HANDLINGPROGRAM , ØKONOMIPLAN OG

Transkript

1 1 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 HANDLINGPROGRAM , ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2014 Vedtatt Kommunestyret

2 2 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 HANDLINGPROGRAM , ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Innholdsfortegnelse... 2 Innledning... 4 LANGSIKTIG DEL Del I Visjon:... 6 Del II Hovedmål:... 6 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN , BUDSJETT Del III sammendrag Befolkningsutvikling og prioriteringer Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Del IV Rammebetingelser, fellesformål Felles mål og tiltak Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v Kommunens felles inntekter og utgifter Arbeidsgiverpolitikk Rådmann og fellesutgifter Del V Tjenesteområde kultur og oppvekst Kultur, idrett og fritid Barnehage Skole DEL VI Tjenesteområde helse og omsorg Omsorgstjenester Kjøkken og kantine... 45

3 3 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Helse- og familietjenester og NAV Del VII Tjenesteområde eiendom og kommunalteknikk Felles mål og tiltak Drift og vedlikehold Eiendomskontoret Veg-, vann- og avløpskontoret Byggesak, eiendom og arealbruk Samfunnssikkerhet Vedtak skjema... 72

4 4 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 INNLEDNING Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til handlingsprogram for perioden , inkludert økonomiplan for samme periode, samt forslag til budsjett for Rådmannens dokument inneholder først kommuneplanens langsiktige del, med kommunens visjon og hovedmål. Deretter følger handlingsprogrammet for perioden Økonomiplan for og budsjett for 2014 presenteres som en integrert del av handlingsprogrammet. Dette er gjort for å vise sammenhengen i kommunens overordnede plandokumenter. Kommuneplanens samfunnsdel har et 12-års perspektiv, og revideres vanligvis hvert 4 år. Gjeldende plan ble vedtatt av kommunestyret i juni Handlingsprogrammet og samfunnsdelen har et 4-års perspektiv, og rulleres hvert år. I dette dokumentet er 2014 behandlet som en integrert del av planperioden Dette er gjort ved at konsekvensene av alle foreslåtte tiltak er kostnadsberegnet for de neste 4 årene. Det er imidlertid kun for 2014 at budsjettvedtaket er bindende for kommunestyret. Kostnadsbelastningen av investeringer som gjøres, i form av økte utgifter til renter, avdrag og driftskostnader, vil imidlertid de facto ha virkning for kommende kommunestyrers økonomiske handlefrihet om de vedtas. Rådmannen opplever at det økonomiske handlingsrommet er redusert. Finanskrisen medførte myndighetskrav til oppbygging av egenkapital i bankene og pensjonsforsikringsselskapene. Samtidig har disse institusjoners avkastning på egen og kundeeid kapital blitt redusert. Krav til økte fortjenestemarginer på lån gir kommunen økte rentekostnader, og lavere finansavkastning økte pensjonsforsikringskostnader. Dette kommer i tillegg til at kommunale sentralt forhandlede lønnsoppgjør har vært for gode. Summen av økte kapitalkostnader, økte pensjonskostnader og økte lønnskostnader tilsier behov for nøkternhet mht å øke kommunens utgifter ytterligere. Rådmannen skal likevel ta hensyn til politiske vedtak når hans forslag til budsjett utarbeides. Rådmannen har valgt å fremme et ekspansivt investeringsbudsjett, basert på de politiske vedtak som er fattet. Det gjelder eksempelvis nye skolelokaler på Sletten, miljøgate i sentrum, fleridrettshall, flytting av barnehage til Tanem, nye omsorgsboliger og nye flyktningeboliger. Kommunestyret har tidligere forutsatt ekstraordinært økte inntekter som en forutsetning for å unngå innføring av eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger fra og med Slike inntekter ligger ikke i statsbudsjettet fra regjeringen Stoltenberg, og rådmannen har derfor innarbeidet eiendomsskatt i handlingsplanen, fordi de ønskede investeringene ikke lar seg gjennomføre uten at det utskrives eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger. På tross av innført eiendomsskatt gir økonomiplanen ikke åpning for en styrking av disposisjonsfondet med 3 % av inntektene slik det anbefales. Formannskapet ba på sin strategikonferanse i juni 2013 rådmannens om å utrede et alternativ til bygging av Sletten skole, ved at Sørborgen skole i stedet opprustes. Utredningen ble behandlet av formannskapet i sak 76/13 den 26.9 slik at dette kan hensyntas i den politiske bearbeidelse av budsjettforslaget. Kommunen vil i årene fremover ha beskjeden vekst i antall barn og unge i skolepliktig alder, mens antall eldre pleietrengende vil øke. Det er rådmannens klare syn at forutsetningene

5 5 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 som lå til grunn for vedtaket om bygging av Sletten skole er endret, og at kommunen heller bør foreta utvidelser og forbedringer på Sørborgen skole og i omsorgssektoren. Dette er kommentert nærmere i investeringsbudsjettet. Etter at rådmannens budsjettforslag er framlagt for politisk behandling vil formannskapet arbeide med forslaget fram til den 24 november. Formannskapet vil da fremme sitt forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett. Formannskapets innstilling vil bli lagt til offentlig ettersyn i minimum 14 dager. Kommunestyret vil fatte endelig vedtak den 12 desember. Alle tall i tabeller er i 1000 kr.

6 6 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 LANGSIKTIG DEL Del I Visjon: Klæbu en kommune i forkant Del II Hovedmål: Klæbu skal være: en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter en grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv en kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte Hovedmål 1: Klæbu skal være en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 1.1 Ta initiativ til utvikling av, og følge opp interkommunale samarbeidsprosjekter innenfor: Arealplanlegging Næringsutvikling Offentlig tjenesteyting 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunes friluftområder Legge til rette for godt samspill mellom nærings- og fritidsinteresser

7 7 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Hovedmål 2: Klæbu skal være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier Utvikle et levende, kompakt og attraktivt sentrum Ha lett tilgjengelige og attraktive næringsareal Utbygging av Fv Kommune med et godt og framtidsrettet samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv. Være aktiv i samarbeidsfora for næringsvirksomhet Være offensiv til næring som kan utvikle lokale arbeidsplasser Hovedmål 3: Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen, som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. 3.1 Grønn og landlig bo-kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn Arbeide for å forbedre innbyggernes tilgang til å benytte kollektive transportmidler Nærhet til tilrettelagte friluftsområder, i samspill med andre brukere av områdene 3.2 Klimautslippene i Klæbu 2020 skal være 10 % lavere enn i 1991, og vekst i totalt energiforbruk skal ikke overstige 20 % fram mot Innsatsområder: Kommunenes virksomhet som byggeier og aktør Transport og arealplanlegging Fornybar energi Landbruk Kampanjer rettet mot husholdninger 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal, ved fortsatt aktiv bruk av disse Aktiv oppfølging av forurensning gjennom helhetlig forvaltningsplan for vannforekomster og tilhørende tiltaksplaner, i henhold til vanndirektivet

8 8 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett God infrastruktur tilpasset krav til miljø, trafikksikkerhet og kapasitet. Utarbeide kommunal vegplan Gjennomføre og rullere tiltaksplaner for vannforsyning og avløp Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 4.1 Vekst tilpasset mulighet til utvikling av et godt tjenestetilbud. Styre og initiere vekst via boligbyggeprogram, rekkefølgebestemmelser og prioritering av tettbygde områder Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker folkehelsen Oversikt over innbyggernes helsetilstand og hva som påvirker helsen System for å avdekke behov og tilrettelegge tiltak for utsatte grupper Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold God balanse mellom institusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud Godt forberedt på eldrebølgen Utarbeidelse av omsorgsplan 2015 Oppfølging av omsorgsplan Nytt punkt 4.3 Et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester. Tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper Sikre areal for fremtidig vekst og utvikling av Klæbu sentrum Hovedmål 5: Klæbu skal være en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. 5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg. Sørge for skolelokaler med tilstrekkelig kapasitet og legge til rette for et godt læremiljø. Anlegge/godkjenne nye barnehager i tråd med lokal befolkningsvekst

9 9 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Være aktiv deltagende med hensyn til Kulturell skolesekk og Kulturell spaserstokk Kulturskolen skal være et ressurssenter for skoler, barnehager og øvrig lokalt kulturliv Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner 5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet. Biblioteket er et viktig møtested for kultur og kunnskap Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom Ha en oppdatert idretts- og friluftsplan En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming Hovedmål 6: Klæbu skal være en kommune som vektlegger dialog med sine innbyggere, brukere og ansatte. 6.1 Oppdatert og lett tilgjengelig informasjon til innbyggerne om kommunen. Kommunens hjemmeside og andre tilpassede informasjonskanaler utvikles for informasjon og dialog med innbyggerne Kort avstand og åpenhet mellom tjenestemottakere, tjenesteytere og styringsorgan 6.2. Kommune som møter vekst og utfordringer med kompetanse, kapasitet og gjennomføringsstyrke. Fokus på tverrfaglig samarbeid på alle tjenesteområder Åpen for nye løsninger og samarbeidsformer Fortsatt ha undervisningskvalitet på høyt nasjonalt nivå Ha kompetanse og kapasitet til å gi rasjonell og effektiv tjenesteyting Ha tilstrekkelig helse- og omsorgspersonale Styrke kommunens kontrollørrolle 6.3 Klæbu kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver. Tilrettelegge for godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i alle ledd i organisasjonen Fokus på kompetanseutvikling Aktiv innsats mot uønsket deltid Tilrettelegge for et sunt og aktivt arbeidsliv

10 10 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet Sørge for godt tverrfaglig samarbeid med hensyn til forebyggende arbeid Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus på forebygging fremfor behandling Kommunen skal være røykefri kommune Nytt punkt

11 11 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN , BUDSJETT 2014 Del III sammendrag 3.1 Befolkningsutvikling og prioriteringer Alle tall pr Utvikling Total tall Årlig endring Total endring 0-5 år år år år år år år Totalt I planperioden vil det være en relativt normal befolkningsutvikling (SSB MMMM-scenario) middels vekst og middels frafall. Tabellen viser at kommunen fra utgangen av 2013 til utgangen av 2017 vil vokse med 368 innbyggere etter SSB MMMM korrigert for tall fra Kommunal- og regionaldepartementet pr En middel prognose uttrykker at det er lite som tyder på at kommunen vil ha sterkere eller svakere utvikling enn Norge for øvrig. Det er usikkerhet i slike tall. Kommunal og Regionaldepartementet har i sine tall anslått at befolkningsveksten vil være lavere enn det SSB legger til grunn. Utviklingen vises i disse grafene: Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling - bevegelse Totalt Økning Nettoinnflytting Fødselsoverskudd Endring

12 12 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Grafen viser at nettoinnflyttingen ( forskjellen mellom innflytting og utflytting ) er negativ fra 2011 til Dette betyr at flere flytter ut av kommunen enn inn til kommunen. Når nettoinnflyttingen ( - 43 personer ) er mindre enn fødselsoverskuddet ( 52 personer ) gir dette kun en lav vekst mellom 2011 og Det har vært en nedadgående trend i befolkningsøkningen fra Ved å se på de lengre befolkningsutviklingslinjene ser man at det er en vekst i alle aldersgrupper. Den største utfordringen for kommuneøkonomien og planleggingen i det lengre perspektivet er knyttet til veksten blant de eldste aldersgruppene. Den kommunale byggeaktiviteten og utvikling av tjenester bør følge utviklingstrekkene i den langsiktige befolkningsutviklingen. Utvikling i langt perspektiv Total tall Endring i antall Totalt ut år år år år år år år Befolkningen totalt

13 13 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Oppvekst fram til år 6-15 år år Grafen for oppvekst viser at det er relativt liten vekst i disse gruppene fram mot 2023, barnehager og skole under ett. Etter dette kan det komme en vekst i barnehagealdersgruppen og en økning i skolene fra Omsorg fram til år 90+ år år Gruppene som enten mottar tjenester fra kommunen, eller som er antatt å være brukere av omsorgstjenestene kommunen tilbyr, øker mest i den lange prognosen. Gruppene øker mye i perioden fra 2017 til 2029, noe som vil medføre vil være et økt press på kapasiteten i omsorgstjenestene i kommunen. Grafen viser klart at det vil komme en eldre -bølge i kommunen fra 2018 og utover mot Deretter vil antall brukere av omsorgstjenester stabilisere seg.

