MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 24/13 13/25 Referat og meldinger - Utvalg for helse og omsorg 25/13 13/468 Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett for innspill til formannskapet 26/13 13/406 Tilbakemelding fra høring på forslag til revidering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv /13 12/261 Omsorgsboliger/avlastningsboliger /13 13/26 Åpen post - Utvalg for helse og omsorg Middag kl Klæbu, Bente Fanavoll Elverum utvalgsleder

2 Sak 24/13 Referat og meldinger - Utvalg for helse og omsorg Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 24/13 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Refererte journalposter tom Side 2 av 9

3 Sak 25/13 Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett for innspill til formannskapet Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Daniel Kvisten Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 25/13 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg Rådmannens presentasjon for formannskapet Rådmannens forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett Saksopplysninger Rådmannen la torsdag fram sitt forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett for 2014 for formannskapet. Formannskapet fattet følgende vedtak: Formannskapet tar rådmannens redegjørelse til orientering, og vedtar å arbeide videre med budsjettforslaget. Formannskapet gjennomfører budsjettkonferanse der er leder og nestleder for utvalget invitert. Innstillingen fra formannskapet skal etter planen legges ut Utvalg for helse og omsorg inviteres med dette til å komme med sine innspill til budsjettforslaget, som formannskapet vil ta med seg i sitt videre arbeid. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen. Side 3 av 9

4 Sak 26/13 Tilbakemelding fra høring på forslag til revidering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato Formannskapet /13 Utvalg for helse og omsorg /13 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vedtar med hjemmel i plan og bygningsloven forslag til kommunedelplan for idrett og friluftsliv I forslagets punkt 3.3 om analyse av kortsiktig og langsiktig behov for anlegg og aktivitet i Klæbu kommune, under klubbhus ved Sørborgen idrettspark, tas følgende setning ut: Lokalet er tenkt som garderober i 1. etg. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Høringsutkast til kommuneplan Anlegg for idrett og friluftsliv Kopi av høringsuttalelser fra: Klæbu idrettslag Sør-Trøndelag fylkeskommune, avdeling for regional utvikling kultur. Astrid Grendstad. Klæbu innebandyklubb. Saksopplysninger Klæbu formannskap vedtok i møte , med hjemmel i plan og bygningsloven 11-14, å legge ut forslag til kommunedelplan Anlegg og områder for idrett og friluftsliv, ut til offentlig ettersyn. Formannskapet vedtar med hjemmel i plan og bygningsloven å legge fremlagte forslag til kommunedelplan Anlegg og områder for idrett og friluftsliv til offentlig ettersyn, og sender det til høring. Idrettshall Tanem flyttes til 1.prioritering på 4.2 Tiltak i perioden. Side 4 av 9

5 Sak 26/13 Fristen for å komme med høringsuttalelser ble satt til 2.september Det har kommet inn fire høringsuttalelser. Disse er fra Klæbu idrettslag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, innbygger Astrid Grendstad og Klæbu innebandyklubb Vurdering: Det er gjort en presentasjon av hvert høringsinnspill, og en vurdering av disse etter hver presentasjon. Klæbu IL Klæbu IL har i brev datert 30. august gitt oss flere kommentarer og spørsmål til planen, følgende spørsmål er relevant i forhold til uttalelsen: Pkt 3.3 Pkt 3.3 Pkt 4.2 Rehabilitering av toppdekke kunstgressbanen ved Sørborgen idrettsplass bør endres til 2015 Vurdering: Sørborgen kunstgress AS, som er eier av anlegget, har gitt tilbakemelding om at de planlegger rehabilitering av toppdekket i Klæbu IL har i sin skriftlige tilbakemelding gitt beskjed om at de ikke skal ha garderober i planlagt klubbhus. Vurdering: Endringene tas til etterretning og endres i analyse av kortsiktige og langsiktige behov for anlegg og aktiviteter side 23. Klæbu IL mener at Lysløype i Lauvåsen må komme som nr. 3 på prioritert liste. Vurdering: Rådmannen mener at det fortsatt skal stå som nr. 6. Dette begrunnes med at man bør se Klæbu golfsenter sine 4 søknader som en helhet da alle anleggene der henger sammen som ett idrettsanlegg. Sør-Trøndelag fylkeskommune, regional utvikling - kultur Sør Trønderlag fylkeskommune har utarbeidet nye mål for ønsket anleggsutvikling innen idrett og friluftsliv. Disse målene kan med fordel gjentas i kommunedelplanen - Anlegg for idrett og friluftsliv i Klæbu. Det er 3 gjeldene prinsipper som er forutsetning for all prioriteringer: Mangfold: anlegg som stimulerer til et mangfold av aktiviteter og inkludering av nye brukergrupper prioriteres Pressområder: anleggsutvikling i områder med stor befolkningsvekst og lav anleggsdekning prioriteres. Høyt brukerpotensiale: anlegg med høyt brukerpotensiale og flerbruksmuligheter, spesielt for barn og unge og egenorganisert aktivitet, prioriteres. Vurdering: De nye mål og prinsipper innenfor idrett og friluftsliv som Sør-Trøndelag fylkeskommune påpeker, er det tatt hensyn til i planen. Side 5 av 9

6 Sak 26/13 Astrid Grenstad I brev av 3. juli foreslås det at Klæbu kommune bygger 2 luftearealer for hunder arealstørrelse minst 5 dekar, inngjerdet med minst 1,2 meter høyt gjerde. Vurdering: Klæbu kommune har ingen planer om å bygge luftearealer for hunder i planperioden. Anlegget legges inn i uprioritert liste og tas vurderes tatt inn i neste revidering av planen. Klæbu innebandyklubb Gir tilbakemelding om at planlagt idrettshall blir lagt til rette for innebandy med tanke på oppmerking og utstyr. Vurdering: Klæbu kommune planlegger å bygge en hall som merkes etter de krav som innebandy har, inklusiv utstyr som vant. Økonomiske og administrative konsekvenser Utbygging og drift av idrettsanlegg innebærer store økonomiske konsekvenser for kommunen. Finansieringen av hvert enkelt tiltak behandles separat. Tilbakemeldingene på høringsutkastet til kommunedelplan om anlegg for idrett og friluftsliv , innebærer at det er kun en endring i oppsettingen av klubbhus for Klæbu idrettslag som endres. Dette har ingen økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen. Side 6 av 9

7 Sak 27/13 Omsorgsboliger/avlastningsboliger Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 27/13 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret slutter seg til forslaget om prosjektering av omsorgsboliger og avlastningsboliger, med forutsatt byggestart i 2015 og ferdigstillelse i 2016, i samsvar med prosjektrapport av Utgifter til prosjektering og utarbeidelse av anbudsgrunnlag, kr ,-, innarbeides i budsjettet for SAKSUTREDNING Vedlegg Prosjektrapport av Saksopplysninger Handlingsprogrammet , pkt forutsatte bygd 12 omsorgsboliger, 6 i 2013 og 6 i 2015, og hvor målgruppen var funksjonshemmede og personer som trenger avlastning. Boligene var forutsatt bygd med personalbaser. Rådmannen satte i januar 2012 ned en egen prosjektgruppe for å vurdere ulike alternativer og komme med en innstilling/anbefaling av valg av alternativ. Prosjektgruppen vurderte 4 ulike alternativer, hvorav av to var basert på å kjøpe andeler i prosjektene til henholdsvis Trondos SA og Build Group AS. Ut fra en totalvurdering anbefalte prosjektgruppen at det ble utarbeidet et forprosjekt for et bygg i egen regi med 12 enheter, realisert i ett byggetrinn, og lokalisert til området på vestsiden av rådhuset og nord for Vikingveien 16. Kommunestyret behandlet saken i møte , sak 74/12, og gjorde enstemmig slikt vedtak: 1. Kommunestyret slutter seg til forslaget til forprosjektering av omsorgsboliger og avlastningsboliger, basert på alternativ 4 i prosjektrapport av Utgifter til forprosjektering, kr ,-, innarbeides i budsjettet for Side 7 av 9

8 Sak 27/13 På bakgrunn av vedtaket ble prosjektgruppen av rådmannen gitt i oppdrag å utarbeide et forprosjekt med sikte på å få dette politisk behandlet og godkjent i forkant av behandlingen av budsjett 2014 og handlingsprogrammet for perioden I tilknytning til arbeidet med kvikkleireprosjektet i sentrums- og Hallsetområdet, ble det i april 2013 avklart at en mulig konsekvens av dette prosjektet kunne bli at en del av kommunens utleieboliger i Skarpsnovegen ville måtte rives. Gitt en slik utgang ble prosjektgruppens mandat utvidet til å vurdere et alternativt bygg med 22 boenheter for i noen grad å kompensere for et eventuelt bortfall av utleieboligene i Skarpsnovegen. Prosjektgruppen har utredet begge alternativer. Utredningen er på skissenivå og har følgende kostnadsestimat: Bygg med 12 boenheter i to etasjer med baseleilighet: kr ,- inkl. mva. Bygg med 22 boenheter i to etasjer med baseleilighet: kr ,- inkl. mva. Valg av alternativ er avhengig av hva som skjer med boligene i Skarpsnovegen. Når dette er avklart vil arbeidet med forprosjektet kunne starte. Prosjektgruppen har skissert følgende framdriftsplan for prosjektet: Innen utgangen av februar 2014 forutsettes situasjonen med hensyn til nåværende boliger i Skarpsnovegen avklart. Forprosjekt, detaljplaner og anbudsgrunnlag utarbeides og legges fram til politisk behandling og godkjenning innen utgangen av Anbudsprosessen gjennomføres 1. halvår 2015 med forutsatt byggestart etter ferien. Ferdigstillelse av bygget i løpet av Vurdering Rådmannen slutter seg til prosjektgruppens anbefalinger. Rådmannen vil likevel understreke at det fortsatt hefter usikkerhet med hensyn til når avklaringene rundt boligene i Skarpsnovegen kan foreligge. Dette vil kunne påvirke den skisserte framdriftsplanen for prosjektet. Økonomiske og administrative konsekvenser Utgifter til detaljprosjektering er beregnet til kr ,-, mens kostnadsestimatene er kr ,- for alternativ A og kr ,- for alternativ B. Økte driftsutgifter er beregnet til kr ,- pr. år regnet fra bygget tas i bruk. Utgiftene til bygging og drift er innarbeidet i rådmannens forslag til handlingsprogram for perioden Saken har ingen administrative konsekvenser. Side 8 av 9

9 Sak 28/13 Åpen post - Utvalg for helse og omsorg Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 28/13 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saker / Tema 1. Orientering fra besøk i Larsmo 2. Orientering fra besøk hos Klæbu pensjonistforening Side 9 av 9

10 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/25-9 Referat og meldinger - Utvalg for helse og omsorg ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar referater og meldinger til orientering. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING Vedlegg Refererte journalposter tom Sett inn saksutredningen over denne linja

11 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: HO Utvalg for helse og omsorg Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 13/ KUL/OPP//ANI C /13 Barne- og familiedepartementet Bedre samarbeid for et godt oppvekstmiljø - nytt rundskriv om forebyggendde innsats for barn og unge 13/ RÅD/STAB/STØ/TKV 7695/13 Møteprotokoll - Møte i Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne den

12 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Daniel Kvisten Arkiv: 103 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/468-6 Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett for innspill til formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Rådmannens presentasjon for formannskapet 2. Rådmannens forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett Saksopplysninger Rådmannen la torsdag fram sitt forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett for 2014 for formannskapet. Formannskapet fattet følgende vedtak: Formannskapet tar rådmannens redegjørelse til orientering, og vedtar å arbeide videre med budsjettforslaget. Formannskapet gjennomfører budsjettkonferanse der er leder og nestleder for utvalget invitert. Innstillingen fra formannskapet skal etter planen legges ut Utvalg for helse og omsorg inviteres med dette til å komme med sine innspill til budsjettforslaget, som formannskapet vil ta med seg i sitt videre arbeid. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen.... Sett inn saksutredningen over denne linja

13 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan , økonomiplan og budsjett oktober 2013

14 Agenda Grunnlaget Befolkning Inntektene Inntektsutvikling Skatt Finans Investeringsplan Virksomhetsoversiktene

15 Befolkningsutvikling Grunnlag SSB MMMM Korrigert for KRD

16 Befolkningsutvikling Klæbu Totalt Økning

17 Oppvekst i kommunen 1400 Oppvekst fram til år 6-15 år år

18 Helse og omsorg 1200 Omsorg fram til år 90+ år år

19 I tall i økonomiperioden

20 Oppsummert befolkningsutvikling Vekst = boligbygging Uten boligbygging Ingen unormalt stor vekst i oppvekst områdene Eldrebølgen kommer og den kommer om ikke alt for lenge Med boligbygging Hva skjer innenfor oppvekstområdene Eldrebølgen kommer uansett

21 Inntekter

22 Inntektene - Rammetilskudd

23 Inntektene - skatt Skatt på inntekt og formue Vekst i voksengruppen ( år ) Øker skatteinntektene Eiendomsskatt

24 Inntektene Pensjon og disposisjonsfond Utvikling disposisjons fond Utvikling premieavvik

25 Inntektene finans

26 Lån og lånegjeld Netto lånegjeld per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Norge eks Oslo Sør Trøndelag

27 Inntektene oppsummert Bedret skatteinngang Eiendomsskatt Økte finansielle kostnader

28 Investeringsbudsjettet For økonomiplan perioden 2014 Startlån 10 mill Idrettshall Tanem Barnehage Tanem VAR Flyktningboliger Miljøgate sentrum Halsetområdet 2015 Rehabilitering Kulturhus Omsorgs-/Avlastingsboliger Trafikksikring Sørborgen Miljøgate Sentrum Avløp Trondheim Kvikkleire Sentrum VAR

29 Investeringsbudsjett 2016 Rehabilitering Kulturhus Omsorgs-/ Avlastingsboliger Sletten skole Miljøgate Sentrum Avløp Trondheim VAR 2017 Sletten skole Avløp Trondheim Reservevannsløsning Trondheim

30 Investeringsplan oppsummert Mange tunge investeringer 2016 det mest intensive året Investeringer i alle sektorer Det finnes alternativer.. eks Sletten skole Finansielle kostnader 5,2 mill kr Alternativ Sørborgen 35 mill Finansielle kostnader 2,1 mill. kr

31 Virksomhetene - malen Kommunebarometeret Bevegelser regnskap / budsjett Bevegelser årsverk Endringsspesifisering av rammen Investeringstabeller

32 Virksomhetene - årsverk Årsverk Budsjett 2012 Årsverk budsjett 2013 Årsverk budsjett 2014 Endring Endring i % Rådmann 28,1 28,1 20,6-7,5-36 % Eieindomskontoret 0,3 0,3 0,3 0 0 % VVA % Sletten 25,45 24,8 24,79-0,01 0 % Sentrum 13,15 11,9 12,9 1 8 % Hesteskoen 13,19 13,19 13, % Sørborgen 48,56 49,41 50,56 1,15 2 % Tanem Oppvekstsenter 36,08 37,26 37,43 0,17 0 % Klæbu Ungdomskole 36,8 35,93 35,83-0,1 0 % Oppvekstområdene Felles % Hjemmetjenesten 67,63 68,86 60,16-8,7-14 % Sykehjemmet 32,38 34,38 43,05 8,67 20 % Helse og familietjenesten 25,59 25,25 24,99-0,26-1 % NAV 1,9 1,9 1,9 0 0 % Omsorg fellesområde 0 0 1,7 1,7 100 % Kjøkken 3,56 3,54 3,99 0,45 11 % Kultur 9,64 10,48 10,65 0,17 2 % BEA 6,1 5,7 5,5-0,2-4 % DOV 25,25 25,77 25,55-0,22-1 % Teknisksektor felles % Totalt kommune 374,68 377,77 377,09-0,68 0 %

33 Rådmann og fellesområdene

34 Kultur

35 Barnehagene

36 Grunnskole og oppvekstsenter

37 Hjemmetjenesten

38 Sykehjemmet

39 Helse- og familietjenesten

40 NAV

41 Kjøkken og kantine

42 Eiendomskontoret

43 DOV

44 BEA

45 VVA-kontoret

46 Oppsummert Tiltakspakke ØP Ramme tilpasning Helse- og familie Inntektsvekst BEA Investeringsintensivt Eiendomsskatt

47 1 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 HANDLINGPROGRAM , ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2014 Rådmannens forslag

48 2 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 HANDLINGPROGRAM , ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Innholdsfortegnelse...2 Innledning...4 LANGSIKTIG DEL Del I Visjon:...6 Del II Hovedmål:...6 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN , BUDSJETT Del III Budsjettsammendrag Befolkningsutvikling og prioriteringer Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Del IV Rammebetingelser, fellesformål Felles mål og tiltak Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v Kommunens felles inntekter og utgifter Arbeidsgiverpolitikk Rådmann og fellesutgifter Del V Tjenesteområde kultur og oppvekst Kultur, idrett og fritid Barnehage Skole DEL VI Tjenesteområde helse og omsorg Omsorgstjenester Kjøkken og kantine... 45

49 3 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Helse- og familietjenester og NAV Del VII Tjenesteområde eiendom og kommunalteknikk Felles mål og tiltak Drift og vedlikehold Eiendomskontoret Veg-, vann- og avløpskontoret Byggesak, eiendom og arealbruk Samfunnssikkerhet Budsjettskjema... 64

50 4 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 INNLEDNING Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til handlingsprogram for perioden , inkludert økonomiplan for samme periode, samt forslag til budsjett for Rådmannens dokument inneholder først kommuneplanens langsiktige del, med kommunens visjon og hovedmål. Deretter følger handlingsprogrammet for perioden Økonomiplan for og budsjett for 2014 presenteres som en integrert del av handlingsprogrammet. Dette er gjort for å vise sammenhengen i kommunens overordnede plandokumenter. Kommuneplanens samfunnsdel har et 12-års perspektiv, og revideres vanligvis hvert 4 år. Gjeldende plan ble vedtatt av kommunestyret i juni Handlingsprogrammet og samfunnsdelen har et 4-års perspektiv, og rulleres hvert år. I dette dokumentet er 2014 behandlet som en integrert del av planperioden Dette er gjort ved at konsekvensene av alle foreslåtte tiltak er kostnadsberegnet for de neste 4 årene. Det er imidlertid kun for 2014 at budsjettvedtaket er bindende for kommunestyret. Kostnadsbelastningen av investeringer som gjøres, i form av økte utgifter til renter, avdrag og driftskostnader, vil imidlertid de facto ha virkning for kommende kommunestyrers økonomiske handlefrihet om de vedtas. Rådmannen opplever at det økonomiske handlingsrommet er redusert. Finanskrisen medførte myndighetskrav til oppbygging av egenkapital i bankene og pensjonsforsikringsselskapene. Samtidig har disse institusjoners avkastning på egen og kundeeid kapital blitt redusert. Krav til økte fortjenestemarginer på lån gir kommunen økte rentekostnader, og lavere finansavkastning økte pensjonsforsikringskostnader. Dette kommer i tillegg til at kommunale sentralt forhandlede lønnsoppgjør har vært for gode. Summen av økte kapitalkostnader, økte pensjonskostnader og økte lønnskostnader tilsier behov for nøkternhet mht å øke kommunens utgifter ytterligere. Rådmannen skal likevel ta hensyn til politiske vedtak når hans forslag til budsjett utarbeides. Rådmannen har valgt å fremme et ekspansivt investeringsbudsjett, basert på de politiske vedtak som er fattet. Det gjelder eksempelvis nye skolelokaler på Sletten, miljøgate i sentrum, fleridrettshall, flytting av barnehage til Tanem, nye omsorgsboliger og nye flyktningeboliger. Kommunestyret har tidligere forutsatt ekstraordinært økte inntekter som en forutsetning for å unngå innføring av eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger fra og med Slike inntekter ligger ikke i statsbudsjettet fra regjeringen Stoltenberg, og rådmannen har derfor innarbeidet eiendomsskatt i handlingsplanen, fordi de ønskede investeringene ikke lar seg gjennomføre uten at det utskrives eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger. På tross av innført eiendomsskatt gir økonomiplanen ikke åpning for en styrking av disposisjonsfondet med 3 % av inntektene slik det anbefales. Formannskapet ba på sin strategikonferanse i juni 2013 rådmannens om å utrede et alternativ til bygging av Sletten skole, ved at Sørborgen skole i stedet opprustes. Utredningen ble behandlet av formannskapet i sak 76/13 den 26.9 slik at dette kan hensyntas i den politiske bearbeidelse av budsjettforslaget. Kommunen vil i årene fremover ha beskjeden vekst i antall barn og unge i skolepliktig alder, mens antall eldre pleietrengende vil øke. Det er rådmannens klare syn at forutsetningene

51 5 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 som lå til grunn for vedtaket om bygging av Sletten skole er endret, og at kommunen heller bør foreta utvidelser og forbedringer på Sørborgen skole og i omsorgssektoren. Dette er kommentert nærmere i investeringsbudsjettet. Etter at rådmannens budsjettforslag er framlagt for politisk behandling vil formannskapet arbeide med forslaget fram til den 24 november. Formannskapet vil da fremme sitt forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett. Formannskapets innstilling vil bli lagt til offentlig ettersyn i minimum 14 dager. Kommunestyret vil fatte endelig vedtak den 12 desember. Alle tall i tabeller er i 1000 kr.

52 6 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 LANGSIKTIG DEL Del I Visjon: Klæbu en kommune i forkant Del II Hovedmål: Klæbu skal være: en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter en grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv en kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte Hovedmål 1: Klæbu skal være en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 1.1 Ta initiativ til utvikling av, og følge opp interkommunale samarbeidsprosjekter innenfor: Arealplanlegging Næringsutvikling Offentlig tjenesteyting 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunes friluftområder Legge til rette for godt samspill mellom nærings- og fritidsinteresser

53 7 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Hovedmål 2: Klæbu skal være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier Utvikle et levende, kompakt og attraktivt sentrum Ha lett tilgjengelige og attraktive næringsareal Utbygging av Fv Kommune med et godt og framtidsrettet samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv. Være aktiv i samarbeidsfora for næringsvirksomhet Være offensiv til næring som kan utvikle lokale arbeidsplasser Hovedmål 3: Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen, som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. 3.1 Grønn og landlig bo-kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn Arbeide for å forbedre innbyggernes tilgang til å benytte kollektive transportmidler Nærhet til tilrettelagte friluftsområder, i samspill med andre brukere av områdene 3.2 Klimautslippene i Klæbu 2020 skal være 10 % lavere enn i 1991, og vekst i totalt energiforbruk skal ikke overstige 20 % fram mot Innsatsområder: Kommunenes virksomhet som byggeier og aktør Transport og arealplanlegging Fornybar energi Landbruk Kampanjer rettet mot husholdninger 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal, ved fortsatt aktiv bruk av disse Aktiv oppfølging av forurensning gjennom helhetlig forvaltningsplan for vannforekomster og tilhørende tiltaksplaner, i henhold til vanndirektivet

54 8 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett God infrastruktur tilpasset krav til miljø, trafikksikkerhet og kapasitet. Utarbeide kommunal vegplan Gjennomføre og rullere tiltaksplaner for vannforsyning og avløp Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 4.1 Vekst tilpasset mulighet til utvikling av et godt tjenestetilbud. Styre og initiere vekst via boligbyggeprogram, rekkefølgebestemmelser og prioritering av tettbygde områder Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker folkehelsen Oversikt over innbyggernes helsetilstand og hva som påvirker helsen System for å avdekke behov og tilrettelegge tiltak for utsatte grupper Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold God balanse mellom institusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud Godt forberedt på eldrebølgen Utarbeidelse av omsorgsplan 2015 Oppfølging av omsorgsplan Nytt punkt 4.3 Et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester. Tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper Sikre areal for fremtidig vekst og utvikling av Klæbu sentrum Hovedmål 5: Klæbu skal være en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. 5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg. Sørge for skolelokaler med tilstrekkelig kapasitet og legge til rette for et godt læremiljø. Anlegge/godkjenne nye barnehager i tråd med lokal befolkningsvekst

55 9 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Være aktiv deltagende med hensyn til Kulturell skolesekk og Kulturell spaserstokk Kulturskolen skal være et ressurssenter for skoler, barnehager og øvrig lokalt kulturliv Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner 5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet. Biblioteket er et viktig møtested for kultur og kunnskap Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom Ha en oppdatert idretts- og friluftsplan En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming Hovedmål 6: Klæbu skal være en kommune som vektlegger dialog med sine innbyggere, brukere og ansatte. 6.1 Oppdatert og lett tilgjengelig informasjon til innbyggerne om kommunen. Kommunens hjemmeside og andre tilpassede informasjonskanaler utvikles for informasjon og dialog med innbyggerne Kort avstand og åpenhet mellom tjenestemottakere, tjenesteytere og styringsorgan 6.2. Kommune som møter vekst og utfordringer med kompetanse, kapasitet og gjennomføringsstyrke. Fokus på tverrfaglig samarbeid på alle tjenesteområder Åpen for nye løsninger og samarbeidsformer Fortsatt ha undervisningskvalitet på høyt nasjonalt nivå Ha kompetanse og kapasitet til å gi rasjonell og effektiv tjenesteyting Ha tilstrekkelig helse- og omsorgspersonale Styrke kommunens kontrollørrolle 6.3 Klæbu kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver. Tilrettelegge for godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i alle ledd i organisasjonen Fokus på kompetanseutvikling Aktiv innsats mot uønsket deltid Tilrettelegge for et sunt og aktivt arbeidsliv

56 10 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet Sørge for godt tverrfaglig samarbeid med hensyn til forebyggende arbeid Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus på forebygging fremfor behandling Kommunen skal være røykefri kommune Nytt punkt

57 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN , BUDSJETT 2014 Del III Budsjettsammendrag 3.1 Befolkningsutvikling og prioriteringer Alle tall pr Utvikling Total tall Årlig endring Total endring 0-5 år år år år år år år Totalt I planperioden vil det være en relativt normal befolkningsutvikling (SSB MMMM-scenario) middels vekst og middels frafall. Tabellen viser at kommunen fra utgangen av 2013 til utgangen av 2017 vil vokse med 368 innbyggere etter SSB MMMM korrigert for tall fra Kommunal- og regionaldepartementet pr En middel prognose uttrykker at det er lite som tyder på at kommunen vil ha sterkere eller svakere utvikling enn Norge for øvrig. Det er usikkerhet i slike tall. Kommunal og Regionaldepartementet har i sine tall anslått at befolkningsveksten vil være lavere enn det SSB legger til grunn. Utviklingen vises i disse grafene: Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling - bevegelse Totalt Økning Nettoinnflytting Fødselsoverskudd Endring

58 12 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Grafen viser at nettoinnflyttingen ( forskjellen mellom innflytting og utflytting ) er negativ fra 2011 til Dette betyr at flere flytter ut av kommunen enn inn til kommunen. Når nettoinnflyttingen ( - 43 personer ) er mindre enn fødselsoverskuddet ( 52 personer ) gir dette kun en lav vekst mellom 2011 og Det har vært en nedadgående trend i befolkningsøkningen fra Ved å se på de lengre befolkningsutviklingslinjene ser man at det er en vekst i alle aldersgrupper. Den største utfordringen for kommuneøkonomien og planleggingen i det lengre perspektivet er knyttet til veksten blant de eldste aldersgruppene. Den kommunale byggeaktiviteten og utvikling av tjenester bør følge utviklingstrekkene i den langsiktige befolkningsutviklingen. Utvikling i langt perspektiv Total tall Endring i antall Totalt ut år år år år år år år Befolkningen totalt

59 13 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Oppvekst fram til år 6-15 år år Grafen for oppvekst viser at det er relativt liten vekst i disse gruppene fram mot 2023, barnehager og skole under ett. Etter dette kan det komme en vekst i barnehagealdersgruppen og en økning i skolene fra Omsorg fram til år 90+ år år Gruppene som enten mottar tjenester fra kommunen, eller som er antatt å være brukere av omsorgstjenestene kommunen tilbyr, øker mest i den lange prognosen. Gruppene øker mye i perioden fra 2017 til 2029, noe som vil medføre vil være et økt press på kapasiteten i omsorgstjenestene i kommunen. Grafen viser klart at det vil komme en eldre -bølge i kommunen fra 2018 og utover mot Deretter vil antall brukere av omsorgstjenester stabilisere seg.

