Samlivskurs for døvblinde

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samlivskurs for døvblinde"

Transkript

1 Sluttrapport Forebygging 2007/1/0441 Samlivskurs for døvblinde Landsforbundet for kombinert Syns- og Hørselshemmede/Døvblinde

2 2 Forord Gjennom det 2 årige forebyggende prosjektet: Samlivskurs for døvblinde har vi fått en unik mulighet til å utarbeide et kurskonsept som skal styrke samlivet. Gjennom samarbeid med fagpersoner, brukere og pårørende har vi utviklet et spennende kurskonsept. Det er en glede at samlivskurset Å lytte med hjertet nå har blitt godkjent som Tilpasningskurs for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde gjennom Lov om Folketrygd. Jeg vil takke dere i referansegruppa for nyttige og spennende tilbakemeldinger, innspill og kreative løsninger. Uten dere hadde ikke kurset blitt til! En stor takk til de 7 parene som var så sporty å delta på pilotkursene! Gjennom deres evalueringer ser vi at kurset er nyttig og viktig! En takk til samlivspedagog Aud Kummeneje, som har inspirert oss som kursleder og gitt oss viktig kunnskap om samlivsstyrkende tiltak. Til slutt: Takk til Åshild Johansen, Kari Kristine Engan og Karin Andvig i LSHDB for godt samarbeid og den positive interessen dere har hatt for prosjektet fra første stund! Drammen 3 februar 2010 Bente Enggrav Prosjektleder Nasjonalt ressursenter for døvblinde

3 3 Sammendrag Sluttrapport Forebygging 2007/1/0441 Samlivskurs for døvblinde LSHDB, Landsforbundet for kombinert Syns- og Hørselshemmede/Døvblinde De levde lykkelig sammen alle sine dager. I eventyrene slutter det med lykke og kjærlighet. I virkeligheten møter vi mange utfordringer når vi lever sammen i parforhold og familier, ikke minst hvordan vi skal kommunisere med hverandre på en god måte. Hva er vanlige problemstillinger, og hvilke spesielle vanskeligheter møter parene i vår målgruppe? Døvblindhet gir spesielle utfordringer i forhold til informasjonsinnhenting og kommunikasjon. Med dette som utgangspunkt begynte vi å arbeide med å finne et egnet kurstilbud til mennesker med døvblindhet og deres partnere, og hvor hovedfokus skulle være på god kommunikasjon. Gjennom et samarbeid mellom fagkompetanse på samliv og døvblindhet har vi sammen med brukere og pårørende utarbeidet et kurskonsept som legger vekt på god kommunikasjon og samlivsstyrkende metoder. Kurset har vært prøvd ut gjennom 2 pilotkurs og ett oppfølgingskurs, hvor 7 forskjellige par har deltatt. Resultatet av prosjektet er at samlivskurset Å lytte med hjertet nå er godkjent som Tilpasningskurs for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde gjennom Lov om Folketrygd. Kursene arrangeres på Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde i Drammen. Tilbudet er for alle kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde og deres ektefelle/samboer.

4 4 Innholdsfortegnelse Kap 1 side 5 Bakgrunn for prosjektet/målsetting Kap 1.1 side 5 Bakgrunn Kap 1.2 side 9 Målsetting Kap 1.3 side 9 Målgruppe Kap 1.4 side 9 Prosjekt/Framdriftsplan Kap 2 side 10 Prosjektgjennomføring/Metode Kap 2.1 side 10 Samarbeid med andre Kap 2.2. side 10 Prosjektgjennomføring Kap 2.3 side 14 Avvik og endringer i prosjektgjennomføringen Kap 3 side 15 Resultater og resultatvurdering Kap 3.1 side 15 Måloppnåelse Kap 3.2 side 16 Nytteverdi Kap. 3.3 side 16 Økonomi Kap. 3.4 side 17 Distribuering av resultater Kap. 4 side 17 Oppsummering/videre planer Kilder/litteratur Vedlegg

5 5 Kap 1 Bakgrunn for prosjektet/målsetting Kap 1.1 Bakgrunn Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde er en del av det nasjonale kompetansesystemet for døvblinde. Eikholt har, etter Lov om Folketrygd, det landsdekkende ansvaret for å arrangere tilpasningskurs for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde. Tilpasningskursene kan også tilbys som veiledning og opplæring av pårørende. Kursene gis individuelt eller i gruppe. Kombinert syns- og hørselshemming/døvblindhet er ingen medisinsk diagnose. Døvblindhet er det vi tradisjonelt kaller en funksjonell diagnose. Det kombinerte sansetapet kan være en følge av ulike syndromer, traume eller sykdom. I en felles nordisk definisjon beskrives døvblindhet slik: Døvblindhet er en kombinert syns- og hørselshemming. Den begrenser en persons aktiviteter og hindrer full deltakelse i samfunnet i et slikt omfang at det krever at samfunnet støtter med særlige tilrettelagte tjenestetilbud, tilpasning av omgivelsene og/eller tekniske hjelpemidler. (Nordisk vejleder 2009). Videre i rapporten bruker jeg i hovedsak begrepet døvblindhet. Dette innbefatter ulike grader av alvorlig kombinert syns- og hørselshemming. Tema samliv Eikholt har en møteplassfunksjon for mennesker med døvblindhet. Gjennom samtaler og henvendelser får vi kontakt med døvblinde som ønsker at vi arrangerer kurs med informasjon til familien. Vi får også innblikk i hva døvblinde synes er vanskelig i sine parforhold. For mennesker med døvblindhet er forholdet til partneren svært viktig. Gjennom Det nordiske Prosjektet har vi gjennom informantenes fortellinger fått et innblikk i hvor avhengig mennesker med døvblindhet blir av sin nærmeste familie (Ravn og Jansbøl 2005). Døvblindhet er en så alvorlig funksjonshemming at konsekvensene av sansetapet virker inn på alle familiemedlemmene (Øie 2009). En bevisst satsning på samlivsforebyggende tiltak var ikke tidligere gjennomført innenfor døvblindefeltet. De levde lykkelig sammen alle sine dager. I eventyrene slutter det med lykke og kjærlighet. I virkeligheten møter vi mange utfordringer når vi lever sammen i parforhold og familier, ikke minst hvordan vi skal kommunisere med hverandre på en god måte. Hva er vanlige problemstillinger, og hvilke spesielle vanskeligheter møter parene i vår målgruppe?

6 6 Noen av de spesielle vanskene disse parene kan oppleve er: Repetisjon av egne ord kan ta mye energi og tid. Man må bruke ulike kommunikasjonsformer i ulike omgivelser. Det blir nødvendig at partner ledsager i ulike situasjoner. Møbler, kjøkkenutstyr, bøker og personlige eiendeler må være på bestemte plasser (Lahtinen/Palmer 1994). I tillegg nevner Lahtinen og Palmer hvor vanskelig det kan være å tyde det følelsesmessige innholdet i kommunikasjonen når man ikke ser partnerens kroppsspråk, eller hører tonen i stemmen ( The tone of the voice, p.8). For syns- og hørselshemmede/døvblinde kan det være nødvendig å fokusere på en ting av gangen, for eksempel husarbeid. Det kan da være vanskelig å være oppmerksom på din partner, hvis vedkommende ønsker kontakt eller gir en beskjed samtidig. Femke Krijger beskriver det å leve med døvblindhet gjennom metaforen linedanser. Hun poengterer at døvblindhet krever ekte oppmerksomhet og oppriktig involvering for å kunne utføre den aktiviteten du holder på med (NYT, 4/2009). Mennesker med døvblindhet kan ikke ha full oppmerksomhet på andre aktiviteter enn den de til enhver tid utfører. Døvblinde opplever store rolleidentitetsforandringer når syn eller hørsel progredierer. Rolleidentitetene i familien kjennetegnes av at de har en motrolle, for eksempel mann-kone, foreldre-barn. Disse identitetene blir bekreftet ved at man oppfører seg på en måte som så igjen bekrefter den andres identitet. Når så den ene ektefellen må endre sin adferd på grunn av for eksempel dårligere syn, så virker dette også inn på partnerenes rolleidentitet. Et eksempel på dette er når partneren blir ledsager. I og med at sansetapet ofte progredierer gjennom livet, vil disse parene være ekstra utsatt for krevende endringer i sine rolleidentiteter flere ganger i løpet av samlivet.(enggrav 2008). Å leve sammen PREP kurs Døvblindhet gir spesielle utfordringer i forhold til informasjonsinnhenting og kommunikasjon. Med dette som utgangspunkt begynte vi å arbeide med å finne et egnet kurstilbud til mennesker med døvblindhet og deres partnere, og hvor hovedfokus skulle være på god kommunikasjon.

