Økt bosetting av flyktninger anmodning fra IMDi

Transkript

1 Flyktningkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /175 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Komitè for levekår Bystyret Økt bosetting av flyktninger anmodning fra IMDi Sammendrag I denne saken utredes anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om bosetting av 90 flyktninger i Familiegjenforeninger kommer i tillegg. Tilsvarende anmodning som gjaldt 2012 ble behandlet i PS 12/143 i bystyrets møte den , og følgende vedtak ble fattet: 1. Bodø kommune etterkommer ikke anmodningen fra IMDi om tilleggsbosetting av 20 flyktninger i Avslaget gis med begrunnelse av at kommunen for inneværende år ikke har det tilstrekkelige antallet boliger som kreves for å bosette disse. 2. IMDis anmodning om tilleggsbosetting for 2013 tas opp til ny politisk behandling våren Vedtaket om årlig bosetting av 70 flyktninger for perioden opprettholdes. I foregående sak ble det lagt stor vekt på den utfordrende situasjonen mht tilgang på egnede boliger for målgruppen, og gjennom en redegjørelse for igangsatte og planlagte tiltak for å bedre på boligsituasjonen ble det konkludert med at økt bosetting i 2012 ikke var gjennomførbart. Det vises til den forrige saken for en utfyllende diskusjon omkring dette. Det gis her en statusoppdatering relatert til de faktiske forholdene som var mest avgjørende for at Bodø kommune avslo IMDis anmodning høsten Videre belyses enkelte andre momenter som er kommet inn i ettertid, med referanse både til utviklingen på området nasjonalt og ressurssituasjonen lokalt. Basert på dette vurderes spørsmålet om hvorvidt økt bosetting for 2013 er gjennomførbart, samt hvilke premisser som må innfris for at kommunen skal kunne imøtekomme anmodningen. Det konkluderes med at en økning i bosettingstallet ikke er tilrådelig nå, med mindre det avsettes midler til målrettet investering i øremerkede flyktningboliger samt ekstra ressurser til styrking av tjenestene. Saksopplysninger og historikk Bodø kommune inngikk høsten 2011 avtale med IMDi om årlig bosetting av 70 flyktninger for perioden I brev fra IMDi av ble kommunen anmodet om å øke bosettingen for 2012 fra 70 til 90 personer, og samtidig anmodet om å øke bosettingstallet til 90 personer også i Med begrunnelse i mangel på boliger ble anmodningen som gjaldt året 2012 avslått i PS 12/143, mens spørsmålet om økt bosetting for 2013 ble utsatt til nåværende tidspunt. Samtidig ble den opprinnelige avtalen om årlig bosetting av 70 flyktninger vedtatt opprettholdt. Side17

