MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 21/13 13/24 Referat og meldinger - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid 22/13 13/54 Tilrettelegging for at innbyggerne får god folkehelse 23/13 12/893 Skoleskyss - farlig skoleveg 24/13 13/42 Bosetting av flyktninger 25/13 13/28 Åpen post - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Middag kl Klæbu, Lillian Waaden utvalgsleder

2 Sak 21/13 Referat og meldinger - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 21/13 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Side 2 av 11

3 Sak 22/13 Tilrettelegging for at innbyggerne får god folkehelse Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 22/13 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid tar rådmannens gjennomgang om tilrettelegging for at innbyggerne får god folkehelse til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Interpellasjon fra Efia Marie Damba datert 14. juni 2013 Ordførerens svar på interpellasjonen i kommunestyret 20. juni 2013 Saksopplysninger Kommuneoverlege Harald Torske vil i møtet gjennomgå temaet med bakgrunn i svar på interpellasjonen og fra arbeidet med folkehelseplanen, og faglige vurderinger fra dette arbeidet Side 3 av 11

4 Sak 23/13 Skoleskyss - farlig skoleveg Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 23/13 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Kommunestyret slutter seg til de vurderinger som rådmannen har gjort for hvilke veger som anses å være trafikkfarlig skoleveg: a) for barn under 12 år i grunnskolen Fylkesveg 885: Fra Østbyvegen langs Sveanvegen til Moen krysset. Fylkesveg 922: Fra Tanem bru langs Osbakkvegen via Vangsmo og videre langs Rønningsvegen til Lysklætt b) for alle barn i grunnskolen Fylkesvei 885: Fra Nordset langs Amundalsvegen til Klæbu sentrum i krysset med Langelandsveien Fylkesvei 921: Fra Tanemsbrua langs Tanemsbruvegen til Tanemkrysset Fylkesvei 704: Fra Tanemkrysset langs Brøttemsvegen til kommunegrensa mot Trondheim Fylkesvei 704: Fra Brannåsveien langs Brøttemsvegen til Hyttfossen c) Fylkeskommunens ansvar Fylkesveg 922: Fra Kambru langs Nordsetvegen til Nordset boligområde SAKSUTREDNING Vedlegg Møte i utvalg for tjenesteyting om skoleskyss-farlig skoleveg Saksprotokoll fra møte i utvalg for tjenesteyting den Brev fra Trafikksikkerhetsansvarlig i Klæbu kommune datert 27.mai 2009 Farlig skoleveg uttalelse fra rådgiver i trafikksikkerhetsspørsmål i Klæbu kommune Skoleskyss. Retningslinjer for grunnskoleskyssen i Sør-Trøndelag vedtatt i Fylkestinget Gjelder for skoleåret 2013/2014 Saksopplysninger Elevenes rettigheter til skoleskyss er hjemlet i Opplæringslova 7-1: Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer Dette er hovedregelen, men så finnes det også noen tilføyelser og presiseringer: Side 4 av 11

5 Sak 23/13 7-1: Elever som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda 7-3. Elevar som på grunn av funksjonshemming eller mellombels skade eller sjukdom har behov for skyss, har rett til det uavhengig av avstanden mellom heimen og opplæringsstaden. 7-4: Elevane har rett til nødvendig reisefølgje. Elevane har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningstida tek til og etter at undervisningstida er slutt. Det er fylkeskommunen som er ansvarlig for skyss, reisefølge og tilsyn etter reglene i 7. Kommunen betaler refusjon etter persontakst for grunnskoleelever og voksne som blir skyssa av fylkeskommunen. Det gjelder skyss fra/til hjem/ skole i ordinær skoletid og ordinære skoledager, maks to turer per dag. Fylkeskommunen skal organisere skoleskyssen i samråd med kommunen. Dersom kommunen og fylkeskommunen ikke blir enige om hvordan skoleskyssen skal organiseres og finansieres, kan departementet gi pålegg. Her har departementet har delegert å gi pålegg til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. AtB har hovedansvaret for å organisere og finansiere skoleskyss mellom hjem og skole. Sør- Trøndelag fylkeskommune har ansvaret for rettighetsklarering, klagebehandling og retningslinjer som beskriver rammer for planlegging og tjenestekvalitet. En sentral del av ansvaret for de ellers selvstendige forvaltningsorganene, er en plikt til å samarbeide om å løse skyssoppgavene. Kommunen avgjør om en elev har rett til skoleskyss på grunn av særlig farlig eller vanskelig skolevei når avstanden mellom hjem og skole er under 4 km, eller 2 km for 1.trinn. Fylkeskommunen avgjør om gangveien mellom hjem og holdeplass er særlig vanskelig eller farlig for elever som har rett til skyss på grunn av avstanden. Vurderingen gjøres ut fra: Objektive forhold knyttet til veistandar og trafikkale forhold, klima og topografi Subjektive forhold knyttet til den enkelte elev, for eksempel alder. Loven krever at elevene utsettes for en fare som er utenom det vanlige. Den risiko skoleeleven til vanlig utsettes for når den ferdes i trafikken, er derfor ikke tilstrekkelig. Vedtak om skoleskyss er et enkeltvedtak. I henhold til forvaltningsloven kan et enkeltvedtak påklages av en part eller annen rettslig klageinstans. For elever i grunnskolen er Fylkesmannen i Sør-Trøndelag klageinstans. Utvalg for tjenesteyting behandlet den retten til skoleskyss på grunn av farlig skoleveg, og fattet følgende vedtak: a) I forhold til kommunens ansvar Fylkesvei 885: Østbyveien (fra slutt på gangvei) Svean bru Fylkesvei 885: Nordset Klæbu sentrum i krysset med Langelandsveien Fylkesvei 921:Tanemsbrua Tanemkrysset Fylkesvei 704: Brannåsveien - Hyttfossen Fylkesvei 704: Tanemkrysset kommunegrensa mot Trondheim b) I forhold til fylkeskommunens ansvar: * Fylkesvei 922: Kambru Nordset boligområde. Side 5 av 11