14 14 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Oppsummert ser utfordringene på både kort- og lang- sikt ut til å være størst knyttet til de eldre i kommunen. Det er disse gruppene som vokser mest og som igjennom denne veksten antageligvis vil skape de største utfordringene. Det gjelder både etablering av egnet bygningsmasse og utgifter til pleie og omsorg. Utbygging av større boligområder, nivået på tilbud av tjenester, og samfunnsutvikling utover det som forventes, vil kunne skape uforutsigbare endringer i prognoser som dette. 3.2 Driftsbudsjettet Økonomisk balanse økt handlefrihet Kommunestyret har en målsetting om at minimum 3 % av totale driftsinntekter årlig skal settes av til disposisjonsfond. Imidlertid tilsier allerede vedtatte tiltak, framtidige behovet for investeringer og den generelle kostnadsveksten at dette i gjeldende periode ikke er mulig uten store kutt i tjenestetilbudet. For Klæbu kommune betyr 3%-målet en årlig avsetning på 9-10 mill. kr. Nivået er viktig å holde på grunn av at avsatte midler kan brukes til egenfinansiering av investeringer, samt at de fungerer som en buffer mot uforutsette hendelser. Ved planlegging av nye bygg eller tjenester er det viktig at man «øver» på å ta det nye driftsnivået allerede i forkant av at evt. endrede driftsutgifter kommer. Dette er det ikke tatt høyde for i noen av årene i planperioden. Økonomisk kontroll og balanse er av stor betydning for en vekstkommune med ambisjoner om å tilby et godt tilbud til nye innbyggere, samtidig som en tar vare på de som allerede bor i kommunen. Basert på utgangspunktet, aktivitetsnivået for 2013, de endringer som kom igjennom statsbudsjett 2013, samt øvrige finansielle endringer som er framforhandlet igjennom året, har kommunen en total inntekt på kr. I planen benyttes Kommunal Rapports sammenligningsverktøy, Kommunebarometeret, for å vise utviklingen i kommunen. Dette sammenligningsverktøyet benyttes grunnet at det tar høyde for flere forhold enn regnskap og befolkningsutvikling. Dernest fordi kommunen abbonnerer på verktøyet i den hensikt å bruke dette som sammenlignings- og vurderingsverktøy. Alle grafene som er framstilt igjennom verktøyet benytter plassering som sammenligningsparameter, plassering sammenlignet med alle kommuner ( rød ), sammenligningskommunene ( blå ) og kommunene i fylket ( oransje ). Grafen nedenfor viser hvordan kommunen gjøre det totalt sett innenfor alle sammenligningsforhold verktøyet tar høyde for. Kommunen er rangert som den 84 av 428 kommuner i Norge i 2013, den 9 beste av 25 i fylket og nummer 4 av 15 blant sammenlignings kommunene.

15 15 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Samlet plassering Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Grafen viser plasseringsmessig at vi fra 2010 ( ca 180 ) og framover har hatt en positiv utvikling i driften av kommunen, nå 84 av landets kommuner. Denne utviklingen bør man prøve å opprettholde da den er et utrykk for at kommunens tjenester ytes på en god måte og at kommunen drives godt. Rammetilskudd og skatteutviklingen i kommunen: Endring Kommentar Rammetilskudd De totale tilskuddsinntektene vi får fra staten Innbyggertilskudd Fast sats pr innbygger Utgiftsutgjevning Utgjevning grunnet sammensettning av befolkningen Ovegangsordning Korrigering grunnet utfall av ny inntektsmodell i 2009 Nord Norge / Namdalstilskudd Tilskudd for ulemper med å være langt nord Ordinært skjønnstilskudd Skjønnsmidler tildelt via staten Netto inntektsutgjevning Utgjevning grunnet skatte nivå sammenlignet med nasjonalt snitt Skatt Skatt på inntekt og formue Kommunal andel av skatt som betales av beboere i kommunen. Totalt Inntektene utvikler seg mest av alt i takt med befolkningsveksten. Tabellen over er en oversikt over utviklingen mellom budsjett 2013 og 2014 og baserer seg på befolkningsutviklingen i tabellen med befolknings framskrivning.

16 16 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Punktene i tabellen: 1. Innbyggertilskuddet Tilskuddet er et flatt tilskudd pr innbygger uavhengig av alder. For 2014 er dette tilskuddet kr pr innbygger. 2. Ugiftsutjevning Utgiftsutjevning tildeles på bakgrunn av befolkningssammensetningen. Alder, demografi og en rekke andre faktorer justerer innbyggertilskuddet. Tilskuddet er lavere for 2014 enn for 2013 grunnet at kommunen i hovedsak vokser i gruppen år som er en lite kostnadskrevende gruppe beboere. 3. Overgangsordning Overgangsordning gis til kommuner som av ulike årsaker kom uheldig ut da man justerte inntektsmodellen til kommunene i Nord-Norge / Namdalstilskudd Tilskudd grunnet geografisk beliggenhet og ekstra utfordringer knyttet til dette. 5. Skjønn Statlige skjønnsmidler knyttet til arbeidsgiver avgift eller andre utfordringer som kommunene har og som staten mener bør gis ekstra midler til. 6. Inntektsutgjevning Den kommunale skatteinntekten varierer fra kommune til kommune og skattenivået vil variere. Dermed ytes det en kompensasjon for lav skattinngang til kommuner som Klæbu. 7. Skatt på inntekt og formue Den kommunale skatteandelen. Kommunens andel av inntekts- og formuesbeskattningen Det er spesielt to tema som er viktige å holde fokus på i vurderingen av planen. Disse påvirker handlefriheten og de påvirker kommunen mtp. hvordan den framstår for befolkningen: 1. Investeringsnivået Forslaget til økonomiplan inneholder både investering i ny idrettshall på Tanem, ekstra barnehage på Tanem, nye omsorgsboliger i sentrum, flyktningeboliger og bygging av Sletten skole. Dette er store investeringer som vil binde opp betydelige deler av driften i årene som kommer. Samtidig er dette et tiltak som kan bidra til å øke kommunens attraktivitet rettet mot befolkningsvekst, men det også tiltak som etter rådmannens syn samlet sett legger et for

17 17 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 høyt press på kommunens driftsbudsjett. Rådmannen vil derfor anbefale at kommunen foretar en grundig vurdering av om investeringsnivået kan reduseres, ved at vedtatte prosjekter reduseres i omfang eller skyves ut i tid. Dette gjelder selv om kommunens inntekter øker ekstraordinært, eksempelvis gjennom innføring av eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger. 2. Ny inntekt - eiendomsskatt I forslaget til statsbudsjett fremlagt av regjeringen Stoltenberg ligger det ingen ekstraordinære inntekter som setter Klæbu kommune i stand til å gjennomføre de kommende investeringer, slik kommunestyret forutsatte ved budsjettbehandlingen for Rådmannen har derfor i dette budsjettet forutsatt innføring av eiendomsskatt fra og med 2015 med skattesats på samme nivå som Trondheim. Reduseres ikke ambisjonene i investeringsplanen vil eiendomsskattesatsen måtte økes til 7 promille fra Utvikling disposisjonfond og premieavvik Grafen under viser utviklingen i saldo for disposisjonsfondet og premieavviket fra 2006 til 2017: Utvikling disposisjons fond Utvikling premieavvik Utviklingen av disposisjonsfondet og premieavviket er faktiske regnskapstall, er budsjettall. Forholdet mellom disposisjonsfondet og premieavviket bør være likt. Dette fordi det som er avsatt til disposisjonsfond i stor grad er inntekt som kommer av inntektsført premieavvik. Utviklingen i disposisjonsfondet er positiv og fondet vokser jevnt, noe det har gjort siden Det er krevet fra kommunestyret at kommunen skal sette av 3% av totale

18 18 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 driftsinntekter årlig, men dette er ikke mulig i noen av årene i perioden. Skulle kravet blitt innfridd måtte det settes av 11,9 mill. kr i Veksten i premieavvik er bekymringsfull og det har vokst konstant mer enn disposisjonsfondsavsetningene i hele grafens tidsrom. Dette er penger som skal betales inn i løpet av 10 år, men som kan bli endret til 5 eller 7 år avhengig av hva pensjonsordningsendringen som vedtas i 2015 sier. 3.3 Investeringsbudsjettet Totalt investeringsbudsjett for kommende planperiode er på 368,0 mill. kr, hvorav 290,6 mill. kr finansieres ved låneopptak. Av dette må renter og avdrag på alle prosjekter som ikke er knyttet til vann, avløp og renovasjon dekkes av driftsbudsjettet legges inn i driftsbudsjettet gjennom økte kapitalkostnader. Kapitalkostnadene, renter og avdrag, øker igjennom økonomiplanperioden. Tabellen viser utviklingen i rente og avdragskostnader basert på rentebanen i økonomiplanperioden Avdrag Rente Totalt Endring %-vis endring 3,39 % 27,30 % 23,39 % 1,00 % Basert på KOSTRA-tall har Klæbu kommune i dag en netto lånegjeld pr innbygger på kr. Igjennom planperioden vil denne øke betydelig opp til en topp i 2017 på kr, en økning på 126,5%. Denne grafens utvikling avhenger av to parametre, innbyggerutviklingen og antall belånte prosjekter, og vil dermed kunne påvirkes av utvikling i begge disse. Grafen viser at kommunen i 2012 lå omtrent på gjennomsnittet av norske kommuner. Årene 2014 og ut perioden ligger kommunen over både Norge eks Oslo og snittet av kommunene i Sør Trøndelag.

