Kampflybase Ørland. Støysituasjonen ved Marihøna barnehage GODKJENT AV ODD PETTERSEN

Transkript

1 SINTEF IKT P.O. Box 4760 Sluppen NO-7465 Trondheim Sentralbord: Telefaks: sintef.no/informasjons--ogkommunikasjonsteknologi-ikt NO MVA Prosjektnotat Kampflybase Ørland Støysituasjonen ved Marihøna barnehage DATO FORFATTER(E) Idar Ludvig Nilsen Granøien Truls Gjestland OPPDRAGSGIVER(E) Forsvarsbygg OPPDRAGSGIVERS REF. Elin Walstad GRADERING Restricted ANTALL SIDER OG VEDLEGG: 6 ABSTRACT SINTEF IKT er av Forsvarsbygg bedt om å kommentere et notat fra Folkehelseinstituttet (FHI) oversendt i elektronisk post 30. september 2016 til Ørland kommune, angjeldende støysituasjonen ved Marihøna barnehage. Prosjektnotatet drøfter de anføringer som er kommet fra FHI relatert til det som er anerkjente vitenskapelige publikasjoner og det regelverk som gjelder i Norge. UTARBEIDET AV Idar Ludvig Nilsen Granøien GODKJENT AV ODD PETTERSEN Dokumentet har gjennomgått SINTEFs godkjenningsprosedyre og er sikret digitalt 1 av 6

2 Historikk DATO SBESKRIVELSE Notat med kommentarer 2 av 6

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Vurdering av notatet fra Folkehelseinstituttet Forholdet til retningslinje T-1442/ Forholdet til kjent litteratur på området Forholdet til mulige hørselsskader Konklusjon Referanser... 6 BILAG/VEDLEGG 3 av 6

4 1 Innledning SINTEF IKT er gjort kjent med den korrespondanse som er gått mellom Ørland kommune, Forsvarsbygg, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet angående støysituasjonen i dag og i framtida for Marihøna barnehage på Ørlandet. Forsvarsbygg har bedt om en faglig vurdering av et notat fra FHI i denne sammenheng sett i lys av det som er kjent litteratur på området og også i forhold til det regelverk som gjelder i Norge. Oppdraget er utført av seniorforsker Truls Gjestland og senior prosjektleder Idar L. N. Granøien ved avdeling akustikk. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Elin Walstad. 2 Vurdering av notatet fra Folkehelseinstituttet Notatet fra FHI innleder med en oppsummering som viser beregnet støynivå ved Marihøna barnehage etter utbyggingen av kampflybasen. Disse viser at barnehagen vil ligge i gul støysone med L den på 59.9 dba og MFN day 96.7 dba. Dette betyr at barnehagen ikke faller inn under de kriterier som Kommunal- og moderniseringsdepartementet har angitt for tilbud om innløsning. Derimot vil bestemmelsene i reguleringsplanen medføre at innendørs støynivå om mulig skal tilfredsstille lydklasse C i NS Forholdet til retningslinje T-1442/2012 De norske støyretningslinjene, T-1442/2012, har ikke krav til maksimumsnivå på dagtid for noen kilder med unntak av støy fra skytebaner. Ved siste revisjon var det et flertall i den nedsatte arbeidsgruppen som ønsket å sløyfe også dette maksimumskravet, men det ble beholdt på grunn av innsigelser fra FHI. Det ble ikke fremlagt noen dokumentasjon som kunne underbygge innsigelsen annet enn hensynet til et "føre var" prinsipp. Forsvarsbygg har anført at reguleringsbestemmelsene for Ørland tar utgangspunkt i T-1442 "dog med noen skjerpelser som for eksempel krav til MFN day ". FHI kommenterer denne uttalelsen og formuleringen "Forsvarsbygg gir her inntrykk av at reguleringsbestemmelsene...allerede er strengere enn hva som er intensjonen i gjeldende støyretningslinjer..." indikerer at Forsvarsbygg tar feil og at reguleringsbestemmelsene for Ørland er helt i tråd med intensjonen i T (Reguleringsplanens bestemmelser gjelder både for ny bebyggelse og eksisterende og dette er selvsagt Forsvarsbygg innforstått med.) Da de norske støyretningslinjene ble samordnet i dokumentet T-1442, ble kravet i de gamle bestemmelsene T-22/84 og T-1277 om maksimumsnivå for flystøy på dagtid fjernet. FHI var med på dette arbeidet, og fjerning av maks-kravet var en bevisst handling. Begrunnelsen var ganske enkelt at det ikke var mulig å dokumentere nytten eller berettigelsen av et slikt krav. En gjeninnføring av krav til maksimumsnivå på dagtid slik det er gjort på Ørland, er derfor ikke i tråd med T-1442 og må derfor anses som en skjerpelse av kravene. FHI viser til veilederen M-128 for T-1442 s. 17 hvor det blant annet heter Maksimalnivåene fra jagerfly kan være svært høye i nærområdene ved flyplassen, og dersom en flyplass har få flybevegelser kan området være uegnet til bebyggelse selv om ekvivalentnivåene ikke er høyere enn det som retningslinjen tillater. Dette er et eksempel på forhold som er skrevet inn i veilederen uten bakenforliggende dokumentasjon. En utredning av maksimumsnivåer er helt verdiløs når det ikke samtidig vises til etablerte maksimumsgrenser i retningslinjen eller til annen dokumentasjon som beskriver virkningen eller betydningen av slike maksimumsnivåer. Dette er ikke gjort, og vi har heller ikke til kjennskap til noen undersøkelser som underbygger at maksimumsnivå gir en bedre beskrivelse av støyplagen enn vanlige ekvivalentnivåbetraktninger. Det må vel også anføres at kampflybasen på Ørland ikke vil ha "få 4 av 6