6 Sak 23/13 I tillegg har Klæbu kommune fom mai 2009 administrativt, etter vurdering av tidligere trafikksikkerhetsansvarlig i Klæbu kommune, forholdt oss til at strekningen på Fylkesveg 885 fra Svean bru til Moen krysset ut fra en helhetsvurdering klassifiseres som trafikkfarlig skoleveg for skoleelever under 12 år. Utvalg for tjenesteyting vedtok den at Fv. 922 strekningen Osen Nedre til fv. 921 ved Tanem bru også anses som trafikkfarlig skolevei for barn til og med 12 år. Rådmannen har bedt rådgiver i trafikksikkerhetsspørsmål i Klæbu kommune å foreta en ny vurdering av kommunale og fylkeskommunale veier i Klæbu. Hans vurdering av tidligere vedtak er som følger: Fylkesvei 885: Østbyveien (fra slutt på gangvei) Svean bru Fylkesveg 885: Svean bru Moen krysset Ferdsel langs fylkesvegen anses farlig for barn opptil 12 år. Fylkesvei 885: Nordset Klæbu sentrum i krysset med Langelandsveien Fylkesvei 921:Tanemsbrua Tanemkrysset Fylkesvei 704: Tanemkrysset kommunegrensa mot Trondheim Fylkesvei 704: Brannåsveien Hyttfossen Alle disse veiene anses som farlig skolevei da det ikke er foretatt vesentlige endringer av trafikksikkerhetsbilde. Osen Nedre Tanemsbru Trafikkbildet fra Tanem bru via Vangsmo til Lysklett og langs Rønningsvegen har endret seg vesentlig som gjennomfartsveg fra og til Trondheim. Siden utvalg for tjenesteyting gjorde sine vedtak er gjeldende veger skiftet navn. De nye navnene er tatt inn i rådmannens innstilling. Vurdering Rådmannen har foretatt en vurdering i forhold til lov og forskrifter om skoleskyss knyttet til området farlig skoleveg, de kriteriene som anføres i loven og gjennomgangen fra rådgiver i trafikksikkerhetsspørsmål. Rådmannens vurdering er at følgende veier anses som trafikkfarlig skoleveg: b) for barn under 12 år i grunnskolen Fylkesveg 885: Fra Østbyvegen langs Sveanvegen til Moen krysset. Fylkesveg 922: Fra Tanem bru langs Osbakkvegen via Vangsmo og videre langs Rønningsvegen til Lysklætt b) for alle barn i grunnskolen Fylkesvei 885: Fra Nordset langs Amundalsvegen til Klæbu sentrum i krysset med Langelandsveien Fylkesvei 921: Fra Tanemsbrua langs Tanemsbruvegen til Tanemkrysset Fylkesvei 704: Fra Tanemkrysset langs Brøttemsvegen til kommunegrensa mot Trondheim Fylkesvei 704: Fra Brannåsveien langs Brøttemsvegen til Hyttfossen c) Fylkeskommunens ansvar Fylkesveg 922: Fra Kambru langs Nordsetvegen til Nordset boligområde Side 6 av 11

7 Sak 23/13 Rådmannen vil også følge med om trafikkbildet fra Vangsmo via Rønningsvegen til Amundalsvegen grunnet økt gjennomkjøring til og fra Trondheim øker. Dersom så blir tilfelle må det vurderes om denne vegstrekningen også må anses som trafikkfarlig skoleveg. Økonomiske og administrative konsekvenser Det er kommunen som avgjør om elever skal ha skoleskyss på grunn av farlig skoleveg når avstanden mellom hjemmet og skolen er mindre enn 2 kilometer for 1. trinn og mindre enn 4 kilometer for trinn. Ordningen har både administrative og økonomiske konsekvenser. Forslag til vedtak fører ikke til noen vesentlig økning av den økonomiske rammen til tiltaket i forhold til hva vi har per dato. Rådmannen vil likevel i møtet orientere om dagens kostnader ved ordningen. Side 7 av 11

8 Sak 24/13 Bosetting av flyktninger Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 85/13 Formannskapet /13 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å bosette 10 flyktninger i Klæbu i 2014 fra og med det tidspunkt boligene i Åsveien 1 er klarert for bruk. Ytterligere bosetting i tas opp til politisk behandling høsten SAKSUTREDNING Vedlegg Brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet datert : Anmodning om bosetting av flyktninger i Bakgrunn Bosetting av flyktninger er et frivillig tiltak som kommunene påtar seg. Det er regulert gjennom en samarbeidsavtale mellom KS og staten. Basert på bosettingsbehovet som hvert år fastsettes av Nasjonalt bosettingsutvalg, anmodes kommunene om å bosette et visst antall flyktninger. I brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet datert anmoder IMDI landets kommuner om å bosette flyktninger i 2014, og for hvert av årene Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som bosettes i Norge, vil holde seg stabilt i årene som kommer. På bakgrunn av økt behov for bosetting og overnevnte samarbeidsavtale, er Klæbu kommune anmodet om å bosette 15 flyktninger hvert av årene 2014, 2015 og Saksopplysninger I Klæbu er det i dag 9 personer med flyktningestatus. En av disse kom i 2011 og en kom i september 2013, begge disse som følge av familiegjenforening. Forutsetningen for bosetting var at integreringstilskuddet videreføres. Personer er regnet som flyktninger de første fem årene de er bosatt i kommunen. Integreringstilskuddet trappes jevnlig ned i perioden. Side 8 av 11