19 19 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 NeCo lånegjeld per innbygger Ne2o lånegjeld i kroner per innbygger Norge eks Oslo Sør Trøndelag Grønn stolpe : Antatt netto lånegjeld i kroner per innbygger I respekt for kommunestyrets vedtak av økonomiplan har rådmannen innarbeidet bygging av Sletten skole i økonomiplanen, med oppstart i 2016 og ferdigstillelse i Formannskapet ba på sin strategikonferanse i juni 2013 om at rådmannen som et alternativ utredet mulighetene for utvidelse og tilpassing av bygningsmassen på Sørborgen skole. De muligheter som ligger i dette er fremlagt for formannskapet i møte den Demografiske data vist under kapittel 3.1 viser at kommunen ikke vil ha vesentlig vekst i kullene barn/unge i skolepliktig alder i årene fremover. Både Tanem Oppvekstsenter og Klæbu ungdomsskole har tilstrekkelig kapasitet til å ta denne veksten. Utfordringen er knyttet til Sørborgen skole, men disse utfordringene kan etter rådmannens syn løses ved at det foretas trinnvise ombygginger og påbygginger på Sørborgen. Tilfredsstillende lokaler for ansatte og elever vil da kunne oppnås innenfor en kostnadsramme på mill, og investeringene kan tas over flere byggetrinn. En forutsetning er imidlertid at den rehabiliterte paviljongbygningen brukes i planperioden. Nye avlastnings/omsorgsboliger for 22 beboere beligger inne i investeringsbudsjettet med 70 mill, basert på kostnadsoverslag mottatt av arkitektfirma. Antallet er gitt ut fra kartlegging av eksisterende udekket behov i kommunen, som utgjør 12 boenheter. I tillegg er det tatt høyde for at 10 beboere som i dag har sin bolig på Halsetplatået flytter til sentrum gitt at Halsetplatået må nedplaneres som ledd i kvikkleiresikringsarbeidene NVE planlegger i området. Kostnadsoverslaget reduseres med 25 mill dersom nedplanering av Halsetplatået ikke gjøres, og boligene der ikke rives. Kvalitetssikringen av NVE s geotekniske data for området er pt ikke klar, og rådmannen har derfor valgt å ta høyde for nedplaneringsalternativet i budsjettet. Investeringsrammen for ny barnehage på Tanem er i budsjettet oppjustert fra 30 mill til 35 mill basert på mottatt tilbud etter anbudskonkurranse og pågående prosjekteringsarbeid.

20 20 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Ny idrettshall på Tanem er fortsatt budsjettert med en totalkostnad på 24 mill. hvorav spillemidler forutsettes å dekke 10 mill. Det er innlagt mellomfinansiering ved lån på 10 mill fra 2014 til spillemidlene forventes utbetalt i Kommunen har ikke konkrete eiendommer for salg ved inngangen til 2014, men kontraktsfestede salg vil gi noe inntekt også i Det er derfor inntatt salg av eiendom for 2 mill i planperioden. Kommunestyret har tidligere vedtatt at inntekter fra salget skal settes av til et eget skole-/fleridretthalls fond, samt at deler av inntektene skal gå til et kommunalt næringsinfrastrukturfond. Ubrukte deler av bevilgningen til prosjekter som ikke ferdigstilles i løpet av budsjettåret, overføres det påfølgende år, såfremt forutsetningene for prosjektet ikke er endret. Fra 2013 til 2014 overføres hele 44.1 mill. Dette skyldes senere igangsetting av bygging av nye barnehage på Tanem, ny idrettshall på Tanem og forsinket oppstart av VVA-prosjekter. Før igangsetting av større byggeprosjekter fremlegger rådmannen saken for investeringsbeslutning i formannskapet. Ferdig byggeregnskap for større prosjekter legges fram for behandling i formannskapet. Eventuelle tilleggsbevilgninger må vedtas av kommunestyret. Tabell 1 viser forslag til investeringsbudsjett for Hvert enkelt tiltak blir nærmere kommentert under de ulike tjenesteområdene. Tabell 2 viser kostnadsmessig effekt av investeringene, dette er både kapitalkostnader og driftskostnader.

21 21 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 TABELL 1 : Investeringsbudsjett

22 23 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Del IV Rammebetingelser, fellesformål 4.1 Felles mål og tiltak Forebygging og samhandling skal være i fokus i all tjenesteproduksjon Service, bistand, tilskudd og god arealforvaltning prioriteres Tiltak med sikte på å beholde innbyggere og minske utflytting vies spesiell oppmerksomhet Sikre at vi har en kostnadsstruktur og et prisnivå på avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.m. som ikke er høyere enn sammenlignbare kommuner, og som ikke er til hinder for at Klæbu fremstår som et attraktiv kommune Utvikling av boligtilbud, service og arbeidsplasser skal være særlig viktige satsingsområder Omfanget av tjenestetilbudet tilpasses endringen i innbyggertallet og kommunens økonomiske rammebetingelser Kommunens innbyggere skal stå i fokus. Politikerne og administrasjonen skal legge til rette for åpenhet i forvaltningen på en måte som styrker tilliten og framhever demokratiske prosesser Økt brukermedvirkning, informasjon og tilgjengelighet i et helhetlig tjenestetilbud Kvalitetsutvikling og avviksbehandling står sentralt Forebyggende arbeid og brukerkontakt prioriteres Samarbeid med frivillige organisasjoner og næringsliv etterstrebes Delegeringsreglementet skal sikre rask saksbehandling og effektiv bruk av administrative ressurser Tverrfaglige nettverk innenfor forebyggende barne- og ungdomsarbeid videreutvikles Videreutvikle en elektronisk tjenesteportal for å forenkle og automatisere informasjons- og søknadsprosesser for brukere ( 24-timerskommunen ) Klima- og miljøarbeid intensiveres 4.2 Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v. Kommunestyret vedtar å øke betalingssatsene for kommunale tjenester med 3,0 % fra 2013 til 2014, med unntak av avløpsavgiften som økes med 6% og vannavgiften som holdes på 2013-nivå. Den beregnede deflatoren (kommunal prisstigning) er på 3,0 % i statsbudsjettet. Følgende unntak gjøres: Foreldrebetaling barnehage reguleres av sentrale føringer som pr 2013 betyr at de i tråd med framlagte statsbudsjett. Sosialtjeneste satsene holdes på 2013 nivå og økes ikke i budsjett Gebyrer tilhørende enhet for byggesak, eiendom og arealbruk beregnes ihht selvkostprinsippet og statlige føringer. Byggesaksgebyret holdes uendret fra 2013 til Kommunestyret har tidligere vedtatt ( sak 33/11 ) at det skal utredes modell for graderte satser for feiing. Dette arbeidet er ikke ferdig og vil innarbeides i budsjett når dette arbeidet er fullført.

23 23 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Kommunens felles inntekter og utgifter Kapitlet omhandler alle kommunens inntekter og utgifter som ikke er direkte knyttet opp mot en enhet eller et tjenesteområde. Summen på kapitlet viser disponible midler til tjenesteyting. Økonomi Enhetskostnader Plass nasjonalt Plass nasjonalt Plass i kommunegruppen Plass i kommunegruppen Plass i fylket Plass i fylket Grafene viser at kostnadsnivået og handlefriheten i Klæbu har forbedret seg siden Økonomigrafen viser at kommunen er blant den halvparten med mest økonomisk handlefrihet. Enhetskostnadsgrafen viser at kommunens tjenestetilbud og /eller kostnadsforbruk synes å ligge høyere enn snittet. Det er primært pleie og omsorgstjenestene som påvirker resultatet for kommunen negativt, mens vi innen kultur og oppvekst er blant de 100 billigste i landet.

24 24 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Økonomiplanperioden Rammetilskudd ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Skatt ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Økt vekst voksne - (1 000) (3 000) (5 000) Vertskommunetilskudd (17 100) (16 700) (16 700) (16 700) (16 700) Eiendomsskatt (7 315) (7 164) (18 364) (18 364) (18 135) Ny inntekt (5 417) Konsesjonskraft (4 700) (4 700) (4 700) (4 700) (4 700) Kompensasjonstilskudd (2 297) (2 298) (2 291) (2 291) (2 291) Flyktningetilskudd (1 372) (1 330) (728) (400) (400) Momskompensasjon (12 058) Øremerkede statstilskudd (6 931) (8 800) (8 800) (8 800) (8 800) Effekt avskrivninger internt (1 097) (1 097) (1 097) (1 097) (1 097) Premieavvik pensjon (7 555) Netto renteutgifter Avdragsutgifter Avsatt lønnsoppgjør Overført investeringer Avsatt disposisjonsfond Avsatt pensjonsfond Til disposisjon i tjenesteprod ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Ved beregningen av kommunens skatteinntekter og rammetilskudd er det tatt utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett for Skatteinntektene er lagt inn med vekst utover det som ligger i statsbudsjettet. Dette gjøres etter en vurdering av befolkningsveksten i kommunen. Det er vekst i gruppene som gir skatteinntekter som gjør at det det i planperioden er lagt inn større skatteinntekt enn det som statsbudsjett legger til grunn. Eiendomsskatt på verk og bruk, samt øvrige næringseiendommer utlignes med 7 promille av skattegrunnlaget. Det er også foreslått ny inntekt på 11,2 millioner for årene 2015 og I 2017 trappes denne inntekten opp med ytterligere 2,8 millioner. Hvis denne inntekten ikke framkommer igjennom økte rammetilskudd eller annet, vil eiendomsskatt på boliger bli innført fra Dette er et tiltak for å gi muligheten for å investere i tråd med investeringsplanen uten at økte kostnader rammer den øvrige tjenesteproduksjonen dramatisk Antall boliger ( ca ) Promille 5,600 7,000 Takstverdi Bunnfradrag EIENDOMSSKATT

25 25 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Eiendomsskatt som forutsatt i økonomiplanen utgjør kr pr måned for husstandene. Pr var det 2303 skatteobjekter i kommunen, en nærmere takstering av disse vil gi et eksakt antall boliger i kommunen. Vertskommunetilskuddet er oppgjør fra staten for ansvaret for tidligere institusjonsbeboere fra andre kommuner, som valgte å bli boende i Klæbu etter ansvarsreformen tidlig på 90-tallet. Inntektsreduksjonen skjer gradvis ved bortfall av brukere. Per i dag er antallet vertskommunebeboere 10 som er en nedgang på 2 siste år. Klæbu kommune mottar i overkant av 1 mill. kr for hver vertskommunebeboer. Klæbu kommune mottar ulike kompensasjonstilskudd fra staten. Dette gjelder tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, rentekompensasjon knyttet til skolebygg, kirkebygg og grunnskolereformen G-97 ( 6-åringer på skolen ).Ved bygging av ny skole vil vi søke å få ytterligere kompensasjonstilskudd. ert momskompensasjon er knyttet til den nye ordningen som ble innført i Kommunene får etter dette refundert tilnærmet all moms som vi betaler på varer og tjenester. Moms knyttet til investeringsprosjekter skal fra 2014 i sin helhet tilbakeføres til investeringsprosjektene. Dette har vært gjort i Klæbu også i Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester videreføres. Utover en kommunal egenandel på kroner per bruker får kommunene kompensert 77 % av netto lønnsutgifter mot 80% i Dette er en økning av egenandelen og en reduksjon i refusjonsbeløpet fra 2013 som framkommer igjennom Stoltenberg regjeringens forslag til budsjett. Konsesjonskraften er budsjettert uendret. I 2014 blir salg av denne konkurranseutsatt og dermed vil dette kunne gi noe endrede budsjettnivåer. Flyktningetilskudd er beregnet med utgangspunkt i dagens bosetting av inntil 10 flyktninger. Kommunestyret har fattet vedtak om utredning av boliger til nye flyktninger. Det er lagt inn 6 mill. kr. til tiltaket. Netto rente- og avdragsutgifter tar utgangspunkt i dagens rentesituasjon, både på eksisterende lån og nye lån som blir tatt opp i perioden.). 1/2 av dette er bundet opp i fast rente, samtidig som deler av den flytende renta er sikret gjennom ulike rentebytteavtaler. Dette gir oss en større grad av forutsigbarhet i budsjettprosessen. Rentenivåene skal opp i løpet av planperioden, og det er priset inn en rente på 5 % mot For øvrig vises det til egen tabell knyttet til kapitalkostnader og utvikling av disse. forslaget gir ikke rom for en avsetning til disposisjonsfondet i Derimot vil det settes av penger til disposisjonsfond i 2015, 7,2 mill. kr.,2016, 3,2 mill. kr. og 2017, 2,9 mill. kr. Ingen av årene med avsetning er innenfor de 3% som er stilt krav om. 4.4 Arbeidsgiverpolitikk Kommunens personalpolitikk er nedfelt i Overordnede personalpolitiske retningslinjer, og i en rekke dokumenter som er utledet av disse, blant andre tilsettingsrutiner