60 14 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Oppsummert ser utfordringene på både kort- og lang- sikt ut til å være størst knyttet til de eldre i kommunen. Det er disse gruppene som vokser mest og som igjennom denne veksten antageligvis vil skape de største utfordringene. Det gjelder både etablering av egnet bygningsmasse og utgifter til pleie og omsorg. Utbygging av større boligområder, nivået på tilbud av tjenester, og samfunnsutvikling utover det som forventes, vil kunne skape uforutsigbare endringer i prognoser som dette. 3.2 Driftsbudsjettet Økonomisk balanse økt handlefrihet Kommunestyret har en målsetting om at minimum 3 % av totale driftsinntekter årlig skal settes av til disposisjonsfond. Imidlertid tilsier allerede vedtatte tiltak, framtidige behovet for investeringer og den generelle kostnadsveksten at dette i gjeldende periode ikke er mulig uten store kutt i tjenestetilbudet. For Klæbu kommune betyr 3%-målet en årlig avsetning på 9-10 mill. kr. Nivået er viktig å holde på grunn av at avsatte midler kan brukes til egenfinansiering av investeringer, samt at de fungerer som en buffer mot uforutsette hendelser. Ved planlegging av nye bygg eller tjenester er det viktig at man «øver» på å ta det nye driftsnivået allerede i forkant av at evt. endrede driftsutgifter kommer. Dette er det ikke tatt høyde for i noen av årene i planperioden. Økonomisk kontroll og balanse er av stor betydning for en vekstkommune med ambisjoner om å tilby et godt tilbud til nye innbyggere, samtidig som en tar vare på de som allerede bor i kommunen. Basert på utgangspunktet, aktivitetsnivået for 2013, de endringer som kom igjennom statsbudsjett 2013, samt øvrige finansielle endringer som er framforhandlet igjennom året, har kommunen en total inntekt på kr. I planen benyttes Kommunal Rapports sammenligningsverktøy, Kommunebarometeret, for å vise utviklingen i kommunen. Dette sammenligningsverktøyet benyttes grunnet at det tar høyde for flere forhold enn regnskap og befolkningsutvikling. Dernest fordi kommunen abbonnerer på verktøyet i den hensikt å bruke dette som sammenlignings- og vurderingsverktøy. Alle grafene som er framstilt igjennom verktøyet benytter plassering som sammenligningsparameter, plassering sammenlignet med alle kommuner ( rød ), sammenligningskommunene ( blå ) og kommunene i fylket ( oransje ). Grafen nedenfor viser hvordan kommunen gjøre det totalt sett innenfor alle sammenligningsforhold verktøyet tar høyde for. Kommunen er rangert som den 84 av 428 kommuner i Norge i 2013, den 9 beste av 25 i fylket og nummer 4 av 15 blant sammenlignings kommunene.

61 15 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Samlet plassering Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Grafen viser plasseringsmessig at vi fra 2010 ( ca 180 ) og framover har hatt en positiv utvikling i driften av kommunen, nå 84 av landets kommuner. Denne utviklingen bør man prøve å opprettholde da den er et utrykk for at kommunens tjenester ytes på en god måte og at kommunen drives godt. Rammetilskudd og skatteutviklingen i kommunen: Endring Kommentar Rammetilskudd De totale tilskuddsinntektene vi får fra staten Innbyggertilskudd Fast sats pr innbygger Utgiftsutgjevning Utgjevning grunnet sammensettning av befolkningen Ovegangsordning Korrigering grunnet utfall av ny inntektsmodell i 2009 Nord Norge / Namdalstilskudd Tilskudd for ulemper med å være langt nord Ordinært skjønnstilskudd Skjønnsmidler tildelt via staten Netto inntektsutgjevning Utgjevning grunnet skatte nivå sammenlignet med nasjonalt snitt Skatt Skatt på inntekt og formue Kommunal andel av skatt som betales av beboere i kommunen. Totalt Inntektene utvikler seg mest av alt i takt med befolkningsveksten. Tabellen over er en oversikt over utviklingen mellom budsjett 2013 og 2014 og baserer seg på befolkningsutviklingen i tabellen med befolknings framskrivning.

62 16 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Punktene i tabellen: 1. Innbyggertilskuddet Tilskuddet er et flatt tilskudd pr innbygger uavhengig av alder. For 2014 er dette tilskuddet kr pr innbygger. 2. Ugiftsutjevning Utgiftsutjevning tildeles på bakgrunn av befolkningssammensetningen. Alder, demografi og en rekke andre faktorer justerer innbyggertilskuddet. Tilskuddet er lavere for 2014 enn for 2013 grunnet at kommunen i hovedsak vokser i gruppen år som er en lite kostnadskrevende gruppe beboere. 3. Overgangsordning Overgangsordning gis til kommuner som av ulike årsaker kom uheldig ut da man justerte inntektsmodellen til kommunene i Nord-Norge / Namdalstilskudd Tilskudd grunnet geografisk beliggenhet og ekstra utfordringer knyttet til dette. 5. Skjønn Statlige skjønnsmidler knyttet til arbeidsgiver avgift eller andre utfordringer som kommunene har og som staten mener bør gis ekstra midler til. 6. Inntektsutgjevning Den kommunale skatteinntekten varierer fra kommune til kommune og skattenivået vil variere. Dermed ytes det en kompensasjon for lav skattinngang til kommuner som Klæbu. 7. Skatt på inntekt og formue Den kommunale skatteandelen. Kommunens andel av inntekts- og formuesbeskattningen Det er spesielt to tema som er viktige å holde fokus på i vurderingen av planen. Disse påvirker handlefriheten og de påvirker kommunen mtp. hvordan den framstår for befolkningen: 1. Investeringsnivået Forslaget til økonomiplan inneholder både investering i ny idrettshall på Tanem, ekstra barnehage på Tanem, nye omsorgsboliger i sentrum, flyktningeboliger og bygging av Sletten skole. Dette er store investeringer som vil binde opp betydelige deler av driften i årene som kommer. Samtidig er dette et tiltak som kan bidra til å øke kommunens attraktivitet rettet mot befolkningsvekst, men det også tiltak som etter rådmannens syn samlet sett legger et for

63 17 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 høyt press på kommunens driftsbudsjett. Rådmannen vil derfor anbefale at kommunen foretar en grundig vurdering av om investeringsnivået kan reduseres, ved at vedtatte prosjekter reduseres i omfang eller skyves ut i tid. Dette gjelder selv om kommunens inntekter øker ekstraordinært, eksempelvis gjennom innføring av eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger. 2. Ny inntekt - eiendomsskatt I forslaget til statsbudsjett fremlagt av regjeringen Stoltenberg ligger det ingen ekstraordinære inntekter som setter Klæbu kommune i stand til å gjennomføre de kommende investeringer, slik kommunestyret forutsatte ved budsjettbehandlingen for Rådmannen har derfor i dette budsjettet forutsatt innføring av eiendomsskatt fra og med 2015 med skattesats på samme nivå som Trondheim. Reduseres ikke ambisjonene i investeringsplanen vil eiendomsskattesatsen måtte økes til 7 promille fra Utvikling disposisjonfond og premieavvik Grafen under viser utviklingen i saldo for disposisjonsfondet og premieavviket fra 2006 til 2017: Utvikling disposisjons fond Utvikling premieavvik Utviklingen av disposisjonsfondet og premieavviket er faktiske regnskapstall, er budsjettall. Forholdet mellom disposisjonsfondet og premieavviket bør være likt. Dette fordi det som er avsatt til disposisjonsfond i stor grad er inntekt som kommer av inntektsført premieavvik. Utviklingen i disposisjonsfondet er positiv og fondet vokser jevnt, noe det har gjort siden Det er krevet fra kommunestyret at kommunen skal sette av 3% av totale

64 18 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 driftsinntekter årlig, men dette er ikke mulig i noen av årene i perioden. Skulle kravet blitt innfridd måtte det settes av 11,9 mill. kr i Veksten i premieavvik er bekymringsfull og det har vokst konstant mer enn disposisjonsfondsavsetningene i hele grafens tidsrom. Dette er penger som skal betales inn i løpet av 10 år, men som kan bli endret til 5 eller 7 år avhengig av hva pensjonsordningsendringen som vedtas i 2015 sier. 3.3 Investeringsbudsjettet Totalt investeringsbudsjett for kommende planperiode er på 368,0 mill. kr, hvorav 290,6 mill. kr finansieres ved låneopptak. Av dette må renter og avdrag på alle prosjekter som ikke er knyttet til vann, avløp og renovasjon dekkes av driftsbudsjettet legges inn i driftsbudsjettet gjennom økte kapitalkostnader. Kapitalkostnadene, renter og avdrag, øker igjennom økonomiplanperioden. Tabellen viser utviklingen i rente og avdragskostnader basert på rentebanen i økonomiplanperioden. Budsjett Avdrag Rente Totalt Endring %-vis endring 0,69 % 24,43 % 32,69 % 11,72 % Basert på KOSTRA-tall har Klæbu kommune i dag en netto lånegjeld pr innbygger på kr. Igjennom planperioden vil denne øke betydelig opp til en topp i 2017 på kr, en økning på 126,5%. Denne grafens utvikling avhenger av to parametre, innbyggerutviklingen og antall belånte prosjekter, og vil dermed kunne påvirkes av utvikling i begge disse. Grafen viser at kommunen i 2012 lå omtrent på gjennomsnittet av norske kommuner. Årene 2014 og ut perioden ligger kommunen over både Norge eks Oslo og snittet av kommunene i Sør Trøndelag.

65 19 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Netto lånegjeld per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Norge eks Oslo Sør Trøndelag Grønn stolpe : Antatt netto lånegjeld i kroner per innbygger I respekt for kommunestyrets vedtak av økonomiplan har rådmannen innarbeidet bygging av Sletten skole i økonomiplanen, med oppstart i 2016 og ferdigstillelse i Formannskapet ba på sin strategikonferanse i juni 2013 om at rådmannen som et alternativ utredet mulighetene for utvidelse og tilpassing av bygningsmassen på Sørborgen skole. De muligheter som ligger i dette er fremlagt for formannskapet i møte den Demografiske data vist under kapittel 3.1 viser at kommunen ikke vil ha vesentlig vekst i kullene barn/unge i skolepliktig alder i årene fremover. Både Tanem Oppvekstsenter og Klæbu ungdomsskole har tilstrekkelig kapasitet til å ta denne veksten. Utfordringen er knyttet til Sørborgen skole, men disse utfordringene kan etter rådmannens syn løses ved at det foretas trinnvise ombygginger og påbygginger på Sørborgen. Tilfredsstillende lokaler for ansatte og elever vil da kunne oppnås innenfor en kostnadsramme på mill, og investeringene kan tas over flere byggetrinn. En forutsetning er imidlertid at den rehabiliterte paviljongbygningen brukes i planperioden. Nye avlastnings/omsorgsboliger for 22 beboere beligger inne i investeringsbudsjettet med 70 mill, basert på kostnadsoverslag mottatt av arkitektfirma. Antallet er gitt ut fra kartlegging av eksisterende udekket behov i kommunen, som utgjør 12 boenheter. I tillegg er det tatt høyde for at 10 beboere som i dag har sin bolig på Halsetplatået flytter til sentrum gitt at Halsetplatået må nedplaneres som ledd i kvikkleiresikringsarbeidene NVE planlegger i området. Kostnadsoverslaget reduseres med 25 mill dersom nedplanering av Halsetplatået ikke gjøres, og boligene der ikke rives. Kvalitetssikringen av NVE s geotekniske data for området er pt ikke klar, og rådmannen har derfor valgt å ta høyde for nedplaneringsalternativet i budsjettet. Investeringsrammen for ny barnehage på Tanem er i budsjettet oppjustert fra 30 mill til 35 mill basert på mottatt tilbud etter anbudskonkurranse og pågående prosjekteringsarbeid.

66 20 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Ny idrettshall på Tanem er fortsatt budsjettert med en totalkostnad på 24 mill. hvorav spillemidler forutsettes å dekke 10 mill. Det er innlagt mellomfinansiering ved lån på 10 mill fra 2014 til spillemidlene forventes utbetalt i Kommunen har ikke konkrete eiendommer for salg ved inngangen til 2014, men kontraktsfestede salg vil gi noe inntekt også i Det er derfor inntatt salg av eiendom for 2 mill i planperioden. Kommunestyret har tidligere vedtatt at inntekter fra salget skal settes av til et eget skole-/fleridretthalls fond, samt at deler av inntektene skal gå til et kommunalt næringsinfrastrukturfond. Ubrukte deler av bevilgningen til prosjekter som ikke ferdigstilles i løpet av budsjettåret, overføres det påfølgende år, såfremt forutsetningene for prosjektet ikke er endret. Fra 2013 til 2014 overføres hele 44.1 mill. Dette skyldes senere igangsetting av bygging av nye barnehage på Tanem, ny idrettshall på Tanem og forsinket oppstart av VVA-prosjekter. Før igangsetting av større byggeprosjekter fremlegger rådmannen saken for investeringsbeslutning i formannskapet. Ferdig byggeregnskap for større prosjekter legges fram for behandling i formannskapet. Eventuelle tilleggsbevilgninger må vedtas av kommunestyret. Tabell 1 viser forslag til investeringsbudsjett for Hvert enkelt tiltak blir nærmere kommentert under de ulike tjenesteområdene. Tabell 2 viser kostnadsmessig effekt av investeringene, dette er både kapitalkostnader og driftskostnader.

67 21 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 TABELL 1 : Investeringsbudsjett Prosjekt Total sum Overført fra 2013 Budsjett Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Momskomp Tilsk./ fond Lån Budsjett Momskomp Tilsk./ fond Lån Budsjett Momskomp Tilsk./ fond Lån Budsjett Startlån Egenkapitalinnskudd KLP Egenkapitalinnskudd fellesordning KLP IKT/EDB (felles) IKT barnehage/skole Sletten skole Hall Tanem Tanem barnehage Rehabilitering Kulturhus Asfalteringsprogram Trafikksikring Sørborgen Veglys Torvmarkvegen Sentrumstiltak/Klæbu torg Miljøgate sentrum Veiskilting Prestegårdskrysset Utvidelse kirkegård Kvikkleire Litjugla Kvikkleire Sentrum Vann Reservevannsløsning Trondheim Avløp Avløp Trondheim Standardheving bygg Omsorgsboliger/avlastningsboliger Hallsetområdet Salg av eiendom Standardheving helse og omsorgstj Standardheving kultur og oppvekst Standardheving teknisk Flyktningeboliger Tabell 1: Investeringsprosjekt (alle tall i 1000 kroner) Momskomp Tilsk./ fond Lån

68 22 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 TABELL 2 : Økte kostnader som følger av investeringsplan : Prosjekt Lån Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Rentek ostnad Avdragskos tnad Drifts kost Total årlig kost Lån Rente kostn ad Avdragskos tnad Driftsko st Total årlig kost Lån Rente kostna d Avdragsko stnad Driftsko st Total årlig kost Lån Renteko stnad Avdragskostn ad Startlån Egenkapitalinnskudd KLP Egenkapitalinnskudd fellesordning KLP IKT/EDB (felles) IKT barnehage/skole Sletten skole Hall Tanem Tanem barnehage Rehabilitering Kulturhus Asfalteringsprogram (150) (101) (300) (249) (300) (231) (300) (227) Trafikksikring Sørborgen Veglys Torvmarkvegen Sentrumstiltak/Klæbu torg Miljøgate sentrum Veiskilting Prestegårdskrysset Utvidelse kirkegård Kvikkleire Litjugla Kvikkleire Sentrum Vann Reservevannsløsning Trondheim Avløp Avløp Trondheim Standardheving bygg Omsorgsboliger/avlastningsboli ger Hallsetområdet Salg av eiendom Standardheving helse og omsorgstj Standardheving kultur og oppvekst Standardheving teknisk Flyktningeboliger (150) (300 ) Driftskost Total årlig kost

69 23 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Del IV Rammebetingelser, fellesformål 4.1 Felles mål og tiltak Forebygging og samhandling skal være i fokus i all tjenesteproduksjon Service, bistand, tilskudd og god arealforvaltning prioriteres Tiltak med sikte på å beholde innbyggere og minske utflytting vies spesiell oppmerksomhet Sikre at vi har en kostnadsstruktur og et prisnivå på avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.m. som ikke er høyere enn sammenlignbare kommuner, og som ikke er til hinder for at Klæbu fremstår som et attraktiv kommune Utvikling av boligtilbud, service og arbeidsplasser skal være særlig viktige satsingsområder Omfanget av tjenestetilbudet tilpasses endringen i innbyggertallet og kommunens økonomiske rammebetingelser Kommunens innbyggere skal stå i fokus. Politikerne og administrasjonen skal legge til rette for åpenhet i forvaltningen på en måte som styrker tilliten og framhever demokratiske prosesser Økt brukermedvirkning, informasjon og tilgjengelighet i et helhetlig tjenestetilbud Kvalitetsutvikling og avviksbehandling står sentralt Forebyggende arbeid og brukerkontakt prioriteres Samarbeid med frivillige organisasjoner og næringsliv etterstrebes Delegeringsreglementet skal sikre rask saksbehandling og effektiv bruk av administrative ressurser Tverrfaglige nettverk innenfor forebyggende barne- og ungdomsarbeid videreutvikles Videreutvikle en elektronisk tjenesteportal for å forenkle og automatisere informasjons- og søknadsprosesser for brukere ( 24-timerskommunen ) Klima- og miljøarbeid intensiveres 4.2 Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v. Kommunestyret vedtar å øke betalingssatsene for kommunale tjenester med 3,0 % fra 2013 til 2014, med unntak av avløpsavgiften som økes med 6% og vannavgiften som holdes på 2013-nivå. Den beregnede deflatoren (kommunal prisstigning) er på 3,0 % i statsbudsjettet. Følgende unntak gjøres: Foreldrebetaling barnehage reguleres av sentrale føringer som pr 2013 betyr at de i tråd med framlagte statsbudsjett. Sosialtjeneste satsene holdes på 2013 nivå og økes ikke i budsjett Gebyrer tilhørende enhet for byggesak, eiendom og arealbruk beregnes ihht selvkostprinsippet og statlige føringer. Byggesaksgebyret holdes uendret fra 2013 til Kommunestyret har tidligere vedtatt ( sak 33/11 ) at det skal utredes modell for graderte satser for feiing. Dette arbeidet er ikke ferdig og vil innarbeides i budsjett når dette arbeidet er fullført.

70 24 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Kommunens felles inntekter og utgifter Kapitlet omhandler alle kommunens inntekter og utgifter som ikke er direkte knyttet opp mot en enhet eller et tjenesteområde. Summen på kapitlet viser disponible midler til tjenesteyting. Økonomi Enhetskostnader Plass nasjonalt Plass nasjonalt Plass i kommunegruppen Plass i kommunegruppen Plass i fylket Plass i fylket Grafene viser at kostnadsnivået og handlefriheten i Klæbu har forbedret seg siden Økonomigrafen viser at kommunen er blant den halvparten med mest økonomisk handlefrihet. Enhetskostnadsgrafen viser at kommunens tjenestetilbud og /eller kostnadsforbruk synes å ligge høyere enn snittet. Det er primært pleie og omsorgstjenestene som påvirker resultatet for kommunen negativt, mens vi innen kultur og oppvekst er blant de 100 billigste i landet.

71 25 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Økonomiplanperioden Budsjett Rammetilskudd ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Skatt ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Økt vekst voksne - (1 000) (3 000) (5 000) Vertskommunetilskudd (17 100) (16 700) (16 700) (16 700) (16 700) Eiendomsskatt (7 315) (7 164) (18 364) (18 364) (18 135) Ny inntekt (7 000) Konsesjonskraft (4 700) (4 700) (4 700) (4 700) (4 700) Kompensasjonstilskudd (2 297) (2 298) (2 285) (2 285) (2 285) Flyktningetilskudd (1 372) (1 330) (728) (400) (400) Momskompensasjon (12 058) (12 720) (8 220) (9 180) (9 180) Øremerkede statstilskudd (6 931) (8 800) (8 800) (8 800) (8 800) Effekt avskrivninger internt (1 097) (1 097) (1 097) (1 097) (2 097) Premieavvik pensjon (7 555) Netto renteutgifter Avdragsutgifter Avsatt lønnsoppgjør Overført investeringer Avsatt disposisjonsfond Avsatt pensjonsfond Til disposisjon i tjenesteprod ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Ved beregningen av kommunens skatteinntekter og rammetilskudd er det tatt utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett for Skatteinntektene er lagt inn med vekst utover det som ligger i statsbudsjettet. Dette gjøres etter en vurdering av befolkningsveksten i kommunen. Det er vekst i gruppene som gir skatteinntekter som gjør at det det i planperioden er lagt inn større skatteinntekt enn det som statsbudsjett legger til grunn. Eiendomsskatt på verk og bruk, samt øvrige næringseiendommer utlignes med 7 promille av skattegrunnlaget. Det er også foreslått ny inntekt på 11,2 millioner for årene 2015 og I 2017 trappes denne inntekten opp med ytterligere 2,8 millioner. Hvis denne inntekten ikke framkommer igjennom økte rammetilskudd eller annet, vil eiendomsskatt på boliger bli innført fra Dette er et tiltak for å gi muligheten for å investere i tråd med investeringsplanen uten at økte kostnader rammer den øvrige tjenesteproduksjonen dramatisk Antall boliger ( ca ) Promille 5,600 7,000 Takstverdi Bunnfradrag EIENDOMSSKATT

72 26 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Eiendomsskatt som forutsatt i økonomiplanen utgjør kr pr måned for husstandene. Pr var det 2303 skatteobjekter i kommunen, en nærmere takstering av disse vil gi et eksakt antall boliger i kommunen. Vertskommunetilskuddet er oppgjør fra staten for ansvaret for tidligere institusjonsbeboere fra andre kommuner, som valgte å bli boende i Klæbu etter ansvarsreformen tidlig på 90-tallet. Inntektsreduksjonen skjer gradvis ved bortfall av brukere. Per i dag er antallet vertskommunebeboere 10 som er en nedgang på 2 siste år. Klæbu kommune mottar i overkant av 1 mill. kr for hver vertskommunebeboer. Klæbu kommune mottar ulike kompensasjonstilskudd fra staten. Dette gjelder tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, rentekompensasjon knyttet til skolebygg, kirkebygg og grunnskolereformen G-97 ( 6-åringer på skolen ).Ved bygging av ny skole vil vi søke å få ytterligere kompensasjonstilskudd. Budsjettert momskompensasjon er knyttet til den nye ordningen som ble innført i Kommunene får etter dette refundert tilnærmet all moms som vi betaler på varer og tjenester. Moms knyttet til investeringsprosjekter skal fra 2014 i sin helhet tilbakeføres til investeringsprosjektene. Dette har vært gjort i Klæbu også i Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester videreføres. Utover en kommunal egenandel på kroner per bruker får kommunene kompensert 77 % av netto lønnsutgifter mot 80% i Dette er en økning av egenandelen og en reduksjon i refusjonsbeløpet fra 2013 som framkommer igjennom Stoltenberg regjeringens forslag til budsjett. Konsesjonskraften er budsjettert uendret. I 2014 blir salg av denne konkurranseutsatt og dermed vil dette kunne gi noe endrede budsjettnivåer. Flyktningetilskudd er beregnet med utgangspunkt i dagens bosetting av inntil 10 flyktninger. Kommunestyret har fattet vedtak om utredning av boliger til nye flyktninger. Det er lagt inn 6 mill. kr. til tiltaket. Netto rente- og avdragsutgifter tar utgangspunkt i dagens rentesituasjon, både på eksisterende lån og nye lån som blir tatt opp i perioden.). 1/2 av dette er bundet opp i fast rente, samtidig som deler av den flytende renta er sikret gjennom ulike rentebytteavtaler. Dette gir oss en større grad av forutsigbarhet i budsjettprosessen. Rentenivåene skal opp i løpet av planperioden, og det er priset inn en rente på 5 % mot For øvrig vises det til egen tabell knyttet til kapitalkostnader og utvikling av disse. Budsjettforslaget gir ikke rom for en avsetning til disposisjonsfondet i Derimot vil det settes av penger til disposisjonsfond i 2015, 7,2 mill. kr.,2016, 3,2 mill. kr. og 2017, 2,9 mill. kr. Ingen av årene med avsetning er innenfor de 3% som er stilt krav om. 4.4 Arbeidsgiverpolitikk Kommunens personalpolitikk er nedfelt i Overordnede personalpolitiske retningslinjer, og i en rekke dokumenter som er utledet av disse, blant andre tilsettingsrutiner

73 27 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 arbeidsreglement introduksjon av nye medarbeidere etiske retningslinjer avtale om fleksibel arbeidstid permisjonsreglement reglement for seniorpolitikk retningslinjer for tjenestetelefon reglement for flyttegodtgjøring regler for påskjønnelse lønnspolitisk handlingsplan plan for kompetanseutvikling (rulleres årlig) Det forutsettes at alle involverte parter parallelt arbeider mot et felles mål om at framtidig arbeidsplassutvikling, arbeidsmiljø og tjenesteproduksjon i Klæbu blir ledende blant norske kommuner. Kommunen har inngått avtale med NAV Arbeidslivssenter om inkluderende arbeidsliv. Hovedmålene er å redusere sykefraværet tilrettelegge for arbeidstakere med redusert funksjonsevne tilrettelegge og motivere for at arbeidstakere skal stå lengst mulig i arbeid Kommunestyret ser det som viktig å prioritere tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet. Arbeidet med å redusere sykefraværet i Klæbu kommune videreføres. Røyking forårsaker betydelige helseproblemer, og innvirker også på sykefraværet. Klæbu kommune vil jobbe aktivt for å redusere andelen av ansatte som røyker. Kommunen har i flere år hatt meget gode virkemidler til medarbeidere som velger å stå i jobb i stedet for å gå av med AFP. Ordningene er isolert sett kostbare for kommunen, men det lave uttaket av AFP viser at de fungerer og at kommunen har spart penger på tiltakene. Rådmannen vil dog foreslå en viss justering av ytelsene, fordi nye pensjonsregler for uttak av alderspensjon nå gjør det mindre attraktivt å gå av med AFP. Utfordringen for offentlig sektor kan i framtiden synes å være konkurransen om arbeidskraft. Klæbu kommune må fortsette intensiveringen av arbeidet med å sikre seg medarbeidere med riktig kompetanse, og med kompetanseutvikling av nåværende medarbeidere. Det vurderes om dette i større grad kan gjøres i samarbeid med andre kommuner.

74 28 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Rådmann og fellesutgifter Brukerperspektiv Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Grafen viser utviklingen i Kommunal Rapports sammensligningsverktøy, Kommunebarometeret. Her er det brukerperspektivet som er framstilt. Brukerperspektivet måler i hvilken grad kommunen gjennomfører brukerundersøkelser og har systemer for å innhente informasjon om hvordan brukerne opplever tjenestetilbudet. I perioden har kommunen hatt et forsterket fokus på dette. Regnskap 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 28,10 28,10 26,60-1,50-5 % Området omfatter rådmannen med stab og politiske organ, med ansvar for bl.a. overordnet planlegging, miljøvern, økonomiforvaltning, IKT og personalarbeid, samt overordnet arbeid innenfor tjenesteområdene helse og omsorg, kultur og oppvekst og eiendom og kommunalteknikk. Området omfatter også fellesutgifter som er fordelt på fellesområdene til de enkelte tjenesteområdene. Dette grunnet at det kommunalsjefene som disponerer disse og de er en del av rådmannensstab Handlingsprogrammets delmål Beholde uttak av AFP på samme prosentvise nivå som de siste fem år Oppnå høyere intern brukertilfredshet gjennom outsourcing av EDB-drift og help-desk En røykfri kommune fra Videreutvikling av gode måltall og oppfølging av disse Økonomiplan

75 29 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inngående budsjett Pris og lønnsvekst 948 Lønns-/ bemanningsendring -149 Tiltak Valg Kjør for livet -140 Kommunalsjef Teknisk sektor 999 Seniorordning -400 Justering Byggforsikring 47 Justering Kommunale utgifter -71 Innsparing lønn-/økonomi -300 Økt betaling Kontrollutvalg og Revisjon 45 Korrigering Vergemålsforskriften -70 Styrket spesped oppvekst 1200 Økt antall barn i andre kommuner 200 Flyktningkonsulent 50% Økning i introduksjonsordningen 144 Oppvekst områdene - kostnadsreduksjon Helse områdene - kostnadsreduksjon Helse områdene - inntektsøkning -100 Sekretariat Samhandlingsreformen 18 Økte medfinansieringskostnader 550 Eiendom og kommunalteknikk - kostnadsreduksjon -300 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Implementering av endrede seniorpolitiske virkemidler. Justere kommunens seniorpolitikk slik at den er kalibrert etter kommunens økonomiske rammer. Kommunen ønsker å framstå som røykefri kommune pr Dette for å bidra til et lavere sykefravær og en generelt friskere ansattegruppe. Driften av IKT helpdesk samt drift og support på både hardware og software får full effekt i Dette vil sikre stabile og gode IKT tjenester i kommunen, samt at kommunene vil ligge i forkant når det kommer til IKT sikkerhet. Igjennom omorganisering i Rådmannens stab vil det kunne bli spart inntil 50% årsverk. Dette skjer gjennom sammenslåing av økonomi og lønn/personal samt sammen fasing av fagsystemene til disse. Tilskudd til, og kjøp av tjenester fra, Klæbu Industrier AS videreføres i Tilskuddet til menighetsrådet er videreført i 2013 med en prisjustering på 3,0 %. Kjøp av sekretariatstjenester for overformynderiet reduseres tilsvarende beløpet som framkommer gjennom bortfall av vergemålsfunksjonen.

