HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN

Transkript

1 1 Handlingsprogram 21518, Økonomiplan og budsjett 215 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 215 Vedtatt Kommunestyret sak 14/62

2 2 Handlingsprogram 21518, Økonomiplan og budsjett 215 HANDLINGSPROGRAM 21518, ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 215 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Innholdsfortegnelse...2 Innledning...4 LANGSIKTIG DEL Del I Visjon:...6 Del II Hovedmål:...6 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN , BUDSJETT Del III sammendrag Befolkningsutvikling og prioriteringer Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Del IV Rammebetingelser, fellesformål Felles mål og tiltak Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v Kommunens felles inntekter og utgifter Arbeidsgiverpolitikk Del V Tjenesteområde kultur og oppvekst Kultur, idrett og fritid Barnehage... 4 DEL VI Tjenesteområde helse og omsorg Omsorgstjenester Kjøkken Helse og familietjenesten og NAV Klæbu Del VII Tjenesteområde eiendom og kommunalteknikk... 55

3 3 Handlingsprogram 21518, Økonomiplan og budsjett Felles mål og tiltak Drift og vedlikehold Eiendomskontoret Plan, Eiendom og kommunalteknikk selvkost Saksprotokoll... 66

4 4 Handlingsprogram 21518, Økonomiplan og budsjett 215 INNLEDNING Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til handlingsprogram for perioden , inkludert økonomiplan for samme periode, samt forslag til budsjett for 215. Rådmannens dokument inneholder først kommuneplanens langsiktige del, med kommunens visjon og hovedmål. Deretter følger handlingsprogrammet for perioden Økonomiplan for og budsjett for 215 presenteres som en integrert del av handlingsprogrammet. Dette er gjort for å vise sammenhengen i kommunens overordnede plandokumenter. Kommuneplanens samfunnsdel har et 12års perspektiv, og er ihht kommunens vedtatte planstrategi ikke til revidering i inneværende kommunestyreperiode. Handlingsprogrammet og økonomiplanen har et 4års perspektiv, og revideres hvert år. I dette dokumentet er 215 behandlet som en integrert del av planperioden Dette er gjort ved at konsekvensene for alle foreslåtte tiltak er kostnadsberegnet for de neste 4 årene. De er imidlertid kun for 215 at budsjettvedtakene er bindende for kommunestyret. Kostnadsbelastningen av de investeringer som gjøres, i form av økte utgifter til renter, avdrag og driftskostnader, vil imidlertid ha virkning for de kommende kommunestyrers økonomiske handlefrihet om de vedtas. Rådmannen opplever at Klæbu kommunes økonomiske handlefrihet er begrenset. En positiv utvikling er at lånerentene er på veg ned. På den annen side fører det lave rentenivået til at myndighetene har redusert beregningsrenten for pensjonsselskapene til 2%. Dette medfører at selskapene må ta en større andel av de midler de trenger for å sikre pensjonsutbetalingene i form av premie, og ikke kan beregne at finansavkastningen skal finansiere pensjoner utover beregningsrenten på 2 %. For Klæbu kommune medfører dette fortsatt økte pensjonskostnader, til tross for at antall medarbeidere vil være lavere i 215 enn i 214. Pensjonskostnadene gir grunn til bekymring mht kommunens konkurransekraft der hvor vi leverer tjenester i konkurranse med private leverandører. I 214 ble dette særlig tydelig i barnehagesektoren, der kommunale barnehager vil måtte bruke betydelige midler på pensjonssparing mens private aktører står friere til å bruke sine midler. I 214 har vi opplevd reell konkurranse mellom barnehagene i kommunen, og noen av de kommunale barnehagene har måttet nedbemanne fordi barnetallet er redusert. Nødvendige omstillinger er gjort, og Klæbu kommune satser fortsatt på barnehager av høy kvalitet med bemanning som har høy kompetanse. Ekstraordinære kostnader innen helse og omsorgsområdet tidlig på året medførte behov for innkjøps og ansettelsesstopp i 2 tertial. Det er rådmannens oppfatning at kommunen nå drives økonomisk stramt, og at det skal små uforutsette hendelser til før en er i brudd med budsjettforutsetningene. Den stramme driftssituasjonen er dels en følge av, og en forutsetning for, et relativt offensivt investeringsbudsjett. Dette videreføres i økonomiplanperioden. Det er bygget 7 kommunale leiligheter i Åsveien, Brannåsen barnehage sluttføres i 214, Tanemhallen sluttføres i 215. I forslaget til investeringsbudsjettet er det tatt høyde for 22 omsorgsleiligheter i sentrum med byggestart i 215, oppgradering av kulturhuset i 215 og påbygg på Sørborgen barneskole med oppstart i 215. Rådmannen mener dette er forsvarlig, men Klæbu går fra å

