Innhold. Presentasjon av senteret /Bilde av staben. Individuell tilpasning. Usher syndrom. Ekspert på egen syns- og hørselshemming.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Presentasjon av senteret /Bilde av staben. Individuell tilpasning. Usher syndrom. Ekspert på egen syns- og hørselshemming."

Transkript

1 Årsrapport 2007

2 Innhold Presentasjon av senteret /Bilde av staben Individuell tilpasning Usher syndrom Ekspert på egen syns- og hørselshemming Diverse kurs Prosjekter Årsberetning Regnskap Revisjonsberetning Rapport til SHdir 2

3 Presentasjon av senteret Senteret er en ideell virksomhet eid av Stiftelsen Eikholt som har avtale med Helse Sør-Øst RHF. Tilpasningskurs for døvblinde, hjemlet i Lov om folketrygd kap. 10 7, er Eikholts hovedarbeidsområde, med ulike kurstilbud som en del av en rehabiliteringsprosess. Dette arbeidet ivaretas av senterets eget tverrfaglige team i samarbeid med eksterne fagmiljøer. Eikholt er et nasjonalt kompetansesenter med tverrfaglig dybdekunnskap om kombinert syns- og hørselshemming/ døvblindhet. Målgrupper Kombinert syns- og hørselshemmede/ døvblinde Fagpersonell Pårørende Vi tilbyr blant annet Rehabilitering til yrkesaktivitet, studier og dagligliv Opplæring i alternative kommunikasjonsformer Tilpasning og opplæring innen IT Kurs/tjenester tilpasset den enkelte Møteplass for brukere, pårørende og fagpersoner Kurs for fagpersoner Eikholt er tilrettelagt for personer med kombinert syns- og hørselshemming. Senteret disponerer en eiendom på 24 mål, 10 bygninger med til sammen om lag 3000 m 2 gulvareal. Anlegget er i samarbeid med Drammen kommune utformet som en park og er tilgjengelig for publikum. Fysisk/praktisk tilrettelegging er viktig på et senter som Eikholt, både når det gjelder belysning, kontraster, teleslynger, utearealer, varmekabler i gangveier, vedlikehold m.m. Derfor har vi en kontinuerlig utfordring for å holde tritt med utviklingen og nye endrede behov hos våre brukere. Senteret har konferanserom, kursrom og oppdatert hjelpemiddelutstilling i samarbeid med Hjelpemiddelsentralen i Buskerud og undervisningsrom for data. For kursdeltakere og ledsagere har Eikholt gjesteleiligheter spesielt tilpasset målgruppen. 3

4 4

5 Individuell tilpasning Tidligere bestod Eikholts tilbud i hovedsak av gruppekurs/gruppetilbud. Utviklingen har gradvis gått i retning av individuelle kurs/tilbud. I dag skreddersyr vi kurstilbud etter behov og ønsker fra den enkelte. Det er også en målsetting at tilbudene vi gir skal være ledd i brukernes individuelle planer. Dersom brukeren ikke har individuell plan, forsøker vi å medvirke til at slik plan blir etablert. Kursene gis hjemme hos brukeren, på skole/ arbeidsplass eller brukeren kommer til Eikholt. Hva innebærer så en skreddersøm av individuelt tilpasset kurs for nye brukere? - Etter at søknad er kommet, opprettes en kursansvarlig, som regel sosionom. - Det sjekkes ut med bruker hvilken kommunikasjonsform vedkommende vil bruke i planleggingsfasen. - Kursansvarlig har jevnlig kontakt med vedkommende på mail eller telefon. - Kartlegge hvilke andre fagpersoner kursdeltaker har kontakt med. - Innehente medisinske papirer på syn og hørsel for å kunne tilrettelegge for gode lys og lydforhold under kurset. - Innhente hjelpemiddelhistorikk - Diskutere opplysningene i et utredningsmøte på Eikholt for å planlegge hvilke fagpersoner som skal delta på kurset og hvilke temaer som det skal undervises i. - Første kursdag kan arrangeres som et hjemmebesøk/besøk på Eikholt. Målet er å bli kjent, kartlegge brukers hverdag og informere om hva Eikholt kan tilby på et første kurs. - Lage kursprogram som kan involvere 3-4 fagpersoner (synspedagog, audiopedagog, IT konsulent). - Gjennomføring av kurset. Kursansvarlig er los gjennom uka for å sikre informasjonsflyt og sammenheng for kursdeltaker, og fange opp følelsesmessige reaksjoner som kan komme under første opphold. - Oppsummeringsmøte av kursuka. Her inviteres for eksempel konsulent på regionsenteret for døvblinde, psykiatrisk sykepleier, syns- og hørselskontakt, pårørende eller andre som bruker ønsker å ha med. Målet med oppsummeringen er å se kursoppholdene på Eikholt i sammenheng med andre tiltak. - Etter kursoppholdet skrives det rapport som sendes kursdeltaker, samt andre aktuelle fagpersoner. Oppsummeringen i rapporten kan brukes til Individuell Plan. Vår erfaring er at å skreddersy individuelle kurstilbud for nye kursdeltakere er svært tidkrevende. Imidlertid gir våre brukere tilbakemeldinger på at det er positivt at de får være delaktige i planleggingsfasen og utformingen av kurset. Møteplass og individuelle tilbud er det en mulig kombinasjon? Selv om tilbudene i dag gis i form av individuelle tilbud, så forsøker vi å legge til rette slik at flere brukere kommer samtidig til Eikholt. Møteplassfunksjonen er svært viktig for brukere av Eikholt. Det å kunne møte andre med kombinert syns- og hørselshemming og kunne utveksle erfaringer er svært viktig for prosessene som den enkelte skal gjennom, og for den rehabilitering som skal gjennomføres. Når 8 10 brukere skal ha individuelle tilbud samtidig for at de også skal ha mulighet til å møte andre med kombinert syns- og hørselshemming, så er det et stort problem at vi har for få kursrom, møterom, spesialrom og auditorium/konferanserom. Senteret er godt tilrettelagt både med hensyn til belysning, hørselsteknisk utstyr, tilgjengelighet m.m. Derfor arbeider vi med planer om nybygg og ombygging/modernisering av eksisterende bygningsmasse. 5

6 Usher syndrom Usher syndrom er en genetisk sykdom som medfører hørselstap og Retinitis Pigmentosa (RP) som betyr at personen også gradvis mister synsevnen. Noen får også balanseproblemer. Usher syndrom er hovedårsaken til funksjonshemmingen kombinert syns- og hørselshemming/ døvblindhet. Ca 3-6 prosent av alle døve barn og kanskje tilsvarende antall blant tunghørte barn har Usher syndrom. Usher syndrom deles inn i tre hovedtyper: Type I: født døv med Retinitis Pigmentosa (RP). Balansefunksjonen i det indre øre er mangelfull. De fleste med Usher type I har tegnspråk som første språk. Type II: født med moderat til alvorlig hørselstap og Retinitis Pigmentosa, har normal balansefunksjon. De fleste med Usher type II har talespråk som første språk og anvender høreapparat. Type III: født med hørselstap som blir gradvis forverret over tid, utvikler Retinitis Rigmentosa, og kan i tillegg ha balanseproblemer som forverres med tiden. De fleste bruker talespråk. Hørselstap Person med Usher syndrom type I har stort hørselstap i alle frekvensområder og blir dermed ansett for å være døv fra fødselen. Person med Usher syndrom type II har et moderat hørselstap i lave frekvenser. I høye frekvenser er hørselstapet alvorlig eller helt borte. Hørselstapet blir vanligvis ikke svekket med alderen. Denne personen blir ansett å være hørselshemmet som har nytte av å bruke hørselstekniske hjelpemidler. Person med Usher syndrom type III har et progredierende hørselstap som blir betydelig verre med alderen. De fleste med type III finnes i Finland. Retinitis Pigmentosa (RP) RP er en øyesykdom som kjennetegnes ved gradvis tap av syn. Øyet blir stadig dårligere til å tilpasse seg dunkel belysning, noe som medfører nattblindhet. Etter hvert som RP utvikler seg, så snevres synsfeltet inn helt til bare et sentralt synsfelt er virksomt. Dette kalles tunellsyn. Mange personer med Usher syndrom beholder noe sentralt synsfelt. Balanseproblemer Noen personer med Usher syndrom har balanseproblemer som følge av at balanseorganet som finnes i det indre øret ikke fungerer. Dette fører til at barna kan ha problemer med å lære seg å gå. Hva forårsaker Usher syndrom? Usher syndrom er en genetisk betinget sykdom. Våre gener bærer på unik informasjon om alt som kjennetegner en person. Genene opptrer alltid parvis. Ett av hvert genpar kommer fra vår mor og det andre fra vår far. I neste omgang fører vi videre kun et gen fra hvert par til hvert av våre barn. Hvilket gen vi mottar fra en forelder er helt tilfeldig. Det er som å kaste mynt og krone. Om det blir mynt eller krone er helt tilfeldig. Når genene fra vår mor og far kommer sammen i den befruktede eggcellen, så organiserer de seg selv i par. Genene inneholder den nødvendige informasjon som medfører at denne ene cellen utvikler seg til et menneske. Av og til skjer det noe som får genene til å forandre seg. Genetikere kaller dette for mutasjoner. Det blir anslått at vi alle er bærere av muterte gener. I de fleste tilfell- 6

