HØRINGSDOKUMENTER NY HØRING PLAN 2480 OMRÅDEREGULERING FOR DELER AV FORUS ØST, HINNA BYDEL

Transkript

1 STAVANGER KOMMUNE Notat Dato: Saksnummer: Journalnummer: / / HØRINGSDOKUMENTER NY HØRING PLAN 2480 OMRÅDEREGULERING FOR DELER AV FORUS ØST, HINNA BYDEL Saken gjelder Plan 2480 var til første gangs behandling i kommunalstyret for byutvikling Vedtaket (se vedlegg 7) medførte at delområdet D, sør for Forusbeen, er tatt ut av planen. Delområdene A, B og C ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn med oversendelsesforslag som følger saken. Figur 1: Oversiktskart revidert planområde Etter første gangs behandling har det vært offentlig utleggelse og høring med informasjonsmøte, samt dialogmøter med ulike parter; beboere, næringsdrivende og utbyggere. Det har også vært en ekstra høring vedrørende planens mulige konsekvenser for næringsdrivende i planområdet. I tillegg har det kommet nye innspill fra grunneiere og private aktører. Det er tatt ut tre startpakker for detaljregulering. Det er varslet planoppstart for en av disse tre.

2 På bakgrunn av dette er planforslaget for områderegulering nå noe bearbeidet/justert. Det er foretatt endringer som gjør at det kreves en ny offentlig utleggelse og høring til berørte grunneiere og offentlige etater før saken fremmes for politisk andre gangs behandling. Høringen gjelder kun de aktuelle endringene av planforslaget (i delområdene A, B og C), og ikke de deler som fortsatt ligger fast, og som allerede har vært hørt (hovedgrep, planstruktur, bebyggelsesstruktur, gang- og sykkelforbindelser, 10-minuttersbyen mm.). Endringene er beskrevet i dette dokumentet. Det dreier seg om følgende hovedpunkter: 1) Formål 2) Formålsgrenser 3) Arealutnyttelse 4) Byggehøyder og høyhus 5) Krav om innløsning av eiendommer 6) Midlertidig turveiforbindelse i strandsonen 7) Lokalisering av forretninger. Endringer som er gjenstand for ny høring 1. Endringer av formål Grøntarealet A-G13 (680 m 2 ) er i samråd med grunneier tatt ut av planen. Den sørligste delen av grøntarealet B-G5 (520 m 2 ) i tidligere høringsutkast, er i samråd med jernbaneverket omgjort til formål jernbane, dette i samsvar med gjeldende plan. Kombinert formål (bolig, næring, hotell, tjeneste) i felt A-B9 er omgjort til rent boligformål. Formålsendringen henger sammen med ønske om et gjennomgående og større offentlig friareal i strandsonen, samt innspill fra privat utbygger (se illustrasjon under). Side 2 av 14

3 Figur 2: Innspill fra privat utbygger (JM og Alliance arkitekter) som viser overordnet grønnstruktur og byggefelt A-B8 og A-B9 (tomta til Asfaltverket) i form av boligkvartaler. 2. Justering av formålsgrenser Noen formålsgrenser er endret: Det dreier seg om arrondering mellom deler av grønnstruktur inkl. samferdselsanlegg og byggefelt (merket med blå strek i figur under). Fig. 3: Plankart av tidligere høringsutkast (delområde A, B og C) med endringer i formålsgrenser vist i blå strek. I område A dreier det seg om følgende justeringer av formålsgrenser: Mellom byggefeltene A-B1 og A-B4 (som inngår i lokalsenteret) er torg/gate-arealet o_a-t2 justert, dette med sikte på å få mer byggeareal nær Gausel stasjon og en mer jevn fordeling mellom de to nevnte byggefeltene. Torg/gate-strukturen som forbinder Gausel stasjon med lokalsenteret, er mer direkte og romlig tilpasset enn i tidligere høringsutkastet. Byggefeltenes sammenlagte areal er ikke betydelig utvidet. Side 3 av 14