9 Sak 24/13 Introduksjonsloven gir nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente over 18 år rett på deltakelse i et to årig fulltids introduksjonsprogram. Introduksjonsloven legger sterke føringer på hvordan flyktningearbeidet skal gjennomføres i kommunene. Det forutsettes at programmet tilpasses hver enkelt med en målsetting om at man skal kvalifisere seg for arbeid eller utdanning. Klæbu kommune har per i dag en person med introduksjonsstønad og tre voksne i grunnskoleopplæring. Klæbu kommune samarbeider tett med NAV om å få flest mulig flyktninger ut i ordinært lønnet arbeid eller utdanning. Klæbu kommune har over flere år samarbeidet med Enhet for voksenopplæring i Trondheim kommune når det gjelder grunnleggende kvalifisering for innvandrere og grunnskoleopplæring for voksne uten fullført utdanning. Vurdering Rådmannens vurdering knyttes i hovedsak til praktiske og økonomiske forhold. Det gjelder tilgang til bolig, utdanning og integrering i samfunnet. Ved bosetting av flyktninger utløses et statlig integreringstilskudd. En gitt sum fordeles over en periode på fem år. For 2013 utgjør dette ,- kroner. Integreringstilskuddet utgjør det økonomiske grunnlaget for bosetting samt oppfølging av flyktninger. I hovedsak dekker dette tilskuddet introduksjonsstønad, transport til opplæringssted, sosiale stønader og generelle driftsutgifter. I tillegg innvilges øremerkede tilskudd fra IMDI som går til utgifter i forbindelse med opplæring per capita tilskudd. Dette overføres i sin helhet til Trondheim kommune for kjøp av opplæringstjenester. Størrelsen på utgiftene til hver enkelt person varierer, blant annet etter alder, familieforhold og generelle ulike behov. Selv med bosetting av få flyktninger de siste fem år har dette medført store utgifter/arbeidsinnsats for Klæbu kommune på grunn av store individuelle hjelpebehov. Det er et overordnet mål i norsk boligpolitikk at flyktninger skal ha egen bolig. Kommunen står ansvarlig for at dette er en realitet, og at hjelp med anskaffelse av bolig til de som ikke er i stand til dette selv. Det gjelder i hovedsak alle. Tilgjengelighet til boliger i Klæbu har variert noe over tid. Per i dag er det ikke kommunale boliger å oppdrive. I tillegg er det heller få eller ingen egnede private boliger til leie på det åpne marked. Personer som i dag bor i kommunale boliger forblir boende der, i mangel av husvære. Dette er hovedårsaken til at Klæbu kommune de siste årene ikke har bosatt nye flyktninger utenom godtatt familiegjenforening. Vi har dårlig erfaring med framleie av private boliger. Klæbu kommune planlegger nå å bygge om Åsveien 1 til 7 boenheter med plass fra 7-11 beboere. Status for dette arbeidet er at anbudsgrunnlaget snart er ferdig og beregnes lagt ut på Doffin i løpet av oktober/november. Vi forutsetter at Åsveien 1 vil være innflyttingsklar i løpet av senhøsten Klæbu kommune har i hovedsak ønsket familier. Dette basert på erfaringer med at enslige ofte har et større behov for oppfølging ettersom det personlige nettverket er lite. Sjansene for sekundærbosetting blir dessuten større etter at enslige er bosatt. De siste års erfaringer med familier som har vært analfabeter har medført stor oppfølging og uforholdsmessige store kostnader. Side 9 av 11

10 Sak 24/13 Samarbeidet med Enhet for voksenopplæring om opplæring fungerer stort sett bra, men det er stadig behov for oppfølging fra vår side. Barn som kommer til kommunen går vanligvis på Sørborgen skole og Klæbu ungdomsskole. Disse skolene har erfaring med å ta imot flyktninger. De fleste av barn som kommer til Norge, snakker kun sitt eget morsmål, og har dermed problemer både med å forstå og bli forstått. Dette gjør at skolene ved nyinnflytting til kommunen har utfordringer med å tilby tilfredsstillende undervisning. Vi har derfor etablert et nært samarbeid med Trondheim, og i noen tilfeller har vi latt elevene i en periode gå på innflyttingsklasser der. Dette er en løsning som har negative økonomiske konsekvenser for kommunen, men som faglig er en god ordning. Administreringen av tilbudet til flyktninger er per i dag i hovedsak lagt til en person som en liten del av en stilling. Ved mottak av nye flyktninger må denne jobben tillegges en en egen stilling knyttet til flyktningearbeid. Ut fra rådmannens totale vurdering, vil det å ta imot flyktninger kreve store ressurser i tillegg til at vi i dag også bruker mye ressurser på de flyktningene vi allerede har i kommunen ut fra forhold som er nevnt tidligere i saken. Utgangspunktet for å bosette flyktninger er at vi kan tilby de et sted å bo. I dag har Klæbu kommune ingen ledige boliger, men ombygging av Åsveien 1 til 7 boenheter medfører at rådmannen innstiller på å ta imot 10 flyktninger i 2014 når ombyggingen er ferdig. Bosetning for av flyktninger i behandles politisk i forbindelse med likelydende henvendelse medio Økonomiske og administrative konsekvenser Bosetting av flyktninger har økonomiske konsekvenser både med hensyn til investeringer og drift. Kostnadskalkyler vil bli framlagt for utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid i møtet. Side 10 av 11

11 Sak 25/13 Åpen post - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 25/13 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Saker / Tema Informasjon fra budsjettkonferanse v/pål Sture Nilsen Nåværende og framtidige utfordringer knyttet til spesialundervisning i skolen Informasjon om et samarbeidstiltak innenfor tjenesteområdet kultur og oppvekst. Ytema Voksne skaper vennskap Prosesser knyttet til nedleggelse av barnehager som en konsekvens av etableringen av en ny barnehage på Tanem Tilbakemelding fra studiebesøk i Larsmo Side 11 av 11

12 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/24-5 Referat og meldinger - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid tar referater og meldinger til orientering. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Sett inn saksutredningen over denne linja

13 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: OP Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 12/ KUL/OPP//OFO 233 A /13 Utdanningsdirektoratet Nytt rundskriv om likeverdig behandling og finansiering av private barnehager 13/ KUL/OPP//ANI C /13 Barne- og familiedepartementet Bedre samarbeid for et godt oppvekstmiljø - nytt rundskriv om forebyggendde innsats for barn og unge 13/ KUL/OPP//ANI A /13 Kunnskapsdeparetmentet Høring - Forslag til endringer i opplæringsloven, privatskoleloven og folkehøyskoleloven 13/ KUL/OPP//ANI A /13 Utdanningsdirektoratet Endringer i regelverket for inntak av elever og formidling av lærlinger i videregående