7 er har disse mutasjonene ingen betydning for personene som bærer dem, men i noen tilfeller får de uheldige konsekvenser. En person som har et genpar hvor et gen er mutert og et gen ikke er forandret, vil ikke selv ha Usher syndrom. Denne personen vil imidlertid være bærer av anlegget for Usher syndrom. Man anslår at ca 1 av 70 personer er bærere av Usher genet. De fleste er ikke klar over at de er bærere av genet. Dersom begge personene i et parforhold er bærere av genet, så kan de få barn med Usher syndrom. Dersom barnet får det muterte Usher genet fra hvert av foreldrene, så vil barnet få et mutert genpar. Når så en person har et mutert genpar, da vil personen ha Usher syndrom. Sjansen for at to personer som bærer anlegget for Usher skal få barn med Usher syndrom er 25 %. Usher syndrom blir kalt en recessivt arvelig sykdom fordi personen må arve det muterte genet fra begge foreldre slik at det kan dannes et genpar bestående av to Usher-gener for at en person får Usher syndrom. Dersom en person mottar kun et gen som kan gi Usher syndrom, så vil denne personen ikke ha Usher syndrom. Men denne personen vil på samme måte som foreldrene være bærer av genet som kan forårsake Usher syndrom. Dersom en person som har Usher syndrom får barn med med en person som ikke er bærer av Usher-genet, så vil ingen av barna deres kunne få Usher syndrom. Alle barna deres vil imidlertid være bærere av genet som kan gi Usher syndrom. Dersom en person som bærer genet for Usher syndrom gifter seg med en person som ikke er bærer av genet, så vil ingen av barna deres få Usher syndrome. Det er imidlertid 50% sjanse for at hvert av barna vil bli bærere av genet som kan gi Usher syndrom. Dersom to personer som begge har Usher syndrom (forårsaket av samme gen) gifter seg, så vil alle barna deres få Usher syndrom. Det vil være mulig å få genetisk rådgivning som gir mer omfattende informasjon i disse spørsmålene tilpasset den enkelte. Hva slags forskning er det gjort om Usher syndrom? I Norge er det gjort lite forskning på Usher syndrom. Ved Boys Town National Research Hospital, USA, driver et team under ledelse av Dr. William Kimberling genetisk forskning for å identifisere genene som forårsaker Usher syndrom. Med hjelp av visse genetiske tester kan man spore anlegg for sykdommer, også anlegg for Usher syndrom. Forskerteamet har identifisert genet som er årsak til de fleste tilfeller av Usher type I. Det er på kromosom 11 og har fått navnet Ush 1 b. Selv om det nå er kjent at det er Myosin VII a genet, så gjenstår mye arbeid før man kan forstå hvordan dette genet forårsaker Usher type I. Man har også klart å lokalisere to andre gener som forårsaker Usher type I. Et av genene befinner seg i den andre enden av kromosom 11 og kalles Ush 1 c. Det andre genet befinner seg på kromosom 14 og kalles Ush 1a. Foreløpig er ingen av disse genene identifisert. I 1998 klarte Dr. Kimberlings forskerteam å identifisere genet som forårsaker de fleste tilfeller av Usher type II. Genet kalles Ush 2a og inneholder koden for et nylig oppdaget protein kalt laminush. Testresultatene indikerer imidlertid at det i tillegg et annet gen som også gir symptomer som ligner på Usher type II. Dette genet kalles Ush 2b. Genet som forårsaker Usher type III er blitt lokalisert I kromosom 3. Det gjenstår imidlertid å identifisere genet. Etter hvert som disse genene identifiseres, så vil de bli beskrevet og studert for å få 7

8 fastslått hvordan de forårsaker de ulike typene av Usher syndrom. Denne informasjonen kommer til å bli viktig for vår forståelse for hvordan vi ser og hører. I framtiden kan det bli mulig å utføre genterapi mot alvorlige sykdommer ved å tilføre friske gener i pasientens syke celler. Det er fortsatt langt igjen til at det vil være mulig å behandle Usher syndrom med genterapi. På den annen side kan man tenke seg at det i ganske nær framtid vil bli mulig å transplantere friske celler til netthinnen og på denne måten forhindre at synet svekkes. Gjennom blodprøve er det i dag mulig å fastslå hvilken type Usher personer har. Dette kan være viktig for å avgjøre om at barn har Usher type II eller III. Habilitering/rehabilitering blir helt forskjellig dersom barnet har type II med en stabil hørselsnedsettelse eller type III med en progredierende hørselsnedsettelse. Tabell 1: Typer av Usher syndrom Symptomer Type I Type II Type III Hørselstap Balanse Synstap som følge av RP Gener lokalisert på hvilke kromosomer Identifiserte gener (proteiner) Født døv eller født med alvorlig hørselstap Balansefunksjonen i det indre øre er borte Nattblindhet hos spedbarn og småbarn. Utvikling av tunellsyn i tidlig tenåringsalder. 1a: 14q 1b: 11q (mest vanlig) 1c: 11q 1d:10q 1e:21q 1f:10p 1g:17q MY07A (Myosin VII A) CDH23 (Cadherin 23) USHIC (Harmonin) PCDH15 (Protocadherin 15) Kilde: Boytown National Research Hospital, USA Kilder og for mer informasjon: Født med moderat til alvorlig hørselstap. Har et moderat hørselstap i lave frekvenser. I høye frekvenser er hørselstapet alvorlig eller totalt. Normal balansefunksjon I det indre øre Nattblindhet hos spedbarn. Utvikling av tunellsyn I slutten av tenårene/begynnelsen av 20årene. 2a: 1q 2b: 3p 2c:5q USH2A (Usherin) USH2C (VLGRI) Født med god hørsel eller mildt hørselstap, men som blir verre med årene. Ligner på type II hos tenåringer og unge voksne; ligner på type I hos eldre mennesker. Progredierende balanseproblemer Nattblindhet I barndom og tenårene. Tunellsyn blir tydelig i begynnelsen av 20årene. 3q USH3 (Clarin-1) 8

9 Ekspert på egen syns- og hørselshemning oktober 2007 arrangerte Eikholt en konferanse som vi kalte Ekspert på egen syns- og hørselshemning. Konferansen var for personer med Usher 2 og deres pårørende. Noen fagfolk var også invitert og 49 personer deltok på konferansen. Netthinnekirurg Ragnheidur Bragadottir, Ullevål univeristetssykehus HF; var utfordret til å presentere nytt innen forskning på Usher syndrom. Professor Claes Møller, Sahlgrenska univeristetssykehus, Gøteborg, foreleste over tema Jag er varken döv eller blind. Om Ushers syndrom typ II i ett livsperspektiv. En sammanställning av 20 års klinisk och vetenskaplig forskning kring Ushers syndrom. Claes Møller er den fagperson i Skandinavia som har mest inngående kunnskap om Usher syndrom. Han forelesning kan lastes ned fra filestore/claesmoller.pdf. Kirsti Skorge delte gjennom sin forelesning egne erfaringer med det Å leve med Usher type 2. Psykologspesialist Beate Øhre foreleste over tema Usher syndrom og psykisk helse erfaringer og reaksjoner når synet blir svekket. Hun informerte også om Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse som er under etablering ved Aker universitetssykehus HF. Psykologspesialist Jude Nicholas, Statped Vest i Bergen, foreleste over tema Terapeutiske tilnærminger til Tinnitus.. Hans forelesning kan lastes ned fra Professor dr. med. Per Fugelli gav noen inspirerende perspektiver på livet gjennom sin forelesning over tema Licence to live. I tillegg til de mange faglige foredragene, så var det satt av tid til erfaringsutveksling. Konferansen viste at det er stort behov, både blant brukere, pårørende og fagfolk, for mer kunnskap om Usher syndrom og hva som gjøres innenfor forskning på området. Interessen for konferansen var så stor at vi dessverre ikke kunne tilby plass til alle interesserte. På grunn av den store interessen blir det holdt tilsvarende konferanse i september 2008 for personer med Usher type 1, pårørende og fagpersoner. 9

