Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund. Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 88/13 Formannskapet

Transkript

1 Forslag til reguleringsplan for Prestegårdskrysset Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 88/13 Formannskapet Formannskapets vedtak 1. Formannskapet legger opprinnelig planforslag til grunn, men ber om at planforslaget endres på følgende punkter: - Planområdets begrensning endres slik at planen kun omfatter areal for veganlegg - Reguleringsbestemmelsenes 3.6 endres i tråd med Fylkesmannens forslag - Fortau fram til avkjørselen til gnr. 21/26 og 21/30, og busslomme i dette området, tas ut av planen - Formannskapet ser at det ville være en stor fordel å sammenkoble Ulstadvegen og Prestgårdsvegen for å redusere antall kryss langs hovedveien. Fagekspertisen anbefaler at dette bør skje ved å opparbeide en rundkjøring, men dette finnes det ikke midler til i dag. For å unngå midlertidige løsninger som innebærer dobbel bruk av ressurser, beholder vi dagens struktur på kryssene, og anbefaler at det ved en senere anledning tas opp til vurdering å etablere en rundkjøring. 2.Uttalelse innhentes fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Saken legges deretter frem for formannskapet og kommunestyret for sluttbehandling. Formannskapet behandling : Medlem Paal Christian Bjønnes fremmet følgende forslag: 1. Formannskapet legger opprinnelig planforslag til grunn, men ber om at planforslaget endres på følgende punkter: - Planområdets begrensning endres slik at planen kun omfatter areal for veganlegg - Reguleringsbestemmelsenes 3.6 endres i tråd med Fylkesmannens forslag - Fortau fram til avkjørselen til gnr. 21/26 og 21/30, og busslomme i dette området, tas ut av planen - Formannskapet ser at det ville være en stor fordel å sammenkoble Ulstadvegen og Prestgårdsvegen for å redusere antall kryss langs hovedveien. Fagekspertisen anbefaler at dette bør skje ved å opparbeide en rundkjøring, men dette finnes det ikke midler til i dag. For å unngå midlertidige løsninger som innebærer dobbel bruk av ressurser, beholder vi dagens struktur på kryssene, og anbefaler at det ved en senere anledning tas opp til vurdering å etablere en rundkjøring. Side 1 av 7

2 2.Uttalelse innhentes fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Saken legges deretter frem for formannskapet og kommunestyret for sluttbehandling. Ved votering over rådmannens innstilling mot Bjønnes forslag, ble Bjønnes forslag enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet ber om at planforslaget endres på følgende punkter: Planområdets begrensning endres slik at planen kun omfatter areal for veganlegg Prestegårdsvegen kobles til Ulstadvegen slik at det blir ett kryss med fylkesvegen, jf. uttalelser fra Klæbu Bondelag og Lauvåsen velforening Reguleringsbestemmelsenes 3.6 endres i tråd med Fylkesmannens forslag Fortau fram til av avkjørselen til gnr. 21/26 og 21/30, og busslomme i dette området, tas ut planen 2. Rådmannen gis fullmakt til å sende planforslaget ut på ny høring når endringene er innarbeidet SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Reguleringsplankart, sist datert Reguleringsbestemmelser, sist datert Planbeskrivelse, sist datert Kostnadsvurdering, dat Uttalelser 7. Skisse for kryssløsning, datert Saksopplysninger Bakgrunn Trafikksikkerhetsplanen for Klæbu kommune forutsetter at området ved Prestegårdskrysset- Ulstadvegen skal reguleres. Kommunen fikk et tilskudd på kr til dette i Norconsult AS utarbeidet på oppdrag fra kommunen forslag til reguleringsplan i Formålet med planen er å