HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN

Transkript

1 1 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett HANDLINGSPROGRAM - 18, ØKONOMIPLAN - 18 OG BUDSJETT Rådmannens forslag

2 2 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett HANDLINGSPROGRAM -18, ØKONOMIPLAN - 18 OG BUDSJETT INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Innholdsfortegnelse...2 Innledning...4 LANGSIKTIG DEL Del I Visjon:...6 Del II Hovedmål:...6 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN , BUDSJETT Del III sammendrag Befolkningsutvikling og prioriteringer Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Del IV Rammebetingelser, fellesformål Felles mål og tiltak Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v Kommunens felles inntekter og utgifter Arbeidsgiverpolitikk Del V Tjenesteområde kultur og oppvekst Kultur, idrett og fritid Barnehage DEL VI Tjenesteområde helse og omsorg Omsorgstjenester Kjøkken Helse- og familietjenesten og NAV Klæbu Del VII Tjenesteområde eiendom og kommunalteknikk... 51

3 3 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett 7.1 Felles mål og tiltak Drift og vedlikehold Eiendomskontoret Plan, Eiendom og kommunalteknikk - selvkost... 55

4 4 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett INNLEDNING Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til handlingsprogram for perioden -2018, inkludert økonomiplan for samme periode, samt forslag til budsjett for. Rådmannens dokument inneholder først kommuneplanens langsiktige del, med kommunens visjon og hovedmål. Deretter følger handlingsprogrammet for perioden Økonomiplan for og budsjett for presenteres som en integrert del av handlingsprogrammet. Dette er gjort for å vise sammenhengen i kommunens overordnede plandokumenter. Kommuneplanens samfunnsdel har et 12-års perspektiv, og er ihht kommunens vedtatte planstrategi ikke til revidering i inneværende kommunestyreperiode. Handlingsprogrammet og økonomiplanen har et 4-års perspektiv, og revideres hvert år. I dette dokumentet er behandlet som en integrert del av planperioden Dette er gjort ved at konsekvensene for alle foreslåtte tiltak er kostnadsberegnet for de neste 4 årene. De er imidlertid kun for at budsjettvedtakene er bindende for kommunestyret. Kostnadsbelastningen av de investeringer som gjøres, i form av økte utgifter til renter, avdrag og driftskostnader, vil imidlertid ha virkning for de kommende kommunestyrers økonomiske handlefrihet om de vedtas. Rådmannen opplever at Klæbu kommunes økonomiske handlefrihet er begrenset. En positiv utvikling er at lånerentene er på veg ned. På den annen side fører det lave rentenivået til at myndighetene har redusert beregningsrenten for pensjonsselskapene til 2%. Dette medfører at selskapene må ta en større andel av de midler de trenger for å sikre pensjonsutbetalingene i form av premie, og ikke kan beregne at finansavkastningen skal finansiere pensjoner utover beregningsrenten på 2 %. For Klæbu kommune medfører dette fortsatt økte pensjonskostnader, til tross for at antall medarbeidere vil være lavere i enn i Pensjonskostnadene gir grunn til bekymring mht kommunens konkurransekraft der hvor vi leverer tjenester i konkurranse med private leverandører. I 2014 ble dette særlig tydelig i barnehagesektoren, der kommunale barnehager vil måtte bruke betydelige midler på pensjonssparing mens private aktører står friere til å bruke sine midler. I 2014 har vi opplevd reell konkurranse mellom barnehagene i kommunen, og noen av de kommunale barnehagene har måttet nedbemanne fordi barnetallet er redusert. Nødvendige omstillinger er gjort, og Klæbu kommune satser fortsatt på barnehager av høy kvalitet med bemanning som har høy kompetanse. Ekstraordinære kostnader innen helse- og omsorgsområdet tidlig på året medførte behov for innkjøps- og ansettelsesstopp i 2 tertial. Det er rådmannens oppfatning at kommunen nå drives økonomisk stramt, og at det skal små uforutsette hendelser til før en er i brudd med budsjettforutsetningene. Den stramme driftssituasjonen er dels en følge av, og en forutsetning for, et relativt offensivt investeringsbudsjett. Dette videreføres i økonomiplanperioden. Det er bygget 7 kommunale leiligheter i Åsveien, Brannåsen barnehage sluttføres i 2014, Tanemhallen sluttføres i. I forslaget til investeringsbudsjettet er det tatt høyde for 22 omsorgsleiligheter i sentrum med byggestart i, oppgradering av kulturhuset i og påbygg på Sørborgen barneskole med oppstart i. Rådmannen mener dette er forsvarlig, men Klæbu går fra å

5 5 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett være en kommune med lav gjeld til å få en lånebelastning på samme nivå som snittet av øvrige kommuner i Sør-Trøndelag. Kommunens kostnader til renter og avdrag øker vesentlig i økonomiperioden. Innføring av eiendomsskatt på alle eiendommer er derfor en forutsetning for at kommunen skal kunne gjennomføre sine investeringsplaner. Rådmannen legger opp til at skatten utskrives første gang før Det er ikke satt av midler til utvidelse av kapasiteten på Klæbu Sykehjem, som nå er på 38 senger. Derimot er det foreslått omprioritert midler fra sykehjemsdriften til hverdagsrehabiliteringstiltak, noe som er et resultat av de føringer som ble lagt på formannskapets strategikonferanse. Tettere oppfølging og mer hjelp til selvhjelp forventes å føre til at flere eldre, så lenge det er forsvarlig. vil kunne bo lengre i eget hjem. Rådmannen opplever at ledere og medarbeidere i Klæbu kommune gjør en jobb det står respekt av. Resultatet av de brukerundersøkelser kommunen foretar viser at det gjøres en god jobb. Det er grunn til å takke våre medarbeidere for innsatsen! Etter at rådmannens budsjettforslag er fremlagt for politisk behandling vil formannskapet arbeide med forslaget frem til den 20 november. Formannskapet vil da fremme sitt forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett. Formannskapets innstilling vil da bli lagt ut til offentlig ettersyn i minimum 14 dager. Kommunestyret vil fatte endelig vedtak den 11 desember. Alle tall i tabeller er i 1000 kr. Klæbu Olaf Løberg Rådmann