76 30 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Klæbu kommune skal være en pådriver i regionen når det gjelder å finne interkommunale samarbeidsløsninger på en rekke av kommunens tjenesteområder. Høsten 2003 ble det administrativt inngått en intensjonsavtale om interkommunalt samarbeid i Trondheimsregionen. Klæbu kommune skal fortsatt være en aktiv medspiller i arbeidet med å følge opp avtalen. Klæbus andel av arbeidet i Trondheimsregionen, kr , er videreført i hele planperioden. Fra og med 2012 er det gjennom rammetilskuddet overført midler fra helseforetakene til kommunene i forbindelse med gjennomføringen av samhandlingsreformen. Kommunene fikk fra og med 1. januar 2012 medfinansieringsansvar for medisinske opphold og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten. Videre fikk kommunene betalingsansvar fra dag 1 for utskrivingsklare pasienter som blir liggende på sykehuset. Klæbus andel, som er lagt inn i rammetilskuddet, utgjorde i 2012 i overkant av 5,4 mill. kr. I 2012 ble det avsatt 3,9 mill til finansiering av samhandlingsreformen. Fordi kostnadene i 2012 ble høyere enn budsjettert er det avsatt ytterligere til dette formålet i 2013, slik at samlede avsetninger blir på kr. For 2013 kan det også se ut som om det budsjetterte nivået er for lavt og dermed er det behov for å styrke denne posten i regnskapet med ytterligere kr Det ble avsatt kr årlig til 50 % diakonstilling i Klæbu i 2013 og dette blir videreført i planperioden. I forbindelse med at kommunestyret vedtok at kommunen skal ta imot inntil 10 flyktninger er det satt av midler til 50% flyktningkonsulent fra høsten Tiltak i investeringsbudsjettet IKT/EDB Det settes av en årlig pott til investeringer i IKT/EDB. Prioriteringer foretas i henhold til vedtatt strategiplan for IKT/EDB. Det årlige beløpet er økt noe sammenlignet med sist vedtatte økonomiplan. I 2014 foretas det en ekstra investering i ny programvare for skanning av kart og oppgradering av kommunestyre- og formannskapssal. Prosjekt 4 IKT / EDB ( felles ) Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

77 31 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Egenkapitalinnskudd KLP Som en deleier i KLP må vi påregne å betale inn et årlig egenkapitalinnskudd. Dette tilskuddet øker for 2014 da både sykepleierne og fellesordningen inngår. Prosjekt 2 Egenkapital innskudd KLP Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Egenkapitaltilskudd KLP Igjennom overgangen fra Storebrand til KLP blir kommunen nødt til å øke sin «eierandel» i KLP, dette blir gjort igjennom et gradvis oppkjøp av eier andeler. Prosjekt 3 Egenkapitaltilskudd Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

78 32 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Utvidelse kirkegård Det settes av midler til en mindre utvidelse av kirkegården i tråd med formannskapets vedtak i Arkeologiske utgravinger er foretatt i Bevilgningen dekker utgifter til planlegging, erverv og opparbeidelse i 2013 og Prosjekt 18 Utvidelse kirkegård Overført Investering: 450 Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Flyktningeboliger Kommunestyret har vedtatt at kommunen skal motta inntil 10 flyktninger i Prosjekt 34 Flyktningeboliger Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

79 33 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Standardhevning maskiner, løsøre og fast inventar tjenesteområdene Det settes av midler til standardhevning øremerket tjenesteområdene også i Prosjekt 29 Standardheving helse og omsorg Overført Investering: 300 Finansiering: Lån 240 Tilskudd/moms 60 Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Prosjekt 30 Standardheving Kultur og oppvekst Overført Investering: 300 Finansiering: Lån 240 Tilskudd/moms 60 Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Prosjekt 31 Standardheving teknisk Overført Investering: 100 Finansiering: Lån 80 Tilskudd/moms 20 Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

80 34 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Del V Tjenesteområde kultur og oppvekst 5.1 Kultur, idrett og fritid Kultur Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Det er andelen av budsjettet som går til kulturaktivitet som er den viktigste pådriver til denne faktoren. Kommunen er plassert omtrent midt på treet i forhold til alle kommuner. Av de områdene som trekker i positiv retning er spesielt andel på venteliste til kulturskolen. I negativ retning netto utgifter til bibliotek per innbygger, bruk av biblioteket og bruk av fritidssentret per barn. Regnskap 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 9,64 10,28 10,65 0,37 4 % Området omfatter alle kulturaktiviteter innenfor ungdomstiltak, kulturskole, idrett, bibliotek, museum og andre kulturaktiviteter Handlingsprogrammets delmål Kulturskolen skal være en ressurs for det lokale kulturlivet Kulturtilbud til så mange som mulig gjennom aktivt samarbeid med og effektiv bistand til frivillige lag og organisasjoner Kulturstøtte skal fortrinnsvis gis til lag og organisasjoner som har tilbud til barn og ungdom, og til uorganisert ungdom Kommunen skal legge til rette for at kulturuka videreutvikles til å bli en viktig folkefest med varierte kulturinnslag Kommunen skal tilrettelegge for et variert friluftsliv Klæbu kommune arbeider sammen med frivillige lag og organisasjoner etter vedtatt frivillighetspolitikk

81 35 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Økonomiplan Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inngåenderamme Pris og lønnsvekst 70 Lønns-/ bemanningsendring 135 Tiltak Reduksjon tilskudd lag og foreninger -50 Redusert åpningstid svømmehall -100 Korrigering kommunale avgifter 57 Redusert energiforbruk - salg av Herredshus -40 Oppvekstområdene - Kostnadsreduksjon -40 Drift hall Tanem 300 Korrigert inntekt Kulturskole 165 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Ungdomsklubben ble i 2012 styrket med 24 %, dette ble videreført i 2013 og i Kommunestyret ser viktigheten av å tilby et rikt og bredt spekter av kulturtilbud for blant annet å kunne skape lojalitet og tilhørighet til Klæbu, og for å motvirke eventuelle negative ringvirkninger fra storbyen. Kulturmidler lag- og organisasjoner ble styrket med kroner. Disse er redusert med tilsvarende beløp i Kulturmidlene til lag og organisasjoner videreføres derfor på 2012 nivå. Avtalen mellom kommunen og Klæbu idrettslag angående vakthold i Klæbuhallen videreføres også i Åpningstiden i svømmehallen reduseres med bakgrunn i reduksjon i budsjettet på kroner. Hallen vil i 2013 være åpen fra til

82 36 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i investeringsbudsjettet Idrettshall Tanem I 2014 gjennomføres byggeprosessen knyttet til ny innendørs idrettsflate på Tanem. Prosjekt 7 Hall Tanem Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Driftsutgifter Låneutgifter Sum drift: Rehabilitering av kulturhuset Kulturhusets ytre flater skal rehabiliteres, samt at deler av invendige lokaler oppgraderes. Prosjektet er planlagt gjennomført i 2015 og Prosjekt 9 Rehabilitering Kulturhuset Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

83 37 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Barnehage Barnehage Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt De viktigste faktorene som påvirker plasseringen her er andelen ledere med pedagogisk utdanning og antall voksne per barn. På det første området er vi blant de beste i landet, mens vi scorer lavt på antall voksne per barn. Kommunen kommer på 180. plass nasjonalt og 12. plass i fylket. Regnskap 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 51,79 49,90 50,90 1,00 2 % Klæbu kommune har 4 kommunale barnehager. Sletten, Hesteskoen og Sentrum barnehage er organisert som egne enheter mens Tanem barnehage er en del av Tanem oppvekstsenter. I tillegg drives 4 barnehager i privat regi Handlingsprogrammets delmål Barnehagene skal sørge for et godt tilbud i henhold til rammeplanen for barnehage Barnehagene skal ha fokus på utvikling av kvalitet og innhold Barn, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø og økt trivsel i barnehagen Barnehagene skal videreutvikle faglige nettverk for alle ansatte KUL kultur for lesing videreutvikles Barnehagene skal ha kunnskap om, og delta aktivt i natur og miljøarbeid Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og barnetrinn i skolen, noe som skal sikre gode overgangssituasjoner Klæbu kommune skal ha et nært og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å sikre kompetanseutvikling for barnehagens ansatte

84 38 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Økonomiplan Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inngåenderamme Pris og lønnsvekst 69 Lønns-/ bemanningsendring 1077 Tiltak Drift ny barnehage -250 Korrigering kommunaleavgifter -24 Oppvekstområdene - kostnadsreduksjon -140 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Med bakgrunn i reduserte barnetall ved Sentrum og Sletten barnehager er antall årsverk redusert fra 2012 til 2013 med 0,9. Dette kommer som følger av at det på barnehagene skal være sammenheng imellom antall barn og antall voksne. I 2013 ble det lagt inn en pott på kroner til å dekke ekstra utgifter knyttet til enkeltvedtak etter opplæringslova. Rammen til formålet er beholdt i Finansiering av ikke-kommunale barnehager videreføres etter vedtatte prinsipper. I tillegg er de reelle kostnadene ved at innbyggerne i Klæbu bruker private barnehager i andre kommuner, lagt inn i budsjettet. Dette skyldes erfaringstall ved denne ordningen. Reduksjon av antall barn i kommunale barnehager i 2014 som en følge av bebudet økning av barn i ikke kommunale barnehager, kan medfører redusert bemanning i kommunale barnehager. Dette tas i revidert budsjett 2014.

85 39 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i investeringsbudsjettet Bygging av ny barnehage på Tanem gjennomføres i Barnehagen er planlagt ferdig desember samme år. Prosjekt 8 Tanem barnehage Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Driftsutgifter Sum drift: Skole Grunnskole Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Klæbu kommune er blant de beste i landet når det gjelder andel lærere som ikke har godkjent utdanning og resultater nasjonale prøver spesielt på barnetrinnet. Kommunen scorer derimot lavt på grunnskolepoeng og trivsel 7. trinn. Kommunen er her plassert på en 184. plass nasjonalt og 21. plass i fylket. Regnskap 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 110,00 122,60 123,80 1,20 1 %

86 40 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Kapitlet omfatter driften ved Sørborgen skole, Tanem oppvekstsenter og Klæbu ungdomsskole. Hver skole er organisert som egne enheter Handlingsprogrammets delmål Skolen skal sørge for en meget god grunnutdanning med vekt på grunnleggende ferdigheter i tråd med kunnskapsløftet Nasjonale prøver og obligatoriske kartleggingsprøver brukes til å videreutvikle kvaliteten i undervisningen Elever, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø og økt trivsel i skolen Grunnskole med vekt på internasjonal solidaritet Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og skolens barnetrinn og mellom skolens barne- og ungdomstrinn. Dette skal sikre gode overgangssituasjoner Skolene skal ha kunnskap om, og delta aktivt i natur- og miljøarbeid knyttet opp mot arbeidet med kommunens miljø- og klimaplan Samarbeidet mellom skole og næringsliv videreutvikles Klæbu kommune skal ha et nært og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å sikre kompetanseutvikling for skolens ansatte Organisering av skolen slik at sykefravær ikke går vesentlig ut over kvaliteten i skolehverdagen Økonomiplan Grunnskole og oppvekstsenter Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inngåenderamme Pris og lønnsvekst 69 Lønns-/ bemanningsendring 1388 Tiltak Utleie inntekt Tanem -15 Korrigering kommunaleavgifter -26 Oppvekstområdene - Kostnadsreduksjon -400 Oppvekstområdene - Inntektsvekst -100 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Elevtallet ved skolene har tilnærmet vært det samme fra 2012 til I 2013 har det vært en økning av elevtallet på Sørborgen, en nedgang på Klæbu ungdomsskole og stabilt ved Tanem. Dette vil også være tendensen for Bemanning i 2013 er tilnærmet den samme som i Denne videreføres i Med bakgrunn i økt antall barn med store hjelpebehov i skolen er budsjettet økt med 1, 2 mill kroner, i tillegg er det også en inndekning av kostnadsøkningen til andre kommuner. Dette er budsjettert under fellesutgifter.

87 41 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Valgfagordningen på ungdomsskolen styrkes i 2014 med tilsvarende det som Klæbu kommune kompenseres for gjennom rammetilskuddet, kr. Klæbu kommune skal bli en mer aktiv skoleeier gjennom et godt samarbeid mellom administrasjon, skolene og politikerne. Det skal fokuseres på å forebygge tidligst mulig at barn og ungdom dropper ut av skolen. Det er fra høsten 2013 innført søskenmoderasjon i SFO. Denne videreføres i Tiltak i investeringsbudsjettet Skoleutbygging Forprosjekt og igangsetting av byggearbeidet på Sletten skole starter i Skolen vil stå ferdig 1. halvår 2018 Prosjekt 6 Sletteskole Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: IKT Skole / barnehage Oppgradering av IKT - materiell videreføres i 2014, samtidig som den også styrkes innenfor avsatte beløp til personalet i barnehagen. Dette for å realisere ny arbeidsavtale for barnehagepersonell. Prosjekt 5 IKT skole / barnehage Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

88 42 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 DEL VI Tjenesteområde helse og omsorg 6.1 Omsorgstjenester Tjenester i institusjon: Pleie og omsorg Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Den viktigste faktoren her er andelen med fagutdanning. Vi får en dårlig plassering på denne indikatoren grunnet at vi ikke innrapporterer alle faktorer som inngår til KOSTRA og dermed blir vanskelig å sammenligne med andre som gjør dette. Dette skal bli bedre i Hele omsorgsområdet: Regnskap 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 99,81 101,24 103,21 1,97 2 % Kapitlet omfatter drift av sykehjemmet, hjemmetjenester inkludert hjemmesykepleien og andre institusjoner Handlingsprogrammets delmål Oppfylle krav og forventninger som følger av samhandlingsreformen, ny folkehelselov og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Satsing på godt forebyggende folkehelsearbeid, tidlig intervensjon og egenmestring. Delta i utarbeidelsen av folkehelseplan for kommunen, med politisk behandling tidlig i Utarbeide egen kommunal demensplan i løpet av Utvikle helhetlige og sammenhengende pasientforløp. Møte pasientenes behov for koordinerte og individuelt tilpassede tjenester.

89 43 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Satsing på velferdsteknologi ved å ta i bruk eksisterende og ny teknologi, som bidrar til egenmestring og økt trygghet, slik at den enkelte kan bo hjemme lengst mulig. Ta i bruk og videreutvikle elektronisk meldingsutveksling. Utvikling av kulturelle og sosiale tiltak for beboere på sykehjemmet, samt brukere av hjemmesykepleien og hjemmetjenesten. Tilrettelagte hjemmetjenester, rehabilitering og botilbud som bidrar til at den enkelte kan bo hjemme lengst mulig. Følge opp samarbeidsavtaler med helse- og rusforetaket, som ledd i interkommunalt samarbeid om samhandlingsreformen. Styrking av områder som etisk kompetanse, brukermedvirkning, informasjon om rettigheter og plikter, ansvar for egen helse og samarbeid med pårørende og frivillige. Delta i utvikling og oppfølging av kommunens plan for kompetanseutvikling. Utarbeide rekrutteringsplan i løpet av Iverksette Omsorgsplan Tilstrebe riktig balanse mellom institusjonsomsorg, omsorgsboliger med heldøgns tjenester og hjemmebasert omsorg Økonomiplan Hjemmetjenesten Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inngåenderamme Pris og lønnsvekst 101 Lønns-/ bemanningsendring 2111 Korrigering Hjemmesykepleien Tiltak Nye omsorgsboliger 4600 Gruppeleder reduksjon -18 Sum budsjett Klæbu sykehjem Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inngåenderamme Pris og lønnsvekst 82 Lønns-/ bemanningsendring 2051 Korrigering hjemmesykepleien 5352 Korrigering pensjon Tiltak Gruppeleder reduksjon -18 Reduksjon vakt VV Korrigering kommunaleavgifter 126 Sum budsjett

90 44 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Hjemmesykepleien ble tilbakeført fra hjemmetjenesten til Klæbu sykehjem fra (se tabellene over om korrigering hjemmesykepleien ). Hjemmetjenestens driftsbudsjett for øvrig øker noe fra 2013 som følge av større utgifter til ordningen brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Enheten må være forberedt på å ta sin andel av en generell innsparing i tjenesteområdet helse/omsorg på kr, samt en inntektsøkning på kr knyttet til egenandeler. Nye driftsutgifter som følge av innflytting i planlagte omsorgs- og avlastningsboliger inntreffer etter dette budsjettet ikke før i Det ble for 2012 budsjettert med et belegg på 29 plasser ved Klæbu sykehjem. Realitetene ble et gjennomsnittlig belegg på 31,5 plasser, som i 2013 har økt til om lag 35, et gjennomsnittlig overbelegg på 2. De første månedene av 2013 resulterte det i at utskrivningsklare pasienter ble liggende på sykehus, samt kjøp av plasser ved Selli Rehabiliteringssenter. Fra i mars 2013 har situasjonen vært løst ved å etablere ytterligere 2 enkeltrom, og ved å ta i bruk andre rom til dobbeltrom for pasienter på korttidsopphold (på det meste har det vært 38 pasienter samtidig ved institusjonen). Press på institusjonsomsorgen, ikke minst som følge av samhandlingsreformen, innebærer at det ikke er realistisk å regne med at gjennomsnittlig belegg på 35 vil avta i Det har likevel ikke vært rom for å øke grunnbemanningen i dette budsjettet. (Reduksjonen på kr i tabellen over er knyttet til bemanning på dag- og kveldsvakt enkelt dager utenom helg ved Vikingveien 18). Egenbetalingen kan heller ikke økes, da den er fastsatt i forskrift. Når det er press på institusjonsomsorgen er hjemmesykepleien normalt også under press. Det er for tiden situasjonen også i Klæbu kommune. Det er ikke budsjettert med økt bemanning her heller. Den fleksibiliteten samorganisering og -lokalisering av hjemmesykepleie og sykehjem gir, ikke minst når det gjelder nattevaktressurser, bidrar til å kunne overholde svært stramme budsjetter i I samme retning trekker slakk som tas inn (Vikingveien 18), mer korrekt budsjettering av pensjon pensjonsleverandørene imellom, samt oppretting av en feilbudsjettering på vel kr ved hjemmesykepleien. Det tas også sikte på mest mulig å unngå innleie av personell fra vikarbyrå, noe som er en uforholdsmessig kostbart, men noen ganger nødvendig i krisesituasjoner. Omlegging av intern organisering av ledelsen ved enheten bør gi seg gunstige utslag både på kvalitet på tjenesten og på økonomistyringen Tiltak i investeringsbudsjettet Det er i investeringsbudsjettet lagt inn et beløp på kr til standardheving i tjenesteområdet helse/omsorg. De største behovene i så måte er meldt ved Klæbu sykehjem, og dreier seg blant annet om utslitte skyvedører til bad, baderomsgulv som må avrettes, og vinduer og bekkenspyler som må skiftes. Prosjekt omsorgs- og avlastningsboliger er forskjøvet ytterligere ett år ut i tid, med oppføring i 2015 og 2016 og drift fra

91 45 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Prosjekt 26 Omsorgs-/boliger Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Driftsutgift Sum drift: Kjøkken og kantine Regnskap 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 3,56 3,54 3,99 0,45 0,13 Kapitlet omfatter kommunens kjøkken, som også er et institusjonskjøkken, og drift av rådhuskaféen (rådhusets kantine). Enheten leverer også mat til en barnehage og middag til hjemmeboende. I tillegg tilbys cateringtjenester til markedspris Handlingsprogrammets delmål Sikre variert og næringsrikt kosthold til hjemmeboende og beboere i institusjon Tilby spesialtilpasset kost etter behov Kjøkkenet gis mulighet til og ansvar for å finne nye inntektsmuligheter Delta i utvikling og oppfølging av kommunens plan for kompetanseutvikling Økonomiplan Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inngående ramme Pris og lønnsvekst -10 Lønns-/ bemanningsendring 27 Tiltak Styrkning av kantinedrift 40 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet

92 46 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Den store utfordringen for enheten kjøkken og kantine har i flere år vært å levere regnskap i balanse. Til tross for styrking av budsjettet med kr er det ikke mulig å drive rådhuskaféen uten tilførsel av ytterligere kr. Det samsvarer med den subsidiering av kantina som faktisk finner sted, men som det ikke er budsjettert med. Tiltak for å sikre at driften av kantina styrer innenfor budsjett identifiseres før Helt eller delvis avvikling av kantinevirksomheten og / eller rådhuskafeen kan ikke utelukkes. Før tiltak gjennomføres skal disse vedtas av kommunestyret. 6.3 Helse- og familietjenester og NAV Helse Barnevern Plass nasjonalt Plass nasjonalt Plass i kommunegruppen Plass i kommunegruppen Plass i fylket Plass i fylket Sosial Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Grafene gir et bilde av at Klæbu kommune er i den nedre sikt plasseringsmessig innenfor barnevern. Denne faktoren tar utgangspunkt i andelen fristbrudd og saksbehandlingstid. Innenfor Helse er kommunen godt plassert. Her måles lededekning og antall innleggelser på sykehus som de viktigste faktorene.

93 47 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Grafen med sosialtjenestene er positiv for kommunen. Vi er godt plassert på 17. plass blant kommunene i Norge. Det er gjennomsnittlig stønadsperiode som er hovedfaktoren bak denne målingen. Regnskap 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 27,49 27,15 26,89-0,26-1 % Tidligere enhet for helse og enhet for barne- og familietjenesten er slått sammen til en felles enhet med betegnelsen helse- og familietjenesten. I tillegg omhandler kapitlet kommunens andel av tjenester som utføres av NAV Klæbu Handlingsprogrammets delmål Vektlegging av forebyggende helsearbeid og koordinerte tjenester. Et tilfredsstillende diagnose- og behandlingstilbud. Tilbud om habilitering og rehabilitering skal stå sentralt i all helsetjeneste. Satsing på egenmestring, endring av livsstil og tidlig innsats. Delta i folkehelsearbeid etter ny lov, hvor ansvaret legges til kommunen, ikke spesifikt til kommunes helsetjeneste, herunder arbeidet med å skaffe oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer og lokale helseutfordringer. Helsestasjon og skolehelsetjeneste skal samarbeide tett med barnehager og skoler. Enheten skal ha et tett samarbeid innad og med andre enheter for å kunne gi et godt og effektivt tilbud til innbyggerne. Barn og unge som lever under grov omsorgssvikt prioriteres. Det tverrfaglige samarbeidet skal sikre et helhetlig og oversiktlig tilbud til barn, ungdom, familier og andre voksne. Enheten skal bidra til kompetanseutvikling hos samarbeidsparter med mål å sikre barn og unge trygge og gode oppvekstvilkår. Bidra til at rusmisbrukere og andre vanskeligstilte får en bedre hverdag. Delta i utarbeidelsen av folkehelseplan for kommunen, med politisk behandling tidlig i Delta i utvikling og oppfølging av kommunens plan for kompetanseutvikling.

94 48 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Økonomiplan Helse og Familie Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inngåenderamme Pris og lønnsvekst 308 Lønns-/ bemanningsendring -46 Tiltak Rammetilpassning Sum budsjett NAV Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inngåenderamme Pris og lønnsvekst 6 Lønns-/ bemanningsendring 30 Tiltak Reduksjon sosialnorm. -40 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Helse- og familietjenesten får med dette budsjettet redusert sin ramme med 1 million kroner, men forutsettes å opprettholde dagens drift. Dersom dette ikke viser seg mulig, vil reduksjonen medføre deloppsigelse og/eller oppsigelse. Regnskap for 2013 vil bli utslagsgivende for avgjørelsen. Behovet for styrking av PPT kan imøtekommes ved intern rokering. I tillegg må enheten ta en del av budsjettert inntektsøkning i form av egenandeler. Kommunens andel av NAV Klæbus budsjett er på samme nivå som i Satsene for økonomisk stønad prisjusteres etter dette ikke fra 2013 til 2014, som et ledd i den generelle innsparingen som finner sted i kommunen..

95 49 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i investeringsbudsjettet Ordningen med startlån videreføres i perioden og økes til 10 mill. kr i 2014, det dobbelte av tidligere år. Hensikten er å ta igjen noe av etterslepet i form av et uforholdsmessig og økende antall avslag. Det er ikke funnet midler til kommunens eventuelle andel av ombygging av NAV Klæbus publikumsmottak. Prosjekt 1 Startlån Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Del VII Tjenesteområde eiendom og kommunalteknikk 7.1 Felles mål og tiltak Ny hovedvei til Klæbu kommune Stimulere til økt næringsutvikling via Klæbu Næringsforum Regulere ferdig nye næringsarealer Stimulere til flere arbeidsplasser i Klæbu kommune Fortsatt fokus på regionalt samarbeid om næring og arealplanlegging Forebygge handelslekkasjer Vurdering av OPS-samarbeid ved nye prosjekter Jordvern prioriteres Det utarbeides en plan for forskjønning av Klæbu sentrum Prosjekt Nidelven Fiske- og Friluftspark videreføres Det skal arbeides for etablering av hestesportsenter for Midt-Norge i Klæbu Forutsigbarhet og langsiktighet i arealbehandlingen Rask, korrekt og forutsigbar saksbehandling Søke samarbeid med grunneiere, primærnæringer, næringsinteresser på et tidlig stadium Kommunen skal fremstå som en forbilledlig miljøkommune Tilfredsstillende brannsikkerhet og vedlikeholdsstandard på kommunens bygningsmasse Fremtidsrettede planer for vannforsyning og avløp i kommunen

96 50 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Drift og vedlikehold Regnskap 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 25,27 25,77 25,55-0,22-1 % I tjenesten inngår alt renhold og vedlikehold av kommunale bygg, veier, vann- og avløpsanlegg Handlingsprogrammets delmål Prioritering av vedlikehold som sikrer at verdien av eiendom og infrastruktur opprettholdes Tiltak mot forurensing prioriteres Pålegge brukere/leietakere en ansvarlig bruk av kommunal eiendom Prioritere rask og god oppfølging av vedlikehold på skoler, barnehager og helsebygg Akutte vedlikeholdsoppgaver som ikke innebærer større materiellkostnader skal utføres innen tre virkedager Opprettholde et godt renhold i kommunale bygg for å ha et best mulig inneklima Økonomiplan Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inngåenderamme Pris og lønnsvekst 177 Lønns-/ bemanningsendring -71 Tiltak Drift hall Tanem 100 Drift Tanem barnehage 200 Reduksjon renhold -200 Korrigering kommunaleavgifter -40 Korrigering forbruksmatriell 200 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Driftstiltak i vedtatte energi- og klimaplan gjennomføres suksessivt. Potten for vedlikehold av kommunale bygg ble styrket i 2011 og Bevilgningen videreføres. Denne bevilgningen må ses i sammenheng med foreslått investeringsbudsjett, hvor det årlig settes av 2 mill. kr til standardheving av kommunale bygg og eiendommer. Forslag til fordeling av midlene på de ulike bygg framlegges for formannskapet i januar.

