SIDE 14. Fem dager, fem jobber 16 Aktiv framtid 32 Gatelangs i Paris 52> For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 5 mai 2007

Transkript

1 Forsidefoto: Erik M. Sundt < SEKSJON HELSE OG SOSIAL For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 5 mai 2007 SIDE 14 Fem dager, fem jobber 16 Aktiv framtid 32 Gatelangs i Paris 52>

2 INNHOLD > 8 TEMA: Slipp barna løs 14 Med vårsola kom lønnstillegget 16 Fem dager, fem jobber 20 PORTRETTET: Han som våger HELSE OG SOSIAL 39 Miljøbevisst fritid 51 Overskudd til mer enn jobb 52 FOTOREPORTASJEN: Gatelangs i Paris 58 Rettferdig frukt 66 Blir du med barnebyen i to år til? 67 Minneord over Arne Born Foto: Greta Dalen FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 36 FOKUS: Mellom barken og veden 38 Seksjonslederen 61 Debatt 64 KRONIKK: Skaper ny underklasse 68 Oss 70 Kryssord 71 Tegneserie og Petit 74 JOBBLIV: Med hue i motoren Foto: Eva Kylland Ny jobb hver dag Hva gjør man når det ikke fins noen hele stillinger å søke på? Som Kristin Hatlestad fra Kristiansand: tar fem forskjellige 20-prosentstillinger. 16 > Drømmer blir virkelighet En egen enhet i Trondheim kommune har som mål at alle sosialhjelpsmottakere raskt skal få hjelp. Aller viktigst er det å sørge for at unge under 30 år kommer i aktivitet tilpasset den enkeltes behov. 32 > Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon ISSN ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon Sandra Lillebø sandra.lillebo@fagforbundet.no Telefon Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon Even Tømte even.tomte@fagforbundet.no Telefon Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Ingeborg Vigerust Rangul 2 < Fagbladet 5/2007

3 LEDER Foto: Erik M. Sundt TEMA Erik den vågale Erik Hillestad våger der andre enten tier eller ikke tør. Lederen av Kirkelig Kulturverksted er sterkt troende. Han tror på Gud, og på dialog og forsoning på tvers av kulturer og religioner. 20 > Foto: Tom Benjaminsen Framleis billege utlendingar Regjeringa fremja i byrjinga av mai fleire gode forslag til endringar i arbeidsmiljølova som skal førebyggje sosial dumping. Diverre vert ikkje eit av dei viktigaste krava frå LO innfridd. Regjeringa vil ikkje at oppdragsgjevar skal påleggast eit solidaransvar for løns- og arbeidsvilkår for innleidd arbeidskraft. Difor vil det framleis vere mogeleg for oppdragsgjevarane å fråskrive seg alt ansvar, sjølv om dei nyttar leigefirma som underbetaler utanlandsk arbeidskraft. Billeg austeuropeisk arbeidskraft har i praksis ført «Yrke som vert utsett for import av billeg arbeidskraft får låg status og låg løn.» Full barnehagedekning Regjeringens mål er full barnehagedekning i løpet av året. Noen kommuner satser mer enn andre, og i Tromsø har mer en nitti prosent barnehageplass. Fagforbundet er også opptatt av å sikre innholdet i barnehagene, og krever at det satses på flere og kvalifiserte voksne. 8 > LAYOUT Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon Heli Kankaanpää heli.kankaanpaa@fagforbundet.no Telefon Kjell Olufsen kjell.olufsen@fagforbundet.no Telefon ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo til lønsreduksjonar i fleire bransjar. Mangelen på tariffavtalar, useriøse arbeidsgjevarar og i mange høve lovlause tilsetjingsvilkår har ført til låge løner og utnytting av arbeidstakarar frå inn- og utland. Underbetalte leigearbeidarar frå andre land har vore nytta i industrien i mange år. Industrikonsern, som Aker Yards, vil til dømes ta inn rumenarar til 70 kroner i timen. Når regjeringa sine framlegg til endringar i arbeidsmiljølova ikkje kan stogge slike avtalar, opnar det for sosial dumping i stor stil. Forslaget om å importere meir enn helsearbeidarar frå utviklingsland, syner at problemet også kan vere på full fart inn i offentleg sektor. Yrke som vert utsett for import av billig arbeidskraft, får låg status og låg løn. «Dette er lett å se i andre land, der import har vært praktisert i lang tid, som i det britiske helsevesenet, der pleiepersonalet er så drastisk underbetalt at Noreena Hertz har satt i gang innsamling for å hjelpe dem,» skriv Ottar Brox i ein kronikk lenger bak i bladet. Beste mellomoppgjer nokon gong, er det mange som kallar resultatet av tarifforhandlingane denne våren. Det er ikkje sikkert det blir slik i åra som kjem. Dersom ikkje regjeringa innfører tiltak som får slutt på sosial dumping, er det lite truleg at vanlege folk vil oppleve reallønsauke i framtida. Storstilt arbeidskraftimport og sosial dumping kan øydeleggje det norske velferdssamfunnet. JOHNNY DAUGSTAD ANSV. REDAKTØR Fagbladet 5/2007 < 3