10 Fordypning i temaer fra Nordisk prosjekt om døvblindblittes egne erfaringer august 2007 holdt Eikholt konferanse hvor fokus var oppfølging av Det nordiske prosjektet om døvblindblittes egne erfaringer, Å leve med døvblindhet. 20 døvblindblitte personer fra Danmark, Sverige, Island og Norge har over en femårsperiode hvert år blitt intervjuet om de praktiske, følelsesmessige og sosiale konsekvensene som et progredierende hørsels- og synstap medfører. Prosjektet ble ledet av kommunikasjonsforsker Birgitte Ravn Olesen, Roskilde Universitet i Danmark. Det ble avsluttet med lansering av seks Temahefter om viktige områder knyttet til brukererfaringer. Temaheftene kan lastes ned fra Eikholts hjemmeside. Eikholt fulgte opp prosjektet ved å arrangere en fagkonferanse hvor fagfolk og konsulenter i det nasjonale kompetansesystem for døvblinde deltok. Forsker Birgitte Ravn Olesen foreleste. Hun har fått publisert flere artikler i tilknytning til sin forskning, blant annet Fortællinger om at leve med døvblindhed. Hovedtemaet for konferansen var videre arbeid med problemstillinger fra et av temaheftene med tittelen: At få støtte. Oppfølgende arbeid ble diskutert og planlagt. Gjennom dette forskningsarbeidet er mye nyttig kunnskap dokumentert. Det er viktig at denne kunnskap får konsekvenser for vårt daglige arbeid med døvblinde. Som kompetansesenter har vi et ansvar for at ny kunnskap blir tilgjengelig for fagpersoner i ulike miljøer, noe som forhåpentlig fører til økt kvalitet på tjenestetilbudet til brukerne. Hensikten med konferansen var å finne ut hva som er viktig å formidle av det nordiske prosjektet til system og brukere ute i regionene og hvordan formidlingen kan skje på en god og effektiv måte. Individuell plan en rettighet Alle som har behov for langvarige og koordinerte sosial- og helsetjeneseter, har rett til å få utarbeidet en individuell plan (IP). Planen skal klargjøre hvilke tiltak det er behov for, hva som er avtalt av tjenester, ansvarsforhold og oppfølging. Individuell plan er hjemlet i helse- og sosiallovgivningen bl.a. i kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. Individuell plan forutsetter et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Selv om individuell plan er en rettighet, så viser det seg at det er de færreste kombinert syns- og hørselshemmede/ døvblinde som har individuell plan. Eikholt informerer og drøfter denne rettigheten med den enkelte bruker og samarbeider med Regionsentrene for døvblinde om implementering av IP for den enkelte bruker. Vi har som målsetting at de tjenestene som den enkelte bruker mottar fra Eikholt skal være i henhold til oppsatt plan som kan gå inn som en del av brukerens IP. Fagkurs i Sosial haptisk kommunikasjon mars 2007 arrangerte Eikholt kurs i sosial haptisk kommunikasjon. Kurset var for fagpersoner som yter tjenester til døvblinde. 30 personer deltok på kurset som ble holdt på engelsk. Haptisk (av gresk: som gjelder berøringssansen) kommunikasjon er et taktilt tegn-/berøringssystem som kan benyttes i tillegg til tegnspråk og talespråk som en støttefunksjon for å gi en mer komplett kommunikasjon. Det er fysiske tegn som tegnes på den 10

11 døvblindes rygg, skulder, arm etc. Dette hjelper personen i orientering, oppfattelse av omgivelsene og informasjon om det nonverbale i kommunikasjonen. Eikholt har i flere år arrangert kurs i sosial haptisk kommunikasjon. Haptisk kommunikasjon er svært nyttig for økt kvalitet på kommunikasjonen. Interessen for kursene har vært stor og det har vært flere søkere enn det har vært mulig å gi tilbud til. Deltakerne har hovedsakelig vært fagpersoner fra tolketjenestene ved hjelpemiddelsentralene. Instruktører på kursene har blant annet vært Russ Palmer (England) og Riitta Lahtinen (Finland). Riitta Lahtinen er utdannet mobilitets- og synspedagog og tolk/ledsager for døvblinde. Hun har nå avsluttet et doktorgradsarbeid på temaet helhetlig sosial haptisk kommunikasjon. Russ Palmer har selv døvblindhet og er utdannet musikkterapeut. Disse to har sammen utviklet denne kommunikasjonsformen over flere år. Kursene inneholder både teori og praktiske øvelser. Ideen bak sosial haptisk kommunikasjon er å supplere den ordinære kommunikasjonen med taktile signaler på kroppen til personen med døvblindhet. Det kan være informasjon om følelser, hvem som er tilstede i et rom og hvor de befinner seg, kart over omgivelsene osv. Budskap kan formidles gjennom berøring kombinert med tale. Brukes ryggen som tavle kan den synshemmede mottageren danne seg tredimensjonale bilder/romfølelse av de fysiske omgivelsene. Synshemmede risikerer å gå glipp av de non-verbale signaler og uttrykk som samtalepartneren bruker. Tolk-ledsager kan bruke haptiske tegn for å formidle samtalepartnerens kroppsspråk og følelsesutrykk som smil og latter. Dessuten beskriver tolk/ledsager gjenstander og det som skjer i omgivelsene med tydelig stemme. I samvær med andre er det greit å vite hvor den enkelte sitter og hvem som setter seg eller forlater bordet. Tolken gjør rommet synlig for den synshemmede og formidler både aktiviteten i det fysiske rommet og de andre gjestenes følelser og gester. Søkningen til disse kursene, samt at stadig flere med døvblindhet bruker haptisk kommunikasjon, viser at dette er et felt som må utvikles videre, både i form av kompetansegivende utdanning til tolker og som kurs for kombinert syns- og hørselshemmede/ døvblinde. 11

12 Prosjekter Døvblinde og arbeid Døvblinde og arbeid et forsknings- og utviklingsprosjekt Alt for mange funksjonshemmede som ønsker å delta arbeidslivet, opplever at de ikke får mulighet til å prøve seg i arbeidslivet. Dette er i enda større grad et problem for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde. Mange har god utdanning og ønsker seg arbeid, men støter på mange hindringer under veis. Av de som er i arbeid/har vært i arbeid, så er det alt for mange som faller ut av arbeidslivet for tidlig. Hva er årsakene til at så mange opplever store hindringer i spørsmål om deltakelse i arbeidslivet når det er så mange gode hjelpere i et mangslungent hjelpeapparat som står klare til innsats? Siden 2006 har Eikholt vært engasjert i et forsknings- og utviklingsprosjekt om døvblindblitte og arbeid, på oppdrag fra Sosial og helsedirektoratet. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har det forskningsfaglige ansvaret. Eikholt skal bidra med relevant og aktuell kompetanse og ved behov delta i gjennomføringen av arbeidstrennings- eller rehabiliteringsforløp for døvblindblitte personer som deltar i prosjektet. Det er sju deltakere med kombinert syns og hørselshemming fra østlandsområdet med i prosjektet. Foreløpig tidsramme er ut 2008, med mulighet til forlengelse. Prosjektarbeidet har som målsettinger å: kartlegge forhold som svekker mulighetene for deltagelse i arbeidslivet og utvikle strategier for å overkomme hindringene utvikle og prøve ut metoder for å få flere døvblindblitte i arbeid og hindre at personer som utvikler døvblindhet faller ut av arbeidslivet bidra til å utvikle et mer koordinert støtteapparat rundt døvblindblitte arbeidstakere gi flere døvblindblitte en tilknytning til arbeidslivet Eikholt har frem til nå i prosjektet først og fremst vært involvert i kartleggingsarbeid gjennom observasjon på arbeidsplass med nedtegnelser og videofilming av rutiner, teknikker og arbeidsprosesser for å se hindringer, løsninger, muligheter etc. Vi deltar ved tverrfaglig innsats i et rehabiliteringsforløp. Det arbeides videre med å utvikle kartleggingsverktøy og kurskonsept som kan komme brukere generelt til nytte gjennom tilpasningskurs eller annen innsats. Det skal arrangeres dialogkonferanse med involverte parter på Eikholt i løpet av høsten Tegnmateriale for døvblinde Tegnspråk er et visuelt språk som det tar tid å lære på linje med et hvilket som helst annet språk. For synshemmede/ blinde som mister hørselen i voksen alder og for tunghørte som etter hvert mister synet er det spesielt tidkrevende. Tegnene må tilpasses og forklares, og man må føle håndformene og bevegelsene gjennom egne hender. Eikholt i samarbeid med LSHDB søkt om og fått innvilget støtte på kr fra Helse og rehabiltering til et toårig prosjekt for å utvikle tegnmateriale for døvblinde. Det finnes mye tegnspråkmateriell på markedet utviklet for personer med normalt syn. Kursmateriell i tegnkommunikasjon som er tilpasset kombinert synsog hørselshemmede/døvblindblitte finnes det imidlertid lite av i Norge. Det materiellet som finnes bærer preg av å være lite 12