26 26 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 arbeidsreglement introduksjon av nye medarbeidere etiske retningslinjer avtale om fleksibel arbeidstid permisjonsreglement reglement for seniorpolitikk retningslinjer for tjenestetelefon reglement for flyttegodtgjøring regler for påskjønnelse lønnspolitisk handlingsplan plan for kompetanseutvikling (rulleres årlig) Det forutsettes at alle involverte parter parallelt arbeider mot et felles mål om at framtidig arbeidsplassutvikling, arbeidsmiljø og tjenesteproduksjon i Klæbu blir ledende blant norske kommuner. Kommunen har inngått avtale med NAV Arbeidslivssenter om inkluderende arbeidsliv. Hovedmålene er å redusere sykefraværet tilrettelegge for arbeidstakere med redusert funksjonsevne tilrettelegge og motivere for at arbeidstakere skal stå lengst mulig i arbeid Kommunestyret ser det som viktig å prioritere tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet. Arbeidet med å redusere sykefraværet i Klæbu kommune videreføres. Røyking forårsaker betydelige helseproblemer, og innvirker også på sykefraværet. Klæbu kommune vil jobbe aktivt for å redusere andelen av ansatte som røyker. Kommunen har i flere år hatt meget gode virkemidler til medarbeidere som velger å stå i jobb i stedet for å gå av med AFP. Ordningene er isolert sett kostbare for kommunen, men det lave uttaket av AFP viser at de fungerer og at kommunen har spart penger på tiltakene. Rådmannen vil dog foreslå en viss justering av ytelsene, fordi nye pensjonsregler for uttak av alderspensjon nå gjør det mindre attraktivt å gå av med AFP. Utfordringen for offentlig sektor kan i framtiden synes å være konkurransen om arbeidskraft. Klæbu kommune må fortsette intensiveringen av arbeidet med å sikre seg medarbeidere med riktig kompetanse, og med kompetanseutvikling av nåværende medarbeidere. Det vurderes om dette i større grad kan gjøres i samarbeid med andre kommuner.

27 27 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Rådmann og fellesutgifter 200 Brukerperspektiv Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Grafen viser utviklingen i Kommunal Rapports sammensligningsverktøy, Kommunebarometeret. Her er det brukerperspektivet som er framstilt. Brukerperspektivet måler i hvilken grad kommunen gjennomfører brukerundersøkelser og har systemer for å innhente informasjon om hvordan brukerne opplever tjenestetilbudet. I perioden har kommunen hatt et forsterket fokus på dette. Regnskap Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 28,10 28,10 26,60-1,50-5 % Området omfatter rådmannen med stab og politiske organ, med ansvar for bl.a. overordnet planlegging, miljøvern, økonomiforvaltning, IKT og personalarbeid, samt overordnet arbeid innenfor tjenesteområdene helse og omsorg, kultur og oppvekst og eiendom og kommunalteknikk. Området omfatter også fellesutgifter som er fordelt på fellesområdene til de enkelte tjenesteområdene. Dette grunnet at det kommunalsjefene som disponerer disse og de er en del av rådmannensstab Handlingsprogrammets delmål Beholde uttak av AFP på samme prosentvise nivå som de siste fem år Oppnå høyere intern brukertilfredshet gjennom outsourcing av EDB-drift og help-desk En røykfri kommune fra Videreutvikling av gode måltall og oppfølging av disse Økonomiplan

28 28 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Inngående budsjett Pris og lønnsvekst 944 Lønns- / bemanningsendring Tiltak Valg Kjør for livet Kommunalsjef Teknisk sektor 450 Seniorordning Justering Byggforsikring 47 Justering Kommunale utgifter - 71 Innsparing lønn- /økonomi Økt betaling Kontrollutvalg og Revisjon 45 Korrigering Vergemålsforskriften - 70 Styrket spesped oppvekst 1200 Økt antall barn i andre kommuner 200 Flyktningkonsulent 50% Økning i introduksjonsordningen 144 Oppvekst områdene - kostnadsreduksjon Helse områdene - kostnadsreduksjon Helse områdene - inntektsøkning Sekretariat Samhandlingsreformen 18 Økte medfinansieringskostnader 550 Eiendom og kommunalteknikk - kostnadsreduksjon Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Implementering av endrede seniorpolitiske virkemidler. Justere kommunens seniorpolitikk slik at den er kalibrert etter kommunens økonomiske rammer. Kommunen ønsker å framstå som røykefri kommune pr Dette for å bidra til et lavere sykefravær og en generelt friskere ansattegruppe. Driften av IKT helpdesk samt drift og support på både hardware og software får full effekt i Dette vil sikre stabile og gode IKT tjenester i kommunen, samt at kommunene vil ligge i forkant når det kommer til IKT sikkerhet. Igjennom omorganisering i Rådmannens stab vil det kunne bli spart inntil 50% årsverk. Dette skjer gjennom sammenslåing av økonomi og lønn/personal samt sammen fasing av fagsystemene til disse. Tilskudd til, og kjøp av tjenester fra, Klæbu Industrier AS videreføres i Tilskuddet til menighetsrådet er videreført i 2013 med en prisjustering på 3,0 %. Kjøp av sekretariatstjenester for overformynderiet reduseres tilsvarende beløpet som framkommer gjennom bortfall av vergemålsfunksjonen.

29 29 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Klæbu kommune skal være en pådriver i regionen når det gjelder å finne interkommunale samarbeidsløsninger på en rekke av kommunens tjenesteområder. Høsten 2003 ble det administrativt inngått en intensjonsavtale om interkommunalt samarbeid i Trondheimsregionen. Klæbu kommune skal fortsatt være en aktiv medspiller i arbeidet med å følge opp avtalen. Klæbus andel av arbeidet i Trondheimsregionen, kr , er videreført i hele planperioden. Fra og med 2012 er det gjennom rammetilskuddet overført midler fra helseforetakene til kommunene i forbindelse med gjennomføringen av samhandlingsreformen. Kommunene fikk fra og med 1. januar 2012 medfinansieringsansvar for medisinske opphold og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten. Videre fikk kommunene betalingsansvar fra dag 1 for utskrivingsklare pasienter som blir liggende på sykehuset. Klæbus andel, som er lagt inn i rammetilskuddet, utgjorde i 2012 i overkant av 5,4 mill. kr. I 2012 ble det avsatt 3,9 mill til finansiering av samhandlingsreformen. Fordi kostnadene i 2012 ble høyere enn budsjettert er det avsatt ytterligere til dette formålet i 2013, slik at samlede avsetninger blir på kr. For 2013 kan det også se ut som om det budsjetterte nivået er for lavt og dermed er det behov for å styrke denne posten i regnskapet med ytterligere kr Det ble avsatt kr årlig til 50 % diakonstilling i Klæbu i 2013 og dette blir videreført i planperioden. I forbindelse med at kommunestyret vedtok at kommunen skal ta imot inntil 10 flyktninger er det satt av midler til 50% flyktningkonsulent fra høsten Tiltak i investeringsbudsjettet IKT/EDB Det settes av en årlig pott til investeringer i IKT/EDB. Prioriteringer foretas i henhold til vedtatt strategiplan for IKT/EDB. Det årlige beløpet er økt noe sammenlignet med sist vedtatte økonomiplan. I 2014 foretas det en ekstra investering i ny programvare for skanning av kart og oppgradering av kommunestyre- og formannskapssal. Prosjekt 4 IKT / EDB ( felles ) Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

30 30 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Egenkapitalinnskudd KLP Som en deleier i KLP må vi påregne å betale inn et årlig egenkapitalinnskudd. Dette tilskuddet øker for 2014 da både sykepleierne og fellesordningen inngår. Prosjekt 2 Egenkapital innskudd KLP Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Egenkapitaltilskudd KLP Igjennom overgangen fra Storebrand til KLP blir kommunen nødt til å øke sin «eierandel» i KLP, dette blir gjort igjennom et gradvis oppkjøp av eier andeler. Prosjekt 3 Egenkapitaltilskudd Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

31 31 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Salg av aksjer Trønderenergi Kommunens aksjer i Trønderenergi selges for å frigjør kapital til investering. Prosjekt 35 Salg aksjer Trønderenergi Overført Investering: Finansiering: Salginntekt Driftskonsekvenser: Sum drift: Utvidelse kirkegård Det settes av midler til en mindre utvidelse av kirkegården i tråd med formannskapets vedtak i Arkeologiske utgravinger er foretatt i Bevilgningen dekker utgifter til planlegging, erverv og opparbeidelse i 2013 og Prosjekt 18 Utvidelse kirkegård Overført Investering: 450 Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

32 32 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Flyktningeboliger Kommunestyret har vedtatt at kommunen skal motta inntil 10 flyktninger i Prosjekt 34 Flyktningeboliger Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Standardhevning maskiner, løsøre og fast inventar tjenesteområdene Det settes av midler til standardhevning øremerket tjenesteområdene også i Prosjekt 29 Standardheving helse og omsorg Overført Investering: 300 Finansiering: Lån 240 Tilskudd/moms 60 Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Prosjekt 30 Standardheving Kultur og oppvekst Overført Investering: 300 Finansiering: Lån 240 Tilskudd/moms 60 Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

33 33 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Prosjekt 31 Standardheving teknisk Overført Investering: 100 Finansiering: Lån 80 Tilskudd/moms 20 Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

34 34 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Del V Tjenesteområde kultur og oppvekst 5.1 Kultur, idrett og fritid Kultur Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Det er andelen av budsjettet som går til kulturaktivitet som er den viktigste pådriver til denne faktoren. Kommunen er plassert omtrent midt på treet i forhold til alle kommuner. Av de områdene som trekker i positiv retning er spesielt andel på venteliste til kulturskolen. I negativ retning netto utgifter til bibliotek per innbygger, bruk av biblioteket og bruk av fritidssentret per barn. Regnskap Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 9,64 10,28 10,65 0,37 4 % Området omfatter alle kulturaktiviteter innenfor ungdomstiltak, kulturskole, idrett, bibliotek, museum og andre kulturaktiviteter Handlingsprogrammets delmål Kulturskolen skal være en ressurs for det lokale kulturlivet Kulturtilbud til så mange som mulig gjennom aktivt samarbeid med og effektiv bistand til frivillige lag og organisasjoner Kulturstøtte skal fortrinnsvis gis til lag og organisasjoner som har tilbud til barn og ungdom, og til uorganisert ungdom Kommunen skal legge til rette for at kulturuka videreutvikles til å bli en viktig folkefest med varierte kulturinnslag Kommunen skal tilrettelegge for et variert friluftsliv Klæbu kommune arbeider sammen med frivillige lag og organisasjoner etter vedtatt frivillighetspolitikk