4 NYTT < FLEIRE FAGORGANISERTE Talet på medlemer i landsomfattande arbeidstakarorganisasjonar utgjorde vel personar ved utgangen av Dette var ein auke på i underkant av personar frå 2005, melder Statistisk sentralbyrå. < SVAK OPPGANG I SYKEFRAVÆRET Det legemeldte sykefraværet holdt seg uendret på 5,8 prosent fra 4. kvartal 2005 til 4. kvartal 2006, og det egenmeldte gikk opp fra 0,9 til 1,0 prosent. For kvinner gikk sykefraværet opp fra 8,4 til 8,6 prosent, mens fraværet for menn var uendret på 5,4 prosent, melder Statistisk sentralbyrå. < TI YRKER MED MEST STRESS Bryggeripakkere Fysio- og ergoterapeuter Pleiepersonale Legesekretærer Ufaglærte elektronikkarbeidere Barne- og ungdomsskolelærere Bokholdere og revisorer Pedagoger Omsorgsarbeidere Leger og tannleger Kilde: Nationale Forskningsinstitut for Arbejdsmiljø, Danmark < TI YRKER MED MINST STRESS Offentlig ansatte sjefer Lagerekspeditører Elektrikere Lager- og havnearbeidere Pedagogmedhjelpere Dagpleiere (familiebarnehage for barn 0 3 år) Mekanikere Nærings- og nytelsesmiddelarbeidere Sykepleiere Tømrere og snekkere Kilde: Nationale Forskningsinstitut for Arbejdsmiljø, Danmark Godt resultat i Navo Helse Fagforbundets nestleder Gerd Kristiansen er fornøyd med mellomoppgjøret ved helseforetakene. Ansatte i stillingsgruppene 1, 2 og 3 i Navo Helse får et tillegg på til sammen kroner. Minstelønnssatsene blir hevet tilsvarende. Det medfører at en ansatt i stillingsgruppe 1 fra 1. juli får ei minstelønn på etter ti års ansiennitet. Ansatte i stillingsgruppe 4 får et Streiket for AFP Pensjon er en viktig sak. Stå på! De ansatte i Oslo Sporveier møtte stort sett vennlige og forståelsesfulle folk da trikkene og t-banene sto en time i hovedstaden. Onsdag 9. mai gikk over 150 fagforeninger over hele landet til en times politisk streik for AFPordningen (avtalefestet pensjon). Utenfor Nationaltheatret stasjon delte Rune Aasen og Sveinar Bones, leder og nestleder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening, ut løpesedler sammen med plasstillitsvalgt i verkstedenheten, Per Martinsen. De møtte stor forståelse, og mange ga dem et klapp på skulderen og beskjed om å stå på for pensjonskravene. Noen løp rutinemessig forbi, men enkelte av dem flere unge bråsnudde og kom tilbake for å hente en løpeseddel da de hørte det dreide seg om pensjonsreformen. Foto: Kari-Sofie Jenssen Gerd Kristiansen er tilfreds med oppgjøret i Navo Helse. generelt tillegg på 4,6 prosent fra 1. august, mens ansatte i stillingsgruppe 5 får et generelt tillegg på 5,3 prosent fra samme dato. Dessuten blir det gitt et eget tillegg på 1 prosent for ansatte i stillingsgruppe 4 og 5 med ansiennitet på 16 år eller mer. Vi er godt fornøyd med resultatet av forhandlingene med Navo Helse, sier forhandlingsleder for LO-forbundene, Gerd Kristiansen i Fagforbundet. GEMYTTLIG: De fleste var positive til den politiske streiken til forsvar for AFP. Merker opprøret Initiativet til aksjonen kommer fra LO i Trondheim: Vi tar NHOs desperate forsøk på å stemple en soleklar politisk streik som tariffstridig som et godt tegn på at de begynner å merke opprøret mot en pensjonsreform som gjør det uvisst om arbeidstakere i framtida skal få en verdig slutt på arbeidslivet, sier lederen for LO i Trondheim, Arne Byrkjeflot, til Klassekampen. Viktig markering Kravene for aksjonen er blant annet at de som går av med AFP ikke skal få redusert pensjon i forhold til LO-forbundene og Navo ble enig om at det ikke skal være lokale forhandlinger. Tre YS-forbund, deriblant Radiografforbundet, vil få fastsatt sin lønnsøkning gjennom lokale forhandlinger. Det ble også enighet om å sette ned et partssammensatt utvalg som skal kartlegge omfanget av, og årsakene til, bruk av deltid i helseforetakene. Dette vil gi oss et faktagrunnlag for en videre oppfølging av deltidsbruken, sier Gerd Kristiansen. Tekst: FRODE RØNNING dem som går av når de er 67, og at aldersgrensen for å oppnå full pensjon ikke skal heves til 70 år. Videre krever aksjonistene at alderspensjonen ved 67 år skal være på samme nivå som nå, og at det fortsatt skal være 30 års opptjening for full pensjon i det offentlige. Pensjonsspørsmålet kommer med full tyngde i hovedoppgjøret neste år. Derfor mener jeg det er viktig å markere oss allerede nå i en sak med så stor betydning for medlemmene. Dette er en sak vi virkelig kommer til å slåss for, sier Rune Aasen. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Foto: Per Flakstad 4 < Fagbladet 5/2007

5 NYTT Nå slipes spareknivene igjen St. Olavs hospital skal spare 300 millioner kroner i løpet av året. Da må noen miste jobben, mens de som blir igjen må jobbe enda hardere. Foto: Scanpix Det er et rent helvete å gå som såkalt overtallig, uten å vite om du får ny jobb eller når det kommer en oppsigelse. Jeg kaller dette for organisert mobbing, forteller Sigmund Eidem, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet på sykehuset. St. Olavs og Helse Midt-Norge sliter med store underskudd og dårlig økonomistyring. Nå skal 300 millioner kroner spares i løpet av året, lyder kravet fra regjeringen. Samtidig krever den at aktivitetsnivået på sykehuset opprettholdes. Dermed har sykehuset tatt ostehøvelen i bruk. 180 årsverk i fjor, og i år skal dobbelt så mange vekk. De ulike avdelingene er i ferd med å identifisere «overtallige» ansatte, og en del har allerede godtatt sluttpakker. Nå har Helse Midt-Norge redusert sluttpakkene fra åtte til fem måneder. Eidem kaller det «smålig», og håper folk setter ned foten og takker nei til sluttpakkene. Varsler rettssaker Først skal flest mulig overtallige omplasseres innen egen klinikk. Deretter leter vi etter ledige stillinger i hele sykehuset, før vi tilbyr frivillige ordninger. Først etter disse tiltakene må vi gå til oppsigelser, skriver sykehusdirektør Gunnar Bovim i internavisa Pulsen. Fagforbundet har på sin side varslet at de vil gå til arbeidsrettssak for å få stoppet oppsigelser. Arbeidstilsynets kampanje «God vakt» i fjor ga St. Olavs flere pålegg. Et av dem var å sikre at ressursene sto i forhold til arbeidsoppgavene som skulle utføres. De tillitsvalgte mener at innsparingene nå fører til at situasjonen mellom ressurser og oppgaver bare blir verre. Blant annet har belastningen på pleiepersonalet blitt større etter at det har blitt kuttet i viktige støttefunksjoner. Årets arbeidsmiljøundersøkelse viser at mer enn to av tre ansatte opplever stress i sin arbeidssituasjon. Skjult nedbemanning De tillitsvalgte har fått gjennomslag for sitt krav om å opprette en «vikarpool», som de håper vil føre til at færre må gå. Det forhandles i skrivende stund om hvordan poolen skal organiseres. Samtidig mener Eidem det foregår en skjult nedbemanning når bruken av mertid og overtid reduseres. Mange er formelt ansatt i små stillingsbrøker, selv om de i praksis jobber opp mot hundre prosent. Når de opplever at det blir færre ekstravakter å få, er det en form for skjult nedbemanning som er ganske vanskelig å forholde seg til, sier den hovedtillitsvalgte. Tekst: EVEN TØMTE I løpet av fem år, fra 2001 til 2005, har antall årsverk innen somatikk på sykehuset økt med 24 prosent. Mens antall hjelpepleiere sto tilnærmet stille, og service og teknisk ble redusert, økte antall årsverk i administrasjon og kontor med hele 44 prosent. Også antall sykepleiere har økt, med 28 prosent. Det går fram av en oversikt utarbeidet av Fagforbundet, som baserer seg på tall fra Statistisk sentralbyrå. Bak tallene ligger blant annet utflytting av personal- og lederansvar til hver enkelt av klinikkene på sykehuset i De siste årene har penger blitt SETTER NED FOTEN: Fagforbundet vil gå til arbeidsrettssak for å få stoppet eventuelle oppsigelser ved St. Olavs hospital Sykehusene byråkratiseres Antall årsverk til administrasjon på St. Olavs hospital i Trondheim har økt med 44 prosent siden sykehusreformen. pumpet inn i sykehuset, uten at behandlingen av pasienter har økt tilsvarende. Driftskostnadene ved somatikk økte i 2005 med 20 prosent. Veksten i DRG-poeng (brukes for å måle aktiviteten ved sykehusene) var i samme periode bare tre prosent. I 2006 økte de samme driftskostnadene med ytterligere 8,3 prosent, mens veksten i DRG-poeng er på kun 1,3 prosent. Helseutgiftene i Norge er doblet på under ti år, ifølge Statistisk sentralbyrå. I 2006 ble det brukt nesten kroner per innbygger på helse. Tekst: EVEN TØMTE Fagbladet 5/2007 < 5