5 5 Handlingsprogram 21518, Økonomiplan og budsjett 215 være en kommune med lav gjeld til å få en lånebelastning på samme nivå som snittet av øvrige kommuner i SørTrøndelag. Kommunens kostnader til renter og avdrag øker vesentlig i økonomiperioden. Innføring av eiendomsskatt på alle eiendommer er derfor en forutsetning for at kommunen skal kunne gjennomføre sine investeringsplaner. Rådmannen legger opp til at skatten utskrives første gang før Det er ikke satt av midler til utvidelse av kapasiteten på Klæbu Sykehjem, som nå er på 38 senger. Derimot er det foreslått omprioritert midler fra sykehjemsdriften til hverdagsrehabiliteringstiltak, noe som er et resultat av de føringer som ble lagt på formannskapets strategikonferanse. Tettere oppfølging og mer hjelp til selvhjelp forventes å føre til at flere eldre, så lenge det er forsvarlig. vil kunne bo lengre i eget hjem. Rådmannen opplever at ledere og medarbeidere i Klæbu kommune gjør en jobb det står respekt av. Resultatet av de brukerundersøkelser kommunen foretar viser at det gjøres en god jobb. Det er grunn til å takke våre medarbeidere for innsatsen! Etter at rådmannens budsjettforslag er fremlagt for politisk behandling vil formannskapet arbeide med forslaget frem til den 2 november. Formannskapet vil da fremme sitt forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett. Formannskapets innstilling vil da bli lagt ut til offentlig ettersyn i minimum 14 dager. Kommunestyret vil fatte endelig vedtak den 11 desember. Alle tall i tabeller er i 1 kr. Klæbu Olaf Løberg Rådmann

6 6 Handlingsprogram 21518, Økonomiplan og budsjett 215 LANGSIKTIG DEL Del I Visjon: Klæbu en kommune i forkant Del II Hovedmål: Klæbu skal være: Klæbu kommuneskal aktivt søke samarbeid til beste for innbyggerne. I forbindelse med kommunereformen skal kommunen arbeide konstruktivt til beste for innbyggerne og regionen. en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter en grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv en kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte Hovedmål 1: Klæbu skal være en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 1.1 Ta initiativ til utvikling av, og følge opp interkommunale samarbeidsprosjekter innenfor: Arealplanlegging Næringsutvikling Offentlig tjenesteyting 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunens friluftområder Legge til rette for godt samspill mellom nærings og fritidsinteresser

7 7 Handlingsprogram 21518, Økonomiplan og budsjett 215 Hovedmål 2: Klæbu skal være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier Utvikle et levende, kompakt og attraktivt sentrum Ha lett tilgjengelige og attraktive næringsareal Utbygging av Fv Kommune med et godt og framtidsrettet samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv. Være aktiv i samarbeidsfora for næringsvirksomhet Være offensiv til næring som kan utvikle lokale arbeidsplasser Hovedmål 3: Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen, som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. 3.1 Grønn og landlig bokommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn Arbeide for å forbedre innbyggernes tilgang til å benytte kollektive transportmidler Nærhet til tilrettelagte friluftsområder, i samspill med andre brukere av områdene 3.2 Klimautslippene i Klæbu 22 skal være 1 % lavere enn i 1991, og vekst i totalt energiforbruk skal ikke overstige 2 % fram mot 22. Innsatsområder: Kommunenes virksomhet som byggeier og aktør Transport og arealplanlegging Fornybar energi Landbruk Kampanjer rettet mot husholdninger 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal, ved fortsatt aktiv bruk av disse Aktiv oppfølging av forurensning gjennom helhetlig forvaltningsplan for vannforekomster og tilhørende tiltaksplaner, i henhold til vanndirektivet