97 51 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i investeringsbudsjettet Det er avsatt til standardheving av teknisk utstyr i enheten. 7.3 Eiendomskontoret Regnskap 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 0,30 0,30 0,30-0 % Området omfatter drift og forvaltning av kommunens boliger og eiendommer som ikke er formålsbygg. Herunder tomtefesteavtaler, samt kjøp og salg av eiendom Økonomiplan Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inngående ramme Pris og lønnsvekst 30 Lønns-/ bemanningsendring 3 Tiltak 2012 med virkning 2013 Økt husleie inntekt -40 Korrigering kommunale avgifter 40 Bortfall av festeavgift Flatheim -20 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Husleie for kommunale boliger økes tilsvarende kommunal deflator. Det forventes stabile husleieinntekter i 2014.

98 52 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i investeringsbudsjettet Standardheving bygg Det settes av en årlig sum på 2 mill. kr til standardheving av kommunale bygg og eiendommer. Dette er nødvendig for å oppgradere byggene, samt redusere vedlikeholdsetterslepet som har bygd seg opp over flere år. Det legges fram en egen sak for formannskapet i januar angående prioritering av potten. Det er i tillegg satt opp egne investeringsprosjekter knyttet til tjenesteområdene i Disse vil legges fram i sak for formannskapet i januar for prioritering. Prosjekt 25 Standardheving Bygg Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Salg av kommunale eiendommer Det legges ikke opp til salg av nye eiendommer i planperioden. Allerede kontraktsfestede salg forventes å gi inntekter også i Kommunens eiendommer på Halset forventes ikke solgt i perioden fordi området ikke er frigjort for bygging pga ikke gjennomført kvikkleiresikring. Prosjekt 28 Salg av eiendom Overført Salgsinntekt: Finansiering: Avsatt til fond Driftskonsekvenser: Reduserte driftsutg Sum drift:

99 53 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Veg-, vann- og avløpskontoret Vann og avløp Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Kommunens avgiftsnivå er 12% høyere enn snittet av kommuner i Sør-Trøndelag. Dette skyldes investeringer i nytt vannverk, samt ny avløpsledning Moen - Tanem Regnskap 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 1,00 1,00 1,00-0 % Området omfatter drift og forvaltning av kommunens anlegg innenfor vann- og avløpsområdet, samt kommunale veger Økonomiplan Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inngående ramme Pris og lønnsvekst -189 Lønns-/ bemanningsendring 55 Tiltak Trafikklys tiltak Redusert inntekt vannavgift 174 Økt avgift avløp -146 Sum budsjett

100 54 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Redusert inntekt vannavgift og økt avgift avløp er endringer utover det som framkommer igjennom deflator justeringen av inntektene Tiltak i driftsbudsjettet Reasfalteringsprogrammet for kommunale veier videreføres med en årlig bevilgning på kroner. Bevilgningen må ses i sammenheng med bevilgningen på investeringsbudsjettet til asfaltering av kommunale veger. Avgifter på vann og avløp beregnes til selvkost, dvs at avgiften skal dekke alle direkte kostnader på området, samt en andel av indirekte utgifter (støttefunksjoner, administrative funksjoner etc.). I tillegg dekker avgiften påløpte kapitalkostnader i form av avskrivninger og renter på gjennomførte investeringer. Kommunen har ved utgangen av 2012 bygget opp et fond til bruk på investeringer på vannsektoren på kr 2,9 mill. kr., mens det på avløpssektoren er et negativt fond på kr. -0,7 mill. kr I forslaget til budsjett for 2014 foreslås det å ikke øke vannavgiften, mens avløpsgebyrene økes med 6 %. Ut fra forslaget til investeringsbudsjett må det forventes en reell økning i avløpsavgiften i perioden, mens vannavgiften fremover kun korrigeres for normal prisstigning. Tiltak i trafikksikkerhetsplanen gjennomføres under forutsetning av tilstrekkelig ekstern finansiering Tiltak i investeringsbudsjettet Avløp generelt Det er satt av penger til omlegging av SPV-ledninger i Haugdalen, i forkant av senere kvikkleireforebygging. Her er også tatt høyde for ny kloakkpumpestasjon. Likeså omlegging av SPV-ledninger og OV-ledninger ved Rydland Nord ifm kvikkleireforebygging Litjugla. Det er satt av noe penger til sanering av eksisterende ledningsnett, for å redusere innlekkasje av overflatevann i kloakknettet. Prosjekt 23 Avløp generelt Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

101 55 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Rensing av avløp på sikt. Kommunen har under utredning hvorvidt dagens renseanlegg på Ostangen må erstattes, eller om en skal søke å inngå avtale med Trondheim kommune om overføring av kloakken til anlegget på Høvringen. Foreløpige beregninger antyder at den siste løsningen kan være aktuell. I økonomiplanperioden er det derfor avsatt 10 mill til oppstart av dette arbeidet som foreløpig er stipulert til 50 mill. kr. Prosjekt 24 Avløp Trondheim Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Vann generelt Det legges opp til fornyelse av ledningsnettet i Haugdalen pga kommende kvikkleiresikring. Det er også satt av penger til etablering av en tredje grunnvannsbrønn på Fremo, av beredskapshensyn. Kommunens andel av hovedvannledning til Trøåsen er også medtatt. Prosjekt 21 Vann generelt Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

102 56 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Reservevannsløsning Trondheim I forbindelse med avløpsløsning mot Trondheim legges også reservevannsledning til Jonsvatnet. Planlegging av dette er medtatt. Prosjekt 22 Reservevannsløsning Trondheim Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Asfalteringsprogram Tidligere vedtatt asfalteringsprogram videreføres. Det årlige beløpet som foreslås er på 1,0 mill. kr for å få gjennomført flere tiltak innenfor kortere tid. Prosjekt 10 Asfalteringsprogram Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Driftsutgifter Sum drift:

103 57 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Hallsetområdet Ny veg i Hallsetbakken må bygges forutsatt fremdrift i byggesak nytt prosjekt Holtegården. Oppstart 2014, forutsatt fremdrift i byggeprosjektet og fylkeskommunal medfinansiering av rundkjøring. Prosjekt 27 Hallsetområdet Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Trafikksikring Sørborgen Reguleringsplanen for Sørborgenområdet må følges opp med fysiske tiltak. Framdriften av prosjektene forutsetter at kommunen får trafikksikkerhetstilskudd til tiltakene Prosjekt 11 Trafikksikring Sørborgen Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

104 58 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Styring av veglys Fra og med 2015 skal strømforbruket på alle våre veglys betales etter måler. Det er derfor satt av midler til planlegging og overgang til et styringssystem samtidig, for om mulig å hente ut innsparingseffekter. Likeså avsettes midler til sluttføring av veilys på strekningen Ostangen Lysklett forutsatt at vi får trafikksikkerhetsmidler. Prosjekt 12 Veglys Overført Investering: Finansiering: Lån 880 Tilskudd/moms 220 Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Torvmarkvegen Trafikksikkerhetstiltak er prosjektert, men pt ikke vedtatt. Fortauet langs kjørevegen bør bygges om, slik at det spesielt på vinterstid blir mer markert i forhold til kjørevegen. Det søkes samtidig om trafikksikkerhetsmidler til tiltaket. Prosjekt 13 Torvmarkvegen Overført Investering: Finansiering: Lån 400 Tilskudd/moms 100 Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

105 59 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Prestegårdskrysset Det er avsatt midler til prosjekterte trafikksikkerhetstiltak i Prestegårdskrysset med totalt 1,2 mill i perioden. Prosjekt 17 Prestegårdskrysset Overført Investering: Finansiering: Lån 960 Tilskudd/moms 240 Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Sentrumstiltak/Klæbu torg Det settes av midler til ferdigstillelse av nye Klæbu torg, jfr utbyggingsavtale med Trondos. Prosjekt 14 Sentrumstiltak / Klæbu Torg Overført Investering: 1600 Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

106 60 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Miljøgate sentrum Prosjektet må delvis ses i sammenheng med fremdriften på byggeprosjektene tilo Trondos, Holthe 2 AS og HAV Eiendom AS. att av 11 mill i perioden. Prosjekt 15 Miljøgate sentrum Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Veiskilting Det er satt av midler til oppsetting av veiskilt, jfr utførte arbeider med navngivning av veier og nye adresser. Prosjekt 16 Veiskilting Overført Investering: 200 Finansiering: Lån 160 Tilskudd/moms 40 Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

107 61 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Byggesak, eiendom og arealbruk Sakbehandlingstid Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Denne indiktoren viser plassering for nå saksbehandlingstiden for teknisketjenester måles. Kommunen en blant de raskeste i Norge til å behandle søknader knyttet til kart, byggesak eller annen oppmåling. Regnskap 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 6,10 5,70 5,50-0,20-4 % Kapitlet omfatter tjenester knyttet til byggesaksbehandling, kart- og oppmåling, samt landbruk og skogbruk. De senere år er byggeaktiviteten i Klæbu redusert, slik at enheten har fokusert mer på ulovlighetsoppfølging. Inntektene er redusert, men forventer å ta seg opp når byggeaktiviteten øker utover Gebyrnivået i Klæbu har ligget på tilsvarende som nivået i Trondheim. For 2014 budsjetteres med uendret gebyrnivå. Forvaltning av produksjonstilskott i landbruket er budsjettert utsatt til Trondheim også i 2013, og bemanningen redusert tilsvarende.

108 62 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Økonomiplan Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inngående ramme Pris og lønnsvekst -28 Lønns-/ bemanningsendring 99 Tiltak Inntektsvekst Plan -100 Inntektsvekst Kart -100 Inntekstvekst Byggesak -500 Kostnads reduksjoner -280 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Det er budsjettert med til sammen kroner som tilskudd til Klæbu Næringsforum AS. Det er budsjettert med en avsetning på kroner til næringsfondet, i tråd med føringer vedtatt av kommunestyret i forbindelse med innføringen av eiendomsskatt på næringseiendommer Tiltak i investeringsbudsjettet Klæbu kommune har fortsatt manuelle eldre byggesaksarkiver, som er lite tilgjengelige for publikum. Trondheim. Malvik og Klæbu har søkt fylkesmannen om skjønnsmidler for delfinansiering av et digitaliseringsprogram. Det er avsatt kr til digitalisering av byggesaksarkiv, under forutsetning av at skjønnsmidler gis fra fylkesmannen. 7.6 Samfunnssikkerhet Handlingsprogrammets delmål Kriser og ulykker forebygges Kommunen som organisasjon forberedes på å håndtere uforutsette kriser og ulykker Tiltak i investeringsbudsjettet NGI (Norges geotekniske institutt) har på oppdrag av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) kartlagt i alt 11 kvikkleiresoner i Klæbu. NVE har deretter fått utarbeidet en geoteknisk rapport for området som har høyeste prioritet (kvikkleiresone 1100 Litjugla) med forslag til tiltak, som igjen har munnet ut i en sikringsplan for sikring av bekkedalene ned mot Ostangen. Sikringsarbeidet startet i Vanlig

109 63 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 finansieringsform for tiltak av denne karakter er at staten finansierer 80 % av kostnadene, mens kommunen selv må dekke de resterende 20 %. Så lenge dette er et prosjekt av stor samfunnsmessig betydning, samt at hovedformålet er å sikre kommunal infrastruktur, kan prosjektet finansieres over investeringsbudsjettet. Prosjektene videreføres i hele perioden. Det er søkt om skjønnsmidler fra Fylkesmannen til prosjektene. Tidligere år har vi mottatt i alt 4,0 mill. kr i skjønnsmidler, dvs 1 mill pr år. Prosjekt 19 Kvikkleire Litjugla Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Prosjekt 20 Kvikkleire Sentrum Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

110 64 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Budsjettskjema

111 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Tilbakemelding fra høring på forslag til revidering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vedtar med hjemmel i plan og bugningsloven forslag til kommunedelplan for idrett og friluftsliv I forslagets punkt 3.3 om om analyse av kortsiktig og langsiktig behov for anlegg og aktivitet i Klæbu kommune, under klubbhus ved Sørborgen idrettspark, tas følgende setning ut: Lokalet er tenkt som garderober i 1. etg. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Høringsutkast til kommuneplan Anlegg for idrett og friluftsliv Kopi av høringsuttalelser fra: Klæbu idrettslag Sør-Trøndelag fylkeskommune, avdeling for regional utvikling kultur. Astrid Grendstad. Klæbu innebandyklubb. Saksopplysninger Klæbu formannskap vedtok i møte , med hjemmel i plan og bygningsloven 11-14, å legge ut forslag til kommunedelplan Anlegg og områder for idrett og friluftsliv, ut til offentlig ettersyn. Formannskapet vedtar med hjemmel i plan og bygningsloven å legge fremlagte forslag til kommunedelplan Anlegg og områder for idrett og friluftsliv til offentlig ettersyn, og sender det til høring. Idrettshall Tanem flyttes til 1.prioritering på 4.2 Tiltak i perioden. Fristen for å komme med høringsuttalelser ble satt til 2.september Det har kommet inn fire høringsuttalelser. Disse er fra Klæbu idrettslag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, innbygger Astrid Grendstad og Klæbu innebandyklubb

112 Vurdering: Det er gjort en presentasjon av hvert høringsinnspill, og en vurdering av disse etter hver presentasjon. Klæbu IL Klæbu IL har i brev datert 30. august gitt oss flere kommentarer og spørsmål til planen, følgende spørsmål er relevant i forhold til uttalelsen: Pkt 3.3 Pkt 3.3 Pkt 4.2 Rehabilitering av toppdekke kunstgressbanen ved Sørborgen idrettsplass bør endres til 2015 Vurdering: Sørborgen kunstgress AS, som er eier av anlegget, har gitt tilbakemelding om at de planlegger rehabilitering av toppdekket i Klæbu IL har i sin skriftlige tilbakemelding gitt beskjed om at de ikke skal ha garderober i planlagt klubbhus. Vurdering: Endringene tas til etterretning og endres i analyse av kortsiktige og langsiktige behov for anlegg og aktiviteter side 23. Klæbu IL mener at Lysløype i Lauvåsen må komme som nr. 3 på prioritert liste. Vurdering: Rådmannen mener at det fortsatt skal stå som nr. 6. Dette begrunnes med at man bør se Klæbu golfsenter sine 4 søknader som en helhet da alle anleggene der henger sammen som ett idrettsanlegg. Sør-Trøndelag fylkeskommune, regional utvikling - kultur Sør Trønderlag fylkeskommune har utarbeidet nye mål for ønsket anleggsutvikling innen idrett og friluftsliv. Disse målene kan med fordel gjentas i kommunedelplanen - Anlegg for idrett og friluftsliv i Klæbu. Det er 3 gjeldene prinsipper som er forutsetning for all prioriteringer: 1. Mangfold: anlegg som stimulerer til et mangfold av aktiviteter og inkludering av nye brukergrupper prioriteres 2. Pressområder: anleggsutvikling i områder med stor befolkningsvekst og lav anleggsdekning prioriteres. 3. Høyt brukerpotensiale: anlegg med høyt brukerpotensiale og flerbruksmuligheter, spesielt for barn og unge og egenorganisert aktivitet, prioriteres. Vurdering: De nye mål og prinsipper innenfor idrett og friluftsliv som Sør-Trøndelag fylkeskommune påpeker, er det tatt hensyn til i planen. Astrid Grenstad I brev av 3. juli foreslås det at Klæbu kommune bygger 2 luftearealer for hunder arealstørrelse minst 5 dekar, inngjerdet med minst 1,2 meter høyt gjerde. Vurdering: Klæbu kommune har ingen planer om å bygge luftearealer for hunder i planperioden. Anlegget legges inn i uprioritert liste og tas vurderes tatt inn i neste revidering av planen. Klæbu innebandyklubb

113 Gir tilbakemelding om at planlagt idrettshall blir lagt til rette for innebandy med tanke på oppmerking og utstyr. Vurdering: Klæbu kommune planlegger å bygge en hall som merkes etter de krav som innebandy har, inklusiv utstyr som vant. Økonomiske og administrative konsekvenser Utbygging og drift av idrettsanlegg innebærer store økonomiske konsekvenser for kommunen. Finansieringen av hvert enkelt tiltak behandles separat. Tilbakemeldingene på høringsutkastet til kommunedelplan om anlegg for idrett og friluftsliv , innebærer at det er kun en endring i oppsettingen av klubbhus for Klæbu idrettslag som endres. Dette har ingen økonomiske og admonistrative konsekvenser for kommunen.... Sett inn saksutredningen over denne linja

114 Klæbu ~ en kommune i forkant Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Høring Formannskapets forslag 27/

115 INNHOLDSFORTEGNELSE Kap. INNHOLD SIDE Innholdsfortegnelse 1 Forord 2 Innledning og bakgrunn for planen 3 Planens innhold og planprosessen 4 1 RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN MED STATUSOVERSIKT 1.1 Mål i forrige planperiode Gjennomførte tiltak i forrige planperiode Følgende tiltak ble ikke gjennomført i planperioden Tiltak som overføres til neste planperiode 5 2 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON KLÆBU KOMMUNE 2.1 Demografiske data. utviklingstrekk befolkningsutvikling Klæbu kommune Oversikt over antall klubber med medlemmer og idrettsutøvere som er registrert i Klæbu 6 kommune 2.3 Status for idrett og friluftsanlegg i Klæbu Kommune Status for drift og vedlikehold av anlegg for idrett friluftsliv i Klæbu Kommune Status for tilrettelagt fysisk aktivitet i Klæbu Kommunale og andre tilskudd idrett Bakgrunn idrettslagene 13 3 HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN Kommunens idrett og friluftspolitikk Idrettspolitisk handlingsprogram Klæbu idrettsråd Analyse av kortsiktig og langsiktig behov for anlegg og aktiviteter i Klæbu Kommune Fysisk aktivitet(fysak) 25 4 TILTAK I PLANPERIODEN Generelt Tiltak i planperioden Tabell1. 29 Utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv 4.4 Tabell Drift og vedlikehold av anlegg og områder for idrett og friluftsliv i Klæbu kommune 4.5 Prinsipper angående anleggsstøtte og drift av idrettsanlegg i Klæbu kommune: Ulike tilskuddsordninger til idrett og friluftsliv Tabell 3. Uprioriterte liste over langsiktig behov for anlegg. 35 VEDLEGG: Nr 1. Kart oversikt over anlegg i Klæbu kommune: 38 Nr 2. Handlingsplan Fysak 39 Nr 3. Overordnede føringer og planer 43 Nr 4. Definisjoner 46 Nr 5. Idrettspolitisk handlingsprogram utarbeidet av Idrettsrådet i Klæbu 48 Nr 6. Anleggsregisteret for Klæbu kommunen eksisterende og nedlagte anlegg 56 Side 1 av 58

116 Forord Kulturdepartementet har pålagt kommunene å utarbeide en kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Plan for områder og anlegg til idrett og friluftsliv i Klæbu kommune ble første gang vedtatt av kommunestyre i desember Planen har hatt en rullering hvert år. Planen skal revideres hvert fjerde år. Forrige plan er godkjent av kommunestyret i møte sak nr 40/11 og planen er rullert i 2012 og godkjent i kommunestyret den13 desember 2012 sak 96/12 Mål og prinsipper i kommunedelplanen for idrett og friluftsliv bør være et av grunnlagene i framtidige kommuneplanprosesser i kommunen. Revidering av handlingsprogrammet bør skje samtidig med revisjon av kommunens samlede handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett. Kommunedelplanens fireårige handlingsprogram for utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv kan rulleres hvert år i samsvar med framdriften på de enkelte anlegg og eventuelt endrede forutsetninger som kan påvirke prioriteringene. Nye tiltak kan da tas inn. Hvert fjerde år revideres planen. Det reviderte handlingsprogrammet skal behandles av kommunestyret. Dette skal skje før kommunens behandling av årets søknader om spillemidler. Denne planen bygger videre på de prinsipper som er lagt til grunn i den forrige kommunedelplanen for områder for idrett og friluftsliv. Planen vil være grunnlag for fremtidig tildeling av spillemidler til idretts- og friluftsanlegg, bidra til å sikre drift /vedlikehold til anleggene og opprettholde/utvikle dagens aktivitetsnivå innen idrett og friluftsliv. Det ble sent ut varsel om oppstart av revidering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv 18/ med tilbakemelding på innspill til planen fra lag og organisasjoner idrettrådet i Klæbu og Trondheimsregionens Friluftsråd innen 21 mai. Orienteringen ble og publisert i lokalavisa Klæbuposten 24/ Formannskapet har i møte den. 27. juni sak 61/13. vedtatt å legge forslag til kommunedeleplan ut på høring Idrettsrådet har utarbeidet dokumentet: idrettspolitisk handlingsplan som omhandler idrettens rolle i forhold til Klæbu kommune. For Klæbu kommune vil planen være veiledende for prioriteringer ved anleggsutbygging, arealplanlegging, fordeling av midler og generell kulturpolitikk. Planen er nå revidert for perioden 2014 til Følgende arbeidsgruppe har revidert planen for perioden Thor Eivik Klæbu kommune - Tove Kummeneje Klæbu kommune - Kjersti Utne Klæbu kommune - Geir Magne Sund Klæbu kommune Side 2 av 58

117 INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR PLANEN Planen er først og fremst ment som et redskap til bruk i kommunens daglige forvaltning av anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Målet er å utarbeide et styringsdokument som skal sikre en helhetlig og behovsprøvd utbygging og tilrettelegging innen idretts- og friluftslivssektoren. I tillegg gir planen uttrykk for Klæbu kommunen og idrettens hovedsatsingsområder for arbeidet med idrett og friluftsliv. Planen har tiltenkt status som kommunedelplan. Alle kommuner har hvert år anledning til å søke stønad av spillemidler til tilrettelegging, oppføring og rehabilitering av anlegg og områder til idrett og friluftsliv. For å kunne motta slik stønad er det et statlig krav at prosjekter som det søkes tilskudd til, skal inngå i handlingsprogrammet til en vedtatt kommunedelplan for idrett og friluftsliv. En slik plan skal sikre en mest mulig målstyrt anleggsutbygging og sikre drift og vedlikehold. Alle tiltak det søkes spillemiddelstøtte til må stå i denne planens prioriterte handlingsprogram. Unntatt er søknad om anlegg som kommer inn under forenklet tilskuddsordning, her kan det søkes om midler hele året. Det kan søkes spillemiddeltilskudd både til idretts- og friluftsformål. Søknader på spillemiddeltilskudd og statlige friluftslivsmidler kanaliseres gjennom Klæbu kommune. Søknadsfrist for lag og organisasjoner i Klæbu er 15. oktober hvert år. PLANENS INNHOLD Denne planen er en samlet plan for idrett og friluftsliv i Klæbu kommune. Sammen med vedlagt temakart og idrettsrådets idrettspolitiske handlingsplan skal denne planen være et redskap i den kommunale forvaltningen, drift av anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Samt synliggjøre og sikre midler til aktivitetstiltak hovedsakelig for barn og unge. Planen er i hovedsak delt i: 1. Resultatvurdering av forrige plan 2. Beskrivelse av nåsitiuasjonen Klæbu kommune 3. Handlingsprogram for perioden Tiltak i planperioden Resultatvurderingen av forrige plan viser en oversikt over gjennomførte tiltak i forrige planperiode, hvilke tiltak som ikke ble gjennomført og de som overføres til neste planperiode. Det viser og en status over anleggssituasjonen og drift og vedlikehold av de kommunale anlegg. I tillegg viser den en oversikt over status for tilrettelagt fysisk aktivitet i Klæbu kommune. Beskrivelse av nåsitiuasjonen viser demografisk data, utviklingstrekk i befolkningen, en oversikt over idrettsutviklingen. Den gir en status for idrett og friluftsanlegg. Status for tilrettelagt fysisk aktivitet på ulike arenaer, tilskudd til idretten og en bakgrunn av idrettslagene i kommunen. Handlingsprogrammet viser de overordnede føringer og målsetting av Klæbu kommune sin målsetting for satsing på idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Den omhandler og kommunens målsetting for anleggsutbygging og sikring av areal til idrett/fysisk aktivitet og friluftsliv. Den viser de føringer Klæbu idrettsråd som er i deres idrettspolitiske handlingsprogram. Side 3 av 58

118 Den gir en behovsanalyse over kortsiktige og langsiktige ønsker og behov for anleggsutbygging og aktivitet i Klæbu kommune. Tiltak i planperioden viser et prioritert handlingsprogram og en beskrivelse av prosjektene for utbygging av anlegg til idrett og friluftsliv i perioden. Den gir en plan over organisering, drift og vedlikehold av eksisterende og planlagte anlegg. Planen viser hvilke aktivitetstiltak som Klæbu kommune prioriterer og de ulike tilskuddsordningene til lag og foreninger. Tiltakene er prioritert i et 4-årig handlingsprogram og handlingsprogrammet rulleres hvert år. PLANPROSESSEN Oppstart og arbeidet med planen er gjort kjent i henhold til plan og bygningsloven. Det er kommet inn forslag og behov for ulike anlegg innenfor idrett. Side 4 av 58

119 1. RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN MED STATUSOVERSIKT 1.1 Mål i forrige planperiode Klæbu Kommune hadde 5 delmål i forrige planperiode: 1. Muligheter for et allsidig friluftsliv gjennom å ta vare på og legge til rette varierte friluftsområder 2. Tilgang til friluftsareal fra boligområder, skoler og barnehager 3. Rehabilitering og drift av eksisterende idretts- og friluftsanlegg prioriteres foran nybygging 4. Variert tilbud på idrettsanlegg og møteplasser 5. Stimulere til økt aktivitet innen idrett og friluftsliv 1.2 Følgende tiltak er gjennomført i forrige planperiode Aktivitets og friluftsområde, Håggåbekkdalen Ballbinge Sørborgen Ballbinge Tanem Kunstgressbane Sørborgen Idrettspark Golfbane, Ulsetsanden Sti Skjøla - Vassfjellet skisenter, klopping, drenering og merking Videreutvikle Hyttfossen Turkart, Nidelva Turkart Vassfjellet Turkart Brungmarka Turkart Nordmarka Sti Håggåbekkdalen Skøytebane Sørborgen Adresse og friluftskart Klæbu BMX og Skatebane Sørborgen Kunstgressbane 7er bane Sørborgen Rehabilitering lysløype Lauvåsen 1.3 Følgende tiltak ble ikke gjennomført i planperioden. Rehabilitering og opparbeidelse av golfanlegg Sti Tanem bru Svean, Nidelvpromenaden. Utredning, prosjektbeskrivelse og kostnadsoverslag, søkt om skjermsmidler Sti Sørborgen - Aunemarka Grøntplan utarbeides i Sentrum og på Tanem Uteområde Ny skole Rehabilitering av gymsal og garderober Kulturhuset 1.4 Tiltak som overføres til neste planperiode. Rehabilitering og opparbeidelse av golfanlegg Nytt Skyteanlegg Uteområde Ny skole sletten Rehabilitering kulturhuset Side 5 av 58

120 2. BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON KLÆBU KOMMUNE 2.1 Demografiske data, utviklingstrekk i befolkningen i Klæbu kommune. Nedenfor følger tall for befolkningsutviklingen i Klæbu for perioden Tallene er hentet fra en prognose som er utarbeidet for Trondheimsregionen, der veksten er fordelt mellom kommunene omtrent slik den har vært de siste åra. Prognosen går fram til 2040, og viser bl.a. fortsatt sterk vekst i regionen, men veksten går noe ned etter hvert. For Klæbus del betyr dette en gjennomsnittsvekst på 1,7 % pr. år i perioden , og 1 % pr år i hele perioden For de fleste aldersgrupper viser ikke prognosen store endringer i løpet av de nærmeste åra. Dette gjelder også antall barn og unge, Men det kan være grunn til å merke seg at veksten er svært avhengig av boligbyggingen, og hvilke prosjekt som blir igangsatt. Endringene kan være store og komme ganske raskt. Tabell for utvikling av folketallet Klæbu kommune (pr hvert enkelt år): År Folketall For de ulike aldersgrupper gir prognosen følgende tall for perioden (pr hvert enkelt år.): År Fødte i løpet av året Folkemengden 1-5 år per Folkemengden 6-12 år per Folkemengden år per Folkemengden år per Folkemengden år per Folkemengden år per Folkemengden år per Folkemengden 80+ år per Folketall i alt Oversikt over antall Klubber med medlemmer og idrettsutøvere som er registrert i Klæbu kommune 2011 (Fra Norges idrettsforbund sitt medlemsregister(2011). Følgende aldersammensetningen medlemmer/aktive idrettsutøvere 2011: Tabell Aldergruppe medlemsfordeling idrettsaktiv 0-5 år år år år > Medlemmer idretten i Klæbu Forskjellen på data overmedlemsfordeling og idrettsaktive skyldes at organisasjonene registrerer de aktive medlemmene. Ved betaling av for eksempel støttemedlemmer, familiemedlemskap m.m registreres kun som medlemmer i laget. Side 6 av 58

