisklivssentralen, og morgendagen vil vise hvilke resultater dette gir. Tobakk og rusmidler Det er godt dokumentert at tobakk, alkohol og rusmidler øker risikoen for sykdom. På helsenorge.no kan man lese mer om skadevirkninger av tobakk, snus, alkohol og andre rusmidler. Tobakk og rusmidler øker risiko for sykdom og dårlig helse Røyking skader helsen og kan gi alvorlige sykdommer. Hjerte- og karsykdom, kols og lungekreft er blant de alvorlige sykdommene som kan forårsakes av røyking. Snus inneholder helseskadelige og avhengighetsskapende stoffer. Bruk av snus øker risikoen for flere typer kreft og har andre negative helseeffekter. Når man bruker snus, er det ingen tobakk som forbrennes og heller ingen røyk som pustes inn av deg eller andre. Selv om også snus er negativt for helsa, er det ikke like helseskadelig som røyking. Et unntak er for gravide, siden fosteret utsettes for mye av den samme risikoen ved snusbruk som ved røyking. Data fra Folkehelsebarometeret viser at det er andelen som røyker er synkende. I 2016 viste data at 6,9 % av kvinner i Lier røker, mens det i 2013 var 18%. Dette er signifikant bedre enn landet som helhet. Man tar en helserisiko når man bruker rusmidler. Hvor stor risikofaktoren er, avhenger av hvilket rusmiddel det gjelder og hvor mye man bruker av det. Alkohol er det rusmiddelet som fører til overlegent flest helseskader og dødsfall. Folkehelseprofilen har i 2016 en ny indikator på levevaner; Alkohol, vært beruset. Dataene viser at 14% av ungdomsskoleelevene oppgir å ha vært beruset, noe som samsvarer med data fra Buskerud og Norge. Vurdering av folkehelsetiltak rettet mot levevaner Folkehelsearbeid for å stimulere til helsefremmende levevaner er kanskje det området hvor Lier kommune sammen med den enkelte liung, frivillige og kommersielle aktører har jobbet mest systematisk over tid. Kartlegging av tjenestebehov 80+ viser at behovet for kommunale hjelpetjenester er redusert med 11%. (Se tabell side 11) Som tidligere omtalt er det er en rekke tiltak i Lier samfunnet som stimulerer Liunger til å ta helsefremmende og sunne valg. Arbeidet er strukturert utfra inndelingen av de grønne tjenestene; holdningsendrede tiltak, atferds endrede tiltak og veiledningstiltak. (Se side 8) 27

122 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Figuren til under viser Liermodellen av omsorgskjeden, med grønne, gule og røde tjenester Spesielt satsningen på Lier som frilufts kommune, kultur- og fritidstiltak samt Liermodellene Friskliv Lier og Sunne og Aktive Liunger gjør at Lier har svært gode forutsetninger for å stimulere Liunger til å ta helsefremmende og sunne levevanevalg. Friskliv Lier xvii en modell for samarbeid på tvers av virksomheter og sektorer om helsefremmende levevaner til voksne og grupper som trenger tilrettelagt frisklivstilbud. Det er i perioden etablert, Friskliv basis (Frisklivssentralen),Friskliv barn og unge, Friskliv Psykisk helse, Friskliv Ny i Norge, Friskliv Ansatt og Friskliv Senior. Sunne og Aktive Liunger xviii en modell for fysisk aktivitet og gode matvaner i barnehage og skole. Formålet er å videreutvikle og styrke barnas læringsmuligheter ved å gi barna helsefremmende aktivitet og kostvaner. Resultat Friskliv Evaluering fra brukere og de som henviser til Frisklivstilbud, viser at de er svært fornød og at tjenestene gir ønsket levevaneending. Årsmelding 2015 om tjenestetilbudet Friskliv Lier viser at ca liunger har mottatt Frisklivstjenester i 2015 Frisklivstjenester Ca. antall brukere Folkehelsemarkeringer; verdens aktivitetsdag, informasjonsdag for seniorer og 1150 verdensdagen for psykisk helse Friskliv basis; helseveiledning og gruppetrening 120 Friskliv barn og unge; helseopplysning, helseveiledning og gruppetrening 450 Friskliv Psykisk helse; helseveiledning og gruppetrening 45 Friskliv Ny i Norge; helseveiledning og gruppetrening 15 Friskliv senior; helseopplysning, helseveiledning og gruppetrening 1000 Sum