7 7 På Eikholt har vi mye kompetanse på døvblindhet, men mindre kompetanse på samlivspedagogikk og egnede metoder. For å imøtekomme våre brukeres og deres partners behov for å lære gode kommunikasjonsferdigheter for å kunne styrke forholdet seg i mellom, ønsket vi å knytte til oss kompetanse på dette feltet. For å innhente kompetanse fra det samlivspedagogiske fagfeltet tok vi kontakt med Samlivssenteret ved Modum Bad. Samlivssenteret har en landsdekkende funksjon i forhold til å utvikle samlivskurs og ulike tiltak som kan styrke parforhold og familier. Senteret videreutvikler og holder blant annet PREP- kurs til ulike grupper par, og har oversatt og tilpasset PREP til norske forhold. De utdanner også kursledere (www.samlivssenteret.no). PREP PREP er et forskningsbasert samlivsprogram som ble skapt i USA rundt PREP er en forkortelse av den amerikanske betegnelsen Prevention and Relationship Enhancement Program. Forskerne bak PREP konkluderer med at det er avgjørende for samlivet hvordan paret møter uenighet og konflikter. Parene må lære hvilke faresignaler de må være oppmerksom på. Kursene legger vekt på kommunikasjon og trening i ferdigheter. Det fokuseres også på vennskap og glede i samlivet (Markman, Stanley og Blumberg 2003). Det er utdannet PREP- kursledere blant annet i Australia, England, Italia, Norge, Sverige og USA (www.prepinc.com). Ved å velge PREP programmet tok vi utgangspunkt i at mennesker med døvblindhet ikke har mulighet til å få fullt utbytte av vanlige PREP kurs som arrangeres i Norge. For mange vil det være helt umulig å delta på ordinære kurs. For oss var det viktig at PREP programmet er forskningsbasert og vel utprøvd, slik at vi visste at kvaliteten på kurskonseptet var godt. På PREP kurs lærer man konkrete kommunikasjonsteknikker, som vi vurderte som spesielt godt egnet for mennesker med døvblindhet. Ett eksempel her er tale-lytte teknikken. Her skal paret snakke en og en. Den som lytter/mottar, må kvittere og gjenta innholdet i det partneren sier. Dermed sikrer man ikke bare at lytteren/mottageren har forstått innholdet, men også helt konkret hørt/oppfattet riktige ord/tegn. Dette kan være svært viktig for begge parter i forhold hvor den ene har døvblindhet. Dermed unngås misforståelser. For oss var det også viktig at kurskonseptet skulle ta utgangspunkt i at paret er to likeverdige parter som sammen skulle få et verktøy for å styrke sitt forhold.

8 8 Å kommunisere om følelser Sosial-haptisk kommunikasjon gir mulighet for å uttrykke emosjoner (Lathinen 2007). Riitta Lathinen beskriver interaktive situasjoner hvor hun og partner Russ Palmer bruker Emotional Response Hand (ERH): Riitta mottar Russ`s signaler visuelt, auditivt og taktilt. Når Riita snakker, mottar Russ hennes emosjonelle uttrykk taktilt, som støtte for syn og hørsel. Dette eksemplifiseres ved at trøtthet vil være en tung og langsom berøring på skulderen, entusiasme vil være en lett, hurtig berøring. Metoden er utviklet av dem sammen over tid. Disse signalene kan også brukes som hemmelige tegn mellom partnere, for eksempel i hånden eller under bordet. Eikholt kan gjennom familie og/eller kommunikasjonskurs gi opplæring i sosial-haptisk kommunikasjon til par som ønsker dette. Vi valgte imidlertid å ikke ta denne metodikken inn som eget tema på samlivskursene, i og med at denne opplæringen kan gis innenfor vårt eksisterende kurstilbud for par og familier. Målet med prosjektet var å tilføre ny metodikk. Å fange opp og tolke en partners følelser er avhengig av vår visuelle og auditive sans. Hvis syn eller hørselstapet progredierer, må paret finne nye måter å kommunisere og tolke hverandre på. Gjennom et forprosjekt i 2007, finansiert gjennom BUF-etat, har vi utviklet noen prototyper på taktile former. Med formene ønsket vi i forprosjektet: Å gi mulighet for jevnbyrdig kommunikasjon om følelser mellom en med døvblindhet og en seende og hørende, i og med at den taktile sansen kan brukes av begge. Hjelpe til å få i gang kommunikasjon der hvor den har stoppet opp Bruke taktile former som et hjelpemiddel for å understreke det følelsesmessige innholdet i kommunikasjonen. Samlivsprosjektet ville gi oss mulighet til å vurdere om de taktile formene kunne symbolisere, uttrykke og understøtte ulike følelser så som glede, sinne og sorg. Vi ville prøve ut om parene kunne kommunisere om følelser ved hjelp av formene.

9 9 Kap 1.2 Målsetting Følgende mål ble satt (Prosjektplan/Framdriftsplan ): 1. Utvikle fagmetodikk for kommunikasjon i parforhold når syn og hørsel svikter. 2. Utvikle kommunikasjonsmetoder for følelsesmessig innhold. 3. Lage kurspakke som kan brukes både for enkeltpar og gruppekurs. Gjennom prosjektet var målet å prøve ut kurskonseptet gjennom pilotkurs. Målet var at kurskonseptet deretter skulle bli godkjent av NAV som Tilpasningskurs for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde etter Lov om Folketrygd. Basis skulle være PREP konseptet. PREP er et pedagogisk basert opplæringsprogram, ikke terapi. Vi vurderte PREP til å passe inn i våre retningslinjer og rammer for tilpasningskurs. Vi vurderte at PREP ville gi oss et godt utgangspunkt for å lage et kurskonsept. Målet ble da å tilpasse PREP programmet til kombinert syns/hørselshemmede/døvblinde. Vanlige metoder på PREP kurs er forelesninger og summing parvis i plenum. Musikk og film brukes også som kursmetoder. Målet var at vi gjennom prosjektet skulle utvikle alternative undervisningsmetoder som var tilpasset målgruppa. Gjennom prosjektet ønsket vi å diskutere om det skulle være temaer i tillegg til PREP temaene. Vi måtte også definere emner som var spesielt viktige for personer med døvblindhet og deres partnere. Kap 1.3 Målgruppe På landsbasis regner vi med at det er registrert ca. 350 døvblindblitte i Norge. Målet var at prosjektet skulle være aktuelt for de som er i parforhold innenfor denne målgruppa, uavhengig av alder og bosted. Deltagelse skulle være mulig både for tale og tegnspråklige. Kap 1.4 Prosjekt/Framdriftsplan Prosjektet skulle gjennomføres i løpet av 2 år. En framdriftsplan ble presentert og godkjent på styringsgruppemøte mai Revidert Framdriften har i hovedsak fulgt planen. Det har kun vært små endringer, så som å flytte på møter. Se vedlagt prosjektplan/framdriftsplan.

