Yrkeshemmede i et vanskelig arbeidsmarked

Transkript

1 1 Yrkeshemmede i et vanskelig arbeidsmarked Innlegg av statssekretær Eirik Lae Solberg på Felleskonferansen 18. mars 2004 (med forbehold om endringer under framføring) Jeg vil først takke for invitasjonen til denne konferansen og anledningen det gir meg til å møte mange som til daglig arbeider med yrkesrettet attføring. Jeg er også glad for at dette er den første konferansen jeg deltar på siden jeg gikk på som statssekretær for 10 dager siden. Glad fordi økt yrkesdeltakelse og utnyttelsen av de menneskelige ressursene som finnes i dette landet slik jeg ser det er den viktigste utfordringen vi står overfor. Tittel på konferansen er yrkeshemmede i et vanskelig arbeidsmarked. Det er riktig at situasjonen på arbeidsmarkedet med høy ledighet rammer yrkeshemmede. Men også i et gunstig arbeidsmarked støtes yrkeshemmede altfor ofte ut. 1

2 2 1. Går utviklingen for yrkeshemmede i feil retning? I et lengre perspektiv har tallet på yrkeshemmede som går over i jobb holdt seg på et høyt og stabilt nivå. Sammen med Sverige og Danmark bruker Norge mer penger på arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede som andel av BNP enn andre land i Vest-Europa. Sa er da også yrkesdeltakelsen blant funksjonshemmede høyere her. Men etter at situasjonen på arbeidsmarkedet ble vanskeligere har utviklingen gått i feil retning. Antall personer på trygd øker og tallet på sysselsatte funksjonshemmede sank fra 2002 til Det var også færre yrkeshemmede som kom i jobb etter avsluttet attføring i 2003 enn i Selv om denne nedgangen i funksjonshemmedes yrkesdeltakelse bare gjelder for 2003, vil Regjeringen gjøre det vi kan for å snu denne utviklingen. Ved å ta i bruk et bredt spekter av virkemidler ønsker vi å øke yrkesdeltakelsen blant personer med redusert arbeidsevne. 2

3 3 a. Flere på trygd Paradokset i Norge har vært kombinasjonen av en høy og voksende yrkesdeltakelse med en sterk økning i andelen personer som mottar en eller annen form for offentlig økonomisk bistand.. Dette er kjerneutfordringen for det norske samfunn (lysark 1) Godt over personer i yrkesaktiv alder står i dag helt utenfor arbeidsmarkedet og er registrert som stønadsmottakere. Fra 1998 og fram til i dag har det vært en sterk vekst i tallet på stønadsmottakere innenfor de sykdomsbaserte trygdeordningene. Omtrent halvparten er uførepensjonister. Det betyr at rundt halvparten er innvilget en varig inntektssikring med små sjanser for å komme tilbake til arbeidslivet. 3

4 4 b. Nedgang i andelen funksjonshemmede som er sysselsatt færre yrkeshemmede kommer i jobb (lysbilde 3) Knapt halvparten av alle funksjonshemmede er med i arbeidsstyrken mot knapt 80 pst. av befolkningen mellom år. Dette viser tall for 2003 fra Statistisk sentralbyrå. Av funksjonshemmede var 42,5 pst. eller vel personer sysselsatt i inntektsgivende arbeid i 2. kvartal Sysselsettingen blant funksjonshemmede sank med personer fra 2. kvartal 2002 til 2. kvartal i I samme periode sank også den samlede sysselsettingen i Norge, men ikke så sterkt som blant funksjonshemmede. I underkant av 4 pst. av alle funksjonshemmede var arbeidsledige. Det var samme prosentsats som for befolkningen for øvrig. Denne nedgangen i sysselsetting blant funksjonshemmede skyldes en generell forverring av forholdene på arbeidsmarkedet fra 2002 til Dette gjenspeiles i at en synkende andel 4

