Bosetting av flyktninger: Tilleggsanmodning for anmodning om bosetting i 2013

Transkript

1 Flyktningkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /398 F30 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/48 Komitè for levekår /143 Bystyret Bosetting av flyktninger: Tilleggsanmodning for anmodning om bosetting i 2013 Sammendrag I brev av anmoder Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Bodø Kommune om tilleggsbosetting av 20 flyktninger i 2012 samt bosetting av 90 flyktninger i Personer som bosettes gjennom familiegjenforening kommer i tillegg til dette. Fra før har kommunen avtale med IMDi om årlig bosetting av 70 flyktninger for perioden Med en eventuell økning vil det totale antallet flyktninger for årene 2012 og 2013 være 90 personer pr. år. Svarfrist på forespørselen er Med begrunnelse i store utfordringer knyttet til fremskaffelse av boliger til bosetting av flyktninger, anbefales det i denne saken at Bodø kommune ikke etterkommer anmodningen fra IMDi når det gjelder inneværende år. Det anbefales at kommunen inntil videre opprettholder tidligere avtale om årlig bosetting av 70 personer for 2012, 2013 og Med bakgrunn i en rekke igangsatte tiltak for å bedre boligtilgangen åpnes det samtidig for at Bodø kommune på et senere tidspunkt kan vurdere å øke bosettingstallet for Saksopplysninger Tilleggsanmodningen kommer som følge av at en større andel av asylsøkerne som ankommer Norge viser seg å ha et reelt beskyttelsesbehov og dermed fyller vilkårene for flyktningstatus. Samtidig bygger UDI ned restanser ved å fatte flere vedtak raskere. Antallet bosettingsklare flyktninger i mottak er dermed i ferd med å øke, og tempoet i bosettingen for voksne flyktninger er ikke høyt nok. Dette medfører lang ventetid for personer i mottak, med de store menneskelige og økonomiske omkostningene som følger av dette. Antallet flyktninger Bodø kommune anmodes om å ta i mot er fremkommet i samarbeid mellom IMDi og KS, og basert på en nasjonal fordelingsnøkkel. Det totale antallet kommuneplasser som det forventes å være behov for i inneværende år er oppjustert fra til For 2013 forventes det en ytterligere økning, med totalt behov for kommuneplasser. Som tidligere er de største nasjonalitetsgruppene Somalia, Eritrea og Afghanistan, hvorav majoriteten er ankommet som enslige. Dette vil erfaringsmessig medføre at en betydelig andel av disse vil få innvilget familiegjenforening på et senere tidspunkt. Det er også en økende tendens til at bosatte flyktninger får innvilget familiegjenforening raskere enn tidligere. Tidlig familiegjenforening er grunnleggende positivt for flyktningenes tilværelse, samtidig som det er en kjensgjerning at dette ofte utløser et større boligbehov som kommunen må løse. Side56

2 IMDi legger vekt på at bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave, til tross for at antallet som bosettes vil variere noe fra år til år. I tillegg til at bosetting er en humanitær oppgave fremheves det også at flyktninger utgjør en ressurs for lokalsamfunnet. IMDi er velkjent med utfordringene knyttet til mangel på boliger til flyktninger, og påpeker i anmodningsbrevet viktigheten av at vedtak om bosetting i kommunene følges opp med langsiktig planlegging for anskaffelse av boliger og at midler blir avsatt til formålet. Formannskapet behandlet anmodning om bosetting av flyktninger for perioden i PS 11/155 og fattet følgende vedtak: 1. Bodø kommune påtar seg ansvar for årlig bosetting av 70 flyktninger for 2012, 2013 og Det igangsettes intern utredning med mål om en overordnet strategi for langsiktig fremskaffelse av nødvendig antall egnede boliger for 1. gangs bosetting av flyktninger. Vedtaket samsvarte med intensjonene i Bodø kommunes samarbeidsavtale med IMDi som bystyret gav sin tilslutning til i PS 11/107 høsten Flerårig og planmessig strukturert bosetting er et av hovedmålene i denne avtalen. I saksfremlegget ble det foretatt en relativt omfattende redegjørelse for utfordringer knyttet til boligfremskaffelse for denne spesifikke gruppen, samtidig som mulige tiltak og strategier for å imøtekomme dette ble lansert. Ved utgangen av 2. kvartal 2012 er 35 personer av total kvote på 70 bosatt, noe som tilsier at kommunen så langt i år har opprettholdt en bosettingstakt som er i tråd med gjeldende vedtak og virksomhetsplaner. I samme periode har kommunen tatt i mot 22 personer som er ankommet på familiegjenforening. Av de som er ankommet i år er hoveddelen bosatt i privateide boliger som er leid inn av kommunen. 