123 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune I hvor stor grad levevandreendringene frisklivs tjenestene bidrar til blir varige, har vi mer data på om noen år. Sitat fra deltager på Frisklivssentralen «Jeg ville først ikke være med på dette da jeg fikk resepten av legen. Nå skjønner jeg at det er det beste som har skjedd meg» Resultater Sunne og Aktive Liunger Resultatene fra de 5 pilotvirksomhetene i Lier og tilsvarende tiltak i andre kommuner er svært gode. Modellen SAL har utviklet en fremdriftsplan som konkretiserer at følgende 3 trinn må gjennomføres om SAL modellen skal ha ønsket effekt. Trinn 1: bevisstgjøring om matvaner og aktivitetsvaner Trinn 2: endring av matvaner og aktivitetsvaner Trinn 3: endring av læringsevne Under følger resultater fra mat kartlegging og fysisk test, som viser en svært positiv utviklingstrend for mat- og aktivitetsvanene til barna i pilotvirksomhetene. Tabell som viser resultater fra matvane kartlegging i 2013 og 2015 Matvaner Barnehage Barneskole Ungdomsskole Grønt nivå 60 % 79 % 48 % 70 % 40 % 56 % Sunne matvaner Gult nivå 27 % 21 % 51 % 30 % 56 % 37 % Gråsone Rødt nivå Usunne matvaner 13 % 0 % 1 % 0 % 4 % 7 % Tabell som viser resultater fra Fysisk test (Anderson testen) i 2014 og 2015 Fysisk test Barneskole Ungdomsskole Grønt nivå 82 % 96 % 92 % 97 % God/svært god utholdenhet Gult nivå 18 % 3 % 7 % 3 % Noe utholdenhet Rødt nivå Lite utholdenhet 0 % 1 % 1% 0 % Det er i kommunestyremøte 15. desember 2015 vedtatt en moderat og trinnvis innføring av Liermodellen Sunne og Aktive Liunger i alle barnehager og skoler i Lier i HP perioden Innføringen starter høsten

124 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Utviklingstrekk hvordan levevaner påvirker folkehelsa Forskning- og erfaringsdata om hvordan levevaner påvirker folkehelsa Områder Funn Fysisk aktivitet Innaktivitet og stillesitting gir store helseutfordringer trolig er stillesitting like helsefarlig som røyking. Ernæring Positiv utvikling av kostvaner, men fortsatt har store deler av den norske befolkning et kosthold som øker risiko for sykdom Sosialt liv Ensomhet og sosial isolasjon øker risiko for sykdom Søvn Søvnvansker er en av de vanligste helseproblemene i befolkningen Tobakk og Tobakk og rusmidler øker risiko for sykdom og dårlig helse rusmidler Helserelatert atferd og levevaner 80 % av alle hjerte- og karsykdommer, kols og diabetes, samt mer enn 1/3 av alle krefttilfeller og et ukjent antall psykiske plager, kan forebygges ved økt fysisk aktivitet, sunnere kosthold samt redusert bruk av tobakk og alkohol Data om Helserelatert atferd og levevaner viser følgende utviklingstrekk i Lier Lier har som Norge helseutfordringer som i stor grad kan knyttes til egen atferd og levevaner. Stillesitting, usunne kostvaner, ensomhet, søvnvansker og tobakk- og rusavhengighet øker risiko for sykdom og dårlig helse. Lier jobber systematisk med utvikling av grønne tjenester for å stimulere liunger til å ta helsefremmende livsvalg. Dataene støtter Lier sin prioritering av folkehelsetiltak mot levevaner som øker risiko for sykdom og dårlig helse. 