MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 85/13 13/42 Bosetting av flyktninger 86/13 13/669 Delingssak - gnr 22/1 - søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Gjellan/Trøåsen 87/13 12/531 Forslag til mindre reguleringsendring - felt B, Sagmyra 88/13 12/272 Forslag til reguleringsplan for Prestegårdskrysset 89/13 11/39 Fv 704 Sandmoen-Tulluan - fastsettelse av planprogram for reguleringsplan I tillegg vil følgende sak bli ettersendt: Utvidelse av kirkegården avtale om grunnavståelse. I starten av møtet vil det bli orientering: Envina, informasjon om strategiplan og torgstruktur. Klæbu, ordfører

2 Sak 85/13 Bosetting av flyktninger Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 85/13 Formannskapet / Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids innstilling Legges fram i møtet Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å bosette 10 flyktninger i Klæbu i 2014 fra og med det tidspunkt boligene i Åsveien 1 er klarert for bruk. Ytterligere bosetting i tas opp til politisk behandling høsten SAKSUTREDNING Vedlegg Brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet datert : Anmodning om bosetting av flyktninger i Bakgrunn Bosetting av flyktninger er et frivillig tiltak som kommunene påtar seg. Det er regulert gjennom en samarbeidsavtale mellom KS og staten. Basert på bosettingsbehovet som hvert år fastsettes av Nasjonalt bosettingsutvalg, anmodes kommunene om å bosette et visst antall flyktninger. I brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet datert anmoder IMDI landets kommuner om å bosette flyktninger i 2014, og for hvert av årene Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som bosettes i Norge, vil holde seg stabilt i årene som kommer. På bakgrunn av økt behov for bosetting og overnevnte samarbeidsavtale, er Klæbu kommune anmodet om å bosette 15 flyktninger hvert av årene 2014, 2015 og Saksopplysninger I Klæbu er det i dag 9 personer med flyktningestatus. En av disse kom i 2011 og en kom i september 2013, begge disse som følge av familiegjenforening. Forutsetningen for bosetting Side 2 av 18

3 Sak 85/13 var at integreringstilskuddet videreføres. Personer er regnet som flyktninger de første fem årene de er bosatt i kommunen. Integreringstilskuddet trappes jevnlig ned i perioden. Introduksjonsloven gir nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente over 18 år rett på deltakelse i et to årig fulltids introduksjonsprogram. Introduksjonsloven legger sterke føringer på hvordan flyktningearbeidet skal gjennomføres i kommunene. Det forutsettes at programmet tilpasses hver enkelt med en målsetting om at man skal kvalifisere seg for arbeid eller utdanning. Klæbu kommune har per i dag en person med introduksjonsstønad og tre voksne i grunnskoleopplæring. Klæbu kommune samarbeider tett med NAV om å få flest mulig flyktninger ut i ordinært lønnet arbeid eller utdanning. Klæbu kommune har over flere år samarbeidet med Enhet for voksenopplæring i Trondheim kommune når det gjelder grunnleggende kvalifisering for innvandrere og grunnskoleopplæring for voksne uten fullført utdanning. Vurdering Rådmannens vurdering knyttes i hovedsak til praktiske og økonomiske forhold. Det gjelder tilgang til bolig, utdanning og integrering i samfunnet. Ved bosetting av flyktninger utløses et statlig integreringstilskudd. En gitt sum fordeles over en periode på fem år. For 2013 utgjør dette ,- kroner. Integreringstilskuddet utgjør det økonomiske grunnlaget for bosetting samt oppfølging av flyktninger. I hovedsak dekker dette tilskuddet introduksjonsstønad, transport til opplæringssted, sosiale stønader og generelle driftsutgifter. I tillegg innvilges øremerkede tilskudd fra IMDI som går til utgifter i forbindelse med opplæring per capita tilskudd. Dette overføres i sin helhet til Trondheim kommune for kjøp av opplæringstjenester. Størrelsen på utgiftene til hver enkelt person varierer, blant annet etter alder, familieforhold og generelle ulike behov. Selv med bosetting av få flyktninger de siste fem år har dette medført store utgifter/arbeidsinnsats for Klæbu kommune på grunn av store individuelle hjelpebehov. Det er et overordnet mål i norsk boligpolitikk at flyktninger skal ha egen bolig. Kommunen står ansvarlig for at dette er en realitet, og at hjelp med anskaffelse av bolig til de som ikke er i stand til dette selv. Det gjelder i hovedsak alle. Tilgjengelighet til boliger i Klæbu har variert noe over tid. Per i dag er det ikke kommunale boliger å oppdrive. I tillegg er det heller få eller ingen egnede private boliger til leie på det åpne marked. Personer som i dag bor i kommunale boliger forblir boende der, i mangel av husvære. Dette er hovedårsaken til at Klæbu kommune de siste årene ikke har bosatt nye flyktninger utenom godtatt familiegjenforening. Vi har dårlig erfaring med framleie av private boliger. Klæbu kommune planlegger nå å bygge om Åsveien 1 til 7 boenheter med plass fra 7-11 beboere. Status for dette arbeidet er at anbudsgrunnlaget snart er ferdig og beregnes lagt ut på Doffin i løpet av oktober/november. Vi forutsetter at Åsveien 1 vil være innflyttingsklar i løpet av senhøsten Klæbu kommune har i hovedsak ønsket familier. Dette basert på erfaringer med at enslige ofte har et større behov for oppfølging ettersom det personlige nettverket er lite. Sjansene for sekundærbosetting blir dessuten større etter at enslige er bosatt. De siste års erfaringer med Side 3 av 18

4 Sak 85/13 familier som har vært analfabeter har medført stor oppfølging og uforholdsmessige store kostnader. Samarbeidet med Enhet for voksenopplæring om opplæring fungerer stort sett bra, men det er stadig behov for oppfølging fra vår side. Barn som kommer til kommunen går vanligvis på Sørborgen skole og Klæbu ungdomsskole. Disse skolene har erfaring med å ta imot flyktninger. De fleste av barn som kommer til Norge, snakker kun sitt eget morsmål, og har dermed problemer både med å forstå og bli forstått. Dette gjør at skolene ved nyinnflytting til kommunen har utfordringer med å tilby tilfredsstillende undervisning. Vi har derfor etablert et nært samarbeid med Trondheim, og i noen tilfeller har vi latt elevene i en periode gå på innflyttingsklasser der. Dette er en løsning som har negative økonomiske konsekvenser for kommunen, men som faglig er en god ordning. Administreringen av tilbudet til flyktninger er per i dag i hovedsak lagt til en person som en liten del av en stilling. Ved mottak av nye flyktninger må denne jobben tillegges en en egen stilling knyttet til flyktningearbeid. Ut fra rådmannens totale vurdering, vil det å ta imot flyktninger kreve store ressurser i tillegg til at vi i dag også bruker mye ressurser på de flyktningene vi allerede har i kommunen ut fra forhold som er nevnt tidligere i saken. Utgangspunktet for å bosette flyktninger er at vi kan tilby de et sted å bo. I dag har Klæbu kommune ingen ledige boliger, men ombygging av Åsveien 1 til 7 boenheter medfører at rådmannen innstiller på å ta imot 10 flyktninger i 2014 når ombyggingen er ferdig. Bosetning for av flyktninger i behandles politisk i forbindelse med likelydende henvendelse medio Økonomiske og administrative konsekvenser Bosetting av flyktninger har økonomiske konsekvenser både med hensyn til investeringer og drift. Kostnadskalkyler vil bli framlagt for utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid i møtet. Side 4 av 18

5 Sak 86/13 Delingssak - gnr 22/1 - søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Gjellan/Trøåsen Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 86/13 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra reguleringsplan for Gjellan/Trøåsen, i henhold til søknad av Dispensasjonen gjelder arealformålet friområde og reguleringsbestemmelsenes 3 om plankrav, og er knyttet til fradeling og utbygging av 1 boligtomt. Begrunnelse: Arealet inngår i utbyggingsområdet, og utnytting av dette vil ikke være til hinder for utbyggers planer Arealet er klart avgrenset terrengmessig Adkomst er kun aktuelt via eksisterende veg nordfra Vilkår: Omsøkt areal må kunne deles i to tomter Dispensasjonen gjelder kun 1 tomt, på maksimum 1 dekar Som grunnlag for deling må søker legge fram en situasjonsplan som sikrer adkomst og en god utnytting også for det arealet som ikke bygges ut nå De bratteste skråningene må ikke bebygges Ny bolig må knyttes til kommunale vann- og avløpsanlegg SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart, 1: Søknad, datert Reguleringsplan, vedtatt Kart med reguleringsstatus og aktuelt tomteareal, datert Uttalelser Saksopplysninger Bakgrunn Side 5 av 18

6 Sak 86/13 Eier av eiendommen gnr 22/1, Randi Selli Grønning, har søkt om omdisponering av grøntareal, jf. vedlegg 2. Formålet med søknaden er fradeling av boligtomt til hennes datter. Saken fremmes som søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Gjellan/Trøåsen, vedtatt av kommunestyret Søknaden har vært på høring til offentlige instanser, Trøåsen Utbyggingsselskap AS og naboer. Søknaden er nå klar til behandling og avgjørelse i formannskapet i henhold til plan- og bygningsloven 19-1 og Gjeldende reguleringsplan med bestemmelser Aktuelt areal er på vedtatt reguleringskart vist som friområde. Planen er en flateplan, altså uten detaljert avklaring av tomter, interne veger m.m. I bestemmelsene som følger planen, er plankravet i 3 av særlig betydning i saken: For de enkelte byggeområder og friområder gjelder krav om detaljregulering. Byggeområdene og tilgrensende friområder planlegges samlet. Det kan være grunn til å merke seg at bestemmelsene forutsetter bygging av gang- og sykkelveg langs fylkesvegen og opp til utbyggingsområdet før nye boliger tas i bruk i nordre del, dvs. fra felt B21 og nord- og østover. Aktuell tomt ligger imidlertid ikke i tilknytning til disse områdene. I tillegg skal følgende trekkes fram: For felt som ikke ligger direkte til kommunal samleveg, tillates planlegging av felles atkomstveg gjennom friområder og andre boligfelt ved samordnete detaljreguleringer For nabofeltene, bl.a. B26 og B27, er det fastsatt en maksimal utnyttingsgrad på BYA = 30 %, og maksimum etasjetall på 2 + loft dessuten at det i områdene primært skal bygges småhus Søknad om dispensasjon Tillatelse til fradeling av tomt forutsetter i dette tilfellet dispensasjon fra: Arealformålet friområde Reguleringsbestemmelsenes 3 om plankrav Søknaden gjelder et areal på ca. 1,7 dekar, med tanke på bygging av enebolig. Tomta skal ha adkomst fra nord via eksisterende privat veg. Eksisterende vann- og avløpsnett vil bli benyttet. Dette er knyttet til kommunale anlegg. Andre saksopplysninger Aktuell tomt er i dag et skogsareal av middels bonitet, med fjellgrunn og et tynt lag løsmasse. Arealet er vist som boligareal i utkast til ny reguleringsplan. En slik plan er ikke fremmet ennå, og det er usikkert når dette skjer. Foreløpige vurderinger som grunnlag for høring Søknaden ble sendt på høring med grunnlag i følgende foreløpige vurderinger fra administrasjonens side: Vi er av den oppfatning at dispensasjon kan vurderes i dette tilfellet. Utbygger i området, Trøåsen Utbyggingsselskap AS, har ifølge søker uttalt at utnytting av arealet ikke vil være til hinder for deres planer. Det er også et poeng at arealet er relativt Side 6 av 18

7 Sak 86/13 klart avgrenset terrengmessig, og at adkomst kun er aktuelt via eksisterende veg nordfra. Trafikksikkerhetsmessig kan det være uheldig med utvikling av nye boliger i dette området, før det er bygd gang- og sykkelveg langs Fv 885 nordover fra sentrum. Dette tilsier at nybygging må begrenses nå. Gjeldende reguleringsbestemmelser inneholder imidlertid ikke krav om slik gang- og sykkelveg før utbygging i det aktuelle området. Arealet som det er søkt om, er ca. 1,7 dekar. Dette er for stort med tanke på bygging av kun 1 enebolig i et sentrumsnært område. Det har i arbeidet med ny reguleringsplan også vært et sentralt poeng å utnytte arealene godt, ut fra økonomiske hensyn. Vi vil ut fra disse momentene vurdere krav om at tomta begrenses til omtrent halvparten av arealet, og at det ved fradelingen må foreligge en situasjonsplan som sikrer adkomst også til det arealet som ikke skal bygges ut nå. Vi har ingen spesielle betenkeligheter med hensyn til grunnforholdene. Det vil bli forutsatt tilknytning til kommunale vann- og avløpsanlegg. Gjennomgang av uttalelser Ved høringen har det kommet inn to uttalelser: 1. Statens vegvesen, brev datert ingen merknader 2. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev av I uttalelsen fra Fylkesmannen framgår følgende: Kommunens vurdering av tomtestørrelse støttes halvering/ikke over 1 dekar Fylkeskommunen minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven Fylkesmannen minner om at saken må vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 Kommentar Til punktet om vurdering etter naturmangfoldloven skal følgende nevnes: Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig til å kunne fatte vedtak i saken, jf. 8 i naturmangfoldloven: Arealet ligger innenfor og reduserer delvis virkningen av et grøntdrag som skiller utbyggings- og jordbruksareal fra hverandre de bratteste skråningene bør ikke bebygges Området berøres ikke av registrerte naturtyper av verdi, og heller ikke av truede ellers sårbare rødlistearter som framgår av Miljødirektoratets naturbase Området er ikke registrert som viktig viltområde eller trekkvei for hjortevilt i nylig gjennomført viltkartlegging Ifølge lovens 10 skal påvirkningen av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastning på økosystemet: Konsekvensene for et større område er i dette tilfellet vurdert ved tidligere regulering, uten at naturverdier av større betydning ser ut til å gå tapt som følge av aktuell utbygging i denne delen av Gjellan/Trøåsen-området Sentral beliggenhet og små konflikter tilsier en god utnytting av arealene Lovens 9, 11 og 12 vurderes ikke som relevant Side 7 av 18

8 Sak 86/13 Økonomiske og administrative konsekvenser Fradelingen har i utgangspunktet ingen økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen. Utbyggingen inngår imidlertid i det samlede grunnlaget for refusjon (bidrag til utbygging av infrastruktur). Rådmannen går ut fra at Trøåsen Utbyggingsselskap har tatt eller tar hensyn til dette i avtale med grunneier. Samlet vurdering, konklusjon Rådmannen ser ikke grunnlag for nye vurderinger i saken utover det som framgår ovenfor, og anbefaler at det gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for Gjellan/Trøåsen, med de vilkår som er nevnt. Side 8 av 18

9 Sak 87/13 Forslag til mindre reguleringsendring - felt B, Sagmyra Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 87/13 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til mindre endring av reguleringsplan for felt B, Sagmyra, slik det går fram av reguleringskart sist datert SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart 2. Nytt reguleringskart, sist dat Gjeldende reguleringsplaner, kart dat Saksopplysninger På vegne av eierne av Torvullv. 19, 21 og 23 er det utarbeidet et forslag til reguleringsendring. Denne fremmes som mindre endring, jf. plan- og bygningsloven 12-14, og går fram av vedlagte reguleringskart (vedlegg 2). Gjeldende plan er opprinnelig vedtatt som bebyggelsesplan etter plan- og bygningsloven av Forslaget har vært på høring til naboer og Tanemsflaten velforening. Det har ikke kommet inn merknader eller andre uttalelser. Forslaget går ut på at de nevnte boligeiendommene utvides med 3,9 m mot sør. Byggegrensen mot sør, og avgrensningen av felles avkjørsel vest for Torvullv. 19, endres i samsvar med dette. Utvidelsen medfører at det tidligere regulerte friområdet sør for eiendommene reduseres tilsvarende. Det foreslås ikke endringer av gjeldende reguleringsbestemmelser. Spørsmål om utvidelse av tomtene ble første gang tatt opp av eierne gjennom en forespørsel. De begrunnet her sitt ønske om utvidelse med at deres 3 eiendommer er klart minst i feltet, samlet sett, og at de har et sterkt ønske om å få et større område til hage/plen/fritidsaktiveter. Side 9 av 18

10 Sak 87/13 Videre at en moderat utvidelse vil ta en meget liten del av et friområde som ikke er opparbeidet. De pekte også på at dette friområdet ikke er en del av eiendommenes fellesareal. Vurdering Rådmannen er av den oppfatning at en mindre utvidelse av tomtene, dvs. 3-4 m mot sør, er forsvarlig. Dette medfører at friområdet blir redusert med inntil ca. 130 m 2. Arealet er i dag ca. 2 dekar. Det anbefales imidlertid ikke en større omdisponering. Begrunnelsen for dette er at det er relativt lite lekeareal i Brannåsen-området, og at det også er noe avstand til større naturområder. Det er dessuten et poeng at nevnte utvidelse kan avklares gjennom en såkalt mindre reguleringsendring. Saken er drøftet med kommunens barnerepresentant, som støtter vurderingen ovenfor. Det har i denne forbindelse også kommet fram at friområdet har en god beliggenhet sett opp mot ferdsel mellom Brannåsen på den ene siden av hovedvegen, og boligfeltene og Tanem Oppvekstsenter på motsatt side. Området har derfor potensial for utvikling av en god møte-, oppholds- og lekeplass for beboerne i området. Det er imidlertid behov for planlegging og opparbeiding av arealet. Skråninger, voller, inndeling, vegetasjon, benker, oppholdsplasser, isflate m.m. kan være aktuelle element i dette. Økonomiske og administrative konsekvenser Endringen medfører noe inntekt for kommunen i form av refusjon for tomteopparbeidelse, festeavgift og gebyrer. Utover dette har planendringen ingen konsekvenser av betydning. Side 10 av 18

11 Sak 88/13 Forslag til reguleringsplan for Prestegårdskrysset Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 88/13 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet ber om at planforslaget endres på følgende punkter: Planområdets begrensning endres slik at planen kun omfatter areal for veganlegg Prestegårdsvegen kobles til Ulstadvegen slik at det blir ett kryss med fylkesvegen, jf. uttalelser fra Klæbu Bondelag og Lauvåsen velforening Reguleringsbestemmelsenes 3.6 endres i tråd med Fylkesmannens forslag Fortau fram til av avkjørselen til gnr. 21/26 og 21/30, og busslomme i dette området, tas ut planen 2. Rådmannen gis fullmakt til å sende planforslaget ut på ny høring når endringene er innarbeidet SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Reguleringsplankart, sist datert Reguleringsbestemmelser, sist datert Planbeskrivelse, sist datert Kostnadsvurdering, dat Uttalelser 7. Skisse for kryssløsning, datert Saksopplysninger Bakgrunn Trafikksikkerhetsplanen for Klæbu kommune forutsetter at området ved Prestegårdskrysset- Ulstadvegen skal reguleres. Kommunen fikk et tilskudd på kr til dette i Side 11 av 18

12 Sak 88/13 Norconsult AS utarbeidet på oppdrag fra kommunen forslag til reguleringsplan i Formålet med planen er å gjennomgå trafikkforholdene i området, og vurdere tiltak som kan bedre sikkerheten. Formannskapet behandlet planforslaget i møte , sak 25/13, og vedtok at det skulle legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Vedtaket forutsatte utvidelse av planområdet med fortau fram til avkjørselen til gnr. 21/26 og 21/30, samt busslomme i dette området. Forslaget ble endret i samsvar med vedtaket (se spesielt vedlegg 2 og 3), og har ligget ute til offentlig ettersyn og vært på høring fra til Sør-Trøndelag fylkeskommune har varslet at det må foretas en arkeologisk registrering. Denne er hittil ikke gjennomført. Fylkeskommunen har dermed ikke avgitt uttalelse ennå. Dette er til hinder for sluttbehandling av planen nå. Formannskapet må foreta en gjennomgang av saken og ta standpunkt til om de uttalelser som har kommet inn, gir grunnlag for endringer av planforslaget. Planbeskrivelse Prosessen hittil, opplysninger om planområdet og eksisterende forhold, beskrivelse av innholdet i planforslaget, samt virkninger av dette, framgår av planbeskrivelsen i vedlegg 4. I tilknytning til planbeskrivelsen foreligger også en teknisk plan/skisse som viser aktuelle tiltak, en risiko- og sårbarhetsanalyse, som tidligere er sendt formannskapet. En tidligere kostnadsvurdering er også lagt ved nå, jf. vedlegg 5. Gjennomgang av uttalelser Det har ved høring og offentlig ettersyn kommet inn i alt 10 uttalelser: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev dat varsel om arkeologisk registrering 2. Norges vassdrags- og energidirektorat, brev dat Jarle Olav Østhus, brev mottatt Asplan Viak AS på vegne av Opplysningsvesenets fond, brev dat Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev dat Lauvåsen velforening, e-post dat Steinar Reimers, brev dat AtB, e-post dat Statens vegvesen, brev dat Klæbu Bondelag, brev dat Det gjøres oppmerksom på at Statens vegvesen anmodet om, og fikk utsatt uttalefristen. Klæbu Bondelag har levert sin uttalelse for sent, men varslet innholdet i denne til saksbehandler før fristen gikk ut. Nedenfor følger en oppsummering av uttalelsene, og rådmannens kommentarer til disse. Sør-Trøndelag fylkeskommune Brevet inneholder varsel om at det må foretas en arkeologisk feltregistrering innen planområdet for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner. Registreringen må Side 12 av 18