2 personer er bosatt direkte i privat leieforhold. Svært få har fått tildelt ledige kommunale boliger. Videre ble 23 personer bosatt i 1. kvartal mens kun 12 er bosatt i 2. kvartal. Prognosen for 2. og 3. kvartal 2012 er meget usikre mht. hvorvidt kommunen vil klare å innfri gjeldende avtale om bosetting av 70 personer. For 3. kvartal forventes bosetting av maksimalt 20 personer hvorav 14 allerede er utsøkt for bosetting (har mottatt vedtak om bosettingskommune). Dette er basert på at det nå jobbes med en konkret privat boligløsning for denne neste gruppen. For 4. kvartal er prognosen meget usikker, da det på nåværende tidspunkt ikke finnes ledige boliger eller utsikter for frigjøring av boliger for de resterende personene som skal bosettes på slutten av året. Det er heller ikke avsatt midler til oppkjøp av boliger i inneværende økonomiplan. Det må også forventes at det vil ankomme flere personer på familiegjenforening i løpet av året, noe som vil bidra til å øke presset på eksisterende boligmasse. Ut fra disse opplysningene vil forventet resultatoppnåelse ved årets slutt ligge på omkring personer av vedtatt kvote på 70. Særskilt om boligsituasjonen for 1. gangs bosetting av flyktninger Jevn og forutsigbar tilgang til egnede boliger er en grunnleggende forutsetning for bosetting av flyktninger, samtidig som det er den største utfordringen. I forbindelse med saksfremlegget til PS 11/155 (anmodning om bosetting for ) ble det skissert 3 mulige hovedstrategier i arbeidet med å bedre tilgangen på boliger for 1. gangs bosetting av flyktninger. Disse var, i kortversjon: Økt satsing på kjøp og/eller oppføring av nye boliger. Økt bruk av kommunens integreringsmidler til oppkjøp ledsaget av øremerking av boliger til 1. gangs bosetting av flyktninger Videreføre og eventuelt øke andelen privatinnleide boliger Målrettet tverretatlig samarbeid for frigjøring av kommunale boliger For en grundigere redegjørelse av disse alternativene vises det til saksfremlegget. I saken ble det konkludert med at det var behov for en intern utredning med mål om overordnet strategi for Side57

3 langsiktig fremskaffelse av nødvendig antall boliger for den aktuelle målgruppen, og formannskapet sluttet seg til dette gjennom sitt vedtak. I løpet av inneværende år er det igangsatt en rekke tiltak med mål om å møte utfordringene knyttet til vanskeligstilte på boligmarkedet. Tiltakene som her refereres til er imidlertid av såpass ny dato at de ennå ikke har resultert i de ønskede resultatene mht. konkret boligfremskaffelse verken for flyktninger eller andre søkergrupper. Det presiseres samtidig at tiltakene er rettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet generelt, og ikke kun relatert til 1. gangs bosetting av flyktninger. Følgende tiltak kan nevnes: 1. Boligkontoret er i kontakt med to potensielle tilbydere som på sikt kan levere nytt utleieprosjekt med kommunal tildelingsrett. Boligkontoret er i disse dager i gang med å utrede prosjektene og gjennomfører blant annet kartlegging av boligbehov og vurderinger fra berørte kommunale enheter. 2. I forbindelse med det pågående arbeidet med boligpolitisk handlingsplan er det etablert en egen arbeidsgruppe "vanskeligstilte på boligmarkedet". Gruppens arbeid skal blant annet resultere i en samlet beskrivelse av utfordringer og virkemidler på det boligsosiale området, og det skal utarbeides mål, strategier og tiltak for å ivareta utfordringene. Samtidig har kommunen fått tilsagn fra Husbanken om kompetansetilskudd for ansettelse av prosjektmedarbeider for prosjektet "bolig først". Vedkommende skal i større grad arbeide opp mot fremskaffelse av konkrete boliger/boligprosjekter for vanskeligstilte, herunder også flyktninger. 