5.7 Helsetilstanden i Lier Helse og sykdom Den norske befolkningen har fått bedre og bedre helse i løpet av de siste tiårene, og forventet levealder er stigende. For hundre år siden var det infeksjonssykdommene som dominerte, mens dagens sykdomsbilde domineres av ikke-smittsomme sykdommer; psykiske lidelser, diabetes, hjerte-/karsykdom, kols og kreft Rapporten sykdomsbyrde i Norge som ble utgitt i mars 2016 konkretiserer at for Norges befolkning under 70 år, er det røyking som tar flest liv etterfulgt av usunt kosthold, høyt blodtrykk, høy kroppsmasseindeks og bruk av rusmidler. Muskel- og skjelettsykdommer, samt psykiske lidelser og ruslidelser er de viktigste årsakene til helsetap. Rapporten viser at sykdomsbyrden varierer med alder. Det er relativt liten sykdomsbyrde blant barn under 15 år, men fra tenårene øker spesielt helsetap knyttet til psykiske lidelser og rusbruk. Omtrent en tredjedel av helsetapet blant unge voksne skyldes psykiske lidelser. Korsrygg- og nakkesmerter utgjør ytterligere en fjerdedel av helsetapet. Kilde: Sykdomsbyrde i Norge xix Helsetilstanden i befolkningen er et resultat av lange og komplekse årsakskjeder som strekker seg gjennom hele livsløpet. Tiltak kan rette seg mot ulike deler av denne kjeden. 30

125 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Det øverste leddet i figuren til høyre omfatter tilgangen til materielle og sosiale ressurser som inntekt, arbeid, oppvekst vilkår og utdanning. Tiltak som påvirker dette grunnleggende leddet, påvirker hele livsløpet, og er således potensielt svært effektive. For eksempel vil tiltak som bedrer folks økonomi ha betydning for deres helse. Personlig økonomi påvirker mange andre og mer direkte risikofaktorer for helse og uhelse slik som bomiljø og kosthold. Helsetilstanden er et resultat av lange og komplekse årsakskjeder. Tiltak for å bedre folkehelsa kan rettes mot ulike deler av denne kjeden. Det neste leddet i årsakskjeden omfatter de mer tradisjonelle helsepåvirkningsfaktorene, slik som levevaner, bomiljø og arbeidsmiljø. For eksempel vet vi mye om hvordan ernæring og røyking direkte påvirker enkeltmenneskets helse. Men siden kostholds- og røykemønsteret i befolkningen er påvirket av bakenforliggende årsaker som økonomi og utdanningsbakgrunn, er det ikke tilstrekkelig å rette all forebygging direkte mot dette leddet. Det nest siste leddet i årsakskjeden omfatter først og fremst helsetjenesten. Det er denne som har den mest direkte og enklest målbare påvirkningen på helse. Samtidig er det en fordel om skadene som behandles i helsetjenesten, i størst mulig grad forebygges tidligere i årsakskjeden. Det er avgjørende for å redusere presset mot en helsetjeneste som allerede er hardt presset. Stadig flere eldre og en økende andel kroniske sykdommer vil øke presset ytterligere, og uten et folkehelsearbeid som lykkes i dag, vil behovet for fremtidige helsetjenester true samfunnets bærekraft om få tiår. Vurdering av folkehelsetiltak mot helsetilstanden og spesielt psykisk helse Helsetilstanden i Lier skiller seg lite fra helsetilstanden i resten av landet. Data fra Folkehelseprofilen 2016 gir følgende data på helse og sykdom. Indikator Helse og sykdom Enhet Vurdering av data Levealder, menn 77,5 77,7 78,1 År Stigende, ikke signifikant forskjellig fra landet som helhet Levealder, kvinner 82,4 82,7 83,2 År Stigende, ikke signifikant forskjellig fra landet som helhet Utdanningsforskjell i forventet levealder Psykiske symptomer (15-29) Per 1000 Psykiske lidelse legemiddelbruk Per 1000 Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten Hjerte og kar behandlet på sykehus Type 2 diabetes, legemiddelbrukere - 5,2 5,2 År Stabilt, ikke signifikant forskjellig fra landet som helhet Per ,8 Per Per 1000 Stigende, ikke signifikant forskjellig fra landet som helhet Nedgang fra 2015 til 2016, signifikant bedre enn landet som helhet. Økende andel, ikke signifikant forskjellig fra landet som helhet Økning fra 2014 til 2015, signifikant dårligere enn landet som helhet. Økende, ikke signifikant forskjellig fra landet som helhet 31