14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: 033 &29 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/54-20 Tilrettelegging for at innbyggerne får god folkehelse Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid tar rådmannens gjennomgang om tilrettelegging for at innbyggerne får god folkehelse til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Interpellasjon fra Efia Marie Damba datert 14. juni 2013 Ordførerens svar på interpellasjonen i kommunestyret 20. juni 2013 Saksopplysninger Kommuneoverlege Harald Torske vil i møte gjennomgå temaet med bakgrunn i svar på interpellasjonen og fra arbeidet med folkehelseplanen, og faglige vurderinger fra dette arbeidet

15

16

17

18 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: N06 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/ Skoleskyss - farlig skoleveg Rådmannens innstilling Kommunestyret slutter seg til de vurderinger som rådmannen har gjort for hvilke veger som anses å være trafikkfarlig skoleveg: a) for barn under 12 år i grunnskolen Fylkesveg 885: Fra Østbyvegen langs Sveanvegen til Moen krysset. Fylkesveg 922: Fra Tanem bru langs Osbakkvegen via Vangsmo og videre langs Rønningsvegen til Lysklætt b) for alle barn i grunnskolen Fylkesvei 885: Fra Nordset langs Amundalsvegen til Klæbu sentrum i krysset med Langelandsveien Fylkesvei 921: Fra Tanemsbrua langs Tanemsbruvegen til Tanemkrysset Fylkesvei 704: Fra Tanemkrysset langs Brøttemsvegen til kommunegrensa mot Trondheim Fylkesvei 704: Fra Brannåsveien langs Brøttemsvegen til Hyttfossen c) Fylkeskommunens ansvar Fylkesveg 922: Fra Kambru langs Nordsetvegen til Nordset boligområde SAKSUTREDNING Vedlegg Møte i utvalg for tjenesteyting om skoleskyss-farlig skoleveg Saksprotokoll fra møte i utvalg for tjenesteyting den Brev fra Trafikksikkerhetsansvarlig i Klæbu kommune datert 27.mai 2009 Farlig skoleveg uttalelse fra rådgiver i trafikksikkerhetsspørsmål i Klæbu kommune Skoleskyss. Retningslinjer for grunnskoleskyssen i Sør-Trøndelag vedtatt i Fylkestinget Gjelder for skoleåret 2013/2014 Saksopplysninger Elevenes rettigheter til skoleskyss er hjemlet i Opplæringslova 7-1: Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer Dette er hovedregelen, men så finnes det også noen tilføyelser og presiseringer: 7-1: Elever som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda 7-3. Elevar som på grunn av funksjonshemming eller mellombels skade eller sjukdom har behov for skyss, har rett til det uavhengig av avstanden mellom heimen og opplæringsstaden. 7-4: Elevane har rett til nødvendig reisefølgje. Elevane har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningstida tek til og etter at undervisningstida er slutt.

19 Det er fylkeskommunen som er ansvarlig for skyss, reisefølge og tilsyn etter reglene i 7. Kommunen betaler refusjon etter persontakst for grunnskoleelever og voksne som blir skyssa av fylkeskommunen. Det gjelder skyss fra/til hjem/ skole i ordinær skoletid og ordinære skoledager, maks to turer per dag. Fylkeskommunen skal organisere skoleskyssen i samråd med kommunen. Dersom kommunen og fylkeskommunen ikke blir enige om hvordan skoleskyssen skal organiseres og finansieres, kan departementet gi pålegg. Her har departementet har delegert å gi pålegg til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. AtB har hovedansvaret for å organisere og finansiere skoleskyss mellom hjem og skole. Sør- Trøndelag fylkeskommune har ansvaret for rettighetsklarering, klagebehandling og retningslinjer som beskriver rammer for planlegging og tjenestekvalitet. En sentral del av ansvaret for de ellers selvstendige forvaltningsorganene, er en plikt til å samarbeide om å løse skyssoppgavene. Kommunen avgjør om en elev har rett til skoleskyss på grunn av særlig farlig eller vanskelig skolevei når avstanden mellom hjem og skole er under 4 km, eller 2 km for 1.trinn. Fylkeskommunen avgjør om gangveien mellom hjem og holdeplass er særlig vanskelig eller farlig for elever som har rett til skyss på grunn av avstanden. Vurderingen gjøres ut fra: Objektive forhold knyttet til veistandar og trafikkale forhold, klima og topografi Subjektive forhold knyttet til den enkelte elev, for eksempel alder. Loven krever at elevene utsettes for en fare som er utenom det vanlige. Den risiko skoleeleven til vanlig utsettes for når den ferdes i trafikken, er derfor ikke tilstrekkelig. Vedtak om skoleskyss er et enkeltvedtak. I henhold til forvaltningsloven kan et enkeltvedtak påklages av en part eller annen rettslig klageinstans. For elever i grunnskolen er Fylkesmannen i Sør-Trøndelag klageinstans. Utvalg for tjenesteyting behandlet den retten til skoleskyss på grunn av farlig skoleveg, og fattet følgende vedtak: a) I forhold til kommunens ansvar Fylkesvei 885: Østbyveien (fra slutt på gangvei) Svean bru Fylkesvei 885: Nordset Klæbu sentrum i krysset med Langelandsveien Fylkesvei 921:Tanemsbrua Tanemkrysset Fylkesvei 704: Brannåsveien - Hyttfossen Fylkesvei 704: Tanemkrysset kommunegrensa mot Trondheim b) I forhold til fylkeskommunens ansvar: * Fylkesvei 922: Kambru Nordset boligområde. I tillegg har Klæbu kommune fom mai 2009 administrativt, etter vurdering av tidligere trafikksikkerhetsansvarlig i Klæbu kommune, forholdt oss til at strekningen på Fylkesveg 885 fra Svean bru til Moen krysset ut fra en helhetsvurdering klassifiseres som trafikkfarlig skoleveg for skoleelever under 12 år. Utvalg for tjenesteyting vedtok den at Fv. 922 strekningen Osen Nedre til fv. 921 ved Tanem bru også anses som trafikkfarlig skolevei for barn til og med 12 år.