3. Etter innspill fra flyktningkontoret vil boligkontoret ta initiativ til en grundigere vurdering av bruk av øremerking av boliger til den aktuelle gruppen. Samtidig er nye kriterier for boligtildeling i ferd med å bli innført, og i løpet av høsten 2012 planlegges det igangsetting av nye prosedyrer for anvendelse av kriteriene. Det forventes at dette vil bidra til en bedre oversikt over samlet behov på boligområdet, med målsetting om bedre disponering av eksisterende boligmasse og planlegging av nye botilbud. 4. OK-avd vil i forbindelse med høstens budsjettprosess komme med innspill om utarbeidelse av investeringsplan for anskaffelse av øremerkede boliger til 1. gangs bosetting av flyktninger, som vil innebære økt bruk av kommunens integreringsmidler til dette formålet. Det kan i denne sammenheng også nevnes at flyktningkontoret i januar 2012 inngikk avtale med boligkontoret om overføring av midler tilsvarende 0,5 årsverk for ivaretakelse av private leieforhold som kommunen administrerer på vegne av flyktninger som bosettes i kommunen. Tilbakemeldinger fra berørte enheter: Den ble anmodning om tilleggsbosetting sendt ut på intern høring, og de mest berørte kommunale enhetene ble bedt om å gi sine vurderinger av mulige konsekvenser av tilleggsbosetting. Tilbakemeldingene var som følger: Flyktningkontoret er den enheten med det koordinerende ansvaret for bosetting av flyktninger og ansvar for drift av lovpålagt introduksjonsprogram for samme gruppe. For flyktningkontoret vil en eventuell økning med 20 flyktninger medføre betydelig økt aktivitet og midlertidig større belastning på eksisterende personalressurser, knyttet både til bosettingsarbeid og kvalifisering av flyktninger. Inntektsøkningen som følger av økt bosetting vil imidlertid kunne muliggjøre en midlertidig bemanningsstyrking, noe som også ble gjort da bystyret i årene 2009 og 2010 gikk inn for tilsvarende økning i bosettingstallene. Flyktningkontoret har sammenhengende oppfølgingsansvar for alle bosatte flyktninger gjennom det 2-årige introduksjonsprogrammet, slik at en slik eventuell bemanningsstyrking vil måtte vedvare i hele perioden med økt aktivitet som følge av tilleggsbosettingen. All den Side58

4 tid boligtilgangen likevel ikke er god nok for å møte utfordringen ser flyktningkontoret det som lite sannsynlig at kommunen vil klare å innfri avtale om tilleggsbosetting i inneværende år. Med bakgrunn i boligsituasjonen vil flyktningkontoret derfor fraråde at IMDis anmodning om tilleggsbosetting for 2012 etterkommes. Boligkontoret vil på det sterkeste fraråde tilleggsbosetting, med bakgrunn i stor mangel på boliger. Boligkontoret gav også ved forespørsel om bosetting av 70 flyktninger tilbakemelding om at dette ville utløse behov for flere boliger, samt at det ikke var avsatt investeringsmidler for boliger for denne målgruppen. I uttalelsen fra boligkontoret problematiseres det at etterspørselen er langt større enn hva kommunen kan tilby. Dette omfatter alle vanskeligstilte grupper i kommunen. Hva angår flyktninger har innleie av private boliger vært en måte å løse behovet på. Boligkontoret har erfaring med at innleide boliger er en svært dyr løsning i tillegg til at den er ekstra ressurskrevende. Helsesøstertjenesten vurderer at det er behov for økte ressurser til helsesøstertjenesten ved en eventuell økning av antall bosettinger. De har i dag 50% fast stilling tilknyttet tjenesten til denne gruppen. Barnehagekontoret gir tilbakemelding om at kapasiteten på barnehageområdet er god i Bodø kommune, men at dersom antallet barn økes med store antall vil dette kunne medføre behov for et større antall mottaksplasser enn det som er i dag. Bodø voksenopplæring er positiv til en tilleggsbosetting både for 2012 og Dette også ut fra dagens lokaler og lærerressurser. Barnevernstjenesten tilkjennegir at det har stor innvirkning på deres tjeneste at det kommer flere store barnefamilier til Bodø, og at det er utfordrende å jobbe i disse familiene. Økonomi Det