10 10 Kap 2 Prosjektgjennomføring/Metode Kap 2.1 Samarbeid med andre Styringsgruppe Det var felles styringsgruppe for prosjektene som LSHDB og Eikholt hadde sammen i denne perioden. Det ble avholdt ett styringsgruppemøte i mai 2008 Styringsgruppa besto av: Direktør på Eikholt(leder) 2 styrerepresentanter fra søkerorganisasjonen LSHDB Sekretær fra LSHDB Prosjektleder la fram prosjektplan/framdriftsplan i styringsgruppa. Oppdatering av prosjektets framdrift ble sendt LSHDB også i Referansegruppe Vi valgte å beholde referansegruppa fra forprosjektet i Referansegruppa besto av: 2 personer som selv har døvblindhet, 1 kvinne, 1 mann 1 pårørenderepresentant (med i 2009) 1 samlivspedagog- Samlivssenteret Modum Bad/freelance 1 sosionom/tegnspråkansvarlig -Eikholt 1 synspedagog- Eikholt Prosjektleder- Eikholt Referansegruppa gjennomførte 4 møter i prosjektperioden. Samarbeid med samlivspedagoger/samlivssenteret Prosjektleder hadde den første kontakten med Samlivssenteret på Modum Bad. Det ble opprettet kontakt med samlivspedagog der. Da hun etter hvert sluttet på senteret, engasjerte vi henne inn som prosjektarbeider og kursleder på timebasis. Prosjektleder har i forkant av prosjektet gjennomført kurs og blitt sertifisert som PREP-kursleder. Kap 2.2. Prosjektgjennomføring Prosjektet ble gjennomført innenfor planlagt tidsramme. Styrende for aktiviteten var pilotkursene som vi holdt. I og med at brukere skulle inviteres til å prøve ut kurskonseptet, ble framdriften sikret. Når det skulle gjennomføres kurs til fastsatt tid, var det ikke så lette å skyve på oppgavene.

11 11 Pilotkurs Det ble gjennomført 2 pilotkurs og ett oppfølgingskurs (dagskurs): september 2008 Tyrifjord Hotell, 5 par 09 mai 2009 Eikholt, oppfølging fra Pilotkurs 08, 2 par september 2009 Eikholt, 3 par Til sammen gjennomførte 7 ulike par pilotkursene. Til hvert kurs ble det utarbeidet evalueringsskjema, som sikret oss at brukernes erfaringer ble samlet til senere kursplanlegging. Pilotkursene ble ledet av 2 samlivspedagoger. Prosjektleder var kursansvarlig. Kursplanlegging Prosjektleder og samlivspedagog hadde hovedansvaret for å lage rammer for pilotkursene. Referansegruppa ble brukt til å komme med innspill vedrørende kursinnhold, antall deltakere, hvor kurset skulle arrangeres, lengden på kurset og fysiske rammer. Det var svært nyttig å bruke referansegruppa på denne måten. Ansatte på Eikholt har erfaring med kursplanlegging og gjennomføring av tilpasningskurs for døvblinde. Samlivskursene ga imidlertid nye utfordringer. Kurslederne var samlivspedagoger, men hadde ingen erfaring med å undervise mennesker med døvblindhet. Kurslederne måtte veiledes i hvordan undervise. Dette kunne være små, men viktige detaljer, så som: Ikke snakke for fort, ikke gå for mye fram og tilbake, bruke tolk, ikke snu deg bort når du snakker, Husk god belysning, husk å ta pauser, husk å sikre at informasjonen du har gitt er klar og tydelig. Hovedutfordringen var å velge ut hvilke PREP temaer som skulle være med i kurset. Denne utvelgelsen ble også drøftet i referansegruppa, men kursleder/samlivspedagog hadde en avgjørende rolle her. Kursgjennomføring fysiske rammer Første pilotkurs hadde vi på Tyrifjord Hotell. Dette krevde svært mye planlegging. Vi måtte ha møte med hotellansatte, og blant annet vurdere belysning, trappemerking, støyforhold og hørselsteknisk utstyr. Av de positive erfaringene nevnte kursdeltagerne at det var hyggelig å være på hotell sammen med sin partner. Deilig mat og service og flott beliggenhet. Av de negative erfaringene var at

12 12 belysningen var for dårlig, spesielt på soverommene, og at det i en fullsatt spisesal ble for mye støy for de som er tunghørte. Dette vanskeliggjorde det uformelle samværet om kvelden. Vi måtte også låne inn hørselsteknisk utstyr til undervisningen, noe som skapte noen innkjøringsvansker. Det som var artig var at det ble arrangert andre samlivskurs på hotellet denne helgen, så dette var en helg hvor det ble satset på samlivet. Det andre pilotkurset arrangerte vi på Eikholt. Her er rammene spesialtilpasset målgruppa, og det ble lettere for oss som kursarrangører. Vi hadde også en festmiddag med god mat og drikke, arrangert av vårt eget kjøkken. Kursgjennomføring- metodikk Kurset ble gjennomført med forelesning/innledning i plenum til hvert tema. Temaet ble illustrert med et rollespill fra kurslederne. Erfarne tolker oversatte til tegnspråk. Å illustrere temaene med rollespill viste seg å være en god metode. Tema ble konkretisert, og det var mulig for alle å følge med. Man var ikke avhengig av synet for å få utbytte av rollespillet. Etter hver forelesning gikk parene til egne kursrom. Alle par hadde et eget rom hvor de skulle diskutere og øve. Dette var svært viktig fordi de kun på denne måten fikk være private. Døvblinde kan ikke hviske eller summe i plenum. Tegnspråk er svært visuelt og kan lett oppfattes av andre. For de som bruker hørselsteknisk utstyr, for eksempel samtaleforsterker, må man bruke vanlig høy stemme. Vi hadde derfor et rom klart til hvert par, i nærheten av forelesningssalen. Der hadde vi på forhånd sørget for god belysning, og hørselsteknisk utstyr for de som trengte det. Kurslederne gikk rundt til hvert enkelt par og instruerte i de øvelsene de fikk. I forprosjektet hadde vi, i samarbeid med en kunst og uttrykksterapeut og en treskjærer, fått utarbeidet noen taktile former i tre. Disse hadde blitt presentert og diskutert i referansegruppa. Vi hadde planlagt at samarbeidet skulle fortsette inn i samlivsprosjektet. Imidlertid ble samarbeidet med kunst og uttrykksterapeuten avsluttet, da hun gikk over i annen stilling. Vi hadde dermed prototypene og måtte gjøre et valg. Skulle vi leie inn en ny kunstner eller skulle vi jobbe videre med det selv? Treformene har blitt brukt i ulike prosjektpresentasjoner. Vi har imidlertid ikke jobbet videre med å utvikle kopier av prototypene. Gjennom prosessen i referansegruppa ble vi klar over at å definere samme form til felles følelse var svært

13 13 vanskelig. Formene som ble brukt på kurset ble kjøpt inn i vanlige butikker, og parene fikk dem med seg hjem. Vi valgte å bruke formene som en felles utfordring til parene under sansestien: I en pose lå 4 forskjellige former av ulike materialer. Hvert par fikk en pose med seg med følgende oppgave: Hvis denne formen var en følelse, hvilken følelse er det? Diskuter og bli enig. Å leve med døvblindhet i parforhold var ikke tema på det første pilotkurset. Da konsentrerte vi oss kun om PREP temaene. På det andre pilotkurset ble temaet satt opp. Vi valgte å lese noen brukerhistorier som innledning. Deretter fikk parene med seg noen spørsmål til drøfting. Så avsluttet vi med en liten erfaringsutveksling i plenum. Erfaringen var at det var fint å ha dette temaet oppe til drøfting, men parene har forskjellige utfordringer i hverdagslivet. Temaet ble en inngangsport til mer uformell erfaringsutveksling i pauser, samt at det understreket at kursdeltakerne hadde noe felles. Under kurset jobbet parene med temaer fra sitt eget liv. Problemløsningsmodellen og tale- lyttetkeknikken ble brukt til å jobbe med de temaene som ble valgt. Kurslederne hadde taushetsplikt om hvilke temaer som ble tatt opp hos hvert enkelt par. I og med at det kun er 7 par som har gjennomført kurset, og målgruppa er liten, har vi valgt å ikke skrive noe om hvilke temaer som ble berørt, i og med at opplysningene vanskelig lar seg anonymisere godt nok. Oversikt over de ulike kurstemaene/kursprogrammene er vedlagt rapporten. Kursmateriell PREP materiell finnes i forskjellige utgaver. Det finnes kursbok, samlivsbok og CD. Det finnes også et samlivsspill. I undervisning til mennesker med døvblindhet må man vurdere hvor mye kursmateriell som skal deles ut, og hvordan det skal gjøres tilgjengelig. Vi valgte å lage handouts til hvert tema. Disse ble lagt i egen kursperm. Det ble delt ut ett til to ark til hvert tema. De inneholdt en kort utdyping av temaene, og oppgaver til parene. Materiellet ble delt ut i punktskrift til de som ønsket det. I tillegg fikk kursdeltakerne tilbud om å kjøpe Samlivsboka (Markman, Stanley, Blumberg 2003). Den er oversatt til norsk og utgitt av Samlivssenteret på Modum Bad.