13 Sak 88/13 foretas før fylkeskommunen kan gi uttalelse til planforslaget. Det er utarbeidet et kostnadsoverslag som viser en samlet utgift på maksimum kr ,-. Utgiftene må dekkes av tiltakshaver, i dette tilfellet kommunen. Kommentar Kravet om registrering er først og fremst knyttet til jordbruksarealene innenfor planområdet, der det fortsatt er planlagt vanlig jordbruksdrift. Saksbehandler tok kontakt med fylkeskommunen om dette, og fikk bl.a. som svar at det er planavgrensningen som er mest avgjørende i denne sammenhengen, ikke formålene i planen. Fylkeskommunen er pålagt å avklare kulturminneinteressene innenfor plangrensene, og vurderingen i dette tilfellet er at det er potensial for skjulte automatisk fredete kulturminner i jordbruksarealene. Erfaring viser ifølge fylkeskommunen at det kan finnes bevarte spor av kulturminner under dyrkingslagene, selv om det pløyes jevnlig eller er drenert. Ved ny kontakt ble fylkeskommunens holdning bekreftet. De forstår at kommunen reagerer på kravet, men viser til at Riksantikvaren er tydelig på at det er planavgrensningen, ikke formålet, som skal være grunnlag for registrering. Hensynet til likebehandling gjør at fylkeskommunen ikke kan gå bort fra kravet i vårt tilfelle. Det fins flere lignende saker i fylket. En eventuell endring av retningslinjene fra Riksantikvaren vil ta tid. Rådmannen finner fortsatt et slikt krav urimelig så lenge det ikke er tale om bygge- og anleggstiltak i området. Planområdet foreslås derfor begrenset til arealene hvor det planlegges veganlegg. Dette har ingen praktiske følger. En vegstrekning som ble regulert på 1970-tallet blir da fortsatt liggende i planverket, men ikke med tanke på gjennomføring. Norges vassdrags- og energidirektorat NVE anbefaler at kommunen ikke vedtar planen før det foreligger geoteknisk dokumentasjon hvor det konkluderes med at sikkerheten mot skred vil bli tilstrekkelig i forhold til TEK 10 s kap. 7. Kommentar Som nevnt i saksframlegget ved formannskapets forrige behandling er det tale om meget beskjedne tiltak. Utvidelse av busslomma sør for Fv 921 medfører en mindre fylling ut mot dalsøkket langs fylkesvegen. Forslaget til reguleringsbestemmelser, 4, inneholder krav om gjennomføring av stabiliseringstiltak før arbeidet iverksettes ved denne busslomma. I 5 er det satt vilkår om at det skal foreligge geoteknisk dokumentasjon som viser at planlagte tiltak ikke øker skredfaren i området. Rådmannen ser det som svært lite sannsynlig at videre planlegging og utredning av sikringstiltak vil vise at busslomma ikke kan utvides. En slik eventualitet bør ikke være til hinder for å vedta reguleringsplanen. Jarle Olav Østhus Østhus uttaler at busslomma alltid har vært foran Aunes eiendom (gnr. 21/22), før deres gårdsveg. Han peker også på at gangfelt og skilt, samt 40 km-skilt før storsvingen, har uteblitt. Han mener nytt gangfelt (fortau) forbi deres eiendom er uhensiktsmessig i alle henseender, og at snøen da må kjøres bort. Videre at garasjeplassen er et viktig knutepunkt med postkasser. Han nevner også at eier av naboeiendommen, gnr. 21/30, har sagt seg villig til å avstå gangfeltgrunn mot Ulstadvegen, og at busspassasjerene kliver opp flere steder for å komme seg fram mot denne vegen. Advokat Håkon Malm har i e-post supplert med at det ikke går klart fram av planforslaget hvilke konsekvenser en gjennomføring av planen vil få for eiendommen. Han uttaler at det er uklart hvor eiendomsgrensene går. Østhus opplyser at det på 1960-tallet ble Side 13 av 18

14 Sak 88/13 gjennomført et makeskifte/avtale med Statens vegvesen. Dersom planen medfører avståelse av grunn eller begrensninger med hensyn til utnyttelsen, er eierne imot dette. Kommentar Østhus berører delvis samme spørsmål som Reimers se derfor kommentarer under pkt. 7. Når det gjelder eiendomsforholdene, er det riktig at disse er uklare. Det foreligger kun en skylddelingsforretning for eiendommen. Arealet som inngår i Statens vegvesen og fylkeskommunen sin veggrunn omfatter et område med bl.a. en gammel garasje ved fylkesvegen, og en stripe langs vegen videre mot sentrum. Denne stripen strekker seg kun 1-2,5 m fra dagens vegkant. Aktuelt fortau og annen veggrunn, samt del av foreslått busslomme, beslaglegger et areal med bredde 6 m og mer fra vegkant. Gjennomføring av planen medfører altså at det må erverves grunn. Asplan Viak AS på vegne av Opplysningsvesenets fond Uttalelsen legger vekt på at Klæbu prestegard kan opprettholdes som selvstendig bruk i aktiv drift. Det nevnes som positivt at man har valgt en løsning som beslaglegger minst mulig dyrkbart areal. Berørt areal må erverves, og må ifølge uttalelsen inngå i pågående diskusjoner om makeskifte. Kommentar Merknadene medfører ikke behov for endringer av planforslaget. Utkast til avtale om erverv/makeskifte forventes lagt fram for formannskapet i egen sak. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen setter i tilknytning til reguleringsbestemmelsenes 3.6 et vilkår for egengodkjenning. Det forutsettes tatt inn at det skal utføres en tiltaksplan for håndtering av forurenset masse. Følgende tekst anbefales: Graving og disponering av masse må skje på grunnlag av en miljøteknisk undersøkelse. På bakgrunn av dokumentasjon fra undersøkelsen må det vurderes om det skal utarbeides en tiltaksplan som skal godkjennes av kommunen. Kommentar Fylkesmannens vilkår er i tråd med intensjonen i det opprinnelige forslag til bestemmelse. Bestemmelsenes 3.6 foreslås endret i samsvar med nevnte tekst. Lauvåsen velforening Velforeningen foreslår å forlenge Ulstadvegen bort til nedre del av Prestegårdsvegen, slik at det blir bare en utkjørsel til fylkesvegen, i stedet for to. Det vises til at området som berøres er fuktig mark og ikke brukes til dyrka mark. Videre foreslås at samtlige gangfelt på fylkesvegen opphøyes fram til Sørborgen skole for å gjøre skolevegen tryggere og holde farten til kjøretøy lav. Forslag om 40 km/t på hele strekningen støttes. Kommentar Spørsmålet om forlengelse av Ulstadvegen og endring av kryss er kommentert i pkt. 10, under Klæbu Bondelags uttalelse. Planforslaget forutsetter kun opphøyd gangfelt i forbindelse med stien som kommer ned fra Ulstadvegen. Behovet for flere vil bli vurdert nærmere i det videre arbeidet med planlegging/prosjektering av tiltakene. Forlengelse av sonen for 40 km/t er aktuelt, men vedtak om dette fattes gjennom eget skiltvedtak, ikke i reguleringsplanen. Steinar Reimers Reimers motsetter seg planen for nytt fortau ved fylkesvegen, og ny busslomme. Han sier at de fleste som går av bussen i dette området først og fremst går over til Finnmyra, svært få til Side 14 av 18

15 Sak 88/13 gangstien. Han mener kostnader i forbindelse med kloakkledninger, strøm m.m. vil fordyre arbeidet betraktelig, og at andre tiltak som gir mer trafikksikkerhet for pengene må prioriteres. Fortauet forbi hans eiendom vil etter hans mening redusere størrelsen og verdien på eiendommen betydelig, og ødelegge noe av muligheten for framtidig utvidelse eller fortetting. Utvidelse av gangstien mellom Ulstadvegen og fylkesvegen vil ifølge Reimers berøre enda mer av hans eiendom og ødelegge flere trær og busker. Han nevner spesielt et 58 år gammelt lønn edeltre og et flott verneverdig tuntre av stor verdi. Sistnevnte er vern mot sørøstvinden og skjermer for innsyn. Han kan likevel gå med på opprustingen av gangstien, under visse forutsetninger, spesielt at tuntreet ikke berøres. Kommentar Foreslått fortau vil medføre behov for erverv av grunn fra Reimers sin eiendom. I den grad privat grunn berøres, er gjennomføring avhengig av frivillig avtale eller ekspropriasjon. Også eierne av naboeiendommen er imot planene for nytt fortau og busslomme, jf. pkt. 3. Rådmannen ser at det kan være trafikksikkerhetsmessige fordeler, men er i tvil om det er riktig å prioritere denne strekningen. Kommunen har i dag ikke avsatt tilstrekkelige midler til et prosjekt av det omfang som planforslaget legger opp til. Tiltaket er ikke kostnadsberegnet, men et grovt anslag kan tyde på en kostnad for fortau og busslomme i størrelsesorden kr. Rådmannen er likevel ikke av den oppfatning at arealet til fortau og annen veggrunn er spesielt verdifullt for tomtene. Areal så nært vegen kan ikke bebygges, og er lite attraktivt som hageareal. De tekniske spørsmålene er løsbare. Administrasjonen har hentet inn tilbud på opprustingen av gangstien mellom Ulstadvegen og fylkesvegen. Det er tatt utgangspunkt i at tiltaket blir utført innenfor arealet mellom gjerdene og tomtene. Det er da ikke nødvendig å fjerne trær, men enkelte greiner må bort. Areal som i reguleringsforslaget er framstilt som boligtomter, med skravur for Anlegg og riggområde, er derfor aktuelt å ta ut. Dette antas endelig avklart før planen legges fram til sluttbehandling. AtB AtB støtter forslagene til busstopp, og har forståelse for ønsket om redusert kjørehastighet til 40 km/t. De ønsker at fartsdempende tiltak ikke skal hindre framkommeligheten for kollektivtrafikken og foreslår bussputer i betong. Disse innebærer at personbiler må kjøre over humpen, mens busser og store lastebiler delvis berører det indre bakhjulet. Kommentar AtB s holdning til fartsdempende tiltak er forståelig når det blir tale om lange strekninger med fartsdempende tiltak. Bussputer har imidlertid ingen fartsdempende effekt for tunge kjøretøy. Utover opphøyd gangfelt ved gangstien fra Ulstadvegen foreslås at ytterligere fartsdempende tiltak fastlegges i den videre planlegging av tiltakene på strekningen. Dette gjelder også utformingen av humper. Statens vegvesen Statens vegvesen bemerker at holdeplassen lengst nord er lokalisert i en kurve, og at dette kan gjøre det utfordrende å komme helt inntil kantsteinen. De mener derfor at det i den videre detaljeringen fokuseres på riktig utforming av holdeplassen. Kommentar Uttalelsen medfører ikke behov for endring av planforslaget. Side 15 av 18

16 Sak 88/13 Klæbu Bondelag, brev dat Klæbu Bondelag lanserer en løsning som ligner på den som Lauvåsen velforening foreslår, men krysset med fylkesvegen foreslås der Ulstadvegen kommer ut i dag. Samtidig foreslås busslomma flyttet mellom dagens kryss. Kommentar Både velforeningens og bondelagets forslag innebærer forbedringer sammenlignet med løsningen med fortsatt to kryss. Bondelagets forslag fører i tillegg til at man får bort et X-kryss. Dersom dette skal følges opp, kan nok ikke Prestegårdsvegen føres i rett vinkel mot Ulstadvegen. En relativt skarp sving kan likevel være mulig, og uten at dette behøver å beslaglegge dyrka mark av betydning. Rådmannen er imidlertid også for dette områdets vedkommende i tvil om prioriteringen, men tror en slik vegomlegging gir en mer positiv effekt på trafikksikkerheten enn fortauet/busslomma i den andre enden av planområdet. Det vil da være tale om en tilpasning og nybygging av Prestegårdsvegen over en strekning på m se skisse i vedlegg 7. Et grovt anslag kan tyde på en ekstrakostnad i størrelsesorden kr. En eventuell endring av planforslaget på dette punktet forutsetter ny høring, og påvirker også planavgrensningen og behovet for arkeologisk undersøkelse. Statens vegvesen har sett nærmere på de aktuelle alternativene og mener en løsning tilpasset bondelagets forslag kan arbeides videre med. Samlet vurdering, konklusjon Manglende avklaring omkring arkeologisk registrering gjør at saken ikke kan sluttbehandles nå. Rådmannen foreslår at planområdet endres til kun å omfatte areal hvor det planlegges veganlegg. Med bakgrunn i uttalelsene fra Lauvåsen velforening og Klæbu bondelag foreslås at planen endres slik at Prestegårdsvegen kobles til Ulstadvegen, slik at det kun blir ett kryss med fylkesvegen. Denne endringen medfører behov for ny høring. Rådmannen er ellers i tvil om den trafikksikkerhetsmessige effekten av fortau fram til avkjørselen til gnr. 21/26 og 21/30, samt busslomme i dette området, og foreslår at dette tas ut av planen. For øvrig foreslås at Fylkesmannens forslag til reguleringsbestemmelse om håndtering av forurenset masse imøtekommes. Side 16 av 18

17 Sak 89/13 Fv 704 Sandmoen-Tulluan - fastsettelse av planprogram for reguleringsplan Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 89/13 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet fastsetter med hjemmel i plan- og bygningsloven 4-1 og 12-9 forslag til planprogram for reguleringsplan for Fv 704 Sandmoen-Tulluan, sist datert SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Statens vegvesen, brev av Forslag til planprogram, datert Statens vegvesen, oppsummering av uttalelser og kommentarer til disse 4. Uttalelser fra siste høringsrunde Saksopplysninger Statens vegvesen har oversendt revidert forslag til planprogram, med oppsummering av uttalelser og kommentarer til disse. Berørte kommuner bes om å behandle forslaget. Som det går fram av forordet i planprogrammet, har det vært flere endringer underveis i prosessen. Her skal nevnes følgende: Våren 2012 lå det ute til høring et planprogram for kommunedelplan på samme strekning I møte høsten 2012 mellom fylkeskommunen, Statens vegvesen og berørte kommuner ble det konkludert med en del viktige endringer av forutsetningene for prosjektet at antall aktuelle alternativer skal reduseres og at plannivået skal være reguleringsplan Kommunestyret behandlet forslag til planprogram for reguleringsplan forslaget forutsatte at man stort sett skal følge eksisterende trase, men på Tanem skal det vurderes en senket løsning i eksisterende trase og tunnel vest for bebyggelsen Forslaget lå ute til offentlig ettersyn og ble sendt på høring våren 2013 Med bakgrunn i uttalelsene ble det i styringsgruppen avklart at det forbi Tanem bare skal utredes ett alternativ, fjelltunnel, og at et nytt alternativ langs foten av Vassfjellet skal være med i planarbeidet Et revidert forslag til planprogram ble sendt berørte i juli i år, og foreligger nå som grunnlag for behandling Side 17 av 18

18 Sak 89/13 Statens vegvesen anbefaler at det ikke foretas nye endringer i planprogrammet. Plan- og utredningsarbeidet er for lengst igangsatt, og endringene i planprogrammet har hatt liten betydning for framdriften. Målet er fortsatt at planen skal vedtas våren Myndigheten til å fastsette planprogram er for Klæbu kommunes vedkommende delegert til formannskapet. Vurdering Rådmannen slutter seg i hovedsak til Statens vegvesen sine kommentarer til uttalelsene, og ser i likhet med vegvesenet ikke behov for ytterligere endringer av planprogrammet. Nærmere avklaringer og konkretisering må skje gjennom arbeidet med og behandlingen av planen. Side 18 av 18

19 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: F31 &73 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/42-5 Bosetting av flyktninger Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å bosette 10 flyktninger i Klæbu i 2014 fra og med det tidspunkt boligene i Åsveien 1 er klarert for bruk. Ytterligere bosetting i tas opp til politisk behandling høsten SAKSUTREDNING Vedlegg Brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet datert : Anmodning om bosetting av flyktninger i Bakgrunn Bosetting av flyktninger er et frivillig tiltak som kommunene påtar seg. Det er regulert gjennom en samarbeidsavtale mellom KS og staten. Basert på bosettingsbehovet som hvert år fastsettes av Nasjonalt bosettingsutvalg, anmodes kommunene om å bosette et visst antall flyktninger. I brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet datert anmoder IMDI landets kommuner om å bosette flyktninger i 2014, og for hvert av årene Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som bosettes i Norge, vil holde seg stabilt i årene som kommer. På bakgrunn av økt behov for bosetting og overnevnte samarbeidsavtale, er Klæbu kommune anmodet om å bosette 15 flyktninger hvert av årene 2014, 2015 og Saksopplysninger I Klæbu er det i dag 9 personer med flyktningestatus. En av disse kom i 2011 og en kom i september 2013, begge disse som følge av familiegjenforening. Forutsetningen for bosetting var at integreringstilskuddet videreføres. Personer er regnet som flyktninger de første fem årene de er bosatt i kommunen. Integreringstilskuddet trappes jevnlig ned i perioden. Introduksjonsloven gir nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente over 18 år rett på deltakelse i et to årig fulltids introduksjonsprogram. Introduksjonsloven legger sterke føringer på hvordan flyktningearbeidet skal gjennomføres i kommunene. Det forutsettes at programmet tilpasses hver enkelt med en målsetting om at man skal kvalifisere seg for arbeid eller utdanning. Klæbu kommune har per i dag en person med introduksjonsstønad og tre voksne i grunnskoleopplæring. Klæbu kommune samarbeider tett med NAV om å få flest mulig flyktninger ut i ordinært lønnet arbeid eller utdanning.

20 Klæbu kommune har over flere år samarbeidet med Enhet for voksenopplæring i Trondheim kommune når det gjelder grunnleggende kvalifisering for innvandrere og grunnskoleopplæring for voksne uten fullført utdanning. Vurdering Rådmannens vurdering knyttes i hovedsak til praktiske og økonomiske forhold. Det gjelder tilgang til bolig, utdanning og integrering i samfunnet. Ved bosetting av flyktninger utløses et statlig integreringstilskudd. En gitt sum fordeles over en periode på fem år. For 2013 utgjør dette ,- kroner. Integreringstilskuddet utgjør det økonomiske grunnlaget for bosetting samt oppfølging av flyktninger. I hovedsak dekker dette tilskuddet introduksjonsstønad, transport til opplæringssted, sosiale stønader og generelle driftsutgifter. I tillegg innvilges øremerkede tilskudd fra IMDI som går til utgifter i forbindelse med opplæring per capita tilskudd. Dette overføres i sin helhet til Trondheim kommune for kjøp av opplæringstjenester. Størrelsen på utgiftene til hver enkelt person varierer, blant annet etter alder, familieforhold og generelle ulike behov. Selv med bosetting av få flyktninger de siste fem år har dette medført store utgifter/arbeidsinnsats for Klæbu kommune på grunn av store individuelle hjelpebehov. Det er et overordnet mål i norsk boligpolitikk at flyktninger skal ha egen bolig. Kommunen står ansvarlig for at dette er en realitet, og at hjelp med anskaffelse av bolig til de som ikke er i stand til dette selv. Det gjelder i hovedsak alle. Tilgjengelighet til boliger i Klæbu har variert noe over tid. Per i dag er det ikke kommunale boliger å oppdrive. I tillegg er det heller få eller ingen egnede private boliger til leie på det åpne marked. Personer som i dag bor i kommunale boliger forblir boende der, i mangel av husvære. Dette er hovedårsaken til at Klæbu kommune de siste årene ikke har bosatt nye flyktninger utenom godtatt familiegjenforening. Vi har dårlig erfaring med framleie av private boliger. Klæbu kommune planlegger nå å bygge om Åsveien 1 til 7 boenheter med plass fra 7-11 beboere. Status for dette arbeidet er at anbudsgrunnlaget snart er ferdig og beregnes lagt ut på Doffin i løpet av oktober/november. Vi forutsetter at Åsveien 1 vil være innflyttingsklar i løpet av senhøsten Klæbu kommune har i hovedsak ønsket familier. Dette basert på erfaringer med at enslige ofte har et større behov for oppfølging ettersom det personlige nettverket er lite. Sjansene for sekundærbosetting blir dessuten større etter at enslige er bosatt. De siste års erfaringer med familier som har vært analfabeter har medført stor oppfølging og uforholdsmessige store kostnader. Samarbeidet med Enhet for voksenopplæring om opplæring fungerer stort sett bra, men det er stadig behov for oppfølging fra vår side. Barn som kommer til kommunen går vanligvis på Sørborgen skole og Klæbu ungdomsskole. Disse skolene har erfaring med å ta imot flyktninger. De fleste av barn som kommer til Norge, snakker kun sitt eget morsmål, og har dermed problemer både med å forstå og bli forstått. Dette gjør at skolene ved nyinnflytting til kommunen har utfordringer med å tilby tilfredsstillende undervisning. Vi har derfor etablert et nært samarbeid med Trondheim, og i noen tilfeller har vi latt elevene i en periode gå på innflyttingsklasser der. Dette er en løsning som har negative økonomiske konsekvenser for kommunen, men som faglig er en god

21 ordning. Administreringen av tilbudet til flyktninger er per i dag i hovedsak lagt til en person som en liten del av en stilling. Ved mottak av nye flyktninger må denne jobben tillegges en en egen stilling knyttet til flyktningearbeid. Ut fra rådmannens totale vurdering, vil det å ta imot flyktninger kreve store ressurser i tillegg til at vi i dag også bruker mye ressurser på de flyktningene vi allerede har i kommunen ut fra forhold som er nevnt tidligere i saken. Utgangspunktet for å bosette flyktninger er at vi kan tilby de et sted å bo. I dag har Klæbu kommune ingen ledige boliger, men ombygging av Åsveien 1 til 7 boenheter medfører at rådmannen innstiller på å ta imot 10 flyktninger i 2014 når ombyggingen er ferdig. Bosetning for av flyktninger i behandles politisk i forbindelse med likelydende henvendelse medio Økonomiske og administrative konsekvenser Bosetting av flyktninger har økonomiske konsekvenser både med hensyn til investeringer og drift. Kostnadskalkyler vil bli framlagt for utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid i møtet.