gjennomgå trafikkforholdene i området, og vurdere tiltak som kan bedre sikkerheten. Formannskapet behandlet planforslaget i møte , sak 25/13, og vedtok at det skulle legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Vedtaket forutsatte utvidelse av planområdet med fortau fram til avkjørselen til gnr. 21/26 og 21/30, samt busslomme i dette området. Forslaget ble endret i samsvar med vedtaket (se spesielt vedlegg 2 og 3), og har ligget ute til offentlig ettersyn og vært på høring fra til Sør-Trøndelag fylkeskommune har varslet at det må foretas en arkeologisk registrering. Denne er hittil ikke gjennomført. Side 2 av 7

3 Fylkeskommunen har dermed ikke avgitt uttalelse ennå. Dette er til hinder for sluttbehandling av planen nå. Formannskapet må foreta en gjennomgang av saken og ta standpunkt til om de uttalelser som har kommet inn, gir grunnlag for endringer av planforslaget. Planbeskrivelse Prosessen hittil, opplysninger om planområdet og eksisterende forhold, beskrivelse av innholdet i planforslaget, samt virkninger av dette, framgår av planbeskrivelsen i vedlegg 4. I tilknytning til planbeskrivelsen foreligger også en teknisk plan/skisse som viser aktuelle tiltak, en risiko- og sårbarhetsanalyse, som tidligere er sendt formannskapet. En tidligere kostnadsvurdering er også lagt ved nå, jf. vedlegg 5. Gjennomgang av uttalelser Det har ved høring og offentlig ettersyn kommet inn i alt 10 uttalelser: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev dat varsel om arkeologisk registrering 2. Norges vassdrags- og energidirektorat, brev dat Jarle Olav Østhus, brev mottatt Asplan Viak AS på vegne av Opplysningsvesenets fond, brev dat Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev dat Lauvåsen velforening, e-post dat Steinar Reimers, brev dat AtB, e-post dat Statens vegvesen, brev dat Klæbu Bondelag, brev dat Det gjøres oppmerksom på at Statens vegvesen anmodet om, og fikk utsatt uttalefristen. Klæbu Bondelag har levert sin uttalelse for sent, men varslet innholdet i denne til saksbehandler før fristen gikk ut. Nedenfor følger en oppsummering av uttalelsene, og rådmannens kommentarer til disse. 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune Brevet inneholder varsel om at det må foretas en arkeologisk feltregistrering innen planområdet for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner. Registreringen må foretas før fylkeskommunen kan gi uttalelse til planforslaget. Det er utarbeidet et kostnadsoverslag som viser en samlet utgift på maksimum kr ,-. Utgiftene må dekkes av tiltakshaver, i dette tilfellet kommunen. Kommentar Kravet om registrering er først og fremst knyttet til jordbruksarealene innenfor planområdet, der det fortsatt er planlagt vanlig jordbruksdrift. Saksbehandler tok kontakt med fylkeskommunen om dette, og fikk bl.a. som svar at det er planavgrensningen som er mest avgjørende i denne sammenhengen, ikke formålene i planen. Fylkeskommunen er pålagt å avklare kulturminneinteressene innenfor plangrensene, og vurderingen i dette tilfellet er at det er potensial for skjulte automatisk fredete kulturminner i jordbruksarealene. Erfaring viser ifølge fylkeskommunen at det kan finnes bevarte spor av kulturminner under dyrkingslagene, selv om det pløyes jevnlig eller er drenert. Ved ny kontakt ble fylkeskommunens holdning bekreftet. De forstår at kommunen reagerer på kravet, men viser til at Riksantikvaren er Side 3 av 7