121 Medlemmer fordelt på idrettslag i Klæbu Tabell Klubb Medlemmer Klæbu Bryteklubb 62 Klæbu IL 1331 Storm Sportsskyttere 66 Klæbu Løpeklubb 44 Vassfjellet Skiklubb 51 Klæbu Golfklubb 469 Bedriftsidrett- Klæbu kommune 380* Klæbu Taekwon-Do Klubb 43 Klæbu Hestesportsklubb 50 Tanem Innebandyklubb 71 Totalt *Bedriftsidrett Klæbu kommune med 380 medlemmer kom ikke frem i registrert til Norges idrettsforbund(niif) ved uthenting av data. Idrettslaget er medlem av Norges Idrettsforbund, derfor er det forskjell på tabell og Utvikling av antall medlemmer 2001 til Tabell År Medlemmer Over1/3 av Klæbus befolkning er registrert som medlem i et idrettslag i Klæbu kommune medlemmer er under 25 år dvs. at over halvparten av de registrerte medlemmene i lagene er under 25 år. Side 7 av 58

122 2.4 Status for idrett og friluftsanlegg i Klæbu kommune. I følge Kulturdepartementet(KUD) sitt anleggsregister er det er pr i dag registrert 43 ulike anleggssteder i Klæbu kommune med 70 ulike anleggsenheter. Det er registrert 15 planlagte anleggsenheter og 11 nedlagte anleggsenheter som er registrert. Et anleggssted er plasseringen av et eller flere anlegg på samme sted. For eksempel har Sørborgen idrettspark flere anlegg som 2 fotballbaner, friidrettsbane skateboard anlegg og ballbinge. Anleggstype forteller hvilken art anlegget er for eksempel golfbane, kart, idrettshall og lysløype. For mer detaljert oversikt se vedlegg nr 6 anleggsregisteret for Klæbu kommune. Antall anleggstyper i Klæbu Anleggstype Antall Ulike aktivitetsanlegg 11 Ulike aktivitetssaler 5 Bad og svømmeanlegg 1 Flerbrukshall 1 Fotballanlegg 4 Friidrettsanlegg 1 Friluftsanlegg* 4 Golfanlegg 1 Hestesportsanlegg 1 Idrettshus 6 Kart 19 Skianlegg 3 Skyteanlegg 2 Totalt i Klæbu 59 *Det finnes flere friluftsanlegg(stier, turløyper, m.m) som ikke er registrert. Registrering av dette arbeidet er igangsatt og en forventer at dette arbeidet er ferdig i løpet av Klæbu kommune er en vekstkommune med en høy andel av unge innbyggere ca 1/3 av befolkningen er under 19 år. Dagens anleggssituasjon i Klæbu gir liten vekst for nye og eksisterende idretter. Idrettshallen har en spilleflate håndball samt 2 små gymsaler. Hallkapasitet til håndball, badminton og innebandy er pr. i dag for liten i forhold til dagens aktivitet. Bryting og Taekwon- -do holder til i sal A i idrettshallen. I tillegg brukes også hallen til flere større kulturarrangementer. Fotball har 1 kunstgressbane 1 grusbane i full størrelse i tillegg til 2 spilleflater med kunstgress på 50 x 30 meter. Det finnes flere nærmiljøanlegg i kommunen, 2 ballbinger med kunstgress som er lokalisert ved begge barneskolene, 5 små spilleflater av grus rundt omkring i kommunen. Klæbu kommune har en svømmehall 12.5 x 6 meter, 3 gymsaler som brukes på kveldstid til fysisk aktivitet, både av idrettslag, privatpersoner, korps, m.m. Det er et privat treningsenter Klæbutrimmen som holder til i kulturhuset. Det er en lysløype i sentrum samt at det er oppkjørte løyper opp til Gjenvollhytta og Nordmarka der det er oppkjørte traseer vinterstid. Vassfjellet Skisenter. Med 6 skiheiser, 14 nedfarter i tillegg til terrengpark for snøbrett. Total fallhøyde 460m, kan tilby ett av Norges største bynære alpinanlegg. Her finnes lune, varierte bakker i alle vanskelighetsgrader både for alpint, telemark og snøbrett. Anlegget er privat eid. Side 8 av 58

123 Vi har Svean friluftspark opparbeidet med stier, gapahuker, raste og bålplasser. Det finns flere turstier til ulike turmål rundt i kommunen. Eksisterende skyteanlegget på Dalholt er planlagt flyttet pga utbygging i området. Det er pr i dag for liten hallkapasitet i kommune. Håndball, badminton sliter med å kunne tilby sine medlemmer treningstider og gjennomføre sine oppsatte kamper. I tillegg er det etablert 2 nye innebandyklubber som er avhengig av innendørs spilleflater for trening og konkurranser Det må snarlig lokaliserer en ny spilleflate for innendørsidrettene. pga liten kapasitet i eksisterende hall. Side 9 av 58

124 2.5 Status for drift og vedlikehold av anlegg for idrett og friluftsliv i Klæbu Kommune. Tiltak Oppkjøring av skiløyper, Nordmarka, Lauvåsen langs foten av Vassfjellet. Fra Tanem oppvekstsenter til Vassfjellet Skisenter Lysløype og skileikområde Lauvåsen Islegging av ballbaner/binger Islegging av ballbaner/binger Idrettshallen Sørborgen idrettspark Moodden og Svean friluftspark Sti Skjøla Vassfjellet skisenter (bør oppgraderes for oppkjøring av skiløype) Badeplass ved Bjørsjøen på Brøttem Gjenvollhytta, leie av parkering og grunn til skiløyper Tanemsbrua, Rasteplass Parkeringsplass på Brøttem Ansvarlig Klæbu IL med tilskudd fra Klæbu kommune Klæbu IL Lokale velforeninger /skoler Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune 2.6 Status for tilrettelagt fysisk aktivitet i Klæbu. Fysisk aktivitet er bra for helsen, blant annet for forebygging av fedme, hjertekarsykdommer, muskel skjelett lidelser, psykiske lidelser og for å opprettholde et godt funksjonsnivå i størst mulig del av livet. Det anbefales at man bør ha minst 30 minutters daglig fysisk aktivitet på minst middels intensitetsnivå. I følge rapport fra helsedirektoratet så er det kun en femtedel av den voksne befolkningen i landet som oppfyller dette. Organisert fysisk aktivitet er bra for den fysiske helsen, så kan det også bidra til å øke samhold og fellesskap i et nærmiljø. Oversikt over ulike arena og fysiske aktiviteter i privat og offentlig regi i Klæbu. Klæbutrimmen: Har åpent store deler av døgnet og brukes fritt av medlemmer, åpent for alle fra 15 år og oppover. De har tradisjonelle treningssentertilbud. Vassfjellet Skisenter Lysløype Lysløype i Sjøbygda (velforeningen) Diverse ball løkker som eies og drives av velforeninger Fotballbaner/ løkker på Tanem, Moen, Hyttfossen, Haugamyra, Stormyra, Brøttem, Sørekkerveien, Finnmyra (2), Rydland Klæbu Golfbane Skytebane Fjeremsaunet Planlagt ny skytebane Ratbumyra Ulike turløyper i nærområdet Tanem Trim n (velforeningen) Turorienteringsposter Trimkasser plassert ute i naturen Side 10 av 58

125 Fysisk trening tilrettelagt for enkeltgrupper. Trening som er utover ordinær trening som tilbys gjennom kommunens idrettslag. Målgruppe Aktivitet Sted Arrangert av: For eldre Seniortrim Klæbu kulturhus Treningsstudio Klæbutrimmen. Eldretrim + 65 Nordalstunet Frivillighetssentralen Sittedans Frivillighetssentralen Seniordans Gamle Festsal på Klæbu Pensjonistforening Seminarplassen Pensjonistrim Klæbu kulturhus Egen gruppe Stavgang Oppmøte v/prix Egen gruppe Torsdagstreffen På treffstedet. Egen gruppe Seniortrim For beboere på Sykehjemmet sykehjemmet For barn Barnedans Klæbu kulturhus Klæbu Treningssenter Barn m/motoriske Klæbu kulturhus Kommunal fysioterapeut vansker Mor og barn (nybakte mødre) Klæbu kulturhus Treningsstudio Klæbutrimmen. Dans Sørborgen skole Kulturskolen Utviklingshemmede Trening Klæbu kulturhus Klæbu Idrettslag Friluftsgruppe Ute i marka Klæbu kommune Flyktninger Svømmeopplæring Klæbu kulturhus Klæbu kommune Revmatikere Bassengtrening Selli Reumatikerforeningen rehabiliterinssenter Med spesiell Bassengtrening Klæbu kulturhus Klæbu fysioterapi tilrettelegging Gruppertrening Klæbu fysioterapi Klæbu fysioterapi FYSAK Se eget handlingsprogram Side 11 av 58

126 2.7 Kommunale og andre tilskudd idrett. Kommunale tilskudd idrett. Gratis hall leie i kommunale gymsaler barn og unge opp til 19 år. Kulturmidler: Idrettslag søker og får tildelt kulturmidler til barn og unge år Kulturmidler sum til fordeling , , , , , ,- Lokale aktivitetsmidler: Utgangspunktet for tildelingen er antall aktive fordelt på aldersgruppen 6-12 år og år, hvorav 1/3 til den yngste og 2/3 til den eldste aldersgruppen.. Idrettsrådet fordeler tilskuddet i henhold til gjeldende retningslinjer og ut fra en helhetsvurdering på grunnlag av opplysninger fra lagene. LAM midler År Sum til fordeling Antall klubber I tillegg har enkelte organisasjonene lokale støttespillere/sponsorer. Side 12 av 58

127 2.8 Bakgrunn - idrettslagene i Klæbu. Klæbu Idrettslag. Klæbu il Hovedstyret jobber for å få et idrettslag som tilrettelegger tilbud til alle sine medlemmer på tvers av avdelingene. Dette for at vi kan ha mulighet til å nå frem med et tilbud for det store flertallet av kommunens innbyggere. Vi ønsker også å være en sentral aktør i å inkludere alle innflyttere til kommunen. Gjennom de tilbudene vi har i de ulike avdelingene, bør det være en kjempemulighet for å etablere et trygt og stort sosialt nettverk for barn, unge og voksne. Idrettslaget ønsker å være en viktig faktor og bidragsyter i bygdas kulturbygging. Hjemmeside: Klæbu il Fotball er den største idrettsaktiviteten for barn og ungdom. Vi har ca 480 spillere fra 6 år - senior. Det er god rekruttering fra begge kjønn. Vi har et rimelig idrettstilbud der det etterstrebes at alle får likt tilbud uavhengig av ressurstilgangen i foreldre- og trenergruppen. Arbeidet som gjøres i klubben skal være med og utvikle en positiv klubbkultur, der det er sosialt og sportslig utviklende for enkeltspillere og lag. Gjennom klubbhåndboka ønsker vi at tilbudet spillerne får er tydelig og forutsigbart. Vi jobber nå for å få en sportsplan som skal være med å bidra til at spillerne skal få et enda bedre sportslig opplegg men enda bedre utviklingsmuligheter. I tillegg ønsker vi å jobbe for å ha fasiliteter og tilgjengelig tid til fotballaktiviteter på linje med de beste klubbene i Trøndelag. Hjemmeside: Klæbu il Håndball har ca 380 spillere fra 6-50 år. Rekruttering skjer gjennom Idrettsskolen og noen få ved tilflytting til bygda. Vi har 10 lag som er med i seriesystemet denne sesongen. Fast felles reisecup til Kristiansund hvert år. Utover dette har vi lag som deltar i utenlandscuper og Larvik cup. Lagene holder jevnt over forholdsvis høyt sportslig nivå. Vi har også ett godt kvalifisert trenerteam. Håndball arrangerer årlig Andeløp i Svean og Grendacup som sosiale sammenkomster. Hjemmeside: Klæbu il, orienteringsavdelinga s visjon: - Trim for alle med Klæbu -marka som arena. Jobber for å ha et bredt tilbud til alle, for alle aldersgrupper og ferdighetsnivå. Arena for aktiviteter skal være i skog og mark som vi er heldig å ha rikelig av rundt oss. Orienteringsavdelingen har gode o-terreng på alle kanter: Vassfjellmarka, Vassfjellet, Brungmarka, Nordmarka, m.m. Til sammen finnes omlag 10 o-kart over områder i Klæbu Kommune. Er den minste avdelinga i Klæbu IL, men mener at de har det bredeste tilbudet. Aktiviteter: ukentlige treningsløp i sommerhalvåret (for alle ferdighetsnivå) idrettsskole for klassetrinnene 1. til 4. klasse på forsesongen arrangør av diverse løp på regionalt nivå skolesprinten, medarrangør familedag, Finn fram- dagen lavterskelaktiviteter: - tur- orientering - 5 på topp - årlig sykkeltur - månedens post Hjemmeside: Side 13 av 58

128 Klæbu il langrenn har aktivitetstilbud til både bredde- og toppidretten. Klubben gir et tilbud til barn i alderen 6-10 år gjennom idrettskolen. I høstsesongen foregår treningene innendørs med vekt på lekbetont allsidig aktivitet. I vintersesongen er det skitrening ute i lysløypa og skileikområdet. Barn i alderen 11 år og eldre har et variert tilbud med treninger både innendørs og utendørs. Fra oktober arrangeres innetrening med fokus på basisøvelser innen styrke og spenst med påfølgende lek i bassenget. Treningene utendørs foregår i lysløypa på tirsdager og torsdager. En dag i uka serveres det kveldsmat etter treningen, dette ser vi er et viktig sosialt tiltak. I junior og senior gruppa har vi flere løpere på både nasjonalt og internasjonal nivå. Flere av de eldste utøverne deltar som trener for de yngste. Langrennsavdelingen arrangerer en familiesamling i løpet av høsten. I tillegg har vi samling for utøverne på Gjenvollhytta samt at flere drar til Sverige på snøsamling. Avdelingen arrangerer ulike lokale skirenn gjennom vinteren. Det er spesielt stor deltakelse blant de yngste på poengrennene. Vi tilbyr smørekurs og smørehjelp på våre arrangement. Klæbu langrenn legger vekt på å skape et miljø som bidrar til at flest mulig barn og voksne motiveres til bevegelsesglede. Lek og allsidig aktivitet er viktige stikkord. Utøverne får en innføring i grunnleggende skiteknikk og får tilpasset oppgaver utifra sine ferdigheter. Høsten 2010 har lysløypa gjennomgått en nødvendig rehabilitering. I tillegg holder avdelingen på å ferdigstille arbeidet med Skibua, et klubbhus som er veldig viktig for det sosiale miljøet. Hjemmeside: Klæbu il Badminton er pr. okt en gjeng på ca 30 spillere i alderen år. Ca 15 av disse er aktive spillere, dvs at de deltar på turneringer rundt om i Norges land og i turneringer i andre land. Vår aktivitetsplan og mer info om blant annet treningstider, turneringer og treningslokaler finner du på vår Hjemmeside eller siden til Norges Badmintonforbund. Hjemmeside: Klæbu il Gjenvollhytta er en markahytte som eies av Klæbu I.L. og drives av et eget hyttestyre. Hytta ligger i Nordmarka og brukes som skihytte fra nyttår til påske og leies ellers ut til forskjellige typer arrangementer. Det arbeides med planer om å utvide virksomheten til også å omfatte sommeråpning, kombinert med oppmerking av turstier gjennom Nordmarka fra Klæbu sentrum. Det er ellers bilvei helt frem til hytta (bomvei, kun kortbetaling). Området hytta ligger i er et glimrende snøsikkert skiterreng hvor snøen kommer tidlig. Det kjøres opp to sløyfer med løyper nord og vest for hytta. Løypenettet er til sammen ca. 30 kilometer, og har forbindelse med P-plassen Saksvikvollen i Trondheim kommune. Det er dessuten planer om å få til en gjennomgående forbindelse mellom Stavsjøen i Malvik og Gjenvollhytta. "Dagens Løype" (som Trondhjems Skiklub årlig arrangerer i markaområdene omkring byen) har de senere årene vært lagt til Nordmarka gjennom hele påsken. hjemmeside: Klæbu Bryteklubb. Se hjemmeside: Klæbu Løpeklubb. Klæbu Løpeklubb har ca.40 aktive medlemmer som deltar i mosjons- og gateløp. Vi arrangerer mosjonskarusell og et løp på våren og sommeren. Stiller med flere lag i St Olavsloppet. Trener innebandy på Tanem Skole vinterstid, hvor det er åpent for alle og delta. Side 14 av 58

129 Klæbu Golfklubb. Klæbu GK har siden starten i 2006 hatt en jevn tilgang av medlemmer som trives i klubben. Klubben har nå ca. 469 medlemmer i klubben. Klæbu Golfklubb har ikke drevet i så mange år, men har klart og etablere det vi kaller torsdagsgolfen som er en fast dag i uka der vi hjelper nybegynnere slik at de også får hjelp etter at de har mottatt golfkortet. Dette ser vi på som viktig slik at vi kan begrense frafrafallet. I tillegg hare vi nå en aktiv juniorgruppe som har trening hver uke nesten hele året. Disse tiltakene har vært positive for klubben og drives i hovedsak av vår PRO. Klubben prøver å lage en trivelig atmosfære rundt sekskanthuset og på banen. Alle skal føle seg velkomne og vi prøver å leve opp til slagordet: Golf en idrett for alle. Vi prøver også på og få med flest mulig av de som bor i Klæbu som medlemmer, og de siste 2 årene har de første 50 som har adresse Klæbu fått gratis veien til golf kurs. Dette tilbudet fortsetter vi med. Golfklubben har ikke anlegg, men leier dette av Klæbu Golfsenter AS. Det er en 9 hulls golfbane på Ulsetsanden med treningsfasiliteter utenom selve banen. Vi disponerer klubbhus hvor vi holder kurs etc. Det er beregnet en utbygging av banen i perioden på ca kr 2,5 mill. Dette vil gå på at vi bygger om alle greener i kunstgress. Og ny redskapsbu Hjemmeside: Storm Sportsskyttere. Har tilholdssted og egen innendørsbane for kaliber 22 på Sørborgen skole i Klæbu. Vi har treningskvelder hver tirsdag i mnd, kl 1900 og utover. Her har vi sosialt treff og et meget godt miljø for våre medlemmer. For nye medlemmer arrangerer vi sikkerhetskurs og opplæring for håndtering av håndvåpen som pistol og revolver. Vi arrangerer lokale klubbmesterskap for våre medlemmer. Vi har også medlemmer som deltar på nasjonale og internasjonale mesterskap i forskjellige disipliner. Utebane. Det er inngått et samarbeidsavtale med Melhus pistolklubb om bruk av deres utebane på Kvål for skyting med grov og fin kaliber. Her er det forskjellige disipliner som feltskyting, baneskyting på forskjellige distanser og skyting på bevegelige mål. Vi ønsker alle som er interessert i å bli medlem velkommen. Klæbu kommune Bedriftsidrett. Klæbu kommune- Bedriftsidrett er et idrettslag for de ansatte i Klæbu kommune. Vi har med to lag i bedriftsserien i volleyball samt at de deltar på ulike større arrangementer. Idrettslaget driver med ulike mosjonskampanjer for de ansatte gjennom hele året. Vassfjellet Skiklubb. Vassfjellet skiklubb holder til i Vassfjellet alpinsenter og vi koser oss med skileik i bakken. Klubben fokuserer på freestyle og generell ski- ferdighet med særlig vekt på twintip. Ved skibakken har vi vår egen klubbhytte. Faste oppmøtetider. Hjemmeside: Side 15 av 58

130 Klæbu Taekwon- Do Klubb. Klubbens aktivitetsnivå er i dag for voksne og barn totalt på 4 timer pr. uke. Hovedaktiviteten er lagt til gymsalen i Kulturhuset på onsdager, et barnepartiet (6-11 år) og et voksenpartiet (alle over 12 år) Vi benytter gymsalen på Tanem/Sal A klæbuhallen og kulturhuset på Tiltar medlemsmassen mye vil det være behov for mer plass, men pr. i dag har vi lokaler store nok. Klubbens behov for et innendørs aktivitetslokale vil uansett være konstant om vi vokser eller ikke. Hjemmeside: Klæbu Hestesportsklubb. Stiftet 7 mars 2010 og er tilsluttet Norges Rytterforbund som igjen er tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Totalt er vi 45 medlemmer med stort og smått. Vi vil at rytterne våre skal ha mest mulig kunnskap om hest generelt - ikke bare ridning, og vil derfor sette opp teori-/kurskvelder for våre medlemmer. Å ha det gøy med hest er også viktig og det vil bli dager/kvelder der vi har fokus på det. Vi prøver å få til treninger med instruktør slik at våre ryttere kan få komme seg videre med ridningen sin og for de som starter i stevner. Hjemmeside: Tanem Innebandyklubb. Tanem Innebandyklubb ble stiftet høsten 2010, og har ca.26 aktive spillere. Vi trener to ganger i uken i gymsalen på Tanem skole/klæbuhallen, og spiller 6 turneringer i løpet av vinterhalvåret i regi av Norges Bandyforbund. Klæbu Innebandyklubb Klæbu IBK ble stiftet , av da om lag 15 ivrige innebandysjeler. I løpet av de første 16 månedene klubben har vært i drift, har antallet aktive økt til ca. 45. Disse fordeler seg på et dame- og et herrelag som til høsten skal delta i aktivseriene til Midt-Norge Bandyregion. Klubben har pr. i dag i overkant av 100 medlemmer. Høsten 2013 starter klubben opp idrettsskoleaktivitet i samarbeid med Klæbu idrettsslag. De har fra høsten 2013 et tilbud til barn født mellom 2003 og 2007, pluss et senior dame- og herrelag. Utfordringene våre er vel de samme som de andre hallidrettene har, nemlig tilgang til halltid. For at både vi, og de andre hallidrettene skal kunne fortsette og rekruttere og vokse, er vi helt avhengige av at det kommer opp en ny hall i kommunen. Slik situasjonen er nå, blir det for stor kamp om den tiden som er tilgjengelig, og det fører til unødvendig mye fokus på dette og krangling om hvem som skal få trene når osv. Kontaktinfo for Klæbu IBK er: Leder, Egil Tanemsmo: leder@kibk.no, telefon Epost styret:styret@kibk.no Idrettsskole, Paal Christian Bjønnes:idrettsskole@kibk.no, telefon Sportslig leder, Martin Denstedt: sportsligleder@kibk.no, telefon Side 16 av 58

131 3. HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN Kommunens idrett og friluftspolitikk. Sammenheng med andre kommunale planer i perioden Kommuneplan Handlingsplan Kommuneplanen Den nye kommuneplan, med samfunnsdel og arealdel. Følgende er relevant for denne planen: Samfunnsdelen VISJON: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: 1. En selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 2. En aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 3. En grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. 4. En kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 5. En god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. 6. En kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte. Under de ulike hovedmålene er det lagt følgende føringer: 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunes friluftområder. 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier. 3.1 Grønn og landlig bo -kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn. Nærhet til tilrettelagte friluftsområder. 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser. Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal. 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold 5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg. Side 17 av 58

132 5.2 Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner. 5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet. Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom. Ha en oppdatert idretts- og friluftsplan. En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand. God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming. 6.4 Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus på forebygging fremfor behandling. Arealdelen bestemmelser og retningslinjer. 2. Generelle retningslinjer Folketilveksten styres til tettstedene Klæbu og Tanem, med særlig vekt på å legge til rette for utvikling av sentrum. Kultur, handel og servicenæringer lokaliseres til sentrum. Arealkrevende næring lokaliseres langs Fv 704. Hensynet til bomiljø skal veie tungt ved utvikling av virksomhet og aktivitet. Barn og unges interesser skal ivaretas i planer og planprosesser, jf. Rikspolitiske retningslinjer. Bl.a. legges Norsk institutt for by- og regionforsknings anbefalte plankrav til lekearealer til grunn i planleggingen. I plan- og byggesaker skal det redegjøres for hvordan universell utforming er ivaretatt. Allmennhetens tilgang til friluftsområder skal sikres, og det skal legges til rette for attraktive turområder. 3.2 Boligområder retningslinjer for fortetting. Leke- og grøntareal i området må følge Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesse i planleggingen. 3.5 Offentlig/privat tjenesteyting. Retningslinjer for lokalisering av offentlige bygg og anlegg. Skoler lokaliseres ut fra hvor elevene bor. Ny barneskole bygges i sentrum (Sletten), jf. vedtatt reguleringsplan. Flerbruksanlegg bør ligge i tilknytning til skole, parkering, transportmuligheter m.m., og bør dekke flere funksjoner enn kun idrettsaktivitet. Behov, prinsipper og konkret lokalisering av idrettshall vurderes og avklares snarest mulig. Offentlige bygg bør være tilgjengelig hele døgnet. Side 18 av 58

133 3.9 Idrettsanlegg. Retningslinjer: Golfbane Eventuell utvidelse av golfbanen på eiendommen Ulsetsanden må skje på samme side av Fv 885. Anlegg for motorsport Konsekvensene av slike anlegg har et omfang som gjør det nødvendig å se disse i en regional sammenheng. Siden det nå arbeides med et større anlegg i Skaun, anses behovet i Klæbu til ikke å være stort. Eventuelt små anlegg og midlertidige aktiviteter bør i tilfelle vurderes gjennom dispensasjon m-beltet langs vassdrag. Bestemmelser for områder langs vassdrag, jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr. 5, og nr. 5: 1. For områder langs Nidelva, og på sørsida av Selbusjøen, er det ikke tillatt å fradele eller oppføre spredt bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse nærmere enn 100 m fra strandlinja målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand. 2. For områder langs Selbusjøens nordside er det ikke tillatt å fradele eller oppføre spredt bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse nærmere enn 40 m fra strandlinja målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand. Arealdelen planbeskrivelse. Fra planbeskrivelsen, kap som omhandler vern av areal og restriksjoner, skal følgende trekkes fram: For utmarksområdenes del er følgende prioriteringer lagt til grunn for aktivitets- og bruksnivå, og grad av vern: 1. Vassfjellet høyt nivå sommer/vinter, mange aktiviteter, utbygging 2. Nord for Selbusjøen/Nordmarka moderat ski, familietur, noen hytter, kolonihage osv. 3. Nidelva moderat turer, fiske, opplevelse streng holdning til utbygging 4. Sør for Selbusjøen/Brungmarka begrenset "urørt villmarksområde". På denne bakgrunn prioriteres utvikling av aktivitet og bebyggelse i tilknytning til Vassfjellet skisenter, herunder utvikling av et begrenset botilbud. Handlingsplan Handlingsplan inneholder først og fremst følgende nye føringer og tiltak av betydning for kommunedelplanen: Ny idrettshall på Tanem i 2013 Rehabilitering av Kulturhuset gjennomføres i 2014 Bygging av nye Sletten skole startes i 2016 Side 19 av 58

134 3.2 IDRETTSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM KLÆBU IDRETTSRÅD. Planen omhandler forholdet mellom Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komités organiserte idrett i Klæbu og Klæbu kommune. Planens formål er å drøfte betingelser for en bredere og kvalitetsmessig bedre idrett i Klæbu. Planen peker på to viktige formål: Idrett som en sosial arena Idrett som helseforebyggende arena Gjennom parolen Idrett for alle og den enkelte ønsker idretten å ivareta barne- og ungdomskullene trinn for trinn, slik at flest mulig trives i idretten og ønsker å fortsette med fysisk aktivitet også inn i det voksne liv. I dette arbeidet er frivilligheten som ressurs viktig. Det kreves gode og kunnskapsrike trenere og ledere. Kommunens (Det offentliges) bidrag på anleggssiden er en annen viktig faktor i dette arbeidet. Se vedlegg: nr 5. Idrettspolitisplan utarbeidet av Idrettsrådet i Klæbu. Side 20 av 58