35 35 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Økonomiplan Inngåenderamme Pris og lønnsvekst 70 Lønns- / bemanningsendring 135 Tiltak Reduksjon tilskudd lag og foreninger - 50 Korrigering kommunaleavgifter 57 Redusert energiforbruk - salg av Herredshus - 40 Oppvekstområdene - Kostnadsreduksjon - 40 Drift hall Tanem 300 Korrigert inntekt Kulturskole 165 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Ungdomsklubben ble i 2012 styrket med 24 %, dette ble videreført i 2013 og i Kommunestyret ser viktigheten av å tilby et rikt og bredt spekter av kulturtilbud for blant annet å kunne skape lojalitet og tilhørighet til Klæbu, og for å motvirke eventuelle negative ringvirkninger fra storbyen. Kulturmidler lag- og organisasjoner ble styrket med kroner. Disse er redusert med tilsvarende beløp i Kulturmidlene til lag og organisasjoner videreføres derfor på 2012 nivå. Avtalen mellom kommunen og Klæbu idrettslag angående vakthold i Klæbuhallen videreføres også i Åpningstiden i svømmehallen reduseres med bakgrunn i reduksjon i budsjettet på kroner. Hallen vil i 2013 være åpen fra til

36 36 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i investeringsbudsjettet Idrettshall Tanem I 2014 gjennomføres byggeprosessen knyttet til ny innendørs idrettsflate på Tanem. Prosjekt 7 Hall Tanem Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Driftsutgifter Låneutgifter Sum drift: Rehabilitering av kulturhuset Kulturhusets ytre flater skal rehabiliteres, samt at deler av invendige lokaler oppgraderes. Prosjektet er planlagt gjennomført i 2015 og Prosjekt 9 Rehabilitering Kulturhuset Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

37 37 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Barnehage Barnehage Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt De viktigste faktorene som påvirker plasseringen her er andelen ledere med pedagogisk utdanning og antall voksne per barn. På det første området er vi blant de beste i landet, mens vi scorer lavt på antall voksne per barn. Kommunen kommer på 180. plass nasjonalt og 12. plass i fylket. Regnskap Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 64,79 62,93 63,95 1,02 2 % Klæbu kommune har 4 kommunale barnehager. Sletten, Hesteskoen og Sentrum barnehage er organisert som egne enheter mens Tanem barnehage er en del av Tanem oppvekstsenter. I tillegg drives 4 barnehager i privat regi Handlingsprogrammets delmål Barnehagene skal sørge for et godt tilbud i henhold til rammeplanen for barnehage Barnehagene skal ha fokus på utvikling av kvalitet og innhold Barn, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø og økt trivsel i barnehagen Barnehagene skal videreutvikle faglige nettverk for alle ansatte KUL kultur for lesing videreutvikles Barnehagene skal ha kunnskap om, og delta aktivt i natur og miljøarbeid Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og barnetrinn i skolen, noe som skal sikre gode overgangssituasjoner Klæbu kommune skal ha et nært og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å sikre kompetanseutvikling for barnehagens ansatte

38 38 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Økonomiplan Inngåenderamme Pris og lønnsvekst 69 Lønns- / bemanningsendring 1077 Tiltak Drift ny barnehage Korrigering kommunaleavgifter Oppvekstområdene - kostnadsreduksjon Sum budsjett Ramme beregningen inneholder ikke barnehagen på Tanem da denne i denne sammenhengen ligger under skole og Tanem Oppvekstsenter Tiltak i driftsbudsjettet Med bakgrunn i reduserte barnetall ved Sentrum og Sletten barnehager er antall årsverk redusert fra 2012 til 2013 med 0,9. Dette kommer som følger av at det på barnehagene skal være sammenheng imellom antall barn og antall voksne. I 2013 ble det lagt inn en pott på kroner til å dekke ekstra utgifter knyttet til enkeltvedtak etter opplæringslova. Rammen til formålet er beholdt i Finansiering av ikke-kommunale barnehager videreføres etter vedtatte prinsipper. I tillegg er de reelle kostnadene ved at innbyggerne i Klæbu bruker private barnehager i andre kommuner, lagt inn i budsjettet. Dette skyldes erfaringstall ved denne ordningen. Reduksjon av antall barn i kommunale barnehager i 2014 som en følge av bebudet økning av barn i ikke kommunale barnehager, kan medfører redusert bemanning i kommunale barnehager. Dette tas i revidert budsjett 2014.

39 39 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i investeringsbudsjettet Bygging av ny barnehage på Tanem gjennomføres i Barnehagen er planlagt ferdig desember samme år. Prosjekt 8 Tanem barnehage Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Driftsutgifter Sum drift: Skole Grunnskole Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Klæbu kommune er blant de beste i landet når det gjelder andel lærere som ikke har godkjent utdanning og resultater nasjonale prøver spesielt på barnetrinnet. Kommunen scorer derimot lavt på grunnskolepoeng og trivsel 7. trinn. Kommunen er her plassert på en 184. plass nasjonalt og 21. plass i fylket. Regnskap Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 110,00 109,55 110,75 1,20 1 %

40 40 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Kapitlet omfatter driften ved Sørborgen skole, Tanem oppvekstsenter og Klæbu ungdomsskole. Hver skole er organisert som egne enheter Handlingsprogrammets delmål Skolen skal sørge for en meget god grunnutdanning med vekt på grunnleggende ferdigheter i tråd med kunnskapsløftet Nasjonale prøver og obligatoriske kartleggingsprøver brukes til å videreutvikle kvaliteten i undervisningen Elever, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø og økt trivsel i skolen Grunnskole med vekt på internasjonal solidaritet Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og skolens barnetrinn og mellom skolens barne- og ungdomstrinn. Dette skal sikre gode overgangssituasjoner Skolene skal ha kunnskap om, og delta aktivt i natur- og miljøarbeid knyttet opp mot arbeidet med kommunens miljø- og klimaplan Samarbeidet mellom skole og næringsliv videreutvikles Klæbu kommune skal ha et nært og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å sikre kompetanseutvikling for skolens ansatte Organisering av skolen slik at sykefravær ikke går vesentlig ut over kvaliteten i skolehverdagen Økonomiplan Grunnskole og oppvekstsenter Inngåenderamme Pris og lønnsvekst 69 Lønns- / bemanningsendring 1388 Tiltak Utleie inntekt Tanem - 15 Korrigering kommunaleavgifter - 26 Oppvekstområdene - Kostnadsreduksjon Oppvekstområdene - Inntektsvekst Sum budsjett I rammeutviklingen er alle tjenester knyttet til Tanem Oppvekstsenter tatt med, inkludert barnehagen Tiltak i driftsbudsjettet Elevtallet ved skolene har tilnærmet vært det samme fra 2012 til I 2013 har det vært en økning av elevtallet på Sørborgen, en nedgang på Klæbu ungdomsskole og stabilt ved Tanem. Dette vil også være tendensen for Bemanning i 2013 er tilnærmet den samme som i Denne videreføres i 2014.

41 41 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Med bakgrunn i økt antall barn med store hjelpebehov i skolen er budsjettet økt med 1, 2 mill kroner, i tillegg er det også en inndekning av kostnadsøkningen til andre kommuner. Dette er budsjettert under fellesutgifter. Valgfagordningen på ungdomsskolen styrkes i 2014 med tilsvarende det som Klæbu kommune kompenseres for gjennom rammetilskuddet, kr. Klæbu kommune skal bli en mer aktiv skoleeier gjennom et godt samarbeid mellom administrasjon, skolene og politikerne. Det skal fokuseres på å forebygge tidligst mulig at barn og ungdom dropper ut av skolen. Det er fra høsten 2013 innført søskenmoderasjon i SFO. Denne videreføres i Tiltak i investeringsbudsjettet Skoleutbygging Forprosjekt, utvidelse og rehabilitering av Sørborgen skole med tanke på sluttføring i Prosjekt 6 Sørborgen skole Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: IKT Skole / barnehage Oppgradering av IKT - materiell videreføres i 2014, samtidig som den også styrkes innenfor avsatte beløp til personalet i barnehagen. Dette for å realisere ny arbeidsavtale for barnehagepersonell. Prosjekt 5 IKT skole / barnehage Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser:

42 42 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Låneutgifter Sum drift: DEL VI Tjenesteområde helse og omsorg 6.1 Omsorgstjenester Tjenester i institusjon: Pleie og omsorg Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Den viktigste faktoren her er andelen med fagutdanning. Vi får en dårlig plassering på denne indikatoren grunnet at vi ikke innrapporterer alle faktorer som inngår til KOSTRA og dermed blir vanskelig å sammenligne med andre som gjør dette. Dette skal bli bedre i Hele omsorgsområdet: Regnskap Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 99,81 101,24 103,21 1,97 2 % Kapitlet omfatter drift av sykehjemmet, hjemmetjenester inkludert hjemmesykepleien og andre institusjoner Handlingsprogrammets delmål Oppfylle krav og forventninger som følger av samhandlingsreformen, ny folkehelselov og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Satsing på godt forebyggende folkehelsearbeid, tidlig intervensjon og egenmestring. Delta i utarbeidelsen av folkehelseplan for kommunen, med politisk behandling tidlig i Utarbeide egen kommunal demensplan i løpet av 2014.