2 Som ved forrige behandling kommer anmodningen fra IMDi som følge av at det befinner seg et stort og økende antall personer med innvilget oppholdstillatelse i landets asylmottak. Dette skyldes i hovedsak at en større andel av personer som søker asyl i Norge viser seg å ha et reelt beskyttelsesbehov. Opphopningseffekten forsterkes av økt saksbehandlingskapasitet hos UDI. Tempoet i kommunenes bosetting er ikke høyt nok til å sluse ut flyktningene fra mottakssystemet raskt nok, og mange kommuner melder om mangel på kapasitet hovedsakelig knyttet til boligfremskaffelse. Resultatet er en stor andel bosettingsklare flyktninger i mottak, mange av dem lengeventende. Situasjonen medfører store økonomiske, samfunnsmessige og ikke minst menneskelige omkostninger. På landsbasis er antallet personer med opphold som venter på bosetting i mottak nå rundt 3900 personer, mot 3400 medio oktober Blant disse er det en betydelig andel som har ventet mer enn 1 år fra vedtak om oppholdstillatelse. Sammen med personer som venter på avklaring av sin asylsøknad og personer med avslag som venter på retur, skaper dette et meget stort press på mottakssystemet. Det stipulerte behovet for kommuneplasser i 2013 ble oppjustert fra 7300 til 9200 desember 2012, og av disse skal ca flyktninger bosettes i de tre nordligste fylkene. Antallet den enkelte kommune blir anmodet om å ta i mot fastsettes i et nasjonalt utvalg for bosetting der både IMDi og KS er representert. I brev fra IMDi, KS og Husbanken utsendt til alle landets kommuner den , bekreftes behovet for økt bosettingskapasitet i kommunene, og kommunene oppfordres til å øke bosettingskvoter- og tempo. I møte mellom administrasjonen og direktoratet den bekrefter IMDi v/ regiondirektøren at anmodningen til Bodø kommune for 2013 stadig står ved lag og at situasjonen som beskrevet ovenfor virker å være vedvarende og eskalerende. Direktoratet kan videre opplyse om at flere sammenlignbare kommuner i vår region har vedtatt økning av bosettingstallet eller vurderer saken. Eksempelvis kan det nevnes at Tromsø økte sin bosettingskvote fra 80 til 100 for 2013 sommeren 2012, Rana har opprettholdt tidligere økning 30 til 50, Narvik fra 25 til 40 mens Harstad vurderer økning fra 60. Vi kan samtidig se at kommuner over hele landet har problemer med å innfri statens anmodninger, og ser seg nødt til å fatte tilsvarende vedtak som bystyret i Bodø gjorde i høst. Som følge av denne situasjonen er dagens frivillige bosettingsordning under press. Den arrangerte Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet nasjonal konferanse om bosetting av flyktninger, hvor alle landet kommuner var invitert. Det fremheves av flere sentrale aktører på statlig nivå at det økte bosettingsbehovet må påregnes å være en permanent endring. Samtidig er svingninger i bosettingsbehovet et kjent fenomen, og eksempelvis befant Bodø kommune seg i en sammenlignbar situasjon høsten Fra før hadde kommunen avtale om årlig bosetting av 70 for perioden , likevel mottok kommunen anmodning om økning til 90 de to siste årene av avtaleperioden. I PS 08/155 den behandlet bystyret spørsmålet, og anmodningen ble imøtekommet. Vedtaket ble imidlertid fattet under forutsetning av at kommunens merinntekter som følge av økt bosetting skulle benyttes til en situasjonsbetinget kapasitetsøkning i de mest berørte kommunale tjenestene. Økt behov for boliger ble forutsatt løst innenfor flyktningkontorets eksisterende rammer. På bemanningssiden ble dette i praksis løst gjennom en midlertidig styrking på 2,5 årsverk, fordelt på flyktningkontor, helsesøstertjeneste og boligkontor. Samtidig ble det avsatt midler til oppkjøp av boliger og blant annet investert i 9 større familieboliger på Nedre Hunstadmoen. I kombinasjon med aktivt arbeid med frigjøring av eksisterende boliger samt økt privatinnleie medførte dette at kommunen i årene 09 og 10 klarte å innfri bosettingsavtalen på 90 pr. år samt familiegjenforeninger. Side18

3 Status i Bodø kommune - boligsituasjonen En vesentlig forskjell fra 2008 er imidlertid at etterspørselen etter kommunalt disponerte boliger er betydelig høyere i dag. I PS/ ble enkelte igangsatte og/eller planlagte tiltak på boligsiden tatt opp som avgjørende for bedring av kapasiteten på området: 1. Økning av andel boliger med kommunal tildelingsrett - OPS modell. I saken ble det vist til at kommunen var i kontakt med to konkrete tilbydere. Boligkontoret er fortsatt i en utredningsfase og melder at disse prosjektene tidligst kan la seg realisere i Arbeid med boligpolitisk handlingsplan samt prosjekt «bolig først». Arbeidet videreføres og er i god utvikling. Boligpolitisk handlingsplan er planlagt ferdigstilt høsten 2013 og ansees nødvendig med tanke på langsiktig boligfremskaffelse- og forvaltning. Planarbeidet på dette området kan imidlertid ikke forventes å bedre boligtilgangen for flyktninger på såpass kort sikt som her er aktuelt. 3. Øremerking av flyktningboliger blant eksisterende boligmasse. Under utredning. 4. Investering/oppkjøp av øremerkede flyktningboliger. I forbindelse med behandling av budsjett 2013 og økonomiplan fremmet rådmannen forslag om bruk av integreringsmidler til målrettet investering i øremerkede flyktningboliger, i en størrelsesorden av 10 millioner (inkl. husbankens tilskudd) over inneværende økonomiplanperiode. Forslaget kom på bakgrunn av en grundig behovsanalyse med mål om en bedret boligtilgang- og bedredskap overfor målgruppen. Forslaget ble imidlertid ikke prioritert, og står stadig som et uprioritert ønske. Samtidig gav bystyret aksept for bruk av egne midler fra kommunens flyktningfond til oppkjøp av midlertidig modulbygg. Administrasjonen er i konkrete forhandlinger med tilbyder hva angår pris og leveringstidspunkt, med siktemål om at denne kan tas i bruk senest fra 2. halvår Bygget kan huse 20 enslige voksne personer, men det understrekes at anskaffelse av disse boenhetene i dagens pressede boligsituasjon ansees som en nødvendig forutsetning for innfrielse av gjeldende avtale om 70 bosettinger. Dette er således et nødvendig tiltak, men det kan ikke forventes at tiltaket alene kan muliggjøre økt bosetting til 90. Av overnevnte tiltak er det altså kun punkt 4 som forventes å kunne bidra til konkret bedret boligtilgang for inneværende år, i form av anskaffelse av modulbygg. Forutsetningen er at prosjektet realiseres etter tidsplanen. For å illustrere behovet kan det nevnes at kommunen i 2012 kun oppnådde et bosettingstall på 64 personer av kvoten på 70, noe som gir dekning for å hevde at det er behov for tilgang på nye boliger også for å kunne innfri gjeldende avtale på 70. Til dels som følge av et stort antall familiegjenforeninger var kommunen også i 2012 avhengig av vesentlig supplering med privatinnleide boliger da andelen kommunale boliger tildelt målgruppen var meget lav. Fremskaffelse av boliger til 1. gangs bosetting av flyktninger og familiegjenforeninger har til nå foregått gjennom kombinert bruk av tildelte kommunale boliger, investering i nye boliger og innleie av boliger fra det private markedet. Gjennom en kalkyle som tar høyde for tilgang og størrelse på kommunale boliger, gjennomsnittelig antall personer pr. boenhet samt stipulert antall ankomster på familiegjenforening, er det mulig å tallfeste et boligbehov for vedtak om henholdsvis 70 og 90 flyktninger. Det totale boligbehovet som anslås henviser til en kombinasjon av hybler, mindre leiligheter og familieboliger. Det tas videre utgangspunkt i et snitt på 2,5 personer pr. boenhet: Side19