135 3.3 ANALYSE AV KORTSIKTIG OG LANGSIKTIG BEHOV FOR ANLEGG OG AKTIVITETER I KLÆBU KOMMUNE. Generelt. Klæbu kommunes behov som organisasjon ligger i forhold til den aktiviteten som er ligger innefor de tjenestene kommunen ytet. Gode uteområder tilrettelagt for aktivitet nært barnehager og skoler. Turstier med universell utforming for brukere med funksjonshemming. Arenaer for fysisk aktivitet i skolen. Befolkning og medlemsutvikling. Klæbu kommune har de siste 20 år hatt en sterk øking i antall innbyggere, denne utviklingen forventes også i årene fremover. I takt med dette økes også behovet for områder tilrettelagt for fysisk aktivitet. Gjelland Trøåsen vil være et vekstområde som det må settes av arealer til idrett og friluftslivsaktiviteter. Lag og organisasjoner har siden 2001 og fram til 2010 hatt en økning på totalt 1861 medlemmer, en dobling av idrettens medlemsmasse. For 2011 viser det en nedgang på ca 500 registrerte medlemmer. Det kan være flere ulike årsaker til dette. Vi ser at aldergruppen fra 26 år og oppover har en nedgang på 330 medlemmer mens det fortsatt er en økning spesielt i aldersgruppen 6-12 år på 230 personer. Dette viser at trykket på anleggene er enda større og det blir viktigere å ha en anleggsvekst i vår kommune. Anleggsutviklingen har i denne perioden ikke hatt samme utvikling. Lag og organisasjoner har gitt tilbakemelding om at det er behov for å utvide anleggskapasitetene både med hensyn til idrettens behov, øking av innbyggerantall og idrettens medlemsutvikling. Vurdering av kortsiktige behov for anlegg i planperioden: Idrettshall Tanem. Klæbu kommune planlegges å bygge ny idrettshall på Tanem i 2014 Totale kostnader for anlegget er 22 millioner Hallen vil ha en spilleflate på meter Eksisterende idrettshall i Klæbu har for liten kapasitet i forhold til behovet for våre innbyggere, den brukes både til idretts og andre kulturformål. Eksisterende idretter som har behov for en stor aktivitetsflate som håndball, badminton, innebandy har store utfordringer med å få avviklet sine treninger og kamper for sine medlemmer. Med generell økning i den aktive medlemsmassen til idretten er det et behov for en ny hall i Klæbu kommune. Skolen på Tanem har en liten gymsal til bruk i undervisning og tilbakemeldingene fra skolen er at gymsalen er for liten til skolens størrelse og behov. Gymsalen brukes av lag og organisasjoner på kveldstid og i helgene Ny idrettshall på Tanem må prioriteres i denne planperioden. Side 21 av 58

136 Klæbu Golfsenter Klæbu Golfsenter er i ferd å etablere et golfsenter på eksisterende golfanlegg. Anlegget var bygd på dugnad i 2002 som et treningsfelt og i et 9 hulls anlegg i 2005 av Klæbu Golfsenter i samarbeid med Klæbu Golfklubb. Anlegget var i en slik forfatning at det krever en markant oppgradering og rehabilitering for en videre drift av golfbanen. Ved etablering av kunstgress vil en forlenge golfsesongen betraktelig med en stabil kvalitet på banen, lavere driftskostnader sammenlignet med dagens vedlikehold som igjen vil styrke økonomien for anlegget. Totale kostnader er på kr anleggstart våren Følgende anlegg skal bygges i planperioden: 1. 9 hulls Golfbane Rehabilitering/opprettelse 2. Kunstgress greener 3. Lager/idretthus 4. Driving range. Det er sent inn søknad om spillemidler i 2013, ikke tildelt spillemidler i De fornyer søknaden i Søknad på spillemidler til departementet gir ingen garanti for spillemidler det første året. Tilbakemeldingen fra fylkeskommunen er at en må beregne ca 3-4 år før en kan påregne spillemidler. Rehabilitering av kunstgressbane på Sørborgen idrettspark Sørborgen kunstgressbane AS planlegger å rehabilitere eksisterende kunstgressdekke. Banen har en høy brukerfrekvens gjennom hele året og kunstgresset er i en slik forfatning at det vurderes å skiftes dette ut. Det planlegges å vurdere rehabilitering av anleggets toppdekke i Rehabiliteringen bør prioriteres i planperioden. Skiidrett. Skiidretten anleggsbehov må ses i sammenheng med at det er behov for opprusting og rehabilitering av gamle anlegg. Lauvåsen er og brukt mye av lokalbefolkningen på vinter og sommer. Skolene bruker området gjennom hele året Lysløypa i Lauvåsen er et viktig idrettsanlegg i nærmiljøet og er i tråd med de statlige føringer for anleggspolitikk om at anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Lysløypa i Lauvåsen ble delvis utbedret og utbygd i 2010 og Klæbu IL i samarbeid med Klæbu kommune jobber med å forlenge leieavtale med grunneier. Når dette er på plass søkes det om spillemidler på lysløypa i 2014 Dette bør prioriteres i planperioden Skyteanlegg Ratbumyra. Eksisterende skytebane på Dalholt må nedlegges p.g.a. utbygging av boligområdet Gjellan/Trøåsen. Det er behov for å etablere et nytt anlegg snarest mulig. Gjeldende kommuneplan og vedtatt reguleringsplan forutsetter at det skal bygges et felles baneanlegg på Ratbumyra. Dette skal dekke de tre lokale skytterorganisasjonenes behov, og omfatter 100 m og 200 m geværbaner, elgbane, leirduebane, jaktsti, samt pistol og miniatyrbaner. Fylkesmannen har godkjent ekspropriasjon av areal til skytebane ved Ratbumyra. SPK Storm, Klæbu skytterlag og Klæbu Jeger og Fisk jobber nå med planlegging av anlegget. Totale kostnader for anlegget er 22 millioner Det planlegges byggestart i 2015 Anlegget bør prioriteres i denne perioden. Side 22 av 58

137 Kulturhuset - rehabilitering I følge handlingsplan planlegges det rehabilitering av kulturhuset i Rehabiliteringen vil også være nødvendig i forbindelse med byggingen av ny skole. Klubbhus ved Sørborgen idrettspark Klæbu IL Klæbu IL har et sterkt ønske om eget klubbhus, de vurder å bygge dette ved Sørborgen kunstgressbane/idrettshallen. Idrettslaget har ikke eget klubbhus, de låner pr i dag et av rommene i Klæbuhallen til møter. Idrettslaget har behov for et eget sted og være der de kan tilby sine egne medlemmer og tilreisende gjester garderober med sanitæranlegg i nærheten av kunstgressbanen. Alle tilreisende lag må bruke Klæbuhallen sine garderober i forbindelse med kamper på fotballbanen. Lokalet er tenkt som garderober i 1 etg. Og klubbhus i 2 etg. For møter og sosialt samvær for sine medlemmer. De har signalisert at de vil prosjektere og bygge klubbhuset så fort som mulig. Kostnader og størrelse er enda ikke på plass. Anlegget bør prioriteres på slutten av denne planperioden. Friluftsliv. Vedlikehold av opparbeidet og merket stinett har tidligere vært utført av Klæbu Industrier. Flere av disse er ikke lenger en del av driftsavtalen som Klæbu kommune har med dem, men er en tjeneste som må kjøpes utenom. Med bakgrunn i det, må det i forbindelse med opparbeiding av nye stier også avsettes ressurser til vedlikehold. Omgivelsene i Klæbu ligger godt til rette for at innbyggerne skal kunne utøve et aktivt tur og friluftsliv i sitt nærområde. De fleste boligfelt ligger tett opp mot grønne friområder og er lett tilgjengelig både sommer og vinter. Ettersom befolkning i kommunen øker vil også behovet for tilrettelagte turområder øke. Det vil også være nødvendig å tilrettelegge turveier med universell utforming, særlig i sentrumsområdet. Klæbu kommune har igangsatt arbeid med verdisetting av ulike friluftsområder i kommunen arbeidet forventes og bli ferdig i løpet av Oppstart av arbeidet med kartlegging og merking av stier/turområder bør være et prioritert arbeid fremover. Kostnader ved kartlegging og merking av stiene og turområdene er enda ikke klarlagt. Tiltak rettet mot tilrettelegging for friluftsliv/fysisk aktivitet i planperioden: Prosjekt Opplæring friluftsliv i barnehager /skoler i samarbeid med friluftsrådet Familie-friluftsdag Vedlikehold av badeplass Brøyting av parkeringsplass Brøttem /Gjenvollhytta Brøyting av vei til Gjenvollhytta Interkommunalt samarbeid for oppkjøring av skiløyper Sikring av Svean - Moodden Opprusting av Svean friluftspark, øst Håggåbekkdalen utrede fremtidig bruk - fremdriftsplan Side 23 av 58

138 Osbekken Sti/tursti/gangvei. Utarbeide plan Nidelven friluftspark utreding Løkkaunet energi- og miljøpark Stinett Gjellan/ Trøåsen Aktiv skolevei tilrettelegging av sykkelstier Fysak et program som har til hensikt å bygge opp modeller for systematisk bruk av tilpasset fysisk aktivitet. Side 24 av 58

139 3.4 Fysisk aktivitet (FYSAK) Fysak: Fysak er et program som har til hensikt å bygge opp modeller for systematisk bruk av tilpasset fysisk aktivitet. Målgrupper er alle som har behov for tilrettelegging av fysisk aktivitet både som helsefremmende tiltak og innen forebygging, behandling og rehabilitering programmet innebærer samarbeid om lavterskelaktiviteter på lokalplanet. Personer som er lite fysisk aktive og som faller utenfor de ordinære idretts- og aktivitetstilbudene er spesielt viktige å nå. Det er viktig å ta hensyn til lokale behov og forutsetninger i tilpasningen. FYSAK skal være en katalysator og et utviklingsorgan, ikke en driftsenhet. Arbeidsmetoder, roller og innhold må i stor grad konkretiseres etter hvert som erfaring høstes. Fysakplanen skal være et redskap for gjennomføring av de konkrete mål og prosjekter i planen. Hensikten er å oppnå en forankring av fokus på fysisk aktivitet som en langsiktig strategi i kommunens folkehelsearbeid. Samarbeid mellom ulike aktører er essensielt bl.a. barnehage, skole, arbeidsplass, transport, arealplanleggere, nærmiljø og fritid. Det er utarbeidet egen handlingsplan for fysak. Se vedlegg nr 2. I vedtatt plan er det 7 satsingsområder som det skal fokuseres på fremover i planperioden: 1. Kompetanseheving 2. Barn og unge med spesielle behov 3. Generelle fysiske tiltak barn 4. Generelle Fysiske tiltak voksne 5. Folkehelseplan 6. Frisklivssentral 7. Arenaer og anlegg for fysisk aktivitet Side 25 av 58

140 4. TILTAK I PLANPERIODEN Generelt om tiltakene i handlingsperioden. Tabell 1. viser oversikt over alle planlagte anleggstiltak i perioden Tiltakene er delt inn i to anleggsgrupper, ordinære anlegg og ordinære nærmiljøanlegg. I tillegg er det en egen tabell for friluftsanlegg som det ikke gis støtte til fra spillemidler. Anleggene er satt opp i prioritert rekkefølge. Tabell 2 viser drift- og vedlikeholdsbudsjetter for de kommunale anleggene og ikke- kommunale anleggene der Klæbu kommune gir støtte til drift og vedlikehold. Kostnader på hvert enkelt tiltak må nødvendigvis kun bli anslagsvis. Den oppsatte pris må derfor sees på som retningsgivende for hvilket nivå utbyggingskostnadene mest sannsynlig vil ligge på. 4.2 Tiltak i planperioden. Ordinære anlegg(prioritert rekkefølge). 1. Ny idrettshall Tanem. Klæbu kommune planlegges å bygge ny idrettshall på Tanem i 2014 Totale kostnader for anlegget er 22 millioner Søknad om spillemidler bør prioriteres i planperioden. Klæbu Golfsenter Klæbu Golfsenter er i ferd å etablere et golfsenter på eksisterende golfanlegg med følgende anlegg i prioritert rekkefølge: 2. 9 hulls Golfbane Rehabilitering/opprettelse 3. Kunstgress greener 4. Driving range 5. Lager/idretthus Søknad om fornying av spillemiddelsøknad fra 2013 bør prioriteres i planperioden. 6. Lysløype Lauvåsen Klæbu IL jobber med å forlenge leieavtale med grunneier. Når dette er på plass søkes det om spillemidler på lysløypa i 2014 Søknad om spillemidler bør prioriteres i planperioden. 7. Skyteanlegg Ratbumyra. SPK Storm, Klæbu skytterlag og Klæbu Jeger og Fisk jobber nå med planlegging av anlegget. De totale Kostnader for skyteanlegget er kr 7. 1 millioner Det planlegges byggestart i 2015 Søknad om spillemidler bør prioriteres i planperioden. 8. Rehabilitering av kunstgressbane på Sørborgen idrettspark Det planlegges å rehabilitere anleggets toppdekke i Rehabiliteringen bør prioriteres i planperioden. 9. Kulturhuset - Rehabilitering. Kostnader for rehabiliteringen er det pr i dag ikke helt oversikt over Side 26 av 58

141 Planlagt byggestart Rehabiliteringen må prioriteres i planperioden i forbindelse med byggingen av den nye skolen 10. Klubbhus ved Sørborgen idrettspark Klæbu IL vil bygge klubbhus ved kunstgressbanen Kostnader og størrelse er enda ikke på plass. Anlegget bør prioriteres på slutten av denne planperioden. Nærmiljøanlegg:(Prioritert rekkefølge). 1. Uteområde ny skole. Etter planen skal Klæbu kommune bygge ny barneskole. I den forbindelse vil det bli anlagt Uteområde i tilknytning til skolen, erstatning for spilleflate ved kulturhuset, lekeplasser m.m. Planlagt byggestart vil bli avgjort innen utgangen av Lys på aktivitetsflate kunstgress Sørborgen. Klæbu IL ønsker å sette opp lys på eksisterende spilleflate med kunstgress ved siden av kunstgressbanen for å få utnyttet anlegget lengre på kveldstid. Side 27 av 58

142 Friluftsanlegg: (Prioritert rekkefølge). 1. Oppruste sti Tanem Vassfjellet(trase til turløpet Vassfjellet Rundt ) Klæbu IL ønsker og å oppruste/utbedre deler av sti Tanem- Vassfjellet(trase til turløpet Vassfjellet Rundt). 2. Nidelven friluftspark Fra Tanem bru til Svean friluftspark. Attraktivt for turer, familieaktiviteter og fisking. Standard på sti som gjør det mulig å gå strekningen i joggesko på en god sommerdag. Deler av området skal være tilgjengelig for innbyggere med lavere funksjonsnivå. rasteplasser/fiskeplasser med gapahuker, bålplasser, bord og benker. 3. Løkkaunet energi- og miljøpark 1,3 km sti mellom Svean kraftverk og Løkkaunet kraftverk. Sti med rullestol standard. Rasteplasser med bord benker og gapahuker. Tiltak rettet mot tilrettelegging for friluftsliv/fysisk aktivitet: Planlagt gjennomført Prosjekt Opplæring friluftsliv i barnehager /skoler i samarb. m friluftsrådet Kontinuerlig Familie-friluftsdag Hvert år i kulturuka Vedlikehold av badeplass Årlig Brøyting av parkeringsplass Brøttem /Gjenvollhytta Årlig Brøyting av vei til Gjenvollhytta Årlig Interkommunalt samarbeid for oppkjøring av skiløyper Årlig Avtale om sikring av Svean - Moodden 2013 Rydding av kulturlandskap Trøåsen Sør 2013 Aktiv skolevei tilrettelegging av sykkelstier 2013 Osbekken Sti/tursti/gangvei. Utarbeide plan (kvikkleire) 2013 Opprusting av Svean friluftspark, øst Nidelven friluftspark - utreding 2014 Håggåbekkdalen utrede fremtidig bruk - fremdriftsplan 2015 Stinett Gjellan/ Trøåsen 2016 Side 28 av 58

143 prioritet Pris i 1000 kr 4.3 Tabell 1: HANDLINGSPROGRAM : UTBYGGING OG TILRETTELEGGING AV ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I KLÆBU KOMMUNE. ANLEGGSGRUPPE Anleggseier /utbygger Ordinære anlegg Idrettshall Tanem Klæbu kommune Klæbu Golfsenter- 9 hulls bane Klæbu Golfsenter Klæbu Golfsenter- kunstgress Klæbu Golfsenter Klæbu Golfsenter- Driving Klæbu Range Golfsenter Klæbu Golfsenterlager/idrettshus Klæbu Golfsenter Lysløype Lauvåsen Skyteanlegg Ratbymyra SPK Storm, Klæbu skytterlag og Kjf Avklaring om anleggsutbygging 2015 Sørborgen idrettspark rehabilitering kunstgress Kulturhuset Rehabilitering av gymsal og garderober Klubbhus Sørborgen idrettspark Sørborgen kunstgress AS Klæbu kommune ANLEGGSSTART/FINANSIERING KT SM/andre EK KT SM/andre EK KT SM/andre EK KT SM/andre EK 8. Planlagt rehabilitering i 2016 kostnader er pr i dag ikke på plass 9. Planlagt byggestart avklares i 2014, kostnadsoverslag er pr i dag ikke på plass Klæbu IL 10. Planlagt byggestart avklares i 2014, kostnadsoverslag er pr i dag ikke på plass KT= Kommunal Tilskudd SM= Spillemidler/andre midler(fylkesmann/fylkeskommune/andre). EK= Egenkapital Anleggseier /utbygger Side 29 av 58

144 prioritet Pris i 1000 kr ANLEGGSGRUPPE Anleggseier /utbygger ANLEGGSSTART/FINANSIERING KT SM/andre EK KT SM/andre EK KT SM/andre EK KT SM/andre EK Ordinære Nærmiljøanlegg Uteområde ny skole Lys på aktivitetsflate kunstgress Sørborgen Friluftsanlegg Opprusting av Svean friluftspark Osbekken Sti/tursti/gangvei Nidelven friluftspark Løkkaunet energi- og miljøpark Stinett Gjellan/ Trøåsen Klæbu kommune 1. Planlagt byggestart avklares i 2014, kostnadsoverslag er pr i dag ikke på plass Klæbu IL 2. Planlagt byggestart avklares i 2014, kostnadsoverslag er pr i dag ikke på plass 3. Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Ikke kostnadsvberegnet. Samarbeid med NVE Samarbeid med NVE Samarbeid med NVE 5. Planlagt i 2016, Ikke kostnadsberegnet KT= Kommunal Tilskudd SM= Spillemidler/andre midler(fylkesmann/fylkeskommune/andre). EK= Egenkapital Anleggseier /utbygger Side 30 av 58

145 4.4 Tabell 2: HANDLINGSPROGRAM DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I KLÆBU KOMMUNE. Pris i 1000 kr Klæbu kommune Andre Klæbu kommune Andre Klæbu kommune Andre Klæbu kommune Andre Anlegg type Anleggseier Drift Ve Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl dl Idrettsanlegg Sørborgen idrettspark * Klæbu kommune Sørborgen idrettspark Kunstgressbane Sørborgen idrettspark a/s Klæbu idrettshall Klæbu kommune Kulturhuset Klæbu kommune Islegging av ballbaner/binger Klæbu kommune /Klæbu IL Nordmarka, Vassfjellet, diverse Lauvåsen, oppkjøring av ski løyper Lauvåsen, Lysløype og skileikområde Klæbu IL Samfunnshuset Sørborgen Klæbu kommune gymsal 750m2 4 Tanem gymsal 325m2 Klæbu kommune Friluftsanlegg Svean friluftspark, m/stier Klæbu kommune Tanem Hyttfossen Brøttem raste/p-plass, leie, Klæbu kommune brøyting og drift Skjøla, parkeringsplass Klæbu kommune Leie av grunn skiløyper Klæbu Kommune Kommentarer: Flere av disse anleggene er flerbruksanlegg til skole og andre kulturformål. Tallene i tabellen er brutto budsjettall fra 2010 inklusiv kapitalkostnader. * Sørborgen idrettspark utenom kunstgressbanen. Side 31 av 58

146 4.5 PRINSIPPER ANGÅENDE ANLEGGSSTØTTE OG DRIFT AV IDRETTSANLEGG I KLÆBU KOMMUNE: Anleggsstøtte vurderes gitt til nyanlegg og til opprustning av eksisterende anlegg. I spesielle tilfeller gis kommunal støtte til maskinelt utstyr. Klæbu kommune gir ikke økonomisk støtte til anlegg som drives profesjonelt forretningsmessig. Klæbu kommunen kan støtte preparering av skiløyper i kommunen. Klæbu kommune driver/vedlikeholder egne anlegg ved å ta en leiepris eller leie ut gratis Organisasjoner står ansvarlig for drift/vedlikehold av egne anlegg. Det er mulig å søke Klæbu kommune om inntil 1/3 av anleggskostnadene. Et positivt svar vil være avhengig av kommunes økonomiske situasjon. Klæbu kommune står for finansiering av egne anlegg. Økonomiske virkemidler/tilskuddsordninger. I tillegg til lovverket er finansiering av utbyggingskostnader viktig for å kunne nå kommunens mål innen idrett og friluftsliv. Noen tiltak kan oppnås ved relativt beskjedne midler, mens andre tiltak kan være dyre å realisere og er derfor en stor utfordring. Det finnes ulike tilskuddsordninger, noen gir tilskudd kun til idrett, noen kun til friluftsliv og noen gis til begge feltene. Her finner du en samlet oversikt over støtteordninger til bygging og rehabilitering av anlegg og områder for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv: 4.6 ULIKE TILSKUDDSORDNINGER TIL IDRETT OG FRILUFTSLIV. Spillemidler til idretts og friluftsanlegg. Kulturdepartementet fordeler hvert år tilskudd av spillemidlene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. Tilskuddsordningene er søknadsbaserte. Anleggene det kan søkes om tilskudd til er delt inn i søknadsgruppene ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. I tillegg har departementet en tilskuddsordning til anlegg for friluftsliv i fjellet. Staten har som mål å bidra til utbygging og rehabilitering av idrettsanlegg, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Ved tilskudd av spillemidlene prioriteres derfor anlegg og områder med mange brukere, og som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den organiserte idretten. Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er i dag hjemlet i lov om pengespill m.v., samt forskrifter gitt ved kongelig resolusjon av 11. desember Mer detaljerte bestemmelser er gitt i "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet". Hvem kan søke? Søkere om tilskudd av spillemidlenes overskudd til idrettsanlegg kan være kommuner, fylkeskommuner, idrettslag, andelslag eller andre sammenslutninger. For andre sammenslutninger må vedtektene forhåndsgodkjennes av Kultur- og kirkedepartementet. Det vil bli tillagt vekt om idretten og/eller det offentlige er med på eiersiden. For andelslag og akseselskap må vedtektene inneholde bestemmelser som sikrer idretten og/eller den offentlige kontroll med eierforhold og drift. Det er et grunnleggende prinsipp at støtte i form av spillemidler ikke skal danne grunnlag for fortjenestebaserte eierformer eller omdannes til fortjeneste for private eiere. Side 32 av 58

147 Hva kan det søkes om tilskudd til? Det kan søkes om tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg som er åpne for allmenn idrettslig virksomhet og som ikke er underlagt kommersielle interesser. Hvor mye kan det søkes om? Hovedregel er at det kan søkes om tilskudd med inntil 1/3 av anleggets godkjente kostnad opp til et maksimumsbeløp, som for tiden er kr Nedre grense for godkjent kostnad ved beregning av tilskudd er pr kr For enkelte anleggstyper hvor kostnadsnivået erfaringsmessig ligger så høyt at søknadsbeløpet kommer over kr , fastsettes det hvert år maksimale tilskuddsbeløp (se "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet - V-0732"). Hvordan søke om spillemidler? Søknad om tilskudd til idrettsanlegg fremmes elektronisk på siden Det er særlig viktig å merke seg: - Planene for idrettsanlegg må på forhånd være godkjent av kommunen, med unntak av planer for enkelte typer mer kostnadskrevende idrettsanlegg, Disse må sendes inn til departementet for forhåndsgodkjenning (se Planlegging og bygging av idrettsanlegg). - Kommunene fastsetter selv frist for søknad om spillemidler til anlegg i egen kommune. Frist for en samlet oversendelse av kommunens spillemiddelsøknader til fylkeskommunen er 15. januar hvert år. Før søknadene oversendes fylkeskommunen, må de være i formell orden. - Det er departementet som fastsetter rammen for de beløp fylkeskommunene får til fordeling det enkelte år. Departementet skal meddele fylkeskommunene om beløpets størrelse innen 1. mai. - Det er fylkeskommunen som fordeler de tildelte beløp og underretter søkere om resultatet innen 1. juli. Søknadsfrister: Lag og organisasjoner i Klæbu kommune 15. Oktober. Klæbu kommune har frist til å sende inn søknader til Sør Trønderlag Fylkeskommune 15 januar Side 33 av 58

148 Andre tilskuddsordninger til idrettsarbeid. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er den største enkeltmottakeren av tilskudd av spillemidler til idrettsformål. Målene med tilskuddet er å bidra til et godt aktivitetstilbud gjennom den organiserte idretten og til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon. Disse målene er i første rekke knyttet til virksomhet som foregår lokalt, i idrettslagene. Tilskudd til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er en paraplyorganisasjon og består av 55 Særforbund, 19 idrettskretser, ca idrettslag og vel 2 mill. medlemskap. Tilskudd til lokale lag og foreninger Målsettingen for Tilskuddsordningene er å bidra til aktivitet og deltakelse i medlemsbaserte foreninger som driver idrett og fysisk aktivitet for barn og ungdom gjennom å støtte lagenes primæraktiviteter. Tilskudd til inkludering i idrettslag Kulturdepartementet samarbeider med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité om tilskudd til inkludering i idrettslag. Målet med Tilskuddsordningene er å bidra til aktivitetsutvikling og sosial integrasjon i idrettslag, gjennom å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som kan være til hinder for å delta i organisert aktivitet. Målgruppen er barn og ungdom (6-19år) med innvandrerbakgrunn - med særlig vekt på jenter, og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne. Tilskudd til tiltak for grupper med spesielle behov Kulturdepartementet avsetter årlig midler til tiltak for grupper med spesielle behov. Tilskudd til friluftstiltak for barn og ungdom Kulturdepartementets rolle når det gjelder tilrettelegging for friluftsliv er knyttet til tilskudd til anlegg for friluftsliv og tilskudd til prosjekter i regi av friluftsorganisasjoner. Tilskudd til turløypemerking Trønderlag Skilting og gradering av stier og løyper Formålet er å legge til rette for gode naturopplevelser for alle. Vi ønsker med dette å skape økt trivsel, økt hverdagsaktivitet, økt helsegevinst og en mer attraktiv region. Godt skiltede løyper er tenkt å komme både lokalbefolkning og turister til gode. Midlene som lyses ut er et samarbeid mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen. Til sammen er det satt av kr 8,0 mill. til formålet i Hvem kan søke: Frivillige lag og organisasjoner og kommuner i Trøndelag kan søke midler fra ordningen. Det oppfordres til tett samarbeid med reiselivsorganisasjoner og grunneiere/grunneier-organisasjoner. Bred lokal involvering gir godt lokalt eierskap til tilrettelegging for et aktivt friluftsliv. Det kan gis støtte til følgende: Skilt og informasjonstavler Innholdsproduksjon for infotavler, brosjyre og web-basert info Utarbeiding av løypeplaner Arbeid i felt (oppsetting av skilt) Side 34 av 58