14 14 Vi hadde som prosjektmål å utarbeide en tegnspråk DVD med hovedpunktene fra kurset. Underveis ble det bestemt at denne jobben ikke lot seg gjøre, med de midlene vi hadde til rådighet. I stedet ble det utarbeidet en Daisy plate med rollespill fra kurset. På Daisyplaten var det spilt inn rollespill som illustrerte temaer fra kurset. Meningen var at rollespillene kunne brukes hjemme, som en huskelapp på temaene, i tillegg til det skriftlige kursmateriellet. En Daisyplate er som en CD plate. Man hører en kunstig stemme som leser opp teksten. Denne stemmen kan da avspilles på en egen Daisy maskin eller en PC. Daisy plater brukes primært av blinde og svaksynte, som ikke kan lese vanlig svartskrift. I tillegg ble rollespillene kopiert inn på en vanlig CD, for de som ønsket rollespillene på svartskrift. Daisyplaten ble ikke ferdig evaluert, men vi har hatt ett test-par som har gitt oss nyttige tilbakemeldinger. Vi må på bakgrunn av denne evalueringen, gjøre forbedringer før neste kurs. Kap 2.3 Avvik og endringer i prosjektgjennomføringen Det var to hovedavvik: Utvikling av taktile former i tre ble utsatt på grunn av at kunst og uttrykksterapeuten ikke hadde anledning til å følge prosjektet videre. Det ble ikke tid til å finne ny samarbeidspartner. Vi brukte derfor andre taktile former. Vi har heller ikke prøvd ut formene nok til å konkludere med nytteverdien av disse. Dette jobbes videre med. Tegnspråk DVD ble ikke laget. På referansegruppemøte i januar 2009 ble dette bestemt. Vi vurderte at vi ikke hadde nok penger til at en tegnspråk DVD ville få god nok kvalitet. Prosjektleder ble også kjent med at Norges Døveforbund hadde fått prosjektmidler til å utvikle en DVD om Samliv, finansiert av Helse og Rehabilitering (Prosjektnr. 2006/1/0340). Vi vurderte at denne også kunne brukes/kjøpes av de tegnspråklige parene i vår målgruppe. Vi valgte derfor å bruke prosjektmidler til å gjennomføre ett pilotkurs til, samt å lage en Daisy plate (se ovenfor).

15 15 Kap 3 Kap 3.1 Resultater og resultatvurdering Måloppnåelse Utvikle fagmetodikk for kommunikasjon i parforhold når syn og hørsel svikter: I forhold til dette målet er vi et godt stykke på vei. Vi har erfart at forelesninger med tema, rollespill til hvert tema, og øvelser parvis fungerer bra. Det er viktig at øvelsene er så konkrete som mulig. Gjennom spesielt tale- og lytteknikken og problemløsningsmodellen får hvert par et redskap til å kommunisere om temaer problemer fra sitt eget liv. Disse teknikkene kan også brukes hjemme. Det kom fram på kursene at det å ha fokus på begge parter, det å se også de pårørende var svært viktig. Utvikle kommunikasjonsmetoder for følelsesmessig innhold: Her har vi ikke kommet så langt som vi ønsket. Vi har prøvd ut former på pilotkursene. Her har vi funnet ut at ved hjelp av materialer og former kan hvert par bruke disse under enkle øvelser og under en sansesti. Vi har imidlertid ikke fått prøvd ut om formene kan brukes mer aktivt i kommunikasjonen mellom to parter. Imidlertid var evalueringene fra kursene såpass positive at dette er noe vi ønsker å jobbe videre med, eventuelt i samarbeid med andre instanser. Vi har også prøvd formene ut på våre familiekurs. Dette er også noe vi ønsker å videreutvikle. Lage kurspakke som kan brukes både for enkeltpar og gruppekurs: Dette målet er nådd. Vi har laget en kurspakke som er godt utprøvd via to pilotkurs og ett oppfølgingskurs. Vi har nå et kurskonsept som kan tilbys på gruppekurs eller individuelt parkurs. Ut fra evalueringsskjemaene har vi fått overveiende god respons på kursene. Kurskonseptet er prøvd ut både på hotell og på Eikholt. Selv om mange av deltagerne på hotellkurset ønsket at kursene fortsatt skal arrangeres på hotell, ser vi som kursarrangører at dette blir både kostbart og krever svært mye forberedelser. Derfor velger vi nå å tilby kurset som helgekurs på Eikholt. Deler av kurspakken kan også brukes til enkeltpar, noe vi også fikk anledning til å prøve ut i prosjektperioden. Målet var at kurset skulle bli godkjent av NAV som tilpasningskurs. Dette målet er nådd. I 2010 er kurset satt inn i vårt ordinære kurstilbud og har fått tittelen: Å lytte med hjertet - et samlivskurs for par.

16 16 I etterkant kan vi se at de 3 målene vi satte var mer omfattende å gjennomføre enn vi tenkte på forhånd. Å lage kurspakken tok også mer tid enn planlagt. Å satse på kurspakken var imidlertid et valg som har gitt et konkret resultat, i form av godkjent tilpasningskurs. Dette kommer de døvblinde brukerne til gode. Noen utdrag fra evalueringsskjemaene som viser nytten av et slikt kurs: Synes kurs/kursopplegget har vært veldig fint. Kurslederne har vært profesjonelle og flinke. All ros til dere. En flott helg. Det har vært en særdeles flott helg, med mye nyttig lærdom. Takk for flott ledelse. Håper på en videreføring. Kjempebra og viktig kurs. Er så takknemlig for at vi fikk være med. Synes tema er veldig bra. Kurset er flott, der vi får muligheter å se inni oss og får tid å prate sammen og finne årsaker i ulike problemer og finne løsninger. Også mulighet til å ta med hjem der vi kan takle på en bra måte hvis et nytt problem oppstår. Alle tiders kurs! Vil takke LSHDB og Eikholt og ref.gruppa for kurset. Stor takk til kursledere og tolker. Kjempebra- godt forklart hvordan ting kan løses. Fikk flere AHA opplevelser. Fint kurs, hurra! Kap 3.2 Nytteverdi Prosjektet ga oss en mulighet til å utvikle et faglig konsept hvor flere fagmiljøer og ulik kompetanse samarbeidet. Spesielt vil jeg framheve samarbeidet i referansegruppa som nyttig. Det at brukere var med og gi innspill til et faglig konsept ga oss en unik mulighet til å treffe målgruppa. Kap. 3.3 Økonomi Fagutviklingen ville neppe vært mulig i samme grad innenfor vårt ordinære arbeid. Prosjektfinansiering ga oss mulighet til å ha møter uten å måtte tenke på hvor vi skal ta pengene fra. Det ga oss også