4 1. Vedtak 70 + stipulert antall familiegjenforente (40) = 110 personer totalt. Utløser behov for 44 boliger totalt. 2. Vedtak 90 + stipulert antall familiegjenforente (58) = 160 personer totalt. Utløser behov for 64 boliger totalt. Det presiseres at disse anslagene er kun ment for å gi et bilde av boligbehovet ved bosetting av henholdsvis 70 og 90 flyktninger med familiegjenforeninger, og at det knytter seg mange usikkerhetsmomenter til en slik kalkyle. Basert på erfaring fra de siste årene anslår boligkontoret andelen ordinære kommunale gjennomgangsboliger som kan forventes tildelt flyktninger for 2013 til ca. 20 boenheter, men presiserer samtidig at dette er usikkert og kan være et noe optimistisk anslag. Samtidig er det et faktum at blant de kommunale gjennomgangsboligene finnes relativt få større boliger som er egnet for å huse barnefamilier, slik at skissen ovenfor kan gi et skjevt bilde av hvilke ressurser kommunen har for å dekke de faktiske behovene. Et behovsanslag basert på denne tankegangen vil likevel utløse et restbehov på minst 4 nye kontrakter i privatmarkedet, da kombinert med 20 boenheter i nyanskaffet modulbygg og 20 tildelte kommunale boliger, ved videreføring av dagens avtale om 70 bosettinger. Ut fra samme premisser kan det anslås at et vedtak om bosetting av 90 flyktninger + familiegjenforeninger vil utløse et restbehov for minst 24 nye boenheter som må anskaffes gjennom privatinnleie dersom eksisterende modell for boligfremskaffelse skal videreføres. Erfaringer tilsier at privatinnleie representerer et kostbart og tidkrevende arbeid. Til orientering kan det nevnes at flyktningkontoret høsten 2012 har annonsert etter alternative boliger til bosatte unge flyktninger (opprinnelig bosatt som enslige mindreårige). Foreløpig har annonseringen ikke resultert i noen nye boliger til denne gruppen. Vurderinger: Personalressurser og økonomi I tillegg til at bosetting er en humanitær oppgave representerer flyktningene menneskelige ressurser som kan og bør bidra til dekke eksisterende behov for arbeidskraft i kommunen. Forutsetningen er imidlertid at det settes av tilstrekkelig med ressurser til målrettet kvalifiseringsarbeid, slik at flyktningene så langt som mulig settes i stand til å nyttegjøre seg sin kompetanse overfor det norske arbeidsmarkedet. I forbindelse med behandlingen av budsjett 2013 og økonomiplan vedtok bystyret bemanningsreduksjon i flyktningkontoret med 2 årsverk. I tillegg til det grunnleggende behovet for boliger innebærer bosetting av flyktninger et komplekst og omfattende oppfølgningsansvar med basis i lovpålagte tjenester hjemlet i introduksjonsloven. Bystyret gav i PS 11/107 høsten 2011 tilslutning til at Bodø kommune inngikk en ambisiøs 3-årig samarbeidsavtale med IMDi nord, med overordnet målsetting om bedre integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. I tillegg til at jevn og forutsigbar bosetting av flyktninger var og er en grunnleggende premiss, er god kvalitet og faglig utvikling på kvalifiseringsfeltet også en sentral målsetting med samarbeidet. IMDi tok derfor initiativ til avtaleinngåelsen blant annet med henblikk på foregående års utviklingsarbeid og kompetanseoppbygging på området, noe som har resultert i stabilt gode resultater i kommunens kvalifiseringsarbeid. Flyktningkontoret er enheten med ansvar for drift og forvaltning av introduksjonsordningen, som er det mest sentrale elementet i det kommunale integreringsarbeidet. Målsettingen er overgang til arbeid eller ordinær utdanning etter den 2-årige programperioden, og for 2012 hadde Bodø Side20