6 6 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett LANGSIKTIG DEL Del I Visjon: Klæbu en kommune i forkant Del II Hovedmål: Klæbu skal være: en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter en grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv en kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte Hovedmål 1: Klæbu skal være en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 1.1 Ta initiativ til utvikling av, og følge opp interkommunale samarbeidsprosjekter innenfor: Arealplanlegging Næringsutvikling Offentlig tjenesteyting 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunens friluftområder Legge til rette for godt samspill mellom nærings- og fritidsinteresser

7 7 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett Hovedmål 2: Klæbu skal være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier Utvikle et levende, kompakt og attraktivt sentrum Ha lett tilgjengelige og attraktive næringsareal Utbygging av Fv Kommune med et godt og framtidsrettet samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv. Være aktiv i samarbeidsfora for næringsvirksomhet Være offensiv til næring som kan utvikle lokale arbeidsplasser Hovedmål 3: Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen, som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. 3.1 Grønn og landlig bo-kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn Arbeide for å forbedre innbyggernes tilgang til å benytte kollektive transportmidler Nærhet til tilrettelagte friluftsområder, i samspill med andre brukere av områdene 3.2 Klimautslippene i Klæbu 2020 skal være 10 % lavere enn i 1991, og vekst i totalt energiforbruk skal ikke overstige 20 % fram mot Innsatsområder: Kommunenes virksomhet som byggeier og aktør Transport og arealplanlegging Fornybar energi Landbruk Kampanjer rettet mot husholdninger 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal, ved fortsatt aktiv bruk av disse Aktiv oppfølging av forurensning gjennom helhetlig forvaltningsplan for vannforekomster og tilhørende tiltaksplaner, i henhold til vanndirektivet

8 8 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett 3.4 God infrastruktur tilpasset krav til miljø, trafikksikkerhet og kapasitet. Utarbeide kommunal vegplan Gjennomføre og rullere tiltaksplaner for vannforsyning og avløp Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 4.1 Vekst tilpasset mulighet til utvikling av et godt tjenestetilbud. Styre og initiere vekst via boligbyggeprogram, rekkefølgebestemmelser og prioritering av tettbygde områder Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker folkehelsen Oversikt over innbyggernes helsetilstand og hva som påvirker helsen System for å avdekke behov og tilrettelegge tiltak for utsatte grupper Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold God balanse mellom institusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud Godt forberedt på eldrebølgen Utarbeidelse av omsorgsplan Oppfølging av omsorgsplan Et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester. Tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper Sikre areal for fremtidig vekst og utvikling av Klæbu sentrum Hovedmål 5: Klæbu skal være en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. 5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg. Sørge for skolelokaler med tilstrekkelig kapasitet og legge til rette for et godt læremiljø. - NY Anlegge/godkjenne nye barnehager i tråd med lokal befolkningsvekst

9 9 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett 5.2 Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Være aktiv deltagende med hensyn til Kulturell skolesekk og Kulturell spaserstokk Kulturskolen skal være et ressurssenter for skoler, barnehager og øvrig lokalt kulturliv Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner 5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet. Biblioteket er et viktig møtested for kultur og kunnskap Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom Ha en oppdatert idretts- og friluftsplan En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming Hovedmål 6: Klæbu skal være en kommune som vektlegger dialog med sine innbyggere, brukere og ansatte. 6.1 Oppdatert og lett tilgjengelig informasjon til innbyggerne om kommunen. Kommunens hjemmeside og andre tilpassede informasjonskanaler utvikles for informasjon og dialog med innbyggerne Kort avstand og åpenhet mellom tjenestemottakere, tjenesteytere og styringsorgan 6.2. Kommune som møter vekst og utfordringer med kompetanse, kapasitet og gjennomføringsstyrke. Fokus på tverrfaglig samarbeid på alle tjenesteområder Åpen for nye løsninger og samarbeidsformer Fortsatt ha undervisningskvalitet på høyt nasjonalt nivå Ha kompetanse og kapasitet til å gi rasjonell og effektiv tjenesteyting Ha tilstrekkelig helse- og omsorgspersonale Styrke kommunens kontrollørrolle 6.3 Klæbu kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver. Tilrettelegge for godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i alle ledd i organisasjonen Fokus på kompetanseutvikling Aktiv innsats mot uønsket deltid Tilrettelegge for et sunt og aktivt arbeidsliv

10 10 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett 6.4 Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet Sørge for godt tverrfaglig samarbeid med hensyn til forebyggende arbeid Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus på forebygging fremfor behandling Kommunen skal være røykefri kommune

11 11 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN , BUDSJETT 2014 Del III sammendrag 3.1 Befolkningsutvikling og prioriteringer I planperioden vil det være en relativt normal befolkningsutvikling (SSB MMMM-scenario) middels vekst og middels frafall. Tabellen viser at kommunen fra utgangen av 2014 til utgangen av 2018 vil vokse med 436 innbyggere etter SSB MMMM korrigert for tall fra Kommunal- og regionaldepartementet pr En middelprognose uttrykker at det er lite som tyder på at kommunen vil ha sterkere eller svakere utvikling enn Norge for øvrig. Det er usikkerhet i slike tall. Kommunal og Regionaldepartementet har i sine tall anslått at befolkningsveksten vil være lavere enn det SSB legger til grunn. Det er viktig å legge merke til at selv en middelprognose betinger en årlig befolkningsvekst på om lag 100 personer. I Norge var det 2,2 personer i gjennomsnitt i hver privatbolig i Utviklingen vises i denne grafen: Totalt Økning