8 8 Handlingsprogram 21518, Økonomiplan og budsjett God infrastruktur tilpasset krav til miljø, trafikksikkerhet og kapasitet. Utarbeide kommunal vegplan Gjennomføre og rullere tiltaksplaner for vannforsyning og avløp Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 4.1 Vekst tilpasset mulighet til utvikling av et godt tjenestetilbud. Styre og initiere vekst via boligbyggeprogram, rekkefølgebestemmelser og prioritering av tettbygde områder Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker folkehelsen Oversikt over innbyggernes helsetilstand og hva som påvirker helsen System for å avdekke behov og tilrettelegge tiltak for utsatte grupper Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold God balanse mellom institusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud Godt forberedt på eldrebølgen Utarbeidelse av omsorgsplan 215 Oppfølging av omsorgsplan Et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester. Tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper Sikre areal for fremtidig vekst og utvikling av Klæbu sentrum Hovedmål 5: Klæbu skal være en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. 5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole og barnehagebygg. Sørge for skolelokaler med tilstrekkelig kapasitet og legge til rette for et godt læremiljø Anlegge/godkjenne nye barnehager i tråd med lokal befolkningsvekst

9 9 Handlingsprogram 21518, Økonomiplan og budsjett Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Være aktiv deltagende med hensyn til Kulturell skolesekk og Kulturell spaserstokk Kulturskolen skal være et ressurssenter for skoler, barnehager og øvrig lokalt kulturliv Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner 5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet. Biblioteket er et viktig møtested for kultur og kunnskap Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom Ha en oppdatert idretts og friluftsplan En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming Hovedmål 6: Klæbu skal være en kommune som vektlegger dialog med sine innbyggere, brukere og ansatte. 6.1 Oppdatert og lett tilgjengelig informasjon til innbyggerne om kommunen. Kommunens hjemmeside og andre tilpassede informasjonskanaler utvikles for informasjon og dialog med innbyggerne Kort avstand og åpenhet mellom tjenestemottakere, tjenesteytere og styringsorgan 6.2. Kommune som møter vekst og utfordringer med kompetanse, kapasitet og gjennomføringsstyrke. Fokus på tverrfaglig samarbeid på alle tjenesteområder Åpen for nye løsninger og samarbeidsformer Fortsatt ha undervisningskvalitet på høyt nasjonalt nivå Ha kompetanse og kapasitet til å gi rasjonell og effektiv tjenesteyting Ha tilstrekkelig helse og omsorgspersonale Styrke kommunens kontrollørrolle 6.3 Klæbu kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver. Tilrettelegge for godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i alle ledd i organisasjonen Fokus på kompetanseutvikling Aktiv innsats mot uønsket deltid Tilrettelegge for et sunt og aktivt arbeidsliv

10 1 Handlingsprogram 21518, Økonomiplan og budsjett Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet Sørge for godt tverrfaglig samarbeid med hensyn til forebyggende arbeid Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus på forebygging fremfor behandling Kommunen skal være røykefri kommune

11 11 Handlingsprogram 21518, Økonomiplan og budsjett 215 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN , BUDSJETT 214 Del III sammendrag 3.1 Befolkningsutvikling og prioriteringer I planperioden vil det være en relativt normal befolkningsutvikling (SSB MMMMscenario) middels vekst og middels frafall. Tabellen viser at kommunen fra utgangen av 214 til utgangen av 218 vil vokse med 436 innbyggere etter SSB MMMM korrigert for tall fra Kommunal og regionaldepartementet pr En middelprognose uttrykker at det er lite som tyder på at kommunen vil ha sterkere eller svakere utvikling enn Norge for øvrig. Det er usikkerhet i slike tall. Kommunal og Regionaldepartementet har i sine tall anslått at befolkningsveksten vil være lavere enn det SSB legger til grunn. Det er viktig å legge merke til at selv en middelprognose betinger en årlig befolkningsvekst på om lag 1 personer. I Norge var det 2,2 personer i gjennomsnitt i hver privatbolig i 213. Utviklingen vises i denne grafen: Totalt Økning