13 oppdatert. Tegnet skrives gjerne ut på svellepapir sammen med tegnforklaringer i punktskrift og leveres ut i A4-permer og kursmateriellet lages fra gang til gang. I Danmark, ved Center for Tegnsprog og Tegnstøttet Kommunikasjon, har man laget en grunnbok og en CD om taktilt tegnstøttet kommunikasjon. Dette materiellet vil fungere som idègrunnlag for videre arbeid. Målsetting med Eikholts prosjekt er å utvikle kursmateriell i grunnleggende tegnkommunikasjon tilpasset døvblindblitte. Målgruppen er norskspråklige døvblindblitte fra hele Norge som har behov for tegnkommunikasjon. Å få et kombinert syns- og hørselstap medfører praktiske så vel som følelsesmessige omstillinger. Behov for å lære seg nye kommunikasjonsformer er gjerne en av konsekvensene. Tilpasset materiell som er lett å distribuere vil kunne gjøre rehabiliteringsprosessen litt enklere for den enkelte. I samarbeid med brukerrepresentanter, utvalgte fagpersoner (innen syn, hørsel, IT o.a.), kunstner og utviklingsavdelingen ved Møller kompetansesenter skal Eikholt utvikle kursmateriell i grunnleggende tegnkommunikasjon for kombinert synsog hørselshemmede/døvblindblitte. Undervisningsmateriellet i tegnkommunikasjon vil være en startpakke bestående av kursbøker og CD-rom med informasjon om og innføring i håndalfabetene, tegn som støtte for tale, tegnspråk, taktilt tegnspråk, haptisk kommunikasjon, samt gjennomgang av håndformer og tegn innen utvalgte tema. CD-rom vil inneholde både tekst, lyd og video. Undervisningsmateriell for døvblindblitte krever tilpasning for både de som har en synsrest og for de som er helt blinde. Bilder må være skarpe og ha gode kontraster, og man bør kunne velge farge, størrelse og kontrast. Tegnillustrasjoner med beskrivelse for utføring (håndform, lokalisasjon og bevegelse) må gis i både skrift/punkt (leselist) og lyd. Produksjon av programvare som er tilpasset synshemmede blir nybrottsarbeid som forutsetter programutvikling. I prosjektet inngår møter med referansegruppe (med brukerrepresentanter), pilotsamlinger for å prøve ut materiellet, evaluering, rapportskriving og presentasjon av det ferdige materiellet. 13

14 Dataopplæring og tilpasning Eikholt tilbyr brukerne et variert tilbud innen opplæring, utprøvning og tilrettelegging av data og databaserte hjelpemidler. Våre erfaringer fra gruppekurs for denne målgruppen har ført til at de fleste tilbudene i dag er individuelt tilpassede og skreddersydd den enkelte brukers behov. En stadig større del av tilbudet gis ved brukerens arbeidssted, studiested og hjemsted. Som et nasjonalt senter medfører tilbudet utenfor senteret mye reiseaktivitet. Av denne grunn har vi startet med å ta i bruk fjernhjelpsteknologi. Dette innebærer at våre konsulenter får tilgang til brukernes datautstyr uten å måtte foreta en utreise. I dag blir denne teknologien brukt blant annet til klargjøring og problemløsing i forkant og etterkant av hjemmebesøk. Eikholt er i oppstartsfasen av et prosjekt der målet er å se i hvilken grad fjernhjelp kan benyttes for å yte et mer effektivt og koordinert datatilbud til målgruppen, med særlig fokus på brukere som er i jobb eller studiesituasjon. Vi ser allerede nå konturene av effektivisering og bedre ressursutnyttelse. Datakortet Datakursene ved Eikholt gir ikke noen dokumentasjon på oppnådd IT-kompetanse. Dette er noe flere brukere har etterlyst, og derfor startet Eikholt i november 2006 med å tilby opplæring i Datakortet. Dette startet som et pilotprosjekt i samarbeid med MediaLT, som har erfaring i å tilby opplæring i Datakortet til blinde og svaksynte, og var derfor en naturlig samarbeidspartner. Datakortet er en etablert standard for sertifisering av IT-kompetanse. Kurset er modulbasert og strekker seg over flere uker. Det er primært brukere som ønsker å dokumentere IT-kompetanse i forbindelse med arbeid, som blir tildelt plass på dette kurset. Den første kombinert synsog hørselshemmede brukeren mottok Datakortet fra Eikholt i mars 2008, og flere er på vei. Se for mer informasjon om Datakortet. Samlivskurs Høsten 2007 gjennomførte Eikholt et forprosjekt med støtte fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for å planlegge prosjekt med mål om å utvikle samlivskurs for døvblinde og deres partnere. I samarbeid med LSHDB er det søkt om prosjektmidler fra Helse og rehabilitering. Prosjektsøknaden er innvilget med en støtte på kr Prosjektet vil gå over to år. På grunn av kombinert syns- og hørselshemming, er de døvblinde i dag avskåret fra å delta på ordinære samlivskurs. Det finnes ingen tilpassede samlivskurs for disse parene. Utfordringer for parforhold hvor en eller begge er døvblinde kan være: Man må repetere egne ord, og det kan føre til at samtaler går sakte og tar mye energi. Man må bruke ulike kommunikasjonsformer i ulike omgivelser. Tonen i stemmen kan være vanskelig å oppfatte når man for eksempel erter og tuller med hverandre. I hjemmet må møbler, bøker, kjøkkenutstyr osv holdes på faste plasser for at den døvblinde skal finne igjen ting. Vanskelig for den andre å huske. Døvblinde opplever stadig vekk å 14