17 17 mulighet til å kjøpe inn kompetanse, uten å måtte finne penger innenfor Eikholts ordinære budsjett. Vår drift er i stor grad finansiert via kursrefusjon fra NAV, på bakgrunn av kursdeltagelse. Erfaringen var at vi holdt oss innenfor de økonomiske rammene i prosjektet. Imidlertid så vi at prosjektlederinnsatsen var for lavt estimert. Prosjektleder brukte langt flere timer i prosjektet enn det var budsjettert med. Imidlertid løste dette seg ved at det ble brukt mindre penger til taktile former og at tegnspråk DVD ikke ble produsert. Kap. 3.4 Distribuering av resultater Følgende har vært gjort i forbindelse med prosjektet: Artikkel i Videncenteret for døvblindblevnes nyhetsblad NYT. (nr. 3/2007. Info om prosjektet på Eikholts hjemmeside. Deltagelse med workshop om familie og samlivskurs på DeafBlind International 7th Conference i Italia, september 09. Informasjon om prosjektet på LSHDB sin konferanse i november 09. Kap. 4 Oppsummering/videre planer Prosjektet er avsluttet, men blir videreført gjennom Eikholts ordinære drift, som godkjent tilpasningskurs. Kurset heter: Å lytte med hjertet - et samlivskurs for par. Kurset blir annonsert i kurskatalog er åpent for alle døvblinde som lever i parforhold. Det er en viktig og stor utfordring å gjøre kurstilbudet kjent. I og med at døvblinde har et informasjonsproblem, er det svært viktig at de fagpersonene som kommer i kontakt med døvblinde, kjenner til tilbudet og kan introdusere det og ved behov motivere til kursdeltakelse. Det er opprettet kontakt med samlivspedagogisk fagkompetanse. Dette samarbeidet vil fortsette. Utprøving av de taktile formene vil fortsette under vår ordinære kursvirksomhet. Vi vil også vurdere om dette skal videreføres i senere prosjekter.

18 18 Kilder/litteratur: Enggrav, Bente Identitet og livsændringer. I Psykologiske problemstillinger hos døvblinde- en artikelsamling. Danmark Herlev: Videncenteret for døvblindblevne Lahtinen, Riitta og Russ Palmer 1994.Communication with Usher People. Deafblind Education July December. Lathinen, Riitta Social-haptisk kommunikation. Arbeidstekst 49. Nordisk Utdannelsescenter for Døvblindepersonale (NUD), Danmark. Markman, Howard, Scott Stanley og Susan Blumberg (1994)2003. Samlivsboken. Oslo:N.W Damm&Søn A.S Nordisk vejleder om erhvervet døvblindhed 2009 Nordens Vælferdscenter. Dronninglund, Danmark Olesen, Birgitte Ravn, og Kirsten Jansbøl Erfaringer fra mennesker med døvblindhet. Fortellinger et nordisk Prosjekt. Danmark Herlev: Videnscenteret for Døvblindblevne Øie, Berit Livet rundt døvblind forelder. Sluttrapport prosjektnummer 0442/2008. Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde(lshdb) og Helse og Rehabilitering

19 Vedlegg 1 Prosjekt/framdriftsplan 2008 Delmål: Samlivskurs Tid Aktiviteter Indikatorer for måloppnåelse Møte på Eikholt med Møtet er berammet samlivskonsulent, forberede Mål Lage undervisningsmateriell og program til pilotsamling kursforslag Mai Lage huskeliste til kursledere Avtalt Kursledere blir forberedt på å kommunisere godt med brukergruppa Referansegruppemøte Eikholt Møtet er berammet Ha forslag til kursprogram og rammer til pilotsamling Forberedelse med hotell, møte på Tyrifjord med kursansvarlig på hotell, samlivskonsulent, synspedagog og prosjektleder Sjekke ut tilpasning av fysiske omgivelser og belysning på hotellet. Lage hyggelige rammer for kurset Pilotsamling Tyrifjord Hotell Prøve ut kurskonsept med brukere Oktoberdesember - 08 Oppfølging av pilotpar? Aktuelle par finnes på pilotkurset Delmål: Taktile former Tid Aktiviteter Indikatorer for Mål Optimale fysiske rammer slik at det faglige utbytte blir best mulig. Lage kursmal som kan brukes videre. Få evaluert kurskonseptet Evaluere hvordan de ulike hjemmeøvelsene fungerer

20 2 måloppnåelse Juni-juli Ta kontakt med kunstner Maler finnes allerede. Forprosjekt 2007 Juni-sept Utarbeide prototyper sammen med treskjærer Møte med kunstner og samlivskonsulent om bruk av de taktile formene Det er opprettet samarbeid med treskjærer Ikke avtalt 2009 Delmål: Kursmateriell Tid Aktiviteter Indikatorer på måloppnåelse Vår 09 Utarbeidelse av tilpasset kursmateriell, blant annet DVD på tegnspråk, samt med tekst, til hjemmebruk, Evt. tilpasse taktile former Lage kursperm. I januar 09 ble det bestemt å lage en Daisyplate i stedet for tegnspråk DVD Grunnlagsmateriell finnes fra PREP Daisy: Satt av tid til lydopptak av rollespill 12 og 13 mai Oppfølgingskurs fra pilot 08 Ønske fra kursevaluering i 2008, samt påmeldinger i Tilpasningskurs/gruppekurs Erfaringer fra gjennomført pilotkurs høst 08. Utvikle prototyper som kan brukes på pilotsamling og kurs Ha ferdig forslag til 4 prototyper til pilotsamling Planlegge konkret hvordan formene brukes og hvordan det kan evalueres etter pilotsamling Mål Tilpasse kursmateriell som kan brukes på gruppe og kurs for enkeltpar. Undervisning i resten av kursmodulene. Prøve ut Eikholt som kurssted for samlivshelg Prøve ut tilpasset kursmodul og kursmateriell

21 referansegruppemøter 10 januar, (16 juni/11 august) og desember 09 Høst 09 Avslutning og ferdigstillelse av kurspakke. Evalueres sammen med referansegruppa Er opprettet referansegruppe Er i gang med Daisy, kontakt med firma ift. Kursbok og avsatt tid til rollespillopptak vår Presentasjon av prosjektet Tid Aktiviteter Indikatorer på måloppnåelse Planlegge og evaluere kursmateriell og kursmodul Tilpasset kursmateriell for syns- og hørselshemmede med ulike kommunikasjonsformer Skrive om prosjektet NYT, Nordisk utgivelse Gjøre prosjektet kjent i det Nordiske fagmiljøet Desember 09 Skrive om kurset LSHDB medlemsblad Gjøre kurskonseptet kjent i målgruppa November 09 Presentere kurskonseptet for brukergruppa/brukerorganisasjon LSHDB årsmøtet Gjøre kurskonseptet kjent i målgruppa Presentere kursmodul Europeisk konferanse- Workshop i Italia- fått godkjent abstract Gjøre prosjektet kjent i fagmiljøet internasjonalt Mål

22 Vedlegg 2

23 2 Vedlegg 3

24 3 vedlegg 4

25 4 Søkerorganisasjon og prosjekteier Landsforbundet for kombinert Syns- og Hørselshemmede/Døvblinde Prosjektledelse Nasjonalt ressurssenter for døvblinde Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra

Virker PREP? PREP-kommunikasjonskurs investerer dere samtidig i oppveksten til barna deres.