126 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Lungekreft, nye tilfeller Per Antibiotika, legemiddelbrukere Per 1000 Vaksinasjonsdekning meslinger, 9 åringer 93,1 91,9 91,9 Prosent Svakt synkende, ikke signifikant forskjellig fra landet som helhet Synkende, signifikant dårligere enn landet som helhet. Synkende fra 2014 til 2015 i 2016 sammen nivå som 2015, signifikant dårligere enn landet som helhet. Lier kommune har som resten av landet en rekke gule og røde helsetjenester, mens de grønne lavterskeltilbudene er mangelvare. Slik er også helsetilbudet til de med psykiske utfordringer. Lier har i en årrekke hatt godt ry for tjenestetilbudet til voksne liunger som har fått diagnostisert en psykisk lidelse og mottar jevnlige helsetjenester. Data fra Folkehelseprofilen viser at Lier er signifikant bedre enn landet som helhet på legemiddelbruk for psykiske lidelser Psykiske lidelser, legemiddelbruk Norge Buskerud Lier Utviklingstrekk - hvordan sykdommer og helseplager påvirker folkehelsa Forskning- og erfaringsdata om hvordan sykdommer og helseplager påvirker folkehelsa Områder Funn Sykdomsbyrden i Norge For Norges befolkning under 70 år, tar røyking flest liv. Deretter kommer usunt kosthold, høyt blodtrykk, høy kroppsmasseindeks og bruk av rusmidler. Muskel- og skjelettsykdommer, samt psykiske lidelser og ruslidelser er de viktigste årsakene til helsetap. Psykiske plager Depresjon er den sykdommen som er ansvarlig for flest tapte leveår med god helse i land med høy inntekt (WHO) 1/3 av helsetap blant unge voksne skyldes psykiske lidelser Hjerte- og karsykdom Hjerte og karsykdom er den vanligste dødsårsaken i Norge (35%), selv om dødeligheten er redusert de siste 40 år Kreft Hvert fjerde dødsfall skyldes kreft 5 års-overlevelsen har økt fra 30% i 1970 til 60% i dag. For personer <50år er 5 års-overlevelsen 80%. Type 2 Diabetes Antallet Type 2 diabetes øker pga. overvekt, usunt kosthold og mangel på fysisk aktivitet. Muskel og skjellet Korsrygg og nakkesmerter utgjør ¼ av helsetap for unge voksne. 32

127 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Data om sykdom og helseplager viser følgende utviklingstrekk i Lier Helsetilstanden i Lier skiller seg lite fra helsetilstanden i resten av landet, hovedutfordring er psykiske plager og livsstilssykdommer Psykiske plager og lidelser utgjør en økende andel av den totale sykdomsbyrden i Norge. Personer med psykiske vansker har også statistisk flere helseplager enn andre. Slik er det også i Lier. Andelen med muskel og skjelettplager øker i Lier som i Norge. Dataene støtter Lier sin prioritering av satsning på psykisk helse, spesielt til unge liunger. 5.8 God folkehelse, men ikke for alle Lier har de siste årene styrket sin folkehelsesatsning, og av de 34 indikatorene som er valgt i Folkehelseprofilen for å beskrive status for folkehelsa, har Lier i indikatorer som viser at vi ligger bedre an enn landsgjennomsnittet (merket grønt) og 3 indikatorer som viser at vi ligger dårligere an. (merket rødt) Grønn - signifikant bedre enn landet som helhet Gul - ikke signifikant forskjellig fra landet som helhet Rød - signifikant dårligere enn landet som helhet grå - ikke testet for statistisk signifikans Folkehelsedata viser at Folkehelsen i Lier er noe over landsgjennomsnittet. Liunger har generelt gode levekår, bra helsetilstand og gode levevaner. Går vi bak gjennomsnittstallene ser vi utfordringer med spesielt sosiale ulikheter og psykisk helse. Som i resten av landet har kommunen også utfordringer relatert til barn og unge samt levevaner. Dette er innsatsområdene for kommunens folkehelsearbeid. 33