5 5 yrkeshemmede etter avsluttet attføring gikk over i jobb. I 2002 var overgangsraten til jobb 45 prosent. Denne andelen sank til 41 prosent i c. Denne utviklingen må vi snu! Alle arbeidskraftressurser må mobiliseres! Det er viktig å snu denne utviklingen både ut fra hensynet til enkeltmennesket og fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. (lysark 4) Verdien av arbeidskraften vår er 13 ganger mer verdt enn hele olje- og gassformuen. Hvis vi reduserer arbeidsinnsatsen med 7,5 pst. betyr det at vi har kastet bort hele oljeformuen på bok og havets bunn. I en kommentar til de store ungdomsledigheten på 20-tallet skrev Einar Gerhardsen i et kampskriv: Ungdommens krefter kan ikke spares. Det er like sant i dag, men jeg vil tillatte 5

6 6 meg å allmenngjøre det: Menneskenes krefer kan ikke spares. Kreftene må brukes ellers er de tapt for alltid. Både sosialt og økonomisk er en jobb å gå til viktig for den enkelte. Jeg tror vi alle har et grunnleggende og boende ønske om å bidra i samfunnet og i størst mulig grad ta vare på oss selv. Økende utstøting fra arbeidsmarkedet og tiltakende problemer med utestengning av funksjonshemmede fra arbeidslivet er i dag ett av våre største velferdsproblemer. Tapet bæres både av den enkelte og av samfunnet. Med begrensede utsikter til vekst i arbeidsstyrken, som følge av lav generell befolkningsvekst og en aldrende befolkning, vil vi i tiden fremover ha behov for å mobilisere all tilgjengelig arbeidskraft. 6

7 7 Regjeringen tar denne utfordringen på alvor. Den overordnede strategien innebærer at vi både vil legge til rette for god tilgang på arbeidskraft, på kvalifisert arbeidskraft som grunnlag for lønnsomme og robuste arbeidsplasser og at den arbeidskraften vi har tilgjengelig, blir godt utnyttet. Myndighetenes oppgave er å legge forholdene til rette slik at alle som ønsker det kommer i arbeid. 2. Hva er gjort og hva vil regjeringen gjøre? a. Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv Avtalen om et inkluderende arbeidsliv er et av flere virkemidler har for å hindre utstøting og få flere personer med redusert arbeidsevne i jobb. 7

8 8 Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv som regjeringen har inngått med partene i arbeidslivet, er inngått med sikte på å skape et arbeidsliv som har plass til alle som kan og vil arbeide. Avtalen har tre delmål knyttet til tre hovedutfordringer: (lysark 5) - å redusere sykefraværet - å få tilsatt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne - å øke den reelle pensjoneringsalder Avtalen bygger på at arbeidsgiverne og arbeidstakerne har hovedansvaret for å skape et inkluderende arbeidsliv, mens myndighetene stiller virkemidler til rådighet som skal hjelpe virksomhetene med å nå målene i avtalen. Trygdeetaten, Aetat og Arbeidstilsynet forvalter de statlige virkemidlene innenfor rammen av intensjonsavtalen. 8

9 9 Delmålet om redusert sykefravær er det som hittil har fått mest oppmerksomhet. Så langt har det vært lav oppslutning om delmålet om å ansette flere personer med redusert arbeidsevne. Dette målet er det minst konkrete i avtalen og også vanskeligst å følge opp, både i forhold til målgruppen og i forhold til å finne egnede indikatorer for å måle resultatet. Det er vi ikke fornøyd med! Som kjent ble regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2003 enige om å videreføre IAavtalen fram til utgangen av Partene har i den forbindelse utformet en felles erklæring som sammen med gjeldende avtaletekst vil danne grunnlag for det videre arbeidet. I erklæringen presiseres det at alle delmålene i IA-avtalen er likeverdige. Det innebærer at IAvirksomhetene vil ha et spesielt ansvar for å tilby tiltaksplasser og jobber for yrkeshemmede, og være naturlige samarbeidspartnere for bl.a. Aetat i arbeidet med å få flere 9