12 12 Handlingsprogram 21518, Økonomiplan og budsjett Nettoinnflytting Fødselsoverskudd Endring Grafen viser at nettoinnflyttingen ( forskjellen mellom innflytting og utflytting ) har snudd fra å være negativ til å bli positiv fra 212 til 213. Dette betyr at flere flytter inn til kommunen enn ut av kommunen. Når nettoinnflyttingen ( 7 personer ) er positiv og vi har fødselsoverskuddet ( 24 personer ) gir dette sterkere vekst mellom 212 og 213 enn året før. Det kan synes som om den negative trenden fra 29 til 212 er i ferd med å snu. Ved å se på de lengre befolkningsutviklingslinjene ser man at det er en vekst i alle aldersgrupper. Den største utfordringen for kommuneøkonomien og planleggingen i det lengre perspektivet er knyttet til veksten blant de eldste aldersgruppene. Det er gruppen eldre, 8+, som prosentvis øker mest i det lange bildet, 7,7% vekst, mens barnehage og grunnskole gruppene øker med 16,5%. Den kommunale byggeaktiviteten og utvikling av tjenester bør følge utviklingstrekkene i den langsiktige befolkningsutviklingen. Utvikling i langt perspektiv Total tall Endring i antall Totalt ut 24 5 år år år år år år år Befolkningen totalt

13 13 Handlingsprogram 21518, Økonomiplan og budsjett Oppvekst fram til år 615 år 1619 år Oppvekstområdene har lav vekst både i planperioden og i det lengre bildet. Veksten i planperioden er ikke større enn at det skal være kapasitet til å håndtere den innenfor den bygningsmasse kommunen har i dag, dog med behov for en utvidelse av arealene på Sørborgenskole. I det langsiktige bildet vil kommunen kunne ha kapasitetsmessige utfordringer fra 222 og utover når det kommer en større vekst i gruppen barnehagebarn. Etter som barna blir eldre vises dette som vekst i elever i grunnskolen fra Omsorg fram til år 9+ år 6779 år

14 14 Handlingsprogram 21518, Økonomiplan og budsjett 215 Omsorgsområdene er en gruppe i vekst i kommunen. Allerede i 217 vil den varslede veksten komme. Da begynner veksten i gruppen 6779 år og utover i det lengre bildet ser vi denne veksten komme igjen i de andre grupperingene. Vekst i denne gruppen utfordrer kapasiteten i kommunens tjenester og bygningsmasse. Gruppen 6779 vokser med 54,5% ut 24, mens gruppen 8+ vokser med 7,7%. Oppsummert ser utfordringene på både kort og langsikt ut til å være størst knyttet til de eldre i kommunen. Det er disse gruppene som vokser mest og som igjennom denne veksten antageligvis vil skape de største utfordringene. Det gjelder både etablering av egnet bygningsmasse og utgifter til pleie og omsorg. Utbygging av større boligområder, nivået på tilbud av tjenester, og samfunnsutvikling utover det som forventes, vil kunne skape uforutsigbare endringer i prognoser som dette. 3.2 Driftsbudsjettet Økonomisk balanse økt handlefrihet Økonomisk kontroll og balanse er av stor betydning for en kommune med ambisjoner om å tilby et godt tilbud til nye innbyggere, samtidig som en tar vare på de som allerede bor i kommunen. Basert på utgangspunktet, aktivitetsnivået for 214, de endringer som kom igjennom statsbudsjett 215, samt øvrige finansielle endringer som er framforhandlet igjennom året, har kommunen fått tildelt kr. i rammetilskudd og skatteinntekt. Kommunestyret har en målsetting om at minimum 3 % av totale driftsinntekter årlig skal settes av til disposisjonsfond. Imidlertid tilsier allerede vedtatte tiltak, framtidige behovet for investeringer og den generelle kostnadsveksten at dette i gjeldende periode ikke er mulig uten store kutt i tjenestetilbudet. For Klæbu kommune betyr 3%målet en årlig avsetning på 91 mill. kr. Nivået er viktig å holde på grunn av at avsatte midler kan brukes til egenfinansiering av investeringer, samt at de fungerer som en buffer mot uforutsette hendelser. Det er et tema sentralt om 3% er riktig nå som mvarefusjonen ikke lenger kan inntekstøres i driftsregnskapet men må brukes til finansiering av investeringene. Uansett vil det ved planlegging av nye bygg eller tjenester være viktig at man «øver» på å ta det nye driftsnivået allerede i forkant av at evt. endrede driftsutgifter kommer. I planen benyttes Kommunal Rapports sammenligningsverktøy, Kommunebarometeret, for å vise utviklingen i kommunen. Dette sammenligningsverktøyet benyttes fordi det tar høyde for flere forhold enn regnskap og befolkningsutvikling. I tillegg ser vi at kvaliteten på tallene stadig øker igjennom utviklingen verktøyet har hatt. Alle grafene som er framstilt igjennom verktøyet benytter plassering som sammenligningsparameter, plassering sammenlignet med alle kommuner ( rød ), sammenligningskommunene ( blå ) og kommunene i fylket ( oransje ). Grafen nedenfor viser hvordan kommunen gjøre det totalt sett innenfor alle sammenligningsforhold verktøyet tar høyde for. Kommunen er rangert som den 75 av 428