43 43 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Utvikle helhetlige og sammenhengende pasientforløp. Møte pasientenes behov for koordinerte og individuelt tilpassede tjenester. Satsing på velferdsteknologi ved å ta i bruk eksisterende og ny teknologi, som bidrar til egenmestring og økt trygghet, slik at den enkelte kan bo hjemme lengst mulig. Ta i bruk og videreutvikle elektronisk meldingsutveksling. Utvikling av kulturelle og sosiale tiltak for beboere på sykehjemmet, samt brukere av hjemmesykepleien og hjemmetjenesten. Tilrettelagte hjemmetjenester, rehabilitering og botilbud som bidrar til at den enkelte kan bo hjemme lengst mulig. Følge opp samarbeidsavtaler med helse- og rusforetaket, som ledd i interkommunalt samarbeid om samhandlingsreformen. Styrking av områder som etisk kompetanse, brukermedvirkning, informasjon om rettigheter og plikter, ansvar for egen helse og samarbeid med pårørende og frivillige. Delta i utvikling og oppfølging av kommunens plan for kompetanseutvikling. Utarbeide rekrutteringsplan i løpet av Iverksette Omsorgsplan Tilstrebe riktig balanse mellom institusjonsomsorg, omsorgsboliger med heldøgns tjenester og hjemmebasert omsorg Økonomiplan Hjemmetjenesten Inngåenderamme Pris og lønnsvekst 101 Lønns- / bemanningsendring 2111 Korrigering Hjemmesykepleien Tiltak Nye omsorgsboliger 4600 Gruppeleder reduksjon - 18 Sum budsjett Klæbu sykehjem Inngåenderamme Pris og lønnsvekst 82 Lønns- / bemanningsendring 2051 Korrigering hjemmesykepleien 5352 Korrigering pensjon Tiltak Gruppeleder reduksjon - 18 Reduksjon vakt VV Korrigering kommunaleavgifter 126

44 44 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Hjemmesykepleien ble tilbakeført fra hjemmetjenesten til Klæbu sykehjem fra (se tabellene over om korrigering hjemmesykepleien ). Hjemmetjenestens driftsbudsjett for øvrig øker noe fra 2013 som følge av større utgifter til ordningen brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Enheten må være forberedt på å ta sin andel av en generell innsparing i tjenesteområdet helse/omsorg på kr, samt en inntektsøkning på kr knyttet til egenandeler. Nye driftsutgifter som følge av innflytting i planlagte omsorgs- og avlastningsboliger inntreffer etter dette budsjettet ikke før i Det ble for 2012 budsjettert med et belegg på 29 plasser ved Klæbu sykehjem. Realitetene ble et gjennomsnittlig belegg på 31,5 plasser, som i 2013 har økt til om lag 35, et gjennomsnittlig overbelegg på 2. De første månedene av 2013 resulterte det i at utskrivningsklare pasienter ble liggende på sykehus, samt kjøp av plasser ved Selli Rehabiliteringssenter. Fra i mars 2013 har situasjonen vært løst ved å etablere ytterligere 2 enkeltrom, og ved å ta i bruk andre rom til dobbeltrom for pasienter på korttidsopphold (på det meste har det vært 38 pasienter samtidig ved institusjonen). Press på institusjonsomsorgen, ikke minst som følge av samhandlingsreformen, innebærer at det ikke er realistisk å regne med at gjennomsnittlig belegg på 35 vil avta i Det har likevel ikke vært rom for å øke grunnbemanningen i dette budsjettet. (Reduksjonen på kr i tabellen over er knyttet til bemanning på dag- og kveldsvakt enkelt dager utenom helg ved Vikingveien 18). Egenbetalingen kan heller ikke økes, da den er fastsatt i forskrift. Når det er press på institusjonsomsorgen er hjemmesykepleien normalt også under press. Det er for tiden situasjonen også i Klæbu kommune. Det er ikke budsjettert med økt bemanning her heller. Den fleksibiliteten samorganisering og -lokalisering av hjemmesykepleie og sykehjem gir, ikke minst når det gjelder nattevaktressurser, bidrar til å kunne overholde svært stramme budsjetter i I samme retning trekker slakk som tas inn (Vikingveien 18), mer korrekt budsjettering av pensjon pensjonsleverandørene imellom, samt oppretting av en feilbudsjettering på vel kr ved hjemmesykepleien. Det tas også sikte på mest mulig å unngå innleie av personell fra vikarbyrå, noe som er en uforholdsmessig kostbart, men noen ganger nødvendig i krisesituasjoner. Omlegging av intern organisering av ledelsen ved enheten bør gi seg gunstige utslag både på kvalitet på tjenesten og på økonomistyringen Tiltak i investeringsbudsjettet Det er i investeringsbudsjettet lagt inn et beløp på kr til standardheving i tjenesteområdet helse/omsorg. De største behovene i så måte er meldt ved Klæbu sykehjem, og dreier seg blant annet om utslitte skyvedører til bad, baderomsgulv som må avrettes, og vinduer og bekkenspyler som må skiftes.

45 45 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Omsorgs- / avlastningsboliger Prosjekt omsorgs- og avlastningsboliger er forskjøvet ytterligere ett år ut i tid, med oppføring i 2015 og 2016 og drift fra Prosjekt 26 Omsorgs-/boliger Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Driftsutgift Sum drift: Klæbu helsesenter trinn 3 Prosjekt 34 Klæbu Helsesenter trinn 3 Overført Investering: Finansiering: Lån 800 Tilskudd/moms 200 Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Kjøkken og kantine Regnskap Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 3,56 3,54 3,99 0,45 0,13

46 46 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Kapitlet omfatter kommunens kjøkken, som også er et institusjonskjøkken, og drift av rådhuskaféen (rådhusets kantine). Enheten leverer også mat til en barnehage og middag til hjemmeboende. I tillegg tilbys cateringtjenester til markedspris Handlingsprogrammets delmål Sikre variert og næringsrikt kosthold til hjemmeboende og beboere i institusjon Tilby spesialtilpasset kost etter behov Kjøkkenet gis mulighet til og ansvar for å finne nye inntektsmuligheter Delta i utvikling og oppfølging av kommunens plan for kompetanseutvikling Økonomiplan Inngåenderamme Pris og lønnsvekst - 10 Lønns- / bemanningsendring 27 Tiltak Effektivisering kantine Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Den store utfordringen for enheten kjøkken og kantine har i flere år vært å levere regnskap i balanse. Til tross for styrking av budsjettet med kr er det ikke mulig å drive rådhuskaféen uten tilførsel av ytterligere kr. Det samsvarer med den subsidiering av kantina som faktisk finner sted, men som det ikke er budsjettert med. Tiltak for å sikre at driften av kantina styrer innenfor budsjett identifiseres før Helt eller delvis avvikling av kantinevirksomheten og / eller rådhuskafeen kan ikke utelukkes. Før tiltak gjennomføres skal disse vedtas av kommunestyret.

47 47 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Helse- og familietjenester og NAV Helse Barnevern Plass nasjonalt Plass nasjonalt Plass i kommunegruppen Plass i kommunegruppen Plass i fylket Plass i fylket Sosial Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Grafene gir et bilde av at Klæbu kommune er i den nedre sikt plasseringsmessig innenfor barnevern. Denne faktoren tar utgangspunkt i andelen fristbrudd og saksbehandlingstid. Innenfor Helse er kommunen godt plassert. Her måles lededekning og antall innleggelser på sykehus som de viktigste faktorene. Grafen med sosialtjenestene er positiv for kommunen. Vi er godt plassert på 17. plass blant kommunene i Norge. Det er gjennomsnittlig stønadsperiode som er hovedfaktoren bak denne målingen.

48 48 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Regnskap Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 27,49 27,15 26,89-0,26-1 % Tidligere enhet for helse og enhet for barne- og familietjenesten er slått sammen til en felles enhet med betegnelsen helse- og familietjenesten. I tillegg omhandler kapitlet kommunens andel av tjenester som utføres av NAV Klæbu Handlingsprogrammets delmål Vektlegging av forebyggende helsearbeid og koordinerte tjenester. Et tilfredsstillende diagnose- og behandlingstilbud. Tilbud om habilitering og rehabilitering skal stå sentralt i all helsetjeneste. Satsing på egenmestring, endring av livsstil og tidlig innsats. Delta i folkehelsearbeid etter ny lov, hvor ansvaret legges til kommunen, ikke spesifikt til kommunes helsetjeneste, herunder arbeidet med å skaffe oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer og lokale helseutfordringer. Helsestasjon og skolehelsetjeneste skal samarbeide tett med barnehager og skoler. Enheten skal ha et tett samarbeid innad og med andre enheter for å kunne gi et godt og effektivt tilbud til innbyggerne. Barn og unge som lever under grov omsorgssvikt prioriteres. Det tverrfaglige samarbeidet skal sikre et helhetlig og oversiktlig tilbud til barn, ungdom, familier og andre voksne. Enheten skal bidra til kompetanseutvikling hos samarbeidsparter med mål å sikre barn og unge trygge og gode oppvekstvilkår. Bidra til at rusmisbrukere og andre vanskeligstilte får en bedre hverdag. Delta i utarbeidelsen av folkehelseplan for kommunen, med politisk behandling tidlig i Delta i utvikling og oppfølging av kommunens plan for kompetanseutvikling.

49 49 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Økonomiplan Helse og Familie Inngåenderamme Pris og lønnsvekst 308 Lønns- / bemanningsendring - 46 Tiltak Rammetilpassning Sum budsjett NAV Inngåenderamme Pris og lønnsvekst 6 Lønns- / bemanningsendring 30 Tiltak Reduksjon sosialnorm Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Helse- og familietjenesten får med dette budsjettet redusert sin ramme med 1 million kroner, men forutsettes å opprettholde dagens drift. Dersom dette ikke viser seg mulig, vil reduksjonen medføre deloppsigelse og/eller oppsigelse. Regnskap for 2013 vil bli utslagsgivende for avgjørelsen. Behovet for styrking av PPT kan imøtekommes ved intern rokering. I tillegg må enheten ta en del av budsjettert inntektsøkning i form av egenandeler. Kommunens andel av NAV Klæbus budsjett er på samme nivå som i Satsene for økonomisk stønad prisjusteres etter dette ikke fra 2013 til 2014, som et ledd i den generelle innsparingen som finner sted i kommunen..

50 50 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i investeringsbudsjettet Ordningen med startlån videreføres i perioden og økes til 10 mill. kr i 2014, det dobbelte av tidligere år. Hensikten er å ta igjen noe av etterslepet i form av et uforholdsmessig og økende antall avslag. Det er ikke funnet midler til kommunens eventuelle andel av ombygging av NAV Klæbus publikumsmottak. Prosjekt 1 Startlån Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Del VII Tjenesteområde eiendom og kommunalteknikk 7.1 Felles mål og tiltak Ny hovedvei til Klæbu kommune Stimulere til økt næringsutvikling via Klæbu Næringsforum Regulere ferdig nye næringsarealer Stimulere til flere arbeidsplasser i Klæbu kommune Fortsatt fokus på regionalt samarbeid om næring og arealplanlegging Forebygge handelslekkasjer Vurdering av OPS-samarbeid ved nye prosjekter Jordvern prioriteres Det utarbeides en plan for forskjønning av Klæbu sentrum Prosjekt Nidelven Fiske- og Friluftspark videreføres Det skal arbeides for etablering av hestesportsenter for Midt-Norge i Klæbu Forutsigbarhet og langsiktighet i arealbehandlingen Rask, korrekt og forutsigbar saksbehandling Søke samarbeid med grunneiere, primærnæringer, næringsinteresser på et tidlig stadium Kommunen skal fremstå som en forbilledlig miljøkommune Tilfredsstillende brannsikkerhet og vedlikeholdsstandard på kommunens bygningsmasse Fremtidsrettede planer for vannforsyning og avløp i kommunen

51 51 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Drift og vedlikehold Regnskap Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 25,27 25,77 25,55-0,22-1 % I tjenesten inngår alt renhold og vedlikehold av kommunale bygg, veier, vann- og avløpsanlegg Handlingsprogrammets delmål Prioritering av vedlikehold som sikrer at verdien av eiendom og infrastruktur opprettholdes Tiltak mot forurensing prioriteres Pålegge brukere/leietakere en ansvarlig bruk av kommunal eiendom Prioritere rask og god oppfølging av vedlikehold på skoler, barnehager og helsebygg Akutte vedlikeholdsoppgaver som ikke innebærer større materiellkostnader skal utføres innen tre virkedager Opprettholde et godt renhold i kommunale bygg for å ha et best mulig inneklima Økonomiplan Inngåenderamme Pris og lønnsvekst 177 Lønns- / bemanningsendring - 71 Tiltak Drift hall Tanem 100 Drift Tanem barnehage 200 Reduksjon renhold Korrigering kommunaleavgifter - 40 Korrigering forbruksmatriell 200 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Driftstiltak i vedtatte energi- og klimaplan gjennomføres suksessivt. Potten for vedlikehold av kommunale bygg ble styrket i 2011 og Bevilgningen videreføres. Denne bevilgningen må ses i sammenheng med foreslått investeringsbudsjett, hvor det årlig settes av 2 mill. kr til standardheving av kommunale bygg og eiendommer. Forslag til fordeling av midlene på de ulike bygg framlegges for formannskapet i januar.