22 1 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet - Postbr.1-:. 51upr.e- Besoka KLÆBU KOMMUNE Postboks Klæbu Komm.nr.: 1662 tv"ai, Vær vennlig og distribuer brevet til: Ordfører Rådmann DERES REF VÅR REF DATO /fmi Anmodning om bosetting av flyktninger i Ankomstprognosene for flyktninger tilsier at IMDi både på landsbasis og i vår region behøver betydelig flere bosettingsplasser enn vi pr i dag disponerer. For å øke antallet plasser må flere kommuner enn tidligere bes om å bosette flyktninger. IMDi ber derfor Klæbu kommune om å ta imot 15 flyktninger hvert av årene 2014, 2015 og Kommunen kan om ønskelig beslutte å ta imot flere flyktninger enn det antallet IMDi anmoder om. Ta i så fall kontakt med IMDi Midt-Norge. Pr var det mennesker i asylmottak med lovlig oppholdstillatelse som ventet på å få flytte til en kommune. Ca. 700 av dem er barn i familier overføringsflyktninger skal i 2013 gjenbosettes direkte fra landet de oppholder seg i. IMDi anmoder landets kommuner om å bosette til sammen flyktninger i 2014, og for hvert av årene 2015 og Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som skal bosettes i Norge, vil holde seg stabilt i årene som kommer. Anmodningstallene for hver kommune har IMDi kommet frem til i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS). IMDi anmoder totalt over 360 kommuner om å delta i bosettingsarbeidet i årene fremover. Dagens bosettingsmodell bygger på en avtale mellom KS og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (BLD). Modellen forutsetter at de fleste av landets kommuner skal medvirke. Dersom én kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger, svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles tyngre på de øvrige bosettingskommunene. Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, slik at vi unngår vedtaksformuleringer som skaper uklarhet om hvor mange

23 flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta imot. IMDi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. Vedtak er bindende. Tilskuddene til kommunenes bosettings- og integreringsarbeid utgjør 7 milliarder kroner i Nærmere informasjon om ulike økonomiske virkemidler ved bosetting av flyktninger, finnes på IMDis hjemmesider no Tilskudd Å fremskaffe egnede boliger til flyktninger kan være en utfordring. Det er viktig at kommunens vedtak om bosetting følges opp gjennom boligplan og aktiv bruk av Husbankens ordninger. I boligmeldingen varsler regjeringen at det nå kan gis inntil 40 prosent utmåling av tilskudd til utleieboliger for flyktninger og andre prioriterte grupper. Husbanken region Midt-Norge kan kontaktes på tlf eller ved til firma ost.trondheim husbanken.no Se også For å legge til rette for jevn og forutsigbar bosetting i årene , ber vi om kommunens svar på anmodningen så raskt som mulig og senest innen 31. oktober Vedtaket bes sendt pr. post til IMDi Midt-Norge, PB 2438 Sluppen, 7005 Trondheim og på e-post til regiondirektør IMDIMidtNor e imdi.no med kopi til KS v/nina Gran; nina. ran ks.no. Utfyllende opplysninger om tilskuddsordninger, rundskriv med mer i forbindelse med bosetting av flyktninger, finnes på IMDi sine hjemmesider: Ta kontakt med saksbehandler Florentina Misimi på e-post fmi@imdi.no eller på tlf: ved IMDi Midt-Norge hvis det ønskes mer informasjon om anmodningen eller om bosetting av flyktninger generelt. Vi ser fram til godt samarbeid med Klæbu kommune! Med vennlig hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 4-6,s Marit Elin Eide Florentina Misimi Regiondirektør rådgiver Vedlegg: Bakgrunn for anmodningen Oversikt over kommuner i region Midt-Norge med vedtak 2013 og anmodninger for hhv og 2015/2016 Husbankens faktaark

24 Vedlegg Bakgrunn for anmodningen - særskilte utfordringer de nærmeste år Pr var det mennesker i asylmottak med lovlig opphold som ventet på å få flytte til en kommune. Av disse var det mer enn 3200 som ikke hadde fått tildelt en kommune å bosettes i. Det har ikke ventet flere i mottak siden 1990-tallet. I tillegg får om lag 600 nye personer vedtak om opphold hver måned. Til sammenlikning ble det i snitt bosatt 480 personer månedlig i Personer som er innvilget oppholdstillatelse etter søknad om asyl/beskyttelse og overføringsflyktninger, bosettes som hovedregel etter avtale med kommunene. IMDi har ansvaret for å finne bosettingskommuner til disse. Hovedårsaken til økningen i antall flyktninger som skal bosettes, er at en større andel av asylsøkerne som kommer til Norge, har et reelt beskyttelsesbehov og fyller vilkårene for flyktningstatus. Samtidig bygger UDI ned restanser ved å fatte flere vedtak raskere. Antallet bosettingsklare flyktninger i de statlige mottakene øker derfor sterkt. Historisk sett har antall personer i mottak som til enhver tid venter på bosetting, ligget på rundt Antallet har nå altså vokst til omlag Mens enslige mindreårige bosettes raskere enn tidligere, er ikke tempoet i bosettingen høyt nok for det økende antallet voksne flyktninger i mottakene. Lang ventetid før bosetting i en kommune har store menneskelige og økonomiske omkostninger. Skal situasjonen bedres, må kommunene bosette raskere - og de må totalt sett bosette flere. Basert på prognoser over hvor mange flyktninger som det er behov for å bosette kommende år, fastsetter et nasjonalt utvalg fra stat og kommunesektoren det antall flyktninger kommunene totalt skal anmodes om å bosette. Dernest avgjør IMDi i forståelse med KS hvilke kommuner som skal anmodes om hvor mange flyktninger. Den enkelte kommune fatter vedtak om hvilket antall flyktninger kommunen vil bosette kommende år. IMDi finner egnet kommune for den enkelte flyktning innenfor de disponible kommuneplassene. Det vil være ansvaret til den enkelte bosettings-kommune å skaffe til veie et botilbud som svarer til den demografiske fordelingen i mottak. Ut fra det kommunale bosettingsvedtaket må det derfor planlegges med utgangspunkt i at 69 % av de som venter i mottak, vil være enslige voksne. En stor andel av de voksne flyktningene er altså enslige på bosettingstidspunktet, men en del av dem har familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge. At flyktninger får familien sin hit vil være positivt for integreringen og kan bidra til positiv befolkningsutvikling, men kan også innebære utfordringer med boliger og kapasitet i kommunene. Det anbefales derfor at kommunen planlegger i tråd med dette i tillegg til det antallet flyktninger kommunen vedtar å bosette personer kom til landet i 2012 for gjenforening med flyktninger. IMDi legger vekt på å gi god informasjon om aktuelle familiegjenforeninger ved utsøking. IMDi tilstreber også i et flerårsperspektiv at antall familiegjenforente fordeles rettferdig mellom kommunene. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting fastsatte i april 2012 at måltallet for bosetting av flyktninger i 2013 skulle være Kommunene hadde ved utgangen av februar 2013 fattet vedtak om ca kommuneplasser, herav 400 plasser for enslige mindreårige.

25 Kommunene har de siste årene gjort en god jobb med å bosette flyktninger. Bosettingen i kommunene var på personer i 2009, i 2010, i 2011 og 5842 i Likevel må antallet som bosettes årlig, økes betydelig for 2014, 2015 og Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave, selv om antallet som skal bosettes vil variere noe fra år til år. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre kommunale oppgaver inn i faste og planlagte former, basert på flerårige vedtak og plantall. Det er et prinsipp at flyktninger skal bosettes i kommuner over hele landet. Kommunen må ha et tilpasset tjenestetilbud, herunder introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til de som bosettes, slik at de kan komme i arbeid eller gå videre til kvalifisering og utdanning. Norges internasjonale forpliktelser innebærer å ta imot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Men bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave. Flyktninger utgjør også en ressurs. Næringslivet i mange kommuner vil ha behov for mer arbeidskraft i årene fremover og likeså kommunene selv. Gjennom gode kvalifikasjonsprogram kan kommuner skreddersy kompetanse som arbeidslivet trenger. IMDi bistår gjerne kommunene sammen med våre samarbeidspartnere for å legge til rette for bosetting. Dette inkluderer: Bistand i den langsiktige planlegging av bosettingsarbeidet; herunder flerårige vedtak og kvartalsvis bosetting. Oversikt over tilgjengelige tilskudd fra staten som er ment å dekke kommunale utgifter ved bosetting og integrering av flyktninger (integreringstilskudd, norsktilskudd, særskilt tilskudd for enslige mindreårige, ekstratilskudd for funksjonshemmede, Husbankens boligfinansieringsordninger m.v.). Prioritering av tilskudd til utleieboliger innenfor dagens budsjett. Større og mer fleksibel bruk av Husbankens startlån. Profesjonell bruk av det private leiemarkedet, hvor dette kan sees som en parallell løsning eller et supplement til bruk av kommunale boliger ved bosetting av flyktninger. Kunnskap om gode grep og vellykkede tiltak fra andre og evt. sammenlignbare kommuner både innenfor bosetting og intro. Erfaringer fra privat bosetting hvor flyktninger selv får finne seg bolig i en kommune og deretter søkes ut av IMDi i samråd med kommunen. Ved at det for disse ikke utløses utgifter til kommunal boligfremskaffelse, gir dette bl.a. mulighet for å ta imot flere flyktninger til lavere kostnad. Nye og fortsatt uerfarne bosettingskommuner kan ved behov få særskilt oppfølging fra IMDi i tillegg til tilbud om kurs i regi av KS. Alle kommuner IMDi Midt-Norge samarbeider med om flyktninger, får en fast kontaktperson som kommunen kan rette alt av henvendelser til som gjelder flyktningesamarbeidet.

26 ANMODNING OM BOSE111NGAV FLYKTNINGERI MIDT-NORGEFOR MØRE OG ROMSDAL Ålesund Molde Kristiansund Ørsta Fræna Haram Herøy Volda Sula Ulstein Sykkylven Giske Rauma Sunndal Vestnes Surnadal Averøy Hareid Stranda Skodje Aure Eide Aukra Tingvoll Nesset Sande

27 Ørskog Norddal Halsa TOTAL SØR-TRØNDELAG inid EM Trondheim Melhus Malvik Orkdal Skaun Oppdal Rissa Midtre Gauldal Klæbu Røros Ørland Bjugn Frøya Hitra Hemne Selbu Meldal Åfjord Rennebu Total Nord-Trøndela Stjørdal Steinkjer Levanger

28 Verdal Namsos Inderøy Nærøy Vikna Overhalla Leksvik Verran Frosta Meråker Grong Snåsa Lierne Namdalseid Høylandet TOTAL : '

29 Økonomiskevirkemidler Personer som deltar i introduksjonsprogrammet har rett til å søke bostøtte. Generelt har alle med lav inntekt og høye boutgifter krav på bostøtte. Tilskuddet gis til kommuner, stiftelser og lignende, og formålet er å øke antall utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Bolig er grunnlaget for inkludering og deltakelse i samfunnet. Husbanken har flere økonomiske virkemidler som kan bidra til at flyktninger og innvandrere kan skaffe seg gode boliger. Boligtilskudd til etablering gis til kommuner for videretildeling. Tilskuddet kan gis i kombinasjon med startlån for å redusere lånebyrden. Tilskuddet er sterkt behovsprøvd, og det legges vekt på behovet for bolig og om den økonomisk vanskelige situasjonen er av varig karakter. Startlån gis til kommuner for viderefordeling til enkeltpersoner. Startlånet kan benyttes til topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig, og kan også gis til refinansiering og til toppfinansiering ved bygging av ny bolig. Enkeltpersoner kan søke om inntil 8o prosent finansiering til oppføring av ny bolig. Lånet gis også til kommuner eller stiftelser til kjøp og oppføring av utleieboliger - ofte i kombinasjon med tilskudd. Det stilles krav rundt tilgjengelighet, miljøvennlighet og energieffektivitet i boligene. Opplæringog verktøy Nettbasert opplæringsverktøy på syv språk utviklet i samarbeid med Migranorsk AS. Kurset retter seg mot flyktninger og innvandrere og er en del av den obligatoriske norskundervisningen ved 75 læresteder. "A bo" er et gratis kurs som gir deltakerne kunnskap om det å bo i Norge. En brosjyre om tilskuddsordninger rettet mot arbeidet med framskaffelse av boliger til flyktninger og innvandrere. Brosjyren er utarbeidet i et samarbeid mellom IMDi og Husbanken. Husbankens tilskudds- og låneordninger er rettet mot både kommuner og enkeltpersoner. Gjennom aktiv bruk av ordningene, kan mennesker som er i en vanskelig situasjon på boligmarkedet få hjelp til å skaffe seg en bolig eller bli boende i en bolig. For mer informasjon om Husbanken sitt arbeid på området og Husbankens virkemidler, se under "Boligsosialt arbeid". Bostøttekalkulatoren er et verktøy for å beregne forventet bostøtte i forhold til inntekter og boutgifter. 1W4,Husbanken REGION MIDT-NORGE Alleskalbogodtogtrygt

30 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: Arkivsaksnr-dok.nr: 13/669-6 Delingssak - gnr 22/1 - søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Gjellan/Trøåsen Rådmannens innstilling Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra reguleringsplan for Gjellan/Trøåsen, i henhold til søknad av Dispensasjonen gjelder arealformålet friområde og reguleringsbestemmelsenes 3 om plankrav, og er knyttet til fradeling og utbygging av 1 boligtomt. Begrunnelse: Arealet inngår i utbyggingsområdet, og utnytting av dette vil ikke være til hinder for utbyggers planer Arealet er klart avgrenset terrengmessig Adkomst er kun aktuelt via eksisterende veg nordfra Vilkår: Omsøkt areal må kunne deles i to tomter Dispensasjonen gjelder kun 1 tomt, på maksimum 1 dekar Som grunnlag for deling må søker legge fram en situasjonsplan som sikrer adkomst og en god utnytting også for det arealet som ikke bygges ut nå De bratteste skråningene må ikke bebygges Ny bolig må knyttes til kommunale vann- og avløpsanlegg SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart, 1: Søknad, datert Reguleringsplan, vedtatt Kart med reguleringsstatus og aktuelt tomteareal, datert Uttalelser Saksopplysninger Bakgrunn Eier av eiendommen gnr 22/1, Randi Selli Grønning, har søkt om omdisponering av grøntareal, jf. vedlegg 2. Formålet med søknaden er fradeling av boligtomt til hennes datter. Saken fremmes som søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Gjellan/Trøåsen, vedtatt av kommunestyret Søknaden har vært på høring til offentlige instanser, Trøåsen Utbyggingsselskap AS og naboer.

31 Søknaden er nå klar til behandling og avgjørelse i formannskapet i henhold til plan- og bygningsloven 19-1 og Gjeldende reguleringsplan med bestemmelser Aktuelt areal er på vedtatt reguleringskart vist som friområde. Planen er en flateplan, altså uten detaljert avklaring av tomter, interne veger m.m. I bestemmelsene som følger planen, er plankravet i 3 av særlig betydning i saken: For de enkelte byggeområder og friområder gjelder krav om detaljregulering. Byggeområdene og tilgrensende friområder planlegges samlet. Det kan være grunn til å merke seg at bestemmelsene forutsetter bygging av gang- og sykkelveg langs fylkesvegen og opp til utbyggingsområdet før nye boliger tas i bruk i nordre del, dvs. fra felt B21 og nord- og østover. Aktuell tomt ligger imidlertid ikke i tilknytning til disse områdene. I tillegg skal følgende trekkes fram: For felt som ikke ligger direkte til kommunal samleveg, tillates planlegging av felles atkomstveg gjennom friområder og andre boligfelt ved samordnete detaljreguleringer For nabofeltene, bl.a. B26 og B27, er det fastsatt en maksimal utnyttingsgrad på BYA = 30 %, og maksimum etasjetall på 2 + loft dessuten at det i områdene primært skal bygges småhus Søknad om dispensasjon Tillatelse til fradeling av tomt forutsetter i dette tilfellet dispensasjon fra: Arealformålet friområde Reguleringsbestemmelsenes 3 om plankrav Søknaden gjelder et areal på ca. 1,7 dekar, med tanke på bygging av enebolig. Tomta skal ha adkomst fra nord via eksisterende privat veg. Eksisterende vann- og avløpsnett vil bli benyttet. Dette er knyttet til kommunale anlegg. Andre saksopplysninger Aktuell tomt er i dag et skogsareal av middels bonitet, med fjellgrunn og et tynt lag løsmasse. Arealet er vist som boligareal i utkast til ny reguleringsplan. En slik plan er ikke fremmet ennå, og det er usikkert når dette skjer. Foreløpige vurderinger som grunnlag for høring Søknaden ble sendt på høring med grunnlag i følgende foreløpige vurderinger fra administrasjonens side: Vi er av den oppfatning at dispensasjon kan vurderes i dette tilfellet. Utbygger i området, Trøåsen Utbyggingsselskap AS, har ifølge søker uttalt at utnytting av arealet ikke vil være til hinder for deres planer. Det er også et poeng at arealet er relativt klart avgrenset terrengmessig, og at adkomst kun er aktuelt via eksisterende veg nordfra. Trafikksikkerhetsmessig kan det være uheldig med utvikling av nye boliger i dette området, før det er bygd gang- og sykkelveg langs Fv 885 nordover fra sentrum. Dette tilsier at nybygging må begrenses nå. Gjeldende reguleringsbestemmelser

32 inneholder imidlertid ikke krav om slik gang- og sykkelveg før utbygging i det aktuelle området. Arealet som det er søkt om, er ca. 1,7 dekar. Dette er for stort med tanke på bygging av kun 1 enebolig i et sentrumsnært område. Det har i arbeidet med ny reguleringsplan også vært et sentralt poeng å utnytte arealene godt, ut fra økonomiske hensyn. Vi vil ut fra disse momentene vurdere krav om at tomta begrenses til omtrent halvparten av arealet, og at det ved fradelingen må foreligge en situasjonsplan som sikrer adkomst også til det arealet som ikke skal bygges ut nå. Vi har ingen spesielle betenkeligheter med hensyn til grunnforholdene. Det vil bli forutsatt tilknytning til kommunale vann- og avløpsanlegg. Gjennomgang av uttalelser Ved høringen har det kommet inn to uttalelser: 1. Statens vegvesen, brev datert ingen merknader 2. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev av I uttalelsen fra Fylkesmannen framgår følgende: Kommunens vurdering av tomtestørrelse støttes halvering/ikke over 1 dekar Fylkeskommunen minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven Fylkesmannen minner om at saken må vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 Kommentar Til punktet om vurdering etter naturmangfoldloven skal følgende nevnes: Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig til å kunne fatte vedtak i saken, jf. 8 i naturmangfoldloven: o Arealet ligger innenfor og reduserer delvis virkningen av et grøntdrag som skiller utbyggings- og jordbruksareal fra hverandre de bratteste skråningene bør ikke bebygges o Området berøres ikke av registrerte naturtyper av verdi, og heller ikke av truede ellers sårbare rødlistearter som framgår av Miljødirektoratets naturbase o Området er ikke registrert som viktig viltområde eller trekkvei for hjortevilt i nylig gjennomført viltkartlegging Ifølge lovens 10 skal påvirkningen av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastning på økosystemet: o Konsekvensene for et større område er i dette tilfellet vurdert ved tidligere regulering, uten at naturverdier av større betydning ser ut til å gå tapt som følge av aktuell utbygging i denne delen av Gjellan/Trøåsen-området o Sentral beliggenhet og små konflikter tilsier en god utnytting av arealene Lovens 9, 11 og 12 vurderes ikke som relevant Økonomiske og administrative konsekvenser Fradelingen har i utgangspunktet ingen økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen. Utbyggingen inngår imidlertid i det samlede grunnlaget for refusjon (bidrag til utbygging av infrastruktur). Rådmannen går ut fra at Trøåsen Utbyggingsselskap har tatt eller tar hensyn til dette i avtale med grunneier.

33 Samlet vurdering, konklusjon Rådmannen ser ikke grunnlag for nye vurderinger i saken utover det som framgår ovenfor, og anbefaler at det gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for Gjellan/Trøåsen, med de vilkår som er nevnt.