4 tydelig på at det er planavgrensningen, ikke formålet, som skal være grunnlag for registrering. Hensynet til likebehandling gjør at fylkeskommunen ikke kan gå bort fra kravet i vårt tilfelle. Det fins flere lignende saker i fylket. En eventuell endring av retningslinjene fra Riksantikvaren vil ta tid. Rådmannen finner fortsatt et slikt krav urimelig så lenge det ikke er tale om bygge- og anleggstiltak i området. Planområdet foreslås derfor begrenset til arealene hvor det planlegges veganlegg. Dette har ingen praktiske følger. En vegstrekning som ble regulert på 1970-tallet blir da fortsatt liggende i planverket, men ikke med tanke på gjennomføring. 2. Norges vassdrags- og energidirektorat NVE anbefaler at kommunen ikke vedtar planen før det foreligger geoteknisk dokumentasjon hvor det konkluderes med at sikkerheten mot skred vil bli tilstrekkelig i forhold til TEK 10 s kap. 7. Kommentar Som nevnt i saksframlegget ved formannskapets forrige behandling er det tale om meget beskjedne tiltak. Utvidelse av busslomma sør for Fv 921 medfører en mindre fylling ut mot dalsøkket langs fylkesvegen. Forslaget til reguleringsbestemmelser, 4, inneholder krav om gjennomføring av stabiliseringstiltak før arbeidet iverksettes ved denne busslomma. I 5 er det satt vilkår om at det skal foreligge geoteknisk dokumentasjon som viser at planlagte tiltak ikke øker skredfaren i området. Rådmannen ser det som svært lite sannsynlig at videre planlegging og utredning av sikringstiltak vil vise at busslomma ikke kan utvides. En slik eventualitet bør ikke være til hinder for å vedta reguleringsplanen. 3. Jarle Olav Østhus Østhus uttaler at busslomma alltid har vært foran Aunes eiendom (gnr. 21/22), før deres gårdsveg. Han peker også på at gangfelt og skilt, samt 40 km-skilt før storsvingen, har uteblitt. Han mener nytt gangfelt (fortau) forbi deres eiendom er uhensiktsmessig i alle henseender, og at snøen da må kjøres bort. Videre at garasjeplassen er et viktig knutepunkt med postkasser. Han nevner også at eier av naboeiendommen, gnr. 21/30, har sagt seg villig til å avstå gangfeltgrunn mot Ulstadvegen, og at busspassasjerene kliver opp flere steder for å komme seg fram mot denne vegen. Advokat Håkon Malm har i e-post supplert med at det ikke går klart fram av planforslaget hvilke konsekvenser en gjennomføring av planen vil få for eiendommen. Han uttaler at det er uklart hvor eiendomsgrensene går. Østhus opplyser at det på 1960-tallet ble gjennomført et makeskifte/avtale med Statens vegvesen. Dersom planen medfører avståelse av grunn eller begrensninger med hensyn til utnyttelsen, er eierne imot dette. Kommentar Østhus berører delvis samme spørsmål som Reimers se derfor kommentarer under pkt. 7. Når det gjelder eiendomsforholdene, er det riktig at disse er uklare. Det foreligger kun en skylddelingsforretning for eiendommen. Arealet som inngår i Statens vegvesen og fylkeskommunen sin veggrunn omfatter et område med bl.a. en gammel garasje ved fylkesvegen, og en stripe langs vegen videre mot sentrum. Denne stripen strekker seg kun 1-2,5 m fra dagens vegkant. Aktuelt fortau og annen veggrunn, samt del av foreslått busslomme, beslaglegger et areal med bredde 6 m og mer fra vegkant. Gjennomføring av planen medfører altså at det må erverves grunn. Side 4 av 7