52 52 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i investeringsbudsjettet Det er avsatt til standardheving av teknisk utstyr i enheten. 7.3 Eiendomskontoret Regnskap Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 0,30 0,30 0,30-0 % Området omfatter drift og forvaltning av kommunens boliger og eiendommer som ikke er formålsbygg. Herunder tomtefesteavtaler, samt kjøp og salg av eiendom Økonomiplan Inngående ramme Pris og lønnsvekst 30 Lønns- / bemanningsendring 3 Tiltak 2012 med virkning 2013 Økt husleie inntekt - 40 Korrigering kommunale avgifter 40 Bortfall av festeavgift Flatheim - 20 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Husleie for kommunale boliger økes tilsvarende kommunal deflator. Det forventes stabile husleieinntekter i 2014.

53 53 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i investeringsbudsjettet Standardheving bygg Det settes av en årlig sum på 2 mill. kr til standardheving av kommunale bygg og eiendommer. Dette er nødvendig for å oppgradere byggene, samt redusere vedlikeholdsetterslepet som har bygd seg opp over flere år. Det legges fram en egen sak for formannskapet i januar angående prioritering av potten. Det er i tillegg satt opp egne investeringsprosjekter knyttet til tjenesteområdene i Disse vil legges fram i sak for formannskapet i januar for prioritering. Prosjekt 25 Standardheving Bygg Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Salg av kommunale eiendommer Det legges ikke opp til salg av nye eiendommer i planperioden. Allerede kontraktsfestede salg forventes å gi inntekter også i Kommunens eiendommer på Halset forventes ikke solgt i perioden fordi området ikke er frigjort for bygging pga ikke gjennomført kvikkleiresikring. Prosjekt 28 Salg av eiendom Overført Salgsinntekt: Finansiering: Salgsinntekt Driftskonsekvenser: Reduserte driftsutg Sum drift:

54 54 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Veg-, vann- og avløpskontoret Vann og avløp Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Kommunens avgiftsnivå er 12% høyere enn snittet av kommuner i Sør-Trøndelag. Dette skyldes investeringer i nytt vannverk, samt ny avløpsledning Moen - Tanem Regnskap Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 1,00 1,00 1,00-0 % Området omfatter drift og forvaltning av kommunens anlegg innenfor vann- og avløpsområdet, samt kommunale veger Økonomiplan Inngående ramme Pris og lønnsvekst Lønns- / bemanningsendring 55 Tiltak Trafikklys tiltak Redusert inntekt vannavgift 174 Økt avgift avløp Sum budsjett

55 55 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Redusert inntekt vannavgift og økt avgift avløp er endringer utover det som framkommer igjennom deflator justeringen av inntektene Tiltak i driftsbudsjettet Reasfalteringsprogrammet for kommunale veier videreføres med en årlig bevilgning på kroner. Bevilgningen må ses i sammenheng med bevilgningen på investeringsbudsjettet til asfaltering av kommunale veger. Avgifter på vann og avløp beregnes til selvkost, dvs at avgiften skal dekke alle direkte kostnader på området, samt en andel av indirekte utgifter (støttefunksjoner, administrative funksjoner etc.). I tillegg dekker avgiften påløpte kapitalkostnader i form av avskrivninger og renter på gjennomførte investeringer. Kommunen har ved utgangen av 2012 bygget opp et fond til bruk på investeringer på vannsektoren på kr 2,9 mill. kr., mens det på avløpssektoren er et negativt fond på kr. -0,7 mill. kr I forslaget til budsjett for 2014 foreslås det å ikke øke vannavgiften, mens avløpsgebyrene økes med 6 %. Ut fra forslaget til investeringsbudsjett må det forventes en reell økning i avløpsavgiften i perioden, mens vannavgiften fremover kun korrigeres for normal prisstigning. Tiltak i trafikksikkerhetsplanen gjennomføres under forutsetning av tilstrekkelig ekstern finansiering Tiltak i investeringsbudsjettet Avløp generelt Det er satt av penger til omlegging av SPV-ledninger i Haugdalen, i forkant av senere kvikkleireforebygging. Her er også tatt høyde for ny kloakkpumpestasjon. Likeså omlegging av SPV-ledninger og OV-ledninger ved Rydland Nord ifm kvikkleireforebygging Litjugla. Det er satt av noe penger til sanering av eksisterende ledningsnett, for å redusere innlekkasje av overflatevann i kloakknettet. Prosjekt 23 Avløp generelt Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

56 56 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Rensing av avløp på sikt. Kommunen har under utredning hvorvidt dagens renseanlegg på Ostangen må erstattes, eller om en skal søke å inngå avtale med Trondheim kommune om overføring av kloakken til anlegget på Høvringen. Foreløpige beregninger antyder at den siste løsningen kan være aktuell. I økonomiplanperioden er det derfor avsatt 10 mill til oppstart av dette arbeidet som foreløpig er stipulert til 50 mill. kr. Prosjekt 24 Avløp Trondheim Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Vann generelt Det legges opp til fornyelse av ledningsnettet i Haugdalen pga kommende kvikkleiresikring. Det er også satt av penger til etablering av en tredje grunnvannsbrønn på Fremo, av beredskapshensyn. Kommunens andel av hovedvannledning til Trøåsen er også medtatt. Prosjekt 21 Vann generelt Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

57 57 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Reservevannsløsning Trondheim I forbindelse med avløpsløsning mot Trondheim legges også reservevannsledning til Jonsvatnet. Planlegging av dette er medtatt. Prosjekt 22 Reservevannsløsning Trondheim Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Asfalteringsprogram Tidligere vedtatt asfalteringsprogram videreføres. Det årlige beløpet som foreslås er på 1,0 mill. kr for å få gjennomført flere tiltak innenfor kortere tid. Prosjekt 10 Asfalteringsprogram Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Driftsutgifter Sum drift:

58 58 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Hallsetområdet Ny veg i Hallsetbakken må bygges forutsatt fremdrift i byggesak nytt prosjekt Holtegården. Oppstart 2014, forutsatt fremdrift i byggeprosjektet og fylkeskommunal medfinansiering av rundkjøring. Prosjekt 27 Hallsetområdet Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Trafikksikring Sørborgen Reguleringsplanen for Sørborgenområdet må følges opp med fysiske tiltak. Framdriften av prosjektene forutsetter at kommunen får trafikksikkerhetstilskudd til tiltakene Prosjekt 11 Trafikksikring Sørborgen Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

59 59 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Styring av veglys Fra og med 2015 skal strømforbruket på alle våre veglys betales etter måler. Det er derfor satt av midler til planlegging og overgang til et styringssystem samtidig, for om mulig å hente ut innsparingseffekter. Likeså avsettes midler til sluttføring av veilys på strekningen Ostangen Lysklett forutsatt at vi får trafikksikkerhetsmidler. Prosjekt 12 Veglys Overført Investering: Finansiering: Lån 880 Tilskudd/moms 220 Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Torvmarkvegen Trafikksikkerhetstiltak er prosjektert, men pt ikke vedtatt. Fortauet langs kjørevegen bør bygges om, slik at det spesielt på vinterstid blir mer markert i forhold til kjørevegen. Det søkes samtidig om trafikksikkerhetsmidler til tiltaket. Prosjekt 13 Torvmarkvegen Overført Investering: Finansiering: Lån 400 Tilskudd/moms 100 Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

60 60 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Prestegårdskrysset Det er avsatt midler til prosjekterte trafikksikkerhetstiltak i Prestegårdskrysset med totalt 1,2 mill i perioden. Prosjekt 17 Prestegårdskrysset Overført Investering: Finansiering: Lån 960 Tilskudd/moms 240 Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Sentrumstiltak/Klæbu torg Det settes av midler til ferdigstillelse av nye Klæbu torg, jfr utbyggingsavtale med Trondos. Prosjekt 14 Sentrumstiltak / Klæbu Torg Overført Investering: 1600 Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

61 61 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Miljøgate sentrum Prosjektet må delvis ses i sammenheng med fremdriften på byggeprosjektene tilo Trondos, Holthe 2 AS og HAV Eiendom AS. att av 11 mill i perioden. Prosjekt 15 Miljøgate sentrum Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Veiskilting Det er satt av midler til oppsetting av veiskilt, jfr utførte arbeider med navngivning av veier og nye adresser. Prosjekt 16 Veiskilting Overført Investering: 200 Finansiering: Lån 160 Tilskudd/moms 40 Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

62 62 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Byggesak, eiendom og arealbruk Sakbehandlingstid Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Denne indiktoren viser plassering når saksbehandlingstiden for tekniske tjenester måles. Kommunen en blant de raskeste i Norge til å behandle søknader knyttet til kart, byggesak eller annen oppmåling. Regnskap Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 6,10 5,70 5,50-0,20-4 % Kapitlet omfatter tjenester knyttet til byggesaksbehandling, kart- og oppmåling, samt landbruk og skogbruk. Byggeaktivteten er i vekst i kommunen noe som direkte får påvirkning på inntektsnivået i enheten. Gebyrnivået i Klæbu har ligget på tilsvarende som nivået i Trondheim. For 2014 budsjetteres med uendret gebyrnivå. Forvaltning av produksjonstilskott i landbruket er budsjettert utsatt til Trondheim også i 2013, og bemanningen redusert tilsvarende.