statlige integreringstilskuddet som genereres gjennom kommunens bosetting av flyktninger tilfaller kommunen basert på faktiske bosettingsantall, med fastsatte satser pr. person som bosettes. Tilskuddet følger personkretsen over en 5-års periode. Eksempelvis vil det for en enslig voksen flyktning bli utbetalt et totalt integreringstilskudd på kr i løpet av de 5 første årene fra bosetting i kommunen. En eventuell økning av bosettingstallet fra 70 til 90 personer for de to neste årene vil derfor kunne medføre en inntektsøkning for kommunen på inntil kr. 23 mill over 5-6 år. Direktoratet har lagt klare føringer om at tilskuddet er ment å dekke alle ordinære kommunale merkostnader knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Tilskuddet forvaltes over flyktningkontorets budsjett. Det følger av dette at dersom en andel av tilskuddet skal benyttes til investering i boliger, må disse boligene også for fremtiden øremerkes til 1. gangs bosetting av flyktninger. Vurderinger Bosetting av flyktninger er et felles nasjonalt ansvar som Bodø kommune lenge har vært en viktig bidragsyter til. Kommunen har hos direktoratet et meget godt omdømme som en stabil bosettingskommune, noe som også var bakgrunnen for at IMDi både i 2010 og 2011 inngikk to samarbeidsavtaler med Bodø kommune. Førstnevnte samarbeidsavtale hadde kunnskapsutvikling om likeverdige offentlige tjenester som tema, mens sistnevnte er en ambisiøs videreutvikling med Side59

5 målsetting om bedre integrering og inkludering av innvandrere på en rekke områder. Når IMDi nå anmoder kommunen om å øke bosettingstallet er dette basert på reelle behov for bosettingsplasser. I tillegg til at det vil skape en større belastning på andre kommuner, vil et eventuelt avslag fra Bodø kommune også medføre menneskelige omkostninger. Belastningen som følger av lang ventetid i asylmottak er veldokumentert, og som vertskommune for to asylmottak er dette forhold som kommunen indirekte kan bli berørt av. Samtidig er svingninger i bosettingsbehovet et velkjent fenomen, og Bodø kommune har tidligere imøtekommet tilsvarende anmodninger om tilleggsbosetting. Senest i 2008 vedtok bystyret å øke bosettingskvoten fra 70 til 90 for de to påfølgende årene etter tilsvarende anmodning som nå foreligger fra IMDi. Kommunen klarte i den påfølgende perioden ( ) også å innfri de økte bosettingstallene, hovedsakelig som følge av at det våren 2009 ble kjøpt 9 større familieboliger til formålet. Samtidig ble det jobbet aktivt med å øke innleie av nye boliger/hybler fra det private markedet samt nedlagt en betydelig innsats i å frigjøre kommunale boliger til ny bosetting, blant annet gjennom prosjektarbeidet "egnet bolig for flyktninger". Fra flyktningkontorets side ble det i samme periode arbeidet målrettet med utsøking av familier framfor enslige for bosetting, slik at kommunen dermed kunne "spare" et betydelig antall mindre boliger til enslige flyktninger. Forutsetningene som muliggjorde at kommunen kunne håndtere tilleggsbosetting i 2009 og 10 er imidlertid ikke tilstede i dag. Ut fra tidligere skissert status og prognoser for bosetting i inneværende år vil det å innfri gjeldende bosettingstall på 70 personer i seg selv være en stor utfordring. En eventuell tilleggsbosetting vil trolig ikke være gjennomførbar. Tid og rom til å planlegge overordnede strategier så vel som konkrete strakstiltak for boligfremskaffelse til 1. gangs bosetting av flyktninger er avgjørende for at kommunen i fremtiden skal kunne innfri bosettingstallene. Denne nødvendige planleggingen er påkrevd både i forhold til økonomi/investeringsplaner for boligfremskaffelse og til fagmetodikk, samhandling og grensesnitt mellom de kommunale tjenestene som på ulike måter representerer brukergrupper av kommunale boliger. De nevnte tiltakene som pr. dags dato er igangsatt for å imøtekomme boligutfordringene er i så måte lovende, men trenger mer tid til å videreutvikles før det kan forventes konkrete resultater i form av bedret boligtilgang for bosetting av flyktninger. Konklusjon og anbefaling Ut fra ovenstående