149 4.7 Tabell 3. UPRIORITERTE LANGSIKTIG HANDLINGSPLAN FOR UTBYGGING OG TILRETTELEGGING AV ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I KLÆBU KOMMUNE (10-12 ÅR). UTBYGGINGSPROSJEKTER Anlegg Eier/ utbygger/ Anleggs/ utbyggings kostnad Rehabilitere Gjenvollhytta. Klæbu IL Lysløype Vassfjellet sommer vinterløyper Ridebane på Hallsetmoen Klæbu Hestesportsklubb Klæbu IL Klæbu IL Klæbu IL Planlagt bygge start Oppkjørte skiløyper Lysløyper, Trøåsen og Tanem Lys i Gjellibakken Akebakke med flomlys ved Jørgenveien Lekting av ball løkke i Skillingsveien for islegging Klæbu IL og ishockeybane Sandvolleyballbane i tilknytning til Kabelbanen Klæbu IL Merking av alle stier spesielt Halsetområdet Idrettshall i forbindelse med utbyggingen av boligområdet Gjellan/Trøåsen Ny svømmehall i forbindelse med utbyggingen av boligområdet Gjellan/Trøåsen Kunstgressbane i forbindelse med utbyggingen av boligområdet Gjellan/Trøåsen Ballbinge i forbindelse med utbyggingen av Klæbu IL boligområdet Gjellan/Trøåsen Sykkelsti Selbusjøen Rundt Redskapsbu/verksted Gjenvollhytta Klæbu IL Snarest Lysløype/rulleskiløype Gjenvollhytta Klæbu IL Idrettshall Gjelland Trøåsen Vassfjellet, div. kart Sørborgen - Aunemarka Sti Aktivitets og friluftsområde, Håggåbekkdalen Sjå Sjøbygda. Videreføring av prosjektet Forlenge tur-/fiskestien fra Svean til Mælbudalsbekken, med spesiell tilrettelegging for rullestol Lysløypeanlegg ved Gjenvollhytta Tanem. Tursti med benker opp mot klatreområdet i fjellveggen Tanem. Legge til rette for uteskoleområde i skogen Skiskytteranlegg Lauvåsen Trollelg Klæbu kommune Organisasjoner, beboere m.fl. Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu IL Side 35 av 58

150 Motorcrossbane BMX bane Tanem Sykkelløype Tanem Skateboard rampe Tanem Rehabilitering av Toppdekke Grusbanen v/ samfunnshuset Tanem Tursti v/hyttfossen Revisjon av turkart Vassfjellet Tursti nedenfor Idrettshallen Natursti Nidelva(Torvmarka) Trondheimsregionens Friluftsråd Klæbu kommune Klæbu kommune ANDRE TILTAK IDRETT OG FRILUFTSLIV Tiltak Ansvarlig Kostnader tiltak Opprydding i friområdet på Nordseth Klæbu kommune Sikre Lauvåsen som nærfriluftsområde Klæbu kommune Plan for Sørborgen Klæbu kommune Merking av turstier Tanem- Vassfjellet Klæbu kommune Rydding av kulturlandskap Trøåsen Sør Klæbu kommune Sykkelsti Selbusjøen rundt Klæbu kommune Utrede sikring av friområde på Lauvåsen Klæbu kommune Tursti Skjøla- Trondheim kommunes grense Trondheimsregionens Tillermarka Tursti vestsiden av Nidelva ovenfor Nordset Friluftsråd Trondheimsregionens Friluftsråd Planlagt år Side 36 av 58

151 Oversikt over vedlegg Vedlegg nr 1. Kart med oversikt over anlegg i Klæbu kommune. Vedlegg nr 2. Handlingsplan Fysak Vedlegg nr 3. Overordnede føringer og målsetting idrett og friluftsliv Dep forutsetninger, statlige føringer STFK vedtak og planer. Vedlegg nr 4. Definisjoner. Vedlegg nr 5. Idrettspolitisk handlingsprogram Klæbu idrettsråd Vedlegg nr 6. Anleggsregistret for Klæbu kommune. Side 37 av 58

152 Vedlegg 1: Kart med oversikt over anlegg i Klæbu kommune Side 38 av 58

153 Vedlegg 2. Handlingsplan Fysak 2013 Satsingsområder Område Beskrivelse Staus Finansiering Ansvar Kompetanseheving Gjennomføring av kurs for barnehage og skolepersonell med fokus på fysisk aktivitet. Oppstart 2013 Dekkes gjennom Fysiske skolesekken Barn og unge med spesielle behov Utdanning instruktør revmatiker gym Oppstart 2013 Klæbu revmatikerforening Midler Fysak lavterskeltilbud til 3.-og. 8 klassinger i forbindelse med vekt/lengdektr.-f.e.k.s. trimgrupper. Gruppe for overvektige barn Supergym 1-4 klasse. Tilbudet er 1 time gym pr uke det gis et gym tilbud for personer som har utfordringer med ordinær kroppsøvingstilbud Supergym 4-7 klasse Dette tilbudet vil være en videre videreføring av tilbudet 1-4 kl Gymgruppe: Tilbud til de som ikke har utbytte av vanlig fysisk aktivitet. Et tilbud for 1-4 kl på kveldstid. Registrering av egentrening hjemme, registrerer på nettet Sette ut bøker på turmål hvor arbeidsplasser, skoler, barnehager registrerer besøk, trekning av premie Under utredning Planlagt oppstart 2013 Under utredning Planlagt oppstart 2014 Planlagt oppstart 2013 Under utredning Planlagt oppstart 2014 Tilbudet startet høsten 2012 Planlagt oppstart 2013 Planlagt oppstart 2013 Rehabtjenesten Fysakmidler 5 000,- til utstyr Fysak-koordinator i samarbeid nettverksgrupper Klæbu revmatikerforbund Nettverksgruppe Fysak-koordinator i samarbeid med Helsestasjon Rehabtjenesten. Rehabtjeneten Rehabtjenesten Fysak koordinator Foreldregruppe Nettverksgruppe Fysak-koordinator Nettverksgruppe Side 39 av 58

154 Område Beskrivelse Stipulert kostnad Finansiering Generelle Fysiske tiltak barn Minirøris- aktivitet for barn i barnehagen 2013 Barnehager og Fysak midler Fysak i skolen 1-7 klasse Fysak midler ,- til utstyr skolene Sikre et tilbud om islagte flater vinterstid Under utredning Tanem og Klæbu Generelle Fysiske tiltak Friluftsgruppe for personer med Våren ,- voksne utfordringer til psykiske lidelser/rus Tilskudd helsedep. Friluftsgruppe for psykisk utviklingshemmede Igangsatt Komm.egenandel Tilskudd kommunal egenandel Sittedans for beboere på Klæbu sykehjem Igangsatt Tilskudd ,- Aktiv på dagtid. Tilbud til grupper som er arbeidsledig, personer som en har arbeidstid natt, kveld eller jobber turnus og som ikke kan delta på tradisjonell aktivitet til lag og organisasjoner på ettermiddag kveldstid Vanngymnastikk Under utredning Planlagt oppstart 2014 Under utredning Planlagt oppstart 2013 Igangsatt Egenandel og Fysak Egenandel og Fysak Ansvar Vanntrening revmatikere tilbudet Klæbu revmatikerf. eksisterer pr i dag ,- Instruktør vanngym Revmatikere ,- Klæbu Nettverksgruppe barnehager Nettverksgruppe skolene Klæbu kommune Kultur enheten og helse fam.tjeneste Kulturenheten og helse fam.tjeneste Samarbeid Klæbu kommune og pensjonistforeningen. Klæbu treningssenter Klæbu treningssenter Klæbu revmatikerforbund Side 40 av 58

155 Utgifter til instruktør og vikar ved sykdom Klæbu revmatikerfo. Fysak Felles Gå/sykle til jobben kampanje for 2013 Egenandel bedrifter bedrifter i Klæbu midler Fysak Område Beskrivelse Stipulert Finansiering kostnad Ukentlig barnevognstreff: Under utredning Utvikle en møteplass/tilbud for mosjon og 2014 fysisk aktivitet. Tilbudet er enda ikke igangsatt Barseltrim Utvikle en møteplass/tilbud for mosjon og fysisk aktivitet. Tilbudet er enda ikke igangsatt Gågrupper for eldre. Utvikle en møteplass/tilbud for mosjon og fysisk aktivitet. Fallforebyggende gruppe for hjemmeboende eldre tilbudet i dag ledet av fysioterapeut Under utredning 2014 igangsatt Igangsatt Aktivitetsgruppe/samtalegruppe ved Igangsatt Klæbu sykehjem ledet av ergoterapeut. Folkehelseplan Fysak som en del av folkehelseplanen Under utredning Planlagt ferdig i 2013 Frisklivssentral Arenaer og anlegg for fysisk aktivitet Fysak vil være et verktøy for gjennomføring av mange av de ulike tiltakene som Frisklivssentral vil ha som et tilbud Gjennomgang av status på alle anlegg som er tilrettelagt for fysisk aktivitet i kommunen, og lage en plan som inneholder rehabilitering, drift og Under utredning Planlagt ferdig i 2013 Høst 2013 Klæbu pensjonistforening Gjennom kommunal fysioterapeut Gjennom kommunal Ergoterapeut revmatikerforbund Koordinator og bedrifter Ansvar Helsestasjon i samarbeid med Fysak-koordinator Helsestasjon i samarbeid med Fysak-koordinator Klæbu pensjonistforening Kommunal fysioterapeut Kommunal Ergoterapeut Folkehelse gruppa der Fysakkoordinator er med Gruppe Frisklivssentral der Fysak-koordinator er med Fysak-koordinator Side 41 av 58

156 vedlikehold Revidering av kommuneplan for idrett og friluftsliv der Fysak blir en del av planen. Tilbud om mulig bruk av aktivitetssal til Klæbu Treningssenter: aktivitet enda ikke bestemt Høst 2013 Fysak-koordinator Ikke utredet ikke utredet Fysak-koordinator Område Beskrivelse Stipulert kostnad Merking av stier og turmål Planlagt oppstart sommer 2013 Trimposter: Utplassering av trimposter i kommunen Sommer og vinter Under utredning Planlagt oppstart sommer 2013 Finansiering Tilskudd og dugnader ,- Ansvar Fysak-koordinator i samarbeid med lag og organisasjoner Organisasjoner og Klæbu kommune. Side 42 av 58

157 Vedlegg nr 3 : OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅLSETTING IDRETT OG FRILUFTSLIV Statlig anleggspolitikk Staten har som mål å bidra til bygging og rehabilitering av infrastruktur, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Det offentlige har imidlertid ikke ansvar for å etablere anlegg for alle typer særidretter og ferdighetsnivå i alle lokale sammenhenger. Det er viktig og nødvendig at det foretas behovsvurderinger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. I den forbindelse er det viktig for staten å fremheve at de viktigste målgruppene for bruk av spillemidler til idrettsformål er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal bidra til en infrastruktur som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Anleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene. Spillemidler til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet med stort brukspotensial, samt nærmiljøanlegg, er sentrale virkemidler for å innfri de statlige målene på anleggsfeltet. St. melding nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring Staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet. Med begrunnelse både i egenverdi (mestring) og nytteverdi (fellesskap og god helse). Den samlede anleggsmassen skal gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet. Anleggsmassen bør tilpasses aktivitetsprofilen til befolkningen. Den viktigste målgruppen er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Det bør også satses på anleggstyper som brukes av mange, og som gir mulighet for egenorganisert aktivitet. Utbyggingen må innordnes klarere behovsvurderinger, og langsiktige økonomiske hensyn. Nærmiljøanlegg i tilknytning til skolens uterom prioriteres. I Kulturdepartementets anleggspolitisk program for er det antydet en øremerking av 250 mill kr til pressområder (bl.a. Trondheim) og kostnadskrevende anlegg (foreløpig tilsagn til is- og curlinghaller). Finansiering av statlig idrettspolitikk, Sundbergutvalgets rapport, 2003 På anleggsområdet vurderes dagens ordning med spillemidlene som relativt velfungerende. For økt måloppnåelse er det foreslått ulike tiltak; Programsatsing kan stimulere til mer og bedre anleggsutbygging i befolkningstette områder. Slike satsinger kan også bidra til en planmessig og behovsstyrt utbygging av større kostnadskrevende anlegg for mindre særidretter. I tillegg kan Programsatsinger å stimulere til nytenking. Det må vurderes om kategorien ordinære anlegg må Prioriteres sterkere. Det kan være aktuelt å differensiere tilskuddssatsene for økt anleggsutbygging i befolkningstette områder og for interkommunale løsninger. Side 43 av 58

158 St. meld nr. 39 ( ) Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. Områder med verdi for friluftslivet skal sikres, for miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting, og at naturgrunnlaget blir tatt vare på. Ved boligområder, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur, med god sammenheng til et naturområde St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge folkehelsepolitikken Her er strategier for et sunnere Norge synliggjort, gjennom å forebygge mer og reparere mindre. Det pekes på sammenhengen mellom den enkeltes og samfunnets ansvar, og synliggjør ansvar innen flere sektorer og politikkområder. Meldingen ble fulgt opp av Handlingsplan for fysisk aktivitet ( ), utarbeidet av åtte departement. Visjonen er bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen. Målet er å øke andelen barn/unge og voksne som driver fysisk aktivitet på et nivå i tråd med faglige anbefalinger som er minst 60 minutt daglig fysisk aktivitet for barn og unge, og minst 30 minutt daglig fysisk aktivitet for voksne og eldre. Planen omfatter tiltak innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i fritiden, økt fysisk aktivitet i barnehage, skole og arbeidsplass, aktivitetsfremmende nærmiljøer og transportsystemer for bedre muligheter for å gå eller sykle til jobb, skole og fritidsaktiviteter, samt helse- og sosialtjenestens bidrag til økt fysisk aktivitet i befolkningen. Trøndersk anleggsplan større idrettsanlegg av regional karakter, Nord- Trøndelag idrettskrets og Sør-Trøndelag idrettskrets Fylkeskommunen er gjennom plan- og bygningsloven pålagt å sørge for en løpende fylkesplanlegging. I veileder for kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (2007) ønsker Kultur- og kirkedepartementet at fylkeskommunen tar en mer aktiv del i utformingen av idretts- og friluftspolitikken på regionalt nivå. Handlingsplan for Fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og anleggsutvikling for Sør-Trøndelag ( ) revideres derfor. For å tydeliggjøre arbeidet med å videreutvikle gode anlegg for idrett og fysisk aktivitet er det i planen valgt et større fokus på anlegg enn tidligere. Det forutsettes at arbeidet med fysisk aktivitet og helsefremmende arbeid og arrangement/frivillighet ivaretas på annen måte, hhv. Gjennom folkehelse/fysak-arbeidet og initiativet Mesterskapsagent. Mål og retningslinjer for anleggsutvikling i Sør-Trøndelag for perioden skal bidra til enklere og tydeligere anleggsprioriteringer i lag og organisasjoner, idrettsråd, kommuner og i fylkeskommunens eget arbeid med veiledning og fordeling av spillemidler til anlegg. Målet er at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet, gjennom gode og fremtidsrettede anlegg i hele fylket. Universell utforming og miljøhensyn Full integrering og inkludering for alle er et overordnet mål for staten, St.meld. nr 8 ( ) Deltakelse og likestilling. Det er utarbeidet regler for hvordan idrettsanlegg skal tilrettelegges for funksjonshemmede (KKD, V-511). Tilrettelegging er en forutsetning for tilskudd fra spillemidlene. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte, uten tilpasninger eller hjelpemidler. Tilrettelegging kan være ekstra oppmerking av baner, valg av banedekker, adkomst til anlegg og skiløyper, stigningsforhold og garderobestørrelse. Det må også sørges for tilrettelegging for Funksjonærer og publikum bl.a ved god tilgang til møterom og tribuner. Side 44 av 58

159 Det må også tas hensyn til estetikk og miljø ved bygging og rehabilitering av anlegg. Lov om friluftslivet (Friluftsloven) av 28. juni 1957 nr. 16. Loven har som formål ( 1) å: «verne friluftslivets grunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.» Kommunens oppgaver er å fremme lovens intensjon og utføre oppgaver i henhold til i lovens kap III. Friluftslivets nye, nasjonale resultatmål ble foreslått i St.meld. nr.8 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Stortinget sluttet seg til disse ved behandlingen av meldingen i oktober St.meld. nr.39 ( ) Friluftsliv, Ein veg til høgare livskvalitet bygger på disse målene. Strategisk mål: Alle skal ha muligheter til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivsels skapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. Nasjonale resultatmål: 1. Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. 2. Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. 3. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares. 4. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. Vi viser for øvrig og til vedlegg nr 2. Departementets forutsetninger og fylkeskommunens vedtak og planer. Side 45 av 58

160 Vedlegg nr 4: Definisjoner. IDRETT Idrettsmeldingen (St.meld. nr ) legger opp til en vid definisjon av idrettsbegrepet. Det påpekes at idrett er aktiviteter som i stor grad utøves i fritiden og hvor kroppsutfoldelse og bevegelse er sentrale elementer. Videre kobles idrett til «frivillig» kroppsutfoldelse der ferdigheter, prestasjoner og glede står sentralt. «Frivillig» mynter på at bevegelsene som gjøres ikke er nødvendige eller nyttige, slik de er i arbeidslivet og i hverdagslige gjøremål. Det offentliges idrettsbegrep omfatter både trim, treningsvirksomhet, konkurranseidrett, toppidrett og friluftslivsaktiviteter. FRILUFTSLIV Friluftslivsmeldingen (St.meld. nr.40), definerer friluftsliv som «opphold og aktiviteter i friluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse». Friluftsliv innebærer oftest en viss grad av fysisk aktivitet, men ikke nødvendigvis. Opphold i friluft, f.eks. solbading på ei strand, iakttakelse fra et utkikkspunkt og sitte å oppleve stillhet, uten noen vesentlig form for fysisk aktivitet kan også regnes for friluftsliv. Naturopplevelse står sentralt i definisjonen. Av aktiviteter som regnes som sentrale innen friluftsliv kan bl.a. være: ski- og fotturer bær- og soppturer bading og soling båtliv som roing, padling og seiling jakt og fritidsfiske løpe- og joggeturer samt turorientering skøytegåing på islagt vann rideturer naturstudier, naturfotografering m.v. lek og mosjon for øvrig Definisjonen utelater i hovedsak motorisert ferdsel i naturen, med unntak for bruk av fritidsbåt. Ofte kan det være vanskelig å skille mellom friluftsliv og idrett, og begrepene kan til dels overlappe hverandre i visse sammenhenger. Den viktigste forskjellen er nok at i friluftsliv er konkurranse- elementet fraværende og er erstattet med et opplevelseselement, samt at utøvelsen er mindre organisert. Definisjon av anleggstyper Nærmiljøanlegg I denne planen defineres nærmiljøanlegg som enkle anlegg eller områder tilrettelagt for uorganisert fysisk aktivitet (trening, trim, idrettsleik) beregnet for lokalbefolkningen (spesielt barn) og beliggende i, eller i direkte tilknytning til boligområder. Eksempler er flerbruksløkker, turstier, skileikanlegg og skateboard/rullebrettbane. Rene leikeplasser kommer ikke inn under definisjonen. Side 46 av 58

161 Nærmiljøanlegg kan samlokaliseres med et skoleanlegg eller idrettsanlegg, men det forutsettes at det er uorganisert idrettslig aktivitet som primært utøves i anlegget, og at denne anleggstypen kommer i tillegg til anleggselementer som til vanlig inngår i skoleanlegg og idrettsanlegg. Kommuneanlegg Det skilles mellom mindre og større kommuneanlegg: Mindre kommuneanlegg er anlegg som dekker behovet for konkurranse etter gjeldende regler på lags- og kretsplan, ofte som fellesanlegg med skoler, men de kan samtidig ha funksjon som nærmiljøanlegg. Større kommuneanlegg er anlegg som dekker behov for en eller flere idretter for hele større deler av kommunen, og er dimensjonert og utformet slik at de tilfredsstiller kravene for konkurranse på kretsplan og eventuelt på nasjonalt nivå. Fylkesanlegg Dette er anlegg som er lokalisert, dimensjonert og utformet slik at de tilfredsstiller kravene for å arrangere norske mesterskap og/eller dekker spesielle trenings-/konkurransebehov for hele fylket eller større deler av fylket. Nasjonalanlegg (tidl. riksanlegg) Riksanlegg er anlegg for en særidrett med en standard som gjør det mulig å arrangere internasjonale mesterskap i vedkommende idrett. Friluftsområder/friluftsareal Større naturpregede områder med variert grad av tilrettelegging. Bruksintensitet avhenger blant annet av beliggenhet til boligkonsentrasjoner. Eksempler på typiske friluftsområder er fiskeplasser, badeplasser, utmarksterreng ol. Side 47 av 58

162 Vedlegg nr 5: Idrettspolitisk handlingsprogram Klæbu Idrettsråd Denne planen omhandler forholdet mellom Norges Idrettsforbunds (NIF) organiserte aktivitet i Klæbu og Klæbu kommune. NIF er representert i Klæbu med følgende klubber og aktiviteter: - Klæbu Idrettslag (KIL) med langrenn, fotball, håndball, orientering og badminton (Klæbu IL har avdeling for PU v/jan Egil Tillereggen) - Klæbu Bryteklubb - Klæbu Løpeklubb - Storm Sportsskyttere - Vassfjellet Skiklubb (alpint) - Klæbu Golfklubb - Klæbu Taekwon-Do klubb - Klæbu Hestesportklubb - Klæbu Innebandyklubb - Tanem Innebandyklubb - Bedriftsidrett Klæbu kommune Planens formål er å drøfte betingelsene for en bredere og kvalitetsmessig bedre idrett i Klæbu. Det er mange grunner til at en kan ønske seg det, men her skal pekes på to viktige: 1. Idrett som sosial arena Idrettens termer og øvrige språk er universelt. De samme koder og regler gjelder i Hammerfest og Hong Kong, i Kongsberg og Klæbu. Det gjør idretten til et svært verdifullt instrument for å få til hurtig og god integrering mellom gamle og nye innbyggere i kommunen. Dette er særskilt viktig i en innflyttingskommune som Klæbu. Idretten rekrutterer naturlig i unge aldersgrupper. Disse er sterkt representert i Klæbu, som er en kommune som mange unge foreldre bosetter seg i. Hvis gamle og nye innbyggere i enda større grad kan møtes i felles arbeid og lek på den idrettslige arena, ansees det som et svært viktig bidrag til enda bedre samhold i bygda. Klæbu er en kommune med svært ung befolkning (bare to kommuner i landet har pr høyere prosentandel innbyggere under 15 år se tabeller bak), hvilket ytterligere understreker idrettens betydning hos oss. Idrettsorganisasjonene har et særlig ansvar for idrettstilbud for funksjonshemmede på alle alderstrinn. Det skjer mye i idrettslagene rundt om i Norges land. Her har vi i Klæbu mye ugjort ennå både når det gjelder tilbud og integrering. For å få i gang aktiviteter er det også viktig at foreldre og foresatte selv er med på å ta initiativ overfor lagene/klubbene. 2. Idrett som helseforebyggende virksomhet Det er vel kjent og godt dokumentert gjennom mange undersøkelser at idrett har en sterkt helseforebyggende effekt. Enkelt sagt kan det hevdes at jo flere av kommunens innbyggere som begynner med idrett og trim, jo bedre vil helsa til gjennomsnittsklæbyggen bli. Det ligger store gevinster her, både når det gjelder trivsel, økonomi og det en noe upresist kan omtale som livslykke. Side 48 av 58

163 Forskning viser at ungdom som driver idrett til de når årsalderen, aldri slutter. Slutter du derimot som 13-åring, kommer du aldri tilbake til idretten. Se imidlertid nedenfor om uorganisert egenaktivitet og nyere forskningsresultater. Den økonomiske gevinsten ved å få folk til å drive med idrett så lenge at de aldri senere slutter, utgjør betydelige beløp pr. år i sparte utgifter for storsamfunnet. Denne handlingsplanen bygger på den forutsetning at begge parter den frivillige idretten og de offentlige instanser anerkjenner prinsippet om at det offentlige i hovedsak skal bygge og drive tunge anlegg, og idretten skal fylle dem med fornuftig aktivitet. I tillegg kommer nærmiljøanlegg bygget av velforeninger og lignende. Planen søker å skape et bedre forhold mellom anleggene og idretten i Klæbu, i den forstand at partene er enige om hva slags idrett som skal drives, og på hvilken måte den skal drives. For kommunen vil planen kunne fungere som et instrument for å gjøre tydeligere og bedre prioriteringer. Den bør være styrende for fordeling av midler og den må ligge til grunn for arealplanlegging, anleggsutbyggingen og kulturpolitikken. Når det gjelder hvilke idretter som til enhver tid skal drives i Klæbu, er det naturligvis idretten selv som må avgjøre det. Men de anleggene som allerede ligger her danner noen premisser. Følgende anlegg er kommunalt eiet og drevet: - Idrettshallen på Sørborgen - Kunstgressbanen på Sørborgen (kunstgressbanen er et aksjeselskap eiere er Klæbu IL, Klæbu sparebank og Klæbu kommune) - Svømmehallen på Hallset - Gymsalene på Sørborgen, Hallset og Tanem - Skate- og BMX-bane på Sørborgen - Sandvolleybane på Sørborgen - Forventet ny bane på Hallset Disse anleggene eies og drives av Klæbu IL: - Lysløypa i Lauvåsen - Gjenvollhytta med tilhørende skianlegg - Skiløyper mellom bygda og Gjenvollhytta, Sjøla og Vassfjellet - Tanemsflata fotballbane - Ballbinger på Sørborgen og Tanem - Vassfjellet rundt Private eiere og drivere: - Vassfjellet Skisenter - Lysløype i Sjøbygda (velforeningen) - Diverse ball-løkker som eies og drives av velforeninger - Fotballbaner/-løkker på Tanem, Moen, Hyttfossen, Haugamyra, Stormyra, Brøttem, Sørekkerveien, Finnmyra (2), Rydland - Klæbu Golfbane - Skytebane Fjeremsaunet - Planlagt ny skytebane Ratbumyra - Merking av turløyper i nærområdet - Tanem-Trim n (velforeningen) - Selbusjøen rundt (sykkelsti) - Turorienteringsposter Side 49 av 58

164 - 5 på topp i Klæbu Tradisjonelt var idrett i Klæbu disse aktivitetene: langrenn, hopp, friidrett og fotball. Håndballen kom med hallen. Bryteklubben kom med gründeren, og fikk fort en meget sterk posisjon, som siden ble svekket, men nå igjen styrkes. Badminton kom med gründeren, og står i dag sterkt. Alpin- sporten er kommet til bygda først og fremst gjennom skianlegget i Vassfjellet, og dernest med Vassfjellet Skiklubb. Alt ligger nå svært godt til rette for alpint i Klæbu. Andre idretter er på vei inn; som Taekwon- Do (ny klubb fra 2009), hestesport, landhockey, vannsport, treningssentere etc. En overordnet parole for den idrettslige aktiviteten i Klæbu kan sies å være denne: Idrett for alle og den enkelte Den må forstås slik at innenfor de idrettslige uttrykkene vi her snakker om, skal det legges til rette for alle som vil samtidig som den enkelte skal gis muligheten til å drive så intenst, og bli så god som det er mulighet for, i alle fall innenfor visse aldersgrupper. Planen vil drøfte avgrensninger her senere. Vår parole slutter opp om Sør-Trøndelag Idrettskrets visjon; best i toppen flest i bredden i Sør-Trøndelag Idrettskrets Langtidsplan Du finner mer om dette i Idrettspolitisk Manifest (IPM) og Trønderidretten i Samarbeid (TIS), jfr. IPD nedenfor på Videre slutter vi opp om Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité (NIF) sin visjon; Idrett for alle der en åpen og inkluderende idrett er valgt som hovedmål for idrettspolitikken i tingperioden 2007 til Dette kan du lese mer om i Idrettsplitisk dokument (IPD) på Tilveksten til idrett er suverent sterkest i alderen mellom 6 og 12 år, mens frafallet er økende fra 12 år og utover. Det har gitt seg utslag i at vi i perioder nesten ikke har vært representert i aldersgruppene år i mange idretter, og lagidrettene har vært svært sterkt lidende i den forstand at hele lag/årganger har falt bort. Dette er som nevnt - svært alvorlig i forhold til helseaspektet ved idretten, fordi all forskning tyder på at ungdommer som holder det gående med idrett til slutten av ten- årene, aldri senere slutter. De av dem som ikke fortsetter med konkurranseidrett, kommer tilbake som trimere, eller de blir det fra dag én av etter at de har avsluttet konkurranseidretten. Sånn sett kan en si at målet er nådd i arbeidet med en idrettsutøver hvis en klarer å holde vedkommende i aktivitet inntil overgangen til senioridrett. Klarer en det, kan det i tillegg sees som en attest på at aktiviteten har vært godt drevet ut i fra alle andre kriterier også, for enkelt sagt må det kunne hevdes at det er mangel på trivsel som gjør at ungdommen slutter med idrett. (Se imidlertid om uorganisert egenaktivitet nedenfor). Av det kan en trekke følgende slutning: Side 50 av 58