6 NYTT < FLERE ELDRE I ARBEID For aldersgruppene og år økte andelen i arbeidsstyrken med henholdsvis 4 og 1,5 prosentpoeng fra 1. kvartal 2006 til 1. kvartal 2007, viser nye tall fra Arbeidskraftundersøkelsen. For hele befolkningen år var veksten 0,3 prosentpoeng, skriver Statistisk sentralbyrå. < FYSISK AKTIVITET I følge arbeidsmiljølovens 3-4 skal arbeidsgiver vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne som et ledd i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Målet er å redusere effekten av inaktivitet på arbeidsplassen. Kilde: Arbeidstilsynet < KOSTRÅD MOT SYKDOM Fem av de sju viktigste risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer er relatert til kosthold. Hjerte- og karsykdommer og kreft forårsaker hver henholdsvis ca. 40 prosent og 25 prosent av alle dødsfall i Norge, ifølge Sosial- og helsedirektoratet. < FÆRRE MINSTE- PENSJONISTER Samtidig som antallet pensjonister øker, blir det stadig færre minstepensjonister. Ifølge NAV er årsaken blant annet et høyere lønnsnivå og at flere kvinner er i arbeid. De «nye» pensjonistene har hatt større mulighet enn de som er eldre til bedre opptjening. < FÆRRE MOTTAR KONTANTSTØTTE Ved utgangen av mars 2007 var antall mottakere av kontantstøtte Dette er en nedgang på 13,8 prosent sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Det er også en nedgang på 14,1 prosent i antall barn det utbetales kontantstøtte for. Antall barn i kontantstøttealder er tilnærmet uendret i perioden. Kilde: NAV Kirken må følge likestillingsloven Biskop Olav Skjevesland vil slutte å fjerne søknader fra homofile prester. I stedet vil han gjøre en påtegning. TeoLOgene oppfordrer kirken til å følge likestillingsloven i ansettelsessaker. Biskop Skjeveslands beslutning om ikke lenger å fjerne søknader fra homofile kom etter at Fagforbundet i et skarpt brev kritiserte biskopen for at han fjernet søknaden fra Anne Borchgrevink. Biskop Skjevesland står imidlertid fortsatt fast på at Anne Borchgrevink ikke er reell søker fordi hun lever i partnerskap. Enten jeg napper ut søknaden eller gjør en påtegning, er resultatet det samme: Jeg følger Kirkemøtets flertall som går mot ansettelse av homofile prester som lever i partnerskap, har Skjevesland uttalt til Dagsavisen. Sosialistpartiets kandidat Ségolène Royal, som var den første franske kvinnen som kvalifiserte seg til andre runde i presidentvalget, UTESTENGT: Fagforbundet vurderer søksmål dersom den lesbiske presten Anne Borchgrevink igjen blir diskriminert av biskopen. TeoLOgene følger opp Den praksisen biskop Skjevesland nå slår inn på, har biskop Kvarme fulgt tidligere. Vi kan ikke nekte biskopen å skrive i en påtegning at vedkommende lever i partnerskap, men Anne Borchgrevink har rett til å bli representert av sin fagforening i tilsettingsmøte i bispedømmerådet, sier sekretær Vidar Vik i TeoLOgene i Fagforbundet. Vi vil følge nøye med og se hvordan saken blir håndtert videre. Vi må forholde oss til likestillingsloven i kirken. Over halvparten av biskopene har understreket at likestillingsloven skal gjelde. Det er svært uheldig at det blir en særpraksis i enkelte bispedømmer, som her i Agder og Telemark, sier Vidar Vik. TeoLOgene skal drøfte denne saken spesielt på neste styremøte 21. mai. Tekst: MONICA SCHANCHE Tøffere for fagbevegelsen i Frankrike Det går mot tøffe tider for fransk fagbevegelse etter at konservative Nicolas Sarkozy ble valgt til landets nye president, med 53 prosent av stemmene. Stilling som rådgiver Ved Fagforbundets hovedkontor i Oslo er det ledig stilling som rådgiver for snarlig tiltredelse. Stillingen inngår i forhandlingsenheten i forbundets sentrale sekretariat. Søknadsfrist: 8. juni 2007 Hele utlysningsteksten finner du på hjemmesidene og måtte dermed se seg slått. Roy Pedersen er leder i Oslo Bygningsarbeiderforening og har hatt tett kontakt med fransk fagbevegelse i en årrekke. Han mener at Sarkozy representerer et markant skille med tidligere borgerlige presidenter. I sine perioder som minister, har Sarkozy hatt flere åpne krangler med avtroppende president Jacques Chirac. Sarkozy er langt mer USA-vennlig enn Chirac, og ligger lenger til høyre i den økonomiske politikken. Fransk fagbevegelse går tøffe tider i møte, sier Roy Pedersen. Sarkozy har blant annet lovet å innskrenke streikeretten ved å lovfeste et minimumstilbud til publikum under streiker innen offentlig transport. Han vil også gjøre arbeidslivet mer fleksibelt og løse opp i 35-timersuken. Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: Hilde Unosen, Dagsavisen 6 < Fagbladet 5/2007