4 Fig 4 og 5: Illustrasjon av lokalsenteret (A-B1 og A-B4) sett fra torget i sørøst og fra Gausel stasjon i nordvest. Mellom grøntområdet A-G5 og byggefeltene A-B8, A-B9 planlegges nå hele den gjennomgående grønnstrukturen på strandsiden av bebyggelsen (se figur 2 foran). Byggefeltene blir liggende samlet med grøntarealer på tre sider; mot sør, øst og nord. Hovedturveien langs Gandsfjorden blir liggende på utsiden av byggefeltene. I tidligere høringsutkast går grønnstrukturen (med bredde ca. 33 m) på innsiden, mellom de to byggefeltene, og med et ca. 10 m bredt offentlig friområde på utsiden av det ytterste byggefeltet. Sammenlagt er byggefeltene her utvidet med ca. 7daa. Mellom grøntområdene A-G9, A-G11 og byggefeltene A-B14, A-B 17 og A-B18 planlegges grønnstrukturen noe smalere, med en bredde på 40-80m (40-120m i tidligere høringsutkast). Det planlegges to turveier langs dette draget; en som ligger nær strandlinjen på kote moh, og en som går noe høyere opp i terrenget, på kote moh (også denne på strandsiden av bebyggelsen). Sammenlagt er byggefeltene her utvidet med ca. 8,7 daa i strandsone området. Fig 6: Illustrasjon av revidert planforslag med gjennomgående grønnstruktur langs strandsonen (nordsør) og på tvers (i øst-vest retning). Side 4 av 14

5 Adkomstveien o_v1 er justert slik at den følger eksisterende veitrase og fortau. Tilgrensende torgarealer og byggefelt A-B4, AB-6, A-B7, A-B10, A-B11 er dermed også noe endret. Sammenlagt er byggefeltene tilnærmet like store i tidligere og revidert planforslag. En konsekvens er at utsiktsforholdene langs adkomstveien er endret: I tidligere planforslag har adkomstveien gjennomgående sikt fra broen til Gandsjorden. I revidert planforslag har adkomstveien bueform, og utsikten mot sjøen og eksisterende båthavn er begrenset til nedre del. Gnr/bnr 14/175 inngår i byggefelt A-B12 (i tidligere høringsutkast ligger denne i grøntarealet A- G6). Byggefelt A-B12 er utvidet med ca. 0,9 daa. A-G13 (ca. 0,7 daa) et tatt ut av planen. I tidligere høringsutkast er denne foreslått som utvidelse av grønnstruktur i tilknytning til Forusskogen. Eiendommen som benyttes som verksted/lager, vil fortsatt ha grøntareal inkl. turvei både på nordsiden og sørsiden. Virksomheten vurderes ikke å ha spesielt negative konsekvenser for planforslaget. I område B dreier det seg om følgende justeringer av formålsgrenser: Byggefeltet B-B1 og torg o_b-t1 er noe justert i henhold til innspill fra grunneiere. Gjennom byggefeltet (som inngår i lokalsenteret og tilrettelegger for høyhus) er det vist en stiplet gangog sykkelvei som forbinder torget o_b-t1 med Gausel stasjon. I tidligere høringsforslag er forbindelsen o_gs1 (ca. 233 m 2 ) vist med egen formålsgrense. Inkludert den gjennomgående gang- og sykkelveien er byggefeltets areal ca. 180 m 2 større enn tidligere. Fig 7 og 8: Innspill til byggefelt B-B1 og torg B-T1 fra grunneier (v. Link arkitektur). I dialog med grunneier/utbygger er formålsgrense mellom byggefelt B-B4, B-B5 og grønnstruktur B-G3 justert. Hensikten er å få til en trinnvis utbygging basert på eksisterende eiendomsstruktur med rekkefølgekrav for opparbeidelse av viktige arealer og sammenhenger i grønnstrukturen. I revidert planforslag er byggefelt B-B4b skilt fra B-B5 med en gjennomgående grønnstruktur. Strukturerende elementer i denne sammenheng, er jernbaneundergang (U2), planlagt stoppested for Bussveien 2020, tverrforbindelse til Forus vest, samt forbindelse sørover til etablerte boligområder (Forusstranda og videre). Sammenlagt er de nevnte byggeområdene utvidet med ca. 0,8 daa. Side 5 av 14