128 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune 6. Folkehelseutfordringer i Lier Analysen av Folkehelsedata forteller at Lier er på rett vei, men understreker også Lier kommune sitt behov for fortsatt satsning på et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid som stimulerer til samtidig innsasts for et helsefremmende Lier samfunn. Dataene støtter fortsatt prioritering av de fire innsatsområdene for folkehelsearbeid, de er hovedutfordringene for folkehelsa i Lier: Sosiale ulikheter Psykisk helse Barn og unge Levevaner 6.1 Sosiale ulikheter Sosiale ulikheter og «utenforskap» er en vesentlig folkehelseutfordring både på kort og lang sikt i Lier. Utenforskap betegner mennesker eller grupper som står på utsiden av felleskapet. Det kan være personer som står utenfor skole- og arbeidsliv, eller som har et begrenset sosialt nettverk. «Utenforskap» er en nasjonal utfordring som krever lokale løsninger «Konsekvensene av utenforskapet er store, både for den enkelte og for samfunnet. Et mer inkluderende samfunn er derfor viktig for dem som i dag står utenfor, men det er også viktig for oss som akkurat nå står innenfor.» Sitat adm. dir. KS Lasse Hansen. Se KS sin film om utenforskap. xx I Lier er sosial ulikhet og psykisk helse særlig problemområder, hvor mobbing på skolen, frafallet i videregående skole og arbeidsledighet står sentralt. Gode løsninger krever samarbeid på tvers av ulike sektorer, og nye former for samtidig innsats og tjenesteutvikling. Kilde : Helsedirektoratet, sosiale ulikheter i helse xxi 6.2 Psykisk helse Psykisk helse er prioritert som et satsningsområde i handlingsprogrammet , og vurdering av folkehelsedata støtter denne prioriteringen. Det er behov for å videreutvikle og styrke folkehelsearbeidet rettet mot psykisk helse, spesielt lavterskeltilbud rettet mot ungdom og unge liunger. Psykisk helse regnes som en av Norges største folkehelse utfordringer De psykiske helseutfordringene er komplekse. I tillegg til utvikling og styrking av tjenester (tjenesteutvikling) er det også behov for system og samfunnsutvikling som gir liunger bedre mulighet til å beskytte og fremme sitt eget mentale velvære. Kilde: Helsedirektoratet, psykisk helse og trivsel i folkehelsearbeidet xxii 34

129 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune 6.3 Barn og unge Godt helsefremmende og forebyggende arbeid krever at vi starter tidlig og tenker og handler langsiktig. Gode fellesskapsløsninger er en forutsetning for et inkluderende oppvekstmiljø som fremmer sunne barn og unge som håndterer framtidige utfordringer og risikoer. Å ta vare på barn og unge er et felles ansvar En god barndom varer livet ut Det er behov for å videreutvikle og styrke både tjeneste- og samfunnsutvikling for å sikre et helsefremmende Liersamfunn for barn og unge. Tilbakemeldinger fra de virksomhetene som jobber spesifikt med ungdom sier noe om at vi bør utvikle folkehelsetiltak som er bedre tilpasset ungdom og unge voksne. Det er forslag om at gruppen barn og unge bør deles i barn 0-12 år og ungdom og unge voksne år, for å sikre et mer treffsikkert folkehelsearbeid. Kilde: Regjeringen, satsning på barn og ungdom 2015 xxiii 6.4 Levevaner Levevaner som øker risikoen for sykdom og dårlig helse er en omfattende folkehelseutfordring i Norge som i Lier. Sunne levevaner gir bedre helse Lier bør opprettholde prioritering og videreutvikling av folkehelsearbeidet på dette området. Spesielt satsningen på Lier som Frilufts kommune, kultur- og fritidstiltak samt Liermodellene Friskliv Lier og Sunne og Aktive Liunger gjør at Lier har svært gode forutsetninger for å stimulere Liunger til å ta helsefremmende og sunne levevane valg. Kilde: Helsedirektoratet, hvorfor Frisklivssentral xxiv 7. Innspill til videre folkehelsesatsning 7.1 Grønn folkehelsesatsning Erfaring viser at helsefremmende (grønn) folkehelsesatsning er smart, men folkehelseparadokset sier noe om at selv om vi vet at folkehelsesatsning og helsefremmende valg er gunstig både for den enkelte og samfunnet er det krevende å gjennomføre. Innspill til videre folkehelse satsning i Lier er prioritering og utvikling av grønne lavterskel tilbud. Lier bør i kommende år: Styrke videreutvikling av folkehelsearbeidet rettet mot sosiale ulikheter og «utenforskap». Videreutvikle helsefremmende lokalsamfunn Innføre modell for trygge lokalsamfunn Videreutvikle satsning på helsefremmende levevaner Innføre modellen ABC (Act, Belong & Commit) for mentalt velvære. 35

130 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune 7.2 Styrke videreutvikling av folkehelsearbeidet rettet mot sosiale ulikheter og «utenforskap» Liunger har generelt gode oppvekst og levekårsforhold, men går vi bak gjennomsnittstallene ser vi spesielt utfordringer med sosiale ulikheter og «utenforskap». Vi kjenner alle eventyret om piken med fyrstikkene, hun som fryser i hjel i ensomhet. Eventyret er dessverre evig aktuelt. Vi har alle et ansvar for å hindre ensomhet og utenforskap. Lier bør styrke videreutvikling av folkehelsearbeidet rettet mot sosiale helseforskjeller og «utenforskap». Det bør utredes hvilke faktorer som fører til sosiale helseforskjeller og «utenforskap» i Lier, og utfra denne kartleggingen utarbeide en tiltaksplan som sikrer at vi gjør de rette tingene, på rett måte, til rett tid og oppnår ønsket folkehelseeffekt. Samtidig innsats med bred involvering, god koordinering og evaluering blir svært viktig. 7.3 Videreutvikle helsefremmende lokalsamfunn Vurdering av data om fysiske og sosiale miljøfaktorer understreker Lier sitt behov for å opprettholde og styrke innsatsen med å videreutvikle helsefremmende lokalsamfunn. Dette er et fokusområde i eksisterende lokalsamfunn, men også særs viktig når vi tilrettelegger for utvikling av nye lokalsamfunn som Gullhaug og Fjordbyen på Lierstranda. Vi må utrede hvilke faktorer som styrker helsefremmende lokalsamfunn i Lier, og utfra denne kartleggingen utarbeide plan for gjennomføring av tiltak som sikrer at vi opprettholder og videreutvikler et helsefremmende Liersamfunn. 7.4 Innføre modell for trygge lokalsamfunn En viktig forutsetning i et helsefremmende lokalsamfunn er at det er trygt. Vi lever våre liv i våre nærmiljø, og vi ønsker sikkerhet og vi søker trygghet også fra ulykker. Personskader forebygges best lokalt, med utspring i lokale behov og ved bruk av lokal kunnskap. Skadeforebyggende forum xxv understreker behovet for kunnskap, kartlegging og forskning slik at vi kan lære mest mulig om ulykker og årsakssammenhenger for å kunne forebygge på best mulig måte. De konkretiserer 3 typer tiltak i forebyggende arbeid: Holdningsendrende tiltak som informasjonsbrosjyrer, kampanjer og foredrag med formål å endre den enkeltes holdning til sikkerhet. Atferds endrende tiltak som trimgrupper og kurs. Disse har som mål å endre den enkeltes sikkerhetsatferd. Strukturelle tiltak som undervisning i hjemmetjenesten og installering av sikkerhetsutstyr med formål å endre miljøet og organisasjonen mht. sikkerhet. Trygge lokalsamfunn er en nasjonal modell og metode som styrker sikkerhet og skaper trygghet, tilpasset norsk virkelighet og lokale utfordringer. BYGD PÅ KUNNSKAP BASERT PÅ MEDVIRKNING BIDRAR TIL FOLKEHELSE 36