20 Rådmannen har bedt rådgiver i trafikksikkerhetsspørsmål i Klæbu kommune å foreta en ny vurdering av kommunale og fylkeskommunale veier i Klæbu. Hans vurdering av tidligere vedtak er som følger: Fylkesvei 885: Østbyveien (fra slutt på gangvei) Svean bru Fylkesveg 885: Svean bru Moen krysset Ferdsel langs fylkesvegen anses farlig for barn opptil 12 år. Fylkesvei 885: Nordset Klæbu sentrum i krysset med Langelandsveien Fylkesvei 921:Tanemsbrua Tanemkrysset Fylkesvei 704: Tanemkrysset kommunegrensa mot Trondheim Fylkesvei 704: Brannåsveien Hyttfossen Alle disse veiene anses som farlig skolevei da det ikke er foretatt vesentlige endringer av trafikksikkerhetsbilde. Osen Nedre Tanemsbru Trafikkbildet fra Tanem bru via Vangsmo til Lysklett og langs Rønningsvegen har endret seg vesentlig som gjennomfartsveg fra og til Trondheim. Siden utvalg for tjenesteyting gjorde sine vedtak er gjeldende veger skiftet navn. De nye navnene er tatt inn i rådmannens innstilling. Vurdering Rådmannen har foretatt en vurdering i forhold til lov og forskrifter om skoleskyss knyttet til området farlig skoleveg, de kriteriene som anføres i loven og gjennomgangen fra rådgiver i trafikksikkerhetsspørsmål. Rådmannens vurdering er at følgende veier anses som trafikkfarlig skoleveg: b) for barn under 12 år i grunnskolen Fylkesveg 885: Fra Østbyvegen langs Sveanvegen til Moen krysset. Fylkesveg 922: Fra Tanem bru langs Osbakkvegen via Vangsmo og videre langs Rønningsvegen til Lysklætt b) for alle barn i grunnskolen Fylkesvei 885: Fra Nordset langs Amundalsvegen til Klæbu sentrum i krysset med Langelandsveien Fylkesvei 921: Fra Tanemsbrua langs Tanemsbruvegen til Tanemkrysset Fylkesvei 704: Fra Tanemkrysset langs Brøttemsvegen til kommunegrensa mot Trondheim Fylkesvei 704: Fra Brannåsveien langs Brøttemsvegen til Hyttfossen c) Fylkeskommunens ansvar Fylkesveg 922: Fra Kambru langs Nordsetvegen til Nordset boligområde Rådmannen vil også følge med om trafikkbildet fra Vangsmo via Rønningsvegen til Amundalsvegen grunnet økt gjennomkjøring til og fra Trondheim øker. Dersom så blir tilfelle må det vurderes om denne vegstrekningen også må anses som trafikkfarlig skoleveg. Økonomiske og administrative konsekvenser

21 Det er kommunen som avgjør om elever skal ha skoleskyss på grunn av farlig skoleveg når avstanden mellom hjemmet og skolen er mindre enn 2 kilometer for 1. trinn og mindre enn 4 kilometer for trinn. Ordningen har både administrative og økonomiske konsekvenser. Forslag til vedtak fører ikke til noen vesentlig økning av den økonomiske rammen til tiltaket i forhold til hva vi har per dato. Rådmannen vil likevel i møtet orientere om dagens kostnader ved ordningen.

22

23

24

25 Saksprotokoll Utvalg: Utvalg for tjenesteyting Møtedato: Sak: 29/10 Arkivsak: 10/141 Tittel: Saksprotokoll: Trafikkfarlig skoleveg - fv Osen Nedre til fv. 921 ved Tanem bru Behandling: Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Utvalg for tjenesteyting vedtak Fv. 922 strekningen Osen Nedre til fv. 921 ved Tanem bru ansees som trafikkfarlig skolevei for barn til og med 12 år. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Postboks 200 Vikingveien postmottak@klabu.kommune.no rådmann

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: F31 &73 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/42-5 Bosetting av flyktninger Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å bosette 10 flyktninger i Klæbu i 2014 fra og med det tidspunkt boligene i Åsveien 1 er klarert for bruk. Ytterligere bosetting i tas opp til politisk behandling høsten SAKSUTREDNING Vedlegg Brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet datert : Anmodning om bosetting av flyktninger i Bakgrunn Bosetting av flyktninger er et frivillig tiltak som kommunene påtar seg. Det er regulert gjennom en samarbeidsavtale mellom KS og staten. Basert på bosettingsbehovet som hvert år fastsettes av Nasjonalt bosettingsutvalg, anmodes kommunene om å bosette et visst antall flyktninger. I brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet datert anmoder IMDI landets kommuner om å bosette flyktninger i 2014, og for hvert av årene Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som bosettes i Norge, vil holde seg stabilt i årene som kommer. På bakgrunn av økt behov for bosetting og overnevnte samarbeidsavtale, er Klæbu kommune anmodet om å bosette 15 flyktninger hvert av årene 2014, 2015 og Saksopplysninger I Klæbu er det i dag 9 personer med flyktningestatus. En av disse kom i 2011 og en kom i september 2013, begge disse som følge av familiegjenforening. Forutsetningen for bosetting var at integreringstilskuddet videreføres. Personer er regnet som flyktninger de første fem årene de er bosatt i kommunen. Integreringstilskuddet trappes jevnlig ned i perioden. Introduksjonsloven gir nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente over 18 år rett på deltakelse i et to årig fulltids introduksjonsprogram. Introduksjonsloven legger sterke føringer på hvordan flyktningearbeidet skal gjennomføres i kommunene. Det forutsettes at programmet tilpasses hver enkelt med en målsetting om at man skal kvalifisere seg for arbeid eller utdanning. Klæbu kommune har per i dag en person med introduksjonsstønad og tre voksne i grunnskoleopplæring. Klæbu kommune samarbeider tett med NAV om å få flest mulig flyktninger ut i ordinært lønnet arbeid eller utdanning.