6 Fig 9: Volumstudie. Innspill fra utbygger vedr. B-B4 og B-B4b samt grønnstruktur G-B3 med g/sforbindelse mellom jernbaneundergang og bussvei stopp på fv. 44. På bakgrunn av innspill fra grunneiere er også formålsgrenser mellom grøntareal B-G4 og byggefelt B-B6 og B-B7 justert. Revidert planforslag legger opp til at grøntarealets struktur fastholdes, men at gårder/plasser som inngår i byggefeltene i større grad samvirker med grønnstrukturen; bidrar til å gjøre plasser langs denne romslige. Sammenlagt er byggefeltenes areal økt med ca. 1,1 daa. Fig 10 og 11: Alternative volumstudier. Innspill fra grunneiere (v. Aros arkitekter) vedr. byggefeltene B- B6 og B-B7 og grøntareal B-G4 med g/s-forbindelse til boligområder i sør og grønnstruktur (B-G3 osv.) i nord. I område C dreier det seg om følgende justeringer av formålsgrenser: Delområde C er redusert med ca. 1,6 daa som følge av endret formålsgrense til pågående vegplan 2299 (Bussvei 2020). Innspill fra to grunneiere har medført justering av formålsgrenser mellom byggefeltene C-B2, C-B3, C-B4 og CB5 og grøntarealene C-G1, C-G2. Kompleksiteten i delområde C med eiendomsforhold, eksisterende næringsvirksomheter og trinnvis utbygging, setter premisser for utbygging og gradvis byomforming. En høyt prioritert offentlig oppgave er å fastlegge klare rammer for sammenheng i grønnstruktur og overordnet gang og sykkelvei i retning Forus vest. Side 6 av 14

7 Det forutsettes at det skal være tydelig visuell kontinuitet og gang- og sykkelforbindelse til ny undergang som planlegges i kryss Forusbeen/fv. 44. Undergangen, som inngår i Statens vegvesens plan for Bussvei 2020, vil være et svært viktig strukturerende element for gående/syklende. Sammenlagt er byggefeltenes grunnareal tilnærmet uendret. Fig 11 og 12: Alternative volumstudier. Innspill fra grunneier von Hirsch for felt C-B2 og C-B4 og mellomliggende grønnstruktur C-G2 (v. Arkitektkontoret Næss) Justeringene i formålsgrenser medfører endring i grunnareal for byggefelt (se tabell 1) og grønnstruktur + interne samferdselsanlegg (se tabell 2) i delområdene A, B og C: Delområder Tidligere høringsforslag m 2 grunnareal byggefelt Revidert planforslag m 2 grunnareal byggefelt A B C Sum Tabell 1; grunnareal byggefelt Delområder Tidligere høringsforslag m 2 areal grønnstruktur + interne samferdselsanlegg A B C Sum Tabell 2; areal grønnstruktur + interne samferdselsanlegg Revidert planforslag m 2 areal grønnstruktur + interne samferdselsanlegg Prosentandeler grønnstruktur + interne samferdselsanlegg / byggefelt: Sammenlagt utgjør grønnstruktur + interne samferdselsanlegg ca. 40 % og byggefelt ca. 60% av hele planområdet (når jernbane og hovedveianlegg ikke er medregnet). I tidligere høringsutkast er tilsvarende prosentandeler 44% og 56%. Side 7 av 14

8 Prosentandelene grøntareal + interne samferdselsanlegg (g+s) og byggefelt er imidlertid noe ulikt fordelt i de ulike delområdene A, B og C: Delområde A: grønnstruktur+samferdselsanlegg = 46% og byggefelt = 54 % (i tidligere høringsutkast 51% og 49%). Delområde B: grønnstruktur+samferdselsanlegg = 36% og byggefelt = 65 % (i tidligere høringsutkast 34% og 66%) Delområde C: grønnstruktur+samferdselsanlegg = 22% og byggefelt = 78% (tilnærmet uendret i forhold til tidligere høringsutkast). Det framgår at den største endringen er i delområde A. I dette delområdet er prosentandelen grønnstruktur + interne samferdselsanlegg fortsatt forholdsvis høy (46%) pga. krav til overordnet grønnstruktur og friarealer i strandsonen (se figur 6 foran). 3. Økning i arealutnyttelse (maks BRA m 2 ) Planforslaget er utviklet i parallell prosess med ny kommuneplan Etter at tidligere høringsutkast for plan 2480 ble levert for politisk første gangs behandling ( ) er kommuneplanens retningslinjer for arealutnyttelse justert opp. Innspill fra private aktører har også bidratt til å undersøke/dokumentere muligheter for fortetting, samt kvalitative rammer for arealbruk/utnyttelse. På dette grunnlag er maks BRA for hvert enkelt byggefelt revurdert og påført plankartet (dette i samsvar med oversendelsesforslag politisk første gangs behandling). Endring i arealutnyttelse (maks BRA m 2 ) i delområdene A, B og C: Delområder Tidligere høringsforslag Maks m 2 BRA Revidert planforslag Maks m 2 BRA A B C Sum Tabell 3: Endringer i bruksareal Med 1/3 andel næring/tjeneste og 2/3 andel bolig (og gjennomsnittlig størrelse pr boenhet ca. BRA 100 m 2 ), vil det reviderte planforslaget, fult utbygd, gi plass til ca boliger og BRA næring/tjenesteyting ca m Økte byggehøyder I revidert planforslag er byggehøyder økt gjennomsnittlig fra 3-7 etasjer til 3-8 etasjer. I tillegg er høyden på høyhus foreslått økt med 2-4 etasjer (avhengig av etasjehøyder). Maks høyder er nå påført hvert felt i plankartet i form av maks kote som angir meter over havet (ikke som maks antall etasjer som ble brukt i tidligere høringsutkast). Når det gjelder høydebegrensninger for høyhus dreier det seg om følgende endringer: Side 8 av 14

9 Høyhus i byggefelt Tidligere høringsutkast Revidert planforslag A-B4: høyhus, kombinert formål høy boligandel Maks 18 etasjer Maks kote + 68 moh. Terreng på kote + 11 moh. A-B10: Høyhus kombinert formål Maks 18 etasjer Maks kote + 87 moh. Terreng på kote + 13 moh. A-B12: Høyhus kombinert formål Maks 18 etasjer Maks kote + 87 moh. Terreng kote + 13 moh. B-B1: Høyhus kombinert formål næring/tjenesteyting Maks 18 etasjer Maks kote moh. Terreng på kote + 17 moh. B-B4: Høyhus boligformål Maks 18 etasjer Maks kote + 90 moh. Terreng på kote + 17 moh. Tabell 4: Endringer i høyde på høyhus Byggehøyder og volumoppbygging i innspill fra grunneiere/utbyggere er nærmere vurdert på bakgrunn av følgende: Luftfartsverkets høyderestriksjonsflate for innflygning til Stavanger lufthavn. Beliggenhet (nærhet/avstand) i forhold til knutepunkt/lokalsenter samt influensområdet for kollektivtransport. Virkninger på bylandskapet (forhold til omgivelsene + uttrykk for senterstruktur, viktige siktlinjer). Bebyggelsesstruktur (artikulering av volumoppbygging i form av høyhus i klynge, kvartaler gårdsrom og gater/torg) Klima; vind og sol/skygge i uteområder og på fasader/balkonger. I forbindelse med planlegging av høyhus over 8 etasjer skal vindforhold simuleres og dokumenteres nærmere i henhold til bestemmelsene (se 5.1 i bestemmelsene gjengitt under). Krav til vindsimulasjon i bestemmelsene: Det skal gjennomføres vindsimulasjon med dokumentasjon som viser hvordan utforming (volumoppbygging/høyder mm.) påvirker vindforhold i omgivelsene. Det gjelder følgende: Byggefelt (A-B4, A-B10, A-B12, B-B1, B-4) hvor det vurderes høyhus over 8 etasjer. Byggefelt (A-B9, A-B14, A-B17) i strandsonen. Avbøtende tiltak (inkl. endringer i volumoppbygging, byggehøyder mm.) skal vurderes i forhold til negative konsekvenser. Solstudier (se vedlegg 6) viser at økt høyde på høyhusene medfører dårligere solforhold for rekken med eneboliger langs østsiden av jernbanen. For å bedre ivareta solforhold for eksisterende boliger er det medtatt som rekkefølgekrav hvilke eiendommer som må være sikret omformet før det gis rammetillatelse for høyhus. Dette er nærmere presisert i punkt Krav til eiendommer som skal være sikret omformet ved bygging av høyhus Før det kan gis rammetillatelse for høyhus skal følgende eksisterende boliger være sikret omformet: Høyhus i felt B-B1 (maks kote moh) krever sikring av boliger i felt A-B10 og o_a-t9. Side 9 av 14