131 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Vurdering av data om skader og ulykker konkretiserer at Lier kommune bør vurdere å innføre den norske modellen for å utvikle Safe Communeties - Trygge lokalsamfunn. 7.5 Videreutvikle satsning på helsefremmende levevaner Helsefremmende levevaner er et satsningsområde i Lier, og vurdering av data om helserelatert atferd og levevaner forteller at Lier bør opprettholde denne satsningen. Prioritert folkehelsearbeidet som stimulerer til helsefremmende levevaner: Lier som Frilufts kommune Kultur- og fritidstiltak - ung i Lier xxvi Friskliv Lier Sunne og Aktive Liunger Det må vurderes om en strategisk handlingsplan for folkehelse vil optimalisere koordinering og samhandling av levevane tiltakene i Lier. 7.6 Innføre modellen ABC (Act, Belong & Commit) for mentalt velvære Det er tidligere omtalt at psykisk helse er et prioritert satsningsområdene, og at det er behov for å videreutvikle og styrke folkehelsearbeidet rettet mot psykisk helse og spesielt lavterskeltilbud rettet mot ungdom og unge liunger. Prosjektet Helhetlig helsetjenester for ungdom xxvii konkretiserte 6 innsatsområder: 1. Utvikle en oversikt over helse- og hjelpetilbud og sørge for at det er én dør inn - et sted der ungdom kan henvende seg når de trenger hjelp eller bistand 2. Bidra til at voksne som bistår ungdom endrer fokus fra «hva er problemet ditt?» til «hva er viktig for deg?» 3. Styrke skolehelsetjenesten ved å etablere lavterskel helseteam med lege, psykolog, sykepleier og helsesøster 4. Sikre god informasjonsflyt og gode overganger i hjelpeapparatet 5. Lage et verdiløft til ungdom 6. Foreslå tiltak som kan fremme den psykiske helsen for hele ungdomsbefolkningen i Lier kommune De psykiske helseutfordringene er sammensatte og det er behov for både styrking av tjenester (tjenesteutvikling) samt system og samfunnsutvikling. Kommuneoverlege Kristian Sandbukt Krogshus m.fl. foreslår at Lier bør vurderer å innføre den forskningsbaserte Australske modellen Act-Belong-Commit. En samfunnsbasert modell som oppfordrer folk til å iverksette tiltak for å forbedre sin mentale helse. ABC modellen er bl.a. innført i Danmark og gir en enkel tilnærming til å fremme psykisk helse og velvære. "Vi ønsker at folk skal være aktive (Act) på måter som øker deres følelse av tilhørighet (Belong) og med et engasjement (commit) som gir mening i livet» Se film om Act-Belong-Commit xxviii 37

132 Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune 8. Folkehelsearbeidet må få en tydeligere prioritering Denne rapporten har utfra tilgjengelige folkehelsedata gitt kunnskap om folkehelsa i Lier, konkretisert folkehelseutfordringer og kommet med innspill til videre folkehelseinnsats. Det er en fellesnevner i innspillene til hvordan kan løse Lier sine folkehelseutfordringer grønn folkehelsesatsning hvor folkehelsearbeidet får en tydeligere prioritering. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer utfordrer Lier kommune til å gi folkehelse en tydeligere plass i kommuneplanens samfunnsdel. Tiltak for god folkehelse må innarbeides i temaplaner og sektorplaner der det har sentral betydning for folkehelsen. Dette gjelder spesielt: Kvalitetsplan for skolen Kvalitetsplan for barnehagene Omsorgsplan Plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Landbruksplan Det må satses på system og tjenesteutvikling som sikrer at vi gjør de rette tingene, på rett måte, til rett tid for å oppnå ønsket folkehelseeffekt. Denne satsningen vil først og fremst gi goder for den enkelte liung i form av et helsefremmende Liersamfunn som tilrettelegger for gode levekår, bra helsetilstand og sunne levevaner. Men satsningen vil også være positiv for kommunekassa i form av reduserte kostnader til spesielt helse og omsorgstjenester som vil gi noe økonomisk handlingsrom til å løse fremtidens utfordringer. Lier er ved et veiskille og må vurdere om utarbeiding av en strategisk handlingsplan for folkehelse vil være et nyttig verktøy for å styrke prioritering og videreutvikling av et helsefremmende Liersamfunn. 38