7 Polifoniske ringelyder strømmer inn i feiebilen når huseiere har spørsmål om sot i pipa. Soten er det blitt mye mindre av enn før, og flosshatten tas bare på når det er parade. Det er lenge siden feieren var styggen som kjøpte småbarn til tvangsarbeid i Charles Dickens London. I dag tilbringer feieren kun 20 prosent av arbeidstida med å feie piper. Resten er branntilsyn. Hovedoppgaven er å øke brannsikkerheten ved å sjekke piper, ildsteder, brannmur, slokningsutstyr, røykvarslere og trekk. Feieren er brann- og redningsetatens informasjonskanal til folket. Du har ikke bedt ham komme. Behovet for ham kjennes ikke prekært. Han må inn i huset mens du er på jobb. Når feieren melder sin ankomst, bør vi kanskje forbinde det litt mindre med styr og litt mer med livredding. Hvert år oppstår det omtrent 3600 pipebranner i Norge. Pipebranner behøver ikke utvikle seg til større branner, men i eldre hus kan pipa sprekke ved en pipebrann og antenne hele huset. NYTT JANS HJØRNE Enda en pris til Fagbladet Fotograf Kristin Rødland Buick og Fagbladet fikk nylig Fagpressens fotopris for fotoreportasjen Feier uten floss, som ble presentert over seks sider i nummer 11/2007. I en meget skarp konkurranse > der juryen bedømte 35 forskjellige bidrag, gikk Fagbladets fotoreportasje om feieren Mohammed Alawi til topps. Juryen begrunnet prisen på følgende måte: «Vinneren av Fagpressens fotopris 2007 viser fotografiske arbeider av en meget god kvalitet. Bildene forteller en levende historie over seks sider. Fotoreportasjen viser virkelighet og temperatur og forteller alt med sine visuelle signaler.» Satser på foto Det har vært fantastisk flott å få jobbe som fotograf i Fagbladet. Her er det en redaksjon som satser mye Fagforbundet opplever økt tilstrømning av ungdommer noe som gir vekst i medlemstallet. Fagforbundet får stadig flere medlemmer, og det ble satt ny medlemsrekord i april. Ved utgangen av måneden var personer medlem i Fagforbundet. Økningen er spesielt sterk i den yngste aldersgruppa under 30 år. Dette er en bekreftelse på at fagbevegelsen oppfattes som moderne blant ungdom, mener ungdomstillitsvalgt Kristian Tangen i Fagforbundet. Unge øker mest I aldersgruppa under 30 år har Fagforbundet medlemmer en økning på 346 så langt i år. Forbundet øker bare i gruppene under 30 år og i gruppa over 60 år. I de andre aldersgruppene er det nedgang i medlemstallet så langt i år. FOTOREPORTASJEN Foto og tekst: KRISTIN RØDLAND BUICK FEIER uten floss på god fotokvalitet. Jeg setter også meget stor pris på det samarbeidet jeg har hatt med desken, sier prisvinner Kristin Rødland Buick. Den samme fotoreportasjen fikk også fotoprisen som ble delt ut av LOs Forening for Fagblad og informasjon LOFF i mars i år. Tekst: JOHNNY DAUGSTAD Ungdommen strømmer til Ungdomstillitsvalgt Tangen gleder seg over økningen i den yngste gruppa. Vi opplever at vi har høy troverdighet i vårt arbeid med å bedre arbeidsforholdene for ungdom. Fagforbundet har tillitsvalgte som ivaretar medlemmenes interesser, sier han. Satser på høgskolene Tangen forteller at Fagforbundets folk rundt om i landet er svært aktive i å oppsøke videregående skoler for å verve medlemmer. Medlemskap er gratis for elever og lærlinger. Til høsten ønsker vi også å bli mer synlige på høgskolene, forteller Tangen. Prisen for studentmedlemskap er 500 kroner, og inkluderer innboforsikring. Tekst: FRODE RØNNING Ungdom velger Fagforbundet «Ungdom oppfatter Fagforbundet som troverdig og fagbevegelsens verdier som moderne og viktige.» Fagforbundet satte ny medlemsrekord i april, og vi teller snart medlemmer. Det er ekstra gledelig at statistikken viser at vi øker mest i aldersgruppa under tretti år. Dette viser at ungdom oppfatter Fagforbundet som troverdig og fagbevegelsens verdier som moderne og viktige. Fagorganiserte ser at forbundets arbeid fører til bedre lønns- og arbeidsvilkår, og at det føles trygt og nødvendig med en støttespiller i arbeidslivet. Riktignok er det ikke alle saker vi får resultater i fort nok, men fordi vi er mange, jobber hardt og er godt organisert, opplever vi å få gjennomslag for mange av sakene våre. Ser vi på tariffoppgjørene i 2006 og 2007 under ett, kan vi oppsummere at de har ført til solid reallønnsøkning. For eksempel har minstelønna til fagarbeidere med minst ti års ansiennitet økt med kroner i perioden 30. april 2006 til 1. mai Fagforbundets kontinuerlige arbeid for å sette den uakseptable bruken av deltid på dagsorden, gir resultater. Arbeidsmiljøloven er endret slik at kvinner i deltidsstillinger har fortrinnsrett til full stilling hvis det blir noe ledig på deres arbeidsplass. Enkelte kommuner har satt i gang prosjekter med å få vekk uønsket deltid, og de oppnår gode resultater. Vi lover å øke innsatsen ytterligere med å gjøre heltid til en rettighet, og beholde deltid som en mulighet for de som ønsker det. I seksjonene i Fagforbundet arbeides det med saker som er av stor betydning for medlemmene. Det er fremforhandlet en bussbransjeavtale som vil gi et betydelig lønnsløft. Fagforbundet er ledende i arbeidet med elektronisk plan- og byggesaksbehandling, og er en av initiativtakerne til prosjektet ebygg Helsefagarbeiderutdanningen er blitt en realitet, og vi har spilt en viktig rolle for å sikre gode læreplaner. Og sist, men ikke minst, medlem og vikarprest Svein Josefsen fikk merke betydningen av å ha en sterk fagforening i ryggen da biskopen i Oslo ønsket ham fjernet på grunn av seksuell legning. Godt tillitsvalgtarbeid førte til at medlemmet vårt fikk ny arbeidsavtale, og det kom klart fram at kirken fortsatt har en jobb å gjøre med å rydde opp i arbeidsgiverpolitikken sin. JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Fagbladet 5/2007 < 7

8 TEMA KVALITET I BARNEHAGENE ÅPNE GRENSER: Ingen vet helt hvor barnehagen slutter og boligfeltet begynner. 8 < Fagbladet 5/2007

9 KVALITET I BARNEHAGENE TEMA Slipper barna løs Alle barn som vil, skal få barnehageplass i løpet av året, sier regjeringen. Hva slags tilbud er det vi slipper ungene våre løs i? Tekst: EVEN TØMTE Foto: TOM BENJAMINSEN Ut fra et rekkehus i Brinkveien i Tromsø myldrer et virvar av unger i fargerike kjeledresser. Hoiing og barnelatter flyter ut i marssola. Her og der tusler en voksen omkring og prater med barna. Ungene virker mer interessert i journalistene som har kommet på besøk. Kom, skal jeg vise deg hvor jeg bor, sier en pjokk og traver av gårde langs bilveien uten å vente på svar, bort fra barnehageområdet. Kan du gå hjem mens du er her i barnehagen, da? Ja, da. Vi bor i den samme veien, skjønner du, forklarer han. Kan du gå inn i huset ditt også? Nei. Ikke inn. På veien blir gutten avskåret av postbilen. Han stopper for en prat. Flere av barna stormer ut i veien og flokker seg rundt den røde bilen mens de framfører høylytte krav om gummistrikker. Postmannen deler rundhåndet ut før han setter seg inn og starter motoren igjen. Ungene trekker fornøyd i sine strikker, og en stakket stund glir jeg ut av rollen som nøytral observatør og formaner dem om ikke å la seg meie ned av bilen. De ansatte i barnehagen ser «Har du ikke noe gjerde, har du ikke noe gjerde å rømme over.» ubekymret ut. Biler og veier er ungene vant til. Som den eneste barnehagen i Tromsø, har ikke Brinken noe gjerde. I stedet slipper de barna fritt rundt i boligfeltet, som beitedyr. Så langt har ingen forsvunnet. Har du ikke noe gjerde, har du ikke noe gjerde å rømme over. Det handler også om å gjøre barnehagen så attraktiv at ungene ikke vil stikke av, sier assistent Odd Arild Knutsen. Vet barna hvor langt de har lov til å gå? Sånn omtrent. Vi lager avtaler om ODD ARILD KNUTSEN hvor langt de kan gå. Det kan være vi må innsnevre området litt enkelte dager. Om sommeren er de over alt. Brinken barnehage er en værbitt veteran. Barnehagen ble startet for 29 år siden av foreldre i nabolaget, stort sett ansatte på sykehuset som ikke hadde noe sted å gjøre av ungene. Lokalet er en vanlig rekkehusleilighet, uten gjerde, med dør rett ut mot den rett nok lite trafikkerte veien. De bestemte seg for ikke å se på det som noe problem. Etter hvert har de gjort en dyd av en nødvendighet. Det manglende gjerdet er en viktig del av barnehagens pedagogiske tenkning. Reglene viser seg å være ulike for de forskjellige barna. Ikke alle kan gå like langt. Blir ikke det urettferdig? Knutsen drar på det. Barna er vant til det. Hva er rett- < Fagbladet 5/2007 < 9