15 15 Handlingsprogram 21518, Økonomiplan og budsjett 215 kommuner i Norge i 213, den 11 beste av 25 i fylket og nummer 7 av 15 blant sammenlignings kommunene. 3 Samlet plassering Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Grafen viser at vi fra 21 ( ca 18 ) og framover har hatt en positiv utvikling i driften av kommunen, nå som nr 75 av landets kommuner. Denne utviklingen bør man prøve å opprettholde da den er et utrykk for at kommunens tjenester ytes på en god måte og at kommunen drives godt. Rammetilskudd og skatteutviklingen i kommunen: Rammetilskudd og skatteinntekt utgjør 73% av inntektene til kommunen. Det er en klar sammenheng mellom rammetilskudd, skatt og befolkningsutvikling Endring 1415 Kommentar Rammetilskudd De totale tilskuddsinntektene vi får fra staten Innbyggertilskudd Fast sats pr innbygger Utgiftsutjevning Utjevning grunnet sammensetting av befolkningen Overgangsordning Korrigering grunnet utfall av ny inntektsmodell i 29 Saker med særskilt fordeling Tilskudd for ulemper med å være langt nord Ordinært skjønnstilskudd Skjønnsmidler tildelt via staten Netto inntektsutjevning Utjevning grunnet skatte nivå sammenlignet med nasjonalt snitt Skatt Skatt på inntekt og formue Kommunal andel av skatt som betales av beboere i kommunen. Totalt Inntektene utvikler seg mest av alt i takt med befolkningsveksten. Tabellen over er en oversikt over utviklingen mellom budsjett 214 og 215 og baserer seg på befolkningsutviklingen i tabellen med befolknings framskrivning.

16 16 Handlingsprogram 21518, Økonomiplan og budsjett 215 Punktene i tabellen: 1. Innbyggertilskuddet Tilskuddet er et flatt tilskudd pr innbygger uavhengig av alder. For 215 er dette tilskuddet kr pr innbygger. 2. Utgiftsutjevning Utgiftsutjevning tildeles på bakgrunn av befolkningssammensetningen. Alder, demografi og en rekke andre faktorer justerer innbyggertilskuddet. Tilskuddet er lavere for 215 enn for 214 grunnet at kommunen i hovedsak vokser i gruppen år som er en lite kostnadskrevende gruppe beboere. Dette var også trenden fra Overgangsordning Overgangsordning gis til kommuner som av ulike årsaker kom uheldig ut da man justerte inntektsmodellen til kommunene i 29. Det er varslet at inntektsmodellen skal revideres i 217 og da kan det komme tilsvarende ordninger for den nye modellen. 4. NordNorge / Namdalstilskudd Tilskudd grunnet geografisk beliggenhet og ekstra utfordringer knyttet til dette. 5. Skjønn Statlige skjønnsmidler knyttet til arbeidsgiver avgift eller andre utfordringer som kommunene har og som staten mener bør gis ekstra midler til. 6. Inntektsutjevning Den kommunale skatteinntekten varierer fra kommune til kommune og skattenivået vil variere. Dermed ytes det en kompensasjon for lav skatteinngang til kommuner som Klæbu. I Klæbu har det vært en trend med økning i skatteinntekten til befolkningen. Dermed synker denne posten i tildelingen. 7. Skatt på inntekt og formue Den kommunale skatteandelen. Kommunens andel av inntekts og formuesbeskatningen Nytt av året er at samhandlingsreformen knyttet til kommunenes medfinansieringsansvar for behandling ved sykehus er trukket ut av rammetilskuddet. Dermed er ikke økningen med 1,193 mill. kr. reell. Denne må korrigeres for at det er trukket ut 5,674 mill. kr. knyttet til samhandlingsreformen. Tenkes bortfallet av kompensasjon for medfinansieringen bort ville økningen vært på 1, ,674 = 6,867 mill fra 214 til 215.