15 snuble i skotøy og skolesekker som ligger slengt på gulvet! Partnerne dulter ofte bort i hverandre. Den døvblinde blir avhengig av at partneren må ledsage i nye situasjoner. For den døvblinde kan det være helt nødvendig å bare fokusere på en ting av gangen. Det vil si at det kan være vanskelig å kommunisere med partner eller barn hvis man samtidig er opptatt med å se på tv eller lese. Dette kan skape irritasjon. Hjemmet inneholder etter hvert ulike hjelpemidler som ikke passer inn. Kommunikasjonssvikt er et faresignal og belastning i et hvert parforhold. Når man i tillegg har en funksjonshemming som vanskeliggjør kommunikasjonen, vil dette være en ekstra utfordring i parforholdet, og i andre nære relasjoner. Mennesker med kombinert syns- og hørselshemming lever i ekteskap/parforhold på samme måte som befolkningen for øvrig. Imidlertid blir samlivsproblemer og nye utfordringer i samlivet /familielivet svært aktuelt når den syns- og hørselshemmede opplever progredierende sansetap. alternative kommunikasjonsformer (tegnspråk, haptisk og taktil kommunikasjon). Eikholt skal dra nytte av Samlivssenterets fagspesifikke samlivskompetanse for å gi kombinert syns- og hørselshemmede/ døvblinde flere redskaper til å kommunisere og utvikle sitt samliv. I samvirke med brukerne og Samlivssenteret er målet å utvikle nye kommunikasjonsmetoder for følelsesmessig innhold. For eksempel taktile/konkrete former som symboliserer ulike følelser, for eksempel sinne, glede, sårhet, skuffelse. Utviklingen av denne type kompetanse/metodikk vil også kunne nyttes i andre nære relasjoner, blant annet mellom foreldre og barn. I prosjektet inngår metodisk opplæring av eget personell i samlivsmetodikk, pilotsamling for brukere/referansegruppe, møter/samlinger for faglig utvikling med Samlivssenteret, evaluering og rapportskriving. Målsettingen med prosjektet er å utvikle og arrangere samlivskurs for døvblinde. Målet er videre at kompetansen og metodikken også skal kunne nyttes i andre nære relasjoner, for eksempel mellom barn og foreldre.det er planlagt et nært samarbeid med Samlivssenteret, Modum Bad. I samarbeid med brukerrepresentanter og Samlivssenteret ved Modum Bad skal Eikholt utvikle samlivskurs som kan hjelpe døvblinde og deres pårørende til bedre samlivsrealsjoner og øket livskvalitet. Samlivskurs skal tilpasses målgruppen med tilrettelagte kurslokaler, kursmateriell (punktskrift/lydbok) og 15

16

17

18

19

20 20

21 Resultatregnskap Driftsinntekter Rammebevilgning fra Helse Øst RHF/staten Prosjektmidler Salgsinntekter av varer og tjenester Refusjon fra NAV - kursutgifter Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnader Utstyr og vedlikehold Lønnskostnader Avskrivning på drifsmidler og immaterielle eiendeler Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Renter på lån Netto finansposter Ordinært resultat Ekstraordinære poster Dekning av forrige års underskudd ÅRSRESULTAT

22 Balanse per EIENDELER Anleggsmidler Bygninger Bil Inventar, utstyr Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Varelager Sum varelager Fordringer Kortsiktige fordringer Sum fordringer Bankinnskudd og kontanter Bankinnskudd og kontanter Sum bankinnskudd og kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

23 EGENKAPITAL OG GJELD Grunnkapital Annen egenkapital Årsresultat Sum egenkapital Langsiktig rentebærende gjeld Langsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig arbeidsgiveravgift/skattetrekk Avsetning for forpliktelser Kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD I styret for Stiftelsen Eikholt Drammen, 28. februar 2008 Arne Hyttedalen Roy Nystad Ole Elvsveen leder Kari Kristine Engan Anders Hermansen Roar Meland direktør 23

24

25 RAPPORTERING 2007 KOMPETANSESENTER: Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde Tabell 1: Totalt antall registrerte brukere/pasienter. Døvblindblitte Syndrom Antall Nye Bechets syndrom 1 1 Charge syndroim 1 Halgrens syndrom 1 Marshall syndrom 1 1 Mohr Tranebjerg syndrom 4 Treacher Collins syndrom 1 Usher I 44 1 Usher II 55 2 Usher III 3 Totalt Synsdiagnose ICD-10 Antall Nye Amaurosis fugax G Amblyopi på grunn av manglende bruk eller suppresjon H Andre spesifiserte medfødte misdannelser i bakre del av øye Q Andre sykdommer i netthinne H 35 1 Annen spesifisert aldersbetinget grå stær H Arvelig netthinnedystrofi H Blindhet, begge øyne H Choroideramia hypacusus 1 Degenerasjon av makula og bakre pol H Dobbeltsidig opticus atrofi 1 Fargeblindhet H Fraværende regnbuehinne Q Glaukom H 40 7 Meslinger med meningitt som komplikasjon B Nedsatt syn, begge øyne H Okulær herpesvirussykdom B Rubella B 06 1 Status med intraokulært linseimplantat Z Synsfeltsdefekter H Synsnerveatrofi ved sykdommer klassifisert annet sted H Synsnervebetennelse H 46 1 Traume 1 Uspesifisert grå stær H Ukjent Totalt Kommentar: Noen personer med diagnose ukjent er registrert med kun hørselsdiagnose. 25

26 Hørselsdiagnose ICD-10 Antall Nye Alderdomstunghørthet H Betennelse i ytre øre H 60 1 Bilateralt nevrogent hørselstap H Døv 2 Kronisk otitt 1 Ménières sykdom H Otosklerose H 80 1 Traume 1 Tunghørtfødt 2 Uspesifisert hørselstap H Uspesifisert nevrogent hørselstap H Totalt 35 Kommentar: Personer med hørselsdiagnose er også registrert som brukere med synsdiagnose. De skal derfor ikke tas med i summeringen av totalt antall døvblindblitte. Døvblind blitte totalt Antall Nye Totalt antall Døvblindfødte Syndrom ICD-10 Antall Nye Charge syndrom 2 Kniest syndrom 1 Medfødt rubellasyndrom P Mohr Tranebjerg syndrom 1 Norris syndrom 1 Ukjent 69 7 Totalt 75 7 Døvblinde totalt Differanse Nye Døblindblitte Døvblindfødte Totalt antall

27 Tabell 2 Totalt antall personer som er registrert i tabell 1 fordelt på alder og fylke. Fylke år+ Over 80 år Totalt 2006 Totalt 2007 Differanse Akershus Aust Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nord Trøndelag Nordland Oppland Oslo Rogaland Sogn og fjordane Sør Trøndelag Telemark Troms Vest Agder Vestfold Østfold Andre Totalt Kommentar: Tabell 3 Antall tilbud/tjenester/konsultasjoner som ytes i forhold til enkeltbrukere/ pasienter og deres pårørende og hjelpeapparatet Hvis en person/hjelpeapparat får flere tilbud/tjenester/konsultasjoner, skal alle enkeltganger telles. Konsultasjoner/samtaler under et flere-dagers kurs/opphold på senteret skal ikke registreres her. Sett minus i kolonnen hvis senteret ikke gir nevnte tilbud. Type tjeneste Totalt 2006 Totalt 2007 Differanse Utredning/diagnostisering Behandling/oppfølging Genetisk veiledning Brukerrettet utreise i forbindelse med en enkelt bruker/ pasient Individuelle opphold/poliklinikk Gruppeopphold Fag/temadager på senteret for brukere/hjelpeapparat Mottatte henvendelser (som brev, tlf e-post o.s.v.) Ca 2200 * - Annet Kommentar: * Datagrunnlaget er for utilstrekkelig til å gi gode tall. 27

28 Tabell 4 Kurs/opphold for brukere/pas. og pårørende på senteret 4 a) På senteret Målgruppe (diagnosegruppe) Varighet Antall dager Antall d eltakere Antall deltakere med diagnose Antall nye med diagnose Antall pårørende Totalt 2007* Totalt Kommentar: 15 søkere fikk avslag på søknad om kurs i 2007 og er ikke talt med i tabellen over. 23 står på ventelise på søknad om kurs i 2008 og er ikke talt med i tabellen over. Fagpersoner/støtteapparat er talt med. Vi har endret siste kolonne tabellen 4 a c til å gjelde pårørende da vi pr i dag ikke skiller på registrering av familiemedlemmer/pårørende. * I tallene for 2007 har vi kun tatt med tall for individuelle kurs og gruppekurs. Varighet antall dager er likevel vesentlig høyere enn 2006 på grunn av at flere kurs går samtidig som individuelle kurs. Tall for egne møteplassarrangementer er ikke tatt med i På rene møteplassarrangementer har vi i 2007 hatt 29 på dag/kveld med 356 deltakere, 146 deltakere med diagnose og 44 pårørende. 4 b) Eksternt Målgruppe (diagnosegruppe) Varighet Antall dager Antall deltakere Antall deltakere med diagnose Antall nye med diagnose Antall pårørende Totalt Totalt Kommentar: Dette er kurs hjemme hos bruker og på brukers arbeids- og studiested. 4 c) Samlet internt og eksternt Varighet Antall dager Antall deltakere Antall deltakere med diagnose Antall nye med diagnose Antall pårørende Totalt 4a og 4b i Totalt 4a og 4b i

