1 Om delutredningen, utvalget og mandatet

Transkript

1 Innhold 1 OM DELUTREDNINGEN, UTVALGET OG MANDATET Utvalgets oppsummeringer og vurderinger Samfunnsendringer og skolens utvikling Innspill fra norske organisasjoner Kapitlene i delutredningen Om utvalget og mandatet Bakgrunn for utvalget og utvalgets sammensetning Mandat og utvalgets fortolkning av mandatet Åpenhet og involvering i utvalgsarbeidet Skolens samfunnsmandat og utvalgets mandat Kunnskapsgrunnlag, begreper og metode Om kunnskapsgrunnlaget og empirisk tilnærming Begrepsdefinisjoner 11 1 Om delutredningen, utvalget og mandatet 1.1 Utvalgets oppsummeringer og vurderinger Samfunnsendringer og skolens utvikling Utvalget har fått i oppgave å vurdere hva som skal være innholdet i fremtidens skole basert på fremtidens kompetansebehov i samfunnet og i arbeidslivet. Spørsmålet er meningsfullt å stille, ikke minst fordi barn og unge tilbringer både flere år av livet sitt på skolen enn tidligere. Skolen skal legge grunnlaget for deltagelse i samfunnet, videre utdanning og forberede til yrkeslivet. Den skal støtte barn og unges utvikling mot selvstendige individer som kan ta ansvar for eget liv, og ruste dem for samliv og samarbeid i familie, organisasjons- og samfunnsliv. Skolen skal også forberede elevene for praktiske og kreative sysler av ulike slag. Dessuten skal opplæringen i skolen forberede den oppvoksende slekt på å leve i et flerkulturelt samfunn. Til sammen består Norge av mennesker med ulik religiøs og kulturell bakgrunn som alle skal leve gode liv i landet. Samtidig kan mangfold i tro, livssyn og levemåte øke spenningsnivået i samfunnet. Skolens oppgave må være å bidra aktivt til at ulikhetene resulterer i økt toleranse og beredskap hos den enkelte til å kunne leve med forskjellighet. Skolen skal legge et generelt grunnlag for fremtidig yrkeskarriere for den enkelte. Det vil si å skape et fundament hos elevene som setter hver og en av dem i stand til å utøve arbeid i Utkast til delutredning 14. mai

2 samfunnets ulike sektorer. Vi leser, skriver og snakker på ulike måter i en rekke aktiviteter hver dag, og kompetanse på disse områdene er nødvendige på de fleste arbeidsplasser. På områder som befolkningsvekst, miljø, klima, helse og velferd står verden overfor utfordringer som både er globale og lokale. Det å finne løsninger på disse utfordringene krever samarbeid på tvers av nasjonale grenser. I fremtiden vil vi trolig måtte løse problemer i fellesskap som vi i dag ikke en gang overskuer. Utvalget vil i arbeidet fremover se på om noen kompetanser bør vektlegges sterkere og synliggjøres på en annen måte i læreplanverket enn det som er tilfellet i dag, for eksempel sosiale og emosjonelle kompetanser (for eksempel kompetanser innen selvregulering, samarbeid og kompleks problemløsning). Den stadig raskere utviklingen i informasjons- og kommunikasjonsteknologier preger dagens samfunns- og arbeidsliv og slik vil det fortsette å være. Det er derfor enda viktigere enn tidligere at opplæringen i skolen legger et fundament for den enkelte til å evne og tilegne seg nye kompetanser gjennom hele livet. Nyere læringsforsking har implikasjoner for skolen fordi den gir kunnskap om hva som skal til for å gi elevene gode læringsstrategier og en aktiv og reflekterende rolle i eget læringsarbeid. Utvalget vil i hovedutredningen se nærmere på hvilke kompetanser som er gunstige for å tilegne seg kompetanse på nye områder livet igjennom, og diskutere hvordan disse eventuelt skal synliggjøres i læreplanverket. Den teknologiske utviklingen i bred forstand gir et tilnærmet uendelig tilfang til