5 kommune et samlet måloppnåelse som viser at 65% av deltakerne gikk direkte over i arbeid eller utdanning umiddelbart etter program. Til sammenligning viser foreløpig landsgjennomsnitt for 2012 en resultatoppnåelse på 47%. En viktig suksessfaktor for det gode resultatet i Bodø er dagens bemanningsnivå i tjenesten, som har muliggjort et fokus på utvikling av gode utviklingstiltak i tillegg til generell overholdelse av lovkrav og merkantile oppgaver. Et eventuelt vedtak om økt bosetting vil utløse behov for ressurser ut over den bemanningen som eksisterer i dag før bystyrets vedtak om bemanningsreduksjon er iverksatt, dersom kvaliteten skal ivaretas. Det statlige integreringstilskuddet som følger av bosetting er ment å dekke kommunens ordinære merutgifter som følger av bosetting av flyktninger. Tilskuddet utbetales etter nasjonale satser basert på faktisk antall personer som bosettes, og følger personkretsen over en 5-års periode. Merinntekten som økt bosetting representerer vil derfor kunne gi økonomisk handlingsrom til å beholde dagens bemanningsnivå i de mest berørte tjenestene, og eventuelt øke denne i tråd med økt bosetting. Satsene for 2013 er som følger: Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2013: Integreringstilskudd Bosettingsår Sats År-1 (2013) kr (voksen)* kr (barn)* kr (enslig voksen) kr (enslig mindreårig) År-2 (2012) kr År-3 (2011) kr År-4 (2010) kr År-5 (2009) kr Skoletilskudd kr Barnehagetilskudd kr (engangstilskudd) Eldretilskudd kr (engangstilskudd) Særskilt tilskudd enslige mindreårige Personer med kjente funksjonshemminger kr Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år For at bemanningsstyrking med grunnlag i økt bosetting skal kunne vurderes, er det imidlertid en grunnleggende forutsetning at boligtilgangen bedres slik at økt bosetting faktisk lar seg realisere. Den ble anmodning om bosetting av 90 flyktninger i 2013 sendt ut på høring intern i organisasjonen, og tilbakemeldingene fra de mest berørte enhetene var som følger: Side21