34 Tomt - Hallset, gnr 22/1 Oversiktskart Målestokk 1:10000

35 Dokid: 131:108F574 13/6ii9-1) Sekned orl orndisponefing av Randi Selli Grønning Klæbu Hallset 7540 Klæbu Tlf: Klæbu kommune v/ Geir Magne Sund 7540 Klæbu Søknad om omdisponering av grøntareal Viser til møte tirsdag 11. juni med Geir Magne Sund og søker med dette om omdisponering av grøntareal til boligareal i henhold til reguleringsplan for Gjellan/Trøåsen. Det foreligger allerede forslag fra Block Watne om å endre arealet fra grøntareal til boligformål. (se vedlegg) I møte med Jarle Jøsok i Block Watne tirsdag 18. juni, ble det klart at dette er i tråd med deres planer, og at det ikke vil være til hinder for deres planer om vi benytter området til boligformål. Det vil bli benyttet eksisterende vei, vann og kloakk, og dette er avklart med grunneiere. Mvh Randi Selli Grønning t,,k c() A!/

36 Høydebasseng ; n VEGER Veg EIERSKAP I I Veg 16 f øøøøøøøøøøøøøøøøø I I......, I i1 Ve9 10 ri,(3 le4 zt, Veg 11 Veg 28 Veg 6 Veg 27 Veg 23 Veg 1 eg 3 sr v 22 "7... Ve V /g Veg 25 Ve9 5 Ve9 7 Ve9 000 Veg 18 v 17 nre I I Ilt i... Fylkesveg med gangveg Ift iift I 5Qtr)ad.onn

37 Y Y X TERRENGINNGREP Fylling i forbindelse med vegføring er satt til 1:2 Skjæring i forbindelse med vegføring er satt til 7:1 Pga antatt kort veg til fjell i hele området, er all skjæring vist som fjellskjæring. Ved eventuelt tykke jordlag, vil skjæring utføres med helning 1:2 For veihøyder henvises det til egne lengdeprofil-tegninger. VEGBREDDER X Kjøreveg uten fortau, inkl skulder: 6,50 m Tursti, inkl. skulder: 3 m Fortau, inkl. skulder: 3 m Gang- og sykkelsti, inkl. skulder: 4 m Skiløype/sti: 6 m TEGNFORKLARING PBL 25 REGULERINGSFORMÅL BYGGEOMRÅDER (PBL 25,1.ledd nr.1) Område for boliger med tilhørende anlegg (110) LANDBRUKSOMRÅDER (PBL 25,1.ledd nr.2) Annet landbruksareal (Lunneplass) (299) OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER (PBL 25,1.ledd nr.3) Kjøreveg (310) Gangveg/fortau (322) Parkeringsplass (333) Annet vegareal (319) Gang-/sykkelveg FRIOMRÅDER (PBL 25,1.ledd nr.4) Friområde generelt (400) Turveg/ Adkomstveg (420) Skiløype (421) SPESIALOMRÅDER (PBL 25,1.ledd nr.6) Vann- og avløpsanlegg (623) Landsnett-punkt Bevaring kulturminne, kullgroper X Buffersone KOMBINERTE FORMÅL (PBL 25,2.ledd) Kommunal skole/barnehage/boliger (913) LINJESYMBOLER Planens begrensning Formålsgrense Omriss av eksisterende bebyggelse Regulert senterlinje Turveg 0 N m Kartgrunnlag i M: 1:1 000 Plandata er digitalisert fra manuskart i M: 1: Kartmålestokk 1:5000 REGULERINGSPLAN Gjellan Trøåsen Kartblad: Kartprodusent: MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER Klæbu kommune SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKS- NR. DATO SIGN. Ny G/S-veg, atkomst til høydebasseng, ny skoletomt, feltjusteringer SG Endring av felt B23 Endring ihht. vedtak SG SG Endring ihht. kommunestyrets vedtak FS Kommunestyrets vedtak: 37/ gangs behandling i det faste utvalget for plansaker 67/ Offentlig ettersyn fra til gangs behandling i det faste utvalget for plansaker 76/ Offentlig ettersyn fra til gangs behandling i det faste utvalget for plansaker 0042/ X Kunngjøring av oppstart av planarbeidet PLANEN UTARBEIDET AV: Asplan Viak PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH. K

38 Reguleringsbestemmelser for Gjellan/Trøåsen Planen er datert: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: Vedtatt av kommunestyret: Mindre endring, 3, Rekkefølgebestemmelser Planident: K Arkivsak-dok.: 05/ Arkivkode: L12 &88 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Asplan Viak AS og datert FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til: - B1 B31 Boligområder - K1 K4 Kombinerte formål: Offentlig område barnehage, skole - Boligområder - Offentlig trafikkområde kjøreveg - Offentlig trafikkområde gangveger - Offentlig friområde generelt - Spesialområder til bevaring kulturminne/friområde generelt. 3 Fellesbestemmelser Plankrav For de enkelte byggeområder og friområder gjelder krav om detaljregulering. Byggeområdene og tilgrensende friområder planlegges samlet. Planen skal redegjøre for plassering av bebyggelse, eksisterende og fremtidig terreng, vegetasjon som skal fjernes/bevares, fyllinger, utgravinger, forstøtningsmurer og andre arealavgrensende tiltak. Planen skal også vise atkomster, parkeringsplasser, private oppholdsarealer, lekeområder, møblering, utforming av fellesarealer og avfallsanlegg. Utearealene skal være ferdig opparbeidet før ferdigattest gis. Utmarksgjerde skal sikres i planleggingen, og i nødvendig grad flyttes før opparbeiding av aktuelt areal starter. Det samme gjelder traktorveger som blir berørt av utbyggingen. Driftsveg kan anlegges innenfor buffersoner. Ved detaljregulering av de enkelte utbyggingsetapper skal planforslagene sendes på høring til bl.a. Fylkesmannen og fylkeskommunen. 1

39 Lekeareal Det må settes av tilstrekkelige og egnede areal til nærlekeplasser og ballplasser/ kvartalslekeplasser i utbyggings- og friområdene, jf. Norsk institutt for by- og regionforsknings anbefalte krav. Utnyttelse For de enkelte byggeområder er angitt tillatt BYA og maksimalt etasjetall. Utforming Det skal tas hensyn til fjernvirkning for bygg i området. For eksponerte bygg dokumenteres fargesetting ved søknad om byggetillatelse, lyse farger bør her unngås. For de enkelte delfelt skal minimum 30 % av boligene ha besøkstandard. Skiltplan For de enkelte byggområder gjelder krav om skiltplan. Støy For de enkelte byggeområder vurderes mulig støypåvirkning fra samleveg ved detaljregulering. Energi Med byggemeldinger skal det følge med en utredning som viser mulig reduksjon i energibehov ved samordnet energibruksplanlegging. Vektet tilført energi skal maksimum være 130 kwh/kvm pr. år for boligareal. Eksisterende vannveier Eksisterende vannveier bør holdes åpne og ikke legges i rør. Kantvegetasjon langs bekker, elver og vann skal bevares og utvikles. Overvann skal om mulig håndteres på tomten, primært ved bruk av infiltrasjonsløsninger, sekundært ved fordrøyning før bortledning fra tomten. Rekkefølgebestemmelser Høydebasseng må bygges før det gis igangsettingstillatelse for boliger ut over et antall på 400 innenfor reguleringsområdet. Utbygging av høydebassenget kan deles inn i 2 etapper. Før byggetillatelse for første område gis, må plan for ny skytebane til erstatning for anlegg ved dette planområdet være godkjent. Før opparbeidelse av areal som er brukt som skytebane, må det gjennomføres undersøkelser med hensyn på forurenset grunn. Dersom grunnen skulle vise seg å være forurenset, må saken behandles etter 2 i forurensningsforskriften. Før byggetillatelse gis for delfelt nr. 10, skal kapasitet for skole- og barnehagedekning være vurdert. Dette vurderes videre for hvert 5. felt som gis byggetillatelse. Før det tillates boligbygging i feltene K1 K4, skal kapasitet for skole- og barnehagedekning være vurdert. 2

40 Friområder og interne fellesareal må opparbeides i takt med utbygging av boligfeltene. Gang- og sykkelveg langs fylkesvegen og opp til utbyggingsområdet må bygges ut før nye boliger tas i bruk i nordre del, dvs fra felt B21 og nord- og østover. Før iverksetting av reguleringsplanen skal det foretas arkeologisk utgravning av de registrerte automatisk fredete kulturminnene, i område 1-20, 48 kullgroper, 2 hulveger og 1 udefinert grop (ID , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ) som kommer i konflikt med tiltaket. Det skal tas kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske utgravningen kan fastsettes. Før anleggsarbeid starter opp, skal det dokumenteres at planlagt ny bebyggelse vil ha tilfredsstillende sikkerhet mot skred. Plassering og høyder Byggegrenser, byggelinjer, gesims-/mønehøyde i kote tas inn ved detaljregulering. Parkering For familieboliger og andre boliger over 60 m2 gjelder krav om 2,0 parkeringsplass pr. bolig. I større felt med samordnet gjesteparkering kan krav etter nærmere vurdering settes lavere. For boliger under 60 m2 gjelder krav 1,5 plass pr. bolig, for hybler 1,0 plass pr. bolig. 4 Boligområder Byggeområder B1 B6: Maksimal BYA = 35%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 3. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområder B7 B8: Maksimal BYA = 35%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 5. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. Byggeområde B9: Maksimal BYA = 35%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 3. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområde B10: Maksimal BYA = 40%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 4. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. Byggeområder B11 B16: 3

41 Maksimal BYA = 35%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 3. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområder B17 B18: Maksimal BYA = 30%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 3. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområder B20 B23: Maksimal BYA = 35%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 3 + loft. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområder B24 B28: Maksimal BYA = 30%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 2 + loft. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområder B30 B31: Maksimal BYA = 35%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 3. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområder B1 B31: Det skal bygges ut minimum 2,5 boliger pr. dekar, målt i forhold til de enkelte byggeområdenes bruttoareal. Byggeområder som ligger nært hverandre kan vurderes i sammenheng. 5 Kombinerte formål: Offentlig område barnehage, skole - Boligområder Byggeområde K1 - Offentlig område, skole - Boligområder: Maksimal BYA = 20%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 2. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. Byggeområde K3 - Offentlig område, barnehage - Boligområder: Maksimal BYA = 20%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 2. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. Byggeområde K4 - Offentlig område, barnehage - Boligområder: Maksimal BYA = 20%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 2. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. 6 Offentlige trafikkområder Offentlige kjøreveger Veganlegg opparbeides som vist. 4

42 Offentlige gangveger Veganlegg opparbeides som vist. Rene gangveger dimensjoneres for tillatt tjeneste- og nødtrafikk. Utformingen må underlegges kravene til universell utforming. Gang- og sykkelveg nord for område B1 skal stenges med bom. Vist gangveg gjennom B8 og B9 kan disponeres som boliggate ved planlegging av feltene og kan justeres for dette formålet uten ny reguleringsbehandling. Offentlig parkeringsplass P1 Anlegg opparbeides som vist, primært som utgangspunkt for turstier og skiløyper østover fra planområdet. Annet vegareal Anlegg avsettes til bearbeidete skråninger langs veger. I hovedatkomstveg kan vist fortau skyves inn i dette arealet dersom samlet løsning tjener på dette. 7 Offentlige friområder Offentlige friområder Områdene utformes i henhold til kravene om universell utforming. Det åpnes for at gangstier/turveger utover de som er vist i planen, kan tillates i friområdene for å knytte sammen boligområder. Vegatkomst til boligområder For felt som ikke ligger direkte til kommunal samleveg, tillates planlegging av felles atkomstveg gjennom friområder og andre boligfelt ved samordnete detaljreguleringer. 8 Spesialområder Spesialområder til bevaring kulturminne/ friområde generelt Kulturminnene ID , , , , , , , , , , , , , , , , og (kullgroper) reguleres til spesialområde for bevaring kulturminner, jf. kart stemplet og datert Kullgropene er fredet etter Kulturminneloven. Det samme er en sikringssone i et 5 meters bredt belte rundt den synlige ytterkant av enkeltgroper eller samling av kullgroper. Innen bevaringsområdene med kullgroper må det ikke foretas noen inngrep i marka eller gjøres aktiviteter som kan ha en uheldig innvirkning på dette arealet. Eventuelle nødvendige mindre tiltak innen bevaringsområdet må gjøres rede for særskilt og må godkjennes av regional kulturminnemyndighet (fylkeskommunen). 5

43

44

45

46

47 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L13 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/531-6 Forslag til mindre reguleringsendring - felt B, Sagmyra Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til mindre endring av reguleringsplan for felt B, Sagmyra, slik det går fram av reguleringskart sist datert SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart 2. Nytt reguleringskart, sist dat Gjeldende reguleringsplaner, kart dat Saksopplysninger På vegne av eierne av Torvullv. 19, 21 og 23 er det utarbeidet et forslag til reguleringsendring. Denne fremmes som mindre endring, jf. plan- og bygningsloven 12-14, og går fram av vedlagte reguleringskart (vedlegg 2). Gjeldende plan er opprinnelig vedtatt som bebyggelsesplan etter plan- og bygningsloven av Forslaget har vært på høring til naboer og Tanemsflaten velforening. Det har ikke kommet inn merknader eller andre uttalelser. Forslaget går ut på at de nevnte boligeiendommene utvides med 3,9 m mot sør. Byggegrensen mot sør, og avgrensningen av felles avkjørsel vest for Torvullv. 19, endres i samsvar med dette. Utvidelsen medfører at det tidligere regulerte friområdet sør for eiendommene reduseres tilsvarende. Det foreslås ikke endringer av gjeldende reguleringsbestemmelser. Spørsmål om utvidelse av tomtene ble første gang tatt opp av eierne gjennom en forespørsel. De begrunnet her sitt ønske om utvidelse med at deres 3 eiendommer er klart minst i feltet, samlet sett, og at de har et sterkt ønske om å få et større område til hage/plen/fritidsaktiveter. Videre at en moderat utvidelse vil ta en meget liten del av et friområde som ikke er opparbeidet. De pekte også på at dette friområdet ikke er en del av eiendommenes fellesareal. Vurdering Rådmannen er av den oppfatning at en mindre utvidelse av tomtene, dvs. 3-4 m mot sør, er forsvarlig. Dette medfører at friområdet blir redusert med inntil ca. 130 m 2. Arealet er i dag ca. 2 dekar. Det anbefales imidlertid ikke en større omdisponering. Begrunnelsen for dette er at det er relativt lite lekeareal i Brannåsen-området, og at det også er noe avstand til større

48 naturområder. Det er dessuten et poeng at nevnte utvidelse kan avklares gjennom en såkalt mindre reguleringsendring. Saken er drøftet med kommunens barnerepresentant, som støtter vurderingen ovenfor. Det har i denne forbindelse også kommet fram at friområdet har en god beliggenhet sett opp mot ferdsel mellom Brannåsen på den ene siden av hovedvegen, og boligfeltene og Tanem Oppvekstsenter på motsatt side. Området har derfor potensial for utvikling av en god møte-, oppholds- og lekeplass for beboerne i området. Det er imidlertid behov for planlegging og opparbeiding av arealet. Skråninger, voller, inndeling, vegetasjon, benker, oppholdsplasser, isflate m.m. kan være aktuelle element i dette. Økonomiske og administrative konsekvenser Endringen medfører noe inntekt for kommunen i form av refusjon for tomteopparbeidelse, festeavgift og gebyrer. Utover dette har planendringen ingen konsekvenser av betydning.

49 Felt B, Sagmyra

50 Y Y Y Y TEGNFORKLARING Byggeområder (PBL 25, 1.ledd nr. 1) Område for boliger med tilhørende anlegg Spesialområder (PBL 25, 1.ledd nr. 6) Område for anlegg og drift av kommunalteknisk virksomhet Frisiktsone ved veg Fellesområder (PBL 25, 1.ledd nr. 7) X Felles avkjørsel Felles lekeareal for barn Linje- og punktsymboler Planens begrensning Formålsgrense Regulert tomtegrense Byggegrense Planlagt bebyggelse Regulert parkeringsfelt Målelinje/Avstandslinje Grense for restriksjonsområde Avkjørsel R N Plassering av renovasjonscontainer Tillatt ant. etasjer er angitt med tall i planen X Kartgrunnlag i M: 1:1 000 Plandata er digitalisert fra manuskart i M: 1: REGULERINGSPLAN Felt B, Sagmyra boligområde Klæbu kommune Kartmålestokk 1:1000 Kartprodusent: Klæbu kommune MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR. Mindre reguleringsendring - utvidelse av Torvullv19-23 med 3, 9 m sørover Mindre vesentlig endring Revisjon Formannskapets vedtak: Offentlig ettersyn fra til gangs behandling, rådmannens vedtak Kunngjøring av oppstart av planarbeidet PLANEN UTARBEIDET AV: Per Solem Arkitektkontor/Klæbu kommune / DATO SIGN / PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH. K GSU

51

52 SAKSFRAMLEGG PLAN Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L12 &86 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/ Forslag til reguleringsplan for Prestegårdskrysset Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet ber om at planforslaget endres på følgende punkter: Planområdets begrensning endres slik at planen kun omfatter areal for veganlegg Prestegårdsvegen kobles til Ulstadvegen slik at det blir ett kryss med fylkesvegen, jf. uttalelser fra Klæbu Bondelag og Lauvåsen velforening Reguleringsbestemmelsenes 3.6 endres i tråd med Fylkesmannens forslag Fortau fram til av avkjørselen til gnr. 21/26 og 21/30, og busslomme i dette området, tas ut planen 2. Rådmannen gis fullmakt til å sende planforslaget ut på ny høring når endringene er innarbeidet SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Reguleringsplankart, sist datert Reguleringsbestemmelser, sist datert Planbeskrivelse, sist datert Kostnadsvurdering, dat Uttalelser 7. Skisse for kryssløsning, datert Saksopplysninger Bakgrunn Trafikksikkerhetsplanen for Klæbu kommune forutsetter at området ved Prestegårdskrysset- Ulstadvegen skal reguleres. Kommunen fikk et tilskudd på kr til dette i Norconsult AS utarbeidet på oppdrag fra kommunen forslag til reguleringsplan i Formålet med planen er å gjennomgå trafikkforholdene i området, og vurdere tiltak som kan bedre sikkerheten. Formannskapet behandlet planforslaget i møte , sak 25/13, og vedtok at det skulle legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Vedtaket forutsatte utvidelse av planområdet med fortau fram til avkjørselen til gnr. 21/26 og 21/30, samt busslomme i dette området. Forslaget ble endret i samsvar med vedtaket (se spesielt vedlegg 2 og 3), og har ligget ute til offentlig ettersyn og vært på høring fra til Sør-Trøndelag fylkeskommune har varslet at det må foretas en arkeologisk registrering. Denne er hittil ikke gjennomført.

53 Fylkeskommunen har dermed ikke avgitt uttalelse ennå. Dette er til hinder for sluttbehandling av planen nå. Formannskapet må foreta en gjennomgang av saken og ta standpunkt til om de uttalelser som har kommet inn, gir grunnlag for endringer av planforslaget. Planbeskrivelse Prosessen hittil, opplysninger om planområdet og eksisterende forhold, beskrivelse av innholdet i planforslaget, samt virkninger av dette, framgår av planbeskrivelsen i vedlegg 4. I tilknytning til planbeskrivelsen foreligger også en teknisk plan/skisse som viser aktuelle tiltak, en risiko- og sårbarhetsanalyse, som tidligere er sendt formannskapet. En tidligere kostnadsvurdering er også lagt ved nå, jf. vedlegg 5. Gjennomgang av uttalelser Det har ved høring og offentlig ettersyn kommet inn i alt 10 uttalelser: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev dat varsel om arkeologisk registrering 2. Norges vassdrags- og energidirektorat, brev dat Jarle Olav Østhus, brev mottatt Asplan Viak AS på vegne av Opplysningsvesenets fond, brev dat Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev dat Lauvåsen velforening, e-post dat Steinar Reimers, brev dat AtB, e-post dat Statens vegvesen, brev dat Klæbu Bondelag, brev dat Det gjøres oppmerksom på at Statens vegvesen anmodet om, og fikk utsatt uttalefristen. Klæbu Bondelag har levert sin uttalelse for sent, men varslet innholdet i denne til saksbehandler før fristen gikk ut. Nedenfor følger en oppsummering av uttalelsene, og rådmannens kommentarer til disse. 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune Brevet inneholder varsel om at det må foretas en arkeologisk feltregistrering innen planområdet for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner. Registreringen må foretas før fylkeskommunen kan gi uttalelse til planforslaget. Det er utarbeidet et kostnadsoverslag som viser en samlet utgift på maksimum kr ,-. Utgiftene må dekkes av tiltakshaver, i dette tilfellet kommunen. Kommentar Kravet om registrering er først og fremst knyttet til jordbruksarealene innenfor planområdet, der det fortsatt er planlagt vanlig jordbruksdrift. Saksbehandler tok kontakt med fylkeskommunen om dette, og fikk bl.a. som svar at det er planavgrensningen som er mest avgjørende i denne sammenhengen, ikke formålene i planen. Fylkeskommunen er pålagt å avklare kulturminneinteressene innenfor plangrensene, og vurderingen i dette tilfellet er at det er potensial for skjulte automatisk fredete kulturminner i jordbruksarealene. Erfaring viser ifølge fylkeskommunen at det kan finnes bevarte spor av kulturminner under dyrkingslagene, selv om det pløyes jevnlig eller er drenert. Ved ny kontakt ble fylkeskommunens holdning bekreftet. De forstår at kommunen reagerer på kravet, men viser

54 til at Riksantikvaren er tydelig på at det er planavgrensningen, ikke formålet, som skal være grunnlag for registrering. Hensynet til likebehandling gjør at fylkeskommunen ikke kan gå bort fra kravet i vårt tilfelle. Det fins flere lignende saker i fylket. En eventuell endring av retningslinjene fra Riksantikvaren vil ta tid. Rådmannen finner fortsatt et slikt krav urimelig så lenge det ikke er tale om bygge- og anleggstiltak i området. Planområdet foreslås derfor begrenset til arealene hvor det planlegges veganlegg. Dette har ingen praktiske følger. En vegstrekning som ble regulert på 1970-tallet blir da fortsatt liggende i planverket, men ikke med tanke på gjennomføring. 2. Norges vassdrags- og energidirektorat NVE anbefaler at kommunen ikke vedtar planen før det foreligger geoteknisk dokumentasjon hvor det konkluderes med at sikkerheten mot skred vil bli tilstrekkelig i forhold til TEK 10 s kap. 7. Kommentar Som nevnt i saksframlegget ved formannskapets forrige behandling er det tale om meget beskjedne tiltak. Utvidelse av busslomma sør for Fv 921 medfører en mindre fylling ut mot dalsøkket langs fylkesvegen. Forslaget til reguleringsbestemmelser, 4, inneholder krav om gjennomføring av stabiliseringstiltak før arbeidet iverksettes ved denne busslomma. I 5 er det satt vilkår om at det skal foreligge geoteknisk dokumentasjon som viser at planlagte tiltak ikke øker skredfaren i området. Rådmannen ser det som svært lite sannsynlig at videre planlegging og utredning av sikringstiltak vil vise at busslomma ikke kan utvides. En slik eventualitet bør ikke være til hinder for å vedta reguleringsplanen. 3. Jarle Olav Østhus Østhus uttaler at busslomma alltid har vært foran Aunes eiendom (gnr. 21/22), før deres gårdsveg. Han peker også på at gangfelt og skilt, samt 40 km-skilt før storsvingen, har uteblitt. Han mener nytt gangfelt (fortau) forbi deres eiendom er uhensiktsmessig i alle henseender, og at snøen da må kjøres bort. Videre at garasjeplassen er et viktig knutepunkt med postkasser. Han nevner også at eier av naboeiendommen, gnr. 21/30, har sagt seg villig til å avstå gangfeltgrunn mot Ulstadvegen, og at busspassasjerene kliver opp flere steder for å komme seg fram mot denne vegen. Advokat Håkon Malm har i e-post supplert med at det ikke går klart fram av planforslaget hvilke konsekvenser en gjennomføring av planen vil få for eiendommen. Han uttaler at det er uklart hvor eiendomsgrensene går. Østhus opplyser at det på 1960-tallet ble gjennomført et makeskifte/avtale med Statens vegvesen. Dersom planen medfører avståelse av grunn eller begrensninger med hensyn til utnyttelsen, er eierne imot dette. Kommentar Østhus berører delvis samme spørsmål som Reimers se derfor kommentarer under pkt. 7. Når det gjelder eiendomsforholdene, er det riktig at disse er uklare. Det foreligger kun en skylddelingsforretning for eiendommen. Arealet som inngår i Statens vegvesen og fylkeskommunen sin veggrunn omfatter et område med bl.a. en gammel garasje ved fylkesvegen, og en stripe langs vegen videre mot sentrum. Denne stripen strekker seg kun 1-2,5 m fra dagens vegkant. Aktuelt fortau og annen veggrunn, samt del av foreslått busslomme, beslaglegger et areal med bredde 6 m og mer fra vegkant. Gjennomføring av planen medfører altså at det må erverves grunn. 4. Asplan Viak AS på vegne av Opplysningsvesenets fond