29 Tabell 5 Nyproduksjon av informasjonsmateriell og publisering av populærvitenskapelige og vitenskaplige artikler. Antall 2 Brosjyrer/foldere 1 Informasjonshefter/veiledere 1 Video 1 Publikasjoner fagtidskrift 2 (populærvitenskapelige) Publikasjoner fagtidskrift - (vitenskaplige) Annet informasjonsmateriell 2 Kommentar: Eikholt bruker en del ressurser på egen hjemmeside med informasjon spesielt tilrettelagt for døvblinde. 1 Tabell 6 Ekstern undervisning, informasjon, fagkurs overfor lokalt/regionalt hjelpeapparat, bruker- og systemrettet. 6a. Brukerrettet undervisning/informasjon, fagkurs til eksternt fagpersonell i senterets regi. Type kurs/ undervisning Målgruppe Fylke Antall deltakere Varighet (dager) Opplæring Ansatte i Trondheim kommunen Sør-Trøndelag 20 2 Informasjon Ansatte ved Regionssentret Troms 10 2 Informasjon Ansatte ved Hurdalsenteret Akershus 17 1 Opplæring Ansatte i Drammen kommunen Buskerud 1 1 Informasjon Ansatte ved Hurdalsenteret Akershus 9 1 Totalt antall deltakere og varighet Kommentar: b. Systemrettet undervisning/informasjon/fagkurs overfor eksternt fagpersonell i senterets regi (fokus på en/flere diagnoser/tilstander, arbeidsmetoder osv., men ikke på enkeltbrukere/pasienter). Type kurs/undervisning Målgruppe Fylke Antall deltakere Varighet (dager) Studentpraksis Tolkestudenter Hele landet Døvblindforum HMS Hele landet 27 2 Fagkurs Haptisk Kom x Fagkurs Nordisk Prosjekt 22 3 Døvblindhet og psykisk helse Aker universitetssykehus På eget vedlegg listes alle publikasjoner med tittel, forfatter og eventuelt publiseringssted. 29

30 Type kurs/undervisning Målgruppe Fylke Antall deltakere Varighet (dager) Konsulentsamling Regionssentrene for Døvblinde Hele landet 20 2 Informasjonsopplegg Helsestudenter Buskerud 40 1 Forelesning Tolkestudenter UiO 15 2 Forelesning Tolkestudenter HiST 15 2 Totalt antall deltakere og varighet Kommentarer: Egne ansatte er ikke regnet med i tabellen: Antall deltakere a. Foredrag ved internasjonale konferanser/møter Sted og tittel Antall dager Antall deltakere NUD 1 22 NUD 1 17 NUD 1 20 NUD 2 23 Sum FOU-prosjekter 8 a. Forskningsprosjekter Tittel, tidsramme, finansiering, årsverk, planlagt resultat Tittel Tidsramme Finansiering Årsverk Planlagt resultat Rapport, materiell, SH-dir 0,2 Døvblinde og arbeid * 2008 metodeutvikling Kommentarer: * Prosjektet er et samarbeid mellom Eikholt og Arbeidsforskningsinstituttet. 8 b. Utviklingsprosjekter tittel, tidsramme, finansiering, årsverk, planlagt resultat Tittel Tidsramme Finansiering Årsverk Planlagt resultat Rapport, materiell, Fremmedkulturelle SH-dir 0, metodeutvikling Datakortet 2007 SHdir 0,5 Rapport, materiell Samliv Tegnmateriale/kommunikasjon Informasjon til kommunen, knyttet til eldre * Egne midler, BUFdir/ Helse- og rehab. Egne midler/ Helseog rehab. SHdir/egne midler 0,1 Rapport, materiell, metodeutvikling 0,1 Rapport, materiell 0,05 Rapport, materiell Kommentarer: *Prosjektet har vært ledet av Else Marie Svingen for SHdir. Eikholt har deltatt i prosjektgruppe, samt deltatt ved utarbeidelse av video. 30

31

32 nasjonalt ressurssenter for døvblinde Helen Kellers vei Drammen Telefon: Teksttelefon: E-post:

Eikholt Nasjonalt ressurssenter for døvblinde

Eikholt Nasjonalt ressurssenter for døvblinde Kurs og tilbud 2009 Eikholt Nasjonalt ressurssenter for døvblinde Om våre kurs og tilbud 2 Eikholt er et nasjonalt kompetansesenter for kombinert syns- og hørselshemmede/ døvblinde. Senteret er lokalisert

Detaljer

Om våre kurs og tilbud

Om våre kurs og tilbud Kurskatalog 2010 Om våre kurs og tilbud Målgruppe Vår målgruppe er personer med kombinert syns- og hørselhemming/døvblindhet, pårørende og fagpersoner. Tilpasningskurs Personer med kombinert syns- og hørselhemming/døvblindhet

Detaljer

Vedlegg til RAPPORTERING 2011 KOMPETANSESENTER Regionsenteret for døvblinde, Skådalen kompetansesenter

Vedlegg til RAPPORTERING 2011 KOMPETANSESENTER Regionsenteret for døvblinde, Skådalen kompetansesenter Vedlegg til RAPPORTERING 2011 KOMPETANSESENTER Regionsenteret for døvblinde, Skådalen kompetansesenter Tabell 1 a antall registrerte brukere med ervervet døvblindhet. Diagnoser angitt ved ICD- 10 koder

Detaljer

Vedlegg til RAPPORTERING 2010 KOMPETANSESENTER : Regionsenter for døvblinde, Skådalen kompetansesenter

Vedlegg til RAPPORTERING 2010 KOMPETANSESENTER : Regionsenter for døvblinde, Skådalen kompetansesenter Vedlegg til RAPPORTERING 2010 KOMPETANSESENTER : Regionsenter for døvblinde, Skådalen kompetansesenter Tabell 1 a antall registrerte brukere/pasienter. Diagnoser angitt ved ICD- 10 koder antall registrerte

Detaljer

Vedlegg til RAPPORTERING 2010 KOMPETANSESENTER Statped Vest, Regionsenter for døvblinde

Vedlegg til RAPPORTERING 2010 KOMPETANSESENTER Statped Vest, Regionsenter for døvblinde Vedlegg til RAPPORTERING 2010 KOMPETANSESENTER Statped Vest, Regionsenter for døvblinde Tabell 1 a Totalt antall registrerte brukere/pasienter. Diagnoser angitt ved ICD- 10 koder Diagnoser 2009 2010 nye

Detaljer

Nasjonalt kompetansesystem. døvblinde

Nasjonalt kompetansesystem. døvblinde Nasjonalt kompetansesystem for døvblinde 1 DØVBLINDHET Døvblindhet er en spesifikk funksjonshemming. Døvblindhet er en kombinert syns- og hørselshemming. Den begrenser en persons aktiviteter og hindrer

Detaljer

Forord. Drammen, 8. februar 2010. Elin Haugland Prosjektleder

Forord. Drammen, 8. februar 2010. Elin Haugland Prosjektleder 1 Forord Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde har i mange år undervist i tegnkommunikasjon for døvblindblitte. Det gis tilbud om kommunikasjonskurs individuelt/i gruppe, på Eikholt/lokalt. Vi

Detaljer

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE hørselshemmet cochlea i arbeidslivet tinnitus implantat norsk med ménière tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE tinnitus Opplever du at du trenger mer

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

Kombinert sansetap OM ERVERVET DØVBLINDHET

Kombinert sansetap OM ERVERVET DØVBLINDHET Kombinert sansetap OM ERVERVET DØVBLINDHET KOMBINERT SANSETAP OM ERVERVET DØVBLINDHET INNHOLD Om døvblindhet 5 Ulike kategorier av døvblindhet 5 Vanlige årsaker til døvblindhet 5 Konsekvenser av døvblindhet

Detaljer

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Retinitis pigmentosa

Detaljer

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Retinitis Pigmentosa (forkortet RP. Retinitis = netthinnebetennelse,

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

Samlivskurs for døvblinde

Samlivskurs for døvblinde Sluttrapport Forebygging 2007/1/0441 Samlivskurs for døvblinde Landsforbundet for kombinert Syns- og Hørselshemmede/Døvblinde 2 Forord Gjennom det 2 årige forebyggende prosjektet: Samlivskurs for døvblinde

Detaljer

TRS Et kompetansesenter for sjeldne diagnoser

TRS Et kompetansesenter for sjeldne diagnoser Beskrivelse av kompetansesenterfunksjon for dysmeli Bakgrunn og hensikt - kompetansesenter ved Sunnaas sykehus HF og Rikshospitalet- Radiumhospitalet HF (RR) ble ifølge Heløe-komiteens innstilling fra

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Tabell 2 Totalt antall personer som er registrert i tabell 1 fordelt på alder og fylke.