10 10 funksjonshemmede inn i arbeidslivet. Partene er enige om at IA-virksomheter i tiden framover i størst mulig grad også bør sette seg konkrete mål om å ansette flere personer med redusert arbeidsevne. Det er positivt. b. Arbeidsmiljølovens forbud mot diskriminering i arbeidslivet Odelstinget har nylig behandlet regjeringens forslag om utvidelse av arbeidsmiljølovens forbud mot diskriminering i arbeidslivet. Jeg vil særlig peke på to forhold: (lysark 6) - Diskrimineringsforbudet omfatter nå alle fasene av et arbeidsforhold fra ansettelse til opphør av arbeidsforholdet. - En egen bestemmelse omhandler arbeidsgivers forpliktelser med å tilrettelegge arbeidet for arbeidstakere med funksjonshemninger. 10

11 11 Denne lovendringen vil i seg selv ikke sikre inkludering i arbeidslivet for alle som utestenges eller utstøtes p.g.a. forskjellsbehandling, men den er et viktig bidrag for å hindre formell diskriminering. Arbeidslivslovsutvalgets innstilling er overlevert og vil bli sendt på høring. Forslaget om en oppmykning av reglene om midlertidig ansettelse er et av virkemidlene som må vurderes i forbindelse med målet om å øke yrkesdeltakelsen blant personer med redusert arbeidsevne. 11

12 12 c. Statlige arbeidsgiveres ansvar for å rekruttere og beholde flere personer med redusert arbeidsevne (lysark 7) I Arbeids- og administrasjonsdepartementet er vi i ferd med å sluttføre arbeidet med en Tiltaksplan for å rekruttere og beholde flere personer med nedsatt funksjonsevne i statlig sektor. I arbeidet med tiltaksplanen har departementet basert seg på et tett samarbeid med de funksjonshemmedes organisasjoner, forskningsmiljøer og personer med engasjement og kunnskaper. Det er et behov for å iverksette en ekstra innsats på dette området. Statlig sektor må derfor utvikle og iverksette nye tiltak. Planen vil inneholde mål for rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne til offentlig sektor. Vi vil presentere tiltak som forholdsvis raskt kan settes ut i livet og som ikke forutsetter større utredninger, krever lovendringer eller får budsjettmessige konsekvenser. 12

13 13 Målet er at planen skal bidra i arbeidet med å realisere delmål 2 i IA-avtalen om å få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Vi skal ikke undervurdere signaleffekten av at offentlige arbeidsgivere går foran i dette arbeidet. d. Økt arbeidsretting av velferdspolitikken. Det må lønne seg å jobbe! (lysark 8) Vi arbeider også med en bred gjennomgang av gjeldende regelverk for økonomiske ytelser og tjenester. Et av formålene med denne gjennomgangen av regelverket er økt arbeidsretting av velferdspolitikken. Det skal lønne seg å jobbe. Et samfunn der det ikke lønner seg å jobbe vil raskt miste sin vitalitet og vekstkraft. Det betyr at krav til aktivitet og arbeidsrettede vurderinger må tidligere og tydeligere inn i de sykdomsbaserte stønadsordningene. De første skrittene er tatt gjennom noen endringer som ble innført i folketrygdloven fra i år. 13

14 14 I dag går altfor mange passive alt for lenge før det igangsettes jobbrettede aktiviteter, som for eksempel yrkesrettet attføring. Skal vi unngå varig utstøting fra arbeidslivet er det nødvendig å komme tidligere inn i sykdomsforløpet med tiltak enn det som har vært tilfellet til nå. Sjansene for å komme tilbake til jobb blir raskt mindre når fraværet fra arbeidslivet overstiger ett år. Fra i år er det innført et krav om å vurdere behovet for yrkesrettet attføring så tidlig som mulig i sykepengeperioden etter at bedriftsinterne tiltak er forsøkt, og senest ved utløpet av sykepengeperioden. I rehabiliteringsperioden er det også innført en plikt til å vurdere yrkesrettet attføring etter seks måneder med rehabiliteringspenger. Gjennom bedre individuell oppfølging i stønadsperioden skal også den nye ordningen med tidsbegrenset uførestønad få flest mulig raskt tilbake i arbeid. Vi har også gjort andre endringer i arbeidsrettet retning: (lysark 9) 14