55 Uttalelsen legger vekt på at Klæbu prestegard kan opprettholdes som selvstendig bruk i aktiv drift. Det nevnes som positivt at man har valgt en løsning som beslaglegger minst mulig dyrkbart areal. Berørt areal må erverves, og må ifølge uttalelsen inngå i pågående diskusjoner om makeskifte. Kommentar Merknadene medfører ikke behov for endringer av planforslaget. Utkast til avtale om erverv/makeskifte forventes lagt fram for formannskapet i egen sak. 5. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen setter i tilknytning til reguleringsbestemmelsenes 3.6 et vilkår for egengodkjenning. Det forutsettes tatt inn at det skal utføres en tiltaksplan for håndtering av forurenset masse. Følgende tekst anbefales: Graving og disponering av masse må skje på grunnlag av en miljøteknisk undersøkelse. På bakgrunn av dokumentasjon fra undersøkelsen må det vurderes om det skal utarbeides en tiltaksplan som skal godkjennes av kommunen. Kommentar Fylkesmannens vilkår er i tråd med intensjonen i det opprinnelige forslag til bestemmelse. Bestemmelsenes 3.6 foreslås endret i samsvar med nevnte tekst. 6. Lauvåsen velforening Velforeningen foreslår å forlenge Ulstadvegen bort til nedre del av Prestegårdsvegen, slik at det blir bare en utkjørsel til fylkesvegen, i stedet for to. Det vises til at området som berøres er fuktig mark og ikke brukes til dyrka mark. Videre foreslås at samtlige gangfelt på fylkesvegen opphøyes fram til Sørborgen skole for å gjøre skolevegen tryggere og holde farten til kjøretøy lav. Forslag om 40 km/t på hele strekningen støttes. Kommentar Spørsmålet om forlengelse av Ulstadvegen og endring av kryss er kommentert i pkt. 10, under Klæbu Bondelags uttalelse. Planforslaget forutsetter kun opphøyd gangfelt i forbindelse med stien som kommer ned fra Ulstadvegen. Behovet for flere vil bli vurdert nærmere i det videre arbeidet med planlegging/prosjektering av tiltakene. Forlengelse av sonen for 40 km/t er aktuelt, men vedtak om dette fattes gjennom eget skiltvedtak, ikke i reguleringsplanen. 7. Steinar Reimers Reimers motsetter seg planen for nytt fortau ved fylkesvegen, og ny busslomme. Han sier at de fleste som går av bussen i dette området først og fremst går over til Finnmyra, svært få til gangstien. Han mener kostnader i forbindelse med kloakkledninger, strøm m.m. vil fordyre arbeidet betraktelig, og at andre tiltak som gir mer trafikksikkerhet for pengene må prioriteres. Fortauet forbi hans eiendom vil etter hans mening redusere størrelsen og verdien på eiendommen betydelig, og ødelegge noe av muligheten for framtidig utvidelse eller fortetting. Utvidelse av gangstien mellom Ulstadvegen og fylkesvegen vil ifølge Reimers berøre enda mer av hans eiendom og ødelegge flere trær og busker. Han nevner spesielt et 58 år gammelt lønn edeltre og et flott verneverdig tuntre av stor verdi. Sistnevnte er vern mot sørøstvinden og skjermer for innsyn. Han kan likevel gå med på opprustingen av gangstien, under visse forutsetninger, spesielt at tuntreet ikke berøres. Kommentar Foreslått fortau vil medføre behov for erverv av grunn fra Reimers sin eiendom. I den grad privat grunn berøres, er gjennomføring avhengig av frivillig avtale eller

56 ekspropriasjon. Også eierne av naboeiendommen er imot planene for nytt fortau og busslomme, jf. pkt. 3. Rådmannen ser at det kan være trafikksikkerhetsmessige fordeler, men er i tvil om det er riktig å prioritere denne strekningen. Kommunen har i dag ikke avsatt tilstrekkelige midler til et prosjekt av det omfang som planforslaget legger opp til. Tiltaket er ikke kostnadsberegnet, men et grovt anslag kan tyde på en kostnad for fortau og busslomme i størrelsesorden kr. Rådmannen er likevel ikke av den oppfatning at arealet til fortau og annen veggrunn er spesielt verdifullt for tomtene. Areal så nært vegen kan ikke bebygges, og er lite attraktivt som hageareal. De tekniske spørsmålene er løsbare. Administrasjonen har hentet inn tilbud på opprustingen av gangstien mellom Ulstadvegen og fylkesvegen. Det er tatt utgangspunkt i at tiltaket blir utført innenfor arealet mellom gjerdene og tomtene. Det er da ikke nødvendig å fjerne trær, men enkelte greiner må bort. Areal som i reguleringsforslaget er framstilt som boligtomter, med skravur for Anlegg og riggområde, er derfor aktuelt å ta ut. Dette antas endelig avklart før planen legges fram til sluttbehandling. 8. AtB AtB støtter forslagene til busstopp, og har forståelse for ønsket om redusert kjørehastighet til 40 km/t. De ønsker at fartsdempende tiltak ikke skal hindre framkommeligheten for kollektivtrafikken og foreslår bussputer i betong. Disse innebærer at personbiler må kjøre over humpen, mens busser og store lastebiler delvis berører det indre bakhjulet. Kommentar AtB s holdning til fartsdempende tiltak er forståelig når det blir tale om lange strekninger med fartsdempende tiltak. Bussputer har imidlertid ingen fartsdempende effekt for tunge kjøretøy. Utover opphøyd gangfelt ved gangstien fra Ulstadvegen foreslås at ytterligere fartsdempende tiltak fastlegges i den videre planlegging av tiltakene på strekningen. Dette gjelder også utformingen av humper. 9. Statens vegvesen Statens vegvesen bemerker at holdeplassen lengst nord er lokalisert i en kurve, og at dette kan gjøre det utfordrende å komme helt inntil kantsteinen. De mener derfor at det i den videre detaljeringen fokuseres på riktig utforming av holdeplassen. Kommentar Uttalelsen medfører ikke behov for endring av planforslaget. 10. Klæbu Bondelag, brev dat Klæbu Bondelag lanserer en løsning som ligner på den som Lauvåsen velforening foreslår, men krysset med fylkesvegen foreslås der Ulstadvegen kommer ut i dag. Samtidig foreslås busslomma flyttet mellom dagens kryss. Kommentar Både velforeningens og bondelagets forslag innebærer forbedringer sammenlignet med løsningen med fortsatt to kryss. Bondelagets forslag fører i tillegg til at man får bort et X-kryss. Dersom dette skal følges opp, kan nok ikke Prestegårdsvegen føres i rett vinkel mot Ulstadvegen. En relativt skarp sving kan likevel være mulig, og uten at dette behøver å beslaglegge dyrka mark av betydning. Rådmannen er imidlertid også for dette områdets vedkommende i tvil om prioriteringen, men tror en slik vegomlegging gir en mer positiv effekt på trafikksikkerheten enn fortauet/busslomma i den andre enden av planområdet. Det vil da være tale om en tilpasning og nybygging av Prestegårdsvegen over

57 en strekning på m se skisse i vedlegg 7. Et grovt anslag kan tyde på en ekstrakostnad i størrelsesorden kr. En eventuell endring av planforslaget på dette punktet forutsetter ny høring, og påvirker også planavgrensningen og behovet for arkeologisk undersøkelse. Statens vegvesen har sett nærmere på de aktuelle alternativene og mener en løsning tilpasset bondelagets forslag kan arbeides videre med. Samlet vurdering, konklusjon Manglende avklaring omkring arkeologisk registrering gjør at saken ikke kan sluttbehandles nå. Rådmannen foreslår at planområdet endres til kun å omfatte areal hvor det planlegges veganlegg. Med bakgrunn i uttalelsene fra Lauvåsen velforening og Klæbu bondelag foreslås at planen endres slik at Prestegårdsvegen kobles til Ulstadvegen, slik at det kun blir ett kryss med fylkesvegen. Denne endringen medfører behov for ny høring. Rådmannen er ellers i tvil om den trafikksikkerhetsmessige effekten av fortau fram til avkjørselen til gnr. 21/26 og 21/30, samt busslomme i dette området, og foreslår at dette tas ut av planen. For øvrig foreslås at Fylkesmannens forslag til reguleringsbestemmelse om håndtering av forurenset masse imøtekommes.

58

59 Y Y Y Y Y Y X TEGNFORKLARING Plandata BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5 NR.1) Boligbebyggelse SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5 NR.2) Kjøreveg Fortau Gang/sykkelveg Annen veggrunn - tekniske anlegg Annen veggrunn - grøntareal Holdeplass/plattform Leskur/plattformtak X LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL (PBL 12-5 NR.5) Jordbruk HENSYNSSONER (PBL 12-6) Sikringsone - Frisikt BESTEMMELSEOMRÅDER (PBL 12-7) Bestemmelseområde - Anlegg og riggområde Juridiske linjer og punkt Regulerings- og bebyggelsesplanområde Planens begrensning Formålsgrense Sikringsonegrense Bestemmelsegrense Eiendomsgrense som skal oppheves Regulert senterlinje Frisiktslinje Regulert fotgjengerfelt Målelinje/Avstandslinje Avkjørsel X Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: FKB Dato for basiskart: 2010 Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høydegrunnlag: NGO 1954 N Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk 1: REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008 Prestegårdskrysset Klæbu kommune MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN m Arealplan-ID 1662K Forslagstiller Klæbu kommune Kartprodusent: Norconsult/ Klæbu kommune SAKSNR. DATO SIGN. Revisjon X Kommunestyrets vedtak: 3. gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Kunngjøring av oppstart av planarbeidet PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH. PLANEN UTARBEIDET AV: Klæbu kommune K GSU

60 PRESTEGÅRDSKRYSSET KLÆBU KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER Planforslaget er datert: Dato for siste revisjon av plankart: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: Formannskapet 1. gangs behandling Dato for kommunestyrets vedtak: 1 AVGRENSNING Regulert område er vist med reguleringsgrense på plankart med plan ID Disse bestemmelsene gjelder for arealet som ligger innenfor plangrensen. 2 REGULERINGSFORMÅL I medhold av plan- og bygningsloven 12-5 og 12-6 er planområdet inndelt i arealer med følgende arealformål, hensynssoner og bestemmelsessoner. Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5 nr 1) Boligbebyggelse Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5 nr 2) Kjøreveg (o_v1 - o_v5) offentlig veg Fortau (offentlig) Gang- og sykkelveg ( o_gsv) Annen veggrunn-tekniske anlegg o_avt Annen veggrunn grøntareal o_avg Holdeplass (offentlig) Leskur (offentlig) Landbruks-, natur- og friluftsformål (PBL 12-5 nr 5) Jordbruk Hensynssoner (PBL 12-6) Sikringssoner (PBL 12-6, 11-8a) Frisikt Bestemmelser (PBL 12-7) Bestemmelsesområde midlertidig anleggsområde _reguleringsbestemmelser

61 3 FELLESBESTEMMELSER 3.1 Byggeplan Før anleggsstart skal det utarbeides komplette byggeplaner for hele veglinjen med sidearealer. Planen skal beskrive de enkelte elementer som f eks vegdekke, planting, murer, rekkverk, kabler, ledninger, belysning, fyllinger, skjæringer og sideterreng. Planleggingen kan deles opp ut fra hvilke tiltak som hører sammen. 3.2 Terrengbehandling Nytt veganlegg skal utføres slik at det best mulig blir tilpasset eksisterende terreng og omkringliggende landskap. Skjæringer og fyllinger skal avsluttes inn mot terreng slik at sidearealene får en estetisk god utforming og slik at overgangen mot eksisterende terreng blir så naturlig som mulig. Skråningskanter skal ikke være brattere enn 1:2 ved fortau og bussholdeplass. All toppmasse og undergrunnsjord/ torvjord i ny veglinje, sidearealer og anleggsområder skal tas av, mellomlagres og gjenbrukes i området. Toppmasser og undergrunnsjord skal lagres adskilt. Alle berørte sidearealer skal istandsettes og revegeteres med mest mulig bruk av mellomlagrede vekstmasser. 3.3 Universell tilgjengelighet Busslommer og fortau skal gis universell utforming. 3.4 Kulturminner Dersom det i forbindelse med utbyggingen oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal kulturminnemyndigheten i Sør- Trøndelag kontaktes umiddelbart jfr. lov om kulturminner 8, annet ledd. 3.5 Støy Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) legges til grunn for gjennomføringen av reguleringsplanen. Retningslinjen gjelder både for driftog anleggsfasen. 3.6 Forurensa masse Eksisterende veggrunn og asfalt regnes som forurenset masse og må deponeres på godkjent deponi. Forurenset masse skal håndteres tilfredsstillende. 3.7 Privatrettslige avtaler Det kan ikke inngås privatrettslige avtaler i strid med denne planen. 4 REKKEFØLGEBESTEMMELSER Det skal være gjennomført stabiliseringstiltak før arbeid iverksettes ved busslomme sør for fv Etter avsluttet anleggsperiode og senest innen 6 mnd, skal berørte sidearealer revegeteres, istandsettes og tilbakeføres til det formål som er vist på reguleringsplanen. 5 VILKÅR FOR GJENNOMFØRING BUSSLOMME SØR FOR FV. 921 Det skal foreligge geoteknisk dokumentasjon som viser at planlagte tiltak ikke øker skredfaren _reguleringsbestemmelser

62 Det må påvises at området er stabilt under anleggsfasen og i etter-situasjonen. 6 VILKÅR I BYGGE-, ANLEGGS- OG DRIFTSPERIODEN Fv. 921 skal i størst mulig grad være åpen for trafikk i anleggsperioden. Det er tillatt med kortere perioder med stengning av vegen over mindre strekninger uten at dette fører til fare for liv og helse. For anleggsstøy skal gjeldende retningslinjer gitt av Miljøverndepartementet overholdes. Det skal sikres midlertidig mulighet for gående og syklende i anleggsperioden Anleggsgjerder skal settes opp langs vegstrekningen der det skal tas hensyn til gående og syklende. 7 BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5 NR 1) 7.1 Boligbebyggelse Arealet skal nyttes til boligbebyggelse. 8 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5 NR 2) 8.1 Kjøreveg (o_v1-5) offentlig veg Områder merket o_v1, o_v2, o_v3, o_v4 og o_v5 skal benyttes til offentlig kjøreveg. 8.2 Privat avkjørsel Private avkjørsler er markert med pil-symbol på plankartene. De skal ivaretas med best mulig tilpasning til terreng og med minimum siktkrav. 8.3 Fortau (offentlig) Området skal brukes til offentlig fortau. 8.4 Gang- og sykkelveg (o_gsv) Område merket o_gsv skal benyttes til offentlig gang- og sykkelveg. 8.5 Annen veggrunn-tekniske anlegg (o_avt) Område merket AVT skal nyttes til rekkverk. 8.6 Annen veggrunn grøntareal (o_avg) Områder merket AVG skal benyttes til nødvendig annet trafikkareal som fyllinger, skjæringer, grøfter, murer, støyvoller, støyskjermer, rekkverk, stabiliserende tiltak etc. Det kan tillates oppført mindre bygninger med antennestasjon og tekniske installasjoner knyttet til drift av veganlegget. Mindre vesentlige endringer i skråningsutslaget innenfor områdegrensene kan utføres som følge av uventa forhold, f eks grunnforhold. 8.7 Holdeplass (offentlig) Kollektivholdeplass skal opparbeides som vist på plankart _reguleringsbestemmelser

63 8.8 Leskur (offentlig) Leskur til kollektivholdeplass skal settes opp som vist på plankart. 8.9 Fotgjengeroverganger Fotgjengeroverganger merkes opp som vist på plankart. Det skal settes opp ekstra lysstolper ved opphøyd gangfelt. 9 Hensynssoner (PBL 12-6) 9.1 Sikringssoner (PBL 12-6, 11-8a) Frisikt Innenfor frisiktsonene skal det ikke være sikthindrende gjenstander eller vegetasjon som er høyere enn 0,5 m over plannivå på tilstøtende veg 10 Områdebestemmelser (PBL 12-7) 10.1 Bestemmelsesområde anleggs- og riggområde (midlertidig anleggsområde) Områder som er regulert til midlertidig anleggsområde kan benyttes til all virksomhet som er nødvendig for gjennomføring av tiltaket som f eks lagerplass, mellomlagring av masser i forbindelse med fyllinger og skjæringer, parkering av anleggsmaskiner og terrengtilpasning av sideterreng. Etter avsluttet anlegg opphører bestemmelsen om midlertidig anleggsområde, og området skal ryddes, istandsettes og tilbakeføres til det formål som ellers er angitt i plan _reguleringsbestemmelser

64 Klæbu kommune Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Planbeskrivelse Sist endret (Klæbu kommune) Oppdragsnr.:

65 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Rev Endringer Klæbu kommune i hht formannskapets behandling Utarbeidet: GSU Rev Endringer Klæbu kommune Utarbeidet: GSU Rev. 1 Dato: Beskrivelse: Reguleringsplan for Prestegårdskrysset - Planbeskrivelse Utarbeidet: JHSVE Fagkontroll ASBJ Godkjent ASBJ Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim

66 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Innhold 1 Bakgrunn Hensikten med planen Medvirkning 7 2 Planstatus og rammebetingelser Strategiplan Sør-Trøndelag fylkeskommune Kommuneplanens arealdel Gjeldende reguleringsplaner Konsekvensutredning 11 3 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet og avgrensning Eiendomsforhold Grunnforhold Landskap Landbruk Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområde Trafikkforhold Barns interesser Energiforsyning, VANN OG AVLØP Risiko- og sårbarhet, eksisterende situasjon 19 4 Beskrivelse av tiltak Dimensjoneringsgrunnlag Trafikkanalyse Vegstandard Grøfter/skjæringer/fyllinger Vannhåndtering Fartsnivå og framtidige fartsgrenser Byggegrenser 22 5 Beskrivelse av planforslaget Beskrivelse av området og plankart Reguleringsformål Beskrivelse av reguleringsplanen Boligbebyggelse Fv Bussholdeplasser Gang- og sykkelveg Fortau Fotgjengerfelt 26

67 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: Terrengbehandling Frisiktsone Jordbruksareal Risiko- og sårbarhet, ny situasjon 27 6 Virkninger/konsekvenser av planforslaget 28 7 Alternativ som er vurdert og forkastet 29 8 Kilder og vedlegg 32

68 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Sammendrag For Prestegårdskrysset i Klæbu kommune er det utarbeidet et forslag til detaljert reguleringsplan for området med oppstramming av kryss, utbedring av dagens to busstopp, bygging av et nytt busstopp, bygging av fortau for å legge til rette for trygg adkomst til bussholdeplass, samt oppgradering av dagens gangsti mellom Ulstadvegen og fv. 921 og kryssing av fylkesvegen. Tiltakene som er planlagt vil bidra til å redusere risikoen for ulykker, samt bedre tilgjengelighet til busstopp. Alle busstoppene vil få universell utforming, og en trygg adkomst for gående. Klæbu kommune ønsker å gjøre det attraktivt å bruke kollektivtilbudet for lengre reiser/pendling, og legge til rett for de som går og sykler. I tillegg til å legge til rette med infrastruktur som gang-/sykkelveg, fortau og fotgjengeroverganger vektlegges det holdningsarbeid i skoler. Det er registrert en kvikkleiresone ved planområdet. Risiko og sårbarhetsanalysen peker på at et kvikkleireras vil kunne gi alvorlige ulykker, og medføre stenging av veg og skade på vann- og avløpsnett. Det er derfor stilt krav til stabiliseringstiltak i området. Faren for at dette inntreffer vil derfor være minimal.

69 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 1 Bakgrunn 1.1 HENSIKTEN MED PLANEN Planforslaget for Prestegårdskrysset er utarbeidet av Norconsult AS på vegne av Klæbu kommune. Klæbu kommunes formål med planen er å gjennomgå trafikkforholdene i området, og vurdere tiltak som kan bedre sikkerheten. Planleggingen er hjemlet etter plan- og bygningsloven I utgangspunktet var det et ønske om å få vurdert en eventuell sammenslåing av kryssene mellom fylkesvegen, Ulstadvegen og Prestegårdsvegen for å få økt trafikksikkerhet. De to kryssene ligger svært tett i dag. Det er sett på flere mulige kryssløsninger for å slå sammen Ulstadvegen og Prestegårdsvegen. Rundkjøring er fremhevet som den mest trafikksikre løsningen, men det er ikke gått videre med løsningen i samråd med Klæbu kommune pga. kostnader og arealbeslag ved gjennomføring av tiltaket. Tiltakene som foreslås skal kunne innpasses i kommunens investeringsbudsjett. Løsningen skal være nøktern og ikke medføre store inngrep på boligeiendommer. Det er to busslommer på strekningen som ikke oppfyller dagens standardkrav, og som trenger en utbedring. I tillegg skal adkomst til bussholdeplass forbedres med fortauløsning og nye gangfelt. Det er et ønske om å gi et bedre tilbud til gående og syklende ved å utbedre dagens gangsti mellom fylkesvegen og Ulstadvegen. Dette er en del av skolevegen for barn og unge i Ulstadvegen og Prestegårdsvegen. Kartene på neste side viser området som det var forutsatt utarbeidet reguleringsplan for, og omgivelsene rundt området. Planområdet ligger like ved Klæbu sentrum, i et område med tettbebyggelse og areal til landbruks-, natur- og friluftsformål. I forbindelse med 1. gangs behandling av planen ble det vedtatt å utvide planområdet noe nordvestover.