6 Flyktningkontoret fremhever behovet for økte bemanningsressurser og satsing på boligfremskaffelse jfr redegjørelsen ovenfor. Bystyrets vedtak om bemanningsreduksjon er ikke forenelig med økt bosetting, dersom kvaliteten både i bosettings- og kvalifiseringsarbeidet skal ivaretas. Økt tilgang på øremerkede boliger er imidlertid en grunnleggende forutsetning for å muliggjøre økt bosetting. Boligkontoret konkluderer i sitt svar med at imøtekommelse av anmodningen utløser behov for langt flere boliger enn kommunen pr tiden er i stand til å tilby. Det fremheves videre at det for alle søkergrupper til kommunale boliger er langt større etterspørsel enn hva kommunen makter å tilby, og at dersom økning i antall innleide boliger skal være en del av løsningen fremover må det avsettes tilstrekkelig med ressurser for å ivareta denne oppgaven. Grunnskolekontoret/Bodø Voksenopplæring. Økt bosetting vil bidra til å øke elevtallet ved Bodø voksenopplæring. Grunnskolekontoret vurderer derfor økt bosetting som positivt både ut fra pedagogiske og inntektsmessige hensyn. Konklusjon og anbefaling Den nasjonale situasjonen som ble beskrevet innledningsvis er alvorlig og virker vedvarende. Bodø kommune har tidligere bidratt til å avhjelpe tilsvarende situasjoner med meget høyt bosettingsbehov, senest i årene 2009 og 10. Også enkelte år på 90-tallet hadde kommunen meget høye bosettingstall som følge av situasjonen på Balkan. Situasjonsbeskrivelsen ovenfor tilsier imidlertid at det raskt må avsettes midler til konkret satsing på boligfremskaffelse dersom bosetting av 90 flyktninger i 2013 skal kunne gjennomføres. Samtidig må personalmessige ressurser prioriteres dersom kvaliteten i det kommunale integreringsarbeidet skal opprettholdes på dagens nivå. Med mindre disse forutsetningene innfris vil rådmannen ikke tilrå at Bodø kommune inngår avtale om bosetting av 90 flyktninger i Det finnes to alternative forslag til innstilling/vedtak: Alternativ A 1. Bodø kommune imøtekommer ikke anmodningen fra IMDi om bosetting av 90 flyktninger i Avslaget gis med hovedbegrunnelse i at kommunen ikke har det tilstrekkelige antallet boliger som kreves for å bosette 90 flyktninger 2. Vedtaket om årlig bosetting av 70 flyktninger + familiegjenforeninger for perioden opprettholdes. Alternativ B 1. Bodø kommune imøtekommer IMDis anmodning om bosetting av 90 flyktninger for Rådmannens opprinnelige forslag fremmet i forbindelse med budsjett 2013 om investering i flyktningeboliger med 10. mill over økonomiplanperioden prioriteres opp og realiseres i Endelig finansiering må behandles i forbindelse med 1.tertial. 3. Punkt 11 i endringsforslaget til rådmannens forslag til budsjett 2013 og økonomiplan "Redusert bemanning flyktningkontoret 2 årsverk", kanselleres. 4. Merinntekten som følger av økt bosetting vurderes delvis benyttet til en situasjonsbetinget kapasitetsøkning i kommunale tjenester. Side22

7 Rådmannen konstaterer at det ikke finnes budsjettmessig grunnlag for premissene som fremkommer i Alternativ B og anbefaler Levekårskomitéen å velge alternativ A. Forslag til innstilling 1. Bodø kommune imøtekommer ikke anmodningen fra IMDi om bosetting av 90 flyktninger i Avslaget gis med hovedbegrunnelse i at kommunen ikke har det tilstrekkelige antallet boliger som kreves for å bosette 90 flyktninger Vedtaket om årlig bosetting av 70 flyktninger + familiegjenforeninger for perioden opprettholdes. Saksbehandler: Audun Kvale Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Brev fra IMDi av Brev fra IMDi, KS og Husbanken av Utrykte vedlegg: <skal fylles ut><vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side23

8 411 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Bodø kommune Kommune nr: 1804 Postboks Bodø Vær vennlig og distribuer brevet til: Ordfører Rådmann Flyktningetjeneste /NAV DERES REF VÅR REF DATO DBE Bosetting av flyktninger: Tilleggsanmodning for Anmodning om bosetting i 2013 Det er behov for flere kommuneplasser for flyktninger i 2012, og IMD1 anmoder Bodø kommune om å bosette ytterligere 20 flyktninger i Det er behov for kommuneplasser for flyktninger i 2013, og IMD1 anmoder Bodø kommune om å bosette 90 flyktninger i Tallene for tilleggsanmodning for 2012 og anmodning for 2013 for Bodø kommune er fremkommet i samarbeid med KS. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting anbefaler kommunen å planlegge for et visst antall familiegjenforente i tillegg til antallet kommunen anmodes om å bosette. For å kunne planlegge bosettingsarbeidet i 2012 og 2013, ber vi om kommunens svar på anmodningen innen 14.september 2012, både på tilleggsanmodningen for 2012 og på anmodningen om bosetting i Vedtaket bes sendt på e-post til ord(g,imd; no med kopi til KS v/nina Gran; Nedenfor redegjøres det for bakgrunnen for anmodningen. Personer som er innvilget oppholdstillatelse etter søknad om asyl/beskyttelse og overføringsflyktninger, bosettes som hovedregel etter avtale med kommunene. IMDi har ansvaret for å finne bosettingskommuner til disse. Hovedårsaken til økningen i antall flyktninger som skal bosettes, er at en større andel av asylsøkerne som kommer til Norge har et reelt beskyttelsesbehov og fyller vildrene for flyktningstatus. Samtidig bygger UDI ned restanser ved å fatte flere vedtak raskere. Antallet bosettingsklare flyktninger i de statlige mottakene er derfor i ferd med å øke. Mens enslige mindreårige bosettes raskere enn tidligere, er ikke Side24