Tabell 2 Totalt antall personer som er registrert i tabell 1 fordelt på alder og fylke. Vedlegg til RAPPORTERING 2010 Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi Tabell 1 a Totalt antall registrerte brukere/pasienter. Diagnoser angitt ved ICD- 10 koder Diagnoser

Detaljer

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Prosjektnummer 2013/3/0341 Sammendrag Bakgrunn Prosjektet er gjennomført på HLF

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland. Geir Rune Folgerø

NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland. Geir Rune Folgerø NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland Geir Rune Folgerø Nye lokaler nye utfordringer NAV HJELPEMIDDELSENTRAL HORDALAND // Postadresse: Postboks 121 Kokstad // 5863 BERGEN Besøksadresse: Kokstaddalen 35 //

Detaljer

Du vil selvfølgelig det beste for ditt barn...

Du vil selvfølgelig det beste for ditt barn... Du vil selvfølgelig det beste for ditt barn......det vil vi også! INFORMASJON OM TROSOPPLÆRING TIL FORELDRE MED HØRSELSHEMMEDE / DØVE BARN Du har et hørselshemmet barn og vil vite hva som er det beste

Detaljer

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsrapport for 2010 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsberetning 2010 Byen Vår Gjøvik Adresse: Postboks 25, 2801 GJØVIK MVA Virksomhetens art Byen Vår Gjøvik er

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 2011. Stiftelsen for Egersund Misjonshus. Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning Revisjonsberetning

ÅRSREGNSKAP 2011. Stiftelsen for Egersund Misjonshus. Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning Revisjonsberetning ÅRSREGNSKAP 2011 Stiftelsen for Egersund Misjonshus Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Årsregnskapet er utarbeidet av Visma Services Norge AS RESULTATREGNSKAP FOR 2011

Detaljer

Livet er enten et dristig eventyr eller ingenting. Helen Keller

Livet er enten et dristig eventyr eller ingenting. Helen Keller Livet er enten et dristig eventyr eller ingenting. Helen Keller Kurskatalog 2014 Innhold Forord 4 Eikholt som nasjonal Møteplass 6 Utadrettede tjenester / kurs / for for fagpersoner 6 Praktiske opplysninger

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT. Admin Medastud. Økonomirapport Admin Mediastud - Pr. September 2010. Utarbeidet av: Stein Lysfjord

REGNSKAPSRAPPORT. Admin Medastud. Økonomirapport Admin Mediastud - Pr. September 2010. Utarbeidet av: Stein Lysfjord REGNSKAPSRAPPORT Utarbeidet av: Stein Lysfjord Utskrift fra Sticos rapport Copyright Sticos AS 10.11.2010 Tall fra regnskapet Omsetningstall: INN JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Akkumulert

Detaljer

Forbundet for Ledelse og Teknikk. Regnskap og årsberetninger 2009 2012 FLT og Konsern

Forbundet for Ledelse og Teknikk. Regnskap og årsberetninger 2009 2012 FLT og Konsern Forbundet for Ledelse og Teknikk Regnskap og årsberetninger 2009 2012 FLT og Konsern Historiske nøkkeltall, FLT RESULTAT (tall i 1000) Kontingentinntekter 78 841 79 299 84 211 88 443 Driftsresultat -5

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Sunnfjord Golfklubb. Foretaksnr. 980518043

Årsregnskap 2013 for. Sunnfjord Golfklubb. Foretaksnr. 980518043 Årsregnskap 2013 for Sunnfjord Golfklubb Foretaksnr. 980518043 Resultatregnskap Note 2013 2012 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 1 194 072 1 298 568 Korrigering inntekstført

Detaljer

TILRETTELEGGINGGARANTIEN HØST 2009

TILRETTELEGGINGGARANTIEN HØST 2009 TILRETTELEGGINGGARANTIEN HØST 2009 Hvorfor gi tilretteleggingsgarantien? Tilretteleggingsgaranti: service-erklæring som gir økt tilgang til jobber og tiltak springer ut av IA-arbeidet TG skal styrke samarbeidet

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Om Eikholt. Om virksomheten i 2008

Om Eikholt. Om virksomheten i 2008 Årsrapport 2008 1 Innhold Om Eikholt 3 Individuell Plan 9 Temakurs 11 Lärande som grund för dövblinda personers upplevelser av delaktighet och medborgarskap 12 Internopplæring 13 Tilbud rettet mot arbeid

Detaljer

Lyttetrening etter CI

Lyttetrening etter CI Lyttetrening etter CI Opplæring av pedagoger som skal drive lyttetrening for brukere med hørselshjelpemidler 1) Bakgrunn for prosjektet Audiopedagoger og logopeder over hele landet får i dag henvist voksne

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting CI hva du hører Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) Olle Eriksen, Møller kompetansesenter 1) Bakgrunn for prosjektet Mange døve og sterkt tunghørte har liten eller ingen nytte av vanlige

Detaljer

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Salgsinntekter 31.899 30.145 Gaveinntekter 2.831.948 2.182.463 Tilskudd IM 300.000 350.000 Husleieinntekter 446.440 500.104 Andre driftsinntekter

Detaljer

En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist

En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist Innhold Presentasjon Bakgrunn Nåtidens hørselsomsorg Rehabiliteringstilbud Betaling og refusjonstakster Framtidens

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932 Årsregnskap 2013 Org.nr.:971 496 932 Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2013 og driftskostnader 2012 Salgsinntekt 8 652 895 8 289 731 Sum driftsinntekter 8 652 895 8 289 731 Lønnskostnad 5, 6 7 006

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Et effektivt verktøy for opplæring og individuell egenmestring For å tilrettelegge for best mulig læring for pasientene

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekter Tilskudd og salgsinntekter 6 3936229 3958956 Annen

Detaljer

Årsrapport for 2009. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger. Revisjonsberetning

Årsrapport for 2009. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger. Revisjonsberetning Årsrapport for 2009 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2009 Driftsinntekter Salgsinntekt 2 95 725 Driftskostnader Annen driftskostnad

Detaljer

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS 08.01.2010 NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE Kursdagene 7.-8. jan 2010 Dagens og fremtidens bygninger av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS

Detaljer

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa. Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa. Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer - en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Retinitis pigmentosa (forkortet RP, retinitis = nett hinnebetennelse,

Detaljer

Etter et synstap. Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år

Etter et synstap. Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år Etter et synstap Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år 1 Redaktør: Gerd Vidje Redaksjon: Synøve Berg og Reidun Leirvåg, Huseby kompetansesenter Design: Aase

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring

Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring Kontaktperson: Siri Skollerud Mailadresse: siri.skollerud@statped.no Telefon: 32

Detaljer

Norsk register for døvblinde Årsrapport 2012 Plan for forbedringstiltak 2013

Norsk register for døvblinde Årsrapport 2012 Plan for forbedringstiltak 2013 Norsk register for døvblinde Årsrapport 2012 Plan for forbedringstiltak 2013 Yusman Kamaleri, Solveig Ervik Nasjonale kompetansetjenester for sjeldne diagnoser og funksjonshemninger, Kvinne- og barneklinikken,

Detaljer

Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger. Revisjonsberetning

Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger. Revisjonsberetning Årsrapport for 2010 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2010 2009 Driftsinntekter Salgsinntekt 2 158 525 95 725 Driftskostnader

Detaljer

Utdanningsforbundet i Stavanger. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Utdanningsforbundet i Stavanger. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekter Kontingenttilskudd 1 845 674 1 993 851 Driftskostnader

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

Norsk register for døvblinde Årsrapport 2013 Plan for forbedringstiltak 2014

Norsk register for døvblinde Årsrapport 2013 Plan for forbedringstiltak 2014 Norsk register for døvblinde Årsrapport 2013 Plan for forbedringstiltak 2014 Nasjonale kompetansetjenester for sjeldne diagnoser og funksjonshemninger, Kvinne- og barneklinikken, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Årsregnskap for 2014 for Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Organisasjonsnr. 979 965 311 Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: A Fossan Regnskap AS Lundhøgda 17 7089 HEIMDAL

