Flatanger Formannskap

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Flatanger Formannskap Møtested: Sal II, Miljøbygget Dato: Tidspunkt: 16:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Tema: Umiddelbart etter møtet vil det bli gjennomført medarbeidersamtale med rådmann Olav Jørgen Bjørkås Leder Anita Stamnes Hågensen Sekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 1/14 Innhold Referatsaker RS 1/14 Anmodning om bosetting av flyktninger i RS 2/14 Årsregnskap og årsrapport skatteoppkrevefunksjonen RS 3/14 Nærværsutvikling - 3. kvartal 2013 RS 4/14 RS 5/14 RS 6/14 RS 7/14 PS 2/14 PS 3/14 PS 4/14 PS 5/14 KS-Debatthefte Framtidig skolesamarbeid Namdalseid - Flatanger Søknad om konsertstøtte til jubileimskonsert - Namdal symfoniorkester Protokoll ekstraordinær generalforsamling Nesset Sjømat AS Alternativ pensjonsordning for folkevalgte/ordfører Forespørsel om deltakelse i prosjektet - Aktiv forvaltning av marine ressurser - lokalt tilpasset forvaltning. Sluttbehandling av klagesak vedr.avslag på tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT-ordningen) Søknad om støtte til oppstart og drift ac frivilligsentral. PS 6/14 Eiendomsskatt 2014 Lukket X

3 PS1/14Referatsaker RS1/14Anmodningombosettingavflyktningeri RS2/14Årsregnskapogårsrapport2013-skatteoppkrevefunksjonen RS3/14Nærværsutvikling-3.kvartal2013 RS4/14KS-Debatthefte RS5/14FramtidigskolesamarbeidNamdalseid-Flatanger RS6/14Sçknadomkonsertstçttetiljubileimskonsert-Namdal symfoniorkester RS7/14ProtokollekstraordinærgeneralforsamlingNessetSjçmatAS

4 Flatanger kommune Økonomi og administrasjon Flatanger Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Gunnar Einvik Saksframlegg Alternativ pensjonsordning for folkevalgte/ordfører Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 2/ Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling Saken legges frem uten innstilling.

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Ny pensjonsordning for folkevalgte KLP S Alternativ pensjonsordning for folkevalgte/ordfører Vedlegg 1 MER OM REGELVERKET FOR FOLKEVALGTE FRA NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE FRA 1. JANUAR 2014 Saksopplysninger Vedlagt vises det til skriv av 31. oktober 2013 fra KLP. Folkevalgte i kommuner er i dag tilsluttet Pensjonsordning for folkevalgte. Denne tilsvarer kommunens pensjonsordning for ansatte, men med særskilte bestemmelser som bare gjelder de folkevalgte. Kravet til full opptjening er 16 år og pensjonsalder er 65 år. Fra 1. januar 2014 opphører dagens pensjonsordning og det må velges en ny pensjonsløsning for de folkevalgte. Omleggingen skyldes endring i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte som trer i kraft 1. januar Etter endringene i forskrift gis det nå anledning til å melde de folkevalgte inn i den ordinære pensjonsordningen for kommunens ansatte med samme pensjonsregler som disse, men med noen få særbestemmelser. Alternativt kan kommunen velge at folkevalgte skal innlemmes i en særskilt pensjonsordning etter mønster av den nye pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Dette medfører at kommuner som ønsker pensjonsløsning for de folkevalgte må kan velge mellom ta alternativer. Innlemmelse i den ordinære tjenestepensjonsordningen for de ansatte Alderspensjonen vil bli en brutto, livsvarig årlig ytelse tilsvarende som for de ansatte i kommunen, men med enkelte tilpasninger. Uføre- og etterlatteytelser vil også være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte. Pensjonsordning etter mønster av ordning for stortingsrepresentanter Alderspensjonen vil være netto, livsvarig årlig ytelse. Uføre- og etterlatteytelser vil være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte i kommunen. Senest innen utgangen av mars 2014 må kommunene beslutte hvilken pensjonsordning skal gjelde for de folkevalgte fra 1. januar Vurdering KLP uttaler ved forespørsel at Fellesordningen (den ordinære tjenestepensjonsordning for ansatte) er bedre enn pensjonsordningen etter mønster av ordningen for stortingsrepresentanter etter det de har regnet ut sålangt, både for arbeidsgiver og folkevalgt. Stortingsordningen inkluderer ikke AFP, og den er ikke like god for deltakerne om man ikke har meget høy lønn/godtgjørelse. Men det er hittil ikke regnet nøye på hvilke kostnader ordningene gir for kommunen utover det man kjenner til for den ordningen man hittil har fulgt.

6 Den ordinære tjenestepensjonsordningen har en opptjeningstid på 30 år mot 41 år for stortingsmodellen. Hvis den folkevalgte har en årslønn på over kr 1 million, vil det i følge Klp være stortingsmodellen som er den billigste. Med utgangspunkt i årslønnen for folkevalgte i Overhalla pr. d.d vil ordinær tjenestepensjon bli den billigste. Klp opplyser at det var veldig få kommuner som hadde valgt ordningen for stortingsrepresentanter. Flere av våre nabokommuner har valgt ordningen med ordinær tjenestepensjon. Nyordningen blir uansett noe rimeligere enn den gamle og forholdsvis dyre ordningen som altså er utgått. Ettersom dette er en ren politisk sak med direkte betydning for den folkevalgte selv, lar rådmannen være å signalisere hva ordføreren og folkevalgte bør mene, men kan opplyse om at i vedtatt budsjett for 2014 er det tatt høyde for en pensjonskostnad for ordfører tilsvarende kostnad ved innmeldelse i fellesordningen. Velges at vår kommune skal innlemmes i den ordinære pensjonsordning for våre ansatte (fellesordningen), må en også samtidig ta stilling til om det samtidig skal inngås avtale om AFP for de folkevalgte. Rune Strøm Rådmann Gunnar Einvik Økonomikonsulent

7 Vedlegg I MER OM REGELVERKET FOR FOLKEVALGTE FRA 2014 Hva skjer med den gamle pensjonsordningen for folkevalgte? Uavhengig av valget mellom de to alternative fremtidige løsninger for folkevalgte vil de aktive medlemmer i dagens ordning for folkevalgte bli meldt ut av denne 31. desember Deres opptjente rettigheter på utmeldingstidspunktet blir stående i den gamle ordningen. Det samme gjelder pensjonsrettighetene for tidligere utmeldte med oppsatte rettigheter, og for de som mottar løpende pensjoner eller ventepenger. Disse rettighetene forblir forsikret i den gamle opphørte ordningen for folkevalgte, og endres ikke som følge av endrede regler for opptjening fra For de som har rettigheter i gammel ordning og nå blir innmeldt i ny ordning, er det gitt regler for hvordan disse skal sees i sammenheng når pensjonen kommer til utbetaling. For rettighetene i den opphørte ordningen vil følgende gjelde fra 2014: Pensjonsgfunnlaget vil være likt den folkevalgtes samlede faste godtgjørelse per 31. desember For folkevalgte som har fratrådt vervet tidligere vil pensjonsgrunnlaget være det vedkommende hadde på det tidligere fratredelsestidspunktet. Pensjonsgrunnlaget lønnsvekstreguleres frem til pensjonsuttak, på samme måte som i fellesordningene. Alderspensjon kan først tas ut fra fylte 65 år. Full alderspensjon etter 16 års opptjeningstid. Levealdersjustering og individuell garanti. Særskilte regler for maksimal samlet pensjon for opptjening både før og etter 1. januar Hovedpunkter for folkevalgte som innlemmes i den ordinære pensjonsordningen for ansatte Folkevalgte som innlemmes i den ordinære tjenestepensjonsordningen for kommunen/fylkeskommunens ansatte vil få tilsvarende pensjonsrettigheter som disse, dog med tilpasninger som følger av de særskilte bestemmelsene for folkevalgte. For fullstendig oversikt over disse vises til "Tillegg til vedtekter - Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner". Disse finnes på De særskilte tilpasninger som vil gjelde for folkevalgte fra er: Hovedintensjonen i ordningen er 66 % alderspensjon etter 30 års opptjeningstid. Nedre grense for medlemskap på 1/3 av godtgjørelse for full stilling. Pensjonsgrunnlaget er den folkevalgtes samlede, faste godtgjørelse. Aldersgrensen er 70 år. AFP fra 65 år er en del av tjenestepensjonsordningen, mens AFP fra 62 til 65 år kan avtales. Pensjon opptjent i den tidligere folkevalgtordningen og pensjon opptjent i.h.t. nye regler fra 1. januar 2014 samordnes i.h.t. Samordningslovens 7.

8 Hovedpunkter for den nye særskilte pensjonsordningen for folkevalgte Den særskilte pensjonsordningen for folkevalgte vil være etter mønster av pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. For fullstendig oversikt over reglene i den nye særskilte folkevalgtordningen for kommuner og fylkeskommuner vises til "Særskilte vedtekter - Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner". Disse finnes på Nedenfor følger de viktigste elementene i den nye særskilte pensjonsordningen for folkevalgte: Det siktes mot 66 % alderspensjon fra 65 år etter 41 års opptjeningstid. Nedre grense for medlemskap på 1/3 av godtgjørelse for full stilling. Pensjonsopptjeningen til alderspensjon utgjør 6,03 % av opptjeningsgrunnlaget opp til 7,1 grunnbeløp og i tillegg 24,13 % av opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 grunnbeløp. Krav om minst ett års medlemskap for rett til alderspensjon. Alderspensjonen kan tas ut fra og med fylte 62 år, senest ved fylte 75 år. Det må tas ut hel pensjon, og gis ikke mulighet for gradert alderspensjon. Alderspensjonen skal levealdersjusteres. Det legges til grunn at totalsummen man får i pensjon blir den samme, uavhengig av om man pensjonerer seg når man er 62 eller 75 år. Pensjonen fastsettes på grunnlag av pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet. Eventuell opptjening av pensjon etter pensjonsuttak gir grunnlag for ny alderspensjon. Denne fastsettes årlig. Rett til uføreytelser etter tilsvarende regler som i den ordinære pensjonsordningen for ansatte. Ved opptjeningstid forut for 1. januar 2014 blir denne medlemstiden omregnet til 30-deler ved at tiden deles på 16 og ganges med 30. Rett til ektefellepensjon og barnepensjon etter tilsvarende regler som i den ordinære pensjonsordningen for ansatte. Medlemstiden omregnes på samme måte som for uføreytelser. Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten frem til uttak av alderspensjon. Pensjonene reguleres på samme måte som i folketrygden. Generelt om nytt regelverk Premie Premiene for folkevalgte som skal omfattes av den ordinære Offentlige tjenestepensjonsordningen omfatter de samme premieelementer og kreves inn sammen med premie for andre omfattet av denne ordningen. For en nærmere beskrivelse av premieberegningen, utjevning, betaling, konsekvenser av mislighold mv. viser vi til Forsikringsvilkår for Offentlig tjenestepensjon i KLP 11-16, som er tilgjengelig på klp.no. Endring Forsikringstaker kan ikke foreta endringer i pensjonsordning for folkevalgte. KLP kan i forsikringstiden gjennomføre endringer i premier, omkostningstillegg, forsikringsavtalen, samt vilkår og vedtekter som regulerer avtaleforholdet, når forholdene tilsier at slike endringer er nødvendige, jf. Forsikringsavtaleloven Oppsigelse - Flytting Forsikringstaker kan si opp pensjonsordning for folkevalgte med to måneders frist til opphør ved kalenderårets slutt. Oppsigelse skal skje skriftlig. Ved flytting gjelder reglene i Forsikringsvirksomhetsloven kapittel 11. For ytterligere informasjon om oppsigelse og opphør av den offentlige tjenestepensjonsordningen viser vi til Forsikringsvilkår for Offentlig tjenestepensjon i KLP 21,22 og 24, som er tilgjengelig på klp.no.

9 Flatanger Kommune 7770 FLATANGER Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap Org. nr: Foretaksregisteret Pb. 400 Sentrum, 0103 Oslo E-post: Oslo, 31. oktober 2013 Forsikringstakernr.: Att. rådmann og økonomiansvarlig NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE FRA 1. JANUAR 2014 Folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner er i dag tilsluttet Pensjonsordningen for folkevalgte. Denne tilsvarer kommunens pensjonsordning for ansatte, men med særskilte bestemmelser som bare gjelder de folkevalgte. Kravet til full opptjeningstid er 16 år og pensjonsalder er 65 år. Fra 1. januar 2014 opphører dagens pensjonsordning og det må velges en ny pensjonsløsning for de folkevalgte, slik vi tidligere har varslet. Omleggingen skyldes endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte som trer i kraft 1. januar Etter endringene i forskriften gis det nå anledning til å melde de folkevalgte inn i den ordinære pensjonsordningen for kommunens/fylkeskommunens ansatte med samme pensjonsregler som disse, men med noen få særbestemmelser. Alternativt kan kommunenifylkeskommunen velge at folkevalgte skal innlemmes i en særskilt pensjonsordning etter mønster av den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Det medfører at kommunerffikeskommuner som ønsker pensjonsløsning for de folkevalgte nå kan velge mellom to alternativer: 1. Innlemmelse i den ordinære tjenestepensjonsordningen for de ansatte Alderspensjonen vil bli en brutto, livsvarig årlig ytelse tilsvarende som for de ansatte i kommunen/fylkeskommunen, men med enkelte tilpasninger. Uføre- og etterlatteytelser vil også være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte. 2. Pensjonsordning etter mønster av ordningen for stortingsrepresentanter Alderspensjonen vil være en netto, livsvarig årlig ytelse. Uføre- og etterlatteytelser vil være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte i kommunen/fylkeskommunen. Fra 1. januar 2014 vil alle aktive medlemmer i den nåværende pensjonsordningen for folkevalgte i KLP bli innmeldt i hhv. Fellesordningen for kommuner og bedrifter eller i Fellesordningen for fylkeskommuner, m.a.o. meldes de folkevalgte inn i kommunen/fylkeskommunens ordinære tjenestepensjonsordning i første omgang. Det vil også bli fakturert premie sammen med denne. Hovedkontor Regionskontor KLP Skadeforsikring AS KLP Forsikringsservice AS KLP Banken AS Dronning Eufemias gate 10 Oslo Vågsallmenningen 16 Bergen KLP Bedriftpensjon AS KLP Kapitalforvaltning AS KLP Kommunekreditt AS Tlf: Faks: Tlf: Faks: KLP Eiendom AS KLP Fondsforvaltning AS

10 Hvis kommunen/fylkeskommunen velger at de folkevalgte skal ha samme pensjonsordning som de ansatte, vil premien som betales være endelig. For de som velger at de folkevalgte skal ha en pensjonsordning etter mønster av ordningen for stortingsrepresentanter, vil den fakturerte premien bli å konto og det vil senere bli foretatt etteroppgjør. Nærmere beskrivelse av pensjonsordning for folkevalgte fra 2014, samt oversikt over premiesatser følger vedlagt. På finnes mer informasjon. På klp.no finner dere også regelverket for de to alternative ordningene: "Offentlig tjenestepensjon i KLP - Tillegg til vedtekter med særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner" - for de som velger at de folkevalgte skal innlemmes i fellesordningen for de ansatte. "Særskilte vedtekter for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner" - for de som velger særskilt pensjonsordning etter mønster av den nye ordningen for stortingsrepresentanter. "Forsikringsvilkår - Offentlig tjenestepensjon i KLP" gjelder også for ny særskilt pensjonsordning så langt de passer. Vi ønsker å sende dere regelverket per e-post og viser i denne forbindelse til forespørsel om samtykke til elektronisk kommunikasjon i vedlegg III Svarskjema ny folkevalgtordning fra Dersom dere ønsker regelverket tilsendt per ordinær post ber vi om tilbakemelding. Senest innen utgangen av mars 2014 må kommunen/fylkeskommunen beslutte hvilken pensjonsordning som skal gjelde for de folkevalgte fra 1. januar Vi anbefaler at valg av alternativ gjøres på langsiktig og prinsipielt grunnlag. Vedlagt følger et svarskjema hvor vi ber dere krysse av for ønsket alternativ løsning for de folkevalgte gjeldende fra 1. januar Vi ber om at utfylt og signert skjema returneres oss elektronisk til; "avtaler@klp.no" så snart dere har besluttet hvilken ordning dere ønsker, senest i løpet av mars Dersom dere ønsker mer informasjon eller en presentasjon av ny folkevalgtordning og konsekvenser, ta gjerne kontakt med kunde- og salgsleder for deres fylke. Vennlig hilsen Kommunal Landspensjonskasse Marianne Sevaldsen konserndirektør Vedlegg I Mer om regelverket for folkevalgte fra 2014 Vedlegg II Premie- og tilskuddssatser for folkevalgte fra 2014 Vedlegg III Svarskjema ny folkevalgtordning fra 2014

11 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Forespørsel om deltakelse i prosjektet - Aktiv forvaltning av marine ressurser - lokalt tilpasset forvaltning. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 3/ Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling Under forutsetning av at øvrig medfinansiering av lokal andel i prosjektet, samt ekstern medfinansiering, går i orden, besluttes kommunal deltakelse som primærkommune i prosjektet; Aktiv forvaltning av marine ressurser. Dette i tråd med forespørsel fra Havforskningsinstituttet i brev av

12 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Aktiv forvaltning av marine Fiskeridirektoratet ressurser - lokalt tilpasset forvaltning I Deltakelse i "Aktiv forvaltning" Bodvin Torjan I Utkast til budsjett Havforskningsinstituttet U Anmodning om økonomisk Marune Harvest AS deltakelse i prosjektet: "AKTIV FORVALTNING AV MARINE RESSURSER - LOKALT TILPASSET FORVALTNING" U Anmodning om økonomisk Bjørøya Fiskeoppdrett AS deltakelse i prosjektet:"aktiv FORVALTNING AV MARINE RESSURSER - LOKALT TILPASSET FORVALTNING." U Anmodning om økonomisk Salmar Farming AS deltakelse i prosjektet: "AKTIV FORVALTNING AV MARINE RESSURSER - LOKALT TILPASSET FORVALTNING." I Vil din kommune kartlegge marine Postmottak Flatanger kommune ressurser? I Deltakelse i prosjektet- aktiv Havforskningsinstituttet forvaltning av marine ressurserlokalt tilpasset forvaltning I Prossessbeskrivelse Olav Jørgen Bjørkås S Forespørsel om deltakelse i prosjektet - Aktiv forvaltning av marine ressurser - lokalt tilpasset forvaltning. Vedlegg 1 Prinsippskisse valg av deltakerkommune i AF Vil din kommune kartlegge marine ressurser? 3 DELTAKELSE I PROSJEKTET - AKTIV FORVALTNING AV MARINE RESSURSER LOKALT TILPASSET FORVALTNING 4 Budsjett Aktiv forvaltning Økosystem Norskehavet 2014 region sør (Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag) 5 HovedprosjektAktivForvaltningAvMarineVerdierIKystsonen-ProsessBeskrivelsePr Saksopplysninger I brev av har Havforskningsinstituttet sendt en forespørsel om kommunens deltakelse i prosjektet. Prosjektet har en varighet på i alt 7 år.

13 Hovedmålsettingen i prosjektet er å gjennomføre en grundig dokumentasjon av de marine verdier i kystsonen. Med utgangspunkt i dette skal en anbefale en soneinndeling av sjøarealene med sikte på å øke verdiskapningen basert på de marine ressurser i kommunen. For å etablere en erfaringsbakgrunn tilpasset Norges lange kyst, søkes prosjektet etablert i 10 kommuner, 5 der de totale sjøarealer inngår i prosjektet (primærkommuner) og 5 der bare et utvalgt område/aktivitet innføres (sekundærkommuner). I alle primærkommunene vil det etter en forutgående kartlegging etter bestemte kriterier, etableres et sjøareal som forbudssone som dekker et verifisert gyteområde for kyst/fjordtorsk. Utover kyst/fjordtorsk vil kommunene kunne velge målarter i en viss utstrekning. Havforskningsinstituttet foreslår at Flatanger tiltrer som primærkommune og Frøya som sekundærkommune i økosystem Norskehavet, region sør (Møre og Romsdal, Sør- og Nord- Trøndelag). I forutgående møter kommunen har hatt med representanter fra Havforskningsinstituttet, samt i oversendelsesbrev fra Havforskningsinstituttet av , presiseres ut fra en rekke utvalgskriterier at en finner Flatanger kommune å oppfyller de krav som settes til å kunne være primærkommune i prosjektet på en meget god måte. Organisering: Prosjektet ledes av Fiskeridirektoratet. I hver øko-region opprettes en egen prosjektgruppe med deltakere fra fylkesmann, fylkeskommune, deltakende kommune samt næringsorganisasjoner og NGO er. Havforskningsinstituttet leder forskningsaktivitetene. Videre knyttes også ulike andre kompetansemiljø til prosjektet. Kommunens ansvar og aktivitet i prosjektet er planlagt koordinert av Marin seniorrådgiver i Nord Trøndelag. Dette er allerede klarert i denne funksjons styringsgruppe, men forutsetter at funksjonen tilføres tilstrekkelig økonomi for ekstern innleie av ressurser. (Se punkt under finansiering.) Deltakerkommunenes ansvar Alle deltakerkommuner må forplikte seg til å gå inn i prosjektet med en nærmere avtalt finansiering for hele prosjektperioden. I tillegg er følgende aktiviteter kommunens ansvar: Delta i organisering av folkemøter samt møter med sentrale næringsorganisasjoner i forbindelse med innhenting av data knyttet til dagens bruk av kommunens sjøarealer. Delta i distribusjon og innsamling av spørreskjema angående dagens bruk av sjøarealene. Gjennomføre lokal høring av forslag til sonering med utgangspunkt i prosjektets forslag. Etter høring utarbeide forslag til sonering som så behandles politisk. Resultatet av den politiske behandlingen oversendes Fiskeridirektoratet for eventuell nasjonal høring, utarbeidelse av nødvendig forskrift etc. I samarbeid med relevante etater sørge for merking av de vedtatte soner samt tilgjengeliggjøre informasjon om sonene til aktuelle brukere. Finansiering: Viser til vedlagte budsjett og finansieringsplan for år 1 i prosjektet, med en årlig totalkostnad på ca. 2,5 mill. Kommunal egenandel er skissert til årlig kr ,- + mva, hvorav minimum kr mva skal foreligge hvert år (i 7 år) som pengebidrag fra kommunen i prosjektet. Resterende, kr finansieres gjennom aktivitet til Marin seniorrådgiver i Nord-Trøndelag.

14 Øvrig finansiering planlegges fra fylkeskommunene i Nord- og Sør-Trøndelag, egenandel Frøya kommune, NGU og Havforskningsinstituttet. Nærmere om planlagt inndekning av lokal andel, dvs. kr pr år.: Flatanger kommune har omsøkt de 3 lokale oppdrettsfirma, som er tilhørende i kommunen, hver et årlig bidrag på kr mva i hele prosjektperioden.( Lokale firma: Marine Harvest, Salmar Farming og Bjørøya fiskeoppdrett.) Videre bidrar Marin seniorrådgiver med en egeninnsats til en verdi av kr hvert år i hele prosjektperioden (allerede klarert i styringsgruppe), samt kommunal bidrag på kr hvert år. Minimum kr mva årlig av den lokale andel (totalt kr ) skal foreligge som pengebidrag fra kommunen/lokalt hold til prosjektet. Salmar Farming har i mail av 20 januar besvart kommunens søknad om delfinansiering av lokal andel på følgende måte: Vi har den glede av å tilby dere sponsormidler for 3 år på dette prosjektet. 7 år er for langt tidsperspektiv å inngå sponsormidler iht til gjeldende budsjetter i SalMar. Vi også ønsker å gjøre en evaluering av prosjektet etter 3 år. Om dette er mulig ønsker vi å sponse prosjektet med i år 1 og de to neste årene. Dersom det i løpet av perioden blir innført noen form for arealavgifter/omsetningsavgift ønsker vi at dette prosjektet videreføres gjennom en slik ordning. Flatanger kommune er en positiv samarbeidsparter for oppdrettsnæringa, dette er et prosjekt som har en stor verdi gjennom å dokumentere de marine verdiene i kystsonen. Vi ønsker å bidra til denne jobben med å finansiere deler av dette i 3 år fremover. Beklager at svaret kommer lenge etter tidsfristen. Ut fra ulike årsaker har ikke kommunen ennå mottatt svar fra de to andre lokale oppdrettsselskap ennå. Kommunenesomønskerådeltaiprosjektetmåstillesegpositivetilatdetblirinnførtsoner medrestriksjonerpåhøsting.for primærkommunervildetinnebæreforbud motallhøstingi minstensone. Etterinnsamlingenavfør datavildetbliutarbeidetforslagtilsoner. En sentraldelavutarbeidelsenavdisseforslagenevil værehøringerpålokaltnivåhvor alle berørteinteresserskalinvolveresogtilsluttbehandlingikommunen.kommunensendelige forslagvilblioversendttil Fiskeridirektoratetmedsiktepåvedtakelse.Hvis kommuneneikke opprettholdersittopprinneligeengasjementnårprosjektetkommertildettestadietvil prosjektetmåttevurdereåinnstillesinvirksomhetidenaktuellekommunen. For mer utfyllende informasjon om prosjektet m.v. vises til vedlagte vedlegg i saken. Da prosjektet planlegges startet opp allerede i 2014, ber Havforskningsinstituttet om en avklaring på deltakelse senest innen Vurdering I vedlagte prospekt til saken angis følgende fordeler/gevinster kommunen vil få som prosjektkommune:

15 I alle deltakende kommuner skal det med basis i intervjuer og spørreskjemaer utarbeides GIS-baserte kart over dagens bruk av kommunenes sjøarealer. Informasjonen vil foreligge både for brukergrupper og samlet for hele befolkningen. Her kan også innbyggernes ønsker om fremtidig bruk av sjøarealer legges inn. De utvalgte naturtypene i programmet Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper skal kartlegges og verdisettes for alle kategorier (A, B og C). Dataene skal gjøres tilgjengelige via DN s Naturbase og Fiskeridirektoratets karttjenester. Med basis i disse data utarbeides det en verdisetting av aktivitetenes/habitatenes økosystem-verdi. Disse dataene anvendes så i en konfliktanalyse der en søker områder av høy naturverdi der de samfunnsmessige kostnadene er så lave som mulig. Innsamling av kystnære fiskeridata vil bli gjennomført eller eksiterende data vil bli oppdatert. Der det er mulig vil prøvetakingsprosedyrer og utvalgte parametere tilpasses slik at de innsamlete data kan anvendes i forhold til kravene i Vanndirektivet. Det vil bli lagt stor vekt på formidling av aktivitet og resultater til media. Prosjektet vil ha en egen informasjonsmedarbeider knyttet til aktivitetene og alt legges ut på prosjektets hjemmeside. I tillegg presenteres utvalgte reportasjer på samt på Kommunene kan linke opp disse til sin egen hjemmeside. Kommunene vil, gjennom deltakelse i prosjektet bli visningskommuner for et nytt, nasjonalt kartleggingsprosjekt, Kyst-MAREANO. I primærkommunene vil det utarbeides detaljerte bunnkart inklusiv bunntype for hele kommunen. I sekundærkommunene gjøres dette i utgangspunktet kun i forbindelse med aktuelle soneringsområder basert på valg av målart. Dette er kart som kan anvendes som grunnlag for lokalisering av havbruksanlegg, legging av kabler og rør etc. I tillegg utarbeides en strømmodell (maks 160x160m oppløsning) for hele kommunen. Modellen inkluderer også bunnstrøm. Tilsvarende utarbeides det eksponeringskart for hele kommunen. Kartene er basert på en nyutviklet eksponeringsmodell som inkluderer effekter av både vind og havbølger (dønning). Gjennom prosjektet vil kommunen få en god oversikt over hvilken tilstand bestanden av de utvalgte målarter er i. Prosjektet vil også følge opp utviklingen av det biologiske mangfold. Kommunene vil kostnadsfritt få tilbud om å delta som testkommuner i forbindelse med etablering av Strømkatalogen, et nasjonalt prosjekt for tilgjengeliggjøring av strømdata for lokal og regional forvaltning. Målsettingen er å utvikle et verktøy slik at lokal og regional forvaltning selv kan kjøre enkle strømmodeller. Det tas forbehold om at prosjektet får tilstrekkelig finansiering. Havforskningsinstituttet vil også søke å etablere et nasjonalt nettverk for innhenting av fiskeriuavhengige data med utgangspunkt i de 10 deltakerkommunene i Aktiv forvaltning. På sikt foreslås det bruk av et nettverk av småbåter som kan muliggjøre en representativ prøvetaking langs hele kysten ved bruk av standardiserte redskaper. Dette vil styrke grunnlaget for kunnskapsbasert rådgiving, og dekke mange behov i forhold til forvaltning av kystsonen som angitt i flere av forskningsprogrammene. Fiskeriuavhengige data vil sammen med data fra fiskeriene anvendes som et viktig grunnlag for instituttets bestandsrådgivning i kystsonen.

16 I de store å hele konkluderer rådmannen med at prosjektet både direkte i prosjektfasen, og i etterkant (gjennom ny kunnskap om kystsonen), vil gi betydelige næringsmessige gevinster. Dette bl.a. gjennom engasjering av lokale næringsaktører som delleverandører i prosjektfasen, samt at en inngående kunnskap om våre kystområder bidrar til en ytterligere optimal næringsmessig utnyttelse av arealene. Samtidig vil prosjektet gi betydelig økt kunnskap om våre kystarealer som er nøkkelen for å kunne drive bærekraftig forvaltning. Flatanger kommune, som f.t. landets 5.største oppdrettskommune og som en betydelig reiselivsdestinasjon basert på marine ressurser, bør ligge i forkant m.h.t. å legge forholdene til rette for kunnskapsbasert næringsutnyttelse av våre sjø- og havområder. Dette antas også å kunne legge forholdene til rette for økt knoppskytinger fra eksisternde næringsliv, samt nyetableringer. Rådmannen ser det videre som mest optimalt ved en evt. deltakelse i prosjektet at deltakelse som primærkommune vil gi større gevinster/effekter, også sett i forhold til ressursbruk, enn om at vi deltar som sekundærkommune. Deltakelse i prosjektet betinger at Flatanger kommune forplikter seg til betydelig ressursbruk i hele 7 år fram i tid. Forutsatt omsøkte deltakelse fra lokale næringsaktører blir imøtekommet, vil dette medføre en årlig kostnad på kr mva i tillegg til ressursbruk for å imøtekomme deltakerkommunenes ansvar (se underpunkt saksopplysninger ), samt egeninnsats fra marin seniorrådgiver i Nord-Trøndelag. Selv om prosjektdeltakelse anses som svært viktig for en kommune som Flatanger kommune, ser rådmannen det som krevende å finansiere vår andel på pengebidrag over kommunens ordinære drift, og vil fraråde dette. Med henvisning til at prosjektet helt klart kan defineres som et næringsprosjekt, forutsetter derfor prosjektdeltakelse at finansiering skjer over lokalt næringsfond. Prosjektet defineres som kommunalt tiltaksarbeid som i henhold til vedtektene kan fullfinansieres av næringsfondet. Kommunen vil oppnå mva-refusjon på tiltaket. Ut fra dette anbefaler rådmannen at det innvilges inntil kr i tilskudd årlig i prosjektperioden som delfinansiering av lokal andel i prosjektet. Rune Strøm Rådmann

17 Aktiv forvaltning av marine ressurser - lokalt tilpasset forvaltning Valg av deltakerkommuner, kriterier og prosess. Effekter av forbuds- og bevaringssoner i sjø I de senere år har etablering av forbuds- og bevaringssoner i sjø som ledd i ressursforvaltningen fått økende oppmerksomhet. Slike forbuds- og bevaringssoner legger begrensinger på menneskelig aktivitet og innskrenker dermed allemannsretten. I tillegg til å ha klare målsettinger med å innføre soner er det viktig å kunne dokumentere i hvilken grad de virker etter hensikten. Å kunne dokumentere hvordan bestandene av enkelte arter endrer seg innenfor sonene sammenlignet med andre områder hvor det ikke gjelder noen restriksjoner er spesielt viktig. Det finnes i liten grad helhetlige studier av slike effekter i nordlige farvann. Aktiv forvaltning vil evaluere forbuds- og bevaringssoner som verktøy for å styrke bestander av utvalgte nøkkelarter i et økosystemperspektiv. Det anbefalte studiedesignet innebærer innsamling av data både før, under og etter og etter at tiltakene gjennomføres. Utviklingen inne i bevaringsområdene må sammenlignes med utviklingen i referanseområder (kontroller) som ikke har de samme restriksjonene på menneskelig aktivitet (Før-Etter-Kontroll- Bevaring). Til slutt er det nødvendig med replikasjon - det vil si at flere bevaringsområder og kontrollområder følges opp for sikkert å kunne skille en bevaringseffekt fra andre kilder til variasjon i forekomst av nøkkelartene. Det optimale studiedesignet inkluderer: (1) førdata, (2) kontrollområder og (3) replikasjon. Andre former for forvaltningstiltak kan også bli inkludert i arbeidet. Det er store forskjeller i både økosystem og utnyttelse av det langs norskekysten. For å fange opp disse variasjonene må det å etableres et nettverk av forbuds- og bevaringssoner i en nordsyd akse. Med dette som bakgrunn er det planlagt å etablere et nettverk av 8-10 kommuner (4-5 primærkommuner og 4-5 sekundærkommuner) fordelt på de 4 økoregionene Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. I alle primærkommunene vil det etableres en forbudssone som dekker et verifisert gyteområde for kyst/fjordtorsk som dermed blir en felles målart for disse kommunene. Utover kyst/fjordtorsk vil kommunene kunne velge målarter i en viss utstrekning. Dersom det kun velges 2 målarter, må målart nr 2 også velges av ytterligere 2 kommuner. Velges det 3 målarter, kan den tredje velges fritt basert på lokale/regionale kriterier. Det er allerede etablert aktivitet i økoregionen Skagerrak i kommunene Tvedestrand og Lindesnes.

18 Kriterier for valg av deltakerkommuner Følgende kriterier benyttes i valg av deltakerkommuner: Kunnskapsbasis Kunnskapen om marine organismer og habitater i den enkelte kommune varierer mye. Hvor god den eksisterende kunnskapen er, blir et relevant moment når deltakerkommuner skal velges ut. I noen områder har Havforskningsinstituttet gjennomført undersøkelser gjennom en årrekke (Hardangerfjorden og Porsangerfjorden (EPIGRAPH med mer), Bremangerpollen (hummer, stortare, torsk)). Andre lokaliteter er grundig undersøkt av andre institusjoner som det er naturlig å samarbeide med (for eksempel Balsfjorden (Universitetet i Tromsø)). Uavhengig av dette vil det legges opp til å gjennomføre en kartlegging etter metodikk fra Nasjonalt program for kartlegging av marine naturverdier der slike kartleggingsdata ikke foreligger. Der områder med C-verdi (lokalt viktige) ikke er kartlagt, vil dette inngå i prosjektet. Prosjektet vil også kartlegge menneskelig bruk ved hjelp av forskjellige metoder. Fiskeriaktiviteten vil blant annet bli kartlagt ved hjelp av metoden som benyttes av Fiskeridirektoratet i innsamlingen av kystnære fiskeridata hvis denne undersøkelsen ikke allerede er utført i de kommunene som skal delta. Tilstedeværelse av verifiserte gytefelt samt oppvekstområder. Prosjektet skal studere effekten av menneskelig påvirkning på blant annet de lokale kysttorsk/fjordtorsk-bestandene. Det forutsettes derfor at det i primærkommunene kan etableres en forbudssone som omfatter et verifisert gytefelt for fjord/kysttorsk i nær tilknytning til gode oppvekstområder. Det er også viktig at det finnes alternative lokaliseringer av en forbudssone innenfor aktuell kommune. Menneskelig påvirkning For at etablering av forbuds- og bevaringssoner skal kunne fungere, må det være tilstede faktorer som kan påvirkes av de aktuelle tiltak. Det vil for eksempel være lite hensiktsmessig å opprette en forbudssone, det vil si forbud mot enhver form for høsting, i tilknytning til et gytefelt der det ikke er noen fiskeriaktivitet, verken fra yrkesfiskere, turistfiskere eller lokalbefolkning. Tilgjengelig infrastruktur. Prosjektet vil ha stor aktivitet i felt over flere år. Dette innebærer behov for en hensiktsmessig infrastruktur i form av båter, laboratorier og utstyr. Det er også rasjonelt med kort avstand eller lett adkomst for personell som skal utføre feltarbeidet. Havforskningsinstituttet har tilgjengelig infrastruktur og ansatte på Austevoll (forskningsstasjon), i Rosendal (feltstasjon), Bergen (hovedkontor), i Matre (forskningsstasjon), Tromsø (avdeling) og Porsangen (feltstasjon). I tillegg har instituttet en samarbeidsavtale med Frøya videregående skole.

19 Tilkjennegitt interesse og engasjement fra kommune. Prosjektet er helt avhengig av det etableres samarbeid med motiverte kommuner, med vilje og mulighet til å delta i prosjektet. Motiverte næringsaktører. I noen områder ønsker næringsaktører kunnskap om spesielle problemstilinger. Fra Nord-Trøndelag har Havforskningsinstituttet eksempelvis fått henvendelse angående beskatningstrykk på leppefisk. Effekter av taretråling på fiskebestander er et annet eksempel på en spesiell problemstilling og betydning av gyte- og oppvekstforhold et tredje. Andre er opptatt av kunnskap om strømforhold og vannutskiftning. Deltakerkommuner velges etter en samlet vurdering av disse kriteriene. Prosess for valg av deltakerkommuner og rollefordeling forskning / forvaltning Prosjekt Aktiv forvaltning av marine verdier lokalt tilpasset forvaltning, er et nasjonalt forskningsprosjekt som skal ledes av Fiskeridirektoratet sentralt. Havforskningsinstituttet vil gjennomføre forskningsaktivitetene. I tillegg til den sentrale styringen vil det bli etablert hensiktsmessig lokal prosjektstyring. På nasjonalt nivå vil det bli arrangert møter med relevante interesseorganisasjoner for å informere om prosjektet og innhente relevante innspill og råd. Valg av deltakerkommuner vil bli tatt av Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet i fellesskap på sentralt nivå. Kriteriene er i all hovedsak av forskningsfaglig karakter. Havforskningsinstituttet vil derfor være ansvarlig for å finne frem til kandidatkommuner og utarbeide begrunnede forslag til valg. Prosjektet innebærer at det skal innføres soner i hver enkelt kommunes sjøområde hvor det blir restriksjoner på menneskelig aktivitet det vil si restriksjoner på mulighetene til å utøve fiske og annen form for høsting, for eksempel ved dykking. I alle primærkommuner skal det i tillegg opprettes minst en sone hvor all høsting blir forbudt.restriksjonene skal ha en varighet på 5 år. Prosjektet omfatter dermed også at det iverksettes forvaltningstiltak. Det er på dette punktet t Aktiv forvaltning avviker fra andre forskningsprosjekter. Fiskeridirektoratet og Fiskeri- og kystdepartementet er myndighetsorganene på dette forvaltningsområdet. I prosjektet skal det skilles klart mellom forskningen og myndighetsutøvelsen. Fiskeridirektoratet skal ivareta myndighetsrollen mens Havforskningsinstituttet skal lede forskningsarbeidet. Det vil bli utført både av Havforskningsinstituttet og andre institusjoner. Fiskeridirektoratets behov for informasjon når det gjelder etablering av soner i deltakerkommunene vil bli ivaretatt spesielt som et ledd i innsamlingen av før data. Fiskeridirektoratet vil ivareta sin rolle som myndighetsorgan når de konkrete forslagene til restriksjonerskal utarbeides.

20 Deltakerkommunenes engasjement vil være avgjørende Kommunene som ønsker å delta i prosjektet må stille seg positive til at det blir innført soner med restriksjoner på høsting. For primærkommuner vil det innebære forbud mot all høsting i minst en sone. Etter innsamlingen av før data vil det bli utarbeidet forslag til soner. En sentral del av utarbeidelsen av disse forslagene vil være høringer på lokalt nivå hvor alle berørte interesser skal involveres og til slutt behandling i kommunen. Kommunens endelige forslag vil bli oversendt til Fiskeridirektoratet med sikte på vedtakelse. Hvis kommunene ikke opprettholder sitt opprinnelige engasjement når prosjektet kommer til dette stadiet vil prosjektet måtte vurdere å innstille sin virksomhet i den aktuelle kommunen. Deltakerkommunenes ansvar Alle deltakerkommuner må forplikte seg til å gå inn i prosjektet med en nærmere avtalt finansiering for hele prosjektperioden. I tillegg er følgende aktiviteter kommunens ansvar: Delta i organisering av folkemøter samt møter med sentrale næringsorganisasjoner i forbindelse med innhenting av data knyttet til dagens bruk av kommunens sjøarealer. Delta i distribusjon og innsamling av spørreskjema angående dagens bruk av sjøarealene. Gjennomføre lokal høring av forslag til sonering med utgangspunkt i prosjektets forslag. Etter høring utarbeide forslag til sonering som så behandles politisk. Resultatet av den politiske behandlingen oversendes Fiskeridirektoratet for eventuell nasjonal høring, utarbeidelse av nødvendig forskrift etc. I samarbeid med relevante etater sørge for merking av de vedtatte soner samt tilgjengeliggjøre informasjon om sonene til aktuelle brukere. Hva får kommunene? I alle deltakende kommuner skal det med basis i intervjuer og spørreskjemaer utarbeides GIS-baserte kart over dagens bruk av kommunenes sjøarealer. Informasjonen vil foreligge både for brukergrupper og samlet for hele befolkningen. Her kan også innbyggernes ønsker om fremtidig bruk av sjøarealer legges inn. De utvalgte naturtypene i programmet Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper skal kartlegges og verdisettes for alle kategorier (A, B og C). Dataene skal gjøres tilgjengelige via DN s Naturbase og Fiskeridirektoratets karttjenester. Med basis i disse data utarbeides det en verdisetting av aktivitetenes/habitatenes økosystem-verdi. Disse dataene anvendes så i en konfliktanalyse der en søker områder av høy naturverdi der de samfunnsmessige kostnadene er så lave som mulig. Innsamling av kystnære fiskeridata vil bli gjennomført eller eksiterende data vil bli oppdatert. Der det er mulig vil prøvetakingsprosedyrer og utvalgte parametere tilpasses slik at de innsamlete data kan anvendes i forhold til kravene i Vanndirektivet.

21 Det vil bli lagt stor vekt på formidling av aktivitet og resultater til media. Prosjektet vil ha en egen informasjonsmedarbeider knyttet til aktivitetene og alt legges ut på prosjektets hjemmeside. I tillegg presenteres utvalgte reportasjer på samt på Kommunene kan linke opp disse til sin egen hjemmeside. Kommunene vil, gjennom deltakelse i prosjektet bli visningskommuner for et nytt, nasjonalt kartleggingsprosjekt, Kyst-MAREANO. I primærkommunene vil det utarbeides detaljerte bunnkart inklusiv bunntype for hele kommunen. I sekundærkommunene gjøres dette i utgangspunktet kun i forbindelse med aktuelle soneringsområder basert på valg av målart. Dette er kart som kan anvendes som grunnlag for lokalisering av havbruksanlegg, legging av kabler og rør etc. I tillegg utarbeides en strømmodell (maks 160x160m oppløsning) for hele kommunen. Modellen inkluderer også bunnstrøm. Tilsvarende utarbeides det eksponeringskart for hele kommunen. Kartene er basert på en nyutviklet eksponeringsmodell som inkluderer effekter av både vind og havbølger (dønning). Gjennom prosjektet vil kommunen få en god oversikt over hvilken tilstand bestanden av de utvalgte målarter er i. Prosjektet vil også følge opp utviklingen av det biologiske mangfold. Kommunene vil kostnadsfritt få tilbud om å delta som testkommuner i forbindelse med etablering av Strømkatalogen, et nasjonalt prosjekt for tilgjengeliggjøring av strømdata for lokal og regional forvaltning. Målsettingen er å utvikle et verktøy slik at lokal og regional forvaltning selv kan kjøre enkle strømmodeller. Det tas forbehold om at prosjektet får tilstrekkelig finansiering. Havforskningsinstituttet vil også søke å etablere et nasjonalt nettverk for innhenting av fiskeriuavhengige data med utgangspunkt i de 10 deltakerkommunene i Aktiv forvaltning. På sikt foreslås det bruk av et nettverk av småbåter som kan muliggjøre en representativ prøvetaking langs hele kysten ved bruk av standardiserte redskaper. Dette vil styrke grunnlaget for kunnskapsbasert rådgiving, og dekke mange behov i forhold til forvaltning av kystsonen som angitt i flere av forskningsprogrammene. Fiskeriuavhengige data vil sammen med data fra fiskeriene anvendes som et viktig grunnlag for instituttets bestandsrådgivning i kystsonen.

22 13/ HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INSTITUTE OF MARINE RESEARCH 1 Flatanger kommune 7770 FLATANGER Att: Ordfører Olav Jørgen Bjørkås Deres ref: Vår ref: 2013/1606 Arkivnr Løpenr: 12629/2013 Bergen DELTAKELSE I PROSJEKTET - AKTIV FORVALTNING AV MARINE RESSURSER LOKALT TILPASSET FORVALTNING Viser til diverse kontakter med Torjan Bodvin. Følgende kriterier gjelder for valg av samarbeidskommuner: Kunnskapsbasis om marine verdier i kommunen Tilstedeværelse av verifisert gytefelt samt oppvekstområder for fjordtorsk (primærkommuner) Menneskelig påvirkning Tilgjengelig infrastruktur Tilkjennegitt interesse og engasjement fra kommune/fylkeskommune Motiverte næringsaktører Gjennom prosjekter som "Nasjonalt program for kartlegging av marine verdier i kystsonen" samt andre forsknings og kartleggingsprosjekter har vi en rimelig god oversikt over de marine verdier i Flatanger kommune. Det er påvist en rekke gytefelt for fjordtorsk med tilliggende oppvekstområder slik at kriteriene for å bli en primærkommune er tilstede. Videre foregår det en aktiv bruk av sjøarealene i kommunen både i forbindelse med fritidsaktiviteter og næringsrettet virksomhet. Gjennom det samarbeidet som er drøftet Per Andersen samt det etablerte samarbeidet vi har med Lars Mårvik tilfredsstiller Flatanger fullt ut kravene til tilgjengelig infrastruktur på en utmerket måte. Om vi har en engasjert kommune og fylkeskommune gjenstår jo å se. Det har var vår side heller ikke vært gjennomført noen kartlegging av interessen blant næringsaktørene da dette etter vår oppfatning primært bør være en vurdering fra kommunens side. Som dere ser er det i forslag til budsjett skissert Flatanger som primærkommune og Frøya som sekundærkommune. Som tidligere diskutert vil deler av den årlige kostnaden kunne foreligge i form av tilgang for prosjektet på praktiske ressurser, men minimum kr ,- + mva skal foreligge hvert år som et pengebidrag fra kommunen til prosjektet. Med dette som bakgrunn vil vi invitere Flatanger kommune til å melde seg som deltakerkommune i prosjektet "Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning". Om dere ønsker å delta som primær eller sekundærkommune vil i stor grad være opp til dere selv. Endelig Havforskningsinstituttet Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen Tlf.: Faks: E-post: post@imr.no Avdeling: Bunnsamfunn og habitater Saksbehandler: Torjan Bodvin Tlf.: E-post: imr.no Besøk: Nye Flødevigveien 20 Org.no. NO Bank: Swift-adr.: DNBANOKK IBAN: N

23 2 godkjennelse av deltakerkommunene i prosjektet gjøres av Fiskeridirektoratet etter innstilling fra Havforskningsinstituttet. En slik godkjennelse vil også være avhengig av en deltakelse fra Nord- Trøndelag fylkeskommune i henhold til det vedlagte budsjettutkast. Da prosjektet planlegges startet opp allerede i 2014 er vi avhengig av en avklaring senest innen Dersom Flatanger kommune skulle bestemme seg for at en prosjektdeltakelse allikevel ikke er aktuell, ber vi om å få beskjed om dette snarest mulig. Skulle det være behov for ytterligere informasjon, hører vi gjerne fra dere. Kontaktperson : Hovedprosjektleder Torjan Bodvin E-Post: tor'an.bodvin@imr.no Telefon: Ven lig hils Karin Kroon Boxa Forskningsdirektør en Torjan Bodvin Hovedprosjektleder ct) Vedlegg: Utkast til budsjett 2014 økoregion Norskehavet Søndre del

24 Budsjett Aktiv forvaltning Økosystem Norskehavet 2014 region sør (Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag) Aktivitet Ant timer Timepris Dir kost Sum Prosjektledelse G. Søvik-HI Flatanger kommune (primærkommune) Strøm-modellering/eksponeringsmodell/GIS 1. Albretsen-I Forsker NGU Forsøksfiske fjordtorsk S.Espeland-HI Marinkonsult NN-tekniker HI Forsøksfiske målart 2 NN-forsker Marinkonsult NN-tekniker HI Forsøksfiske målart 3 NN-forsker Marinkonsult NN-tekniker HI Bunnkartlegging (NGU) Kartlegging multistråle Forsker NGU Tekniker NGU Databearbeidelse Forsker NGU Utarbeidelse av kart samt grunnlag for modell Forsker NGU Tilrettelegging av data for GIS-analyse med mer NN-forsker HI Frøya kommune (sekundærkommune) Strøm-modellering/eksponeringsmodell/GIS.1. Albretsen Forsker NGU Forsøksfiske målart 1 NN-forsker HI FVS-tekniker NN-tekniker HI Forsøksfiske målart 2 NN-forsker FVS-tekniker NN-tekniker HI Bunnkartlegging (NGU) Kartlegging multistråle Forsker NGU Tekniker NGU Databearbeidelse Forsker NGU Utarbeidelse av kart samt grunnlag for modell Forsker NGU Tilrettelegging av data for GIS-analyse med mer NN-forsker HI Møtevirksomhet med kommune, fylke etc Guldborg Søvik-HI Alf Ring Kleiven-HI Sum Finansiering Fylkeskommunene Sør-Trøndelag Egenandel (aktivitet Frøya Videregående skole) Nord-Trøndelag Kommunene Flatanger kommune

25 Aktivitet Marinkonsult (andel Flatanger kommune) Forskningsinstituttene Frøya kommune NGU Havforskningsinstituttet Sum finansiering

26 1 Prosessbeskrivelse for prosjektet Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning Torjan Bodvin, Sigurd H. Espeland og Alf Ring Kleiven

27 Innholdsfortegnelse: Formål og organisering av prosjektet Lovgrunnlag/forvaltningsenhet: Grunnlagsdata: Status planer/reguleringer for sjøarealene i kommunen Kartlegging av sjøbunnen med multistrålelodd m/bakscatter Kartlegging og verdisetting av marine naturtyper Modellering av strøm og eksponering Kartlegging målarter Prøvefiske målarter Merking målart Registrering av fiskeaktivitet Innrapportering fritidsfiskere Innrapportering fra yrkesfiskere Rapportering av fangst levert Kartlegging av biologisk mangfold Metoder for registreringer av fisk inkl. egg/larver: Metoder for registrering av evertebrater: Metoder for registrering av makroflora: Kartlegging av habitattilknytning hos kartlagte arter Spørreundersøkelser Kartlegging av lokal økologisk kunnskap Kartlegging av potensielle interessekonflikter Intervju-undersøkelser randomisert utvalg Historiske data Prosessering av grunnlagsdata Presentasjon av alle grunnlagsdata vha GIS Verdisetting av alle grunnlagsdata Møtevirksomhet med interessegrupper og kommunens innbyggere Folkemøter, presentasjoner av resultater Møter med interesseorganisasjoner Aktuelle forslag til soner/tiltak Oppfølging og overvåkning Økt verdiskapning målarter Endringer i biologisk mangfold Rapportering og publisering Rapportering Publisering Bakgrunnslitteratur:

28 3 Formål og organisering av prosjektet Hovedmålsettingen for prosjektet er å gjennomføre en grundig dokumentasjon av de marine verdier i kystsonen. Med utgangspunkt i dette skal en anbefale en soneinndeling av sjøarealene med sikte på å øke verdiskapningen basert på de marine ressurser i kommunene. Etter at de aktuelle tiltak er innført, skal det gjennomføres en oppfølging i 5 år der en søker å dokumentere de effekter tiltakene har. Det skal legges stor vekt på å inkludere kommune og lokalbefolkning/lokalt næringsliv i de aktuelle prosesser. For å etablere en erfaringsbakgrunn tilpasset Norges lange kyst og de store variasjoner en her finner, søkes prosjektet etablert i totalt 10 kommuner, 5 der de totale sjøarealer inngår i prosjektet (primærkommune) og 5 der bare et utvalgt område/aktivitet innføres (sekundærkommune). Prosjektet ledes av Fiskeridirektoratet. I hver øko-region opprettes det en egen prosjektgruppe med deltakere fra fylkesmann, fylkeskommune, deltakende kommune samt næringsorganisasjoner og NGO er. Havforskningsinstituttet (HI) leder forskningsaktivitetene. Videre deltar også Universitetet i Tromsø/Norges fiskerihøgskole (konfliktanalyser, kartlegging og verdisetting av dagens bruk /samfunnsmessige verdier) og Norges Geologiske Undersøkelser (bathymetriske kart, backscatterdata etc). 1 Lovgrunnlag/forvaltningsenhet: Denne del av prosjektet ledes av Fiskeridirektoratet. Målsettingen er å vurdere hvilket lovverk som kan anvendes i forhold til konkrete forslag samt hvordan de andre forvaltningsenheter kan benytte sine lovverk til å understøtte dette. En skal her også se på muligheten for samordning av overvåking/inspeksjon i forhold til konkrete tiltak. Havressursloven Fiskeridirektoratet Akvakulturloven fylkeskommunene Biomangfoldloven fylkesmannen/direktoratet for naturforvaltning Laksefisk og innlandsfisk loven fylkesmannen/direktorat for naturforvaltning Plan og bygningsloven kommunen 2 Grunnlagsdata: 2.1. Status planer/reguleringer for sjøarealene i kommunen Det skal utarbeides en oversikt over plan/reguleringstiltak som kan påvirke de marine ressurser og utnyttelsen av disse i den aktuelle kommune. Dette gjelder både tiltak av lokal karakter og konsekvenser av regionale og nasjonale regelverk og tiltak, for eksempel reguleringer av fiske etter hummer, ål, sjøørret og leppefisk. Arealer med spesifikke restriksjoner og bruk skal vises på kart, som fiskeforbudsoner for sjøørret, kasteplasser for sel, fuglereservater, arealer regulert til oppdrett, tråleforbudssoner etc). Det er viktig at nye forslag om tiltak harmoniseres til eksisterende forvaltning. Fiskeridirektoratet har i samarbeid med den aktuelle kommune ansvar for å utarbeide statusrapporten.

29 Kartlegging av sjøbunnen med multistrålelodd m/bakscatter I primærkommunene skal det sammenstilles multistråledata m/backscatter med en oppløsning på 5 x 5 m. Er data ikke tilgjengelig for alle aktuelle arealer, kartlegges disse med multistråle ekkolodd fra m dyp, i spesielle tilfeller også 5-20m. Dataene presenteres vha GIS-kart. De benyttes også som grunnlag for habitat/bestands-modellering (hummer, sjøkreps, reker etc). Kartleggingen gjennomføres av NGU Kartlegging og verdisetting av marine naturtyper For kommunene langs Skagerrakkysten samt i Hordaland, Trøndelag-fylkene og for Troms foreligger det allerede data for utvalgte marine naturtyper. Arbeidet er også påbegynt i Rogaland, Sogn og Fjordane og i Nordland. Dette arbeidet gjøres i regi av Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper. For de resterende områdene vil det være nødvendig å gjennomføre en tilsvarende kartlegging for å etablere grunnlagsdata. Dette vil gjøres i tett samarbeid med Nasjonalt program og utføres av de samme institusjoner (HI, NIVA og NGU) og med de samme metoder som her anvendes. Arbeidet vil søkes finansiert via Nasjonalt program Modellering av strøm og eksponering Det skal etableres en strøm-modell med en oppløsning på maksimum 160 x 160m i primærkommunene. Modellen skal anvendes til avgrensning av gyteområder for kysttorsk, men kan også brukes til kartlegging av potensielle lokaliteter for havbruksvirksomhet (partikkeldrift, smitteveier etc). Strømmodellen skal også benyttes som grunnlag for strømkatalogen. Tilsvarende skal det settes opp en modell for av eksponering (energipåvirkning fra vind, dønning, strøm) samt for bunnstrøm. Havforskningsinstituttet har ansvar for gjennomføringen Kartlegging målarter Havforskningsinstituttet har ansvar for alle aktiviteter knyttet til kartleggingen av de aktuelle målartene. Med målart menes de arter man velger å sikre og/eller styrke forekomsten av Prøvefiske målarter For å få data om fordeling og habitattilknytning (se under) hos målarter gjennomføres et standardisert fiske. Det fiskes med standardiserte redskap (for eksempel torsketeiner, hummerteiner, leppefiskteiner) som settes på tilfeldige valgte punkter slik at data kan brukes til statistiske analyser.. Utvalget av tilfeldige fiskelokalitetene vil kunne begrenses og vektes (av for eksempel dyp, hellningsgrad, bunnsubstrat, eksponering, avstand fra land etc.) for å oppnå en representativ dekning av geografisk område og aktuelle habitater. Avgrensing og vekting vil være artsspesifikk og basert på tilgjengelig forkunnskap (for hummer vil det for eksempel være hensiktsmessig å sørge for god representasjon av hardbunnslokaliteter ved å velge ut bratte områder, og vekte ned flate mudderbunnsområder og områder dypere enn 30m). Der forkunnskapene er dårlige vil det være nødvendig å gjennomføre flere runder med

30 5 prøvefiske innledningsvis med et bredt pilotfiske for eventuelt senere å innføre begrensinger og vektinger Merking målart Alle individer av målarter som fiskes i prøvefiske skal merkes og settes ut så nær fiskelokaliteten som mulig. Merking skal likevel bare gjøres dersom antatt merkedødelighet er lav. Merkingen skal fortrinnsvis gjennomføres med belønningssystem for innleverte merker for å sikre god rapportering. Det skal oppfordres lokalt til innrapportering av gjenfangster og så detlajert opplysninger om lengde, fangstdato og lokalitet som mulig. Det vil gi grunnlag for å estimere bevegelse, vekst overlevelse og fangbarhet Registrering av fiskeaktivitet Det vil bli innsamlet eksisterende geografiske data om fiskeaktivitet (e.g. VMS-data, OLEXdata etc.). På grunnlag av dette vil behovet for innsamling av nye fiskeridata (feltregistreringer, dybdeintervjuer etc.) bli vurdert Innrapportering fritidsfiskere Det vil bli etablert kontakt med fritidsfiskere i studieområdet og invitere disse til samarbeid for en standardisert rapportering av fangster. Standardiserte rapporter er nå etablert for fiske av hummer og sjøkreps med teine. Det vil bli vurdert mulighet for å etablere rapporteringsordninger også for andre arter og fiskeredskap Innrapportering fra yrkesfiskere I dialog med yrkesfiskere vil det bli vurdert muligheter for å få til et samarbeid med hensyn på innsamling av data. Dette kan blant annet være rutiner for rapportering av merket fisk og skalldyr og standardiserte fangstskjemaer Rapportering av fangst levert Fangster fisket og/eller levert lokalt vil bli kartlagt. Data vil bli innsamlet i tett samarbeid med salgslag Kartlegging av biologisk mangfold I prosjektet er det fokus på målarter. Men også det biologiske mangfold er sentralt i prosjektet. Det vil derfor i forkant av eventuelle tiltak gjennomføres en systematisk kartlegging av det biologiske mangfoldet.. Havforskningsinstituttet er ansvarlig for denne kartleggingen Metoder for registreringer av fisk inkl. egg/larver: Bruk av stasjonære stillbilde-rigger. Registrering over lang tid. Fanger opp fisk ned til 3-5 cm. Gir gode data på variasjon over tid. Strandnot. Gir et øyeblikksbilde, men dekker et relativt stort areal.

31 6 Videotransekter med droppkamera/mini-rov. Påvirker adferden til mobile organismer og gir kun et øyeblikksbilde. Håvtrekk etter fiske-egg/larver. Brukes til å identifisere gyteområder. Artsbestemmes med lupe/genetikk-analyser. Garnfiske. Kan være aktuelt i områder der en for eksempel fokuserer på fødetilgang (mageprøver). Teiner/ruser. Registrerer all fangst i fiske etter målarter Metoder for registrering av evertebrater: ROV for registrering av fastvokste organismer på større dyp Bruk av rute-fotografering/dykkertransekter for kartlegging av bentiske organismer Grabb. Kan være aktuelt på bløtbunnsområder. Teiner. Registrerer all fangst i fiske etter målarter Metoder for registrering av makroflora: Videotransekter. Brukes både til verifisering av modellering av tare samt til detajkartlegging av større arealer (ålegress, tangarter etc). Bruk av rute-fotografering/dykkertransekter for kartlegging av bentiske organismer 2.7. Kartlegging av habitattilknytning hos kartlagte arter Data fra prøvefiske på målarter skal brukes til å sammenligne forekomst av målart med biotiske parametere (andre arter, makroalger, naturtyper etc) og abiotiske parametere (dybde, eksponering, naturtyper, bunnsubstrat etc). Resultatene fra sammenligningen skal brukes i en prediksjonsmodell for å kunne beregne populasjonsstørrelse også i områder som ikke er dokumentert gjennom prøvefiske. Modellen vil også kunne benyttes til å lage grove kart over hvilke habitater målartene foretrekker Spørreundersøkelser Fiskeridirektoratet skal i samarbeid med Universitetet i Tromsø/Norges Fiskerihøgskole (UiT) og den aktuelle kommune være ansvarlig for den praktiske delen av spørreundersøkelsene. Havforskningsinstituttet bistår med faglige råd når det gjelder utforming av spørsmål samt i prosessering av resultatene Kartlegging av lokal økologisk kunnskap. Det er viktig for prosjektet at det legges til rette for at alle interesserte skal kunne delta i prosessen. Lokale organisasjoner og enkeltpersoner har god kjennskap til ressursene og bruken av disse. I hvert område vil det bli gjennomført en brukerundersøkelse for å kartlegge fiskeaktiviteten i området. Spørreundersøkelsene bør tilrettelegges i henhold til aktuelle tiltak og i forhold til målarter. UiT er ansvarlig for gjennomføringen.

32 Kartlegging av potensielle interessekonflikter. Avhengig av potensielle brukerkonflikter i de gitte områdene vil det også bli vurdert å gjennomføre undersøkelser på tema som havbruk, taretråling, vindmøller etc. UiT er ansvarlig for gjennomføringen Intervju-undersøkelser randomisert utvalg Folkemøter og presseoppslag er ikke nødvendigvis representativt for opinionen i befolkningen. Det foreslås derfor å gjennomføre randomiserte spørreundersøkelser i ulike faser av prosjektet for å kartlegge interessen og holdningene i lokalbefolkningen. Strukturerte intervjuer som kartlegger potensielle konfliktnivåer vil gi økt innsikt i lokalbefolkningens holdninger og styrke prosjektenes gjennomførbarhet. UiT er ansvarlig for gjennomføringen. 2.9 Historiske data Dersom det eksisterer relevante historiske data, skal disse inngå i grunnlagsdata i den grad kvaliteten på data gjør det mulig. Dette kan for eksempel være historiske beskrivelser av gytefelt og fiskeområder. UiT er i tett samarbeid med HI ansvarlig for gjennomføringen. 3. Prosessering av grunnlagsdata Havforskningsinstituttet har ansvar for prosessering av alle biologiske grunnlagsdata Presentasjon av alle grunnlagsdata vha GIS Alle grunnlagsdata skal digitaliseres slik at de kan analyseres ved hjelp av GIS Verdisetting av alle grunnlagsdata Skal en kunne gjennomføre en GIS-analyse, er en avhengig av at de forskjellige grunnlagsdata er verdisatt/prioritert i forhold til hverandre. Dette gjelder både data knyttet til naturverdier og mer samfunnsrelaterte data som bruk av fiskeplass og lignende. Havforskningsinstituttet er ansvarlig for verdisetting av alle biologiske data mens UiT er ansvarlig for verdisetting av de resterende data samt gjennomføring av GIS-analysene. Målsettingen er å utarbeide et kartgrunnlag som omfatter både de biologiske og samfunnsvitenskaplige verdier i den aktuelle kommune og som brukes til en konfliktanalyse. Resultatene av konfliktanalysen danner sammen med basiskunnskap om den aktuelle art/habitatfunksjon grunnlag for utarbeidelse av forslag til soneinndeling. HI er ansvarlig for utarbeidelse av soneforslaget.

33 8 4. Møtevirksomhet med interessegrupper og kommunens innbyggere 4.1. Folkemøter, presentasjoner av resultater Konkrete forslag til tiltak skal presenteres på åpne folkemøter. I tillegg skal det minst 1 gang pr år arrangeres et åpent møte der en presenterer resultater fra det siste året. Fiskeridirektoratet skal i nært samarbeid med de aktuelle kommunene være ansvarlig for organisering av folkemøtene. UiT, NGU og HI bidrar med faglig orientering etter behov Møter med interesseorganisasjoner Som en del av prosessen skal det avholdes separate møter med de viktigste interesseorganisasjonene knyttet til næringer som benytter kommunens sjøområder. Primært vil dette gjelde interesseorganisasjoner for fiskeri og havbruk (FHL, Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag etc.). Det skal foreligge skriftlige referat fra alle møter, helst konfirmert av møtedeltakerne. Ved oppstart av prosjekt skal det gjøres en kartlegging av interessegrupper i kommunen og etableres en direkte dialog med disse. Dette kan være kommersielle organisasjoner (FHL, Norges Fiskarlag, etc.), fritidsorganisasjoner (NJFF, Frilufstrådet, etc) og for eksempel lokale grendelag/velforeninger. Fiskeridirektoratet er ansvarlig for organisering av de aktuelle møtene. UiT, NGU og HI bidrar med faglig orientering etter behov. 5. Aktuelle forslag til soner/tiltak Med bakgrunn i de innsamlete grunnlagsdata, utarbeides det så et forslag til sone/tiltaksplan for den aktuelle kommune. Aktuelle tiltak kan være: Flerbrukssone: Dette er en sone der det ikke er gjennomført en detaljert planlegging av aktiviteter/ restriksjoner. Eneste aktivitet det er satt spesielle begrensninger for er havbruksvirksomhet. Aktuelle havbrukslokaliteter: Områder som er spesielt egnet til havbruksaktiviteter samtidig som en slik virksomhet i minst mulig grad vil være i konflikt med annen aktivitet. Det vil i prosjektet ikke bli foreslått opprettelse av soner for akvakultur, men grunnlagsdataene vil kunne inngå i senere vurderinger av utsettingssoner, oppvekstsoner etc innenfor et nasjonalt arbeid for sonering av havbruksnæringen. Bevaringssone: Opprettes for å beskytte spesielle habitater og/eller art. Regelverket må derfor tilpasses målsettingen i det enkelte tilfelle. Forbudssone: En forbudssone er den sterkeste beskyttelsen en kan gi et område. Det innebærer et totalforbud mot alt fiske og fangst samt all havbruksvirksomhet.

34 9 Soner for spesielle tiltak: En kan også tenke seg tiltak spesielt tilpasset yrkesfiskere (for eksempel beskyttelse av fiskefelt mot andre aktiviteter) eller tilretteleggelse for andre grupper næringsaktører (turistfiske, reiseliv etc). Havforskningsinstituttet er ansvarlig for utarbeidelse av et forslag til tiltak basert på rene faglige vurderinger. Med utgangspunkt i dette utarbeider den enkelte kommune i nært samarbeid med Fiskeridirektoratet et konkret forslag til tiltak som så legges ut til offentlig høring. Trekkes andre lovverk enn Havressursloven inn, må også det aktuelle forvaltningsorgan trekkes inn i prosessen. Basert på høringsuttalelsene utarbeider så kommunen et forslag til soneplan som oversendes Fiskeridirektoratet (og eventuelle andre forvaltningsorgan). I henhold til Havressursloven utarbeider så Fiskeridirektoratet et forslag til forskrift som så kan legges ut til nasjonal høring dersom en finnes dette nødvendig. Etter en eventuell høringsrunde oversender Fiskeridirektoratet forslag til forskrift til Fiskeri og Kystdepartementet for endelig vedtak. 6. Oppfølging og overvåkning Havforskningsinstituttet har ansvaret for oppfølging og overvåking av eventuelle effekter av de foreslåtte tiltak. 6.1 Økt verdiskapning målarter For å dokumentere effekter som iverksettes gjennom prosjektet gjennomføres et regelmessig prøvefiske etter samme opplegg som det kartleggende prøvefiske. Det er viktig at dette prøvefisket gjennomføres slik at både berørte områder og uberørte områder undersøkes både før og etter at tiltak iverksettes. 6.2 Endringer i biologisk mangfold Tilsvarende undersøkelser som er gjort i kartleggingen og innhenting av grunnlagsdata av det biologiske mangfoldet skal gjentas regelmessig for å oppdage endringer i biologisk mangfold, men da kun i utvalgte områder. 7. Rapportering og publisering Havforskningsinstituttets avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon er ansvarlig for koordinering av informasjon fra forskningsaktivitetene i prosjektet, her under oppdatering og drift av prosjektets web-sider Rapportering Underlagsrapporter for forslag til tiltak I forbindelse med alle forslag til tiltak skal det utarbeides underlagsrapporter. Rapportene skal inngå i serien Rapporter fra Havforskningsinstituttet. Etter at de er sendt til den offentlige instans det gjelder, legges de ut på prosjektets webside.

35 10 Årsrapporter Årsrapporter oversendes den regionale styringsgruppen for godkjennelse. Etter regional godkjennelse settes de regionale rapportene sammen til en felles årsrapport som utgis i serien Fisken og Havet. Rapporten legges også ut på prosjektets webside Publisering Kontakt presse/media/andre Bearbeidelse av resultater til avisartikler, kronikker, leserinnlegg koordineres av Havforskningsinstituttets s samfunns og kommunikasjonsavdeling v/espen Bierud. Det vil hele tiden komme forespørsler om å holde foredrag fra en rekke organisasjoner og lignende. Slike forespørsler oversendes prosjektleder for koordinering. Bruk av web Alle rapporter oversendes kommunikasjonsavdelingen for publikasjon på prosjektweb. Tilsvarende gjøres også for offentlige presentasjoner (PDF). Fagansvarlig sørger for oppdatering av sitt felt på web minst 2 ganger pr år. Vitenskaplig publisering Vitenskapelige publikasjoner skal prioriteres, både i form av artikler og gjennom deltakelse på workshops og symposier. Det skal etterstrebes å publiserer vitenskapelige arbeid i høyt anerkjente internasjonale tidsskrifter. Bakgrunnslitteratur: Bodvin, T., Kleiven, A.R. & Espeland, S.H Aktiv forvaltning av marine verdier i kystsonen årsrapport sider.

36 file://e:\pdfconverterdocprocessingdirectory\ephorte\476130_fix.html Side 1 av Servicekontoret Flatanger kommune Miljøbygget 7770 Flatanger Tlf / Fra: Pia Farstad von Hall [mailto:pia.farstadvonhall@ks.no] Sendt: 10. desember :40 Til: Pia Farstad von Hall Kopi: Bodvin Torjan; Ann Kristin Sørvik; Hallvard Oppedal; Hanny Ditlefsen; Ingunn Golmen; Jan Dukene; Kjetil Hestad; Marit Bye; Ole L Haugen; Steinar Aspli; Synnøve Solbakken Emne: Vil din kommune kartlegge marine ressurser? Til medlemmene i Nettverk fjord- og kystkommuner Havforskningsinstituttet rekrutterer nå nye samarbeidskommuner til sitt prosjekt «Aktiv forvaltning av marine ressurser». Tvedestrand kommune har deltatt i prosjektet med gode erfaringer, og mer kunnskap om kommunens marine ressurser som resultat. Havforskningsinstituttet har satt opp følgende kriterier for valg av samarbeidskommuner: Kunnskapsbasis om marine verdier i kommunen Tilstedeværelse av verifisert gytefelt samt oppvekstområder for fjordtorsk (primærkommuner) Menneskelig påvirkning Tilgjengelig infrastruktur Tilkjennegitt interesse og engasjement fra kommune/fylkeskommune Motiverte næringsaktører Kvinnherad kommune er en av kommunene som er invitert til å være med i prosjektet. I invitasjonsbrevet fra HI til kommunen står det: Gjennom prosjekter som EPIGRAPH, Nasjonalt program for kartlegging av marine verdier i kystsonen samt andre forsknings og kartleggingsprosjekter har vi en rimelig god oversikt over de marine verdier i Kvinnherad kommune. Det er registrert 6 lokalt viktige gytefelt for fjordtorsk i kommunen, flere i tilknytning til aktuelle oppvekstområder. Videre foregår det en aktiv bruk av sjøarealene i kommunen både i forbindelse med fritidsaktiviteter og næringsrettet virksomhet. Med samlokaliseringen av HI s feltstasjon og Folgefonn-senteret tilfredstilles kravene til tilgjengelig infrastruktur på en god måte. Om vi har en engasjert kommune og fylkeskommune gjenstår jo å se. Det har var vår side heller ikke vært gjennomført noen kartlegging av interessen blant næringsaktørene da dette etter vår oppfatning primært bør være en vurdering fra kommunens side. Økonomi Det skilles mellom primærkommune der alle kommunens sjøarealer inngår i prosjektet og sekundærkommune der kun et mindre utvalg av arealer inngår. Å være en primærkommune medfører noe høyere årlige utgifter pr år (kr ,- +mva pr år avhengig av valgte aktiviteter) enn for sekundærkommuner (kr ,- +mva pr år avhengig av lokalisering og aktiviteter), men vil også gi en langt større forskningsaktiviteter knyttet til kommunen. Som skissert

37 file://e:\pdfconverterdocprocessingdirectory\ephorte\476130_fix.html Side 2 av vil deler av den årlige kostnaden kunne foreligge i form av tilgang for prosjektet på praktiske ressurser, men minimum kr ,- + mva skal foreligge hvert år som et pengebidrag fra kommunen til prosjektet. Med dette som bakgrunn vil vi invitere medlemskommuner i NFKK til å melde seg som deltakerkommune i prosjektet Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Om dere ønsker å delta som en primær eller sekundærkommune vil i stor grad være opp til kommunen selv. Endelig godkjennelse av deltakerkommunene i prosjektet gjøres av Fiskeridirektoratet etter innstilling fra Havforskningsinstituttet. En slik godkjennelse vil også være avhengig av en deltakelse fra fylkeskommunen med en årlig finansiering på ca kr ,- pr år. Til sammenlikning går både Havforskningsinstituttet og NGU inn med ca kr ,- i hver økoregion. Da prosjektet planlegges startet opp allerede i 2014 er HI avhengig av en avklaring senest innen Dette prosjektet er en god anledning for kommunene til å få mer kunnskap om egne sjøområder, men samtidig krever det vilje fra kommunens side til å delta i prosjektet over en lengre periode. Om din kommune ønsker å være med i prosjektet «Aktiv forlvaltning av marine ressurser» er det bare å ta kontakt med Torjan Bovin i Havforskningsinstituttet. Hans kontaktinformasjon er: Mobil: E-post: torjan.bodvin@imr.no Dette er en god mulighet for kommunen til å øke sin kunnskap om sjøområdet sitt. NFKK oppfordrer dere til å delta. Med vennlig hilsen Pia Farstad von Hall Daglig leder Nettverk fjord- og kystkommuner Mobil: E-post: pia.farstadvonhall@ks.no Web:

38 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe:2014/709-5 Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Søknad om støtte til oppstart og drift av frivilligsentral. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 5/ Flatanger Kommunestyre Flatanger næringsfond 5/ Rådmannens innstilling til Formannskapet: Under forutsetning av at en kan kombinere drift av frivilligsentral med at ansatte på kommunehuset gis tilgang til å benytte deler av kafeterialokalet til spiserom, kan kommunen for årene 2014 og 2015 tilby gratis husleie til Flatanger frivillighetssentral. Dette er beregnet til å inneha en årlig leieverdi på kr ,-, forutsatt at renhold blir utført av leietaker. I tillegg gis et driftstilskudd på kr fra øremerkede bundne fond for driftsåret 2015, under de forutsetninger som fremgår fra saksframstillingen Søknad om ytterligere å delfinansiere driften i Flatanger frivilligsentral med årlig driftstilskudd fra kommunale driftsmidler må dessverre avslås på nåværende tidspunkt. Dette med bakgrunn i kommunens generelle økonomiske utfordringer. Rådmannens innstilling til Næringsfondstyret: Flatanger næringsfondstyre innvilger et tilskudd på kr fra næringsfondet for å dekke oppstartskostnader i tråd med søknad. Tilsagnet utbetales under forutsetning av oppstart i tråd med søknad, høsten 2014.

39 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om støtte til Frivilligsental. Inger Dahle Klocke U SV: Søknad om støtte til 'inger dahle klocke' Frivilligsental. N Uttalelse til søknad om økonomisk Rune Strøm deltagelse - Prosjekt Frivillighet i Flatanger I Søknad om støtte til Frivilligsental. inger dahle klocke S Søknad om støtte til oppstart og drift ac frivilligsentral. N Uttalelse til søknaden om Rune Strøm økonomisk deltakelse til Prosjekt frivillighet i Flatanger I Søknad om støtte til Frivilligsental. inger dahle klocke Vedlegg 1 Søknad om støtte til Frivilligsental. 2 Uttalelse til søknad om økonomisk deltagelse - Prosjekt Frivillighet i Flatanger 3 Søknad om støtte til Frivilligsental. 4 Uttalelse til søknaden om økonomisk deltakelse til Prosjekt frivillighet i Flatanger Saksopplysninger Viser til vedlagte søknad av fra interimsstyret v/inger Dahle Klocke. Etter en forutgående forprosjektfase, delvis støttet av bevilgning over kommunalt næringsfond, fremmes nå en søknad om kommunal medfinansiering for oppstart av frivilligsentral. Interimsstyret har bestått av: Inger Dahle Klocke, Tove Estensen, Turid Kjendlie, Jonny Dahle og Gunnar Einvik. Søknaden beskriver forhold rundt hensikt, organisering, plassering, innhold og finansiering. Sentralen skal ikke være drevet og styrt av kommune, men være medlemsstyrt. I første omgang ser en for seg plassering i kafeteriaområdet på Miljøbygget, med muligheter for utvidelse gjennom bruk av nærliggende arealer etter hvert som Aqua Kompetanse evt. flytter ut av lokalitetene. En viser til eksempler på en rekke aktiviteter som kan legges inn i en slik sentral. Det opplyses om at daglig leder, som den eneste lønnede og ansatte person i sentralen, også skal være en viktig person i organisering og støtte til frivillig innsats som foregår i og utenfor den faste møteplassen for lag, foreninger og innenfor det offentlige. Sentralen kan også tilføre kommunehuset en form for kantinebedrift med kaffe og lunsj opptil flere dager i uka. For at en kan søke kulturdepartementet (KUD) om oppstartsmidler i 2014, samt senere driftsstøtte til daglig leder, må lokal egenandel være på plass. Ved evt. 100% stilling daglig leder, utgjør dette minimum kr ,- i 2014 og kr ,- i påfølgende driftsår. For å sikre tilstrekkelig lokal finansiering søkes kommunen om et årlig tilskudd på kr ,- for hvert av årene 2014 og 2015 i tillegg til gratis husleie.

40 Søknadsfrist til KUD er 1. mars. Det vises for øvrig til detaljert beskrivelse av prosjektet i vedlagte søknad. Som en del av saksforberedelsene, har rådmannen også bedt om uttalelse fra Folkehelsekoordinator/Kultursjef og Helse- og omsorgssjef. Dette følger vedlagt som notat til saken. Vurdering Opprettelse av en velfungerende frivilligsentral vil utvilsomt bidra til å gi en rekke positive effekter for kommunens folkehelse; Fellesaktiviteter, trygget, trivsel og psykisk helse- for å nevne noe. Aktivitet knyttet til en frivilligsentral vil således komplementære både offentlige tjenester og aktiviteter knyttet til frivillige lag og organisasjoner. Aktivitet i frivilligsentral kan aldri ta over og drifte lovpålagte kommunale tjenester. Positive effekter beskrives for øvrig i søknad og vedlagte notat. I kommuneplanens samfunnsdel er frivilligsentral benevnt på følgende måte: Vurdere etablering av frivillighetssentral. Videre er omdømme, kultur, folkehelse og bolyst fremhevet som en av flere hovedstrategi i kommuneplanen med bl.a. følgende hovedmål og delmål: - Utvikle et attraktivt lokalsamfunn slik at en oppnår stabilt folketall, og en normal aldersog kjønnsfordeling i befolkningen. - Flatanger skal være et åpent og inkluderende samfunn preget av toleranse og raushet. - Videreutvikle lokalsamfunnet slik at alle opplever trygghet og trivsel. - Flatanger skal være et samfunn hvor den enkelte oppmuntres til aktivt å utvikle sine evner og interesser, og engasjerer seg til det beste for lokalsamfunnet. Vedlagte uttalelser fra Helse- og omsorgssjef og Folkehelsekoordinator synliggjør behov og viktighet av omsøkte tiltak, samt de viktige ringvirkninger og effekter dette vil kunne gi bl.a. avhengig av hvilket innhold som blir valgt i en frivilligsentral. Spesielt fremheves også delkonklusjon av nylig gjennomført RO-prosjekt innenfor helse- og omsorgsetaten, der det påpekes at kommunen bør stimulere og tilrettelegge for økt frivillighet. Rådmannen vil også samtidig fremheve at det også i dag utføres frivillig arbeid i kommunen av et betydelig omfang, rettet mot ulike deler av befolkningen. Dette skjer gjennom stor ulønnet frivillig innsats av både enkeltpersoner samt lag og foreninger. Det er imidlertid vanskelig og tallfeste kortsiktige og langsiktige økonomiske positive effekter av evt. opprettelse av Flatanger frivilligsentral opp mot kommunens øvrige tjenesteproduksjon. Dette betyr at i uoverskuelig framtid vil et betydelig kommunalt økonomisk bidrag inn i tiltaket, medføre en økonomisk merutgift for kommunen. Dvs. det er vanskelig å ta ut økonomiske effekter gjennom redusert kommunal drift/kostnad i den andre enden. Som kjent er kommunen nå inne i en meget krevende økonomisk situasjon og-omstilling. Selv etter meget omfattende og krevende budsjettprosesser for både 2013 og 2014 budsjetteres det med bruk av oppsparte midler for å finansiere ordinær kommunal drift. I økonomiplanen for er det i årene i tillegg lagt en forutsetning av en skal redusere nettokostnad på kommunal drift med minimum ytterligere kr. 4,7 millioner i tillegg til en økning

41 av eiendomsskatten med ca. kr. 1 mill i samme periode (i forhold til 2014). Rådmannen ser det som svært krevende å finne tiltak for 2015 som reduserer kommunal drift med minimum kr. 2 mill, slik som forutsatt i økonomiplanen. Å finne ytterligere kr for 2015, for å delfinansiere frivilligsentral, fører til en ytterligere økt utfordring. Som kjent innehar også kommunen en forpliktelse opp mot Fylkesmannen, gjennom øke skjønnsmiddeltildeling i en overgangsperiode, mot at vi oppfyller forpliktelsene i inngått forpliktende plan. Den økonomiske situasjon i kommunen er ut fra dette svært krevende, og ut fra dette bør en være sværtkritisk til å åpne for tiltak som presser økonomien ytterligere og som i seg selv ikke direkte er lovpålagte. Dette gjelder selv om omsøkte tiltak kan gi positive effekter på folkehelsen m.v.. Rådmannen nevner her som et eksempel at en ikke fant rom for å øke kommunal drift som kunne ha ført til økt åpningstid på Nordgårdstua i Dette på tross av at tiltaket var sterkt prioritert av Råd for eldre og funksjonshemmede. Situasjonen er kort og godt slik at kommunen ikke på nåværende tidspunkt kan delfinansiere drift i en frivilligsentral, uten samtidig å redusere andre kommunale driftsoppgaver. Dette ut fra at kommunen ikke pr. i dag har inntekter som finansierer dagens tjenesteproduksjon fullt ut, samt at vi står overfor en situasjon der vi er nødt til å foreta betydelige reduksjoner i kommunal aktivitet uansett. Ut fra dette anbefaler rådmannen at maksimalt kommunalt bidrag på nåværende tidspunkt til frivilligsentral i kommunen maksimalt kan være gratis husleie av skisserte lokaler, samt at midler på 4 ulike bundne driftsfond, i henhold til folkehelsekoordinators notat, kan benyttes direkte inn som kommunalt driftstilskudd for Dette forutsetter at frivilligsentralen utfører oppgaver i tråd med fondenes formål. Tar en utgangspunkt i kafeterialokaler, med kjøkken og garderobe, gir dette en utleieverdi på i alt ca kr med dagens fastsatte leietakster på Miljøbygget. Forutsetter en at reinhold blir utført i regi av frivilligsentralen reduseres leieverdien til kr ,-. Gjør en samtidig fratrekk for at ansatte kan benytte kafeterialokalet til spiserom i forbindelse med matpause, kan leieverdien anslagsvis reduseres til en årlig verdi på kr ,-. En kan også se for seg en mulig støtte over kommunalt næringsfond i oppstartsåret, dvs Dette ut fra begrunnelsen at tiltaket også kan defineres som en næringsetablering, gjennom at dette gir en arbeidsplass med selvstendig økonomi. Dette må være rettet mot konkrete oppstartskostnader. Ut fra søknad anbefales et oppstartstilskudd på kr for Rådmannen er den første til å beklage at en ikke ser mulighet til å finansiere prosjektet i tråd med søknad, og vil samtidig gi honnør til interimsstyret for initiativ og arbeid. En oppstart i tråd med planene som ligger i forprosjektet betinger ut fra dette at en også finner andre finansieringskilder enn hva som er klart på nåværende tidspunkt, eller at en etablering skjer i mindre omfang. Så langt er det gitt tilsagn uten forbehold fra andre enn kommunen på kr årlig over tre år. Rune Strøm Rådmann

42 Prosjekt Frivillighet i Flatanger, Interimsstyretv. IngerDahleKlocke Lauvsnes 7770Flatanger Lauvsnes, Flatangerkommune Flatangerkommunestyrev. ordførerolav JørgenBjørkås 7770Flatanger SØKNADOM STØTTETIL OPPSTARTOGDRIFT AV FRIVILLIGSENTRAL Interimsstyret i Prosjekt Frivillighet i Flatanger søkermed dette kommunestyret i Flatanger v. ordfører Olav JørgenBjørkås om økonomiskstøttetil oppstart og drift av frivilligsentral i Flatanger. Frivilligsentralharværtet temai ulike fora i Flatangersiden2009.Prosessenharværtlang,og nå harvi kommetsålangtat vi er klarefor å starteenfrivilligsentral og vil derfori primo marssøke Kulturdepartementet om økonomiskstøtte.kravenefra Kulturdepartementet innebærerat vi måha påplasslokal finansiering.utenå hadenlokalefinansieringenpåplass,hardetingenhensiktå søkekulturdepartementetom støtte. HENSIKTENMED ENFRIVILLIGSENTRAL. Frivi lligsentralenskalbidra til å samordnedenfrivillige innsatsensomprivatpersonerog frivillige organisasjoneri kommunenutfører,og dermedstyrkeog fremmedetfrivillige arbeidet. Frivilligsentraleneskalha enuniversellutformingog væreet kontaktsenterfor alle somønskerå deltai frivillig virksomhetuansettalder,kjønn,økonomiskstatusog etnisktilhørighet. ( Sentralemyndigheterhargjennomulike styringsdokumenterpåpektviktighetenog betydningenav frivillig innsats.detteservi blantanneti Stortingsmeldingnr 47Samhandlingsreformen, kap.16 Frivillige organisasjoner(side143)og Stortingsmeldingnr. 19 Frivillighet for alle. Ogsåi nylig vedtattstortingsmeldingnr 29 Morgendagensomsorg, gårsamhandlingmedfrivillige somenrød tråd.temaeter ogsåbelysti NOU (Norgesoffentligeutredninger)2011:11Innovasjoni omsorgog Stortingsmeldingnr. 25 Mestring,muligheterog mening Pleie- og omsorgssjefliv Brønstadpresisererat deti forbindelsemedat Flatangerkommunenylig harhattengjennomgangmedeksternaktør(ro- Ressurssenter for omstilling i kommunene)ble det fra arbeidsgruppenherpåpektviktighetenog betydningenav å styrkesamarbeidetmedfrivillige og at detbørleggestil rettefor frivillig arbeidi fremtiden. I detlokaleplanverket,konkretiserti handlingsplanog i kommuneplanenfor Flatangerkommuneer målsetningenom å opprettelavterskeltilbudog Frivill igsentraltydelig. Vi vet ogsåat for å kunne opprettholde god tilbud til innbyggerne,vil vi i framtida være avhengigav frivilligheten. I Flatangerharvi lite å tilby eldre,arbeidsløseog uførepådagtid.dagenekanbli lange,spesieltom vinteren.en frivilligsentral kangi tilbud om aktiviteterog enmøteplassfor dissebrukergruppene.

43 Frivilligsentralvil kunnetilby aktivitetersomer medpåå øketrivselen,styrkefelleskapet,den mentalehelsenog tilhørighetenfor alle innbyggernei Flatanger,uansettalder.Sentralenskalvære enmøteplassog et trivselsrom,for alle. Sentralenkanogsåfå enstorbetydningfor integreringog språkopplæringfor innbyggerei Flatangersomkommerfra andreland. ORGANISERING Vi hardannetet interimsstyremedhensikt å etablereforeningfrivilligsentral i Flatanger(FFF). Såsnartvi vet om vi hargrunnlagtil å sendesøknadtil KUD, vil detbli holdt årsmøteog stiftelsesmøte. Lag,foreninger,kommunenog privatpersonerkanværemedlemi FFF.Medlemskontingentener satttil enårlig minstesumpåkr 300.FFFvil ståsomjuridisk eierav Frivilligsentralen. PLASSERINGEN Vi harværti kontaktmedteknisksjef, HansPetterHaukø,om mulighetenefor å brukedentidligere kafeteriaenpåmiljøbygget.denneharståtttom lenge,og detseesogsåpåenmulighetfor en romdeling,slik at endel kanbrukessomkantinefor deansatte.nåraquakompetanseflytter til andrelokaler,blir detrom ledig somfrivilligsentralenkanta i bruk etterhvertsomdenutvikler seg. INNHOLD I førsteomgangservi for osså få til enmøteplassi kafeteriarommetsomer åpentfor ulike grupper, medulike aktiviteter.brukerneog defrivillige er viktige nårenvelgerhvilke tilbud vi skalha. Daglig lederav sentralenskalogsåværeenviktig person i organiseringog støttetil frivillig innsats somforegåri og utenfordenfastemøteplassen, i lag, foreningerog innenfordetoffentlige. Tilbud pådagtidkanværefor eksempelsmåbarnstreff,gåpåtur sammen,bevegelsesgruppe - med sosialtsamværetter aktiviteten,hobbyaktiviteter,rulle blindloddfor lag og foreninger,treff for spill (kort, dart,sjakk),et stedå gjørelekseretterskoletidfor eleverfra 5. klasseog oppover, møteplassfor eldrei helekommunenog selvfølgeligåpentfor alle somønskerdet. Påettermiddagerog kveld kandetværeaktiviteterog arrangementav ulik art, bådei og utenforde fastelokalene.dettekan værehobbykurs,treff, gjenbrukstorg,enmøteplassfor lag og foreninger, historie-, kunst- og fortellerkvelderfor barnog voksne,samthyggekvelderfor alle brukergruppene. FINANSIERING KUD gir kr i støtte(60 %) underforutsetningav enlokal finansieringpå200000kr (40 %). Detteforutsetteren100% stilling. I oppstartsåret, i vårt tilfelle 2014,gis enstøttefra Kulturdepartementetpå140000kr. Disse midlenekanbrukestil utgifter i forbindelsemedetableringenav sentralen.senereer midlenefra Kulturdepartementet tilskuddtil lønntil dagligleder. Vi harsøktbedrifterog lag/foreningerom å bidra til finansieringenav denlokaledelen. Det betyrat vi trenger200000kr for å kunnefå tilskuddfra Kulturdepartementet. I år er det,stengt tatt,ikke nødvendigmed200000kr, menmedca kr (40 %). Vi søkerallikevel om kr fordi vi trengerstøttenfra statentil etableringsutgifter.har vi bare95 000kr i lokal støtte,harvi ikke økonomitil å betaledagligleder(sedriftsplan2014b). Etterhvert,nårsentralener etablertog i full drift, kanentenkesegat FFFogsåkanværemedpåå bidratil detlokaletilskuddet.

44 ØKONOMIPLAN Det er mangevariableri dissedriftsplanene.det er i dagvanskeligå forutseinntektenedeførsteto årene.i deulike planeneharvi ikke tatt medhusleie.kafeteriaenståri dagtom, og bortsettfra strømutgiftervil detikke medførekommunenekstrautgifter å gi denet innhold,samtat deansatte vil få entrivelig kantinemedmulighetfor å kjøpekaffe og lunsj opptil flere dageri uka. Derfor bervi om gratis husleiei oppstarten. ØKONOMIPLAN2014, FORUTSATT100 % STILLING UTGIFTER INNTEKTER DIFFERANSE Lønnog lønnsutgifterfor 5 mnd Støttefra kommune,lag og foreninger* Støttefra staten Etableringskostnader** Driftsutgifter Inntektfra kafe*** Andreinntekter**** Sum * Vi harfått tilsagnpå10 000,- kr i tre år ** Grovt overslagoveretableringskostnader, oppvaskmaskin/streamer, PC,telefon,kjøkkenutstyr,bord og stoleretc. *** Usikretall, kommeranpåhvor rasktvi kommeri gang.det vil nok ta litt tid før driften er skikkelig etablert. **** Vil ogsåtrenglitt tid før driften er i gang. ØKONOMIPLAN2014 B UTGIFTER INNTEKTER DIFFERANSE Lønnog lønnsutgifterfor 5 mnd Støttefra kommune,lag og foreninger Støttefra staten Etableringskostnader Driftsutgifter Inntektfra kafe Andreinntekter Sum Detteer tatt medfor å viseat KUD`s minstekravikke gir grunnlagfor oppstarti 2014.

45 ØKONOMIPLAN2014, FORUTSATT80 % STILLING UTGIFTER INNTEKTER DIFFERANSE Lønnog lønnsutgifter for 5 mnd. Støttefra kommune, lag og foreninger Støttefra staten Etableringskostnader Driftsutgifter Inntektfra kafe Andreinntekter Sum ØKONOMIPLAN % STILLING UTGIFTER INNTEKTER DIFFERANSE Lønnog lønnsutgifterfor 5 mnd Støttefra kommune,lag og foreninger Støttefra staten Etableringskostnader Driftsutgifter Inntektfra kafe Andreinntekter Sum ØKONOMIPLAN % STILLING UTGIFTER INNTEKTER DIFFERANSE Lønnog lønnsutgifterfor 5 mnd Støttefra kommune,lag og foreninger Støttefra staten Etableringskostnader Driftsutgifter Inntektfra kafe Andreinntekter Sum

46 OPPSUMMERING Opprettelseav enfrivilligsentral, er hjemleti kommunenseksisterendeplanverkog er løftet fram somviktig av sentralemyndigheter. For forholdsvislite pengerkanvi gi et varierttilbud til innbyggerei alle aldremedulike behovog ønsker,samtstyrke tilhørighetenog samholdetblantinnbyggerne.frivilligsentralenvil kunnegi økt trivsel og bidratil bedrementalhelse. Det harværtjobbetmeddetteoverlengretid, og nåer detpåtide å ta enavgjørelse.skalvi ha frivilligsentral i Flatanger,må vi gripesjansennå.senest1.mars må søknadentil KUD være sendt.blir detikke gjort i år,kandetta mangeår før noentar oppdetteigjen. Vi ber om at kommunen ser verdien av etablering av en Frivilligsentral og alt det positive den fører med seg,og søkerderfor en økonomiskstøttepå minst kr, i tillegg til gratis husleiede første to årene. Vennlig hilsen Inger Dahle Klocke For interimsstyret Prosjekt Frivillighet i Flatanger

47 Flatanger kommune Helse og omsorg Flatanger Notat Til: Fra: Rune Strøm Liv Ingeborg Brønstad Referanse 2014/ Dato Uttalelse til søknad om økonomisk deltagelse - Prosjekt Frivillighet i Flatanger Det vises til mail med vedlegg av vedr. søknad til kommunen om økonomisk deltagelse i forbindelse med opprettelse av Flatanger Frivilligsentral. Undertegnede er bitt bedt om en uttalelse i saken, og følgende momenter bes belyst. 1) Helsemessige og folkehelsemessige gevinster ved en evt. etablering? 2) Innenfor hvilke kommunale ansvarsområder kan en på sikt, påregne økonomiske innsparinger som følge av at frivilligsentral blir opprettet? Fra St.meld.29 - Morgendagens omsorg fremgår det blant annet at: - Et sterkt velferdssamfunn kan bare skapes sammen med innbyggerne. Det må bygges på tillit til at folk selv vil ta ansvar og delta aktivt i fellesskapet, ikke bare gjennom offentlige ordninger, men ved å stille opp og utgjøre en forskjell for hverandre i det daglige. - Samfunnets fellesskapsløsninger forutsetter at folk også tar del i oppbygging og utforming av det offentlige tjenestetilbudet, og ikke forholder seg som rene forbrukere og konsumenter til helse- og omsorgstjenester. På denne måten blir de for det første ikke bare bærere av problemet, men også en del av løsningen. For det andre bidrar aktivt medansvar til at forventningene til tjenestetilbudets kvalitet og omfang blir mer realistiske. For det tredje styrker aktiv deltakelse den enkeltes handlingskompetanse i å kunne ta vare på seg selv og andre, slik at ikke alt må overlates til profesjonelle fagutøvere. - målet for regjeringens frivillighetspolitikk er å støtte opp under ett levende sivilsamfunn og lege til rette for deltakelse som faller utenfor organisasjonslivet, gjennom å forbedre rammevilkårene for frivillig sektor, øke fokus på lokal virksomhet og lavterskelaktivitet, oppmerksomhet på mangfold og inkludering, og mer kunnskap og forskning. - Det ligger store muligheter i å engasjerer flere i frivillig arbeid på helse- og omsorgssektorens område. Deltakelse skjer imidlertid ikke av seg selv, men må fremelskes, dyrkes og vedlikeholdes gjennom systematisk rekruttering, organisering, koordinering,

48 Side 2 av2 opplæring, motivasjon og veiledning. Dersom de kommunale tjenestene setter at egnet fagpersonell eller samarbeider med ideelle organisasjoner om dette, viser erfaring at en slik investering gir en betydelig frivillig innsats. I rapport fra Ressurssenter for omstilling i kommunen av fremgår det av arbeidsgruppens oppsummering og forslag til strategier, at vi skal styrke arbeidet med frivillig sektor og at området skal arbeide aktivt for å legge til rette for frivillig arbeid. Det er ikke kartlagt om f.eks hvilke behov for praktisk hjelp og assistanse hjemmeboende eldre (over 65) tilknyttet hjemmesykepleien i kommunen opplever at de ikke får dekket gjennom dagens tilbud. Det er heller ikke konkretisert på hvilken måte praktisk hjelp og assistanse kan koordineres mellom hjemmesykepleien og frivilligsentral i kommunen. Hjemmeboende eldre med oppfølging fra hjemmetjenesten (kan) oppleve begrensninger med å få dekket sitt behov for praktisk hjelp og sosial kontakt. For disse kan frivillige tjenester være ett viktig supplement. I Folkehelseprofil for Flatanger kommune 2013 og 2014, kommer andelen med psykiske symptomer høyere ut enn landet som helhet, og det er det eneste tydelige området kommunen slår ut på som rødt. Det er nok innenfor område pleie- og omsorgstjenesten, hjemmebasert omsorg at undertegnede kan se for seg en mulig gevinst på sikt, men dette må ses i ett strategisk perspektiv. I de første årene vil nok nytteverdien bli større enn den rene økonomiske gevinsten. Slik det er skissert i søknaden ser en helt klart at forebyggingsperspektiv i forhold til det å kunne ha en arena å møtes på vil være godt ivaretatt. Av helt konkrete aktiviteter som kan vurderes kan nevnes: Aktiviteter for eldre knyttet til dagsenter i Nordgårdstua, men kommune må allikevel ha ett kommunalt tilbud om aktivitet for å kunne fylle forskriftskrav om kvalitet. Snømåking, sandstrøing. Vedstabling, vedbæring Hjelp til handling Følge til lege Turvenn Utkjøring av middag etter vurdering. Treffpunkt - forebygging av ensomhet. Omfanget av overnevnte oppgaver er pr i dag veldig lite og heller ikke kartlagt.ved oppstart av en evt Frivilligsentral så vil en måtte prøve seg frem i forhold til mulige samarbeidsområder og da først se om dette har noen økonomisk effekt for område Som innledningsvis sagt - Frivillighet ett viktig og nødvendig supplement til de offentlige tjenestene også i Flatanger kommune. Med hilsen Liv Ingeborg Brønstad Helse og omsorgssjef

49 file://e:\pdfconverterdocprocessingdirectory\ephorte\ html Side 1 av Hei Rune, AQS gir i tre år. Det er det jeg vet sikkert nå. Lauvsnes idrettslag gir også i tre år, med forbehold godkjenning av årsmøtet. Det vet jeg ikke noe om ennå, og kan ikke forholde meg til det fordi det ennå er usikkert. Helselaget går inn i foreningen med en medlemskontingent på i to år. Nå blir foreningen først dannet når vi vet om det, ut i fra den lokale finansieringen, er grunnlag for det. For å sikre en god oppstart, søker vi om kr og gratis husleie i 2014 og hilsen Inger 24. januar 2014 kl skrev Rune Strøm <rune.strom@flatanger.kommune.no>: Hei! Takk for søknad! Må behandle saken på mandag. Har lest raskt igjennom søknaden, men lurer på følgende: Har ingen frivillige lag og organisasjoner m.v. gitt tilsagn på/forpliktet seg til å bidra med lokal andel de to første driftsår? Det søkes om kommunalt bidrag for i alt kr gratis husleie i begge driftsår. Betyr dette at kommunen omsøkes om driftstilskudd på kr hvert av årene 2014 og 2015? God Helg Mvh Rune Strøm Rådmann i Flatanger Tlf: / rune.strom@flatanger.kommune.no Før du skriver ut denne e-posten, vennligst tenk på miljøet!

50 file://e:\pdfconverterdocprocessingdirectory\ephorte\ html Side 2 av Fra: inger dahle klocke [mailto:ingerdahleklocke@gmail.com] Sendt: 24. januar :50 Til: Rune Strøm Emne: Søknad om støtte til Frivilligsental. Hei, her kommer søknaden.

51 Flatanger kommune Oppvekst og kultur Flatanger Notat Til: Fra: Rune Strøm Kari Imsgard Referanse 2014/ Dato Uttalelse til søknaden om økonomisk deltakelse til Prosjekt Frivillighet i Flatanger Det vises til e-post med vedlegg sendt angående søknad om støtte til oppstart og drift av frivilligsentral. Kultursjef og folkehelsekoordinator er bedt om en uttalelse i saken, og er bedt om å belyse følgende momenter: 1) Helsemessige og folkehelsemessige gevinster ved en evt. etablering? 2) Innenfor hvilke kommunale ansvarsområder kan en, på sikt, påregne økonomiske innsparinger som følge av at en frivilligsentral blir opprettet? Flere kommunale planer som er vedtatt de siste årene har omtalt opprettelse av ulike lavterskeltilbud, sosiale møteplasser og frivilligsentral som viktig for folkehelse og bolyst i kommunen (Kommuneplanens samfunnsdel, folkehelseplanen). I tillegg er det flere stortingsmeldinger og NOU er som omtaler betydningen av samarbeid mellom det offentlige og det frivillige som viktig del i utviklingen av gode samfunn. Sist, men ikke minst har vi folkehelseloven som sier at kommunen skal ha en oversikt over folkehelsetilstanden i kommunen og at kommunen skal utarbeide tiltak med utgangspunkt i å forebygge de største folkehelseutfordringene og fremme helse. HUNT 3 og folkehelseprofilene viser at de største utfordringene i Flatanger er en høyere andel med psykiske symptomer og lidelser enn i landet som helhet. Tallene fra den siste HUNTundersøkelsen tyder også på at vi har en del eldre, spesielt kvinner, som er ensomme. Folkehelseinstituttet anbefaler at kommuner med slike utfordringer legger til rette for sosiale møteplasser, som kan oppmuntre til at folk treffes og knytter kontakt, fordi det kan være med på å fremme helse og forebygge sykdom. En frivilligsentral vil kunne innfri mye av dette alene, i samarbeid med lag og foreninger og/eller i samarbeid med kulturkontoret/folkehelsekoordinator og vil kunne gi en folkehelsemessig gevinst på sikt.

52 Side 2 av2 Noen av tiltakene som kulturkontoret gjennomfører kan enkelte overføres til Frivilligsentralen, og med det føre til at kultursjefens arbeidstid for disse tiltakene istedenfor kan benyttes til andre oppgaver innenfor kulturfeltet. Dette gjelder blant annet strikkekafe og konserter/teater på Nordgaardstua. Dette dreier seg om ca. 20 t i året, men kan fort bli mer. Det vil uansett være et samarbeid som over tid kan styrke kulturtilbudet i kommunen for alle, og økt deltakelse på kulturtilbud gir en helsegevinst, selv om en bare deltar som publikum. Med tanke på økonomiske innsparinger vil det på kort sikt handle om nytteverdi og ikke reelle kroner. Resultatet vil komme i form av økt trivsel og bolyst, noe som ikke kan måles direkte i kroner. På sikt kan en forvente at andelen med psykiske symptomer og lidelsen kan gå ned fordi folk får en mer meningsfylt og sosial hverdag og/eller fritid. Men det er først på lang sikt at en kan forvente at tiltaket fører til innsparinger som blir synlige i kommunens regnskap. For å kunne finne ut hvordan en Frivilligsentral i Flatanger bør være mht organisering, aktiviteter ol, må tiltaket prøves ut over flere år. Ettersom en trolig kan bruke næringsfondsmidler til finansiering av oppstartsåret (2014), ligger utfordringen i å få på plass finansiering av år to (2015). Folkehelsekoordinator/kultursjef foreslår at deler av egenandelen for 2015 finansieres opp ved bruk av følgende fond: Vi bærre gjer det kr 7 000,- Spreke og trygge eldre kr ,- KvinneTinget kr ,- FYSAK kr ,-. Sum kr ,- Det bes om en gjennomgang av andre fond som eventuelt også kan benyttes for å finansiere opp egenandel for I tillegg bør frivilligsentralen og kommunen i tillegg aktivt lete etter eksterne finansieringskilder for å dekke driftsutgifter i årene som kommer. Når det gjelder aktiviteter i regi av frivilligsentralen, kan det søkes om aktivitetsmidler(folkehelsemidler) til lavterskeltilbud hvert år, så lenge fylkeskommunen tildeler kommunene dette. Med hilsen Kari Imsgard Kultursjef og folkehelsekoordinator

53 Flatanger kommune Økonomi og administrasjon Flatanger Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Gunnar Einvik Saksframlegg Eiendomsskatt 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 6/ Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling Det fastsettes følgende unntak fra kommunestyrets vedtak i sak nr 65/13: Alle faste eiendommer på Sørneshalvøya fra og med Uran og videre nordover fritas for eiendomsskatt for 2014.

54 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat U Omtaksering i akvakulturanlegg Marine Harvest Norway m.fl. U Refusjonskrav - Andel kostnad ved Namsos kommune m.fl. KomTek-kursdag I Forvaltningstaksering Flatanger Ketil Svarliaunet kommune U Eiendomsskatt Virkning for Eiendomsskattekontoret m.fl. brannområdet Sørnesset S Eiendomsskatt 2014 Saksopplysninger Kommunestyret gjorde vedtak om eiendomsskatt 2014 for faste eiendommer i Flatanger kommune i sitt møte sak nr. 65/13. Kommunestyret bestemte her at dette vedtaket gjelder hele kommunen. Hjemmel: Eiendomsskattelovens 3 bokstav a. Kommunestyret behandlet og vedtok i samme møte også eiendomsavgifter for øvrig. Brannkatastrofen på Sørneshalvøya uke berørte flere eiendommer så vel direkte som indirekte. Dette anses som velkjent for kommunestyret. Vurdering I anledning direkte følger av brannen og konsekvensene i sin helhet legges det fram sak om hvorvidt dette skal få virkning for eiendomsavgiftene som er ilagt eiendommene i kommunen. Rådmannen velger å foreslå at alle eiendommer i området fra Uran og utover i sin helhet fritas for eiendomsskatt for Hvorvidt det skal vurderes ytterligere fritak vil en komme tilbake til. Gunnar Einvik Saksbeh.

55 Flatanger kommune Økonomi og administrasjon Flatanger Saksmappe:2009/ Saksbehandler: Gunnar Einvik Saksframlegg Delegasjon av myndighet til rådmannen - Bruk av trekkrettighet Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 7/ Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling I henhold til inngått bankavtale med hovedbank DnB gis rådmannen fullmakt til å disponere trekkrettighet på 10% av brutto driftsinntekter/driftsbudsjett grunnet årsaker som betraktes som ekstraordinære til å dekke det løpende behov for driftslikviditet. Denne fullmakt tas inn i økonomireglementets pkt 6 som nytt strekpunkt under; Delegasjon av myndighet til rådmannen

56 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Økonomireglement for Flatanger kommune. Revisjon I Utkast økonomireglement Sissel Mikalsen N Fullmakter Anita Stamnes Hågensen U Økonomireglement for Flatanger kommune. Revisjon S Økonomireglementet. Revisjon U Økonomireglementet. Delegasjon av myndighet i økonomisaker KomRev Trøndelag IKS, avdeling Namsos m.fl. KomRev Trøndelag IKS I Økonomireglement Håkon Kolberg X Fullmakter I Økonomireglement Gunnar Einvik X Vedtatt økonomireglement X Særutskrift - Økonomireglementet. Revisjon U Økonomireglementet. Revisjon KomRev Trøndelag IKS m.fl. S Delegasjon av myndighet til rådmannen - Bruk av trekkrettighet Saksopplysninger Flatanger kommune forventes å få ekstraordinære utfordringer knyttet til likviditet i forbindelse med konsekvensene av brannkatastrofen på Sørnesset. Det er sålangt ikke gjort noe overslag over hvilket nivå som kan ventes, men mill kr er nevnt. Det er naturlig nok startet undersøkelser om hvilke muligheter kommunen har for å få dekket de utgifter og kostnader man nå kan forvente. Det skal bl.a. holdes et møte med Fylkesmannen onsdag 12.2 om dette. Vi har ellers fått melding fra Kommunalbanken om at de kan bidra raskt med likviditet til vanlig p-t-vilkår. Tilsvarende er det avtalt med hovedbanken for alle medlemskommunene en trekkrettighet på 10% av brutto driftsbudsjett. Rentevilkår her blir om lag det samme som for Kommunalbanken. Vurdering Vi vil foreslå at det klart mest praktiske er å etablere trekkrettigheten med hovedbanken med umiddelbar virkning. Til dette har ikke rådmannen pr i dag fullmakt og kommunestyret bes derfor om at dette tildeles. Men vi vil også be om at Staten v/fylkesmannen vurderer en mulighet for forskuddsutbetaling av statlige midler som likevel må komme kommunen tildel i kraft av katastrofens karakter. Kongen og Regjeringens oppmerksomhet og deltakelse bare understreker Statens ansvar. Gunnar Einvik

57 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe:2014/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Opptak av startlån fra Husbanken for videreformidling, 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 8/ Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling Flatanger kommune tar opp kr ,- i startlån fra Husbanken til videre utlån i henhold til søknad fra Flatanger kommune, og jfr. forventet bevilgning fra Husbanken våren 2014, i h.h.t. søknad av Kommunestyret gir rådmannen i fullmakt å effektuere låneopptak i tråd med dette så snart en eventuell bevilgning fra Husbanken foreligger.