Virker PREP? PREP-kommunikasjonskurs investerer dere samtidig i oppveksten til barna deres. På et PREP kommunikasjonskurs er det både humor og alvor. Det handler om kjærlighet, forventninger, glede, moro og vennskap, men aller mest om god kommunikasjon. Målet er at par skal lære å kjenne igjen

Detaljer

Eikholt Nasjonalt ressurssenter for døvblinde

Eikholt Nasjonalt ressurssenter for døvblinde Kurs og tilbud 2009 Eikholt Nasjonalt ressurssenter for døvblinde Om våre kurs og tilbud 2 Eikholt er et nasjonalt kompetansesenter for kombinert syns- og hørselshemmede/ døvblinde. Senteret er lokalisert

Detaljer

Om våre kurs og tilbud

Om våre kurs og tilbud Kurskatalog 2010 Om våre kurs og tilbud Målgruppe Vår målgruppe er personer med kombinert syns- og hørselhemming/døvblindhet, pårørende og fagpersoner. Tilpasningskurs Personer med kombinert syns- og hørselhemming/døvblindhet

Detaljer

Forord. Drammen, 8. februar 2010. Elin Haugland Prosjektleder

Forord. Drammen, 8. februar 2010. Elin Haugland Prosjektleder 1 Forord Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde har i mange år undervist i tegnkommunikasjon for døvblindblitte. Det gis tilbud om kommunikasjonskurs individuelt/i gruppe, på Eikholt/lokalt. Vi

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE hørselshemmet cochlea i arbeidslivet tinnitus implantat norsk med ménière tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE tinnitus Opplever du at du trenger mer

Detaljer

Kurslederopplæring. Fagutvikling. Tilbud

Kurslederopplæring. Fagutvikling. Tilbud klinikken - Poliklinikken - Forskningsinstituttet - Samlivssenteret - Villa Sana samlivssenteret Ønsker du og din kjære ny inspirasjon i forholdet? Vil dere lære å kommunisere bedre? Trenger dere å snakke

Detaljer

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Prosjektnummer 2013/3/0341 Sammendrag Bakgrunn Prosjektet er gjennomført på HLF

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET

BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET Sluttrapport 2011 Prosjektnr. 2009/30385 Prosjektleder Siri Skollerud BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET Sluttrapport 2011 Bakgrunn Briskeby skole og kompetansesenter

Detaljer

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Prosjektet er finansiert med midler fra Extrastiftelsen Prosjektnummer 2012/3/0092 Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring

Detaljer

Livet er enten et dristig eventyr eller ingenting. Helen Keller

Livet er enten et dristig eventyr eller ingenting. Helen Keller Livet er enten et dristig eventyr eller ingenting. Helen Keller Kurskatalog 2014 Innhold Forord 4 Eikholt som nasjonal Møteplass 6 Utadrettede tjenester / kurs / for for fagpersoner 6 Praktiske opplysninger

Detaljer

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring Kap. 3: Resultatvurdering Kap. 4: Oppsummering og videre planer 2 Forord Denne rapporten er en beskrivelse

Detaljer

Introduksjon til alle styrekursmodulene

Introduksjon til alle styrekursmodulene Introduksjon til alle styrekursmodulene Denne introduksjonen er en veiledning til dere som skal være kursledere på styrekurset. Introduksjonen setter dere inn i hva som er kursets formål, den forklarer

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

Lyttetrening etter CI

Lyttetrening etter CI Lyttetrening etter CI Opplæring av pedagoger som skal drive lyttetrening for brukere med hørselshjelpemidler 1) Bakgrunn for prosjektet Audiopedagoger og logopeder over hele landet får i dag henvist voksne

Detaljer

Søknad Helse og Rehabilitering LEK, LYTT & LÆR. En DVD om lytte og talestimulering i hverdagen. Nedre Gausen kompetansesenter

Søknad Helse og Rehabilitering LEK, LYTT & LÆR. En DVD om lytte og talestimulering i hverdagen. Nedre Gausen kompetansesenter Søknad Helse og Rehabilitering 2010 11 LEK, LYTT & LÆR En DVD om lytte og talestimulering i hverdagen Nedre Gausen kompetansesenter Dato: 13. juni 2009 Prosjektleder: Tone Elisabeth Morsund Innholdsfortegnelse

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Ny livsstil mat og trivsel

Ny livsstil mat og trivsel Rehabilitering 2005/3/0336 "Ny livsstil mat og trivsel" Lars Gunnar Heggdalsvik Landsforeningen for hjerte og lungesyke Ny livsstil mat og trivsel Sluttrapport Forord Dette prosjektet ble opprinnelig tenkt

Detaljer

Utvikling av samlivskurs med fokus på følelser, tilknytning og konflikthåndtering

Utvikling av samlivskurs med fokus på følelser, tilknytning og konflikthåndtering Utvikling av samlivskurs med fokus på følelser, tilknytning og konflikthåndtering Anne Marie Fosse Teigen og Åshild Thune Kirkens familiekontor, Follo Presentasjon på familievernkonferansen for region

Detaljer

Forord 4 Eikholt som nasjonal Møteplass Utadrettede tjenester / kurs for fagpersoner Praktiske opplysninger Kurs Hvordan søke om kurs og tjenester

Forord 4 Eikholt som nasjonal Møteplass Utadrettede tjenester / kurs for fagpersoner Praktiske opplysninger Kurs Hvordan søke om kurs og tjenester Kurskatalog 2013 Innhold Forord 4 Eikholt som nasjonal Møteplass 6 Utadrettede tjenester / kurs for fagpersoner 6 Praktiske opplysninger 6 Kurs 7 Brukerkurs 7 Individuelle kurs 7 Utredning 7 Kurs for pårørende

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Prosjekt «Lære å lytte på ipad»

Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2011/3/0322 Sluttrapport, desember 2012 Sammendrag Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har tidligere utviklet et lytteprogram på PC for

Detaljer

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bakgrunn for prosjektet Akershus sykehusomrde % innvandrere fra Asia, Afrika,

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Innhold. Presentasjon av senteret /Bilde av staben. Individuell tilpasning. Usher syndrom. Ekspert på egen syns- og hørselshemming.

Innhold. Presentasjon av senteret /Bilde av staben. Individuell tilpasning. Usher syndrom. Ekspert på egen syns- og hørselshemming. Årsrapport 2007 Innhold Presentasjon av senteret /Bilde av staben Individuell tilpasning Usher syndrom Ekspert på egen syns- og hørselshemming Diverse kurs Prosjekter Årsberetning Regnskap Revisjonsberetning

Detaljer

Evaluering av Sundvoldenseminaret

Evaluering av Sundvoldenseminaret Evaluering av Sundvoldenseminaret Seminaret er oppsummert/evaluert ved bruk av tre forskjellige metoder: 1. Oppsummering workshop En oppsummering av arbeid som ble gjort i samlingen. Denne omfatter praktisk

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 1 Innhold 1. Bakgrunn, målsetting...3 1.1 Bakgrunn.3 1.2 Målsetting....3 2. Forankring, ansvar.3 2.1 Forankring....3 2.2

Detaljer

Vedlegg til RAPPORTERING 2011 KOMPETANSESENTER Regionsenteret for døvblinde, Skådalen kompetansesenter

Vedlegg til RAPPORTERING 2011 KOMPETANSESENTER Regionsenteret for døvblinde, Skådalen kompetansesenter Vedlegg til RAPPORTERING 2011 KOMPETANSESENTER Regionsenteret for døvblinde, Skådalen kompetansesenter Tabell 1 a antall registrerte brukere med ervervet døvblindhet. Diagnoser angitt ved ICD- 10 koder

Detaljer

Vis meg hva du sier! Søkerorganisasjon: HLF (Hørselshemmedes Landsforbund ) Briskeby skole og kompetansesenter as

Vis meg hva du sier! Søkerorganisasjon: HLF (Hørselshemmedes Landsforbund ) Briskeby skole og kompetansesenter as SLUTTRAPPORT Tiltaksområde: Rehabilitering Prosjektnr: 2007/3/0015 Prosjektets varighet: Prosjekt: 2 årig Vis meg hva du sier! Søkerorganisasjon: HLF (Hørselshemmedes Landsforbund ) Prosjektleder: Marit

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Prosjektperioden. I en prosjektperiode er det ofte mye midler. Bruk midlene du/dere har fått til å lage noe som tåler drift i etterkant.