10 Høyhus i felt A-B12 (maks kote + 87moh) og B-B4 (maks kote + 90 moh) krever sikret omforming av boliger felt A-B10, o_a-t9 og gnr/brnr 14/18 i felt A-B12. Høyhus i felt A-B10 (maks kote + 87) krever sikret omforming av boliger i samme felt. Før det kan gis rammetillatelse for utbygging av felt A-B10 og AB-12 skal eksisterende boliger være sikret omforming, eller være inkorporert i samlet detaljregulering. Fig 13: 3D perspektiv av et plausibelt utbyggingstrinn (brun) før nevnte krav om innløsning av eksisterende eiendommer (lys grå) utløses. 6. Midlertidig turveiforbindelse i strandsonen På revidert plankart er det stiplet inn en turveier med betegnelse C gjennom grøntareal A-G8 og byggefelt A-B14. Det tilrettelegges her for at det kan opparbeides en midlertidig turveiforbindelse i strandsonen før eksisterende næringsvirksomhet (EB-Marine) flytter. Følgende inngår som rekkefølgekrav i 3 Rekkefølgekrav. Vilkår for utbyggingen: Før det gis brukstillatelse for BRA m 2 nye boliger i felt A-B8, A-B9, A-B14, A-B17 og A- B18 skal det være etablert to sammenhengende turveiforbindelser A og B (se plankart) langs strandsonen (nord-sør gjennom Forusstranda nord). Planforslaget kan tillate en midlertidig opparbeidelse av turvei C (se plankart) før næringsvirksomheten i strandsonen (tilhørende EB Marine) er flyttet. Side 10 av 14

11 Fig 14 og 15: Illustrasjon og plankart av mulig utbygging og midlertidig opparbeidelse av turveiforbinelse langs Gandsfjorden (dvs. før EB-Marine har flyttet). Den midlertidige lenken C er vist over taket til EB-Marine. 7. Lokalisering av forretninger. Det framgår av bestemmelsene i høringsforslaget at forretninger i lokalsenteret begrenses til følgende: maks 5000 m 2 BRA i enheter på maks 1000 m 2 i feltene A-B1, A-B4, A-B6 + maks 5000 m 2 BRA i felt A-B10, A-B11, A-B12, B-B1 i enheter på maks 1000 m 2 BRA. Alle enhetene skal orienteres og ha direkte adkomst mot lokalsenterets gate/torg-struktur. Fig 16: Bestemmelsesgrense for lokalisering av forretninger i lokalsenteret. I revidert planforslag er dette nærmere presisert med en egen bestemmelsesgrense for lokalisering av handel i lokalsenteret (se figur over). Bestemmelsesgrensen er tegnet inn på plankartet og vist til i bestemmelsene (se 5.2 Bestemmelser for de enkelte detaljplaner; byggefelt A-B1 og A-B4, byggefelt A-B10, A-B11, A-B12, A-B13 og byggefelt B-B1) I gater/torg utenfor lokalsenteret har vi i bestemmelsene 4.19 og 4.20 åpnet for muligheten til å etablere næringsaktivitet på gateplan; kontor, service og/eller små butikker. I revidert planforslag er dette mer presist angitt: Slike butikkenheter kan være maks 100 m 2 BRA og de Side 11 av 14