5 flybevegelser" og dermed er ikke støysonene "urimelig små" slik veilederen omtaler flyplasser med liten trafikk. Notatet fra FHI synes å vektlegge argumenter fra veilederen M-128 mer enn de konkrete bestemmelsene som er fastlagt i T-1442 og reguleringsplanen. Det bør da bemerkes at utarbeidelsen av veilederen ikke har vært underlagt samme faglige kontroll som selve retningslinjene. De norske støyretningslinjene, T-1442, har krav til maksimumsnivå i nattperioden. Det har sammenheng med ønsket om å sikre uforstyrret søvn og hvile. 2.2 Forholdet til kjent litteratur på området International Institute of Noise Control Engineers, I-INCE, har gjennomført en omfattende kartlegging av støyregelverk og støylovgivning rundt omkring i verden [1]. I følge denne oversikten finnes det ingen land blant de undersøkte som har grenser for maksimumsnivå for flystøy på dagtid. Maksimumsgrenser blir til en viss grad brukt for nattperioden, men et økende antall land sløyfer også dette, og argumenterer med at grenser for ekvivalentnivået (eller et tidsveid ekvivalentnivå som DNL og DENL) gir tilstrekkelig beskyttelse. EU, for eksempel, anbefaler størrelsen L night i stedet for maksimumsnivå. Etableringen av støysonegrenser i T-1442 ble i utgangspunktet gjort slik at yttergrensen for gul sone skulle representere en reaksjon på omkring "10 % svært plaget". Dette er beskrevet i forordet til første utgave av T Som grunnlag ble benyttet kjente dose-responskurver, slik de f.eks. finnes i EUs støydirektiv. SINTEF har gjennomført flere spørreundersøkelser om støyplagen rundt norske flyplasser. Vi har resultat fra to undersøkelser fra Bodø som har militær jagerflytrafikk tilsvarende Ørland. Undersøkelsene er gjort med omkring 20 års mellomrom, men resultatene er ganske sammenfallende. Det har vist seg at støyplagen ved denne flyplassen er mye mindre enn det som predikteres av EUs normkurver. Folk i Bodø "tåler" 8-10 db høyere støynivå enn gjennomsnittet for å gi uttrykk for en viss plagegrad [2] [3]. Det er nærliggende å anta at støyplagen ved Ørland i en normalsituasjon kan sammenliknes med forholdene ved Bodø. Det er altså ingen tvil om at gjeldende reguleringsbestemmelser for Ørland er vesentlig strengere enn både de konkrete grensene i T-1442 og intensjonen bak retningslinjene. FHI hevder at T-1442 ikke tar spesielt hensyn til barn. Det er neppe helt korrekt. Verdens helseorganisasjon, WHO, har publisert "Guidelines for environmental noise" [4]. Her stilles krav til "school, playground, outdoor" L Aeq 55 db. Kravet er ikke kildespesifikt og det er ingen krav til tilsvarende maksimumsnivå. Selv om kravet er definert "during play", er utendørskravet i T-1442 i de fleste tilfelle likevel strengere, L den 52 db. FHI viser til at støy kan ha negativ innvirkning på læring og kognisjon hos barn. Dette er bl. a. studert av Hygge et al. [5] og en sammenfatning er inntatt i WHO-rapporten "Burden of disease from environmental noise", [6]. Sammenhengen mellom støyeksponering og kognisjon er ikke gitt av det momentane støynivået. I WHO-rapporten hevdes det at et mål som L dn er mest passende eller eventuelt ekvivalentnivået separat for dagtid og natt. Maksimumsnivå er ikke omtalt i denne sammenhengen. Ved beregning av DALYs for "cognitiv impairment" betraktes bare eksponeringsnivå over L dn 55 db. 2.3 Forholdet til mulige hørselsskader Svært høye maksimumsnivå har betydning for risiko for momentan støyindusert hørselsskade. Dette er ikke omtalt i T-1442, antakelig fordi man anser det usannsynlig at støyhendelser med tilstrekkelig høyt nivå for å fremkalle momentan hørselsskade vil kunne forekomme i de aktuelle støysituasjonene. 5 av 6