5 4. Asplan Viak AS på vegne av Opplysningsvesenets fond Uttalelsen legger vekt på at Klæbu prestegard kan opprettholdes som selvstendig bruk i aktiv drift. Det nevnes som positivt at man har valgt en løsning som beslaglegger minst mulig dyrkbart areal. Berørt areal må erverves, og må ifølge uttalelsen inngå i pågående diskusjoner om makeskifte. Kommentar Merknadene medfører ikke behov for endringer av planforslaget. Utkast til avtale om erverv/makeskifte forventes lagt fram for formannskapet i egen sak. 5. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen setter i tilknytning til reguleringsbestemmelsenes 3.6 et vilkår for egengodkjenning. Det forutsettes tatt inn at det skal utføres en tiltaksplan for håndtering av forurenset masse. Følgende tekst anbefales: Graving og disponering av masse må skje på grunnlag av en miljøteknisk undersøkelse. På bakgrunn av dokumentasjon fra undersøkelsen må det vurderes om det skal utarbeides en tiltaksplan som skal godkjennes av kommunen. Kommentar Fylkesmannens vilkår er i tråd med intensjonen i det opprinnelige forslag til bestemmelse. Bestemmelsenes 3.6 foreslås endret i samsvar med nevnte tekst. 6. Lauvåsen velforening Velforeningen foreslår å forlenge Ulstadvegen bort til nedre del av Prestegårdsvegen, slik at det blir bare en utkjørsel til fylkesvegen, i stedet for to. Det vises til at området som berøres er fuktig mark og ikke brukes til dyrka mark. Videre foreslås at samtlige gangfelt på fylkesvegen opphøyes fram til Sørborgen skole for å gjøre skolevegen tryggere og holde farten til kjøretøy lav. Forslag om 40 km/t på hele strekningen støttes. Kommentar Spørsmålet om forlengelse av Ulstadvegen og endring av kryss er kommentert i pkt. 10, under Klæbu Bondelags uttalelse. Planforslaget forutsetter kun opphøyd gangfelt i forbindelse med stien som kommer ned fra Ulstadvegen. Behovet for flere vil bli vurdert nærmere i det videre arbeidet med planlegging/prosjektering av tiltakene. Forlengelse av sonen for 40 km/t er aktuelt, men vedtak om dette fattes gjennom eget skiltvedtak, ikke i reguleringsplanen. 7. Steinar Reimers Reimers motsetter seg planen for nytt fortau ved fylkesvegen, og ny busslomme. Han sier at de fleste som går av bussen i dette området først og fremst går over til Finnmyra, svært få til gangstien. Han mener kostnader i forbindelse med kloakkledninger, strøm m.m. vil fordyre arbeidet betraktelig, og at andre tiltak som gir mer trafikksikkerhet for pengene må prioriteres. Fortauet forbi hans eiendom vil etter hans mening redusere størrelsen og verdien på eiendommen betydelig, og ødelegge noe av muligheten for framtidig utvidelse eller fortetting. Utvidelse av gangstien mellom Ulstadvegen og fylkesvegen vil ifølge Reimers berøre enda mer av hans eiendom og ødelegge flere trær og busker. Han nevner spesielt et 58 år gammelt lønn edeltre og et flott verneverdig tuntre av stor verdi. Sistnevnte er vern mot sørøstvinden og skjermer for innsyn. Han kan likevel gå med på opprustingen av gangstien, under visse forutsetninger, spesielt at tuntreet ikke berøres. Kommentar Foreslått fortau vil medføre behov for erverv av grunn fra Reimers sin eiendom. I den grad privat grunn berøres, er gjennomføring avhengig av frivillig avtale eller Side 5 av 7

6 ekspropriasjon. Også eierne av naboeiendommen er imot planene for nytt fortau og busslomme, jf. pkt. 3. Rådmannen ser at det kan være trafikksikkerhetsmessige fordeler, men er i tvil om det er riktig å prioritere denne strekningen. Kommunen har i dag ikke avsatt tilstrekkelige midler til et prosjekt av det omfang som planforslaget legger opp til. Tiltaket er ikke kostnadsberegnet, men et grovt anslag kan tyde på en kostnad for fortau og busslomme i størrelsesorden kr. Rådmannen er likevel ikke av den oppfatning at arealet til fortau og annen veggrunn er spesielt verdifullt for tomtene. Areal så nært vegen kan ikke bebygges, og er lite attraktivt som hageareal. De tekniske spørsmålene er løsbare. Administrasjonen har hentet inn tilbud på opprustingen av gangstien mellom Ulstadvegen og fylkesvegen. Det er tatt utgangspunkt i at tiltaket blir utført innenfor arealet mellom gjerdene og tomtene. Det er da ikke nødvendig å fjerne trær, men enkelte greiner må bort. Areal som i reguleringsforslaget er framstilt som boligtomter, med skravur for Anlegg og riggområde, er derfor aktuelt å ta ut. Dette antas endelig avklart før planen legges fram til sluttbehandling. 