10 TEMA KVALITET I BARNEHAGENE Kompetanse Regjeringen vil bruke 62 millioner kroner til kompetanseutvikling i barnehagene. Vi forventer at kommunene følger opp med sine bevilgninger, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal. 20. mars la ministeren fram den første kompetansestrategien for barnehagesektoren. Fire fagområder blir prioritert i strategien: språkmiljø og språkstimulering, barns medvirkning, samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole og pedagogisk ledelse. En slik strategi er avhengig av ressurser. Dette må ikke ta lang tid å implementere, mener Mette Henriksen Aas, leder av Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet. ferdighet, egentlig? Det viktigste er ikke at alle skal behandles likt, men at alle får mulighet til å utfolde seg. Kinderegg Dette skal egentlig handle om storpolitikk. Om et av regjeringens høyt hengende valgløfter: full barnehagedekning i løpet av året. Regjeringen vil ha full barnehagedekning med høy kvalitet til lav pris. Et barnehagepolitisk kinderegg. Men hva skjer med kvaliteten når det bygges barnehager hals over hode? Tromsø har bygget i et rasende tempo. De siste fem årene har andelen barn mellom ett og fem år i barnehage økt fra to tredeler til mer enn nitti prosent, godt over gjennomsnittet i landet. Størsteparten av utbyggingen er det kommunen selv som har stått for. Seks kommunale og tre private barnehager ble bygget i 2005 og I år og neste år er det foreløpig planlagt ytterligere tolv kommunale og to private barnehager. Skiltet foran kommunale Workinnmarka barnehage noen steinkast unna, proklamerer stolt at den er en del av det store barnehageløftet. De nye, kommunale barnehagene kalles modellbarnehager og rommer mellom 60 og 80 barn. Kommunen ønsker barnehager som er så fleksible at de kan ta i mot de barna som søker plass uansett alder. I stedet for atskilte avdelinger har barnehagen «baser» en garderobe og et rom som disponeres av 14 barn og tre eller fire voksne. Leken foregår 10 < Fagbladet 5/2007

11 KVALITET I BARNEHAGENE TEMA SAMSPILL: Eline og Inger har begravd stridsøksa, uten at styrer Geir Arne fortalte dem hvordan de skulle gjøre det. Vil satse på fagarbeidere Jeg var skeptisk til modellbarnehagene til å begynne med, men endret mening etter hvert. Jeg så fordelene dette førte med seg, sier Vivi Jacobsen Sandberg, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Tromsø. Hun uttrykker glede over Tromsø kommunes satsing på å bygge ut barnehager, og har tvilt seg fram til at modellbarnehagene er en god idé. Noen kritiske innvendinger har hun likevel. Organiseringen av modellbarnehagene innebærer at det blir et halvt barn mer per ansatt enn i de øvrige barnehagene 3,5 i stedet for 3. Slik sparer kommunen stillinger og penger. Samtidig har kommunen vært lite opptatt av å legge til rette for at assistentene i barnehager og skoler kan ta fagbrev, mener Sandberg. Tromsø kommune har vedtatt at fagarbeidere skal prioriteres, og har satt av en million kroner til å styrke kompetansen i de kommunale barnehagene. Samtidig arbeides det med en plan for å rekruttere flere førskolelærere. Sandberg savner de konkrete resultatene. I de kommunale barnehagene i Tromsø jobber det 186 ufaglærte assistenter og 45 barne- og ungdomsarbeidere og barnepleiere. Sandberg tror ikke situasjonen er nevneverdig annerledes i de private. Det er ikke nok at det nevnes i kompetanseplanen at flere bør oppfordres til å ta fagbrev. Kommunen må vise at de faktisk vil gjøre noe med dette, sier Sandberg. i store, åpne fellesrom som kan brukes av barn i alle aldre. Barna flyter friere mellom ulike grupper og konstellasjoner. Man er nødt til å samarbeide mye på tvers. Det går ikke an å lukke seg inne på sin base. Det krever at man er fleksibel og god til å samarbeide. Jeg kunne ikke tenke meg å gå tilbake til en vanlig barnehage, forteller styrer Lena Benjaminsen. Ser til Italia Både kommunale Workinnmarka og private Brinken er en del av et nyoppstartet Reggio Emilia-nettverk, som møtes for å bytte erfaringer og utvikle Reggio Emilia-inspirerte pedagogiske metoder i barnehagene. Sju barnehager i Tromsø, tre kommunale og fire private, har på eget initiativ sluttet seg til nettverket. Reggio Emilia er en måte å tenke på. Det innebærer et syn på barn som kompetente «Jeg kunne ikke tenke meg å gå tilbake til en vanlig barnehage.» mennesker, med mulighet til å være med på å skape sine egne læringsarenaer, forteller initiativtaker Randi Lise Groholt. Navnet skriver seg fra en italiensk by som i tiden etter andre verdenskrig utviklet sine særegne pedagogiske metoder. Oppsummert i slagordform dreier metoden seg om barns LENA BENJAMINSEN medvirkning. Ungene skal trekkes med som beslutningstakere. Ordet medvirkning står også sterkt i den nye rammeplanen for barnehagene som trådte i kraft i fjor høst. Barns rett til medvirkning er blitt lovfestet. Den nye rammeplanen sparket oss i gang. Da jeg leste den, tenkte jeg at dette er som å lese om Reggio Emilia, sier Groholt. Hvis du er i tvil, si ja Det handler mye om å tørre å involvere ungene i å legge premissene for sin egen hverdag. De skal ha muligheter til å velge hva de vil holde på med, være med å sette mål, forteller styrer Geir Arne Bakken i Brinken. Samtalen avbrytes av skingrende hyl, slik bare treåringer klarer. På en < Fagbladet 5/2007 < 11