17 17 Handlingsprogram 21518, Økonomiplan og budsjett 215 Regjeringen har i statsbudsjettet signalisert at de har til hensikt å gjøre fordelingen mellom skatt og rammetilskudd til 4/6. For Klæbu er fordelingen ikke 4/6. Andel Rammetilskudd 56 % 53 % Skatt 44 % 47 % Økningen mellom 215 og 14 har som sagt en klar sammenheng med fjerningen av samhandlingsreformsmidlene. Når disse reduserer rammetilskuddet økes andelen skatt i de totale inntektene. Det er spesielt to tema som er viktige å holde fokus på i vurderingen av planen. Disse påvirker handlefriheten og de berører befolkningen og deres syn på kommunen i betydelig grad. 1. Investeringsnivået Forslaget til økonomiplan er ekspansivt. Det er flere større investeringsprosjekter i forslaget, rehabilitering av Kulturhuset, flyktningeboliger, utvidelse / rehabilitering av Sørborgen skole, omsorgsboliger og en stor satsning knyttet til vann og avløp mot Trondheim. Omfanget av investeringsprosjektene gjør at kommunen gjennom planen vil ha en betydelig del av sine utgifter bundet mot kapitalkostnadene. I 218 utgjør kapitalkostnadene 8% av driftsinntektene. 2. Ny inntekt eiendomsskatt forslaget forutsetter eiendomsskatt innført fra 215 slik vedtaket knyttet til økonomiplan tilsa. Denne inntekten er vedtatt at kun skal brukes til investeringer og skal dekke deler av investeringsplan. Det er innføringen av eiendomsskatten som tillater forslaget å være så ekspansiv på investeringssiden. Innføringen av eiendomsskatt finansierer lån på 16 mill. kr. med dagens rentenivå. Uten innføringen av eiendomsskatt ville forslaget til investeringsprogram ikke vært gjennomførbart uten dramatiske kutt i kommunens øvrige drift. Prosjekter som knyttes direkte til innføringen av eiendomsskatt er Tanemhallen, utvidelse av Sørborgen skole, rehabilitering av kulturhuset, miljøgate, omsorg/avlastningsboliger og flyktningeboliger. I planen ligger eiendomsskatten inne med en beskatning på 5, promille med et bunnfradrag på 1 kr. Utvikling disposisjonfond og premieavvik Grafen under viser utviklingen i saldo for disposisjonsfondet og premieavviket fra 26 til 218:

18 18 Handlingsprogram 21518, Økonomiplan og budsjett Utvikling disposisjons fond Utvikling premieavvik Utviklingen av disposisjonsfondet og premieavviket er faktiske regnskapstall, er budsjettall. Forholdet mellom disposisjonsfondet og premieavviket bør som et minimum være likt. Dette fordi det som er avsatt til disposisjonsfond i stor grad er inntekt som kommer av inntektsført premieavvik. Utviklingen i disposisjonsfondet er positiv og fondet vokser jevnt, noe det har gjort siden 28. Det er krevet fra kommunestyret at kommunen skal sette av 3% av totale driftsinntekter årlig, men dette er ikke mulig i noen av årene i perioden. Skulle kravet blitt innfridd måtte det settes av 12, mill. kr i 215. Grafen viser at disposisjonsfondet tar igjen premieavviket i 214. Dette skyldes Adecco erstatningsmidlene som er ført til disposisjonsfondet. I tillegg er deler av pensjonsregningen for 214 betalt igjennom overskudd på pensjonsfondet hos KLP. Hadde kommunen maktet å sette av 3% til disposisjonsfondet i årene framover ville det ha vært reell sparing i disposisjonsfondet. I 218 forslåes det brukt 3,1 mill. av disposisjonsfondet for å finansiere amortifiseringen av pensjonskostnadene.( Utgiftføring av ikke regnskapsførte pensjonskostnader gjennom reduksjon av premieavviksavsetningen. ). 3.3 Investeringsbudsjettet Totalt investeringsbudsjett for kommende planperiode er på 3,7 mill. kr, hvorav 25,3 mill. kr finansieres ved låneopptak. Av dette må renter og avdrag på alle prosjekter som ikke er knyttet til vann, avløp og renovasjon dekkes av driftsbudsjettet. Disse må derfor legges inn i driftsbudsjettet gjennom økte kapitalkostnader.