informasjon. Stofftrengsel i skolen stiller store krav til elever og lærere og utfordrer elevenes mulighet for dybdelæring og helhetsforståelse. I læringsforskningen er det enighet om at dybdelæring har betydning for elevenes utvikling i og på tvers av fag, og er avgjørende for dem når de senere i livet skal fungere godt som arbeidstakere og selvstendige samfunnsborgere i et stadig mer komplekst samfunn. Dybdelæring forutsetter at det er en god progresjon i elevenes læringsarbeid. Dette innebærer at innholdet må skape muligheter for gradvis mer nyansert forståelse av fag og hvilke sammenhenger de inngår i. Både bredde- og dybdeorientering er viktig for varig læring og bred kompetanseoppnåelse, men utvalget legger vekt på at dybdorientering er helt avgjørende for faglig utvikling og mestring over tid. Utvalget vil i hovedutredningen se nærmere på hvilke konsekvenser dette bør få for innholdet i skolen. Fag og fagområder i skolen har vært stabile over tid, men det er ikke bare de gamle vitenskapelige disiplinene som kan sette premisser for valg av innhold i skolen i fremtiden. Skolefagene velges og formes i prosesser der politiske ambisjoner, samfunnsmessige endringer og pedagogisk hensyn spiller vesentlige roller. Utvalget vil i hovedutredningen se grundig på behovet for fagfornyelse i skolen. Utvalget vil vurdere om faginndelingen bør endres, om fag bør omgrupperes eller om enkeltfag og fagområder skal ut til fordel for nye. Streng faginndeling kan gjøre det utfordrende å jobbe med temaer og problemstillinger på tvers av fag og utvalget vil vurdere om sentrale utviklingstrender i samfunnet gjør at fagene i større grad bør sees i sammenheng. Diskusjonen rundt fagfornyelse vil også handle om fornyelse av forholdet mellom vitenskapsfag og skolefag. I delutredningen har utvalget sammenlignet modellen for kompetansebasert læreplanverk i Norge, og støttestrukturer og implementeringsstrategier rundt det, med en rekke andre land. I det videre arbeidet vil utvalget diskutere på hvilke områder det norske systemet kan forbedres, og eventuelt hvilke modeller og praksiser som kan være hensiktsmessig å implementere i den norske grunnopplæringen. Utkast til delutredning 14. mai

3 1.1.2 Innspill fra norske organisasjoner Utvalget har hatt møter med sentrale organisasjoner i Norge. 1 De har kommet med innspill til morgendagens samfunns- og arbeidsliv og hvordan fremtidens skole bør se ut. Det overordnede bildet er at organisasjonene ikke forventer at grunnskolen og fellesfagene i videregående opplæring er tilstrekkelig som kvalifisering i arbeidslivet. Den rollen denne delen av skolegangen bør spille, er i størst mulig grad å gi alle elever et godt grunnlag for videre utvikling både som arbeidstakere, individer og samfunnsborgere. Mange av organisasjonene er bekymret for realfagene og IKT-kompetansen. Språk- og kulturkompetanse fremheves som viktig, som en følge av globalisering og innvandring. En rekke organisasjoner uttrykker dessuten bekymring for at de praktisk-estetiske fagene er under press, mens andre mener at det kan tas tid fra disse fagene til andre ting i skolen. Få av innspillene handler om endringer i fagstrukturen, og de fleste organisasjonene synes å mene det her kun er tale om justeringer, dersom noe skal endres. Samtidig peker et flertall på skolens brede mandat og mener holdninger, samhandling og emner/problemstillinger på tvers av fag bør få større plass i skolen. Det er relativ stor enighet i innspillene om at dagens kompetansemål totalt sett er for omfattende. Oppsummert anbefaler organisasjonene at skolen i større grad må vektlegge