12 12 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett Nettoinnflytting Fødselsoverskudd Endring Grafen viser at nettoinnflyttingen ( forskjellen mellom innflytting og utflytting ) har snudd fra å være negativ til å bli positiv fra 2012 til Dette betyr at flere flytter inn til kommunen enn ut av kommunen. Når nettoinnflyttingen ( 7 personer ) er positiv og vi har fødselsoverskuddet ( 24 personer ) gir dette sterkere vekst mellom 2012 og 2013 enn året før. Det kan synes som om den negative trenden fra 2009 til 2012 er i ferd med å snu. Ved å se på de lengre befolkningsutviklingslinjene ser man at det er en vekst i alle aldersgrupper. Den største utfordringen for kommuneøkonomien og planleggingen i det lengre perspektivet er knyttet til veksten blant de eldste aldersgruppene. Det er gruppen eldre, 80+, som prosentvis øker mest i det lange bildet, 70,7% vekst, mens barnehage og grunnskole gruppene øker med 16,5%. Den kommunale byggeaktiviteten og utvikling av tjenester bør følge utviklingstrekkene i den langsiktige befolkningsutviklingen. Utvikling i langt perspektiv Total tall Endring i antall Totalt ut år år år år år år år Befolkningen totalt

13 13 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett Oppvekst fram til år 6-15 år år Oppvekstområdene har lav vekst både i planperioden og i det lengre bildet. Veksten i planperioden er ikke større enn at det skal være kapasitet til å håndtere den innenfor den bygningsmasse kommunen har i dag, dog med behov for en utvidelse av arealene på Sørborgenskole. I det langsiktige bildet vil kommunen kunne ha kapasitetsmessige utfordringer fra 2022 og utover når det kommer en større vekst i gruppen barnehagebarn. Etter som barna blir eldre vises dette som vekst i elever i grunnskolen fra Omsorg fram til år 90+ år år

14 14 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett Omsorgsområdene er en gruppe i vekst i kommunen. Allerede i 2017 vil den varslede veksten komme. Da begynner veksten i gruppen år og utover i det lengre bildet ser vi denne veksten komme igjen i de andre grupperingene. Vekst i denne gruppen utfordrer kapasiteten i kommunens tjenester og bygningsmasse. Gruppen vokser med 54,5% ut 2040, mens gruppen 80+ vokser med 70,7%. Oppsummert ser utfordringene på både kort- og langsikt ut til å være størst knyttet til de eldre i kommunen. Det er disse gruppene som vokser mest og som igjennom denne veksten antageligvis vil skape de største utfordringene. Det gjelder både etablering av egnet bygningsmasse og utgifter til pleie og omsorg. Utbygging av større boligområder, nivået på tilbud av tjenester, og samfunnsutvikling utover det som forventes, vil kunne skape uforutsigbare endringer i prognoser som dette. 3.2 Driftsbudsjettet Økonomisk balanse økt handlefrihet Økonomisk kontroll og balanse er av stor betydning for en kommune med ambisjoner om å tilby et godt tilbud til nye innbyggere, samtidig som en tar vare på de som allerede bor i kommunen. Basert på utgangspunktet, aktivitetsnivået for 2014, de endringer som kom igjennom statsbudsjett, samt øvrige finansielle endringer som er framforhandlet igjennom året, har kommunen fått tildelt kr. i rammetilskudd og skatteinntekt. Kommunestyret har en målsetting om at minimum 3 % av totale driftsinntekter årlig skal settes av til disposisjonsfond. Imidlertid tilsier allerede vedtatte tiltak, framtidige behovet for investeringer og den generelle kostnadsveksten at dette i gjeldende periode ikke er mulig uten store kutt i tjenestetilbudet. For Klæbu kommune betyr 3%-målet en årlig avsetning på 9-10 mill. kr. Nivået er viktig å holde på grunn av at avsatte midler kan brukes til egenfinansiering av investeringer, samt at de fungerer som en buffer mot uforutsette hendelser. Det er et tema sentralt om 3% er riktig nå som mva-refusjonen ikke lenger kan inntekstøres i driftsregnskapet men må brukes til finansiering av investeringene. Uansett vil det ved planlegging av nye bygg eller tjenester være viktig at man «øver» på å ta det nye driftsnivået allerede i forkant av at evt. endrede driftsutgifter kommer. I planen benyttes Kommunal Rapports sammenligningsverktøy, Kommunebarometeret, for å vise utviklingen i kommunen. Dette sammenligningsverktøyet benyttes fordi det tar høyde for flere forhold enn regnskap og befolkningsutvikling. I tillegg ser vi at kvaliteten på tallene stadig øker igjennom utviklingen verktøyet har hatt. Alle grafene som er framstilt igjennom verktøyet benytter plassering som sammenligningsparameter, plassering sammenlignet med alle kommuner ( rød ), sammenligningskommunene ( blå ) og kommunene i fylket ( oransje ). Grafen nedenfor viser hvordan kommunen gjøre det totalt sett innenfor alle sammenligningsforhold verktøyet tar høyde for. Kommunen er rangert som den 75 av 428

15 15 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett kommuner i Norge i 2013, den 11 beste av 25 i fylket og nummer 7 av 15 blant sammenlignings kommunene. 300 Samlet plassering Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Grafen viser at vi fra 2010 ( ca 180 ) og framover har hatt en positiv utvikling i driften av kommunen, nå som nr 75 av landets kommuner. Denne utviklingen bør man prøve å opprettholde da den er et utrykk for at kommunens tjenester ytes på en god måte og at kommunen drives godt. Rammetilskudd og skatteutviklingen i kommunen: Rammetilskudd og skatteinntekt utgjør 73% av inntektene til kommunen. Det er en klar sammenheng mellom rammetilskudd, skatt og befolkningsutvikling Endring Kommentar Rammetilskudd De totale tilskuddsinntektene vi får fra staten Innbyggertilskudd Fast sats pr innbygger Utgiftsutjevning Utjevning grunnet sammensetting av befolkningen Overgangsordning Korrigering grunnet utfall av ny inntektsmodell i 2009 Saker med særskilt fordeling Tilskudd for ulemper med å være langt nord Ordinært skjønnstilskudd Skjønnsmidler tildelt via staten Netto inntektsutjevning Utjevning grunnet skatte nivå sammenlignet med nasjonalt snitt Skatt Skatt på inntekt og formue Kommunal andel av skatt som betales av beboere i kommunen. Totalt Inntektene utvikler seg mest av alt i takt med befolkningsveksten. Tabellen over er en oversikt over utviklingen mellom budsjett 2014 og og baserer seg på befolkningsutviklingen i tabellen med befolknings framskrivning.