12 TEMA KVALITET I BARNEHAGENE Krever flere voksne og flere fagarbeidere Fagforbundet er redd alle de nye barnehagene fylles med barn uten at det følger med nok voksne. Mette Henriksen Aas, leder for Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet utfordrer nå kommunene: Vi må ha flere voksne i barnehagene, og vi ønsker flere fagarbeidere. Hun viser til at det er vanskelig for kommende barne- og ungdomsarbeidere å skaffe seg lærlingplass. Samtidig skriker sektoren etter kvalifisert arbeidskraft. Fagforbundet mener kommunene må legge bedre til rette for at assistenter kan ta fagbrev, og at barnehagene er aktive i den interne veiledningen av ansatte. FULL DEKNING: Regjeringen vil at alle barn som vil, skal ha tilbud om barnehageplass i løpet av året. haug med snø sitter to rasende jenter. Jeg vil sitte der! Eline tok fra meg plassen, hikster Inger og peker på en hvit flekk med snø ved siden av seg. Oppå sitter Eline, like rasende. Bakken setter seg ned. Prøv å se bak dere. Ser dere den store haugen? Det er nok av plass der, prøver han seg. Hylene tiltar i styrke. Styreren klør seg i hodet. Da må dere hjelpe meg, for jeg vet ikke hvordan vi skal løse dette. Har dere noen forslag? Gråt. Da får dere sitte og gråte litt, så kommer jeg tilbake om en stund, sier han og vender seg tilbake til meg. Det viser seg ofte at begge har et snev av rett, sier «Det handler mye om å tørre å involvere ungene i å legge premissene for sin egen hverdag.» Bakken. I bakgrunnen har jentene plutselig tørket tårene og hektet seg på assistent Linda. Snart kommer de bort til oss med store smil om munnen. Mens vi snakker, tasser noen av ungene inn og ut av inngangsdøra bak oss. Barna bestemmer selv om de vil GEIR ARNE BAKKEN være ute i sola eller leke innendørs. Den siste tida har barna jobbet med ulike språk. Prosjektet startet etter at de voksne snappet opp at dette var et samtaleemne blant ungene. Unger er akkurat som voksne: Hvis de ikke får være med og bestemme noen ting, blir de vanskelige å leke med. Hvis de spør om noe, har vi som hovedregel at vi skal kunne forklare hvorfor vi sier nei. Hvis ikke, sier vi ja, forklarer Bakken. Barnehagedekning barn hadde plass i barnehage i desember Det er en økning på barn eller 5,1 prosent fra 2005, ifølge Statistisk sentralbyrå. 80,4 prosent av alle barn mellom ett og fem år hadde barnehageplass, en økning på 4,2 prosentpoeng fra året før. For aldersgruppen 3 5 år var tallet 92,8 prosent. Private barnehager sto for den største økningen av antall barn. Offentlige barnehager hadde en økning i antall barn på 37 prosent, mens private barnehager hadde en økning på 63 prosent. Totalt er alle barn i barnehage fordelt på henholdsvis offentlige og private barnehager med 54 og 46 prosent. Regjeringens mål er å sikre full barnehagedekning i løpet av < Fagbladet 5/2007

13 HELSESKO Grete Waitz sålen i alle modeller NYHET! Nyhet! WEB-sandalen Waitz-Energy-Balance Nyutviklet sandal med unike egenskaper! produsert på egen fabrikk uten fordyrende mellomledd. Vår pris Art 210 nubuk skinn Farge : sort Str Art 211 nubuk skinn Farger: sort eller rød. Str EN NY SANDAL FOR EN BEDRE HVERDAG: Såleprofilen reduserer muskel-tretthet og gir mindre belastning på hofter, rygg og knær. Dynamisk gelenkstøtte under fotbuen gir bedre avlastning og økt komfort. Art. 294 oljet skinn Farge: rust Nå med justerbar bakrem! NYHET! Art. 288 oljet skinn Beige eller sort Bestselger 2006 Tlf.: Fax: post@footcare.no For flere modeller se: Tillat oss inntil 3 ukers leveringstid. *Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg 895,- 549,- 549,- SVARKORT Ja takk! Jeg ønsker å bestille Grete Waitz helsesko. Skriv inn artikkelnr., farge, størrelse, antall og pris. Artikkelnr. Farge Størrelse Antall Pris Navn:... Adresse:... Postnr.:... Sted:... Tlf.:... E-post... Det er trygt å bestille, du har full bytte og returrett Foot Care AS SVARSENDING OSLO

14 TARIFF Likelønnsprofil i staten Ansatte i staten får 9500 kroner i gjennomsnitt. Kvinnedominerte grupper kommer best ut. Totalrammen for oppgjøret er på om lag 4,8 prosent. Det tilsvarer et gjennomsnittlig løft for de statsansatte på 9500 kroner, selv om det ikke betyr at alle ansatte får så mye. Alle som befinner seg i stillinger i lønnsrammer får ett ekstra lønnstrinn. Ettersom flest kvinner befinner seg i slike stillinger, vil dette bidra til å jevne ut lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Det er ikke mulig å utjevne hele forskjellen på en gang, men dette er et skritt i riktig retning, sier LO Stats leder Morten Øye. Det er også avsatt midler til lokale forhandlinger, 0,2 prosent. Statsoppgjøret omfatter rundt 900 av Fagforbundets medlemmer. Løft for lavlønte i Oslo Ansatte i Oslo kommune får minst 9000 kroner i lønnstillegg i år. Vi er godt fornøyd med tariffoppgjøret. Oppgjøret har en god profil som kommer lavt og midlere lønte til gode og gir alle våre medlemmer vesentlig økt kjøpekraft. Vi er også fornøyd med at det ikke blir lokalt lønnsoppgjør i år, sier leder Mari Sanden i Fagforbundet Oslo. Alle ansatte i kommunen får et tillegg på minst 3,1 prosent av lønna fra 1. mai Ingen får mindre enn 9000 kroner. Oslo fører egne tarifforhandlinger og er derfor ikke omfattet av oppgjøret i KS-området. Totalrammen for oppgjøret i Oslo er på om lag 4,9 prosent, inkludert overheng og glidning. Mari Sanden, Fagforbundet Oslo Kjempedeilig. Nå føler jeg at jeg får litt igjen for strevet. Dette er jo ikke et veldig overbetalt yrke, sier assistent og tillitsvalgt Silje Johannessen. Hun smiler mot sola og fotografen. Det varmer i solveggen ved Nesoddtunet bo- og servicesenter. De ansatte koster på seg noen brede glis: Det er vår, og lønnsforhandlingene i KS-området er avsluttet. Fra 1. mai får de kommuneansatte: Et generelt tillegg på 7500 kroner til alle. Et ytterligere tillegg på 1,4 prosent på toppen av dette. Lønnsoppgjøret innebærer at en fagarbeider med full ansiennitet får Ny minstelønn 0 år 10 år Stillinger uten særskilt krav om utdanning Fagarbeiderstillinger og tilsvarende Stillinger med krav om høgskoleutdanning Stillinger med krav om høgskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning Stillinger med krav om mastergrad Med vårsola Årets mellomoppgjør gir en solid lønnsvekst for ansatte i kommunene og fylkeskommunene. Tekst: EVEN TØMTE Foto: ERIK M. SUNDT en lønnsøkning på kroner. Høgskoleutdannede med full ansiennitet vil få plusset på lønna med kroner, mens ufaglærte vil få kroner mer i lønningsposen. Knapper og glansbilder Det er flott. Egentlig ikke til å tro. Alle her var kjempefornøyd da de fikk høre resultatet, sier Tove Andersen. Hun er hjelpepleier og tillitsvalgt i hjemmesykepleien, som har base i samme bygg som sykehjemmet. Andersen har en arbeidsdag med høyt tempo og stort ansvar. På en dagvakt er hun gjerne innom < Fagbladet 5/2007