flerfaglighet, samarbeid, entreprenørskap og demokrati. Det er relativt bred enighet om betydningen av sosiale- og emosjonelle kompetanser, og at skolen i større grad må jobbe målrettet med elevenes læring på dette området. Mange fremhever viktigheten av grunnleggende ferdigheter i å kunne lese og skrive Kapitlene i delutredningen Kapittel 2 Dagens norske skole gir et bilde av dagens norske skole for å skape et felles grunnlag for videre diskusjon. Kapittel 3 Elevenes læring gir en oversikt over oppdatert forskning på hva som er viktig for elevenes læring, hva vi vet om undervisningspraksis i norske klasserom, kort om kompetanser for livslang læring (læringsstrategier, metakognisjon og selvregulering) og kunnskapsgrunnlaget for sosiale og emosjonelle ferdigheter. Kapittel 4 Læringsresultater gir en oversikt over hva vi vet fra undersøkelser, prøver og kartlegginger om norske elevers mestringsnivå innenfor ulike fag- og kompetanseområder. Kapittel 5 Kompetanse tar for seg hvordan kompetanse er beskrevet og kommer til uttrykk i læreplanverket for Kunnskapsløftet og ser nærmere på flerfaglig og fagovergripende kompetanser. Kapitlet definerer et bredt kompetansebegrep som utvalget vil legge til grunn for sitt videre arbeid, og som inkluderer både verdier og holdninger, sosiale kompetanser og emosjonelle kompetanser. 1 Dette inkluderer Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet, Skolenes Landsforbund, Norsk Lektorlag, Foreldreutvalget for grunnskolen, Elevorganisasjonen, LO, NHO, KS, Spekter, YS, Virke, Unio og Akademikerne. Det inkluderer også Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking, Nasjonalt senter for matematikk i opplæringa, Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa og Senter for IKT i utdanningen. I tillegg har utvalget hatt møte med Sametinget og Nasjonalt råd for lærerutdanningene. Alle ble bedt om å komme med skriftlig innspill i etterkant av møtene. Disse innspillene ligger tilgjengelig på utvalgets bloggen. Utvalget har også møtt tenketankene Manifest Analyse, Civita og Minotenk. Utkast til delutredning 14. mai

4 Kapittel 6 Fag i grunnopplæringen tar for seg innhold og struktur i fagene i historisk og komparativt perspektiv. Spesielt vektlegges bredde- og dybdeorientering i fagene med utgangspunkt i at dybdeorientering er viktig for varig læring og progresjon. Kapittel 7 Skolesystemer beskriver støttestrukturer rundt skolen som regelverk, kvalitetsvurderings- og utviklingssystemer og lærerutdanning, fordi dette er rammene rundt realisering av læreplanverket og implementeringsutfordringer. Kapittel 8 Trender, utfordringer og muligheter beskriver sentrale trender i samfunnet for å skape et felles grunnlag for å diskutere hvilke kompetanser, fag og fagområder som ser ut til å bli viktige i fremtidens. Hovedtemaer i kapitlet er bærekraftig utvikling, kulturelt mangfold, teknologiutvikling, kunnskapssamfunnet og det norske arbeidslivet. Kapittel 9 Fremtidens kompetansebehov i samfunns- og arbeidsliv gir en oversikt over eksisterende kunnskapsgrunnlag som sier noe om samfunnet og arbeidslivets behov for kompetanse fremover. 