16 16 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett Punktene i tabellen: 1. Innbyggertilskuddet Tilskuddet er et flatt tilskudd pr innbygger uavhengig av alder. For er dette tilskuddet kr pr innbygger. 2. Utgiftsutjevning Utgiftsutjevning tildeles på bakgrunn av befolkningssammensetningen. Alder, demografi og en rekke andre faktorer justerer innbyggertilskuddet. Tilskuddet er lavere for enn for 2014 grunnet at kommunen i hovedsak vokser i gruppen år som er en lite kostnadskrevende gruppe beboere. Dette var også trenden fra Overgangsordning Overgangsordning gis til kommuner som av ulike årsaker kom uheldig ut da man justerte inntektsmodellen til kommunene i Det er varslet at inntektsmodellen skal revideres i 2017 og da kan det komme tilsvarende ordninger for den nye modellen. 4. Nord-Norge / Namdalstilskudd Tilskudd grunnet geografisk beliggenhet og ekstra utfordringer knyttet til dette. 5. Skjønn Statlige skjønnsmidler knyttet til arbeidsgiver avgift eller andre utfordringer som kommunene har og som staten mener bør gis ekstra midler til. 6. Inntektsutjevning Den kommunale skatteinntekten varierer fra kommune til kommune og skattenivået vil variere. Dermed ytes det en kompensasjon for lav skatteinngang til kommuner som Klæbu. I Klæbu har det vært en trend med økning i skatteinntekten til befolkningen. Dermed synker denne posten i tildelingen. 7. Skatt på inntekt og formue Den kommunale skatteandelen. Kommunens andel av inntekts- og formuesbeskatningen Nytt av året er at samhandlingsreformen knyttet til kommunenes medfinansieringsansvar for behandling ved sykehus er trukket ut av rammetilskuddet. Dermed er ikke økningen med 1,193 mill. kr. reell. Denne må korrigeres for at det er trukket ut 5,674 mill. kr. knyttet til samhandlingsreformen. Tenkes bortfallet av kompensasjon for medfinansieringen bort ville økningen vært på 1, ,674 = 6,867 mill fra 2014 til.

17 17 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett Regjeringen har i statsbudsjettet signalisert at de har til hensikt å gjøre fordelingen mellom skatt og rammetilskudd til 40/60. For Klæbu er fordelingen ikke 40/60. Andel 2014 Rammetilskudd 56 % 53 % Skatt 44 % 47 % Økningen mellom og 14 har som sagt en klar sammenheng med fjerningen av samhandlingsreformsmidlene. Når disse reduserer rammetilskuddet økes andelen skatt i de totale inntektene. Det er spesielt to tema som er viktige å holde fokus på i vurderingen av planen. Disse påvirker handlefriheten og de berører befolkningen og deres syn på kommunen i betydelig grad. 1. Investeringsnivået Forslaget til økonomiplan er ekspansivt. Det er flere større investeringsprosjekter i forslaget, rehabilitering av Kulturhuset, flyktningeboliger, utvidelse / rehabilitering av Sørborgen skole, omsorgsboliger og en stor satsning knyttet til vann og avløp mot Trondheim. Omfanget av investeringsprosjektene gjør at kommunen gjennom planen vil ha en betydelig del av sine utgifter bundet mot kapitalkostnadene. I 2018 utgjør kapitalkostnadene 8% av driftsinntektene. 2. Ny inntekt eiendomsskatt forslaget forutsetter eiendomsskatt innført fra slik vedtaket knyttet til økonomiplan tilsa. Det er innføringen av eiendomsskatten som tillater forslaget å være så ekspansiv på investeringssiden. Innføringen av eiendomsskatt finansierer lån på 160 mill. kr. med dagens rentenivå. Uten innføringen av eiendomsskatt ville forslaget til investeringsprogram ikke vært gjennomførbart uten dramatiske kutt i kommunens øvrige drift. Prosjekter som knyttes direkte til innføringen av eiendomsskatt er Tanemhallen, utvidelse av Sørborgen skole, rehabilitering av kulturhuset, miljøgate, omsorg-/avlastningsboliger og flyktningeboliger. I planen ligger eiendomsskatten inne med en beskatning på 5,0 promille med et bunnfradrag på kr. Utvikling disposisjonfond og premieavvik Grafen under viser utviklingen i saldo for disposisjonsfondet og premieavviket fra 2006 til 2018:

18 18 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett Premieavvik mot disposisjonsfond Utvikling disposisjons fond Utvikling premieavvik Utviklingen av disposisjonsfondet og premieavviket er faktiske regnskapstall, er budsjettall. Forholdet mellom disposisjonsfondet og premieavviket bør som et minimum være likt. Dette fordi det som er avsatt til disposisjonsfond i stor grad er inntekt som kommer av inntektsført premieavvik. Utviklingen i disposisjonsfondet er positiv og fondet vokser jevnt, noe det har gjort siden Det er krevet fra kommunestyret at kommunen skal sette av 3% av totale driftsinntekter årlig, men dette er ikke mulig i noen av årene i perioden. Skulle kravet blitt innfridd måtte det settes av 12,0 mill. kr i. Grafen viser at disposisjonsfondet tar igjen premieavviket i Dette skyldes Adecco erstatningsmidlene som er ført til disposisjonsfondet. I tillegg er deler av pensjonsregningen for 2014 betalt igjennom overskudd på pensjonsfondet hos KLP. Hadde kommunen maktet å sette av 3% til disposisjonsfondet i årene framover ville det ha vært reell sparing i disposisjonsfondet. I 2018 forslåes det brukt 3,1 mill. av disposisjonsfondet for å finansiere amortifiseringen av pensjonskostnadene.( Utgiftføring av ikke regnskapsførte pensjonskostnader gjennom reduksjon av premieavviksavsetningen. ). 3.3 Investeringsbudsjettet Totalt investeringsbudsjett for kommende planperiode er på 300,7 mill. kr, hvorav 205,3 mill. kr finansieres ved låneopptak. Av dette må renter og avdrag på alle prosjekter som ikke er knyttet til vann, avløp og renovasjon dekkes av driftsbudsjettet. Disse må derfor legges inn i driftsbudsjettet gjennom økte kapitalkostnader.