15 TARIFF kom tillegget LØNNSVEKST: Silje Johannessen og Tove Andersen gleder seg over tykkere lommebøker. mennesker. På en kveldsvakt kan det bli det dobbelte. Innimellom føler jeg at vi jobber for knapper og glansbilder, sier hun. Men ikke akkurat i dag. Noe av lønnsveksten må hun belage seg på å betale i økte renter på lånet. Ifølge Norges Banks prognoser fra mars kommer renta til å bli hevet fire ganger til i løpet av året, slik at den er på fem prosent ved nyttår. Bankenes boliglån ligger gjerne et prosentpoeng høyere enn dette. Likevel blir det en god slump igjen. Jan Davidsen, som ledet lønnsforhandlingene for de kommuneansatte i LO, mener man må flere tiår tilbake for å finne et oppgjør som har gitt like god reallønnsvekst. Lav arbeidsløshet gir høy lønn Mellomoppgjørene har stort sett pleid å være fastlagt. Jeg hadde aldri trodd vi skulle få mer enn 7500 kroner, sier Morten Linhard. Han er assistent på Nesoddtangen skole og skolefritidsordning, og leder Fagforbundet på Nesodden ved siden av jobben. Linhard tror den lave arbeidsløsheten er en viktig grunn til at lønna går opp. Arbeidsgiverne må gi mer for å trekke til seg kompetente ansatte. Vi merker det spesielt på vikarer. De vokser ikke på trær lenger, sier han. I kommunene og fylkeskommunene endte lønnsoppgjøret med en < ÅRETS LØNNSOPPGJØR Årets tariffoppgjør er et såkalt mellomoppgjør, det vil si at det bare blir forhandlet om lønn. Oppgjøret i KS-sektoren, det vil si kommunene og fylkeskommunene, omfatter rundt ansatte. ramme på mellom 4,8 og 4,9 prosent. Lønnsveksten i offentlig sektor er for første gang på lenge større enn i privat sektor. Det er på tide. Det trengs for å rekruttere folk til å jobbe og ta utdanning til disse yrkene. Det skal lønne seg å jobbe i offentlig sektor, men det gjør det egentlig ikke. Ingen tar slike jobber for pengenes skyld, mener Silje Johannessen. Må man være idealist for å jobbe i kommunen? Man må trives i jobben sin. Se forbi pengene, svarer hun. NY MINSTELØNN FOR UNGE ARBEIDSTAKERE: Yngre enn 16 år: Fra 16 år til 18 år Fagbladet 5/2007 < 15

16 Fem dager, fem jobber Dette er nesten som å være frilanser, sier Kristin Hatlestad fra Kristiansand. Hun får jobbkabalen til å gå opp med fem ulike 20-prosentstillinger. Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: EVA KYLLAND Jeg har en mistanke om at jeg skal klare å holde tempoet til jeg går av med pensjon, sier Kristin Hatlestad til Fagbladet. Men jeg tenker en del på hva som kan skje om jeg blir langvarig syk. Hva har jeg krav på da? Skal man tro de mange brev, e-poster og telefoner som kom til Fagbladets redaksjon da vi i forrige nummer søkte etter Norges minste deltidsstilling eller rareste deltidskabal, er Hatlestad langt fra den eneste som stiller seg akkurat dét spørsmålet. Dessverre er det ofte først når man kommer i en vanskelig situasjon at fraværet av rettigheter for deltidsarbeidende blir tydelig. Et kvinneproblem Hatlestad føler seg likevel rimelig trygg for øyeblikket. Heldigvis er jeg allerede trygt etablert med familie og god økonomi, slik at jeg vet at jeg klarer meg med mindre inntekt. I mer enn 20 år jobbet Hatlestad deltid for å få tidsklemma til å gå opp 16 < Fagbladet 5/2007

17 Nye kakestykker Fagbladet vil spore opp Norges minste eller merkeligste stillingsbrøk. Tar du kaka? spurte vi. Dette svarte Kristin Hatlestad: «Kaken min er variert, fem forskjellige kakestykker har jeg nå, et nytt for hver dag i uken. Ett kakestykke er fast, dette vil jeg smake på til jeg går av med pensjon, de fire andre må jeg satse på å få smake på i forskjellig mengde, det avgjøres kanskje hvert halvår eller hver barnehagesesong. Hvis jeg gjør en god jobb med alle fem kakestykkene, har jeg kanskje sikret meg fem jobbkakestykker neste høst. I perioder har jeg færre faste kakestykker, men noen godteribiter som jeg fyller opp magen med. Jeg får til og med betalt ved å skrive timeliste, så hvis jeg er fleksibel nok, får jeg stadig smake så jeg blir 100 prosent mett.» mens barna var små. Men nå er de voksne og har flyttet ut, og hun benytter den ekstra tiden til å jobbe mer, tjene mer og samle opp noen kjærkomne pensjonspoeng. Jeg ser at i en familiesituasjon kan det være greit å jobbe deltid. Men den dagen man er avhengig av å ha en full inntekt, blir det helt feil. Man klarer «Jeg har nå jobbet i et år i min 11,7 % stilling, ser ikke ut som jeg får noe større stilling de neste årene heller. Vestlending seg jo ikke med knappenåler og glansbilder. Dessverre er det ikke alltid mulig å få en jobb man kan leve av. Hatlestad er overbevist om at man aldri ville fått menn til å jobbe på denne måten. Dette er et kvinneproblem, fastslår hun. Får jeg nytt vikariat? En dag i uken går Hatlestad til sin faste jobb som kontormedarbeider i en barnehage. De andre fire dagene fylles opp med vikariater to på kontor, en i en småbarnsavdeling og en tredje i avdeling for barn i alderen 3 6 år. Slik har det vært de siste fem årene. Og tross alt hun føler seg nokså privilegert. Alle jobbene mine er veldig trivelige, og jeg liker meg godt der jeg er, sier hun til Fagbladet. Usikkerheten oppleves likevel som en utfordring. Jeg får som regel vikariater som varer en barnehagesesong, men vet aldri hvor jeg kommer til å jobbe neste høst. Full oversikt? Å omstille seg til en helt ny jobb hver dag, krever også sin kvinne. Det er jo ikke alltid jeg husker akkurat hva som skjedde for en uke siden, forteller Hatlestad. < Fagbladet 5/2007 < 17