1.2 Om utvalget og mandatet Bakgrunn for utvalget og utvalgets sammensetning Bakgrunn for utvalget er beskrevet i Meld. St. 20 ( ) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen: Barn og unge tilbringer mye tid på skolen, og skoletiden påvirker oppveksten og veivalgene senere i livet. Hver enkelt elev og lærling skal tilegne seg verdier og kompetanse for egen utvikling og aktiv samfunnsdeltakelse. Skolen skal utvikle kompetanse som er bærekraftig gjennom flere tiår. Læreplanene fastsetter innholdet i fagene, mens fag- og timefordelingen regulerer hvor stort omfang de ulike fagene skal ha i skolen. Norsk/samisk er det faget som har hatt størst økning i omfang og størst andel av samlet tid. Det er foretatt timetallsutvidelser både på barnetrinnet og på ungdomstrinnet etter innføringen av Kunnskapsløftet. På trinn er timetallet utvidet med til sammen 190 årstimer i fagene matematikk, norsk/samisk og engelsk. På trinn er timetallet utvidet med 76 timer fysisk aktivitet. På trinn er timetallet utvidet med 38 fleksible timer. Timene skal brukes til opplæring i de fagene og på det trinnet skoleeier mener er mest tilrådelig ut fra lokale behov. På trinn er det satt i gang en timetallsutvidelse på 56 timer over tre år i forbindelse med innføringen av valgfag fra og med høsten Det har skjedd grunnleggende endringer i Norge og andre vestlige samfunn de siste årene. Norge er et kunnskapssamfunn som stiller større krav til kompetanse enn noen gang før, og kravene er i raskere endring enn tidligere. Samfunnet og arbeidslivet er mer mangfoldig, og arbeidsmarkedet preges stadig mer av internasjonal konkurranse og samarbeid. Den digitale og mediale utviklingen i samfunnet krever samtidig at barn og unge så vel som arbeidstakere har evne til å håndtere store informasjonsstrømmer. Departementets vurderinger Utkast til delutredning 14. mai

5 Fagene i grunnopplæringen skal ha et innhold som skal gi barn og unge den kompetansen som er nødvendig i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. Med jevne mellomrom bør det vurderes om opplæringen har et riktig og relevant innhold, og om gjeldende fag- og timefordeling støtter opp om og ivaretar de kompetanser og ferdigheter som er viktige i videre utdanning, for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv og om opplæringen på en god måte ivaretar grunnopplæringens brede formål. Departementet viser til at det de siste årene har det vært flere debatter om dagens fag- og timefordeling i grunnskolen. Enkelte fagmiljøer ønsker for eksempel en ytterligere styrking av norsk og matematikk på de første årstrinnene i grunnskolen, mens andre fagmiljøer peker på behov for at opplæringen i sterkere grad prioriterer fagfelt som praktiske og estetiske fag og mer fysisk aktivitet i skolen. OECD trekker gjennom prosjektet 21st Century skills blant annet fram samarbeid, kreativitet, fleksibilitet og evnen til å ta selvstendige valg som kompetanser og ferdigheter som vil være viktige for å kunne tilpasse seg arbeidslivets nye krav og forventninger. Departementet mener det er behov for å nedsette et offentlig utvalg (NOU) for å vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. Utvalgets sammensetning Regjeringen Stoltenberg II nedsatte 21. juni 2013 et utvalg som skal vurdere i hvilken grad skolens innhold dekker de kompetanser som elevene vil trenge i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. Utvalget er sammensatt av personer med bred kompetanse og erfaring 2 : Professor Sten Ludvigsen, utvalgsleder, Oslo Styreleder Kjersti Kleven, Ulsteinvik Debattansvarlig Sigve Indregard, Oslo Skolesjef Eli Gundersen, Stavanger Rektor Tormod Korpås, Sarpsborg Lege/samfunnsdebattant Bushra Ishaq, Oslo Rektor Pia Elverhøi, Tromsø Prosjektleder Helge Øye, Gjøvik Professor Mari Rege, Stavanger Doktorgradsstipendiat Sunniva Rose, Oslo Lektor Daniel Sundberg, Växjö, Sverige Professor Jens Rasmussen, København, Danmark 2 Forsker Henrik Thune fra Nupi trakk seg fra utvalget etter utvalgets 1. møte på grunn av et lengre utenlandsopphold knyttet til hans arbeid som forsker. Utkast til delutredning 14. mai

6 1.2.2 Mandat og utvalgets fortolkning av mandatet Mandat Formålet med utvalget er å vurdere grunnopplæringens fag 3 opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. Utvalget skal levere en delinnstilling innen 1. september 2014 som presenterer et kunnskapsgrunnlag og en analyse av: den historiske utviklingen i grunnopplæringens fag over tid, grunnopplæringens fag i forhold til land det er naturlig å sammenligne oss med, herunder sammensetning, gruppering og innhold og utredninger og anbefalinger fra nasjonale og internasjonale aktører knyttet til framtidige krav til kompetanse, som har relevans for grunnopplæringen. Utvalget skal levere en hovedinnstilling innen 15. juni 2015 med vurdering av: i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser og de grunnleggende ferdigheter som utvalget vurderer at elevene vil trenge i et framtidig samfunns- og arbeidsliv, hvilke endringer som bør gjøres dersom disse kompetansene og ferdighetene i større grad bør prege innholdet i opplæringen, om dagens fagstruktur fortsatt bør ligge til grunn, eller om innholdet i opplæringen bør struktureres på andre måter og om innholdet i formålsparagrafen for grunnopplæringen i tilstrekkelig grad reflekteres i opplæringens faglige innhold. Minst ett av utvalgets forslag til endringer skal kunne realiseres innenfor dagens ressursrammer. En forutsetning for utvalgets arbeid er at den gjeldende formålsparagrafen for grunnopplæringen opprettholdes. Forslagene skal legge til grunn at elevene ved utgangen av grunnskolen fortsatt skal kunne velge mellom alle utdanningsprogrammer i videregående opplæring. Utvalget skal ikke foreslå en konkret fag- og timefordeling. Utvalget skal selv vurdere behovet for å engasjere ytterligere ekspertise i arbeidet, og legge til rette for at representanter fra relevante organisasjoner og fagmiljøer kan legge fram sine synspunkter og problemstillinger. Dette kan for eksempel gjøres gjennom en referansegruppe. Utvalget skal ta opp spørsmål om tolking eller avgrensing av mandatet med Kunnskapsdepartementet. Departementet sørger for sekretariat for utvalget. Utvalgets tolkning av mandatet Utvalget har diskutert og lagt til grunn en fortolkning av mandatet som legger følgende prinsipper til grunn for utvalgets arbeid med delutredningen: 3 Begrenset her til alle fag i grunnskolen og fellesfagene i videregående opplæring (norsk, matematikk, naturfag, engelsk, samfunnsfag og kroppsøving). Utkast til delutredning 14. mai

7 Forholdet mellom delutredningen og hovedutredningen Utvalget har i hovedsak valgt å forholde seg til skillet mellom hovedutredning og delutredning slik det er skissert i mandatet. Utvalget ser på delutredningen som et viktig kunnskapsgrunnlag for hovedutredningen, men ønsker også med delutredningen å trekke opp problemstillinger og dilemmaer som vil bli diskutert nærmere i hovedutredningen. En slik synliggjøring av hvilke problemstillinger/dilemmaer som vil bli diskutert i hovedutredningen vil kunne bidra til et engasjement for utvalgets arbeid som det vil være viktig for utvalget å ta med seg inn i arbeidet med hovedutredningen. Forskningsbasert kunnskap Utvalget benytter et forsknings- og utredningsbasert kunnskapsgrunnlag for sitt arbeid med problemstillingene i mandatet. For å bygge en solid base for utvalgets vurderinger benyttes funn fra større studier eller mange enkeltstudier som over tid bekrefter sentrale funn (forskningsoppsummeringer ol.). I arbeidet med delutredningen har utvalget valgt å bestille enkelte utredninger eller forskningsoppsummeringer i forhold til konkrete problemstillinger. Fag i grunnopplæringen Utvalget er bedt om å se på den historiske utviklingen i grunnopplæringens fag over tid. Utvalget legger til grunn at fagene er blitt utformet i bestemte tidsperioder og legitimiteten kan ikke tas for gitt. Fagene og de faglige elementer de består av må derfor gjennomgås i forhold til fremtidens kompetanseutfordinger. Overgangen til kompetansemålbaserte læreplaner synes å være et vesentlig skifte i læreplanhistorien, og utvalget har derfor valgt å legge mest vekt på den nyeste delen av læreplanhistorien. Fagenes utvikling er beskrevet gjennom kompetansen i fagene, fagstoff og innholdselementer på tvers av fag. Innen forskningen på elevenes læring, som er en sentral del av kunnskapsgrunnlaget for delutredningen, er det bred enighet om betydningen av dybdelæring for elevenes faglige utvikling, og derfor vies læreplanenes bredde, dybde og progresjon særskilt oppmerksomhet. Et bredt kompetansebegrep Utvalget legger et bredt kompetansebegrep og kunnskapssyn til grunn. Kompetansebegrepet knyttes til skolens brede dannings- og kvalifiseringsoppdrag som formålsparagrafen og læreplanverket som helhet beskriver. Det innebærer at kompetansebegrepet omfatter både faglige mål og mål for elevenes sosiale, verdimessige og personlige utvikling. Et helhetlig system Utvalget har valgt å se på både læreplaner og systemene rundt læreplanene. En oversikt over grunnopplæringen som system er nødvendig for å kunne belyse hvordan læreplanene er tenkt å virke i ulike land og i ulike systemer. Læreplaner virker ikke i et vakuum i skolen, men omsluttes av regelverk og ulike former for støttestrukturer som kvalitetsvurderingssystemer og system for kompetanseutvikling av lærere, skoleledere og skoleeiere. Sammenligning med andre land Utvalget er bedt om å sammenligne fag og kompetanser i den norske skolen med andre land. Utvalget vil peke på at det er klare begrensninger i å sammenligne læreplaner på tvers av ulike land. Samfunnskontekst, læreplantradisjoner, politiske prioriteringer og praksis i skolen varierer. Utvalget har valgt å sammenligne Norge med land vi ellers pleier å sammenligne oss med, for eksempel de andre nordiske landene, og land som kan vise til gode læringsresultater målt gjennom ulike internasjonale undersøkelser og som kulturelt sett ikke i for stor grad skiller seg fra det norske samfunnet. Her er Skottland og Polen valgt. Utkast til delutredning 14. mai

8 Fremtidig behov i arbeidslivet Utvalget har vært opptatt av å få frem et godt nasjonalt kunnskapsgrunnlag knyttet til fremtidige behov i samfunns- og arbeidsliv og har derfor bedt en rekke nasjonale aktører om innspill til utvalgets arbeid på dette punktet. Utvalget har i sitt arbeid med å vurdere fremtidens kompetansebehov valgt å legge til grunn et kunnskapsgrunnlag der større trender som vil påvirke samfunnet fremover er prioritert Åpenhet og involvering i utvalgsarbeidet Utvalget har valgt å være åpne om sitt arbeid for å treffe en bred målgruppe i sektoren. Et viktig grep i denne forbindelse har vært å etablere bloggen Fremtidens skole. På bloggen ligger det informasjon om utvalgets mandat og sammensetning, saksdokumenter fra alle utvalgsmøter, samt blogginnlegg fra utvalgsmedlemmer, forskere, skolefolk, organisasjoner og andre. Det er også anledning til å skrive kommentarer på bloggen eller sende innspill til utvalget på e-post Ludvigsenutvalget@kd.dep.no. Bloggen hadde xx lesere fram til fremleggelse av delutredningen og var i denne perioden den mest leste av regjeringens blogger. Av innholdet på bloggen er saksdokumenter til utvalgsmøtene det som er mest lest. Utvalget har også valgt å invitere en rekke organisasjoner og ulike fagmiljøer til fysiske møter og til å komme med innspill til sentrale problemstillinger i utvalgets arbeid. For oversikt over møter, se vedlegg xx. For å sikre kvalitet i og forankring av arbeidet har utvalget etablert en forskergruppe og en sektorgruppe som eksterne lesere av utkast til delutredningen. Se vedlegg xx for oversikt over personer i sektorgruppen og forskergruppen. De ulike organisasjonene og faglige miljøene utvalget har hatt møter med har også vært invitert til å gi innspill til utkast til delutredningen. Utkast til delutredning 14. mai

9 Dette har bidratt til å øke kvalitet og relevans på utvalgets arbeid. Kalender med oversikt over alle disse møtene ligger vedlagt Skolens samfunnsmandat og utvalgets mandat Norsk skole har sterke tradisjoner for å ha en sentral samfunnsoppgave i å oppdra barn og unge til selvstendige individer og utdanne dem til morgendagens samfunnsborgere og arbeidstakere. Formålsparagrafen i opplæringsloven uttrykker hvilke overordnede målsettinger det norske samfunnet har for skolen. Skolens samfunnsmandat gir skolen et kvalifiseringsoppdrag og et danningsoppdrag. Skolen skal gi elevene kompetanse som samfunnet har behov for og som elevene selv vil trenge i utdanningen og yrket de velger, slik sett har kvalifiseringsoppdraget både et samfunnsrettet og et individrettet siktemål. Danningsoppdraget har også både en individorientering og en allmenn orientering. Individorienteringen dreier seg om enkelmenneskets selvstendiggjøring, selvrealisering og ansvarlighet i eget liv. Den allmenne orienteringen handler om ønsket om at elevene utvikler seg til samarbeidende samfunnsmedlemmer som deltar aktivt i kulturen og demokratiet. I tråd med nevnte bredde i skolens samfunnsmandat, begrunnes innholdet i skolen tradisjonelt med både danning og kvalifisering, og selv om de kan gis ulik vektlegging henger de sammen ved at kvalifiserende kompetanse, det nyttige, gjerne samtidig er utviklende for individet på positive måter. Både danning og kvalifisering er nødvendige for å fungere som samfunnsborger i Norge og globalt. Allmenndanning og en bredde i kompetanse er nedfelt i læreplanverket, men samtidig kan ikke elevenes personlige utvikling, kunnskapsutvikling og brede kompetanseoppnåelse sikres gjennom plandokumenter. Allmenndanning og utvikling av kompetanse foregår i praksis gjennom alle relasjonene elevene inngår i på fritiden og i skolehverdagen; relasjonen til lærerne, til medelever og venner, til lærestoffet og arbeidsmåtene de møter i skolen, til skoleog klassemiljø, til verktøyene de bruker, til foreldrene, til samarbeidet skole-hjem, til medieinnholdet de konsumerer og produserer osv. Figur 1.1 Illustrasjon av ulike dimensjoner ved skolens samfunnsoppdrag og skolens innhold Allmenndanning Kompetanser: allmenn orientering Demokratisk danning Kompetanser : fellesskapsorientering Personlighets -danning Kompetanser : individorientering Utdanning Kompetanser: arbeidslivsorientering Utkast til delutredning 14. mai

10 Figuren 1.1 illustrerer at mål for elevenes læring, og begrunnelser for innholdet i skolen, kan ha en allmenn orientering med bredde som siktemål, en individorientering med personlig utvikling som siktemål, en arbeidslivsorientering med (forberedelse for fremtidig) utdanning som siktemål og en fellesskapsorientering med demokratisk kompetanse som siktemål. Dimensjonene i figuren kan illustrere skolens samfunnsmandat og grenseflaten mot utvalgets mandat som handler om å vurdere innholdet (fag og kompetanser) i fremtidens skole. 1.3 Kunnskapsgrunnlag, begreper og metode Om kunnskapsgrunnlaget og empirisk tilnærming Til grunn for vurderingene og anbefalingene til utvalget skal ligge et empirisk basert kunnskapsgrunnlag som bygger på funn fra forskning og utredninger og resultater av evalueringer. De viktigste elementene i kunnskapsgrunnlaget er: Evalueringen av Kunnskapsløftet (EvaKL) Grunnopplæringsreformen Kunnskapsløftet ble fulgt av et forskningsbasert evalueringsprogram. Evalueringen av Kunnskapsløftet ( ) omfattet ulike sider av reformen, og resulterte i delrapporter og sluttrapporter fra i alt ti prosjekter, i tillegg til flere synteserapporter. Internasjonale studier og registerdata Norge deltar i mange internasjonale studier som sammenligner skolesystemer og måler elevers kompetanse på flere områder. Studier som PISA, TALIS, ICCS, TIMSS og PIRLS dokumenterer noen viktige forhold ved kvaliteten i deltakerlandenes skolesystemer, og sentralt i de fleste står måling av elevenes kompetansenivå på bestemte fagområder. De fleste av studiene måler trender, det vil si endringer i elevenes kompetanseoppnåelse for bestemte trinn eller aldersgrupper. Informasjon fra forskjellige registre tas også i bruk. Registerdata om karakterer, prøveresultater, gjennomføringsgrad i grunnopplæringen og sosiale bakgrunnsfaktorer er en del av utvalgets kunnskapsgrunnlag. Læringsforskning Kunnskap om hvordan elever lærer og hva som kjennetegner god opplæring er hentet fra et utvalg forskningsoppsummeringer som hver for seg forsøker å skape et helhetsbilde gjennom å legge sammen forskning fra ulikt hold. Forskningsoppsummeringene som brukes i utredningen er i hovedsak Nature of Learning (2010), National Research Councils: How People learn. Brain, Mind, Experience, and School (2006), John Hatties Visible learning (2009), Håkansson & Sundbergs Utmärkt undervisning (2012) og James Greenos bidrag Learning in Activity fra the Cambridge Handbook of the Learning Sciences (2006). Sammenligning på tvers av land Sammenligningene på tvers av land bygger på studier av læreplanverk og andre relevante styringsdokumenter, i tillegg til komparative undersøkelser og relevant forskning på det enkelte land. Det komparative perspektivet er ikke gjort systematisk gjennomgående, hensikten med sammenligningene har vært å kaste lys over enkelte sentrale poeng eller få frem noen kontraster. Utkast til delutredning 14. mai

11 Læreplanhistorie, fagenes historie og dagens norske skole Læreplanverkene i perioden utvalget har sett på danner grunnlag for den læreplanhistoriske fermstillingen. Til grunn for omtalen ligger også relevante stortingsmeldinger og et utvalg skolehistoriske fremstillinger. Omtalen av fagene og fagenes utvikling er delvis basert på en leveranse fra Utdanningsdirektoratet etter bestilling fra utvalget der direktoratet har gjennomgått og beskrevet fagenes utvikling. Bestillingen var å analysere læreplanene med hensyn til bredde/dybde-orientering og progresjon. Blant kildene er også Grunnskolens informasjonssystem GSI og Utdanningsspeilet. Langtidstrender Utvalgets riss av fremtiden er basert på trend, det vil si statistisk baserte langtidstendenser i en utvikling på ulike områder. Befolkningsframskriving, beregning om den fremtidige befolkningen når det gjelder størrelse, alderssammensetning, kulturelt mangfold osv., er blant de sentrale trendene. Det samme er klima, teknologiutvikling og sannsynlig utvikling i arbeidsmarkedet Begrepsdefinisjoner Kompetansebegrepet, inkl GRF 21.century skills Metodelogg i vedlegg Oversikt over møter og involverte i vedlegg Utkast til delutredning 14. mai