165 I de idrettslige miljøene som holder på sine deltagere fra de kommer inn i aldersgruppen mellom 6 og 12 år, til de når årsalderen, må målsettingen antas å være oppnådd: Idrett for alle og den enkelte. Vi kan forstå idrettskarrieren gjennom følgende grafikk, som er ment å anskueliggjøre de forskjellige fasene i en idrettsutøvers liv: D e t id re tts lig e liv s lø p e t IIID -in t.k o n k. IIIC -n a sj-k o n k. 6 å r 1 2 å r 1 8 /2 0 å r IIIB -lo k a l k o n k. T rin n I T rin n II T rin n IIIA -trim Grafikken bygger på den forutsetning at utøvere som er aktive, i større eller mindre grad, helt til de er ferdige med junioralderen, aldri slutter. De går tvert imot over i én av følgende fire faser: Trimaktivitet (IIIA), lokal konkurranseaktivitet (IIIB), nasjonal konkurranseaktivitet (IIIC) eller internasjonal konkurranseaktivitet (IIID). Det følgende tar for seg det som burde være de grove retningslinjene for aktiviteten i de forskjellige faser, i tillegg til å beskrive offentlig og idrettslig innsats. Det er også ment å skulle gi bedre forståelse for, og større enighet, om hva som kreves av trener-, leder- og foreldreengasjement i de forskjellige faser. Denne tenkningen bør ligge til grunn for idrettslig aktivitet i Klæbu. Trinn I 6-12 år Hovedparoler: Flest mulig barn med i Klæbu-idretten! Læring mye viktigere enn prestasjon! Klæbu IL har i 2007/2008 etablert en ny modell for idrettsskolen. Idrettsskolen omfatter barn i alderen 6-10 år. Side 51 av 58

166 Her bør terskelen for å delta være lav. Idretten må her ta et stort ansvar for å invitere alle ungene inn til aktivitet som drives etter årstidene (ski om vinteren, fotball i sommersesongen, håndball i håndball- sesongen osv). Det meste av aktiviteten i denne perioden bør organiseres innenfor eller i samarbeid med Idrettskolen som bygger på allsidig aktivitet. Ungene må gis anledning til å prøve seg i flest mulige idrettslige aktiviteter. Absolutt forbud mot utvelgelse eller topping av lag; Alle er like viktige! Billig aktivitet ved at påmeldingsavgiften skal være lav. Billig blir det fordi: - Vi konkurrerer bare lokalt, og ganske sjelden - Vi trener i billige anlegg (eksempelvis gymsal i stedet for Idrettshall), og bruker de mulighetene som finnes i bygda; basseng, løkker, løyper og bakker. - Det kreves ikke dyrt utstyr - Ulønnede trenere (foreldre og andre idealister) eventuelt under ledelse av pedagogisk/idrettslig utdannet personell som kan sikre at barna utvikles fysisk/psykisk/sosialt, og at opplæringen er tilpasset barnets alder, utvikling og behov. Idrettsaktivitet i denne aldersgruppen bør organiseres i et tett samarbeid med skolen, og andre fritidsaktiviteter i kommunen. Ungene skal slippe å føle at de blir dratt mellom idrett og musikk, speider og 4H. De skal tvert imot føle at det er tilrettelagt for at de kan være med på det de har lyst til. Det påhviler også idrettslagene et ansvar for å koordinere dette. En målsetting må være å kunne bruke trenere som i det minste har gjennomført aktivitetslederkurs. Progresjonen gjennom aldersgruppa kan grovt beskrives slik, i henhold til barneidrettsbestemmelsene av 2007: Opp til 6 års alder: Lek og allsidig aktivitet for å stimulere barns utvikling og de aldersbestemte trenbare egenskaper år: Allsidig aktivitet med sikte på opplæring og innføring i flere forskjellige idretter år: Allsidig aktivitet, opplæring og begynnende spesialisering i enkelte (en eller flere) idretter. Norges Idrettsforbunds Barneidrettsbestemmelser legges til grunn for all aktivitet i denne aldersgruppen. Jfr. særlig hva angår måten konkurransene skal organiseres på. For konkurranse; se spesielt pkt. 7 i Idrettens Barnerettigheter Vi minner om de nye Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett vedtatt i Det kan ikke gis dispensasjon fra bestemmelsene. Se barneidrettsbestemmelsene på Trinn II 12-18/20 år Hovedparole: Flest mulig barn forblir aktive i Klæbu-idretten, stort og positivt foreldreengasjement. Side 52 av 58

167 I denne aldersgruppen må det tilstrebes en gradvis utvikling hva angår: - Konkurranser (hyppighet og alvor) - Treninger - Totalt engasjement fra foreldre og unge En viktig måle- enhet for en god ungdommelig idrettsaktivitet, vil alltid være hvor mange utøvere som holder det gående hele perioden ut. Altså: Stor oppslutning er et kriterium på en vellykket aktivitet. Dessuten vet vi at det av massen også gror frem enere, og at enerne er minst like avhengige av å ha et miljø rundt seg som andre. Også i Klæbu-idrettens historie vet vi at det nesten alltid har vært en sammenheng mellom mange utøvere og dyktige utøvere. Utvikling av interkommunale samarbeider i flere idretter, både for å holde nivå og bredde oppe. Denne aldersgruppen må antas å være den som krever mest av alle typer ressurser: - Trenere - Ledere - Gode anlegg Her er det fornuftig å bruke kompetente trenere (erfaring, trenerutdanning, etc.). På denne bakgrunn vil det også være naturlig å prioritere de sterke miljøene innenfor denne aldersgruppen når det gjelder bruk av anlegg, eventuelle nye anlegg og tildeling av offentlige midler til drift. I denne aldersgruppen driver idretten systematisk ferdighetsutvikling, fortrinnsvis med utgangspunkt i hver enkelts utøvers ståsted. Dette krever godt kvalifiserte instruktører, og gode anlegg. Det er viktig at idrettsutøvere i denne aldersgruppen oppmuntres til å gå stigen, trinn for trinn. Det betyr at det antagelig vil være fornuftig å lage en plan for eksempel for konkurranseaktiviteten, som gir utøverne stadig nye mål å strekke seg mot jo eldre de blir. Jfr. Idrettens barneidrettsbestemmelser Fortsatt er det viktig å stimulere til og legge til rette for allsidig aktivitet, men det vil også etter hvert bli nødvendig å akseptere ganske mange ukentlige treninger for utøvere i denne aldersgruppen. På slutten av tenårene vil dyktige utøvere ha behov for systematisk trening hver eneste dag, i noen perioder flere ganger pr. dag. Det er en utfordring for idretten å legge til rette for både de som vil trene systematisk og målbevisst, og de som vil drive med idrett som ren hobbyvirksomhet i denne perioden. Skole og kommune må sammen med idretten legge til rette for at spesielt talentfulle og ivrige utøvere som skal inn i videregående skole, kan få et tilbud som gjør det mulig for dem å kombinere idrett og utdannelse. Det er mange videregående skoler i vår nærhet som har tilrettelagt studier for ungdommer som søker denne kombinasjonen. Også Klæbus politikere må jobbe for at de tilbudene opprettholdes, selv om vi ikke har egen videregående skole i bygda. Side 53 av 58

168 Alle idretter har sin hovedarena, innenfor det prioriteres i følge: se under IIIB alternative arenaer må benyttes. Trinn IIIA voksen trimaktivitet Her forutsettes det at utøverne benytter seg av den infrastrukturen som finnes i bygda; Oppkjørte skiløyper, fotballbaner som er ledig, hall og gymnastikksaler når de er ledige osv og organiserer sin egen trimaktivitet. Slik aktivitet bør drives til selvkost, og kan ikke påregne økonomisk støtte utover infrastrukturen fra kommune eller idrett. Trinn IIIB lokal konkurranseidrett Her snakker vi om alle aktuelle idretter hvor utøvere deltar i lokale konkurranser osv. Bruker tilgjengelige anlegg, men stiller bak utøvere på trinn II når det gjelder prioritering. Aktiviteten drives innenfor de eksisterende idrettslag, som tar ansvar for påmelding til serier og lignende. Trinn IIIC nasjonal konkurranseidrett Utøvere som deltar i nasjonale mesterskap. Bør prioriteres på høyde med utøvere i trinn II når det gjelder anlegg. Har en viss verdi for kommunen å være representert i NM. Forbilde for yngre utøvere. Fremtidens trenere? Trinn IIID internasjonal toppidrett Ansvar Olympiatoppen, Staten og nasjonalt næringsliv. Oppsummering og videre arbeid: Det forutsettes at det er enighet i idrettsmiljøene og hos lokale politiske myndigheter om målsettingene i denne planen. Alle parter er pålagt å respektere grunnholdningene og målsettingene, og hver på sin måte bidra til at målene blir nådd. Politikerne må Konsultere idrettsrådet/idretten ved gjennomføring av anlegg Innhente informasjon om aktivitet og planer fra idrettsmiljøet Enhet for kultur må Delta på møter i Idrettsrådet Være representert på minst ett møte i hovedstyrene for idrettslagene i året Idretten må lage tiltaksplaner i forhold til denne planen. Sørge for: drift Side 54 av 58

169 følge retningslinjer Den enkelte klubb/lag/avdeling har det operative ansvaret for gjennomføringen av dem. Idrettsrådet har ansvaret for at planen diskuteres kontinuerlig i idrettsmiljøene, og revideres med jevne mellomrom i takt med idrettslige og kommunale planer Kontakten mellom idretten og kommunen går via Idrettsrådet. Et meget bra nytt dokument som begge parter kan finne støtte i i denne forbindelse er veilederen for samarbeid mellom kommune og idrettsråd Når en pluss en blir mer enn to. Side 55 av 58

170 . Vedlegg nr 6: Anleggsregistret for Klæbu kommune Anleggsenheter Klæbu kommune anl nr anleggklasse anl.kategori anl. Type Jørgenveien balløkke Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke Nylandet Hjellin skileikbakke Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Skileikanlegg Nidelva turkart Kommuneanlegg Kart Turkart Nordmarka turkart Nærmiljøanlegg Kart Turkart Vassfjellet barnebakken Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet familieløypa Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet fjellhenget Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet fjellsvingen Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet kuleløypa Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet nordløpa Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet tidt.og speaker Kommuneanlegg Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Vassfjellet snowboardbakke ( Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet sørløypa Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet toppløypa Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet treningsbakken Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet servicehus Kommuneanlegg Idrettshus Idrettshus Vassfjellet skis.-turløyper Kommuneanlegg Skianlegg Skiløype Hyttfossen skotthyllbane Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Gjenvollhytta Kommuneanlegg Friluftsliv Overnattingshytte Gjenvollhytta tursti/skil Kommuneanlegg Friluftsliv Tursti Lauvåsen hoppbakke k Kommuneanlegg Skianlegg Hoppbakke Lauvåsen hoppbakker k Kommuneanlegg Skianlegg Hoppbakke Lauvåsen hoppbakker k Kommuneanlegg Skianlegg Hoppbakke Lauvåsen hoppbakker k Kommuneanlegg Skianlegg Hoppbakke Sørborgen i.p. - Ballbinge Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge Lauvåsen lysløype Kommuneanlegg Skianlegg Skiløype Lauvåsen o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Stabbmarka o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Tanemsflata grusbane Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball grusbane Torvmarka alpinbakke Kommuneanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjelltorget- ballbinge, Tanem Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge Haugamyra ballplass Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke Sjøenbakken hoppbakke Kommuneanlegg Skianlegg Hoppbakke Brøttemsåsen balløkke Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke Nordmarka o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Nordmarka o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Tjuvdalen o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Vassfjellet skisenter ok Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Vassfjellet skisenter o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Vassfjellet-skjøla o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Vassfjellet Øst o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Nordmarka NM-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Klasåsen hoppbakke Kommuneanlegg Skianlegg Hoppbakke Hyttfossen tursti-kultusti Kommuneanlegg Friluftsliv Tursti Gulltjønna o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Fjæremsåsen o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Tanem fotballøkke Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke Tanemsflata lysløype Kommuneanlegg Skianlegg Skiløype Klæbu travb.-måldommertårn Kommuneanlegg Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Klæbu travbane Kommuneanlegg Hestesportanlegg Travbane Klæbu travbane -dommertårn Kommuneanlegg Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Klæbu travbane -klubbhus Kommuneanlegg Idrettshus Idrettshus Lettingvollen skytebane Kommuneanlegg Skyteanlegg Pistolbane (ute) Stormyra løkkeplass Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke Kulturhus (Hallsetheimen) Kommuneanlegg Aktivitetssal Gymnastikksal Kulturhus (Hallsetheimen) Kommuneanlegg Bad og Svømmebasseng svømmeanlegg Klæbu samfunnshus Kommuneanlegg Aktivitetssal Samfunnshus(idrettsdelen) Klæbu samfunnshus Kommuneanlegg Skyteanlegg Skytebane (inne) Klæbu samfunnshus Kommuneanlegg Skyteanlegg Skytebane (inne) Side 56 av 58

171 Håggåbekkdalen kultursti Nærmiljøanlegg Friluftsliv Tursti Sørborgen skøytebane Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Tanem skole nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke Sørborgen-Aunemarka akt.omr Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Hallset tur og akt.område Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Klæbu kommune - turkart Kommuneanlegg Kart Turkart Sørborgen Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Sandvolleyballbane sandvolleybane/streetbasket/bo Sørborgen friidr.anl Kommuneanlegg Friidrettsanlegg Friidrett grusbane Sørborgen grasbane Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball gressbane Sørborgen i.p. tidtakerbu Kommuneanlegg Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Sørborgen i.p.handb.bane Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbane Sørborgen liten grusbane Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball grusbane Tanem samfunnshus Kommuneanlegg Aktivitetssal Samfunnshus(idrettsdelen) Klæbuhallen Kommuneanlegg Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall Klµbuhallen aktivitetssal Kommuneanlegg Aktivitetssal Gymnastikksal Klµbuhallen -styrketr.rom Kommuneanlegg Aktivitetssal Trimrom/helsestudio Svean svømmeanl.servicebygg Kommuneanlegg Idrettshus Idrettshus Svean svømmeanlegg Kommuneanlegg Bad og Svømmeanlegg(ute) svømmeanlegg Svean friluftspark Kommuneanlegg Friluftsliv Friluftsområde Klæbu skytebane 100m Kommuneanlegg Skyteanlegg Skytebane 100m Klæbu skytebane 300m Kommuneanlegg Skyteanlegg Skytebane 300m Klæbu skytterhus Kommuneanlegg Skyteanlegg Skytterhus Sørborgen kunstgressbane Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Tanem skole - nærmiljøkart Nærmiljøanlegg Kart Nærmiljøkart Sørborgen skole - nærmiljø/skolekart Nærmiljøanlegg Kart Nærmiljøkart Gjennvollhytta Skileikområde Nærmiljøanlegg Skianlegg Skianlegg, ikke def Gjellimarka O-kart - rehab Nærmiljøanlegg Kart Nærmiljøkart Sjøenbakken lysløype Kommuneanlegg Skianlegg Skiløype Tanem Skateboardanlegg Kommuneanlegg Aktivitetsanlegg Skateboardanlegg Tanem kunstgress Nærmiljøanlegg Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Vangsmoen lysløype Kommuneanlegg Skianlegg Skiløype Klæbu golfbane - 9 hull Kommuneanlegg Golfanlegg Golfbane 9 hull Klæbu Golfbane 9- hull - Kunstgress Kommuneanlegg Golfanlegg Golfbane 9 hull Klæbu Golfbane - Driving Range Kommuneanlegg Golfanlegg Driving-Range Klæbu Golfbane - lagerbygg Kommuneanlegg Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Brungmarka i Klæbu - turkart Nærmiljøanlegg Kart Turkart Aktivitetsbygget rullestolløyp Kommuneanlegg Diverse anlegg Helsesport ikke definert Hallsetheimen grasbane Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball gressbane Sørborgen Skate/bmx anlegg Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Skateboardanlegg Side 57 av 58

172 (13/406-9) Kommentarer og spersmal til kommurtedelplan fer drett og frilftslio - 3 MOTTATT SEPT2013 Klæbu kommune Klæbu Idrettslag Klæbu kommune P.b Klæbu Klæbu, 30. august 2013 Klæbu IL Pb Klæbu Svar fra Klæbu IL på forslag til kommunedelplan for idrett og friluftsliv Klæbu IL har i hovedstyremøte den 29. august drøftet forslaget til kommunedelplan for idrett og friluftsliv Klæbu IL har følgende kommentarer og spørsmål : Pkt. 1.2 : Er alle disse tiltakene gjennomført i perioden ? Pkt. 2.4 : Er denne statusen basert på tiltakene i pkt. 1.2? Pkt. 2.5 : Foregår islegging av ballbaner/binger i regi av Klæbu kommune? Pkt. 2.5 : Foregår all drift i Klæbuhallen i regi av Klæbu kommune? Pkt. 2.6 : Foregår det fysisk aktivitet ved alle de arena som er listet opp i oversikten? Pkt. 2.8 : Alle hjemmesider under Klæbu IL er ikke riktig, ref. klabuil.no. Pkt. 2.8 : Kontaktinfo under Klæbu Innebandyklubb er ikke relevant informasjon. Pkt. 3.3 : Rehabilitering av toppdekke på kunstgressbanen ved Sørborgen Idrettspark bør endres til Pkt. 3.3 : Klubbhus : Det skal ikke være garderober i Klubbhuset. Setninger med garderober strykes. Pkt. 4.2 : Rekkefølge på ordinære anlegg har fått feil rekkefølge, hvor eks. Lysløype i Lauvåsen må komme som nr. 3. Pkt. 4.2 : Toppdekke på Sørborgen idrettspark må gjennomføres i Pkt. 4.4 : Tabell 2 : Er pris i 1000 kr. bruttotall eller er dette de nettotall som går direkte til idrett og friluftsliv? Eks. bruker Klæbu kommune 1083,7 kr. ved Kulturhuset til idrett og friluftsliv? Vedlegg 5 : 5 på topp i Klæbu drives av Klæbu IL. Dette er Klæbu IL sine kommentarer og spørsmål til kommunedelplanen. Ta kontakt ved evt. spørsmål eller kommentarer. Lars Roan Leder Klæbu IL Klæbu IL Postboks Klæbu Vår hovedsponsor Hjemmeside: Epost: post@klabuil.org =41 Klæb u Spiirebank Org.nr.: Konto:

173 Ookid , Revidenm kcrrtrrunedeirlan idrett r:g triluftsliv ' Klæbu kommune Postboks KLÆBU Vår referanse Deres referanse Kommunedelplan Dato for idrett og friluftsliv Høringsuttalelse Forslag til kommunedelplan for idrett og friluftsliv blir et viktig dokument for å nå ønsket mål utvikling innen idrett og friluftsliv. Dette er aktualisert gjennom utviklingstrekk i samfunnet med mindre krav til daglig fysisk aktivitet, og spesielt endringene av livsstil- og mosjonsvaner som skjer i alderen år. En kritisk faktor for et sunnere og sprekere Trøndelag er at det offentlige arbeider for gode rammevilkår for frivillige lag og organisasjoner, og legger til rette for egenaktivitet hos barn og unge. Sør-Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet nye mål for ønsket anleggsutvikling innen idrett og friluftsliv. Disse målene kan med fordel gjentas i kommunedelplanen som en viktig forutsetning for spillemidler til kommunens anlegg. Målene finnes på Det er tre gjeldende prinsipper som en forutsetning for all prioritering. I tillegg er det vedtatt 8 tiltak for ønsket utvikling i kommunene. Mangfold: Anlegg som stimulerer til et mangfold av aktiviteter og inkludering av nye brukergrupper prioriteres Pressområder: Anleggsutvikling i områder med stor befolkningsvekst og lav anleggsdekning prioriteres Høyt brukspotensial: Anlegg med høyt brukspotensial og flerbruksmuligheter, spesielt for barn og unge og egenorganisert aktivitet, prioriteres Målene skal bidra til enklere og tydeligere anleggsprioriteringer i idretten, kommunene og i fylkeskommunens eget arbeid med veiledning og fordeling av spillemidler til anlegg. Det er nå et stort misforhold mellom søknader og tilgangen til statlig finansiering gjennom spillemidlene. Det blir derfor viktig at gode fremtidsrettede anlegg lokaliseres på riktig sted, for best mulig utnyttelse av de offentlige tilskuddene. Interkommunalt samarbeid er et hovedmål i kommuneplanen uten at dette er diskutert systematisk i forslag til kommunedelplan. Formalisert samarbeid med nabokommuner, både administrativt og gjennom idrettsråd og friluftsråd kan gi mer anlegg for pengene, og frigi ressurser til aktiviteter. For sterkere forpliktelse og større gjennomføringskraft bør økonomi og arealbehov sikres gjennom økonomiplan og arealplan. Dette bør synliggjøres i sterkere grad. Saksbehandler: Oddvei Bredesen, oddvei.bredesen stfk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 sluppen 7004 TRONDHEIM Fylkeshuset Erling Skakkesgt TRONDHEIM Bankkonto: Org.nr.: Postmottak@stfk.no Internett: tor ;

174 Vi gjør oppmerksom på at friluftsanlegg prioriteres sammen med øvrige anlegg. Spillemiddelordningen er under revisjon, og forenklet ordning til mindre kostnadskrevende anlegg opphører fra Les mer om endringer i vår anleggsplan (under St.meld /2012). For kulturhus finnes egne retningslinjer, se Sør-Trøndelag fylkeskommune ønsker lykke til med gjennomføringen av tiltakene for at Klæbu skal bli et godt sted å bo, med attraktive bo- og fritidstilbud. Med hilsen Oddveig Bredeen Rådgiver idrett og friluftsliv Dokumentnr side 2 av 2

175 Fra: astrid grendstad Sendt: 3. juli :15 Til: Postmottak Emne: Innspill til høring av plan for friluftsliv, med frist 2. september Tema: Friluftsliv for alle. Viser til tidligere innsendt innspill til høringen angående lufteareal for hund. Dette var ikke kommet med i utsendt plan, men håper det vil nå bli tatt til følge og komme med på plan for perioden 2013 til Klæbu kommune har svært mange hunde-eiere (antall kan fåes ved henvendelse hos Norsk kennelklubb i Oslo). Da den nye Hundeloven kom for noen år siden og vanskeliggjøre at hunder kunne slippes løs og oppholde seg i det offentlige rom, skulle det som kompensasjon for dette bygges inngjerdete areal for slipp av hund. Dette har bare blitt gjort i noen få kommuner i landet, og da særlig byområder. De aller fleste kommuner i landet mangler slike. De som har hund mangler steder å slippe hund i båndtvangperioden, og for raser som har båndtvang hele året, finnes det ikke slike områder som kan bidra til god helse hos hund. Alle hunder er avhengige av å ha mulighet for å strekke seg ut hver dag. Når slike områder mangler får ikke hundene til dette og de kan bli syke og eldes før tiden. Hvorfor hører dette hjemme i en plan for friluftsliv: For dette er friluftsliv for eier og hund. Slike områder kan bidra til reduksjon av skader på bufe og vilt i sommerhalvåret. Det er derfor et preventivt bidrag på mange vis. Mitt forslag er at det bygges minst to slike i Klæbu. De bygges bedre enn de som er i Trondheim, som fungerer dårlig pga. flere forhold. Forslag til teknisk utførelse: 1. Store nok i areal, minst 5 da. 2. Det bygges høyt nok, minst 1,20 meter. 3. Det bygges med sluse for kobling av hund før slipp og kobling, med rambukker fast i jord for å binde hund om man har flere. 4. Dekke på bakken i gangstier må være av slik art at det ikke blir gjørmete ved nedbørsrike perioder. Del av gangsti asfaltert eller dekke tilpasset bevegelseshemmete. 5. Bord og benker for piknik. 6. Regler for slipp av hund, gjerne egne tider i uka for slipp av små raser, og tilsvarende store raser. 7. Gebyr for å finansiere vedlikehold per gang, eller årskort. 8. Parkeringsplass for biler. Minst to plasser i bygda. For rådgivning i utførelse og bygging stiller jeg meg til disposisjon.

176 Astrid Grendstad Sendt fra Windows Mail

177

178

179 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: H41 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/ Omsorgsboliger/avlastningsboliger ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret slutter seg til forslaget om prosjektering av omsorgsboliger og avlastningsboliger, med forutsatt byggestart i 2015 og ferdigstillelse i 2016, i samsvar med prosjektrapport av ) Utgifter til prosjektering og utarbeidelse av anbudsgrunnlag, kr ,-, innarbeides i budsjettet for ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING Vedlegg Prosjektrapport av Saksopplysninger Handlingsprogrammet , pkt forutsatte bygd 12 omsorgsboliger, 6 i 2013 og 6 i 2015, og hvor målgruppen var funksjonshemmede og personer som trenger avlastning. Boligene var forutsatt bygd med personalbaser. Rådmannen satte i januar 2012 ned en egen prosjektgruppe for å vurdere ulike alternativer og komme med en innstilling/anbefaling av valg av alternativ. Prosjektgruppen vurderte 4 ulike alternativer, hvorav av to var basert på å kjøpe andeler i prosjektene til henholdsvis Trondos SA og Build Group AS. Ut fra en totalvurdering anbefalte prosjektgruppen at det ble utarbeidet et forprosjekt for et bygg i egen regi med 12 enheter, realisert i ett byggetrinn, og lokalisert til området på vestsiden av rådhuset og nord for Vikingveien 16. Kommunestyret behandlet saken i møte , sak 74/12, og gjorde enstemmig slikt vedtak: 1) Kommunestyret slutter seg til forslaget til forprosjektering av omsorgsboliger og avlastningsboliger, basert på alternativ 4 i prosjektrapport av ) Utgifter til forprosjektering, kr ,-, innarbeides i budsjettet for På bakgrunn av vedtaket ble prosjektgruppen av rådmannen gitt i oppdrag å utarbeide et forprosjekt med sikte på å få dette politisk behandlet og godkjent i forkant av behandlingen av budsjett 2014 og handlingsprogrammet for perioden I tilknytning til arbeidet med kvikkleireprosjektet i sentrums- og Hallsetområdet, ble det i april 2013 avklart at en mulig konsekvens av dette prosjektet kunne bli at en del av

180 kommunens utleieboliger i Skarpsnovegen ville måtte rives. Gitt en slik utgang ble prosjektgruppens mandat utvidet til å vurdere et alternativt bygg med 22 boenheter for i noen grad å kompensere for et eventuelt bortfall av utleieboligene i Skarpsnovegen. Prosjektgruppen har utredet begge alternativer. Utredningen er på skissenivå og har følgende kostnadsestimat: Bygg med 12 boenheter i to etasjer med baseleilighet: kr ,- inkl. mva. Bygg med 22 boenheter i to etasjer med baseleilighet: kr ,- inkl. mva. Valg av alternativ er avhengig av hva som skjer med boligene i Skarpsnovegen. Når dette er avklart vil arbeidet med forprosjektet kunne starte. Prosjektgruppen har skissert følgende framdriftsplan for prosjektet: Innen utgangen av februar 2014 forutsettes situasjonen med hensyn til nåværende boliger i Skarpsnovegen avklart. Forprosjekt, detaljplaner og anbudsgrunnlag utarbeides og legges fram til politisk behandling og godkjenning innen utgangen av Anbudsprosessen gjennomføres 1. halvår 2015 med forutsatt byggestart etter ferien. Ferdigstillelse av bygget i løpet av Vurdering Rådmannen slutter seg til prosjektgruppens anbefalinger. Rådmannen vil likevel understreke at det fortsatt hefter usikkerhet med hensyn til når avklaringene rundt boligene i Skarpsnovegen kan foreligge. Dette vil kunne påvirke den skisserte framdriftsplanen for prosjektet. Økonomiske og administrative konsekvenser Utgifter til detaljprosjektering er beregnet til kr ,-, mens kostnadsestimatene er kr ,- for alternativ A og kr ,- for alternativ B. Økte driftsutgifter er beregnet til kr ,- pr. år regnet fra bygget tas i bruk. Utgiftene til bygging og drift er innarbeidet i rådmannens forslag til handlingsprogram for perioden Saken har ingen administrative konsekvenser.... Sett inn saksutredningen over denne linja

181

182

183

184

185

186

187

188

189

190

191

192

193

194

195

196

197

198

199

200

201

202

203

204