63 63 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Økonomiplan Inngående ramme Pris og lønnsvekst - 28 Lønns- / bemanningsendring 99 Tiltak Inntektsvekst Plan Inntektsvekst Kart Inntekstvekst Byggesak Kostnads reduksjoner Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Det er budsjettert med til sammen kroner som tilskudd til Klæbu Næringsforum AS. Det er budsjettert med en avsetning på kroner til næringsfondet, i tråd med føringer vedtatt av kommunestyret i forbindelse med innføringen av eiendomsskatt på næringseiendommer Tiltak i investeringsbudsjettet Klæbu kommune har fortsatt manuelle eldre byggesaksarkiver, som er lite tilgjengelige for publikum. Trondheim. Malvik og Klæbu har søkt fylkesmannen om skjønnsmidler for delfinansiering av et digitaliseringsprogram. Det er avsatt kr til digitalisering av byggesaksarkiv, under forutsetning av at skjønnsmidler gis fra fylkesmannen. 7.6 Samfunnssikkerhet Handlingsprogrammets delmål Kriser og ulykker forebygges Kommunen som organisasjon forberedes på å håndtere uforutsette kriser og ulykker Tiltak i investeringsbudsjettet NGI (Norges geotekniske institutt) har på oppdrag av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) kartlagt i alt 11 kvikkleiresoner i Klæbu. NVE har deretter fått utarbeidet en geoteknisk rapport for området som har høyeste prioritet (kvikkleiresone 1100 Litjugla) med forslag til tiltak, som igjen har munnet ut i en sikringsplan for sikring av bekkedalene ned mot Ostangen. Sikringsarbeidet startet i Vanlig

64 64 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 finansieringsform for tiltak av denne karakter er at staten finansierer 80 % av kostnadene, mens kommunen selv må dekke de resterende 20 %. Så lenge dette er et prosjekt av stor samfunnsmessig betydning, samt at hovedformålet er å sikre kommunal infrastruktur, kan prosjektet finansieres over investeringsbudsjettet. Prosjektene videreføres i hele perioden. Det er søkt om skjønnsmidler fra Fylkesmannen til prosjektene. Tidligere år har vi mottatt i alt 4,0 mill. kr i skjønnsmidler, dvs 1 mill pr år. Prosjekt 19 Kvikkleire Litjugla Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Prosjekt 20 Kvikkleire Sentrum Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

65 65 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Vedtak Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 80/13 Arkivsak: 13/468 Tittel: Saksprotokoll - Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett Rådmannens innstilling Behandling: Følgende innkomne merknader er lagt fram for formannskapet i møte : 1. Utdanningsforbundet Klæbu 2. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 3. Eldrerådet 4. Knærten friluftsbarnehage 5. Otto Sæterbø 6. Klæbu helsestasjon 7. Ergo-/fysioterapeutene 8. Fagforbundet 611 Klæbu 9. SU Tanem oppvekstsenter 10. SU Sørborgen skole 11. Nordalstunet borettslag Formannskapets vedtak Formannskapet har i møte gjennomgått, lest og vurdert innkomne merknader. Merknadene var informative og godt begrunnet. Mottatte høringsuttalelser tas til orientering. Høringsuttalelsene videresendes de respektive utvalg som informasjon. I kommunestyret ble følgende forslag fremmet: Medlem Ole Horgøien fremmet følgende forslag (Nr Nr. 7, 2 ark) til endring av budsjett for 2014 fra Klæbu FrP vedlagt protokoll.

66 66 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Nr. Forslag Forslagsstiller Votering 1 Kommunestyret ber formannskapet forberede salg av aksjene i Trønderenergi ved å kontakte en profesjonell megler som har konsesjon til kjøp og salg av kraftaksjer. Kapitalen fra dette salget skal gå til nødvendige investeringer i Klæbu kommune. Verdien av aksjene er i følge administrasjon estimert til å være 5 millioner kroner. FrP v/ Ole Horgøien Vedtatt med 15 mot 8 (AP/SV) stemmer 2 Kommunestyret ber rådmannen forberede salg av tidligere tomt for Sletten skole. Sak legges fram for formannskapet i løpet av første halvår Kommunestyret utsetter bygging av idrettshall Tanem med 2 år. Byggestart i Kommunestyret utsetter rehabilitering av Kulturhuset til etter Kommunestyret utsetter prosjekteringen av Klæbu Servicesenter med 1.år med start i Klæbu kommune utsetter tiltak til utendørs fysisk aktivitet ved Kulturhuset på ubestemt tid pga. salg av tomt. 7 Klæbu kommunestyre vedtar med bakgrunn i det framlagte forslag til endring av budsjett for 2014, å ikke innføre eiendomsskatt på bolig fra Vedtatt med 13 mot 10 (AP/SV) stemmer Falt enstemmig. Vedtatt med 13 mot 10 (AP/SV) stemmer. Falt Formannskapets innstilling satt opp mot forslag 7 og 8 se votering under tabell 8 I tråd med rådmannens budsjettforslag bygges ny skole i sentrum / Sletten skole etter allerede vedtatt plan. Satsingen medfører foreslått innføring av generell eiendomsskatt i kommunen. AP v/ Kai Nordseth Falt Formannskapets innstilling satt opp mot forslag 7 og 8 se votering under tabell 9 Investeringsbudsjettets ulike byggeprosjekt tas opp til gjennomdrøfting Falt med 10 (AP/SV) mot 13

67 67 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 og evt. prioritering tidlig første halvår Utsettelsen forutsetter imidlertid at vedtatt ramme for investeringsbudsjettet holdes. stemmer. 10 (Pkt. 2. Vedtatt fsk ) Sletten skole tas ut av planen, utvidelse og oppgradering Sørborgen skole settes inn. Forslag fremmet på nytt av AP H/V/SP Trekkes 11 (Pkt. 7. Vedtatt fsk ) Trafikksikkerhet Sørborgen: Trafikksikringstiltak indre skolegård utsettes til utbygging på Sørborgen er ferdig prosjektert. Bom Sørborgen prioriteres i (Pkt. 21. Falt ved votering fsk ) SV Eiendomsskatt ses i sammenheng med bygging av Sletten skole 13 (Pkt. 22. Falt ved votering fsk ) 500 overføres fra rådmannsområdet til Helse- og familietjenesten 14 Driftsbudsjettet 2014 Rådmannsområdet kuttes med ,- Kantina skal gå i Vi øker driftsbudsjettet med: Deflator sosialhjelp, ,- Helse og familietjenesten styrkes med ,- AP v/kirsti Tømmervold Falt med 10 mot 13 (SP/V/H/FrP) stemmer. 16 Rådmannsområdet styrkes med ,- SP/H/V/FrP Enstemmig vedtatt Voteringsrekkefølge: Forslag 9 først, deretter formannskapets innstilling satt opp mot forslag 7 og forslag 8. Så fra forslag 1 tom. forslag 16.

68 68 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Ved votering over formannskapets innstilling mot forslag 8 og forslag 7, fikk: Formannskapets innstilling: 10 (SP/H/V) stemmer Forslag 8: 10 (AP/SV) stemmer Forslag 7: 3 (FrP) stemmer. Ved votering over formannskapets innstilling mot forslag 8, ble formannskapets innstilling vedtatt med 13 mot 10 (AP/SV) stemmer. Formannskapets innstilling, pkt.: A 1 ble enstemmig vedtatt. B 1 ble enstemmig vedtatt. B 2, 1. ledd ble enstemmig vedtatt. B 2, 2. ledd ble enstemmig vedtatt. B 3 ble enstemmig vedtatt. B 4 ble enstemmig vedtatt. B 5 ble enstemmig vedtatt. B 6 ble enstemmig vedtatt. B 7 ble enstemmig vedtatt. B 8 ble enstemmig vedtatt. Ved votering over formannskapets innstilling ble budsjettet med endringer vedtatt i kommunestyret , enstemmig vedtatt. Medlem Ole Horgøien Klæbu FrP ba om følgende protokolltilførsel: Klæbu FrP stemmer for et av de to fremlagte forslag til budsjett totalt, kun fordi loven pålegger oss å stemme. Årsak er eiendomsskatt på bolig. Kommunestyrets vedtak

69 69 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 A 1. Kommunestyret godkjenner handlingsprogram og økonomiplan for perioden slik den er framlagt av formannskapet. B For budsjettåret 2014 gjøres følgende vedtak: 1. For inntekts- og formuesskatt skal høyeste tillatte skattesats legges til grunn. 2. Eiendomsskatt på verk og bruk utskrives med 7 promille av takstverdien. Eiendomsskatt på øvrig næringseiendom utskrives med 7 promille av takstverdien. Næringseiendommer fritatt for eiendomsskatt i 2013, gis fritak også for 2014 (jf. egne saker i kommunestyret). 3. Rådmannen får fullmakt til å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret Kommunestyret vedtar å ta opp nye lån i 2014 begrenses til vedtatte investeringsplan. Rådmannen får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår, inkl. byggelån, innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning. 5. Rådmannen får fullmakt til å ta opp likviditetslån begrenset oppad til 20,0 mill. kr i 2014, dersom drifts- eller finansieringsmessige forhold skulle nødvendiggjøre dette. 6. Kommunestyret vedtar endringer i betalingssatser fra 2013 til 2014 i henhold til budsjettdokumentet og vedlagte betalingsregulativ for Formannskapets innstilling til budsjett for 2014 vedtas slik som framlagt, med de endringer som ble vedtatt i formannskapets møte den 21. november 2013.

70 70 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Det legges fram økonomirapporter for formannskapet og kommunestyret ihht. til økonomireglementet til Klæbu Kommune og ellers ved spesielle behov. Endringer vedtatt i formannskapet : Sletten skole tas ut av planen, utvidelse og oppgradering Sørborgen skole settes inn. Rehabilitering kulturhus: Kun 1. etg. og fasade; reduseres til 12. mill.: 6 mill. i 2015 og 6 mill. i Omsorgs-/avlastningsboliger; realisering av 12 leiligheter i denne planen. Trinn 2 med de siste 10 leiligheter ses i sammenheng med Halsetplatået og Klæbu servicesenter byggetrinn 3. Klæbu servicesenter byggetrinn 3; prosjektering 1 mill. kr i Miljøgate: 2 mill. i 2015, 3 mill. i 2016 og 6,5 mill. i Trafikksikkerhet Sørborgen: Trafikksikringstiltak indre skolegård utsettes til utbygging på Sørborgen er ferdig prosjektert. Bom Sørborgen prioriteres i Rådmannsområdet kuttes med kr. 999` Kantina skal gå i 0. Hvis kantina ikke klarer å drifte uten underskudd, vil den bli lagt ned. kutt på kr. 40'. Avsetning til disposisjonsfond 2014 kr. 5 mill., og pensjonsfond kr. 5,9 mill. Promillesats eiendomsskatt reduseres ned til kun det nødvendige for investeringene, og

71 71 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 blir fastsatt ved gjennomføring av takseringsgrunnlaget. Nytt kulepunkt under skole 5.3.1: Klæbuskolen skal ha nulltoleranse for mobbing, og kontinuerlig jobbe med virkemidler og prosjekt for forebygging, avdekking og tiltak mot mobbing. Tiltak til utendørs fysisk aktivitet ved kulturhuset, kr. 200 legges inn. Tilskudd til lag og foreninger styrkes med kr. 50 Åpningstid svømmehall utvides med 1 mnd. ( ) kr.50 Status investeringsplan legges inn i økonomirapportene. Foreslår å bruke 12 mill. av kapitalfondet inn i investeringene i Endringer vedtatt i kommunestyret : Kommunestyret ber formannskapet forberede salg av aksjene i Trønderenergi ved å kontakte en profesjonell megler som har konsesjon til kjøp og salg av kraftaksjer. Kapitalen fra dette salget skal gå til nødvendige investeringer i Klæbu kommune. Verdien av aksjene er i følge administrasjon estimert til å være 5 millioner kroner. Kommunestyret ber rådmannen forberede salg av tidligere tomt for Sletten skole. Sak legges fram for formannskapet i løpet av første halvår Klæbu kommune utsetter tiltak til utendørs fysisk aktivitet ved Kulturhuset på ubestemt tid pga. salg av tomt. Rådmannsområdet styrkes med ,-

72 72 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 skjema Skjema 1A

73 73 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Skjema 1 B Skjema 2 A

74 74 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Skjema 2 B

75 75 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Økonomisk oversikt drift

76 76 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Økonomisk oversikt investering

77 77 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014