8. AtB AtB støtter forslagene til busstopp, og har forståelse for ønsket om redusert kjørehastighet til 40 km/t. De ønsker at fartsdempende tiltak ikke skal hindre framkommeligheten for kollektivtrafikken og foreslår bussputer i betong. Disse innebærer at personbiler må kjøre over humpen, mens busser og store lastebiler delvis berører det indre bakhjulet. Kommentar AtB s holdning til fartsdempende tiltak er forståelig når det blir tale om lange strekninger med fartsdempende tiltak. Bussputer har imidlertid ingen fartsdempende effekt for tunge kjøretøy. Utover opphøyd gangfelt ved gangstien fra Ulstadvegen foreslås at ytterligere fartsdempende tiltak fastlegges i den videre planlegging av tiltakene på strekningen. Dette gjelder også utformingen av humper. 9. Statens vegvesen Statens vegvesen bemerker at holdeplassen lengst nord er lokalisert i en kurve, og at dette kan gjøre det utfordrende å komme helt inntil kantsteinen. De mener derfor at det i den videre detaljeringen fokuseres på riktig utforming av holdeplassen. Kommentar Uttalelsen medfører ikke behov for endring av planforslaget. 10. Klæbu Bondelag, brev dat Klæbu Bondelag lanserer en løsning som ligner på den som Lauvåsen velforening foreslår, men krysset med fylkesvegen foreslås der Ulstadvegen kommer ut i dag. Samtidig foreslås busslomma flyttet mellom dagens kryss. Kommentar Både velforeningens og bondelagets forslag innebærer forbedringer sammenlignet med løsningen med fortsatt to kryss. Bondelagets forslag fører i tillegg til at man får bort et X-kryss. Dersom dette skal følges opp, kan nok ikke Prestegårdsvegen føres i rett vinkel mot Ulstadvegen. En relativt skarp sving kan likevel være mulig, og uten at dette behøver å beslaglegge dyrka mark av betydning. Rådmannen er imidlertid også for dette områdets vedkommende i tvil om prioriteringen, men tror en slik vegomlegging gir en mer positiv effekt på trafikksikkerheten enn fortauet/busslomma i den andre enden av planområdet. Det vil da være tale om en tilpasning og nybygging av Prestegårdsvegen over en Side 6 av 7

7 strekning på m se skisse i vedlegg 7. Et grovt anslag kan tyde på en ekstrakostnad i størrelsesorden kr. En eventuell endring av planforslaget på dette punktet forutsetter ny høring, og påvirker også planavgrensningen og behovet for arkeologisk undersøkelse. Statens vegvesen har sett nærmere på de aktuelle alternativene og mener en løsning tilpasset bondelagets forslag kan arbeides videre med. Samlet vurdering, konklusjon Manglende avklaring omkring arkeologisk registrering gjør at saken ikke kan sluttbehandles nå. Rådmannen foreslår at planområdet endres til kun å omfatte areal hvor det planlegges veganlegg. Med bakgrunn i uttalelsene fra Lauvåsen velforening og Klæbu bondelag foreslås at planen endres slik at Prestegårdsvegen kobles til Ulstadvegen, slik at det kun blir ett kryss med fylkesvegen. Denne endringen medfører behov for ny høring. Rådmannen er ellers i tvil om den trafikksikkerhetsmessige effekten av fortau fram til avkjørselen til gnr. 21/26 og 21/30, samt busslomme i dette området, og foreslår at dette tas ut av planen. For øvrig foreslås at Fylkesmannens forslag til reguleringsbestemmelse om håndtering av forurenset masse imøtekommes. Side 7 av 7