12 skal ikke ligge nærmere hverandre enn 200 m. I hele planområdet vil dette kunne utløse maks m 2 BRA (utenom lokalsenteret). Muligheten til å etablere denne type nærtilbud betraktes som en av flere rammevilkår som kan bidra til å etablere aktive/urbane steder (i 10- minuttersbyen). Oppsummering og konklusjon De nevnte endringene medfører en økt arealutnyttelse (maks BRA m 2 ) i planområdet (delområdene A, -B, -C) på ca m 2. Det utgjør + 19% i forhold til tidligere høringsutkast. Økningen er et resultat av følgende justeringer: Byggeareal (areal til byggefelt) er økt med ca. 0,6%, og felles uteareal i grønnstruktur + interne samferdselsanlegg er sammenlagt redusert med ca. 0,9%. Gjennomsnittlige byggehøyder er økt med ca. 0,5 etasje. Arealutnyttelsen er justert opp i henhold til endringer i retningslinjene for arealutnyttelse (glideskala) i forslag til ny kommuneplan Detaljerte mulighetsstudier og innspill fra private grunneiere/utbyggere (vedr. byggefelt) har i noen grad bidratt til å dokumentere utviklingskapasitet mer situasjonsspesifikt (i enkelte felt utover generelle erfaringstall i kommuneplanens glideskala). Maks byggehøyde for høyhus er økt med 2-4 etasjer. Det framgår at den største endringen er i delområde A hvor ca. 10% av grøntareal + interne samferdselsanlegg er omgjort til byggefelt. I dette delområdet er prosentandelen grøntareal + interne samferdselsanlegg fortsatt forholdsvis høy (46%) pga. krav til overordnet grønnstruktur og friarealer i strandsonen (se fig 6 foran). I delområdene B og C er endringene marginale i forhold til tidligere høringsutkast. Prosentandelen grøntareal + interne samferdselsanlegg er betydelig mindre enn i A, men sammenhenger i overordnet grønnstruktur bidrar til å kompensere for dette. I delområde B og C er det derfor spesielt viktig å fastholde klare strukturerende forbindelser til underganger, kollektivstopp og tilgrensende områder, samt tilrettelegge for et forløp av attraktive plassdannelser med gode solforhold. Konsekvenser av endringer i forhold til tidligere høringsutkast (se konsekvensutredning side 103): Samlet sett vurderes konsekvensene av det reviderte planforslaget som tilnærmet like positive som tidligere høringsutkast. Det skårer meget høyt på følgende tema: 1 Byplan og arealbruk; beliggenhet utviklingspotensial; arealformål/utnyttelse; utvikling av 10- minuttersbyen inkl. tjenesteyting. Revidert planforslag skårer bedre enn tidligere høringsutkast på arealutnyttelse. 2 Landskap, grønnstruktur, lokalklima og biologisk mangfold; skårer meget positivt på grønnstruktur, men det forutsettes at denne utvikles videre i overordnet landskapsplan (før detaljregulering). 5 Urbanitet, senterstruktur og handel; lokalsenter ved kollektivknutepunkt Gausel stasjon. Lokalisering av forretninger som følger gate/torg-struktur er nærmere angitt med bestemmelsesgrense. Side 12 av 14