19 IB Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett Kapitalkostnadene, renter og avdrag, øker derfor igjennom økonomiplanperioden. Tabellen viser utviklingen i rente og avdragskostnader i økonomiplanperioden. Vedtatt Rente Avdrag Totalt Endring %-vis endring 21,21 % 16,08 % 11,69 % 9,09 % Basert på KOSTRA-tall har Klæbu kommune i dag en netto lånegjeld pr innbygger på kr. Igjennom planperioden vil denne øke betydelig opp til en topp i 2018 på kr, en økning på 51,1%. Denne grafens utvikling avhenger av to parametre, innbyggerutviklingen og antall belånte prosjekter, og vil dermed kunne påvirkes av utvikling i begge disse. Grafen viser at kommunen i 2013 lå godt under gjennomsnittet av norske kommuner. Årene 2016 og ut perioden ligger kommunen over gjennomsnittet for norske kommuner og samtidig holder vi oss under snittet for Sør-Trøndelag i hele perioden Netto lånegjeld pr innbygger Lån pr innbygger Norge 2014 Sør-Trøndelag

20 20 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett Investeringsplanen er tuftet på vedtak og signaler gitt av kommunestyret og formannskapet igjennom 2014 og tiltak vedtatt i økonomiplan Demografiske data vist under kapittel 3.1 viser at kommunen ikke vil ha vesentlig vekst i kullene barn/unge i skolepliktig alder i årene fremover. Både Tanem Oppvekstsenter og Klæbu ungdomsskole har tilstrekkelig kapasitet til å ta denne veksten. Utfordringen er knyttet til Sørborgen skole, men disse utfordringene kan etter rådmannens syn løses ved at det foretas trinnvise ombygginger og påbygginger på Sørborgen. Utfordringene ved å bygge trinnvis knyttet opp mot nåværende bygningsmasse vil også bli vurdert opp mot eget tilbygg men med kapasitet til å møte framtidig elevtallsvekst. I budsjettet er lagt inn vedtatt ramme i økonomiplan Rehabiliteringen av Kulturhuset vil starte opp i og fullføres i 2016 med nytt inngangsparti og ny fasade. Nye avlastnings/omsorgsboliger for 22 beboere beligger inne i investeringsbudsjettet med 58 mill, basert på kostnadsoverslag mottatt av konsulentfirma. Antallet er gitt ut fra kartlegging av eksisterende udekket behov i kommunen, som utgjør 12 boenheter. I tillegg er det tatt høyde for at 10 beboere som i dag har sin bolig på Halsetplatået flytter til sentrum nå som NVE planlegger nedplanering av Hallsetplatået. Kommunen har søkt om tilskuddsmidler fra Husbanken til bygging av disse og det vil i så fall utgjøre 45% av kostnadene, 26 mill. kr. som tas inn som finansiering av prosjektet. Investeringsrammen til Tanemshallen må utvides da hallen blir dyrere enn først vedtatt. Derfor er det lagt inn en ytterligere økning i investeringskostnad på 4,0 mill. kr. I tråd med forventninger om mottak av flyktninger også i er det budsjettert med midler til flere nye flyktningeboliger. Før igangsetting av større byggeprosjekter fremlegger rådmannen saken for investeringsbeslutning i formannskapet. Ferdig byggeregnskap for større prosjekter legges fram for behandling i formannskapet. Eventuelle tilleggsbevilgninger må vedtas av kommunestyret. Tabell 1 viser forslag til investeringsbudsjett for Hvert enkelt tiltak blir nærmere kommentert under de ulike tjenesteområdene.

21 21 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett TABELL 1 : Investeringsbudsjett Område Finans Prosjekt Total sum Tidligere bevilget Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Momskomp Tilsk./ fond Lån Momskomp Tilsk./ fond Lån Momskomp Tilsk./ fond Lån Startlån Egenkapitalinnskudd KLP Egenkapitalinnskudd fellesordning KLP Ikt IKT/EDB (felles) IKT barnehage/skole Oppvekst Sørborgen skole Hall Tanem Rehabilitering Kulturhus Helse Omsorgsboliger/avlastningsboliger Klæbu helsesenter trinn Vei Trafikksikring Sørborgen Miljøgate sentrum Asfalteringsprogram Klæbu Sentrum - Lysklett Prestegårdskrysset Hallsetområdet / Hallsetbakken Momskomp Tilsk./ fond Lån Vann Brannhaugvegen, utskiftning Hovedledning Hallset sør - Haugdalen Saneringstiltak eksisterende ledningsnett Beredskapsplan / klausering vannforsyning Reservevannsløsning Trondheim Vann Miljøgate Vann Hallsetbakken Flåttådalen del vann Avløp Avløp generelt Avløp Trondheim Avløp Miljøgate Avløp Hallsetbakken Omlegging Haugdalen - Flåttådalen Ny avløpspumpestasjon Haugdalen Flåttådelen del avløp Avløp Bostad