19 IB Handlingsprogram 21518, Økonomiplan og budsjett 215 Kapitalkostnadene, renter og avdrag, øker derfor igjennom økonomiplanperioden. Tabellen viser utviklingen i rente og avdragskostnader i økonomiplanperioden. Vedtatt Rente Avdrag Totalt Endring %vis endring 21,21 % 19,98 % 8,6 % 9,9 % Basert på KOSTRAtall har Klæbu kommune i dag en netto lånegjeld pr innbygger på kr. Igjennom planperioden vil denne øke betydelig opp til en topp i 218 på kr, en økning på 51,1%. Denne grafens utvikling avhenger av to parametre, innbyggerutviklingen og antall belånte prosjekter, og vil dermed kunne påvirkes av utvikling i begge disse. Grafen viser at kommunen i 213 lå godt under gjennomsnittet av norske kommuner. Årene 216 og ut perioden ligger kommunen over gjennomsnittet for norske kommuner og samtidig holder vi oss under snittet for SørTrøndelag i hele perioden. 7 Netto lånegjeld pr innbygger Lån pr innbygger Norge 214 SørTrøndelag 214 1

20 2 Handlingsprogram 21518, Økonomiplan og budsjett 215 Investeringsplanen er tuftet på vedtak og signaler gitt av kommunestyret og formannskapet igjennom 214 og tiltak vedtatt i økonomiplan Demografiske data vist under kapittel 3.1 viser at kommunen ikke vil ha vesentlig vekst i kullene barn/unge i skolepliktig alder i årene fremover. Både Tanem Oppvekstsenter og Klæbu ungdomsskole har tilstrekkelig kapasitet til å ta denne veksten. Utfordringen er knyttet til Sørborgen skole, men disse utfordringene kan etter rådmannens syn løses ved at det foretas trinnvise ombygginger og påbygginger på Sørborgen. Utfordringene ved å bygge trinnvis knyttet opp mot nåværende bygningsmasse vil også bli vurdert opp mot eget tilbygg men med kapasitet til å møte framtidig elevtallsvekst. I budsjettet er lagt inn vedtatt ramme i økonomiplan Rehabiliteringen av Kulturhuset vil starte opp i 215 og fullføres i 216 med nytt inngangsparti og ny fasade. Nye avlastnings/omsorgsboliger for 22 beboere beligger inne i investeringsbudsjettet med 58 mill, basert på kostnadsoverslag mottatt av konsulentfirma. Antallet er gitt ut fra kartlegging av eksisterende udekket behov i kommunen, som utgjør 12 boenheter. I tillegg er det tatt høyde for at 1 beboere som i dag har sin bolig på Halsetplatået flytter til sentrum nå som NVE planlegger nedplanering av Hallsetplatået. Kommunen har søkt om tilskuddsmidler fra Husbanken til bygging av disse og det vil i så fall utgjøre 45% av kostnadene, 26 mill. kr. som tas inn som finansiering av prosjektet. Investeringsrammen til Tanemshallen må utvides da hallen blir dyrere enn først vedtatt. Derfor er det lagt inn en ytterligere økning i investeringskostnad på 4, mill. kr. Før igangsetting av større byggeprosjekter fremlegger rådmannen saken for investeringsbeslutning i formannskapet. Ferdig byggeregnskap for større prosjekter legges fram for behandling i formannskapet. Eventuelle tilleggsbevilgninger må vedtas av kommunestyret. Tabell 1 viser forslag til investeringsbudsjett for Hvert enkelt tiltak blir nærmere kommentert under de ulike tjenesteområdene.