redegjørelse konkluderes det med at Bodø kommune i nåværende situasjon ikke har tilstrekkelig med boliger til å kunne imøtekomme IMDis anmodning om tilleggsbosetting av 20 flyktninger for Det arbeides samtidig aktivt med saksfeltet internt i organisasjonen og mellom avdelingene OK og HS, og flere ulike tiltak er igangsatt for å møte utfordringen knyttet til boliger for vanskeligstilte, herunder også flyktninger. Tiltakene trenger imidlertid tid til å prøves ut og eventuelt videreutvikles før de vil munne ut i konkrete resultater i form av bedret boligtilgang. Rådmannen anbefaler derfor at anmodning om tilleggsbosetting for 2012 ikke etterkommes. Rådmannen anbefaler videre at anmodning om tilleggsbosetting for 2013 tas opp til ny politisk behandling våren 2013, såfremt anmodningen fra IMDi fortsatt står ved lag. Inntil eventuelt nytt vedtak foreligger våren 2013 anbefales det at gjeldende avtale om årlig bosetting av 70 flyktninger for perioden opprettholdes. Forslag til innstilling 1. Bodø Kommune etterkommer ikke anmodningen fra IMDi om tilleggsbosetting av 20 flyktninger i Avslaget gis med begrunnelse av at kommunen for inneværende år ikke har det tilstrekkelige antallet boliger som kreves for å bosette disse. Side60

6 2. IMDis anmodning om tilleggsbosetting for 2013 tas opp til ny politisk behandling våren Vedtaket om årlig bosetting av 70 flyktninger for perioden opprettholdes. Komitè for levekårs behandling i møte den : Forslag Alternativt forslag til innstilling fra Arbeiderpartiet, Rødt og SV: Bodø kommune imøtekommer IMDIs anmodning om bosetting av 20 tilleggsflyktninger i 2012 og 90 flyktninger i Votering Ved alternativ votering ble rådmannens innstilling tiltrådt mot 6 stemmer (4 AP, 1 SV, 1 Rødt) Innstilling fra komite for levekår 1. Bodø Kommune etterkommer ikke anmodningen fra IMDi om tilleggsbosetting av 20 flyktninger i Avslaget gis med begrunnelse av at kommunen for inneværende år ikke har det tilstrekkelige antallet boliger som kreves for å bosette disse. 2. IMDis anmodning om tilleggsbosetting for 2013 tas opp til ny politisk behandling våren Vedtaket om årlig bosetting av 70 flyktninger for perioden opprettholdes. Saksbehandler: Audun Kvale/Turid Våtvik Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Anmodningsbrev fra IMDi, datert Side61

7 411 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Bodø kommune Kommune nr: 1804 Postboks Bodø Vær vennlig og distribuer brevet til: Ordfører Rådmann Flyktningetjeneste /NAV DERES REF VÅR REF DATO DBE Bosetting av flyktninger: Tilleggsanmodning for Anmodning om bosetting i 2013 Det er behov for flere kommuneplasser for flyktninger i 2012, og IMD1 anmoder Bodø kommune om å bosette ytterligere 20 flyktninger i Det er behov for kommuneplasser for flyktninger i 2013, og IMD1 anmoder Bodø kommune om å bosette 90 flyktninger i Tallene for tilleggsanmodning for 2012 og anmodning for 2013 for Bodø kommune er fremkommet i samarbeid med KS. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting anbefaler kommunen å planlegge for et visst antall familiegjenforente i tillegg til antallet kommunen anmodes om å bosette. For å kunne planlegge bosettingsarbeidet i 2012 og 2013, ber vi om kommunens svar på anmodningen innen 14.september 2012, både på tilleggsanmodningen for 2012 og på anmodningen om bosetting i Vedtaket bes sendt på e-post til ord(g,imd; no med kopi til KS v/nina Gran; Nedenfor redegjøres det for bakgrunnen for anmodningen. Personer som er innvilget oppholdstillatelse etter søknad om asyl/beskyttelse og overføringsflyktninger, bosettes som hovedregel etter avtale med kommunene. IMDi har ansvaret for å finne bosettingskommuner til disse. Hovedårsaken til økningen i antall flyktninger som skal bosettes, er at en større andel av asylsøkerne som kommer til Norge har et reelt beskyttelsesbehov og fyller vildrene for flyktningstatus. Samtidig bygger UDI ned restanser ved å fatte flere vedtak raskere. Antallet bosettingsklare flyktninger i de statlige mottakene er derfor i ferd med å øke. Mens enslige mindreårige bosettes raskere enn tidligere, er ikke Side62

8 tempoet i bosettingen høyt nok for det økende antallet voksne flyktninger i mottakene. Lang ventetid på bosetting i en kommune har store menneskelige og økonomiske omkostninger. Basert på prognoser over hvor mange flyktninger som det er behov for å bosette kommende år, fastsetter et nasjonalt utvalg fra stat og kommunesektoren hvor mange flyktninger kommunene totalt skal anmodes om å bosette. Dernest avgjør IMDi i forståelse med KS hvilke kommuner som skal anmodes om hvor mange flyktninger. Den enkelte kommune fatter vedtak om hvor mange flyktninger som skal bosettes kommende år. IMDi finner egnet kommune for den enkelte flyktning innenfor de disponible kommuneplassene. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting fastsatte i mai 2011 at måltallet for bosetting av flyktninger i 2012 skulle være Kommunene hadde medio april 2012 fattet vedtak om ca kommuneplasser, herav 280 plasser for enslige mindreårige. Samtidig viser de siste prognosene fra UDI at det er behov for å bosette flere personer enn tidligere forventet. Måltallet for bosetting i 2011 er derfor oppjustert fra til personer, hvorav 470 enslige mindreårige. For at alle skal bli bosatt, trengs det flere kommuneplasser i Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting har ut fra oppdaterte prognoser, besluttet at det i 2013 vil være behov for kommuneplasser, hvorav 400 plasser for barn og unge som ankommer Norge alene (enslige mindreårige). Det er grunn til å anta at antallet vil være på om lag samme nivå som i 2012 og 2013 også i Kommunene har de siste årene gjort en meget god jobb med å bosette flyktninger. Bosettingen i kommunene har vært relativt høy tre år på rad, med personer i 2009, i 2010, og i Bosettingen av enslige mindreårige var spesielt høy med 606 personer i 2009, 671 i 2010, og 629 i I tillegg har antall familiegjenforente økt. Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave, selv om antallet som skal bosettes vil variere fra år til år. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre kommunale oppgaver inn i faste og planlagte former, basert på flerårige vedtak og plantall. Det er et prinsipp at flyktninger skal bosettes i kommuner over hele landet. Kommunen må ha et tilpasset tjenestetilbud, herunder introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til de som bosettes, slik at de kan komme i arbeid eller gå videre til kvalifisering og utdanning. Norges internasjonale forpliktelser innebærer å ta imot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave. Flyktninger utgjør også en ressurs. Næringslivet i mange kommuner vil ha behov for mer arbeidskraft i årene fremover. Gjennom gode kvalifikasjonsprogram, kan kommuner skreddersy kompetanse som arbeidslivet trenger. En betydelig andel av de voksne flyktningene er enslige ved bosettingstidspunktet, men mange av dem kan ha familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge raskere enn før. At flere flyktninger får familien sin til landet vil være positivt 2 Side63

9 for integreringen og kan bidra til befolkningsutvikling, men kan innebære utfordringer med boliger og også kapasitet i kommunene. Prognosen for antall familiegjenforente er på ca personer i 2012, og disse kommer i tillegg til det antallet flyktninger kommune er anmodet om å bosette. Å finne egnet bolig til bosettingsklare flyktninger har i alle år vært en utfordring for kommunene. Det er viktig at kommunens vedtak om bosetting følges opp i boligplanlegging og med midler til boliganskaffelse. Husbanken vil sammen med IMDi ha kontakt med kommunen om boligløsninger for flyktninger. Mer utfyllende informasjon om tilskuddsordninger, rundskriv med mer i forbindelse med bosetting av flyktninger, finnes på IMDi sine hjemmesider: 'vwjmcfl Ta kontakt med Dinka Bektesevic, dbe@imdi.no; tlf.nr: i IMDi Nord hvis dere ønsker mer informasjon. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Bodø kommune! Med vennlig hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Dulo Dizdarevic regiondirektør Dinka Bektesevic seniorrådgiver 3 Side64