18 Men jeg skriver som regel ned det jeg holder på med og hva jeg har jobbet med. Da blir det lettere å gå tilbake uka etter. En del av tingene er jo også de samme fra sted til sted, og noen ting er faste og skal gjøres på alle arbeidsplassene som å ta unna fakturaer og løse personaloppgaver. Men selvfølgelig kommer det alltid noe nytt jeg må forholde meg til. Tror du dette er en effektiv ressursbruk av tiden din? «Tenk på all kunnskapen og erfaringene vi sitter inne med, som ikke blir brukt på riktig måte.» Medlem Nord-Norge Jeg gir hundre prosent hele uka, kanskje til og med mer enn jeg ville gjort i en 100 prosent fast stilling for jeg er jo faktisk avhengig av at lederne fortsatt vil ha meg neste gang det dukker opp et vikariat. Og skal jeg først gjøre noe, må det være skikkelig. Hatlestad har tidligere vært i full, fast stilling. Da har man full oversikt, og er helt trygg på hva som foregår. Slik jeg jobber nå, tok det litt tid før jeg godtok at jeg ikke kan holde greie på absolutt alt. Hun tar en pause, og konstaterer: Som sagt, så smaker alle kakestykkene like godt. Å kombinere kontor og barn er i grunnen ganske trivelig. 150 nye i heltid Etter mangeårig påtrykk fra de tillitsvalgte i Kristiansand, satser nå kommunen på flere heltidsstillinger. Nesten 500 deltidsansatte innen helse og omsorg i Kristiansand ønsker heltid. I løpet av 2007 vil 150 av disse få oppfylt ønsket om full stilling. Dette utgjør en økning på 60 nye årsverk, sier en fornøyd hovedtillitsvalgt Riitta-Liisa Koskela. Heltid til alle de 477 ansatte som ønsker det, tilsvarer om lag 200 årsverk. Det er et politisk vedtatt mål at alle som ønsker det, skal få full stilling innen Hvis vi ser det i forhold til regjeringens mål om nye årsverk innen sektoren, tilsvarer 200 nye stillinger 165 prosent oppfyllelse av målet i vår kommune. Koskela berømmer kommunens politikere for at de tar deltidsproblemene på alvor. Kommunen viser i praksis at de mener alvor når de sier at deltid skal være en mulighet og heltid en rettighet. Enhetene har omdisponert 50 prosent av vikarmidlene, og politikerne har bevilget 54 millioner fordelt på fire år for å øke antall heltidsstillinger og bedre kvaliteten i omsorgssektoren, sier Koskela. Også leder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial er begeistret over satsingen i kommunen. Kristiansand har virkelig skjønt hva som må til for å dekke behovet for personell, rekruttering og bedre kvalitet på tjenestene, sier Kjellfrid T. Blakstad. Tekst: KARIN E. SVENDSEN FØLG MED PÅ TAR DU KAKA? Fagbladet vil spore opp Norges minste eller merkeligste stillingsbrøk. Finner vi den på jobben din? Fram til 10. juni vil Fagbladet presentere eksempler på faste deltidsjobber med snodige stillingsbrøker. Listen vil bli oppdatert ukentlig på Har du en lav stillingsbrøk? Er du nødt til å ta vakter på ulike arbeidsplasser for å få en lønn å leve av? Har du noen rare eksempler fra deltidsnorge? Da vil vi gjerne høre fra deg! Beste tips belønnes med en flott hengekøye. TIPS OSS! Kontakt oss på tips@fagforbundet.no eller skriv til Fagbladet, pb 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo (merk konvolutten «deltid»). Du kan også ringe eller < Fagbladet 5/2007

19 DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE Sommer midt i Danmark! 5 overnattinger + 5 frokoster 5 toretters middager/buffeer 2007 LEGO Gruppen Storbyhelg 99 kr! (2 hotellovernattinger med frokost) KUN for PLUSmedlemmer bli medlem NÅ! 6 dagers sommeropphold på Hotel Medi i Ikast på Midtjylland Når sola skinner, mens gylne kornåkre bølger i vinden og folk farter til de flotte danske sandstrendene, ja, da er Danmark selve Sommerlandet! Midt på Jylland ligger Ikast, godt plassert blant alle Jyllands attraksjoner: Ta turen til Vesterhavets sandstrender (68 km), som strekker seg så langt øyet kan se. Opplev LEGOLAND Billunds fascinerende verden i miniatyr (54 km), friluftsmuseet Den Gamle By i Århus (70 km) og alle de ville løvene i Givskud (45 km). Deres hotell ligger på Rådhuspladsen i Ikast, og fra hotellet er det kun 500 meter til vannlandet, Ikast Svømmecenter. Gode barnerabatter: 2 barn inntil 6 år kr. 299,- i foreldrenes seng. 2 barn inntil 12 år halv pris i foreldres rom. Ankomstdatoer: Juni: / Juli: / August: overnattinger + 5 frokostbuffeer 6 DAGER kr 1.999,- pr. person i dobbeltrom SPAR KR 1.106,- Billett til Legoland er ikke inkludert i prisen. Kystferie i Danmark! 6 DAGER kr 2.249,- pr. person i dobbeltrom SPAR KR 776,- 6 dager på det eksklusive Quality Hotel Marina på Strandvejen Deres hotell i Vedbæk skuer utover Øresunds bølger og den lille øya Hven. Fra solterrassen kan dere ane konturene av svenske Landskrona. Her er alt lagt til rette for livsnytelse i luksuriøse rammer. Måltidene inntas med utsikt over Øresund, og siden kan dere slappe av i hotellets bar og nattklubb. Trening får dere på trimrommet eller over et slag med bordtennis! Hotellet ligger rett ved en av Øresundskystens livligste marinaer, hvor dere kan oppleve et herlig folkeliv. For dere som vil ha storbyopplevelser: 500 meter fra hotellet går toget inn til København. Men området rundt hotellet har også attraksjoner: Her finner dere bl.a. flere slott, Louisiana og Danmarks Akvarium. Gode barnerabatter: 1 barn inntil 4 år gratis i foreldrenes seng. 1 barn inntil 15 år gratis i egen seng. Ankomstdatoer: Mai: 27. / Juni: / Juli: / Aug.: Skövde Natur og severdigheter! 5 overnattinger 5 frokoster 6 dager på Quality Hotel Prisma i Vest-Sverige Deres hotell ligger i vakkert til, ved den lille byen Skövdes oase, Boulognerparken. Herfra er det bare en kort spasertur inn til Skövdes trivelige gågater. Området rundt byen byr på natur- og fritidsopplevelser, sommer som vinter. Her finner dere trimløyper og innsjøer, hvor man kan bade og fiske. Tranornas Hornborgasjön kommer dere til etter bare 20 min med bil, og etter en times bilkjøring, kan dere besøke det 700 år gamle Läckö Slott, som er et av Vest-Sveriges mest populære severdighet. Tilbake på hotellet kan dere nyte godt av svenskenes sans for velsmakende måltider. God tur! Gode barnerabatter: 1 barn inntil 7 år gratis i foreldrenes seng. Ankomstdatoer: Juni: / Juli: / Aug.: Foto: Terje Rakke/NTR 6 DAGER kr 1.299,- pr. person i dobbeltrom SPAR KR 830,- Ekskl. miljøtillegg. Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris med forbehold om spesialtilbud. For bestilling av reisene og mer informasjon: DTF travel, tlf.: Se flere gode reisetilbud på tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre! DTF travel hjelper deg med bestil ling av både oppholdet og båtreisen på tlf Fagbladet 5/2007 < 19

20 PORTRETTET «Verden ser annerledes ut enn hva mektige mennesker ofte vil ha oss til å tro.»