6 Arbeidsmiljøloven ( 4-4) stiller krav om at fysiske arbeidsmiljøfaktorer skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakerens helse, miljø, sikkerhet og velferd [7]. Arbeidstilsynet har utarbeidet forskrifter som definerer sikre grenser for eksponering til bl. a. støy [8]. Grensen for toppverdi av lydtrykknivået er satt til 130 dbc (peak). På det tidspunktet forskriften ble iverksatt, var det få instrumenter som kunne måle størrelsen "maks peak". Som en overgangsordning kunne man derfor benytte lydnivå målt med instrumentinnstilling "fast". Maksimumskravet var da definert som L A,maks,fast 110 dba. Dette var antakelig noe konservativt. FHI skriver selv i brev til Ørland kommune at skade kan inntreffe ved eksponering til kortvarige lyder hvis det maksimale lydnivået overskrider L A,maks,fast dba [9]. For flystøy vil maksimumsnivået være omtrent det samme målt med de to tidskonstantene "fast" og "slow". Vi kan altså anta en sikker grense på minst MFN 115 db. For Marihøna barnehage er det beregnet et representativt maksimumsnivå på 96.7 db. Det er omkring 20 db lavere enn det FHI anser som sikker grense. Vi kan derfor konstatere at maksimum flystøynivå på stedet ikke vil representere noen risiko for hørselsskade. 3 Konklusjon FHI konkluderer at maksimumsnivået for flystøy må ha avgjørende betydning. Som dokumentasjon på at så er tilfelle benyttes formuleringer i veilederen til T Veilederen har imidlertid ikke noen begrunnelse eller dokumentasjon på hvorfor dette skal gjøres og det er ingen bestemmelser som sier hvilke grenseverdier som i så fall skulle legges til grunn. Slike er ikke funnet i litteraturen ut over de nivå som gir fare for hørselsskader og nivåene ved Marihøna vil ligge langt under disse grensene. 4 Referanser 1. "Survey of legislation, regulations, and guidelines for control of community nose" Final report, I-INCE Technical study group on noise policies and regulations, T. Gjestland, K.H. Liasjø, I.L.N. Granøien: " Community response to noise from short-term military aircraft exercise", J Sound Vib, 182 (2), , (1995) doi: /jsvi F B Gelderblom, T Gjestland, I Granøien, G Taraldsen: "The impact of civil versus military aircraft noise on noise annoyance", (inv.), Internoise-14, Melbourne, Australia, (2014) 4. "Guidelines for environmental noise", ed. B Berglund, T Lindvall, D Schwela, K T Goh, ISBN: , WHO, S Hygge, GW Evans, M Bullinger: "A prospective study of some effects of aircraft noise on cognitive performance in school children", Psychological Science, vol 13, , "Burden of disease from environmental noise", World Health Organization, Europe, ISBN: , "Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv." Revidert 21 des Arbeidstilsynet: "Støy på arbeidsplassen", forskrift til arbeidsmiljøloven, bestillingsnr. 398A 9. Folkehelseinstituttet: "Innspill til reguleringsplan og helsemessige konsekvenser for befolkningen nær Ørlandet flystasjon", brev til Ørland kommune, 1 sep av 6

7 Teknologi for et bedre samfunn