13 6 Byform; grønne og urbane kvaliteter; lokalsenter med torg/gate og nærhet til kollektiv; kvalitet i bebyggelsesstruktur med stor boligandel. 11 Barn og unges oppvekstvilkår; skårer meget positivt på nærhet til ulike grøntarealer, skole og nærmiljø tilrettelagt for gange, sykkel og kollektiv. 12 Tilgjengelighet og universell utforming Det skårer også middels godt på følgende tema: 4 Transport; grep for å vri reisemiddelfordelingen mot gange, sykkel og kollektiv. 7 Teknisk infrastruktur; VA-anlegg 9 Støy og forurenset grunn Det skårer litt godt (eventuelt litt negativt) på følgende tema: 1 Byplan og arealbruk; trinnvis utbygging; skårer positivt på at utbygging kan komme i gang, men det er utfordringer knyttet til at de første trinn krever midlertidige løsninger (før sammenhengene i planen er ferdig utbygd). 6 Byform; høyhus og høyhus i klynge; skårer positivt i forhold til arealeffektivitet og utforming av lokalsenter/kollektivknutepunkt; konsekvenser i forhold til vind må imidlertid simuleres og dokumenteres før andre gangs behandling. I forhold til tema Transport; kapasitet på veinettet, er konsekvensene av planforslaget middels negative. Trafikkbelastningen er allerede nær kapasitetsgrensen, og veinettet vil ikke tåle mer enn ca. 35% bilandel. Lokaltrafikken vil også fortrenge gjennomgangstrafikk. Planforslaget inneholder imidlertid en rekke grep som vil kunne bidra til å snu reisemiddelfordelingen mot gange, sykkel og kollektiv. I nær tilknytning til Gausel stasjon og buss-vei stoppesteder langs fv. 44 (som nå er under utvikling) anses det som viktig og ønskelig å etablere både boliger og arbeidsplassintensiv næringsvirksomhet i bebyggelse med forholdsvis høy tomteutnyttelse. Noen svært viktige kriterier for å lykkes er knyttet til følgende: utvikling av høykvalitets kollektivtilbud langs fv. 44 (pågår); vekt på utvikling av boligkvalitet og byforming i områder med blandet funksjon og høy arealutnyttelse; parkeringsbegrensning og andre virkemidler for å begrense bilbruk. Planforslaget forutsetter at trafikken inn og ut av området dreies over mot kollektiv og gang-sykkel. Det forutsettes også at utviklingen av byggefeltene kvalitetssikres spesielt; blant annet ved hjelp av formingsveileder, bruk av arkitektkonkurranser med mer. Informasjonsmøte Kommunen holder et informasjonsmøte om planen onsdag 17. juni kl Møtet holdes hos 2020 park, Forusparken 2, inngang 01, 4031 Stavanger. Side 13 av 14

14 Merknader til planforslaget Høringsperioden er fra til Hvis du har merknader til planen, kan du sende dem til kultur og byutvikling, Postboks 8001, 4068 Stavanger eller på Husk å oppgi bostedsadressen din. Spørsmål kan rettes til servicetorget på tlf Alle saksdokumenter fra tidligere behandling ligger på kommunens hjemmesider: I tillegg har plan 2480 en egen nettside hvor alle saksdokumenter ligger: Merknadene som kom inn ved offentlig ettersyn/høring og ved tilleggshøring vil bli kommentert i saksinnstillingen til kommunalstyret for byutvikling, når planen skal politisk behandles etter at denne tilleggshøringen er ferdig. Det vil ikke bli gitt svarbrev til den enkelte. Sakens dokumenter vil bli tilgjengelig på følgende lenke når saken er klar for behandling: Med hilsen Anne S. Skare Byplansjef Kjerstina Særsten Ottar Vedelden Brigt Sandvik Saksbehandlere Vedlegg: 1 Oversiktskart 2 Plankart (sist revidert ) 3 Bestemmelser (sist revidert ) 4 Illustrasjonsplan (sist revidert ) 5 Detaljplaner (sist revidert ) 6 Illustrasjonshefte med 3D-illustrasjoner, trinnvis utbygging, sol- og skyggediagrammer 7 Saksprotokoll fra møte i kommunalstyret for byutvikling Saksprotokoll fra møte i kommunalstyret for byutvikling Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 14 av 14