22 22 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett Avløpstilknyttning Rønningen Avløp StorUglen Avløp Nordset Tomter / div Std. Heving helse og omsorg Std. Heving kultur og oppvekst Std. Heving Teknisk Std.Hevning Bygg Flyktningboliger Kvikkleire Litjugla Kvikkleire Sentrum Opparbeiding Sletten tomt Totalt

23 23 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett Del IV Rammebetingelser, fellesformål 4.1 Felles mål og tiltak Forebygging og samhandling skal være i fokus i all tjenesteproduksjon Service, bistand, tilskudd og god arealforvaltning prioriteres Tiltak med sikte på å beholde innbyggere og minske utflytting vies spesiell oppmerksomhet Sikre at vi har en kostnadsstruktur og et prisnivå på avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.m. som ikke er høyere enn sammenlignbare kommuner, og som ikke er til hinder for at Klæbu fremstår som et attraktiv kommune Utvikling av boligtilbud, service og arbeidsplasser skal være særlig viktige satsingsområder Omfanget av tjenestetilbudet tilpasses endringen i innbyggertallet og kommunens økonomiske rammebetingelser Kommunens innbyggere skal stå i fokus. Politikerne og administrasjonen skal legge til rette for åpenhet i forvaltningen på en måte som styrker tilliten og framhever demokratiske prosesser Økt brukermedvirkning, informasjon og tilgjengelighet i et helhetlig tjenestetilbud Kvalitetsutvikling og avviksbehandling står sentralt Forebyggende arbeid og brukerkontakt prioriteres Samarbeid med frivillige organisasjoner og næringsliv etterstrebes Delegeringsreglementet skal sikre rask saksbehandling og effektiv bruk av administrative ressurser Tverrfaglige nettverk innenfor forebyggende barne- og ungdomsarbeid videreutvikles Videreutvikle en elektronisk tjenesteportal for å forenkle og automatisere informasjons- og søknadsprosesser for brukere ( 24-timerskommunen ) Klima- og miljøarbeid intensiveres 4.2 Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v. Kommunestyret vedtar å øke betalingssatsene for kommunale tjenester med 3,0 % fra 2014 til, Den beregnede deflatoren (kommunal prisstigning) er på 3,0 % i statsbudsjettet. Følgende unntak gjøres: Foreldrebetaling barnehage reguleres av sentrale føringer som pr betyr at maks satsen er øket til kr for fulltidsplass. I tillegg innføres redusert pris til de som av økonomiske årsaker trenger dette. Begge deler i tråd med føringer i statsbudsjett. Sosialtjeneste satsene holdes på 2014 nivå og økes ikke i budsjett. Gebyrer tilhørende enhet for byggesak, eiendom og arealbruk beregnes ihht selvkostprinsippet og statlige føringer. Byggesaksgebyret holdes uendret fra 2014 til. Gebyrene knyttet til vann og avløp vil utledes av selvkostregnskapet for områdene. Avløp vil vektes noe tyngre enn vann grunnet investeringene som kommer i de nærmeste årene.

24 24 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett Kommunestyret har tidligere vedtatt ( sak 33/11 ) at det skal utredes modell for graderte satser for feiing. Dette arbeidet er fremdeles ikke ferdig og vil innarbeides i budsjett når dette arbeidet er fullført. 4.3 Kommunens felles inntekter og utgifter Kapitlet omhandler alle kommunens inntekter og utgifter som ikke er direkte knyttet opp mot en enhet eller et tjenesteområde. Summen på kapitlet viser disponible midler til tjenesteyting. 500 Økonomi 500 Enhetskostnader Plass nasjonalt Plass nasjonalt Plass i kommunegruppen Plass i kommunegruppen Plass i fylket Plass i fylket Grafene viser at kostnadsnivået og handlefriheten i Klæbu har forbedret seg siden Økonomigrafen viser at kommunen er blant den halvparten med best økonomisk styring. Enhetskostnadsgrafen viser at kommunens tjenestetilbud og /eller kostnadsforbruk synes å ligge under snittet. Begge grafene gir utrykk for at kommunen stadig drives mere kostnadseffektivt. Dette gjelder også fra 2014 til.

25 25 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett Regnskap 2013 Økonomiplan perioden Vedtatt Endring %-vis endring Rammetilskudd ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) (5 000) -3 % Skatt ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) % Vertskommunetilskudd (17 892) (16 700) (16 200) (16 200) (16 200) (16 200) (500) -3 % Eiendomsskatt næring (8 504) (7 164) (8 564) (8 564) (8 564) (8 564) % Eiendomskatt alle eiendommer - - (8 500) (10 000) (10 000) (10 000) % Konsesjonskraft (4 097) (4 700) (4 000) (4 000) (4 000) (4 000) (700) -15 % Kompensasjonstilskudd (1 932) (2 294) (1 950) (1 950) (1 950) (1 950) (344) -15 % Flyktningetilskudd (921) (1 330) (2 406) (2 406) (2 406) (2 406) % Øremerkede statstilskudd (8 007) (8 800) (10 200) (10 200) (10 200) (10 200) % Effekt avskrivninger internt (14 191) (1 097) (1 660) -151 % Premieavvik pensjon (7 555) (4 382) (4 382) (4 382) (4 382) (3 173) -42 % Netto renteutgifter (2 196) 28 % Avdragsutgifter (1 245) 14 % Avsatt lønnsoppgjør % Avsatt disposisjonsfond % Bruk av disposisjonsfondet (3 180) Til disposisjon i tjenesteprod ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) % Ved beregningen av kommunens skatteinntekter og rammetilskudd er det tatt utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett for. Videre er dette korrigert for de lokale forhold som påvirker kommunens felles inntekter og kostnader. Eiendomsskatt på verk og bruk, samt øvrige næringseiendommer, utlignes med 7 promille av skattegrunnlaget. Det er i forslaget lagt opp til en økning av inntektene fra verker og bruk, jf. økt makstak på kraftverkseiendommer. Det er også foreslått ny inntekt på 8,5 millioner for årene. Dette er et netto tall da kostnader knyttet til taksering av eiendomsmassen er tatt med i dette budsjettåret. I 2016 og de øvrige årene i perioden ligger eiendomsskatten for alle eiendommer flatt på 10 mill. kr. -18 Antall boliger Promille 5,000 Takstverdi Bunnfradrag EIENDOMSSKATT Eiendomsskatt som forutsatt i økonomiplanen utgjør kr pr måned for husstandene. Pr var det ca 2000 skatteobjekter i kommunen, en nærmere taksering av disse vil gi et eksakt antall boliger i kommunen.