70 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Figur 1: Utsnitt av planområdet og plassering i kommuneplanen. Utarbeidet av Klæbu kommune Planforslaget består av: Reguleringsplankart sist datert Reguleringsbestemmelser sist datert Planbeskrivelse med vedlegg sist datert MEDVIRKNING Det ble avholdt oppstartsmøte 16.april 2012 mellom konsulent og Klæbu kommune. Varsel om oppstart av arbeid med reguleringsplan for Prestegårdskrysset ble sendt ut Til sammen 43 berørte parter og offentlige etater ble forhåndsvarslet i brev Brev og adresseliste ligger vedlagt, se vedlegg I. Igangsetting av planarbeid ble i tillegg kunngjort på kommunens internettsider og i Adresseavisen Informasjonsmøte/åpent møte angående Prestegårdsvegen ble avholdt Til stede var Klæbu kommune, berørte parter og plankonsulent Norconsult. Det ble presentert noen foreløpige skisser samt forslag til trafikksikkerhetstiltak i planområde. Viktige Figur 2: Kunngjøring av innspill fra beboere langs fylkesvegen var at det ble kjørt i reguleringsplanoppstart i for stor hastighet på vegen, og at en ønsket å få redusert Adresseavisen fartsnivået. I tillegg var gangfelt ved gangsti lite synlig. Frist for skriftlige innspill og merknader til planen var Det ble gjennomført en befaring av planområdet med representanter fra Statens vegvesen, Klæbu kommune og konsulenten for å belyse mulige trafikksikkerhetstiltak. For å få klarlagt hvilke geotekniske undersøkelser og analyser som kreves i planområdet ble det avholdt et møte

71 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 med NVE Det er påvist vanskelige grunnforhold og behov for gjennomføring av stabilitetsstiltak alt ved dagens situasjon uten nye tiltak i området. I og med at det i området er gjennomført flere grunnboringer stilles det ikke krav om nye boringer. Før reguleringsplanen kan sendes på høring kreves det en stabilitetsvurdering/analyse av foreslåtte tiltak i planforslaget for å kartlegge eventuelle nødvendige stabilitetstiltak. Det kom inn åtte skriftlige uttalelser etter at planoppstart ble annonsert. Offentlige interessenter Innspill Vurdering (Norconsult) NVE, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Enhet for kommunerettet samordning, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Regional utvikling areal og miljø, Planområde ligger i et område med kvikkleiresoner. Det skal foreligge geoteknisk dokumentasjon som viser at planlagte tiltak ikke øker skredfaren før planen legges ut til offentlig ettersyn. Planforslag bør utarbeides med tanke på arealeffektiv utnyttelse for å redusere omdisponering av dyrka mark. Massehåndtering av jord skal ikke redusere kvaliteten til eksisterende dyrka mark. Det må vurderes om foreslåtte tiltak vil kunne medføre økt støy for eksisterende bebyggelse. I tillegg stilles krav om tilfredsstillende håndtering av forurenset masse. Det kreves arkeologisk feltregistrering av planområdet for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner (fornminner) før endelig planvedtak kan fattes. Nødvendige geotekniske vurderinger utføres før reguleringsplanforslaget legges ut til høring. Inngrep i dyrka mark er minimal og kvaliteten opprettholdes i planbestemmelsene 3.2 knyttet til massehåndtering. Bygging av fortau sør for fylkesvegen er vurdert til ikke å bidra med økt støy. Håndtering av forurensa masse er beskrevet i bestemmelsene 3.6. Tiltak som foreslås ligger i områder som er opparbeidet til vegformål, og hvor en derfor ikke kan forvente arkeologiske funn. Behandling av eventuelle arkeologiske funn ivaretas i planbestemmelsenes 3.4.

72 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Andre interessenter Innspill Vurdering Opplysningsvesenets fond (OVF) ved Asplan Viak, Steinar Reimers, Tore Renaa, Tonny Øien, Eldrerådet, Kommunen bør velge løsninger som beslaglegger minst mulig dyrkbart areal for å ivareta aktiv drift av Klæbu prestegard. Berørt areal må erverves. Klæbu kommune bes om å vurdere mulighet for å erverve grunn ved makeskifte. Han ønsker å beholde sin direkte avkjøring fra fylkesvegen, og kommer med flere kritiske momenter i forhold til eventuell avkjøring til bolig via ny gang/sykkelveg. Han foreslår å stenge dagens gangsti og bygge gang/sykkelveg lengre vest, eventuelt kan gangvegen beholdes slik den er men bygge opphøyd gangfelt med nedsatt hastighet til 40 km/t. Han ønsker å beholde sin direkte avkjørsel fra fylkesvegen. Adkomst via ny gang-/sykkelveg er ikke ønskelig. I tillegg etterlyser han bedre brøyting ved gangsti og gangfelt. Dagens gangsti foreslås stengt og flyttet nordvest mot Sørborgen. Dagens fartsnivå på fylkesvegen er svært høy. Det vanskeliggjør utkjøring på fylkesvegen, og gir økt støy. Det foreslås flere tiltak for å bedre sikkerheten, som eksempelvis fortau sør for fylkesvegen, nedsatt fartsgrense til 30 km/t, fartsdumper, opphøyde gangfelt, utbedring av bussholdeplass, forbud mot parkering på gang/sykkelveg, kjøreforbud for tungtrafikk på ettermiddagstid og natt. I tillegg blir det påpekt at arbeid med ny hovedveg fra elva til sentrum må tillegges stor vekt. Ulstadvegen bør føres over til Prestegårdsvegen, og fotgjengerfelt bør flyttes fra Ulstadvegen til Prestegårdsvegen Inngrep i dyrka mark er minimal og vil ikke forringe aktiv drift av Klæbu prestegard nevneverdig. Avkjørsel til bolig fra fylkesvegen beholdes i reguleringsplanforslaget. Gangstien opparbeides til gang-/sykkelveg og flyttes ikke vestover. Opphøyd gangfelt er lagt inn i planforslaget. Avkjørsel til bolig fra fylkesvegen beholdes i reguleringsplanforslaget. Gangstien opparbeides til gang-/sykkelveg og flyttes ikke vestover. I reguleringsplanforslaget foreslås kun tiltak som lar seg gjennomføre økonomisk innenfor en kort tidsperiode. Flere av de foreslåtte tiltak er imidlertid delvis tatt med. Det er viktig å få bilistene til å respektere gjeldende fartsgrenser. Fylkesvegen er en åpen offentlig veg, og kan ikke stenges for enkelte kjøretøygrupper. I planforslaget er det kun lagt opp til en oppstramming av eksisterende kryss og ingen sammenslåing av kryss.

73 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 2 Planstatus og rammebetingelser 2.1 STRATEGIPLAN SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Det foreslås ikke avsatt midler til fv. 921 i strategiplanen. Fylkestinget har imidlertid vedtatt å starte arbeid med fv. 704 til Klæbu. Vegprosjektet vil bidra til kortere, raskere og tryggere veg mellom de to kommunesentrene i Klæbu kommune og Trondheim kommune. I tillegg er det et ønske om å legge til rette for økt kollektivtrafikk i hele fylket. Det er gjennomført et forprosjekt i 2010 for å vurdere universell utforming av eksisterende bussholdeplasser i Trondheimsregionen. De to bussholdeplassene i reguleringsplanforslaget er vurdert i denne sammenhengen, men det er foreløpig ikke avsatt midler til disse. Det planlegges imidlertid å gjennomføre tiltak i kommunene suksessivt de nærmeste årene. 2.2 KOMMUNEPLANENS AREALDEL Det foreligger en endelig vedtatt arealplan fra i Klæbu kommune, Arealdelen av kommuneplanen Tiltakene som foreslås i reguleringsplanforslaget ligger innenfor følgende arealformål: Landbruk-, natur-, og friluftsformål samt reindrift (LNFR) Boligbebyggelse Tiltaket ligger like ved hensynssone knyttet til ras- og skredfare. Dette er et område med kvikkleire. Figur 3: Utsnitt av kommuneplanen i Klæbu. Hentet fra Klæbu kommunes karttjeneste.

74 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: GJELDENDE REGULERINGSPLANER Det foreligger en reguleringsplan fra 1978 for Gunnartrøa, der Prestegårdsvegen er koblet på Ulstadvegen. I område med gangsti mellom Ulstadvegen og fv. 921 foreligger det ingen vedtatt reguleringsplan. Gangstien foreslås oppgradert til gang-/sykkelveg i reguleringsplanforslaget. Reguleringsplanforslaget vil endre deler av reguleringsplanene for Gunnartrøa K , Strøket (Finnmyra øst) K , Strøket (Alt. IIb) Finnmyrområdet K og Finnmyra K Figur 4: Kartutsnitt som viser gjeldende reguleringsplaner i området. Hentet fra Klæbu kommunes karttjeneste. 2.4 KONSEKVENSUTREDNING Reguleringsplanen vil ikke påvirke natur, miljø eller samfunn i vesentlig grad. Tiltakene som foreslås er mindre justeringer av dagens situasjon med utgangspunkt i tiltak knyttet til trafikksikkerhet. Vi har derfor i samråd med Klæbu kommune kommet fram til at det ikke er krav om konsekvensutredninger i henhold til PBL kapittel 4, 4.2, og tilhørende forskrift om konsekvensutredning av 26. juni 2009.

75 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 3 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 3.1 BELIGGENHET OG AVGRENSNING Planområdet starter vel 300 m vest for kryss mellom fv. 921 og fv. 885 i Klæbu sentrum langs fv Sørborgen skole ligger om lag 940 m vest for kryss med Ulstadvegen. Planområdets utstrekning er på vel 500 m, og tiltakene som foreslås ligger i og ved fylkesvegen. Se figur EIENDOMSFORHOLD Sør-Trøndelag fylkeskommune er vegeier for fylkeskommunale veger og Klæbu kommune er vegeier for de kommunale vegene i planområdet. Følgende eiendommer berøres i mer eller mindre grad i forhold til tiltakene som foreslås innenfor opprinnelig foreslått planområde: Eiendom som berøres i mer eller mindre grad Tiltak 21/4 Ulstadvegen mm 21/31 Ny gang-/sykkelveg 21/49 Ny gang-/sykkelveg 21/27 Ny gang-/sykkelveg 21/48 Ny gang-/sykkelveg 1921/5 Fv /20 Ikke direkte berørt 21/44 Frisiktsone ved Ulstadvegen 21/1 Gårdsbruk dyrka mark 21/292 Ikke direkte berørt 21/14 Ikke direkte berørt 21/17 Ikke direkte berørt 21/477 Ikke direkte berørt 21/1/9 Frisiktsone ved Lunheimvegen 21/1/14 Frisiktsone ved Lunheimvegen 21/458 Frisiktsone ved Lunheimvegen - buslomme

76 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 21/252 Buslomme 21/55 Buslomme 21/10 Ikke direkte berørt 21/56 Frisiktsone ved Forseths veg 21/1/25 Frisiktsone ved Forseths veg 21/479 Ikke direkte berørt 21/1/47 Ikke direkte berørt Eiendommer som berøres av utvidet planområde: Eiendommer som berøres i mer eller mindre grad Tiltak 21/22 Ikke direkte berørt 21/30 Ikke direkte berørt 21/455 Ikke direkte berørt 21/26 Nytt fortau, busslomme 3.3 GRUNNFORHOLD Grunnforholdene i planområdet består av hav- og fjordavsetninger med en mektighet på 0,5 m til flere titalls meter. Det er få eller ingen fjellblotninger i området. Reguleringsplanområdet ligger like ved et område som er definert i skredrisikoklasse 4 i forhold til kvikkleire. Det innebærer at det ikke kan utføres tiltak i nærheten av dette området uten at det foreligger en rapport som sier noe om hvordan foreslåtte tiltak påvirker områdestabiliteten. Det er utført flere boringer i området, som gir en god dokumentasjon på grunnforholdene i planområdet. Det øverste laget på 4-5 m består av friksjonsjord, og det er 5-10 m ned til kvikkleire. For å komme innenfor gjeldende sikkerhetskrav ved dagens situasjon må det gjennomføres stabiliserende tiltak med fylling langs fylkesvegen i planområdets østre del. Før andre tiltak kan påbegynnes er det et krav om at stabilitetstiltak er gjennomført. Området skal være stabilt under hele anleggsfasen og i etter-situasjonen. Ved nye tiltak i området skal behov for nye stabilitetstiltak vurderes (motfylling eller eventuell nedskjæring). Ny situasjon og foreslåtte stabilitetstiltak skal beregnes for å dokumentere sikkerheten i området.

77 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Figur 5: Kartutsnitt fra Skrednett som viser område med kvikkleire og skredfare 3.4 LANDSKAP Planområdet ligger i et ravinelandskap. Store deler av området domineres av tettbebyggelse. Fv. 921 framstår som en tydelig avgrensning av Klæbu sentrum mot sør. Klæbu prestegård ligger på en høyde sør for planområdet og oppleves som et landemerke, pga. god synlighet. Det er store jorder som åpner opp landskapet. Dette gir et vakkert kulturlandskap. 3.5 LANDBRUK Dyrka mark sør for fv. 921 er godt egnet til grasproduksjon. Jordene kan også benyttes til korn- og potetdyrking. Dyrka marka er tørkeutsatt, og for jordet øst for Prestegårdsvegen anbefales det at deler av marka alltid er grasdekt pga. svært stor erosjonsrisiko. 1 1 Informasjon hentet fra AREALIS, tema Skog og Landskap

78 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Figur 6: Kart som viser erosjonsrisiko, hentet fra Arealis- tema Skog og Landskap 3.6 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ I planområdet er det ikke registrert verneverdige kulturminner eller kulturmiljø i Riksantikvarens database Askeladden. Klæbu prestegård fra 1800-tallet er vedtaksfredet og ligger ved Prestegårdsvegen. Avstanden mellom planlagte tiltak og Klæbu prestegård er om lag 250 m. 3.7 NATURVERDIER Innenfor planområdet er det i dag i hovedsak veggrunn og opparbeidede boligeiendommer. Det er noe dyrka mark mellom Ulstadvegen og Prestegårdsvegen. Det er ikke registrert noen truede eller sårbare arter i området i AREALIS. 3.8 REKREASJONSVERDI/ REKREASJONSBRUK, UTEOMRÅDE Prestegårdsvegen benyttes i noen grad som turveg. Dette er en asfaltert veg som ikke er spesielt tilrettelagt for gående eller syklende. Det er skogsområde sør-vest og vest for Prestegården med stier og gode turmuligheter og med adkomstmuligheter til Nidelva. Dette er et område som benyttes pga. nærhet til Klæbu sentrum. 3.9 TRAFIKKFORHOLD Klæbu kommune er nabokommune til Trondheim, og det medfører mange pendlere fra Klæbu til Trondheim. Av litt over 3000 sysselsatte, arbeider ca utenom kommunen (2011). Omtrent 460 personer pendler inn til Klæbu. Antall sysselsatte i Klæbu er vel 1200.

79 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Planområdet ligger like ved Klæbu sentrum, og fv. 921 forbinder Klæbu med andre nabokommuner, og er en viktig veg for de som arbeidspendler til og fra Klæbu kommune. Langs fv. 921 er det opparbeidet gang-/sykkelveg på nordsiden av fylkesvegen. Gang-/sykkelveg er adskilt fra kjørebane med rekkverk. Sørborgen skole ligger vest for planområdet, og barn bosatt på sørsiden av fylkesvegen må krysse vegen. Det er få oppmerkede fotgjengeroverganger på strekningen. Det er mange private avkjørsler og flere kommunale veger langs fv. 921 som krysser gang/- sykkelvegen BARNS INTERESSER Alle barn bosatt i Ulstadvegen og Prestegårdvegen sokner til Sørborgen skole som ligger vest for planområdet. Ved Sørborgen skole ligger Klæbu ungdomsskole og Klæbuhallen med tilhørende kunstgressbane. Skoleområdene og idrettsanlegget benyttes både til organisert trening og til fri lek. I Klæbu sentrum er det butikker, bibliotek og annen sentrumsaktivitet som "lokker". Flere barnehager er lokalisert i og ved sentrum. Avstanden mellom bolig og skolene/idrettsplass/klæbu sentrum er mellom 1-2 km. Det innebærer at det er gang-/sykkelavstand til de fleste aktiviteter, og en bør legge til rette gode og trygge løsninger for de som går og sykler. I dag er det kun to gangfelt på planstrekningen, ved Ulstadvegen og ved gangsti lengre vest. Barna må krysse fylkesvegen for å kunne benytte etablert gang-/sykkelveg nord-øst for fylkesvegen. For barn som går langs Prestegårdsvegen innebærer det at de krysser over fylkesvegen utenfor oppmerket gangfelt, eller at de går på skulder langs fylkesvegen til kryss med Ulstadvegen.

80 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Figur 7: Gangfelt ved Ulstadvegen Figur 8: Gangfelt ved gangsti

81 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: ENERGIFORSYNING, VANN OG AVLØP Belysning Fylkesvegen er belyst i dag. Lysmastene er plassert på utsiden av gang-/sykkelvegen. De kommunale vegene i planområdet er også belyst. Sør-Trøndelag fylkeskommune har ansvar for lysanlegg langs fylkesveg, mens Klæbu kommune har ansvar for belysning av det kommunale vegnettet. Ledningsnett Ledningsnett for vann og avløp går i/langs Ulstadvegen og går på sørsiden av fylkesvegen. Øst for Prestegårdsvegen krysser vannledning fylkesvegen og ligger på østsiden av Lunheimvegen. Figur 9: Kummer på østside av Prestegårdsvegen Trafikk Klæbu kommune har en målsetning om å redusere sine klimagassutslipp med vel tonn fram til For å nå dette målet har Klæbu kommune pekt på behov for å redusere utslipp fra trafikk og landbruk. Det er transport som er den største bidragsyteren av klimagassutslipp. Et viktig tiltak for å redusere biltrafikk er å motivere innbyggere til å benytte kollektivtilbud med park & ride i sentrum, sykle og samkjøre. I tillegg ønsker kommunen å legge til rette arealbruk i kommunen for å redusere vekst i trafikk ved fortetting i og rundt sentrum, og lokalisere næringsetablering med utgangspunkt i minimal transport. Klæbu kommune ønsker å samarbeide med skolene i kommunen om holdningskampanjer. Det er et ønske å få elever og foreldre til å bruke sykkel eller gå til og fra skolen. Henting og bringing med bil vil øke trafikken i og rundt skolene, og dermed øke risikoen for at en ulykke inntreffer.

82 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: RISIKO- OG SÅRBARHET, EKSISTERENDE SITUASJON For strekningen er det sannsynlig at det inntreffer ulykker. Det er derfor det skal gjennomføres trafikksikkerhetstiltak i området. Trafikkmengden i dag vil kunne gi støy, og det er boliger tett opptil fylkesveg. Tiltakene som foreslås vil ikke øke dagens trafikk eller støynivå. Reguleringsplanområdet ligger like ved et område som er definert i skredrisikoklasse 4 i forhold til kvikkleire. Et kvikkleireras vil kunne gi alvorlige ulykker, og medføre stenging av veg og skade på vann- og avløpsnettet.

83 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 4 Beskrivelse av tiltak 4.1 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG Trafikkanalyse Fv. 921 har en fartsgrense på 50 km/t på planstrekningen med en gjennomsnittlig trafikkmengde vest for Prestegårdskrysset på 3440 kjt/døgn og 5910 kjt/døgn øst for krysset. Langs fylkesvegen er det etablert en bred gang-/sykkelveg med rekkverk mot vegen. Kommunale veger: Ulstadvegen benyttes som adkomst for ca. 75 boliger. Det er mulig fortetting langs vegen, anslagsvis ytterligere 15 boliger. Prestegårdsvegen er naturlig biladkomst til ca. 60 boliger, kirke og kirkegård Ved å legge til grunn at en bolig har en turproduksjon på 2,5-5 bilturer pr. døgn vil trafikken variere mellom bilturer pr. døgn. Vegbredde på de to kommunale vegene er 6 m (5 m kjørefelt og 0,5 m skuldre). Fartsgrensen på de to lokale vegene er 30 km/t og det forutsettes at de som går eller sykler bruker kjørebanen. Figur 10: Langsgående gang-/sykkelveg med gjerde

84 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Ulykker Det er tre ulykker som er registrert i perioden innenfor planområdet. To av ulykkene er skjedd mellom sykkel og personbil, og er lokalisert til kryss med Lunheimvegen og Prestegårdsvegen. Den tredje ulykken er lokalisert ved Forseths veg, påkjørsel bakfra på rettstrekning mellom to personbiler. Det var sju personer involvert i ulykkene, hvorav fem personer ble lettere skadd. Figur 11: Kartutsnitt som viser lokalisering av ulykker i perioden Vegstandard Fv. 921 er en viktig veg i Klæbu kommune, og er en viktig forbindelse mot Trondheim kommune og Melhus kommune. Fylkesvegen er en hovedveg og skal dimensjoneres etter vegstandard S1 med vegbredde 8,5 m, jf. Håndbok 017 Veg og gateutforming ved bygging av ny veg. De kommunale vegene er samleveger og dimensjoneres etter vegstandardklasse Sa1 med vegbredde 6,0 m i tråd med Håndbok Grøfter/skjæringer/fyllinger Det er lagt til grunn skråninger på 1:2 både for fyllinger/grøfter for gang-/sykkelveg, fortau og busslomme.