Prosjektperioden. I en prosjektperiode er det ofte mye midler. Bruk midlene du/dere har fått til å lage noe som tåler drift i etterkant. Prosjektperioden I en prosjektperiode er det ofte mye midler. Bruk midlene du/dere har fått til å lage noe som tåler drift i etterkant. Tenk at det er drift dere skal komme frem til i prosjektperioden.

Detaljer

Livet rundt døvblind forelder

Livet rundt døvblind forelder Livet rundt døvblind forelder Lov om sosiale tjenester 4-2 og 4-3 Transport Helhetsperspektivet Arbeid Kommunikasjon Familien Barna Sluttrapport, prosjektnummer: 0442, prosjektår: 2008, virksomhetsområde:

Detaljer

Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene

Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene Gunnar Nossum Jon Olav Veie NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2002 ii Tittel Forfattere : BYGDEKOMPASSET Evaluering av de tre første kursene : Gunnar

Detaljer

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n MÅL Skape en mer naturlig kommunikasjon via bevissthet og naturlige tegn, samt lære noen enkel tegn Kunne påkalle den døves oppmerksomhet MÅLGRUPPE Alle som

Detaljer

Sluttrapport: Prosjekt 2009/1/0542. Et aktivt liv! Tilrettelagt ballbinge et mer aktivt liv for tunghørte

Sluttrapport: Prosjekt 2009/1/0542. Et aktivt liv! Tilrettelagt ballbinge et mer aktivt liv for tunghørte Sluttrapport: Prosjekt 2009/1/0542 Et aktivt liv! Tilrettelagt ballbinge et mer aktivt liv for tunghørte Forord Dette prosjektet er gjennomført ved Briskeby skole og kompetansesenter as med hjelp av Exstra-midler

Detaljer

Sluttrapport TRETTE MENN. Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Prosjektleder: Eva Dahr

Sluttrapport TRETTE MENN. Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Prosjektleder: Eva Dahr Sluttrapport TRETTE MENN Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Prosjektleder: Eva Dahr e-mail: evadahr@online.no 1 Forord: Trette Menn er en kortfilm på ca.

Detaljer

Simulering av hørselstap

Simulering av hørselstap Simulering av hørselstap En CD med ulike varianter av hørselstap 1 Prosjektleder: Aslaug Lunde Vi ønsker å lage en CD med norske lydfiler som simulerer hørselstap i forskjellige situasjoner. CDen ønsker

Detaljer

Nasjonalt kompetansesystem. døvblinde

Nasjonalt kompetansesystem. døvblinde Nasjonalt kompetansesystem for døvblinde 1 DØVBLINDHET Døvblindhet er en spesifikk funksjonshemming. Døvblindhet er en kombinert syns- og hørselshemming. Den begrenser en persons aktiviteter og hindrer

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Norsk Brannvernforening Opinion as Januar 2009

Norsk Brannvernforening Opinion as Januar 2009 1 Evaluering av kurs Varme Arbeider Analyse av egne innsamlede data gjennomført for v/ Monica Varan Prosjektinformasjon har selv gjennomført telefonintervju med deltakere på kurset Varme arbeider. Svarene

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Denne brosjyren inneholder informasjon til deg som er brukerrepresentant, eller vurderer å bli det. Lærings- og mestringssenteret i Sykshuet

Detaljer

Knut Bry/Tinagent - Ekebergparken

Knut Bry/Tinagent - Ekebergparken Knut Bry/Tinagent - Ekebergparken Kurskatalog 2015 Innhold Forord 4 Eikholt som nasjonal Møteplass 6 Utadrettede tjenester / kurs for fagpersoner 6 Praktiske opplysninger 6 Brukerkurs 7 I grupper eller

Detaljer

Veileder 6: Veiledning for filmskapere som arbeider med personer med demens

Veileder 6: Veiledning for filmskapere som arbeider med personer med demens Veileder 6: Veiledning for filmskapere som arbeider med personer med demens Hovedbudskap Film er et kraftfullt medium å bruke for å øke forståelsen rundt en demensdiagnose. Hvis både filmprosessen og sluttresultatet

Detaljer

TILRETTELAGTE KURS FOR VOKSNE MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING SKOLEÅRET 2015-2016

TILRETTELAGTE KURS FOR VOKSNE MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING SKOLEÅRET 2015-2016 TILRETTELAGTE KURS FOR VOKSNE MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING SKOLEÅRET 2015-2016 VIL DU VÆRE MED PÅ KURS SKOLEÅRET 2015-2016? Kursene er spesielt tilrettelagt for voksne med psykisk utviklingshemming og

Detaljer

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting CI hva du hører Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) Olle Eriksen, Møller kompetansesenter 1) Bakgrunn for prosjektet Mange døve og sterkt tunghørte har liten eller ingen nytte av vanlige

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Sosial kompetanse og barn med hørselstap

Sosial kompetanse og barn med hørselstap Sluttrapport 2013 Sosial kompetanse og barn med hørselstap Utarbeidelse av en DVD rettet til foreldre, barn og fagpersoner Prosjektnummer: 2010/3/0106 Statped Prosjektleder: Berit Fulsaas Forord Sluttrapporten

Detaljer

Grunnkurs A Trondheim 15.06.15 19.06.15 Trondheim

Grunnkurs A Trondheim 15.06.15 19.06.15 Trondheim Grunnkurs A Trondheim 15.06.15 19.06.15 Trondheim Mandag 15.06.15 kl. 11.00-17.45 Kursleder Jakob Bjertnæs, Spesialist i Allmennmedisin og fastlege på Gløshaugen legesenter Faget Allmennmedisin; 11.00-12.00

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

Prosjektrapport Skru ned lyden, ta vare på hørselen. Prosjektleder: Christopher Lyngaas Prosjektnummer: 2008/1/0107

Prosjektrapport Skru ned lyden, ta vare på hørselen. Prosjektleder: Christopher Lyngaas Prosjektnummer: 2008/1/0107 Prosjektrapport Skru ned lyden, ta vare på hørselen. Prosjektleder: Christopher Lyngaas Prosjektnummer: 2008/1/0107 1 Forord... 3 Sammendrag... 4 Kapittel 1 Bakgrunn og målsetting... 5 Prosjektets målsettinger...

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Sluttrapport. Rehabilitering Prosjektnr.: 2004/3/0152 Respira-Hvem er vi? Prosjektleder: Fred H. Bergmann Søkerorg: LHL

Sluttrapport. Rehabilitering Prosjektnr.: 2004/3/0152 Respira-Hvem er vi? Prosjektleder: Fred H. Bergmann Søkerorg: LHL Sluttrapport Rehabilitering Prosjektnr.: 2004/3/0152 Respira-Hvem er vi? Prosjektleder: Fred H. Bergmann Søkerorg: LHL Forord: Interessegruppen Respira som ble etablert i 1995,representerer en gruppe funksjonshemmede

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

OPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET

OPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET LEVEL:START En god start på samlivet OPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET Innhold INNLEDNING...2 KURSREGLER... 3 ARBEIDSOPPLEGG... 3 1 FORVENTNINGER... 5 Tankekart... 5 Stikkord til kolasjen... 6 2 KOMMUNIKASJON...