9 tempoet i bosettingen høyt nok for det økende antallet voksne flyktninger i mottakene. Lang ventetid på bosetting i en kommune har store menneskelige og økonomiske omkostninger. Basert på prognoser over hvor mange flyktninger som det er behov for å bosette kommende år, fastsetter et nasjonalt utvalg fra stat og kommunesektoren hvor mange flyktninger kommunene totalt skal anmodes om å bosette. Dernest avgjør IMDi i forståelse med KS hvilke kommuner som skal anmodes om hvor mange flyktninger. Den enkelte kommune fatter vedtak om hvor mange flyktninger som skal bosettes kommende år. IMDi finner egnet kommune for den enkelte flyktning innenfor de disponible kommuneplassene. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting fastsatte i mai 2011 at måltallet for bosetting av flyktninger i 2012 skulle være Kommunene hadde medio april 2012 fattet vedtak om ca kommuneplasser, herav 280 plasser for enslige mindreårige. Samtidig viser de siste prognosene fra UDI at det er behov for å bosette flere personer enn tidligere forventet. Måltallet for bosetting i 2011 er derfor oppjustert fra til personer, hvorav 470 enslige mindreårige. For at alle skal bli bosatt, trengs det flere kommuneplasser i Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting har ut fra oppdaterte prognoser, besluttet at det i 2013 vil være behov for kommuneplasser, hvorav 400 plasser for barn og unge som ankommer Norge alene (enslige mindreårige). Det er grunn til å anta at antallet vil være på om lag samme nivå som i 2012 og 2013 også i Kommunene har de siste årene gjort en meget god jobb med å bosette flyktninger. Bosettingen i kommunene har vært relativt høy tre år på rad, med personer i 2009, i 2010, og i Bosettingen av enslige mindreårige var spesielt høy med 606 personer i 2009, 671 i 2010, og 629 i I tillegg har antall familiegjenforente økt. Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave, selv om antallet som skal bosettes vil variere fra år til år. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre kommunale oppgaver inn i faste og planlagte former, basert på flerårige vedtak og plantall. Det er et prinsipp at flyktninger skal bosettes i kommuner over hele landet. Kommunen må ha et tilpasset tjenestetilbud, herunder introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til de som bosettes, slik at de kan komme i arbeid eller gå videre til kvalifisering og utdanning. Norges internasjonale forpliktelser innebærer å ta imot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave. Flyktninger utgjør også en ressurs. Næringslivet i mange kommuner vil ha behov for mer arbeidskraft i årene fremover. Gjennom gode kvalifikasjonsprogram, kan kommuner skreddersy kompetanse som arbeidslivet trenger. En betydelig andel av de voksne flyktningene er enslige ved bosettingstidspunktet, men mange av dem kan ha familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge raskere enn før. At flere flyktninger får familien sin til landet vil være positivt 2 Side25

10 for integreringen og kan bidra til befolkningsutvikling, men kan innebære utfordringer med boliger og også kapasitet i kommunene. Prognosen for antall familiegjenforente er på ca personer i 2012, og disse kommer i tillegg til det antallet flyktninger kommune er anmodet om å bosette. Å finne egnet bolig til bosettingsklare flyktninger har i alle år vært en utfordring for kommunene. Det er viktig at kommunens vedtak om bosetting følges opp i boligplanlegging og med midler til boliganskaffelse. Husbanken vil sammen med IMDi ha kontakt med kommunen om boligløsninger for flyktninger. Mer utfyllende informasjon om tilskuddsordninger, rundskriv med mer i forbindelse med bosetting av flyktninger, finnes på IMDi sine hjemmesider: 'vwjmcfl Ta kontakt med Dinka Bektesevic, dbe@imdi.no; tlf.nr: i IMDi Nord hvis dere ønsker mer informasjon. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Bodø kommune! Med vennlig hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Dulo Dizdarevic regiondirektør Dinka Bektesevic seniorrådgiver 3 Side26

11 Side27

12 Side28