46 Klæbu kommune har over flere år samarbeidet med Enhet for voksenopplæring i Trondheim kommune når det gjelder grunnleggende kvalifisering for innvandrere og grunnskoleopplæring for voksne uten fullført utdanning. Vurdering Rådmannens vurdering knyttes i hovedsak til praktiske og økonomiske forhold. Det gjelder tilgang til bolig, utdanning og integrering i samfunnet. Ved bosetting av flyktninger utløses et statlig integreringstilskudd. En gitt sum fordeles over en periode på fem år. For 2013 utgjør dette ,- kroner. Integreringstilskuddet utgjør det økonomiske grunnlaget for bosetting samt oppfølging av flyktninger. I hovedsak dekker dette tilskuddet introduksjonsstønad, transport til opplæringssted, sosiale stønader og generelle driftsutgifter. I tillegg innvilges øremerkede tilskudd fra IMDI som går til utgifter i forbindelse med opplæring per capita tilskudd. Dette overføres i sin helhet til Trondheim kommune for kjøp av opplæringstjenester. Størrelsen på utgiftene til hver enkelt person varierer, blant annet etter alder, familieforhold og generelle ulike behov. Selv med bosetting av få flyktninger de siste fem år har dette medført store utgifter/arbeidsinnsats for Klæbu kommune på grunn av store individuelle hjelpebehov. Det er et overordnet mål i norsk boligpolitikk at flyktninger skal ha egen bolig. Kommunen står ansvarlig for at dette er en realitet, og at hjelp med anskaffelse av bolig til de som ikke er i stand til dette selv. Det gjelder i hovedsak alle. Tilgjengelighet til boliger i Klæbu har variert noe over tid. Per i dag er det ikke kommunale boliger å oppdrive. I tillegg er det heller få eller ingen egnede private boliger til leie på det åpne marked. Personer som i dag bor i kommunale boliger forblir boende der, i mangel av husvære. Dette er hovedårsaken til at Klæbu kommune de siste årene ikke har bosatt nye flyktninger utenom godtatt familiegjenforening. Vi har dårlig erfaring med framleie av private boliger. Klæbu kommune planlegger nå å bygge om Åsveien 1 til 7 boenheter med plass fra 7-11 beboere. Status for dette arbeidet er at anbudsgrunnlaget snart er ferdig og beregnes lagt ut på Doffin i løpet av oktober/november. Vi forutsetter at Åsveien 1 vil være innflyttingsklar i løpet av senhøsten Klæbu kommune har i hovedsak ønsket familier. Dette basert på erfaringer med at enslige ofte har et større behov for oppfølging ettersom det personlige nettverket er lite. Sjansene for sekundærbosetting blir dessuten større etter at enslige er bosatt. De siste års erfaringer med familier som har vært analfabeter har medført stor oppfølging og uforholdsmessige store kostnader. Samarbeidet med Enhet for voksenopplæring om opplæring fungerer stort sett bra, men det er stadig behov for oppfølging fra vår side. Barn som kommer til kommunen går vanligvis på Sørborgen skole og Klæbu ungdomsskole. Disse skolene har erfaring med å ta imot flyktninger. De fleste av barn som kommer til Norge, snakker kun sitt eget morsmål, og har dermed problemer både med å forstå og bli forstått. Dette gjør at skolene ved nyinnflytting til kommunen har utfordringer med å tilby tilfredsstillende undervisning. Vi har derfor etablert et nært samarbeid med Trondheim, og i noen tilfeller har vi latt elevene i en periode gå på innflyttingsklasser der. Dette er en løsning som har negative økonomiske konsekvenser for kommunen, men som faglig er en god

47 ordning. Administreringen av tilbudet til flyktninger er per i dag i hovedsak lagt til en person som en liten del av en stilling. Ved mottak av nye flyktninger må denne jobben tillegges en en egen stilling knyttet til flyktningearbeid. Ut fra rådmannens totale vurdering, vil det å ta imot flyktninger kreve store ressurser i tillegg til at vi i dag også bruker mye ressurser på de flyktningene vi allerede har i kommunen ut fra forhold som er nevnt tidligere i saken. Utgangspunktet for å bosette flyktninger er at vi kan tilby de et sted å bo. I dag har Klæbu kommune ingen ledige boliger, men ombygging av Åsveien 1 til 7 boenheter medfører at rådmannen innstiller på å ta imot 10 flyktninger i 2014 når ombyggingen er ferdig. Bosetning for av flyktninger i behandles politisk i forbindelse med likelydende henvendelse medio Økonomiske og administrative konsekvenser Bosetting av flyktninger har økonomiske konsekvenser både med hensyn til investeringer og drift. Kostnadskalkyler vil bli framlagt for utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid i møtet.

48 1 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet - Postbr.1-:. 51upr.e- Besoka KLÆBU KOMMUNE Postboks Klæbu Komm.nr.: 1662 tv"ai, Vær vennlig og distribuer brevet til: Ordfører Rådmann DERES REF VÅR REF DATO /fmi Anmodning om bosetting av flyktninger i Ankomstprognosene for flyktninger tilsier at IMDi både på landsbasis og i vår region behøver betydelig flere bosettingsplasser enn vi pr i dag disponerer. For å øke antallet plasser må flere kommuner enn tidligere bes om å bosette flyktninger. IMDi ber derfor Klæbu kommune om å ta imot 15 flyktninger hvert av årene 2014, 2015 og Kommunen kan om ønskelig beslutte å ta imot flere flyktninger enn det antallet IMDi anmoder om. Ta i så fall kontakt med IMDi Midt-Norge. Pr var det mennesker i asylmottak med lovlig oppholdstillatelse som ventet på å få flytte til en kommune. Ca. 700 av dem er barn i familier overføringsflyktninger skal i 2013 gjenbosettes direkte fra landet de oppholder seg i. IMDi anmoder landets kommuner om å bosette til sammen flyktninger i 2014, og for hvert av årene 2015 og Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som skal bosettes i Norge, vil holde seg stabilt i årene som kommer. Anmodningstallene for hver kommune har IMDi kommet frem til i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS). IMDi anmoder totalt over 360 kommuner om å delta i bosettingsarbeidet i årene fremover. Dagens bosettingsmodell bygger på en avtale mellom KS og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (BLD). Modellen forutsetter at de fleste av landets kommuner skal medvirke. Dersom én kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger, svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles tyngre på de øvrige bosettingskommunene. Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, slik at vi unngår vedtaksformuleringer som skaper uklarhet om hvor mange

49 flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta imot. IMDi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. Vedtak er bindende. Tilskuddene til kommunenes bosettings- og integreringsarbeid utgjør 7 milliarder kroner i Nærmere informasjon om ulike økonomiske virkemidler ved bosetting av flyktninger, finnes på IMDis hjemmesider no Tilskudd Å fremskaffe egnede boliger til flyktninger kan være en utfordring. Det er viktig at kommunens vedtak om bosetting følges opp gjennom boligplan og aktiv bruk av Husbankens ordninger. I boligmeldingen varsler regjeringen at det nå kan gis inntil 40 prosent utmåling av tilskudd til utleieboliger for flyktninger og andre prioriterte grupper. Husbanken region Midt-Norge kan kontaktes på tlf eller ved til firma ost.trondheim husbanken.no Se også For å legge til rette for jevn og forutsigbar bosetting i årene , ber vi om kommunens svar på anmodningen så raskt som mulig og senest innen 31. oktober Vedtaket bes sendt pr. post til IMDi Midt-Norge, PB 2438 Sluppen, 7005 Trondheim og på e-post til regiondirektør IMDIMidtNor e imdi.no med kopi til KS v/nina Gran; nina. ran ks.no. Utfyllende opplysninger om tilskuddsordninger, rundskriv med mer i forbindelse med bosetting av flyktninger, finnes på IMDi sine hjemmesider: Ta kontakt med saksbehandler Florentina Misimi på e-post fmi@imdi.no eller på tlf: ved IMDi Midt-Norge hvis det ønskes mer informasjon om anmodningen eller om bosetting av flyktninger generelt. Vi ser fram til godt samarbeid med Klæbu kommune! Med vennlig hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 4-6,s Marit Elin Eide Florentina Misimi Regiondirektør rådgiver Vedlegg: Bakgrunn for anmodningen Oversikt over kommuner i region Midt-Norge med vedtak 2013 og anmodninger for hhv og 2015/2016 Husbankens faktaark

50 Vedlegg Bakgrunn for anmodningen - særskilte utfordringer de nærmeste år Pr var det mennesker i asylmottak med lovlig opphold som ventet på å få flytte til en kommune. Av disse var det mer enn 3200 som ikke hadde fått tildelt en kommune å bosettes i. Det har ikke ventet flere i mottak siden 1990-tallet. I tillegg får om lag 600 nye personer vedtak om opphold hver måned. Til sammenlikning ble det i snitt bosatt 480 personer månedlig i Personer som er innvilget oppholdstillatelse etter søknad om asyl/beskyttelse og overføringsflyktninger, bosettes som hovedregel etter avtale med kommunene. IMDi har ansvaret for å finne bosettingskommuner til disse. Hovedårsaken til økningen i antall flyktninger som skal bosettes, er at en større andel av asylsøkerne som kommer til Norge, har et reelt beskyttelsesbehov og fyller vilkårene for flyktningstatus. Samtidig bygger UDI ned restanser ved å fatte flere vedtak raskere. Antallet bosettingsklare flyktninger i de statlige mottakene øker derfor sterkt. Historisk sett har antall personer i mottak som til enhver tid venter på bosetting, ligget på rundt Antallet har nå altså vokst til omlag Mens enslige mindreårige bosettes raskere enn tidligere, er ikke tempoet i bosettingen høyt nok for det økende antallet voksne flyktninger i mottakene. Lang ventetid før bosetting i en kommune har store menneskelige og økonomiske omkostninger. Skal situasjonen bedres, må kommunene bosette raskere - og de må totalt sett bosette flere. Basert på prognoser over hvor mange flyktninger som det er behov for å bosette kommende år, fastsetter et nasjonalt utvalg fra stat og kommunesektoren det antall flyktninger kommunene totalt skal anmodes om å bosette. Dernest avgjør IMDi i forståelse med KS hvilke kommuner som skal anmodes om hvor mange flyktninger. Den enkelte kommune fatter vedtak om hvilket antall flyktninger kommunen vil bosette kommende år. IMDi finner egnet kommune for den enkelte flyktning innenfor de disponible kommuneplassene. Det vil være ansvaret til den enkelte bosettings-kommune å skaffe til veie et botilbud som svarer til den demografiske fordelingen i mottak. Ut fra det kommunale bosettingsvedtaket må det derfor planlegges med utgangspunkt i at 69 % av de som venter i mottak, vil være enslige voksne. En stor andel av de voksne flyktningene er altså enslige på bosettingstidspunktet, men en del av dem har familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge. At flyktninger får familien sin hit vil være positivt for integreringen og kan bidra til positiv befolkningsutvikling, men kan også innebære utfordringer med boliger og kapasitet i kommunene. Det anbefales derfor at kommunen planlegger i tråd med dette i tillegg til det antallet flyktninger kommunen vedtar å bosette personer kom til landet i 2012 for gjenforening med flyktninger. IMDi legger vekt på å gi god informasjon om aktuelle familiegjenforeninger ved utsøking. IMDi tilstreber også i et flerårsperspektiv at antall familiegjenforente fordeles rettferdig mellom kommunene. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting fastsatte i april 2012 at måltallet for bosetting av flyktninger i 2013 skulle være Kommunene hadde ved utgangen av februar 2013 fattet vedtak om ca kommuneplasser, herav 400 plasser for enslige mindreårige.

51 Kommunene har de siste årene gjort en god jobb med å bosette flyktninger. Bosettingen i kommunene var på personer i 2009, i 2010, i 2011 og 5842 i Likevel må antallet som bosettes årlig, økes betydelig for 2014, 2015 og Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave, selv om antallet som skal bosettes vil variere noe fra år til år. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre kommunale oppgaver inn i faste og planlagte former, basert på flerårige vedtak og plantall. Det er et prinsipp at flyktninger skal bosettes i kommuner over hele landet. Kommunen må ha et tilpasset tjenestetilbud, herunder introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til de som bosettes, slik at de kan komme i arbeid eller gå videre til kvalifisering og utdanning. Norges internasjonale forpliktelser innebærer å ta imot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Men bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave. Flyktninger utgjør også en ressurs. Næringslivet i mange kommuner vil ha behov for mer arbeidskraft i årene fremover og likeså kommunene selv. Gjennom gode kvalifikasjonsprogram kan kommuner skreddersy kompetanse som arbeidslivet trenger. IMDi bistår gjerne kommunene sammen med våre samarbeidspartnere for å legge til rette for bosetting. Dette inkluderer: Bistand i den langsiktige planlegging av bosettingsarbeidet; herunder flerårige vedtak og kvartalsvis bosetting. Oversikt over tilgjengelige tilskudd fra staten som er ment å dekke kommunale utgifter ved bosetting og integrering av flyktninger (integreringstilskudd, norsktilskudd, særskilt tilskudd for enslige mindreårige, ekstratilskudd for funksjonshemmede, Husbankens boligfinansieringsordninger m.v.). Prioritering av tilskudd til utleieboliger innenfor dagens budsjett. Større og mer fleksibel bruk av Husbankens startlån. Profesjonell bruk av det private leiemarkedet, hvor dette kan sees som en parallell løsning eller et supplement til bruk av kommunale boliger ved bosetting av flyktninger. Kunnskap om gode grep og vellykkede tiltak fra andre og evt. sammenlignbare kommuner både innenfor bosetting og intro. Erfaringer fra privat bosetting hvor flyktninger selv får finne seg bolig i en kommune og deretter søkes ut av IMDi i samråd med kommunen. Ved at det for disse ikke utløses utgifter til kommunal boligfremskaffelse, gir dette bl.a. mulighet for å ta imot flere flyktninger til lavere kostnad. Nye og fortsatt uerfarne bosettingskommuner kan ved behov få særskilt oppfølging fra IMDi i tillegg til tilbud om kurs i regi av KS. Alle kommuner IMDi Midt-Norge samarbeider med om flyktninger, får en fast kontaktperson som kommunen kan rette alt av henvendelser til som gjelder flyktningesamarbeidet.

52 ANMODNING OM BOSE111NGAV FLYKTNINGERI MIDT-NORGEFOR MØRE OG ROMSDAL Ålesund Molde Kristiansund Ørsta Fræna Haram Herøy Volda Sula Ulstein Sykkylven Giske Rauma Sunndal Vestnes Surnadal Averøy Hareid Stranda Skodje Aure Eide Aukra Tingvoll Nesset Sande

53 Ørskog Norddal Halsa TOTAL SØR-TRØNDELAG inid EM Trondheim Melhus Malvik Orkdal Skaun Oppdal Rissa Midtre Gauldal Klæbu Røros Ørland Bjugn Frøya Hitra Hemne Selbu Meldal Åfjord Rennebu Total Nord-Trøndela Stjørdal Steinkjer Levanger

54 Verdal Namsos Inderøy Nærøy Vikna Overhalla Leksvik Verran Frosta Meråker Grong Snåsa Lierne Namdalseid Høylandet TOTAL : '

55 Økonomiskevirkemidler Personer som deltar i introduksjonsprogrammet har rett til å søke bostøtte. Generelt har alle med lav inntekt og høye boutgifter krav på bostøtte. Tilskuddet gis til kommuner, stiftelser og lignende, og formålet er å øke antall utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Bolig er grunnlaget for inkludering og deltakelse i samfunnet. Husbanken har flere økonomiske virkemidler som kan bidra til at flyktninger og innvandrere kan skaffe seg gode boliger. Boligtilskudd til etablering gis til kommuner for videretildeling. Tilskuddet kan gis i kombinasjon med startlån for å redusere lånebyrden. Tilskuddet er sterkt behovsprøvd, og det legges vekt på behovet for bolig og om den økonomisk vanskelige situasjonen er av varig karakter. Startlån gis til kommuner for viderefordeling til enkeltpersoner. Startlånet kan benyttes til topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig, og kan også gis til refinansiering og til toppfinansiering ved bygging av ny bolig. Enkeltpersoner kan søke om inntil 8o prosent finansiering til oppføring av ny bolig. Lånet gis også til kommuner eller stiftelser til kjøp og oppføring av utleieboliger - ofte i kombinasjon med tilskudd. Det stilles krav rundt tilgjengelighet, miljøvennlighet og energieffektivitet i boligene. Opplæringog verktøy Nettbasert opplæringsverktøy på syv språk utviklet i samarbeid med Migranorsk AS. Kurset retter seg mot flyktninger og innvandrere og er en del av den obligatoriske norskundervisningen ved 75 læresteder. "A bo" er et gratis kurs som gir deltakerne kunnskap om det å bo i Norge. En brosjyre om tilskuddsordninger rettet mot arbeidet med framskaffelse av boliger til flyktninger og innvandrere. Brosjyren er utarbeidet i et samarbeid mellom IMDi og Husbanken. Husbankens tilskudds- og låneordninger er rettet mot både kommuner og enkeltpersoner. Gjennom aktiv bruk av ordningene, kan mennesker som er i en vanskelig situasjon på boligmarkedet få hjelp til å skaffe seg en bolig eller bli boende i en bolig. For mer informasjon om Husbanken sitt arbeid på området og Husbankens virkemidler, se under "Boligsosialt arbeid". Bostøttekalkulatoren er et verktøy for å beregne forventet bostøtte i forhold til inntekter og boutgifter. 1W4,Husbanken REGION MIDT-NORGE Alleskalbogodtogtrygt

56 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/28-11 Åpen post - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Saker / Tema 1. Informasjon fra budsjettkonferanse v/pål Sture Nilsen 2. Nåværende og framtidige utfordringer knyttet til spesialundervisning i skolen 3. Informasjon om et samarbeidstiltak innenfor tjenesteområdet kultur og oppvekst. Ytema Voksne skaper vennskap 4. Prosesser knyttet til nedleggelse av barnehager som en konsekvens av etableringen av en ny barnehage på Tanem 5. Tilbakemelding fra studiebesøk i Larsmo