Detaljer

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Prosjektet har i henhold til prosjektplanen vært gjennomført som en del av Agro Utviklings virksomhet, og har vært sett i sammenheng med prosjektet

Detaljer

Kunnskap gir verdiskapning

Kunnskap gir verdiskapning Kunnskap gir verdiskapning Kurs og hospitering Rehabiliterings- og informasjonsopphold 2011 www.mssenteret.no 2 Kjære leser! MS-Senteret Hakadal AS er stolte over å kunne presentere den første kurskatalogen

Detaljer

Bridge for livet: Sosial tilhørighet gjennom tankeidrett

Bridge for livet: Sosial tilhørighet gjennom tankeidrett Bridge for livet: Sosial tilhørighet gjennom tankeidrett Brukerstyrt tankeidrett for å øke hørselshemmede ungdommers sosiale tilhørighet. HLF Briskeby Skole og Kompetansesenter AS Prosjektleder: Øystein

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

SLUTTRAPPORT Lokal Mat på menyen 2011 / 2012

SLUTTRAPPORT Lokal Mat på menyen 2011 / 2012 SLUTTRAPPORT Lokal Mat på menyen 2011 / 2012 Maj 2012 Vern og verdiskaping - naturskyddsområder som ressurs i hållbar økonomisk utvikling SLUTTRAPPORT Lokal Mat på menyen 2011 / 2012 Periode for forprosjektet:

Detaljer

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter:

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Dette er et «ferdig opplegg» for de som ønsker å sette i

Detaljer

IKT-mestring i dagliglivet

IKT-mestring i dagliglivet IKT-mestring i dagliglivet NONITE-konferansen i Bodø 8.2.2011 Prosjektleder Gro Marit Rødevand Karde AS Innovasjon, rådgivning og ledelse 1 Roller i prosjektet Prosjektmidler: Fra ExtraStiftelsen Helse

Detaljer

Sluttrapport Bridge for Livet

Sluttrapport Bridge for Livet Sluttrapport Bridge for Livet Prosjektnummer 2013/3/0346 Forord Brigde for livet prosjektet har vært finansiert gjennom Extrastiftelsen og har vart fra oktober 2014 til desember 2015. I prosjektet er Briskeby

Detaljer

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund Omsorg på tvers Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund Prosjektleder: Organisasjonssjef Roar Råken 1 Bakgrunn I 2010-2012 jobbet

Detaljer

Kombinert sansetap OM ERVERVET DØVBLINDHET

Kombinert sansetap OM ERVERVET DØVBLINDHET Kombinert sansetap OM ERVERVET DØVBLINDHET KOMBINERT SANSETAP OM ERVERVET DØVBLINDHET INNHOLD Om døvblindhet 5 Ulike kategorier av døvblindhet 5 Vanlige årsaker til døvblindhet 5 Konsekvenser av døvblindhet

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul Pedagogikk OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Pedagogikk 16 timers teorikurs Utarbeidet

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Rehabiliteringsleder Hilde Tuhus Sørli Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon En av- og fororganisasjon

Detaljer

021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR "PÅRØRENDE - BEREDSKAP"

021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR PÅRØRENDE - BEREDSKAP 021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR "PÅRØRENDE - BEREDSKAP" Originalversjon Nr.: 021 Etablert: 07.04.92 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side RETNINGSLINJE "PÅRØRENDE-BEREDSKAP"

Detaljer

Del 3 Vurdering av læringsprestasjoner. Denne delen klarlegger kriterier som er knyttet til læringsprestasjoner og tilbakemelding til deltakere.

Del 3 Vurdering av læringsprestasjoner. Denne delen klarlegger kriterier som er knyttet til læringsprestasjoner og tilbakemelding til deltakere. 1 2 Beskrivelse av evalueringsskjemaet Dette evalueringsskjemaet består av et spørreskjema i fire deler og et område for generell informasjon om kurstilbyder. Hver av de fire delene skal måle effektiviteten

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

You can do it Kristine Skjæveland

You can do it Kristine Skjæveland You can do it Kristine Skjæveland Søknadsskjema for kurs i kognitiv trening Navn: Adresse: Postnr.: Sted: Tlf hjemme: Tlf mobil: E-post: Fødseøsdato: Utdanning / Yrke: Hvor hørte du om You can do it og

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Introduksjon til kursopplegget

Introduksjon til kursopplegget Introduksjon til kursopplegget Denne introduksjonen er tenkt som en veiledning til deg som skal være kursleder på regnskapskurs for små foreninger. Manualen vil inneholde all nødvendig informasjon i forbindelse

Detaljer

Grunnkurs A Trondheim 15.06.15 19.06.15 Britannia Hotel

Grunnkurs A Trondheim 15.06.15 19.06.15 Britannia Hotel Grunnkurs A Trondheim 15.06.15 19.06.15 Britannia Hotel Mandag 15.06.15 kl. 11.00-17.45 Kursleder Jakob Bjertnæs, Spesialist i Allmennmedisin og fastlege på Gløshaugen legesenter Faget Allmennmedisin;

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Positivt/negativt Presentasjon øvelsen Sitt sammen to og to og gjør denne øvelsen Endringsarbeid

Detaljer

2015 - FORHANDLING OG KOMMUNIKASJON NORDIC SALES ACADEMY AS FORHANDLING & KOMMUNIKASJON

2015 - FORHANDLING OG KOMMUNIKASJON NORDIC SALES ACADEMY AS FORHANDLING & KOMMUNIKASJON SALG ER PROSESS DE 12 SALGS - SUKSESS KRITERIENE GODE RESULTATER DIN EVNE TIL Å KOMMUNISERE FORHANDLING & KOMMUNIKASJON Bli en profesjonell forhandler Dette 2 dagers kurset i Salg, forhandling & kommunikasjon

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Voksenopplæringa v/fagertun skole. Voksenopplæringa v/fagertun skole. inviterer til kurs i Suggestopedi (Lozanovmetoden)

RENDALEN KOMMUNE Voksenopplæringa v/fagertun skole. Voksenopplæringa v/fagertun skole. inviterer til kurs i Suggestopedi (Lozanovmetoden) RENDALEN KOMMUNE Voksenopplæringa v/fagertun skole Voksenopplæringa v/fagertun skole inviterer til kurs i Suggestopedi (Lozanovmetoden) 3. - 6. mars 2015 1 Praktiske opplysninger Kursets tittel: Begynneropplæring

Detaljer

Hørselshjelp til høreapparatbrukere og andre relevante i nær relasjon

Hørselshjelp til høreapparatbrukere og andre relevante i nær relasjon Hørselshjelp til høreapparatbrukere og andre relevante i nær relasjon Sissel Pellerud Cand. Mag, i Audiologi og Audiograf Høresentralen, Akershus Universitetssykehus Bakgrunn: Som audiograf på høresentralen

Detaljer

ASK-prosjekt i en inkluderende skole

ASK-prosjekt i en inkluderende skole Prosjektplan ASK-prosjekt i en inkluderende skole Samarbeidsparter 2 Målsettinger 2 Tidsperiode 2 Bakgrunn for prosjektet 2 Delprosjekter 3 A. Kartlegge / tilpasse verktøy for behovsanalyse hos elever

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Veileder for kurs, fagdager eller veiledning BarnsBeste har utarbeidet en powerpointpresentasjon basert på E-læringen om barn som pårørende. Denne veilederen viser

Detaljer

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008, Kampen skole. RUSK og RASK kampen om søppeldynga!

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008, Kampen skole. RUSK og RASK kampen om søppeldynga! Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008, Kampen skole RUSK og RASK kampen om søppeldynga! 1. Tittel på prosjektet, skolens navn og hjemmeside RUSK og RASK kampen om søppeldynga

Detaljer

Prosjektrapport Nettverksløft for ungdom Nettverksbygging og løsningsfokusert tenking. Prosjektleder: Christopher Lyngaas Prosjektnummer: 2007/3/0025

Prosjektrapport Nettverksløft for ungdom Nettverksbygging og løsningsfokusert tenking. Prosjektleder: Christopher Lyngaas Prosjektnummer: 2007/3/0025 Prosjektrapport Nettverksløft for ungdom Nettverksbygging og løsningsfokusert tenking Prosjektleder: Christopher Lyngaas Prosjektnummer: 2007/3/0025 1 Forord... 3 Sammendrag... 3 Kapittel 1 Bakgrunn for

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Fortell meg! Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 150 000 kroner

Fortell meg! Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 150 000 kroner Fortell meg! Søknadssum 150 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Vestfold fylkesbibliotek Adresse Postboks 2423 3104 Tønsberg Organisasjonsnummer 944025391 Hjemmeside http://www.vestfoldfylkesbibliotek.no

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer