Det rådgivende dokument

Transkript

1 Det rådgivende dokument - Fellesforbundets sentrale ungdomskonferanse SOLIDARITET Teknologi og nye former for kommunikasjon fører til at verden stadig blir mindre. Handelsavtaler og organisasjoner som EU forsøker å sikre fri konkurranse på tvers av landegrenser. Den norske industrien blir mer sårbar på grunn av høye lønns- og produksjonskostnader i forhold til i andre land. I verden fører finanskrisen og nedskjæringer til stadig flere arbeidsledige, der spesielt de unge er utsatt. Dette kan være med på å føre til lavere lønninger og svekket makt til fagbevegelsen. I Spania er over 40 % av de under 30 år arbeidsledig. I Norge har vi heldigvis langt færre arbeidsledige enn i resten av Europa, men også her er unge i en utsatt posisjon. Dette er noen av utfordringene Fellesforbundet vil møte i den nærmeste fremtid. Vi mener det er viktig at Fellesforbundet er med i kampen for en mer rettferdig verden, og i kampen mot arbeidsledigheten, ikke bare i Norge, men i Europa og resten av verden. Med store ulikheter i lønns og arbeidsforhold mellom Norge og resten av verden, er det større sjanse for at enda flere arbeidsplasser flytter utenlands. Det er derfor Fellesforbundet også i fremtiden skal være aktive i nordiske, europeiske og internasjonale føderasjoner og konføderasjoner. Blant annet ved å inngå flere internasjonale konsernavtaler og å opprettholde de vi allerede har. På den måten kan man sikre alle arbeidere innenfor samme konsern en viss standard uansett hvor i verden de jobber. Det sentrale ungdomsutvalget har i lengre tid vært i startgropa med et internasjonalt solidaritetsprosjekt i samarbeid med det sentrale ungdomsutvalget til Norsk Arbeidsmandsforbund og LOs ungdomsutvalg i Sør- og Nord-Trøndelag. Og en av erfaringene delegasjonen som var med til Nicaragua tok med seg hjem, er at den norske fagbevegelsen har vel så mye å lære av dem som de har å lære fra oss. Men det er viktig at den internasjonale solidariteten ikke stopper i Nicaragua, for FNT (nicaraguansk LO) har kommet langt. De er medlemmer av ITUC og er dermed ansett som fri og uavhengig, og per i dag har de en regjering som jobber med dem og har kommet med flere sosiale reformer som har gjort hverdagen til arbeiderne bedre. I Palestina sliter de arbeiderne som jobber i Israel med å komme seg på jobb på grunn av checkpoints, i Kina er fagbevegelsen styrt av staten, i Iran sitter fagforeningsledere fengslet fordi de er i opposisjon til de som sitter ved makta og Colombia er fremdeles det landet i verden hvor det drepes flest fagforeningsledere og organiserte.

2 I tillegg skal vi også huske på utfordringene vi sliter med her hjemme i Norge. Fremdeles er det mange utenlandske arbeidere her i Norge som blir utsatt for sosial dumping, og selv om LO totalt øker sin medlemsmasse så er den synkende i Fellesforbundet. Derfor er det viktig at vi står på kravene også i framtida slik at vi ikke mister det vi har brukt 100 år på å opparbeide oss. Tiltakspunkter: Fellesforbundet skal samarbeide med sammenlignbare forbund internasjonalt. Fellesforbundet skal samarbeide med nordiske og europeiske føderasjoner og konføderasjoner. Samarbeide med LOs internasjonale avdeling for å lage et eget studieopplegg for Latin-Amerika. Det sentrale ungdomsutvalget skal videreføre det internasjonale solidaritetsprosjektet i Nicaragua. Fellesforbundet skal drive med informasjon, opplæring og holdningsskapende arbeid hos utenlandske arbeidstakere som kommer til Norge for å arbeide. Fellesforbundet må fortsette og intensivere kampen mot sosial dumping. Fellesforbundet skal jobbe for å bevare de rettigheter og avtaler vi har opparbeidet oss. Fellesforbundet må bli flinkere til å informere om det solidaritetsarbeidet som blir gjort i LO og Fellesforbundet. Fellesforbundet må kreve at alle virksomheter som staten handler med følger ILOs kjernekonvensjoner Påvirke våre tariffestede virksomheter til ikke å handle med virksomheter som bryter ILOs kjernekonvensjoner og menneskerettigheter. Fellesforbundet må jobbe for å opprette internasjonale rammeavtaler, for å ivareta ILOs kjernekonvensjoner og sikre arbeidere mest mulig like rettigheter innenfor internasjonale konsern. 2. ARBEIDSLIV Å ha et arbeid å gå til er kanskje det viktigste i livet. Fellesforbundet har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønns og arbeidsvilkår! Det er gjort en god jobb, og det skal vi være stolte av, men vi har fremdeles en lang vei å gå når det kommer til det norske arbeidsmarkedet. Arbeidsmiljølovens 14-9 (1) sier at arbeidstakere skal ansettes fast. Likevel har vi det siste tiåret sett en massiv fremvekst av bemanningsbyråer som leier ut arbeidstagere. Bedrifter har alltid en unnskyldning for hvorfor det er behov for leie inn arbeidskraft, og ofte bruker de argumentet om produksjonstopp. Her har både forbundet og tillitsvalgte en jobb å gjøre slik at lovteksten blir fulgt opp i praksis. Det er ikke bare bedriftene som er med på å rokke

3 ved denne lovparagrafen, det gjør også den store gruppen deltidsarbeidere som vi stort sett finner innefor hotell- og restaurantsektoren. Spesielt studenter godtar kontakter som sier at sjefen kan ringe til dem på et par timers varsel før de må stille på jobb. At denne gruppa tillater dette er med på å undergrave arbeidslivet til de som ønsker en varig og trygg arbeidsplass i denne sektoren. Verden er på vei ut av den verste finanskrisa noensinne. I Norge har man vært heldig og sluppet billig unna på grunn av god økonomisk politikk. Mange arbeidere Har fått bedre økonomi på grunn av lav rente, men vi skal huske at mange ble rammet og mistet jobben. Krisen er mest merket innenfor områder som Fellesforbundet organiserer, nemlig bygg- og anleggssektoren og verftsindustrien. Krisa gjorde at begge disse sektorene stoppet fullstendig opp. Uten ordre eller byggeprosjekter ble bedriftene tvunget til permitteringer og oppsigelser. De fleste ekspertene vil si at finanskrisa er over og at Norge har klart seg bra med de tiltakene som regjeringa iverksatte. Vi mener at finanskrisen nå er gått over i en sysselsettingskrise, som spesielt rammer unge u arbeidslivet. NAV reformen er den største reformen siden lov om folketrygd blei vedtatt i Og det var fornuftig å samle de tre tidligere etatene under samme tak. Og dette har stort sett gått smertefritt. Folk har fått pensjonen sin eller sykepengene sine i tide, problemene oppstod når finanskrisa kom og det kom så mange permitterte og arbeidsledige samtidig. Samtidig har vi sett noen eksempler på at enkelte i NAV systemet har tolket regelverket de er satt til å forvalte feil. Disse personene dette har gått utover har heldigvis fått det de har krav på til slutt, men de har gjerne vært nødt til å ta saken sin gjennom hele rettsvesenet først. Disse eksemplene viser at det trengs en kurskorreksjon av NAV, slik at brukerne blir satt i fokus og istedenfor regelverket som NAV er satt til å forvalte. Fellesforbundet skal jobbe for: Å senke kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger ved permitteringer til 20 %. Mer skolering av egne medlemmer slik at Arbeidsmiljøloven er godt kjent blant medlemmene. Skolering av egne medlemmer, med økt fokus på lese-skrivevanskerproblematikken i arbeidsliv og opplæring. At Hovedavtalens 10-6 i fremtiden også dekker rett til fri og tapt arbeidsfortjeneste for de som deltar i lete- og redningsaksjoner som iverksettes av en offentlig myndighet. Å bedre lærlingers rettigheter ved permittering At samfunnet har fokus på heltid/deltid problematikken, ringevaktordninger og utflagging. At NAV systemet skal gjøres enklere og mer brukervennlig. At retten til 14 dagers fødselspermisjon i AML gjøres betalt.

4 At fastlandsindustrien også i fremtiden har gode rammevilkår. At det gjøres flere forsøk med seks timers arbeidsdag på virksomheter der det er hensiktsmessig. At flere bedrifter tar inn lærlinger. At ikke rokkes ved ansiennitetsprinsippet. 3. UTDANNING OG FAGOPPLÆRING Fagutdanninga er viktig for Fellesforbundet og våre medlemmer. Med en kvalitetssikret yrkesvei vil Norge bli forsynt med noen av verdens beste fagarbeidere. For å sikre gjennomføringen av en god og kvalitetssikret fagutdanning kreves det styrke og politisk vilje.. Per i dag er ikke den videregående skolen på yrkesfag utstyrt med gratis læremateriell. Elevene må selv kjøpe inn utstyr til bruk i skolen. En del av læremateriellet dekkes av et utgiftene av et utstyrsstipend, men dette er på langt nær er nok. Dette må det gjøres noe med og vi krever derfor fokus på at fremtidige valg skal handle om gratis læremateriell i den videregående skole. Fellesforbundet kan ikke tolerere frafall på yrkesfag fordi elver ikke har råd til gjennomføre utdanningen sin. I tillegg er det behov for en opplæring som er tilpasset hver enkelt elev, der vi mener at både praksis og teori er nødvendig for å sikre en fullverdig yrkesutdanning. Realfagene må ikke fjernes, men heller økes og gjøres mer praktisk rettet opp mot det praktiske i studieretningen man har valgt. Vi vil også at alle elever skal utplasseres større deler av året i bedrifter. Dette tror vi vil være et godt tiltak for å sikre at færre slutter på skolen. Opplæringskontoret er bedriften som ansetter lærlingen og i praksis låner vedkommende ut i læretiden til en bedrift. Vi ønsker et bedre oppfølgingssystem, både fra bedrift og opplæringskontor, og mener i den sammenheng at det er uheldig at opplæringskontorene noen steder er private. Det skal være fylkeskommunen sitt ansvar å sørge for at lærlingen fullfører utdanningsløpet på en god måte, ikke bedriften eller det private markedet. Inntil opplæringskontorene blir offentlig krever Fellesforbundets ungdomskonferanse at ledelsen i forbundet legger press på fylkeskommunene for å få til en tettere oppfølging fra opplæringskontorene Opplæringsplanen til utdanningsdirektoratet må bli fulgt bedre opp, og etaten må i større grad følge opp og se til at kravene for å ha lærlinger blir fulgt. Vi anser dette som et absolutt krav til myndighetene. Vi ønsker også at det skal tilrettelegges bedre for de elever som sliter med motivasjon ved å tilby praksisplass etter 4+1 modellen. Fylkeskommunene bør også etablere flere teknisk allmennfaglinjer.

5 For å hindre frafall må man sørge for bedre kursing av skolerådgivere om hvilke studieretninger som fins. Det er behov for en kvalitetssikret rådgivningstjeneste i ungdomsskolen som kan gi gode råd om alternative valg i den videregående opplæringen. I tillegg må vi ha et bredere fokus på samarbeid mellom skolen og næringslivet. Det er også viktig at Fellesforbundets ungdomsutvalgt i tiden fremover påvirker de politiske organisasjonene om faget Arbeidsliv som er på trappene. Her må vi fokusere på arbeiderbevegelsens historie og rettigheter og plikter i arbeidslivet allerede fra ungdomsskolen. TIltakspunkter: Felleforbundet skal jobbe for at ungdomsgarantien gjeninnføres slik den var før. Fellesforbundet skal jobbe for at TAF-linjer blir tilbudt over hele landet, og innføres som ordinær ordning. Ungdomsutvalget skal jobbe for å påvirke innholdet i det nye arbeidslivsfaget. Fellesforbundet skal jobbe for at kommuner og fylkeskommuner stiller som krav at kun godkjente opplæringsbedrifter får konkurrere om offentlige anbud når disse lyses ut. Fellesforbundet skal jobbe for at lærlingtilskuddet til bedriftene økes. Fellesforbundet skal jobbe for å øke lærlinglønna gjennom fremtidige tariffoppgjør. Fellesforbundet skal jobbe for at skolemateriell er gratis i videregående skole. Fellesforbundet skal jobbe for at opplæringskontorene kommer inn under fylkeskommunal kontroll. Fellesforbundet skal jobbe for at fag- og svennebrev gir generell studiekompetanse Fellesforbundet skal jobbe for at lærlinger skal få rabatt på kollektivtransport lik den studenter har. Fellesforbundet skal jobbe for at lærlinger i fag vi organiserer skal vite hvem vi er og hvem de skal gå til hvis de har problemer på arb.plassen. Fellesforbundet skal jobbe for at det blir strengere krav til å bli opplæringsbedrift. Og at det skal bli lettere å ta fra bedriften opplæringsretten, hvis de ikke er skikket til å ha lærlinger. 4. GRØNN INDUSTRI Ungdomskonferansen mener det er viktig å satse på den grønne industrien. De siste årene har Fellesforbundet blitt flinkere, men mye kan gjøres bedre. Blant annet ved å faktisk la de unge medlemmene i forbundet få gjennomslag for sine ideer om hvordan man kan få et godt, faglig fokus på dette. Forbundet i sin helhet må jobbe for et bærekraftig samfunn, der det å forske på fornybar energi skal prioriteres, slik at norske fagarbeidere og næringslivet blir verdensledende på dette området. Miljøteknologi vil sikre

6 industriarbeidsplasser, er bærekraftige for befolkningen og for samfunnet. Vi skal ikke slutte å bygge motoren vi skal gjøre den bedre! Derfor må det jobbes for å forbedre de eksisterende tiltaksordningene rettet mot miljø og energi, slik at bedrifter som ønsker å satse på miljø sikres gode vilkår Belønn for å bli grønn! Staten er næringslivets viktigste venn og formynder når grønn industri skal satses på, skapes og drives i Norge. Derfor er det viktig at staten og industrien samarbeider om å finne frem til oppskriften som skal sørger for et Norge som er verdensledende innen miljøteknologi. Uansett utfall i striden om oljeboring i områdene rundt Lofoten/Vesterålen/Senja, skal Fellesforbundet ikke fravike sitt og LO-kongressens 2009 sendelige vedtak. Dersom det skal bores etter olje her, må det skje på en mest mulig miljøvennlig måte. Oljebåring kan skape arbeidsplasser, men vi skal også ta hensyn til våre medlemmer i fiskerinæringen. Vi ønsker at de allerede eksisterende naturresursene i området skal utnyttes, samtidig som at vi driver en fornuftig petroleumsutvinning i Lofoten/Vesterålen/Senja. Tiltakspunkter: Fellesforbundet skal jobbe for at det nedtegnes i Hovedavtalen at tillitsvalgte skal være med å utforme bedriftenes miljøprofil. Fellesforbundet skal jobbe for at det opprettes grønne sertifikat til bedrifter som satser på miljø. Fellesforbundet skal jobbe for at glødelamper i vei og gatebelysning byttes ut med mer moderne og strømsparende LED lamper. Fellesforbundet skal jobbe for at eksisterende vannkraftverk videreutvikles og forbedres. Fellesforbundet skal jobbe for at hydrogenteknologien videreutvikles. Fellesforbundet skal jobbe for at regelverket legges til rette på en slik måte at alle nybygg blir bygget med vannbåren varme. Fellesforbundet skal jobbe for å pante alle typer flasker, herunder utenlandske flasker, ketsjupflasker og lignende for å få pant på alle type flasker. Fellesforbundet skal jobbe for at det eksisterende ledningsnettet blir oppgradert. Fellesforbundet skal jobbe for at Enova tilføres mer midler. Fellesforbundet skal jobbe for at grønn teknologi eksporteres.

7 5. FAGLIGPOLITISK SAMARBEID Det fagligpolitiske samarbeidet er i dag todelt i Fellesforbundet: Det er det formelle faglige samarbeidet vi har med Arbeiderpartiet, og samarbeidet med de to andre partiene i regjeringen (SV og Sp). Dette er et viktig og ansvarliggjort arbeid som sikrer våre medlemmer innflytelse over hvordan våre arbeidsvilkår skal være. Det er også med på å sikre våre konkurranseutsatte industriarbeidsplasser på en god og fornuftig måte. For oss er det viktig at dette samarbeidet videreføres gjennom og hele tiden jobbe opp mot de politiske partiene for å få gjennom våre saker. Spesielt under valget vi har mange saker vi ønsker skal bli fremmet og fulgt opp. Det er viktig at våre unge medlemmer engasjerer seg i lokalvalget ved å ta ordet i partier og påvirke programarbeidet i størst mulig grad med våre saker. Tiltakspunkter: Det sentrale ungdomsutvalget skal fortsette samarbeidet med politiske partier som står oss ideologisk nært. Det sentrale ungdomsutvalget skal oppfordre unge medlemmer til å melde seg på forbundets fagligpolitiske kurs. Fellesforbundet skal jobbe for at tannhelsetjenesten kommer inn under samme egenandelsordning som resten av helsevesenet. Fellesforbundet skal jobbe for at kollektivtransporten drives av det offentlige, i tillegg må tilbudet styrkes og prisene reduseres for å stimulere til økt bruk. Fellesforbundet skal jobbe for at en større del av forskingsmidlene blir brukt på forskning på fornybar energi. Fellesforbundet skal jobbe for at det innføres Tobin-skatt. Fellesforbundet skal jobbe for at stipendene fra Lånekassa økes. 6. ORGANISASJONEN FELLESFORBUNDET Det er landsmøte i 2011, og det er viktig at unge medlemmer viser interesse og engasjement i avdelingene i den forbindelse. Vi ser på landsmøte blant annet som en mulighet til å få fornyet ungdomsstrukturen i forbundet. Det bør jobbes allerede nå med å se på en økning i frikjøp av unge tillitsvalgte på lik linje med ungdomssekretæren. Her kan ikke ungdomsutvalget levere inn forslag selv, men det må jobbes og forankres i avdelingene som et mulig forslag. I tillegg er det viktig at ungdommen i forbundet nå får sin egen sommerleir, noe som er jobbet hardt med i et år allerede nå. Vi fikk ikke gjennomslag for dette i budsjettarbeidet 2011, men jobbes det videre med sommerleirprosjektet vil vi ha stor mulighet til å få gjennomslag i 2012-budsjettet.

8 Ungdomsutvalget trenger etter vårt syn økte budsjettrammer for å få mulighet til å faktisk gjøre mer enn å administrere den sentrale ungdomskonferansen og bare representere forbundet hos andre LO-forbund. I tillegg må kursmidlene økes og øremerkes til ungdomskurs sentralt. Vi må igjen få på plass to faglige ungdomskurs sentralt slik som vi hadde frem til og med I tillegg bør organisasjonen Fellesforbundet begynne å aktivt markedsføre seg i sosiale medier og med betalte kampanjer i riksmedia. Dette er med på å synliggjøre forbundet til potensielle medlemmer og vi tror dette vil være med på å bevisstgjøre at uorganiserte i våre områder at det er et forbund for dem. Vi tror også at det er på tide at ungdommen også får økte midler til å lage promoteringsfilmer som kan distribueres på mediekanaler, brukes på skolebesøk og kurs. Vi ser også behovet for et eget nettverk for unge tillitsvalgte, da det kan være en trygghet som sørger for rekruttering til verv i fagforeninger på arbeidsplassene. Skolebesøk er også en viktig promoteringsarena ut mot de videregående skolene som har linjer som utdanner til våre bransjer. Organisasjoner må hele tiden være villig til å tenke nytt, tørre å se fremover og våge å være frempå i de saker som er viktig for et levende og godt Fellesforbund i fremtiden. Her er de unge medlemmene i forbundet viktig for å sette agenda! Tiltakspunkter: Fellesforbundet skal samarbeide med forbund vi har sammenfallende interesser med. Jobbe for at også lederen av det sentrale ungdomsutvalget skal frikjøpes i 100 prosent stilling, på lik linje med ungdomssekretæren. Ungdomssekretæren skal aktivt jobbe for at ungdomsutvalgets budsjettrammer økes. Fellesforbundet skal arrangere en årlig sommerleir fra Fellesforbundet bør bli enda synligere i samfunnsdebatten, og da spesielt forbundslederen. Fellesforbundet skal jobbe for at det skoleres flere unge medlemmer. De ungdomsansvarlige i avdelingene skal være med på skolebesøk. Fellesforbundet skal jobbe aktivt for å synes i media. Avdelingene og de ungdomsansvarlige oppfordres til å sende inn saker for publisering på forbundets nettsider.

9 Fellesforbundets hovedkontor må gå foran som et godt eksempel innad i LOs organisasjon, og bli miljøsertifisert. Fellesforbundet skal jobbe for å styrke Hovedavtalens 6. Fellesforbundet skal lage promoteringsfilmer til bruk på skolebesøk, kurs og distribusjon på youtube.com o.l. kanaler. Det sentrale ungdomsutvalget skal jobbe for å se på muligheten for å arrangere en lærlingkonferanse. Fellesforbundet skal opprette et nettverk for unge klubbledere og unge medlemmer av forhandlingsutvalg. Fellesforbundet skal koordinere mer av arbeidet på ADK nivå når det gjelder ungdomsarbeidet, med tanke på et minimum av øremerkede midler til dette formål. 7. BOLIGPOLITIKK Siden man fjernet den statlige styringen av boligmarkedet på 80-tallet, har det løpt løpsk! Prisene har gått til himmels, det bygges nesten ikke ikke-kommersielle utleieboliger og mens det finnes egne borettslag for de som er over 60 år, finnes det ingen slike for ungdom. Boligmarkedet er med andre ord et stjerneeksempel på at markedet ikke kan styre seg selv, menn at det er avhengig av visse reguleringsmekanismer. Fellesforbundets landsmøte i 2007 sa at vi måtte gjenreise den sosiale boligpolitikken i Norge, og nå har forbundet satt temaet såpass kraftig på agendaen at de har nedsatt et eget boligpolitisk utvalg, og det sentrale ungdomsutvalget er representert med to plasser i dette. Dette gir ungdomsutvalget muligheten til å øke sin egen kunnskap om boligpolitikk og boligmarkedet, men det gir også ungdomsutvalget muligheten til å direkte påvirke forbundets politikk på området. Og en ting er sikkert. Skal den sosiale boligpolitikken i Norge gjenreises krever det et utall av virkemidler. Husbanken må bli mer synlige, det må settes i gang en massiv bygging av ikke-kommersielle utleieboliger, det må settes i gang en massiv bygging av studentboliger, kommunene må bli mer aktive med å legge til rette for byggeklare tomter og det private utleiemarkedet må reguleres strengere. Men viktigst av alt; politikerne er nødt til å tørre å ta grep om en ny boligpolitikk, som er til det beste for folk flest og ikke spekulantene! Tiltakspunkter: Fellesforbundet skal påvirke Husbanken til å nå ut til våre unge medlemmer. Fellesforbundet skal jobbe for at det bygges flere kommunale utleieboliger. Fellesforbundet skal jobbe for at arbeidet med å bygge studentboliger intensiveres.

10 Fellesforbundet skal jobbe for at det bygges regulerte ungdomsboliger med egensparingskrav. Fellesforbundet skal jobbe for at lærlinger har en reell tilgang på studentsamskipnadenes boliger. Fellesforbundet bør lage en infobrosjyre som forklarer hvordan man kan benytte seg av de mulighetene Husbanken gir.