15 15 - gjennom fattigdomssatsing og utbygging av arbeidsmarkedstiltak rettet mot langtids sosialhjelpsmottakere - gjennom innføring av introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere som gjøres til en obligatorisk ordning for kommunene fra 1 september i år - gjennom reaktivisering av uførepensjonister - gjennom opptrappingsplanen for personer med psykiske problemer e. Bedre organisering av velferdstjenestene Som dere sikkert er kjent med er det nedsatt et offentlig ekspertutvalg for å utrede og komme med forslag til bedre samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Utvalget har knyttet til seg en referansegruppe med representanter fra bl.a. brukerorganisasjoner og arbeidslivsorganisasjoner. Hensikten er at flest mulig skal bli hørt i utredningsprosessen. Utvalget skal være ferdig til sommeren. 15

16 16 Det kan være uenighet om hvilken organisasjonsmodell som skal velges, men diagnosen av hvilke problemer dagens organisering skaper er det større oppslutning om. Dagens velferdsforvaltning svikter på tre sentrale områder: - Den er ikke arbeidsrettet nok - Den er ikke brukerrettet nok - Den er ikke kostnads- og formålseffektiv nok (lysark 10) Hovedformålet med reformen er å styrke arbeidslinja og gi hver enkelt bruker bedre oppfølging. Både stønadsordningene og organiseringen av velferdsapparatet må gjøres mer arbeidsrettet gjennom å tilby bedre tjenester til brukerne. Målet er skreddersydde løsninger for hver enkelt. Skal vi få det til krever det større lokal frihet og ansvar og økt konkurranse mellom ulike tjenesteprodusenter. En slik omlegging av det offentlige velferdsapparat må 16

17 17 kombineres med at det stilles klarere krav til brukerne om økt jobbfokus når de er ute av arbeidslivet p.g.a. sykdom eller sosiale problemer. På bakgrunn av veksten i antall stønadsmottakere er det grunn til å tvile på hvor effektiv arbeidslinja har vært de siste årene. Det er derfor et klart behov for å organisere den offentlige innsatsen bedre. f. Bedre og mer effektive attføringstjenester Den viktigste offentlige innsatsen som i dag rettes mot å få dem som er rammet av sykdom eller skade tilbake til jobb, skjer innenfor attføringsordningen. Derfor foregår det et arbeid for å bedre kvaliteten på attføringstjenestene og effektivisere attføringsapparatet. (lysark 10) For det første: 17

18 18 1. Antall tiltaksplasser for yrkeshemmede øker nå hvert år. Fra 1999 til 2003 har tallet på yrkeshemmede i ulike arbeidsmarkedstiltak økt med Selv om tallet på nye yrkeshemmede har økt kraftig de siste årene har 3 av 4 til enhver tid deltatt på aktive attføringstiltak. For det andre, 2. Regjeringen har sørget for at Aetat er blitt styrket med flere stillinger. Etaten ble tilført 420 nye årsverk i 2003 og blir tilført 50 nye årsverk i år. For det tredje, 3. Fra 1. juli i år blir all vedtaksmyndighet i saker om yrkesrettet attføring samlet i Aetat. Det vil forenkle og effektivisere saksbehandlingen som tidligere har vært delt mellom trygdeetaten og Aetat. Med vedtaksmyndigheten delt mellom to etater risikerte vi at brukerne ble kasteballer mellom etatene. Resultatet var ofte at både trygdetiden og saksbehandlingstiden ble forlenget. Før å øke sjansene for at brukerne kommer tilbake 18

19 19 i arbeid vil Regjeringen korte mest mulig ned på tiden som går før aktive tiltak iverksettes. (lysark 12) - Bl.a. for å bedre tilbudet til yrkeshemmede har Regjeringen innført resultat- og aktivitetsbasert finansiering av prioriterte oppgaver i Aetat. Ønsket om å prøve ut attføring før eventuell uførepensjon, førte til at antall yrkeshemmede som ble registrert hos Aetat økte betydelig. Det førte igjen til at mange yrkeshemmede ble gående å vente på en avklaring. En ordning med stykkprisfinansiering for håndtering av yrkeshemmede har styrket ressursene på dette området, og køene er blitt redusert. Vi har rett og slett fått bedre tjenester for pengene. For å effektivisere tiltaksbruken og gjennomføringen av tiltak rettet mot yrkeshemmede blir nå også resultatbasert finansiering prøvd ut i tre fylker. De som 19

20 20 tilbyr det mest effektive løsningene får dermed økte ressurser. Dersom vi greier å unngå for lange attføringsløp og unødig ventetid, vil gjennomstrømningen av yrkeshemmede gjennom attføringsapparatet øke. Dermed kan også flere få tilbud om tiltaksplass. Målet er naturligvis å øke andelen yrkeshemmede som går over i ordinær jobb. God måloppnåelse vil gi Aetat lokalt økte administrative ressurser. - Det er også et mål med bedre målretting av tiltaksressursene, slik at personer som kan skaffe seg arbeid på egen hånd kan benytte seg av etatens selvhjelpssystemer. Bedre målretting betyr også at tilbudet om attføringstjenester konsentreres om dem som ikke har naturlige alternativer. Fra i år heves aldersgrensen for skolegang som attføringstiltak fra 22 til 26 år. Dermed unngår vi at utdanning som burde vært finansiert gjennom utdanningssystemet blir belastet folketrygden. 20

21 21 Innsatsen overfor yrkeshemmede må derfor preges av evne til omstilling og omprioritering. Endringer både på arbeidsmarkedet og innenfor velferdsordningene krever at vi utvikler nye virkemidler. Dette utviklingsarbeidet skjer i dag bl.a. gjennom ulike forsøksordninger. Vi må bli enda flinkere til å finne fram til nye og varierte tilbud. Tiltakenes innhold og form må være i stadig utvikling. I denne sammenheng vil også Aetats rolle som bestiller av tjenester utvikles og rendyrkes. Aetat har lang tradisjon for kjøp av tjenester, bl.a. opplæringstjenester. I den politiske debatten har det hevet seg røster som argumenterer mot konkurranseutsetting av arbeidsmarkedstjenester. Den motstanden er et blindspor. For å styrke innsatsen og gi utsatte grupper på arbeidsmarkedet, et bedre og mer mangfoldig tilbud, har regjeringen iverksatt forsøk med eksterne kjøp av tjenester. Det gjelder bl.a. 21

22 22 formidlingsarbeidet. Det sentrale er å prøve ut et bredt spekter av formidlingsrelaterte tjenester fra et mangfold av tilbydere overfor langtidsledige og yrkeshemmede for å fremme overgang til ordinær jobb. Målet med nye finansieringsordninger i arbeidsmarkedspolitikken og økt konkurranse mellom ulike tilbydere er: Økt tilgang på arbeidskraft. Bedre og mer personlig tilpasset service for Aetats brukere Mer effektiv ressursutnyttelse i form av flere avklaringer, flere formidlinger, høyere tiltaksnivå og raskere gjennomstrømning. Økt fleksibilitet i virkemiddelbruken gjennom å legge til rette for et større mangfold av tilbydere og tiltak, samt økt grad av valgfrihet for brukerne i forhold til ulike tilbydere. 22

23 23 Ytterligere delegering og desentralisering av ansvar og myndighet. I årene framover blir det derfor behov for flere aktører, økt konkurranse og utvidet kjøp av attføringstjenester. Med flere tjenesteprodusenter vil mulighetene for skreddersydde og fleksible løsninger øke. Det vil også gi brukerne selv mulighet til å velge tjenesteleverandør. De pågående forsøkene vil gi oss erfaringer med hvordan kjøp av tjenester kan utvides til nye områder. 3. Tiltaket Arbeid med bistand erfaringer og forbedringsmuligheter a. Erfaringer så langt Arbeid med bistand er et sentral tiltak innenfor attføringsfeltet. Dette er etter hvert blitt et tiltak vi har god kjennskap til og mye erfaring med. Gjennom evalueringer vet vi hvordan yrkeshemmede, arbeidsgivere og tilretteleggere opplever tiltaket Arbeid med bistand. Dette 23

24 24 vil så vidt jeg har forstått, forskerne som har gjennomført evalueringene, fortelle mer om senere på denne konferansen. Arbeidssøkere i Arbeid med bistand har ofte sammensatte behov og trenger et vidt spekter av bistand for å få eller beholde en jobb. Mange blir ikke kvitt plagene sine, men må leve med dem og utnytte arbeidsevnen så godt de kan. Psykiske problem, fysisk funksjonsnedsetting og manglende utdanning er viktige hindre i forhold til å få jobb, uavhengig av diagnose. Arbeidssøkerne har hovedsakelig behov for bistand i forhold til å finne aktuelle jobber, søke på dem, samt hjelp til å mestre og beholde en jobb. Det vi ennå vet lite om, er langtidsvirkningene av Arbeid med bistand. Det er viktig å få svar på hvor mange som beholder jobben etter at tiltaket er avsluttet. Langtidsvirkningene av tiltaket vil bli studert i en ny undersøkelse som skal gjennomføres i år. 24

25 25 Arbeid med bistand representerte noe nytt innenfor yrkesrettet attføring da det for alvor ble tatt i bruk her til lands for ca. 10 år siden. Tiltaket er gradvis blitt utvidet, og det er ingen tvil om at denne metoden for å inkludere yrkeshemmede med sammensatte hjelpebehov i ordinært arbeidsliv, er kommet for å bli. Tilrettelegging og personlig oppfølging blir helt sentrale virkemidler for å få flere personer med redusert arbeidsevne i jobb i fremtiden. Både erfaringene så langt og de resultatene tilsier at dette har vært en suksess. Det store flertallet av både arbeidssøkere og arbeidsgivere er fornøyd med tiltaket. Et av tilretteleggernes sentrale bidrag er å redusere begge parters usikkerhet knyttet til jobbforsøket. Tillit og trygghet er viktig når utsatte arbeidssøkergrupper skal prøve seg i arbeidslivet. b. Hva kan gjøres bedre? Vi må spørre oss: Hva er i korthet forbedringspotensialet, i følge evalueringene som er gjort? 25

26 26 - I forbindelse med tiltaksplanen for å rekruttere flere yrkeshemmede i staten, må Arbeid med bistand tas mer aktivt i bruk. Statlig sektor har hittil ikke gjort jobben sin godt nok. - Vi må arbeide for at tiltaket bygges ut slik at det kan gjøres tilgjengelig over hele landet, ikke bare i tettstedene. Dette er et bevilgnings- og prioriteringsspørsmål. - Det er viktig at vi gjennom Arbeid med bistand utvikler og initierer et oppfølgingssystem i virksomhetene som kan fungere også etter at tiltaket er avsluttet. Mange yrkeshemmede vil trenge bistand også etter at tilretteleggerens jobb er gjort. 26

27 27 - Det må skapes større klarhet i yrkeshemmedes lønns- og ansettelsesforhold i forbindelse med Arbeid med bistand. Det kan se ut som dette nå i mange tilfeller er uavklart. Det er ingen tjent med. Det vil i år bli gjennomført en bred gjennomgang av tiltakene for yrkeshemmede. Det er satt i gang en samlet vurdering av behovet for tiltaksplasser for yrkeshemmede. Vurderingen skal ses i sammenheng med yrkeshemmedes behov for avklaring, arbeidspraksis, opplæring og formidlingsbistand. Regjeringen skal gi en første tilbakemelding til Stortinget i budsjettproposisjonen for Mangfold er viktig i alle sammenhenger. Mangfold i arbeidslivet gir rom for kreativitet. Det å få yrkeshemmede i arbeidslivet vil bidra til dette mangfoldet. 27

28 28 Attføringsfeltet har de siste årene blitt opp-prioritert både ressursmessig og når det gjelder fokus og oppmerksomhet. Det er velfortjent for det er her vi har de mest sentrale virkemidlene som kan forhindre en fortsatt vekst i tallet på stønadsmottakere. Skal vi lykkes med å få flere i jobb og færre på stønad, er regjeringen avhengig av godt samarbeid og god kontakt med alle sentrale aktører innenfor attføringsområdet. Det samarbeidet er jeg sikker på at vi skal få til! Takk for oppmerksomheten. 28