26 26 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett Vertskommunetilskuddet er oppgjør fra staten for ansvaret for tidligere institusjonsbeboere fra andre kommuner, som valgte å bli boende i Klæbu etter ansvarsreformen tidlig på 90-tallet. Inntektsreduksjonen skjer gradvis ved bortfall av brukere. Dette er forsøkt fanget opp i planen. Per i dag er antallet vertskommunebeboere 10, som er en nedgang på 2 siste år. Klæbu kommune mottar i overkant av 1 mill. kr for hver vertskommunebeboer. Klæbu kommune mottar ulike kompensasjonstilskudd fra staten. Dette gjelder tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, rentekompensasjon knyttet til skolebygg, kirkebygg og grunnskolereformen G-97 ( 6-åringer på skolen ).Ved tilbygg på Sørgorgen skole vil vi søke å få ytterligere kompensasjonstilskudd. Det vil bli søkt kompensasjonstilskudd for alle investeringsprosjekter som dette ytes for. I planperioden gjelder dette omsorgs- og avlastningsboliger og utbedring av Sørborgen skole, samt bygging av flere flyktningeboliger. Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester videreføres. Utover en kommunal egenandel på kroner per bruker får kommunene kompensert 80% av netto lønnsutgifter. I 2014 var den kommunale egenandelen på 1,010 mill. kr. Dermed har den kommunale egenandelen økt mer enn deflator på 3,3%. Konsesjonskraften er budsjetteres med reduserte inntekter. Dette grunnet at kommunen i 2014 har praktisert en løsning hvor vi bruker en andel av konsesjonskraften til strømforsyning i egne bygg. Dermed har vi noe mindre å selge og reduserer inntekten grunnet dette. I tillegg er markedet dårlig med lave strømpriser, noe som også påvirker konsesjonskraftsinntekten. Flyktningetilskudd er beregnet med utgangspunkt i dagens vedtak om bosetting av 10 nye flyktninger i 2014 og vurderinger om et likt antall i. Men antallet for er avhengig av behovet og hvor raskt mottaket kan gjennomføres. Det er lagt inn 5 mill. kr. til tiltaket. Netto rente- og avdragsutgifter tar utgangspunkt i dagens rentesituasjon, både på eksisterende lån og nye lån som blir tatt opp i perioden.). 1/2 av dette er bundet opp i fastrente og rentebytte avtaler. Dette gir oss en større grad av forutsigbarhet i budsjettprosessen. Rentenivåene holdes stabile i perioden grunnet at de lange rentene hos Norges Bank er stabilt lave og at vi har sikringsavtaler som gjør at kommunen ikke er veldig eksponert for økte renter. For øvrig vises det til egen tabell knyttet til kapitalkostnader og utvikling av disse. Rente og avdragskostnadene stiger i takt med gjennomføring av investeringsplanen og er en vesentlig kostnad for kommunen ved periodens slutt. forslaget gir ikke rom for en avsetning av 3 % av driftsinntektene til disposisjonsfondet i noen av budsjettårene. Det vil settes av penger til disposisjonsfondet i årene til 2017, mens det i 2018 vil bli benyttet midler fra disposisjonfondet for å finansiere amortifiseringen av premieavviket. 4.4 Arbeidsgiverpolitikk Kommunens personalpolitikk er nedfelt i Overordnede personalpolitiske retningslinjer, og i en rekke dokumenter som er utledet av disse, blant andre

27 27 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett tilsettingsrutiner arbeidsreglement introduksjon av nye medarbeidere etiske retningslinjer avtale om fleksibel arbeidstid permisjonsreglement reglement for seniorpolitikk retningslinjer for tjenestetelefon reglement for flyttegodtgjøring regler for påskjønnelse lønnspolitisk handlingsplan plan for kompetanseutvikling (rulleres årlig) Det forutsettes at alle involverte parter parallelt arbeider mot et felles mål om at framtidig arbeidsplassutvikling, arbeidsmiljø og tjenesteproduksjon i Klæbu blir ledende blant norske kommuner. Kommunen har inngått avtale med NAV Arbeidslivssenter om inkluderende arbeidsliv. Hovedmålene er å redusere sykefraværet tilrettelegge for arbeidstakere med redusert funksjonsevne tilrettelegge og motivere for at arbeidstakere skal stå lengst mulig i arbeid Kommunestyret ser det som viktig å prioritere tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet. Arbeidet med å redusere sykefraværet i Klæbu kommune videreføres. Røyking forårsaker betydelige helseproblemer, og innvirker også på sykefraværet. Klæbu kommune har innført røyke-fri kommune sommeren Kommunen har i flere år hatt meget gode virkemidler til medarbeidere som velger å stå i jobb i stedet for å gå av med AFP. Ordningene er isolert sett kostbare for kommunen, men det lave uttaket av AFP viser at de fungerer og at kommunen har spart penger på tiltakene. Rådmannen vil dog foreslå en viss justering av ytelsene, fordi nye pensjonsregler for uttak av alderspensjon nå gjør det mindre attraktivt å gå av med AFP. Utfordringen for offentlig sektor kan i framtiden synes å være konkurransen om arbeidskraft. Klæbu kommune må fortsette intensiveringen av arbeidet med å sikre seg medarbeidere med riktig kompetanse, og med kompetanseutvikling av nåværende medarbeidere. Det vurderes om dette i større grad kan gjøres i samarbeid med andre kommuner.