Detaljer

Årsregnskap 2009 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920

Årsregnskap 2009 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920 Årsregnskap 2009 for Drammen Tennisklubb Org.nummer: 992694920 Resultatregnskap Note 2009 2008 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 777 706 529 893 Sum driftsinntekter 777 706

Detaljer

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO Årsregnskap for 2014 0185 OSLO Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Christiania Regnskapskontor AS Postboks 375 0102 OSLO Org.nr. 984868650 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Rehabiliteringsleder Hilde Tuhus Sørli Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon En av- og fororganisasjon

Detaljer

Resultatregnskap pr.:30.04.2007

Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Side 1 av 8 Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 66 306 60 774 187 947 Gebyrer og lisenser

Detaljer

ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS. Org.nr. 986 425 489 Mva

ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS. Org.nr. 986 425 489 Mva ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS Org.nr. 986 425 489 Mva Resultatregnskap VALEN VASKERI AS Driftsinntekter og driftskostnader Note 2005 2004 Salgsinntekter 18 358 702 17 368 682 Annen driftsinntekt 144

Detaljer

Årsregnskap 2012 for. Nidaros Kampforening. Foretaksnr. 897664682

Årsregnskap 2012 for. Nidaros Kampforening. Foretaksnr. 897664682 Årsregnskap 2012 for Nidaros Kampforening Foretaksnr. 897664682 Årsberetning 2012 Virksomhetens art Foreningen driver i Trondheim kommune. Foreningen har følgende undergrupper i år 2012: Ladehirden -lærer

Detaljer

KOMBINERT SANSETAP. OM ERVERVET DØVBLINDHET

KOMBINERT SANSETAP. OM ERVERVET DØVBLINDHET KOMBINERT SANSETAP. OM ERVERVET DØVBLINDHET Døvblindhet medfører en sårbarhet i forhold til å utvikle og opprettholde sammenheng og betydning i kontakten med andre mennesker og i forhold til de fysiske

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Forord 4 Eikholt som nasjonal Møteplass Utadrettede tjenester / kurs for fagpersoner Praktiske opplysninger Kurs Hvordan søke om kurs og tjenester

Forord 4 Eikholt som nasjonal Møteplass Utadrettede tjenester / kurs for fagpersoner Praktiske opplysninger Kurs Hvordan søke om kurs og tjenester Kurskatalog 2013 Innhold Forord 4 Eikholt som nasjonal Møteplass 6 Utadrettede tjenester / kurs for fagpersoner 6 Praktiske opplysninger 6 Kurs 7 Brukerkurs 7 Individuelle kurs 7 Utredning 7 Kurs for pårørende

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 991 295 046 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: MERSEY AS Forretningsadresse: Knudsmyr 19 4625 FLEKKERØY

Detaljer

Evaluering av kurset Fysioterapi ved arvelige nevromuskulære sykdommer hos ungdom og voksne

Evaluering av kurset Fysioterapi ved arvelige nevromuskulære sykdommer hos ungdom og voksne Evaluering av kurset Fysioterapi ved arvelige nevromuskulære sykdommer hos ungdom og voksne Innhold Innledning... 3 Program... Evaluering... 5 Intern evaluering av NMK... 6 Oppsummering etter questback

Detaljer

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE Navn: NN Født: 1.6.1997 Skole: Byskolen Klassetrinn: 6. Utarbeidet dato: 25.5.2009 Av lærer / spesialpedagog: NN I samarbeid med: Kontaktlærer:

Detaljer

Aniridi - spørsmål og svar

Aniridi - spørsmål og svar 1 Aniridi - spørsmål og svar fra 1st European Conference on Aniridia 8.-10. juni 2012 i Oslo Sommeren 2012 ble den første europeiske kongressen om aniridi arrangert i Oslo. Her finner du et utvalg spørsmål

Detaljer

Signo Conrad Svendsen senter Beskrivelse av delytelse M

Signo Conrad Svendsen senter Beskrivelse av delytelse M Signo Conrad Svendsen senter Beskrivelse av delytelse M Delytelse M1.8: Alvorlig grad av sanseforstyrrelser, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, gruppebasert tilbud med individuell oppfølging - døgntilbud

Detaljer

Årsregnskap. Arendal og Engseth vann og avløp SA. Året

Årsregnskap. Arendal og Engseth vann og avløp SA. Året Årsregnskap Arendal og Engseth vann og avløp SA Året 2014 Resultatregnskap Arendal Og Engseth Vann- Og Avløpslag SA Driftsinntekter og driftskostnader Note 2014 2013 Salgsinntekt 163 962 182 900 Sum driftsinntekter

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920

Årsregnskap 2011 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920 Årsregnskap 2011 for Drammen Tennisklubb Org.nummer: 992694920 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 2 079 997 1 462 602 Annen driftsinntekt 0

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 974 526 441 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: NORDIC HALIBUT AS Forretningsadresse: Strandgaten 223

Detaljer

Ser. mulighetene. Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg!

Ser. mulighetene. Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg! Ser mulighetene Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg! Det var først da jeg meldte meg inn i Blindeforbundet at jeg fikk hjelp til å finne frem i rettighetsjungelen. De kunne fortelle om hvilke hjelpemidler

Detaljer

Se mitt språk. - tegnspråkopplæring for foreldre. Kommunikasjonen blir mer effektiv når du begynner å bruke øynene.

Se mitt språk. - tegnspråkopplæring for foreldre. Kommunikasjonen blir mer effektiv når du begynner å bruke øynene. Se mitt språk - tegnspråkopplæring for foreldre Foto: Morten Bruun Kommunikasjonen blir mer effektiv når du begynner å bruke øynene. Marjorie Umphrey Side 2 Hva er Se mitt språk? Flickr, clogsilk Å få

Detaljer

Knut Bry/Tinagent - Ekebergparken

Knut Bry/Tinagent - Ekebergparken Knut Bry/Tinagent - Ekebergparken Kurskatalog 2015 Innhold Forord 4 Eikholt som nasjonal Møteplass 6 Utadrettede tjenester / kurs for fagpersoner 6 Praktiske opplysninger 6 Brukerkurs 7 I grupper eller

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Kommentar Hadde dette vært en presentasjon ville den stått til karakteren stryk. Mye tekst

Detaljer

Velkommen til KSI! av attføringsarbeidet i 2013: Daglig leder har ordet

Velkommen til KSI! av attføringsarbeidet i 2013: Daglig leder har ordet KSI årsmelding 2013 Velkommen til KSI! Økonomisk hadde bedriften en omsetning for 2013 på ca. 18 mill. og overskuddet for året ble ca. 1,1 mill. noe vi er svært fornøyd med. Flere detaljer omkring avdelinger,

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Balanse pr. 31. desember 2009 Norsk Bullmastiff Klubb

Balanse pr. 31. desember 2009 Norsk Bullmastiff Klubb Resultatregnskap for 2009 Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat

Detaljer

SAMEIENE SKEIBO VELFORENING. Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

SAMEIENE SKEIBO VELFORENING. Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekter Salgsinntekt 2 322 959 307 264 Driftskostnader Lønnskostnad

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt

Detaljer

Årsmelding og regnskap 2009. Norsk Havreforening

Årsmelding og regnskap 2009. Norsk Havreforening Sak 4 Årsmelding og regnskap 2009 Norsk Havreforening Innhold: Styrets årsmeldning Resultat- og balanseregnskap Noter Utarbeidet i samarbeid med: SRT AS RegnskapsTjeneste Autorisert regnskapsførerselskap

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Side 89 Side 91 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 1 Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative

Detaljer

I Metodistkirken i Norge Fredrikstad Menighet I

I Metodistkirken i Norge Fredrikstad Menighet I I Metodistkirken i Norge Fredrikstad Menighet I Årsberetning 013- Finanskomiteen Rettvisende oversikt over utvikling og resultat Menighetens totale inntekter har gått marginalt opp i 013 sammenlignet med

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 953 323 141 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: FRØSETH AS Forretningsadresse: Ravlovegen 144 7657 VERDAL

Detaljer