85 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: Vannhåndtering Dagens overvannssystem benyttes med langsgående grøfter Fartsnivå og framtidige fartsgrenser Fv. 921 har 50 km/t på strekningen innenfor planområdet. Ved sentrum er fartsgrensen 40 km/t. Det er et ønske fra Klæbu kommune å redusere fartsgrensen til 40 km/t på hele strekningen. Dette er noe Klæbu kommune vil arbeide videre med. Ved reduksjon av fartsgrensen til 40 km/t vil det være aktuelt å innføre flere humper på strekningen for å redusere hastigheten på strekningen Byggegrenser Byggegrensene ligger utenfor planområdet og framgår delvis av gjeldende reguleringsplaner, med varierende avstander til senterlinje i vegene. I uregulerte områder gjelder veglovens bestemmelser. I sistnevnte områder vil utbygging og avstand til veg bli fastlagt gjennom dispensasjonsvedtak eller ny reguleringsplan.

86 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 BESKRIVELSE AV OMRÅDET OG PLANKART Fig 12 viser plankart for Prestegårdskrysset Figur 12 Plankart til reguleringsplan for Prestegårdskrysset. Det er utarbeidet en teknisk skisse i forkant av reguleringsplan som grunnlag for utarbeidelse av plankart, se vedlegg REGULERINGSFORMÅL Planområdet utgjør totalt 25,7 daa, og foreslås regulert til følgende formål:

87 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5 nr 1) Boligbebyggelse Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5 nr 2) Kjøreveg offentlig veg Fortau (offentlig) Gang- og sykkelveg Annen veggrunn-tekniske anlegg Annen veggrunn grøntareal Holdeplass (offentlig) Leskur (offentlig) Landbruks-, natur- og friluftsformål (PBL 12-5 nr 5) Jordbruk Hensynssoner (PBL 12-6) Sikringssoner (PBL 12-6, 11-8a) Frisikt Bestemmelser (PBL 12-7) Midlertidig anleggsområde 5.3 BESKRIVELSE AV REGULERINGSPLANEN Boligbebyggelse Det er avsatt areal til boligbebyggelse på begge sider av gangveg mellom Ulstadvegen og fv. 921 og langs en kort strekning av fv Langs samme areal er det avsatt midlertidig anleggsområde. Hensikten med dette er at det vil bli nødvendig i anleggsperioden å ta i bruk arealet for å få opparbeidet gang- og sykkelveg, bl. a til grøfter og lagring av masse. Arealene skal etter anleggsperiodens slutt tilbakeføres til boligeiendom i istandsatt stand. Ved krysset mellom Ulstadvegen og fv. 921 er deler av gnr. 21/44 tatt med i planen. Hensikten med dette er å foreta justeringer av eiendomsgrensene i området i samsvar med dagens arealbruk. Arealene som reguleres til nytt tomteareal og veg/annen veggrunn er omtrent like store Fv. 921 For å bedre sikkerheten langs vegstrekningen er det i planen foreslått å oppgradere og stramme opp bussholdeplassene, opparbeide gang- og sykkelveg, ny fortausløsning, fotgjengeroverganger samt bedre sikt i kryss og avkjørsler. Fv. 921 og fire offentlige avkjøringer fra denne, er vist som kjøreveg på plankartet. Kapittel 4 om vegstrekningen sier noe om standard og tverrsnitt på vegen. Innenfor plangrensen opprettholdes dagens private avkjørsler. Disse er vist på plankartet med piltegn, og ivaretar ønske fra fylkesvegens naboer om å opprettholde deres direkte avkjørsel fra fv Ved eventuell senere fortetting må det påregnes krav om avkjørsel fra Ulstadvegen.

88 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Kommunen vil arbeide videre med å få nedjustert hastigheten på fv. 921 til 40 km/t. Dette er et viktig tiltak som vil bedre trafikksikkerheten i området. For å få redusert reell hastighet på fylkesvegen skal det vurderes etablering av fartshump på strekningen. På veger med 50 km/t anbefales det humper hver 150 m. Humper i busstraseer bør plasseres nær holdeplasser, hvor bussene uansett holder lav fart. Fartsdempende tiltak skal være godt synlig, og det er derfor viktig med god belysning. Figur 13: Eksempelskisser på ulike humper fra HB 072 Fartsdempende tiltak Bussholdeplasser Det er avsatt areal til oppstramming og oppgradering av to holdeplasser (markert med brunt på plankartet), en på hver side av vegen. Det er også vist holdeplass lengst mot nordvest i planområdet. Denne plassen benyttes ofte av bussene i dag, men er ikke tilrettelagt som offisiell bussholdeplass. Plankartet viser også plassering av leskur i tilknytning til disse. Leskur er plassert på utsiden av fortau og gang-/sykkelveg. Busslommer skal gis universell utforming i tråd med Statens vegvesens håndbok 232 "Tilrettelegging for kollektivtransport på veg" Gang- og sykkelveg Fortau Dagens gangsti mellom Ulstadvegen og fv. 921 helt i planområdets vestre del skal oppgraderes og opparbeides til gang- og sykkelveg med asfaltert vegbredde på 3 m og skulder på 0,25 m. Langs sørvestre side av fv. 921, et kort stykke til hver side for avkjørsel til Prestegårdsvegen, er det avsatt fortau. Det er også vist nytt fortau fra nevnte gangsti og nordvestover til ny bussholdeplass. Fortau skal gis universell utforming. Fortauet er asfaltert i en bredde på 3,0 m, og adskilt fra veg med kantstein.

89 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: Fotgjengerfelt Det er avsatt fire fotgjengerfelt for å få sikret forbindelsene på tvers mellom fortau og gang- og sykkelveger. To er avsatt i nærheten av bussholdeplassene, et over Prestegårdsvegen og et i forlengelsen av gang- og sykkelvegen mellom Ulstadvegen og fv Gangfelt merket A er foreslått opphøyd og skal belyses spesielt. Figur 14: Utsnitt av teknisk skisse, opphøyd gangfelt er merket med A Terrengbehandling For at tiltaket skal tilpasses omgivelsene så godt som mulig er det stilt krav om god estetisk utforming og gode overganger mot eksisterende terreng. Veger, gang- og sykkelveg, busslommer og fortau skal tilpasses omgivelsene, som er dyrkamark og hager. Det er derfor avsatt areal til "annen veggrunn". Dette er grøntareal som skal opparbeides og tilsås. Det er lagt til grunn skråningskanter på 1:2 ved fortau og bussholdeplass. Skråningsutslag er regulert til annen veggrunn - grøntareal. Det er lagt vekt på at toppmassen skal ivaretas og brukes ved revegetering. Planen har en rekkefølgebestemmelse som stiller krav til at berørte sidearealer skal revegeteres, istandsettes og tilbakeføres til det formål som er gitt i reguleringsplanen etter anleggsperiodens slutt og seinest innen 6 mnd Frisiktsone For å sikre god sikt i kryss er det avsatt hensynssoner - frisiktsoner. Det er avsatt frisiktsone på alle offentlige veger og ny gang-/sykkelveg. Bestemmelsen sier at det ikke skal være sikthindrende gjenstander eller vegetasjon som er høyere enn 0,5 m over plannivå på tilstøtende veg i disse sonene Jordbruksareal Jordbruksareal på begge sider av krysset mellom Prestegårdsvegen og fv. 921 er tatt med i planforslaget. Dette har sammenheng med to forhold: Tidligere regulert sammenkobling av Ulstadvegen og Prestegårdsvegen til ett kryss utgår vegarealet endres nå til jordbruksareal, i samsvar med dagens situasjon

90 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 I forbindelse med sikring av kvikkleiresonen i sentrumsområdet skal dalsøkket øst for krysset fylles opp dette medfører at byggingen av busslomma må ses i sammenheng med oppfyllingen 5.4 RISIKO- OG SÅRBARHET, NY SITUASJON For strekningen er det sannsynlig at det inntreffer ulykker, men ved gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak i området reduseres ulykkesrisikoen. Tiltakene som foreslås vil ikke påvirke trafikkmengden eller støynivå. På fylkesvegen er det lagt opp til en opphøyd fotgjengerovergang med ekstra belysning, samt oppmerking av to fotgjengeroverganger ved Prestegårdsvegen og ved Ulstadvegen. Det er en ekstra kryssing i forhold til i dag. Dagens gangsti mellom Ulstadvegen og fv. 921 utbedres og asfalteres. Busslommene forbedres slik at de får en tilfredsstillende standard og adkomst. Fortau etableres mellom Ulstadvegen og Prestegårdsvegen, og mellom nevnte gangsti og den nye busslomma, for å skille myke og harde trafikanter. Reguleringsplanområdet ligger like ved et område som er definert i skredrisikoklasse 4 i forhold til kvikkleire. Det er derfor stilt krav til stabiliseringstiltak i området, slik at faren for at dette inntreffer er minimal. Det kan ikke utføres tiltak i området uten at det foreligger en rapport som sier noe om hvordan foreslåtte tiltak påvirker områdestabiliteten.

91 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 6 Virkninger/konsekvenser av planforslaget Virkningene av tiltakene er knyttet til opparbeidelse av dagens gangsti til gang-/sykkelveg, utbedring av bussholdeplasser og fortauløsninger. De foreslåtte tiltakene berører i liten grad dyrka mark, og private boligeiendommer. Tiltakene vil bidra til økt trafikksikkerhet. Et gangfelt vil opphøyes og det settes opp ekstra belysning. Opphøyd gangfelt vil sammen med humper få ned hastigheten. Dette vil bidra til reduksjon i ulykkesrisikoen. Ved bruk av humper kan ulykkesrisiko reduseres med inntil 40 pst. Tiltaket vil gi en tryggere og sikrere skoleveg. Adkomst til boliger får økt sikkerhet. Det legges vekt på å få bedret sikkerhet ved kryssing av og ferdsel langs fv. 921, samt gjøre det mer attraktivt å sykle og gå til skole, sentrum, barnehage, idrettsområde og friluftsområder. Kollektivtilbud bedres med god og trygg adkomst samt universell utforming av busslommer. Miljø- og sikkerhetstiltak som ikke forverrer støyforholdene ved eksisterende virksomhet skal som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene. Opphøyd gangfelt kan gi noe økt støy. Dette oppveies av mindre hastighet. Tiltakene vil i så måte ikke bidra til økt støynivå. Det stilles derfor ikke krav om støykartlegging. Dersom det oppstår situasjoner med økt støy i forbindelse med anleggsperioden eller driftsperioden er det stilt krav om at dette skal håndteres etter retningslinje fra Miljøverndepartementet T Utvidelsen vil ikke ha negative virkninger på landskapsmessige kvaliteter, naturverdier eller kulturminner i området.

92 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 7 Alternativ som er vurdert og forkastet Eksisterende reguleringsplan med sammenkobling av Prestegårdsvegen og Ulstadvegen Det ble sett på flere løsninger for Prestegårdskrysset. Basert på eksisterende reguleringsplan for området ble det skissert opp en løsning der Prestegårdsvegen ble flyttet vestover mot Ulstadvegen. En slik løsning vil gi to forskjøvne t-kryss, og vil være en forbedring av trafikksikkerheten i området. Det er viktig for de som går og sykler å få en god kobling mellom sentrum og Prestegårdsvegen. Ny løsning kan dermed bli oppfattet som en omveg, og en må vurdere om eksisterende veg skal opprettholdes som gangveg. Klæbu kommune valgte å ikke gå videre med løsningen. Det er ikke gitt at eksisterende veg skal tilbakeføres til dyrka mark. Tiltaket vil være forholdsvis kostbart samt redusere dyrka areal. Figur 15: Prestegårdsvegen koblet sammen med Ulstadvegen Rundkjøring En rundkjøring som samler de tre kommunale vegene og fylkesvegen vil være den mest trafikksikre løsningen. Rundkjøringen vil medføre inngrep i hager, omlegging av flere veger som til sammen vil gi større kostnader enn to forskjøvne t-kryss. Det er ikke valgt å gå videre med løsningen pga. kostnad og inngrep i private hager.

93 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Flytting av busslomme mellom Ulstadvegen og Prestegårdsvegen Det er liten plass mellom Ulstadvegen og Prestegårdsvegen til busslomme. Innkjøring og utkjøring til holdeplass vil måtte bruke begge kryssområdene. Det er spesielt problematisk i forhold til Ulstadvegen, da det kan oppstå konflikt mellom buss som skal stoppe og bil som venter på å kjøre til venstre ut på fv Det er ikke valgt å gå videre med denne løsningen pga. plassmangel og økt ulykkesrisiko. Figur 16: Busslomme mellom Ulstadvegen og Prestegårdsvegen Gangsti mellom Ulstadvegen og fylkesvegen stenges Det er gitt innspill fra enkelte berørte huseiere om at dagens gangsti fjernes, og flyttes vestover i retning Sørborgen. Gangstien er viktig som skoleveg for mange i Ulstadvegen, og i forbindelse med kryssing av fylkesvegen mellom boligområdene. En ny sti eller gang- og sykkelveg lenger mot vest kan for så vidt være positivt, men kan ikke bygges med gode stigningsforhold, og vil dermed kun være et supplement. Tiltak som ikke krever store investeringsmidler Trafikkrestriksjoner regulering av trafikk Kommunen kan vurdere å legge til grunn restriksjoner på vegsystemet nord for fylkesvegen for å få mindre trafikk i Prestegårdskrysset. Ved å regulere Lunheimvegen til kun ensrettet trafikk i krysset kan trafikkmengden reduseres og det vil bedre trafikksikkerheten i området. Det er imidlertid vanskelig å realisere en slik løsning, da Lunheimvegen er en boliggate med mange avkjørsler og med transport til/fra barnehage i området. Avkjørselssanering mot fv. 921 Avkjørselssanering vil kunne bidra til å øke trafikksikkerheten i området. Dette vil kreve noe inngrep i private hager, samt at gang-/sykkelveg også kan benyttes som adkomst til et fåtall boliger. Gang- /sykkelvegen er en viktig skoleveg, og det er ikke valgt å gå videre med løsningen i denne omgang.

94 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Nedsettelse av fart Ved å sette ned hastigheten på strekningen vil ulykkesrisikoen reduseres, mens reisetiden vil øke. Fv. 921 er en viktig veg i kommunen og framkommelighet må avveies mot trafikksikkerhet. Klæbu kommune skal jobbe videre med å få redusert fartsgrensen fra 50 km/t til 40 km/t. Det er ikke en forutsetning som er innarbeidet i reguleringsplanforslaget.

95 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 8 Kilder og vedlegg atb.no. (2012, 03 22). Hentet fra Direktoratet for naturforvaltning. (2012). Naturbase. Hentet fra Naturbase: Google. (2012). Kart og bildeportal. Hentet fra Klæbu kommune. (2011). Hovedplan for vannforsyning. Klæbu kommune. Klæbu kommune. (u.d.). Kommuneplanens arealdel Klæbu kommune. NVE. (2012). Skrednett. Hentet fra Skrednett: Statens kartverk. (2012, 9 25). Arealis - arealinformasjon. Hentet fra Arealis: Statens vegvesen. (2006). Håndbok 072 Fartsdempende tiltak. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Statens vegvesen. (2008). Håndbok 017. Veg og gateutforming. Statens vegvesen. (2011). Nasjonal vegdatabank, NVDB. Statens vegvesen. (2012). Kartportal med data knyttet til vegnett. Hentet fra TØI. (2006). Trafikksikkerhetshåndboken. TØI. (2012). Tiltakskatalog.no. Hentet fra Tiltakskatalog.no Transport, miljø og klima. Utdanningsdirektoratet. ( ). Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Vedlegg: Vedlegg 1: Adresseliste for berørte parter og offentlige instanser Vedlegg 2: Teknisk plan Vedlegg 3: Risiko og såbarhetsanalyse Vedlegg 4: Kostnadsvurdering

96 Reguleringsplan Prestegårdsvegen i Klæbu kommune Revisjon Kostnadskalkyle Vedlegg 4 Post Beskrivelse Enh Mengde Enhetspris Sum Kommentar Tiltak Oppstramming av kryss Fv 921 og Lunheimveien Utskifting av kantstein m Asfaltering av fortau m Fartsdempende tiltak Opphevet gangfelt stk (4m+2m) *6,0 m Gangfelt stk Oppmaling Skilt stk Busslommer m/fortau Retning Sørbogen Vegdekke m lag Busslomme + Fortau Bærelag m Fortau Forsterkingslag m Fortau Fylling m Leskur stk Graving m Rekkverk m Kantstein, granitt m Taktile heller stk Flytting av lysmaster stk Busslomme m/fortau Retning Klæbu Vegdekke m lag Busslomme + Fortau Bærelag m Forsterkingslag m Fylling m Leskur stk Graving m Rekkverk fjernes m Rekkverk nytt m Kantstein, granitt m Taktile heller stk Fortau mellom Ulstadvegen og Prestegårdvegen Vegdekke m Bærelag m Forsterkingslag m Graving m Kantstein, granitt m Mye usikkerhet rundt utbygging av fylling pga grunnforhold etc kan medføre høyere kostnader Andre tiltak Belysning, sette opp nye lysmaster stk Tre nye lysmaster ved fartshump ved kryssing Justering av kummer stk Justering av kummer i Prestegårdsvegen, Fortau v/busslomme Fjerning av rekkverk m Ved opphevet gangfelt Nytt rekkverk m Ved opphevet gangfelt Rekkverksending Støtpute (ABC) stk Ved opphevet gangfelt Gang- og sykkelveg Vegdekke m Bærelag m Forsterkingslag m Graving m Sum tiltak Sum spesifisert Uspesifisert % 15 % Rigg og drift % 20 % SUM ENTREPRISEKOSTNAD EKSKL MVA Prosjektering, byggeledelse og administrasjon % 15 % Uforutsett % 10 % PROSJEKTKOSTNAD EKSKL MVA

97 Kostnadsoverslag Forprosjekt holdeplasser i Trondheimsregionen - Klæbu kommune Nærmere stedsangivelse Busslomme Stor utbedring Liten utbedring Tovegs Ny lomme Enhet stk. stk. stk. stk. stk. Enhetspris Busslomme Stor utbedring Liten utbedring Veg Holdeplassnavn Kommune Retning Ny lomme FV 921 Prestgårdsjordet Klæbu Tanem 1 Klæbu 1 Tovegs Plattform Plattform

98 Vedlegg Fortau Lehus med lys Lukket StøttemurFjellskjæringJordskjæring Fylling Lyktestolper drenering Rekkverk m stk. m 2 m 3 m 3 m 3 stk stk. m Ønsket tiltak Fortau Lehus med lys Lukket StøttemurFjellskjæringJordskjæring Fylling Lyktestolper drenering Rekkverk

99 1 Kostnad

100 Klæbu kommune Postboks KLÆBU Vår referanse Deres referanse Dato Varsel om arkeologisk registrering - reguleringsplan for Prestegårdskrysset - Klæbu kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune har mottatt ovennevnte reguleringsplan til uttalelse. Før vi kan gi uttalelse må det foretas en arkeologisk feltregistrering innen planområdet for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner (fornminner). Kulturminnelovens 8.4 forutsetter at forholdet til automatisk fredete kulturminner avklares før endelig planvedtak kan fattes. Fylkeskommunen har plikt til å undersøke alt areal innen plangrensen, og for planleggingen er det viktig at dette gjøres så tidlig som mulig i planprosessen. En registrering innebærer befaring av arkeologer fra fylkeskommunen som vil påvise alle kulturminner eldre enn 1537 innen planområdet. Slike kulturminner er fredet etter kulturminneloven og vil være premissgivende for regulering av arealet. Den arkeologiske registreringen samt nødvendig for- og etterarbeid bekostes av tiltakshaver med hjemmel i kulturminnelovens 10. Faglig vurdering Vi vurderer det som sannsynlig at planområdet inneholder hittil ukjente automatisk fredete kulturminner, som gjennom årelang pløying eller annen markbearbeiding nå ligger skjult under markoverflaten. De topografiske forholdene på stedet samt nærheten til kjente kulturminner i området, gir høy prognose for funn av bosettingsspor fra jernalder. Av dette følger at planområdet må bli gjenstand for en arkeologisk registrering ved hjelp av metoden maskinell søkesjakting. Maskinell søkesjakting Maskinell søkesjakting går ut på at overflatelaget blir fjernet i striper (søkesjakter) over bestemte areal ved hjelp av gravemaskin. Søkesjaktene anlegges vanligvis parallelt i en avstand av m og er gjerne 4 m brede. Dybden kan variere fra ca. 0,20-1 m avhengig av grunnforhold og matjordlagets tykkelse. I visse tilfeller er det nødvendig å grave sjakter med dybde opp til 2-3 meter. Sikkerhetshensyn og arbeidets karakter fordrer at det alltid må være to personer som følger gravemaskinen. Etter avdekking vil eventuelle automatisk fredete kulturminner bli dokumentert og sjaktene legges igjen. Saksbehandler: Knut Harald Stomsvik, knut.stomsvik@stfk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 sluppen 7004 TRONDHEIM Fylkeshuset Erling Skakkesgt TRONDHEIM Bankkonto: Org.nr.: Postmottak@stfk.no Internett:

101 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional Utvikling - Areal og Miljø Det som påvises ved maskinell søkesjakting er spor nedgravd i undergrunnen eller avsatt i jordlag under markoverflaten. Dette kan være ildsteder, brønner, veifar, dyrkingslag, gravminner, flintfunn, avfallsgroper, gjerdekonstruksjoner eller groper for smiing og jernfremstilling. De vanligste sporene er stolpehull, veggrøfter og kokegroper. Stolpehull og veggrøfter er spor etter jordgravde stolper og syllstokker i bærekonstruksjonen til forhistoriske hus. Kokegroper er forhistoriske stekeovner som vises som sirkulære fordypninger fylt med istykkerbrent stein, trekull og rødbrent sand. Kostnadsoverslag Vi er noe usikre på hvor lang tid registreringen vil ta, men regner med at vi kan utføre arbeidet i løpet av 3 dager. Vi setter da opp følgende kostnadsoverslag for 2 personer: 45 timer feltarbeid/kjøring á kr. 750,- kr ,- 10 timer for-/etterarbeid á kr. 550,- kr ,- 3 stk kullprøver til C-14 datering á kr. 4000,- kr ,- Kostnadsoverslaget blir på til sammen kr ,- Dette inkluderer forarbeid og tilrettelegging, administrasjonsutgifter, lønns- og reiseutgifter, feltarbeid, rapportskriving, eventuell funnbehandling og innlasting i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden. Utgifter i forbindelse med innleie av gravemaskin og gjenlegging av søkesjakter inngår ikke i kostnadsoverslaget. I visse tilfeller kan det være aktuelt å frigi et fåtall fredete kulturminner på stedet, jf. Riksantikvarens veileder for forenklet saksbehandling. Dette er under forutsetning av at kulturminnene graves ut, og at kostnader knyttet til utgravningen inngår i budsjettet. Vi har derfor budsjettert med 3 stk kullprøver til datering, dersom det skulle være aktuelt. Kostnadsoverslaget er et maksimumsbeløp og midler som ikke blir brukt tilfaller tiltakshaver. Forutsetninger for gjennomføring av feltarbeidet Fylkeskommunen er innstilt på å utføre feltarbeidet så snart kommunen ønsker dette. Vi må imidlertid kontaktes i rimelig tid slik at vi kan gjøre nødvendige forberedelser. Feltarbeidet kan kun utføres på barmark, uten tele i grunnen og med tilfredsstillende lysforhold. Vi ber tiltakshaver om skriftlig bekreftelse på kostnadsoverslaget (jf. vedlegg). Tiltakshaver må også inngå avtale med berørte parter om erstatning for eventuell avlingsskade, samt varsle aktuelle grunneiere og brukere om det forestående feltarbeidet. Dette skal gjøres av tiltakshaver minst 3 uker før oppstart av registreringen. Forslag til varslingsbrev ligger på våre hjemmesider: =>Kulturminnevern => Arkeologi og planarbeid Tiltakshaver må også stille med gravemaskin og maskinfører. Maskinen bør være minst 15 tonn, og skuffen må være uten tenner og ha en bredde på minst 120 cm. Tiltakshaver er videre ansvarlig for at det bestilles og utføres kabelpåvisning. Konsekvenser ved funn av automatisk fredete kulturminner Den arkeologiske registreringen i regi av fylkeskommunen er en påvisning av eventuelle automatisk fredete kulturminner. Blir slike påvist innen det aktuelle planområdet vil fylkeskommunen vanligvis sette vilkår om endring av planen, slik at kulturminnene kan Dokumentnr.: side 2 av 4

102 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional Utvikling - Areal og Miljø reguleres til bevaring gjennom Hensynssone C med bestemmelser knyttet til arealbruk og vern av kulturminner. Det er også mulig å søke om dispensasjon fra kulturminneloven for å frigi automatisk fredete kulturminner. Dispensasjonsmyndigheten er tillagt Riksantikvaren, og hvis det gis dispensasjon vil det normalt bli satt vilkår om en arkeologisk utgraving før området blir frigitt og kan nyttes til tiltenkte formål. Reguleringsplanen kan ikke vedtas før Riksantikvarens vilkår er nedfelt i reguleringsbestemmelsene. Den arkeologiske utgravingen bekostes av tiltakshaver med hjemmel i kulturminnelovens 10. I vårt fylke foretas arkeologiske utgravinger av NTNU Vitenskapsmuseet. Vi ber om at vedlagte avkryssingsskjema returneres avkrysset og underskrevet. Det understrekes at Sør-Trøndelag fylkeskommune ikke kan avgi endelig uttalelse før de arkeologiske forhold er avklart. Av dette følger at kommunen ikke kan egengodkjenne reguleringsplanen før vårt arbeid er gjennomført. Med hilsen Knut Harald Stomsvik arkeolog Vedlegg: Avkryssingsskjema Dokumentnr.: side 3 av 4

103 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional Utvikling - Areal og Miljø AVKRYSSINGSSKJEMA. Returneres i underskrevet stand til: Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling v/knut Harald Stomsvik Postboks 2350, Sluppen 7004 Trondheim knut.stomsvik@stfk.no postmottak@stfk.no Vår referanse: prestegårdskrysset Før Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) kan gå inn og gjøre de nødvendige og varslede registreringer må nedenstående momenter være avklart. Vi ber om at tiltakshaver bekrefter følgende ved avkryssing: Tiltakshavers tar ansvar for følgende: Kostnadsoverslag og arbeidsopplegg aksepteres: Grunneier og bruker er varslet og har gitt samtykke til undersøkelsen: Eventuell avlingsskade erstattes: Kabelpåvisning bestilles og utføres: Kabler merkes på bakken med merkespray el. lign: (Telekabler, strømkabler, TV-kabler, sommervannrør i grunt leie, vannledninger, militære kabler og installasjoner). Tiltakshaver skaffer gravemaskin, minimum 15 tonn med pusseskuff: STFK ønsker utført/bekreftet: X X X X X X Bekreftes herved: Ønsket oppstart for undersøkelsen: Sted og dato: Tiltakshavers underskrift og tlf: Fakturaadresse: Dokumentnr.: side 4 av 4

104 Norges vassdrags- og energidirektorat Jrk NVE Klæbu kommune: ostmottak klabu.kommune.no Vår dato: 2 1 AUG Vår ref.: NVE rm/ome Arkiv: 323 Saksbehandler: Deres dato: Ole M. Espås Deres ref.: 12/ L12 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune i Sor- Trøndelag. NVEs uttalelse Vi viser til kommunens brev av 27. juni i år. Videre viser vi til vår uttalelse av 25. april Vi anbefaler kommunen om ikke å vedta planen før det foreligger geoteknisk dokumentasjon hvor det konkluderes med at sikkerheten mot skred vil bli tilstrekkelig i forhold til TEK1Oskap. 7. Med hilsen 441 Kari Øvrelid regionsjef Ole M. Espås senioringeniør E-post: nve@nve no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www nve no Org nr. : NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Srar Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate ; Anton Jenssensgate 7 I Naustdalsvn 1B Vangsvelen 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK 1 Postboks 2124 I Postboks 53 Postboks OSLO ' 3103 TØNSBERG I 6801 FØRDE 2307 HAMAR

105 0 () op P Innalgelse -e for (12/ til reguleningsplan Dolcid )

106

107 Fra: Advokat Håkon Malm Sendt: 12. september :24 Til: Postmottak; Geir Magne Sund Emne: Ad forslag til reguleringsplan for Prestgårdskrysset - høring - 12/ L12&86 Jarle Olav Østhus Jarle Olav Østhus har henvendt seg til meg med anmodning om bistand. Det vises til tidligere inngitt klage fra Jarle Olav Østhus som jeg har fått kopi av. Jarle Olav Østhus har bedt meg om å representere ham i klagesaken. Alle henvendelser i saken skal derfor skje gjennom undertegnede. Bolighuset på Lauvtun er et sameie og eies i dag av arvingene etter Jenny Kiplesund. Huset disponeres av Jarle Olav Østhus. Det fremgår ikke klart av forslaget om hvilke konsekvenser en gjennomføring av reguleringsplanen vil få for eiendommen på Lauvtun. Som det fremgår av innsigelsene har Østhus en garasje med tilhørende biloppstillingsplasser. Det er videre uklart hvor eiendomsgrensene går. Østhus opplyser at det på 1960 tallet ble gjennomført et makeskifte/avtale med veivesenet. Jeg ber om en nærmere tilbakemelding på dette. Dersom forslaget innebærer en avståelse av grunn eller begrensninger med hensyn til utnyttelsen, er samtlige arvinger i mot dette. For øvrig viser jeg foreløpig til innsigelsene fra Jarle Olav Østhus. Imøteser tilbakemelding. Trondheim, den 12. september 2013 Med hilsen Advokat Håkon Malm Postboks 1787 Sentrum 7416 Trondheim Telefon Telefaks Mobil E-post: firmapost@advokatmalm.no

108 Klæbu kommune Postboks Klæbu Bergen, Deres ref: 12/ L12&86 Deres dato: Vår ref: OVF 1662/21/1/0-12/ : AVG.NR. 383 HØRING PÅ FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR PRESTEGÅRDSKRYSSET. UTTALELSE FRA OPPLYSNINGSVESENETS FOND (OVF). Det vises til brev datert angående forslag til reguleringsplan for Prestegårdskrysset som er lagt ut på høring. Advokatfirmaet Harris Da med underleverandørene ABO Plan og Arkitektur AS og Asplan Viak AS har inngått rammeavtale med Opplysningsvesenets fond (OVF) om å ivareta deres grunneier-interesser. I Sør-Trøndelag fylke vil det være Asplan Viak AS som gir uttale i plansaker på vegne av OVF. Som tidligere nevnt i uttalelse ved varsel om planoppstart er det av stor verdi både for OVF og for samfunnet at Klæbu prestegard kan opprettholdes som selvstendig bruk i aktiv drift. Det ansees som positivt at man i planforslaget har valgt en løsning for Prestegårdskrysset som beslaglegger minst mulig dyrkbart areal. OVF vil likevel påpeke at valgte løsning vil medføre ulemper for driften av Klæbu prestegård, da areal som beslaglegges fører til dårligere arrondering av jordbruksarealene. Berørt areal må erverves. OVF går ut fra at arealet vil inngå i de pågående diskusjoner om makeskifte. OVF har ingen flere merknader på nåværende tidspunkt. Melding om øvrig korrespondanse og vedtak i saken bes sendt Advokatfirmaet Harris Pb 4115 Sandviken 5835 BERGEN Merk OVF Asplan Viak AS - - asplanviak.no - org

109 Melding om endelig vedtak bes også sendt Opplysningsvesenets Fond Postboks 535 Sentrum 0105 Oslo Vennlig hilsen ASPLAN VIAK AS Katrine Falch Plan og urbanisme Tlf.:

110 Dokid Uttale6e (12/272-33) - reguienngsplan fer ylkesmannen i Sør-Trøndelag stboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 \ kr Saksbehandler Innvalgstelefon Tor Sæther Kommunal- og samordningsstaben Vår dato Deres dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 2012/ Deres ref L12&86 Klæbu kommune Postboks KLÆBU Uttalelse - reguleringsplan - Prestegårdskrysset Fylkesmannen har mottatt ovennevnte følgende vurdering av planen: - Klæbu kommune reguleringsplan til uttalelse, og har Miljøvern Det står i planbeskrivelsen at forurenset masse skal håndteres på forsvarn måte og dette følges opp med bestemmelse 3.6. Dette er positivt. Det må ogsa tas inn i bestemmelsen at det skal utføres en tiltaksplan for håndtering av forurenset masse. Fylkesmannen som miljøvernmyndighet viser her til forurensningsforskriften kapittel 2, "Opprydding i forurenset grunn ved byggeog gravearbeider", hvor det stilles krav om tiltaksplan som skal godkjennes av kommunen. Følgende bestemmelse kan anbefales: "Graving og disponering av masse må skje på grunnlag av en miljøteknisk undersøkelse. På bakgrunn av dokumentasjon fra undersøkelsen må det vurderes om det skal utarbeides en tiltaksplan som skal godkjennes av kommunen". Landbruk Ingen og bygdeutvikling merknad. Barn og unge Ingen merknad. Sosial og helse Ingen merknad. Universell Ingn utforming merknad. Samfunnssikkerhet Ingen merknad. Vilkår for egengodkjenning Det må tas inn i bestemmelsen at det skal utføres håndtering av forurenset masse. en tiltaksplan for Vi minner om at vilkår for egengodkjenning innebærer at Fylkesmannen innsi else til planen dersom vilkårene ikke imøtekommes. Embetsledelse og administrasjonsstab Kommunal- og samordningsstab E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Justis- og beredskapsavdeling Internett: Landbruk og bygdeutvikling Miljøvernavdeling har Oppvekst- og utdanningsavdeling Sosial- og helseavdeling Telefaks Organisasjonsnummer:

111 2 med nisen Jørn Krog Alf-Petter Tenfjord fylkesmann direktør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kontaktpersoner: Landbruk: Margrethe Halsan, tlf Miljøvern: Harald Høydal, tlf Barn og unge: Jostein Magne Krutvik, tlf Sosial og helse: Harry P.A. van de Water tlf Universell utforming: Svein Horn Buaas tlf Samfunnssikkerhet: Svein Horn Buaas tlf Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune PB 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM

112 Fra: Kjell Morten Staberg Sendt: 1. september :57 Til: Postmottak Emne: Til Klæbu kommune - Høring vedgående Prestegårdskrysset >> Til Klæbu kommune - Høring vedgående Prestegårdskrysset. >> >> Lauvåsen Velforening foreslår å forlenge Ulstadveien nedenfor Ulstadveien 46 og bort til nedre del av Prestegårdsveien. På den måten blir det bare en utkjørsel til Fylkesveien i stedet for to som det er per i dag. Området som berøres er per i dag "fuktig mark og brukes ikke til dyrka mark trolig pga av jordas beskaffenhet og arronderingsmessige forhold". >> >> "Lauvåsen Velforening foreslår at samtlige gangfelt på Fylkesveien opphøyes i strekningen Selli Rehabiliteringssenter og fram til Sørborgen Skole for å gjøre skoleveien tryggere og holde farten til kjøretøy lav. >> Derfor støtter vi forslaget om 40 km/t på hele strekningen fra sentrum og til Sørborgen Skole." >> >> Med hilsen >> Lauvåsen Velforening v/ styret Kjell morten staberg, leder

113 Klæbu den 30. august 2013 Viser til forslag til reguleringsplan for Prestegårdskrysset ref. 12/ L12 & 86. og Formannskapets vedtak av Jeg, Steinar Reimers eier av eiendom gnr.21 bnr. 31 protesterer på det sterkeste mot reguleringsplan for Prestegårdskrysset og spesielt planene for fortau på min eiendom. Jeg har følgende bemerkninger: Det finnes ingen busslomme på det aktuelle stedet fra før, bussen stopper bare fordi noen passasjerer ønsker det. Det er heller ikke en offentlig holdeplass etter busselskapets bussruter, så bussen har ikke lov til å stoppe der. Det som brukes er avkjørselen til boliger og garasje i området. Det er første gang jeg ser dette tilleggsforslaget og har hatt dårlig tid til å reagere på det. (sommerferie) Det er uhørt at det er ordføreren som ut av det blå kommer med forslaget, han ordner seg og sine et fortau og en bussholdeplass som ikke eksisterte fra før. Han er nabo til dette og har egeninteresse av at dette blir bygd, og er av den grunn i høyeste grad inhabil og burde ikke delta i behandlingen. Det er ingen som står på bussen fra denne holdeplassen for derfra skal den bare til sentrum og snu. Det er bare voksne og elever fra videregående som står av bussen der. Ingen fra barne og ungdomsskolen bruker denne busstoppen. Det har meg bekjent heller ikke vært noen ulykker i forbindelse med at bussen stopper der. Jeg har telt hvor mange passasjerer som står av på denne plassen: En grovtelling fredag 23. august viste 9 passasjerer hvorav bare 2 gikk opp gangstien, resten gikk ned på Finnmyra. En fintelling mandag 26. august hvor jeg telte alle passasjerer som kom med buss fra kl til Kl i alt 16 busser hvorav 7 stoppet. Antallet passasjerer var 11, hvorav bare 2 gikk gangstien 9 gikk til Finnmyra. Det går kloakk, strøm, vann og kabel-tv-ledninger der fortauet vil komme. Det er også en stikkrenne under veien på strekningen, som gjør at hele veien og fortauet må graves opp og det må legges ny stikkrenne. Alt dette må handteres og vil fordyre arbeidet betraktelig, vi snakker her fort om kostnader på mange hundre tusen. Dette vil slett ikke være en fornuftig bruk av kommunens penger i forhold til hva det gir i gevinst for trafikksikkerheten til 2 personer hver dag. Dette ville bli det eneste stedet med fortau på begge sider av veien i sentrum av Klæbu. Det er andre steder i sentrum av Klæbu der det gir mer trafikksikkerhet for pengene å bygge fortau på begge sider av veien, og en fornuftigere bruk av pengene. For eksempel oppgradering av bussholdeplassene i sentrum ved banken og Holtebygget med fortau på begge sider. Lysklett trenger også et fortau slik at det ikke er nødvendig å ha trafikkontroller der hver 14. dag. Det hele kan løses enkelt med et opphøyd gangfelt over til det allerede eksisterende adskilte fortauet, hvis det mot formodning blir bygget en eventuell ny busslomme og ny holdeplass. Eller en kan be busselskapet slutte å bruke «holdeplassen» og sette passasjerene av ved det oppgraderte nye Prestegårdskrysset. Det blir like lang vei for de 82 % som likevel skal på Finnmyra og

114 bare litt lenger for de som skal til Ulstadveien. Dette vil også med omreguleringen av Prestegårdskrysset bli mye mer trafikksikkert og ikke spre busspassasjerene på mange holdeplasser. Bygging av fortau forbi min eiendom vil redusere størrelsen og verdien av eiendommen betydelig. Dette vil kreve at mange av mine trær og busker på denne siden av huset må fjernes, en ytterligere forringelse av verdien av tomten. Det vil også ødelegge noe av muligheten for fremtidig utvidelse eller fortetting av eiendommen, å gjøre eiendommen mindre attraktiv for salg til et utbyggingsselskap. Min eiendom er den eneste boligeiendom som blir ødelagt av et fortau i hele reguleringsplanen. Utvidelse av gangstien til 3,5 meter vil berøre enda mer av min eiendom og ødelegge enda flere trær og busker. Da vil 2 sider av eiendommen bli berørt og redusere verdien av eiendommen enda mer. Der går også strøm, telefon og vannledning. Det blir spesielt ille hvis mitt 58 år gamle plantede lønn edeltre og spesielt flotte verneverdige tuntre vil berøres av reguleringen av gangveien. Et slikt tre har meget høy verdi, opp i hundretusen kroners klassen. (se: Treet er vern mot sørøstvinden som er spesielt sterk der, det tar av for ca. 50 % av vinden og verner huset godt. Det skjermer også for innsyn til uteplassen min. Så over til vinterforholdene: Med fortau i tillegg til veien vil det bli store problemer å bli kvitt all snøen og store mengder med snø vil bli brøytet inn på min eiendom. Dette vil også være til hinder for fri sikt både for fotgjengere og meg selv ved utkjøring og kryssing av veien, spesielt for de små barneskoleelevene. Det vil også bli stor avrenning av smeltevann både fra fortau og gangsti om våren inn på min eiendom. Som en ser vil ulempene for meg bli større enn de trafikale gevinstene ved de foreslåtte endringene med fortauet. Jeg kan under visse forutsetninger gå med på opprustningen av gangstien. Dette gjelder spesielt mitt store tuntre som ikke må berøres av opprustningen. Ellers får vi komme tilbake til dette og til erstatningene når detaljene er klare. Jeg vil derfor motsette meg disse planene på det sterkeste og har snakket med min advokat som rådet meg til å påklage ekspropriasjonen i første omgang. Jeg er forberedt på, om nødvendig å gå rettens vei for å forsvare mine interesser. Steinar Reimers sign.

115 Fra: Frode Einar Krokstad Sendt: 2. september :46 Til: Geir Magne Sund Emne: SV. forslag til reguleringsplan for Prestgårdskrysset - høring Oppfølgingsflagg: Status for flagg: Flag for follow up Flagget Viser til foreslåtte reguleringsplan for Prestegårdskrysset. AtB har vært på befaring av fv.921 og støtter forslaget til oppstramming av kryss, utbedring av to busstopp og bygging av et nytt busstopp. AtB har forståelse for at det er ønske om å redusere kjørehastigheten til 40 km/t på vegstrekningen og at det er ønske om å innføre fartsdempende tiltak. AtB ønsker ikke at fartsdempende tiltak skal forhindre fremkommeligheten for kollektivtrafikken og vil foreslå at det nedsettes bussputer i betong i vegnettet på strategiske steder. Bussputer i betong innebærer at personbiler må kjøre over humpen, mens busser og store lastebiler delvis berører det indre bakhjulet. mvh Frode Einar Krokstad Rådgiver Tenk på miljøet før du skriver ut denne meldingen. Fra: scanner@atb.no [mailto:scanner@atb.no] Sendt: 2. september :41 Til: Frode Einar Krokstad Emne: Message from KMBT_C253

116 Dokid ( ) For,lagtil regulering,xlan (cr Statens vegvesen Klæbu kommune Postboks KLÆBU Behandlende enhet: Region midt Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Grete Lilleøkdal Ørsnes / / L12& 86 Vår dato: Forslag til reguleringsplan for Prestegårdskrysset - høring Vi viser til oversendelse 28. juni Holdeplassen lengst nord er lokalisert i en kurve. Holdeplass i kurve kan gjøre det utfordrende for bussen å komme helt inntil kantsteinen. Det er derfor viktig at en i den videre detaljeringen har fokus på riktig utforming av holdeplassen. Utover dette har ikke Statens vegvesen noen merknader til planen. Plan- og trafikkseksjonen Med hilsen (Or f0v Erik J. Jølsgard seksjonssjef Grete Lilleøkdal Ørsnes Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 7013 TRONDHEIM Regnskap Fylkeshuset Båtsfjordveien Molde Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

117 Clokid (12/272-41) Uttalelse til regulerings~ for t1s4c) cw- Li* I MOTTATT 17 SEPT2013 Klæbu kommune Cd.)1Z , r-ct ktir- 1(t<kra)a C T'Ict4Å-ujau-GLx t_k_w L-tx-4-1) 1(h-e), LLL1.-tk2.{ C kv-vuult.-~,, ) 6-eiLL45{, kanlf-i.j (iizt f"3 Ytå-lekfr t_ 1 &-k-t) U-C2-(1-Q 1` t ct.q.(1

118 7 -,! 4 * 21/294

119