28 28 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett 4.5 Rådmann og fellesutgifter 250 Brukerperspektiv Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Grafen viser utviklingen i Kommunal Rapports sammensligningsverktøy, Kommunebarometeret. Her er det brukerperspektivet som er framstilt. Brukerperspektivet måler i hvilken grad kommunen gjennomfører brukerundersøkelser og har systemer for å innhente informasjon om hvordan brukerne opplever tjenestetilbudet. I perioden har kommunen hatt et forsterket fokus på dette, noe som har gitt resultater. Økonomisk perspektiv: Regnskap 2013 Vedtatt 2014 Vedtatt Endring % endring Lønnskostnader % Driftskostnader % Driftsinntekter % Netto driftsresultat % Årsverk 25,30 22,60-2,70-11 % Området omfatter rådmannen med stab og politiske organ, med ansvar for bl.a. økonomiforvaltning, IKT og personalarbeid, samt overordnet arbeid innenfor tjenesteområdene helse og omsorg, kultur og oppvekst. Området omfatter også fellesutgifter som er fordelt på fellesområdene til de enkelte tjenesteområdene. Dette grunnet at det kommunalsjefene som disponerer disse og de er en del av rådmannens stab. Overordnet planlegging og miljøvern ble flyttet til Tjenesteområde for Plan, eiendom og kommunalteknikk f.o.m Handlingsprogrammets delmål Beholde uttak av AFP på samme prosentvise nivå som de siste fem år Oppnå høyere intern brukertilfredshet gjennom bedret outsourcing av EDB-drift og help-desk Økt fokus på å redusere papirbruk og automatisere papirbaserte oppgaver Videreutvikling av gode måltall og oppfølging av disse

29 29 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett Økonomiplan Inngående ramme Pris og lønnsvekst 607 Lønns-/ bemanningsendring Tiltak ØP Valg Flyktningkonsulent 50% 100 Oppvekst områdene - kostnadsreduksjon Helse områdene - kostnadsreduksjon -40 Tiltak ØP -18 Lærlingordning 481 IKT lisenser - økning 200 Kursmidler Arbeidssenter 38 Tilskudd private barnehager NEA Regionen 2 Redusert behov voksenopplæring -141 Styrket spes.ped i enhetene -440 Redusert skyssbehov -150 Revidering fellesområdene Drift av Flyktningordningen 200 Introdusjonsordningen 856 Øremerket tilskudd skole -30 Reduserte refusjoner andre kommuner 35 Tilbud til brukere 2 stk 760 Rehabiliteringsplass Selli 617 Medfinansieringsordning Hverdagsrehabliliteringsprosjekt Revisjon avtale Klæbu Industrier 796 Innsparing 1/2 rådgiver stilling -393 Økt avsetning Næringsfond 116 Økt kostnad TBRT Renholdsavtale kirka 76 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Driften av IKT helpdesk samt drift og support på både hardware og software får full effekt i Dette vil sikre stabile og gode IKT tjenester i kommunen, samt at kommunene vil ligge i forkant når det gjelder IKT sikkerhet. Dette er et arbeide som fortsatt krever full fokus da det enda ikke er 100% på plass.

30 30 Handlingsprogram -18, Økonomiplan - 18 og budsjett Lærlingeordningen gjeninnføres i tråd med vedtak og planlegges etter KS standard om 1 lærling pr 1000 innbygger for. Underbudsjetteringen av outsourcingsavtaler og interkommunale avtaler er ryddet opp i. Avtalen med TBRT har hatt en annen kostnadsutvikling enn den generelle kostnadsveksten til kommunen, noe som gjør at avsetning til brann- og redningstjenesten øker. Fra og med 2012 er det gjennom rammetilskuddet overført midler fra helseforetakene til kommunene i forbindelse med gjennomføringen av samhandlingsreformen. Denne ordningen avsluttes fra og med. Samhandlingsreformsmidlene som ble tilført kommunene blir trukket inn og kommunens budsjett blir igjennom dette redusert med 5,1 mill. kr. Igjennom 2014 kom to nye brukere som hadde krav om aktivitets tilbud. Kostnadene knyttet til dette tas inn i budsjettet da tilbudet til disse vil fortsette i. forslaget gir rom for satsing på hverdagsrehabilitering, i tråd med føringer fra formannskapets budsjettkonferanse. Ambisjonen er å holde befolkningen friske nok til å være hjemme lengst mulig. Dette skal skje i gjennom en eget prosjekt for hverdagsrehabilitering og kjøp av en plass for opptrening ved Selli Rehabiliteringssenter. Det er også søkt skjønnsmidler fra Fylkesmannen til dette prosjektet. Det har i 2014 vært en dreining av foreldrenes preferanse mht valg av barnehageplass i kommunen. En dreining fra kommunale til ikke-kommunale barnehager. Dette skaper en betydelig utfordring for kommunen. Styrkningsmidlene som ligger i forslaget har en motpost knyttet til reduserte kostnader hos de kommunale barnehagene. For betyr dreiningen en betydelig ledig kapasitet i de kommunale barnehagen, som i neste omgang vil ha betydning for finansielle vedtak knyttet til økt barnetall både i kommunale og ikke kommunale barnehager. Mottak av inntil 10 flyktninger i 2014 og eventuelt 10 i vil generere kostnader det må tas høyde for i budsjett forslaget. Introduksjonsordninger for disse er avsatt som en kostnad på 1,0 mill. kr.. Dette er estimat da omfang og antall er uavklart enda Tiltak i investeringsbudsjettet IKT/EDB Det settes av en årlig pott til investeringer i IKT/EDB. Prioriteringer foretas i henhold til vedtatt strategiplan for IKT/EDB. Det årlige beløpet er økt noe sammenlignet med sist vedtatte økonomiplan. Prosjekter som er budsjettert for er overgang til ny plattform for kontorstøttesystem, nytt utstyr i kommunens møterom, programvare for eiendomsskatt, velferdteknologi og fortsatt oppgradering av kommunens teknologiske plattform.