HANDLINGPROGRAM , ØKONOMIPLAN OG

Transkript

1 1 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 HANDLINGPROGRAM , ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2014 Rådmannens forslag

2 2 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 HANDLINGPROGRAM , ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Innholdsfortegnelse...2 Innledning...4 LANGSIKTIG DEL Del I Visjon:...6 Del II Hovedmål:...6 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN , BUDSJETT Del III sammendrag Befolkningsutvikling og prioriteringer Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Del IV Rammebetingelser, fellesformål Felles mål og tiltak Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v Kommunens felles inntekter og utgifter Arbeidsgiverpolitikk Rådmann og fellesutgifter Del V Tjenesteområde kultur og oppvekst Kultur, idrett og fritid Barnehage Skole DEL VI Tjenesteområde helse og omsorg Omsorgstjenester Kjøkken og kantine... 45

3 3 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Helse- og familietjenester og NAV Del VII Tjenesteområde eiendom og kommunalteknikk Felles mål og tiltak Drift og vedlikehold Eiendomskontoret Veg-, vann- og avløpskontoret Byggesak, eiendom og arealbruk Samfunnssikkerhet skjema... 64

4 4 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 INNLEDNING Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til handlingsprogram for perioden , inkludert økonomiplan for samme periode, samt forslag til budsjett for Rådmannens dokument inneholder først kommuneplanens langsiktige del, med kommunens visjon og hovedmål. Deretter følger handlingsprogrammet for perioden Økonomiplan for og budsjett for 2014 presenteres som en integrert del av handlingsprogrammet. Dette er gjort for å vise sammenhengen i kommunens overordnede plandokumenter. Kommuneplanens samfunnsdel har et 12-års perspektiv, og revideres vanligvis hvert 4 år. Gjeldende plan ble vedtatt av kommunestyret i juni Handlingsprogrammet og samfunnsdelen har et 4-års perspektiv, og rulleres hvert år. I dette dokumentet er 2014 behandlet som en integrert del av planperioden Dette er gjort ved at konsekvensene av alle foreslåtte tiltak er kostnadsberegnet for de neste 4 årene. Det er imidlertid kun for 2014 at budsjettvedtaket er bindende for kommunestyret. Kostnadsbelastningen av investeringer som gjøres, i form av økte utgifter til renter, avdrag og driftskostnader, vil imidlertid de facto ha virkning for kommende kommunestyrers økonomiske handlefrihet om de vedtas. Rådmannen opplever at det økonomiske handlingsrommet er redusert. Finanskrisen medførte myndighetskrav til oppbygging av egenkapital i bankene og pensjonsforsikringsselskapene. Samtidig har disse institusjoners avkastning på egen og kundeeid kapital blitt redusert. Krav til økte fortjenestemarginer på lån gir kommunen økte rentekostnader, og lavere finansavkastning økte pensjonsforsikringskostnader. Dette kommer i tillegg til at kommunale sentralt forhandlede lønnsoppgjør har vært for gode. Summen av økte kapitalkostnader, økte pensjonskostnader og økte lønnskostnader tilsier behov for nøkternhet mht å øke kommunens utgifter ytterligere. Rådmannen skal likevel ta hensyn til politiske vedtak når hans forslag til budsjett utarbeides. Rådmannen har valgt å fremme et ekspansivt investeringsbudsjett, basert på de politiske vedtak som er fattet. Det gjelder eksempelvis nye skolelokaler på Sletten, miljøgate i sentrum, fleridrettshall, flytting av barnehage til Tanem, nye omsorgsboliger og nye flyktningeboliger. Kommunestyret har tidligere forutsatt ekstraordinært økte inntekter som en forutsetning for å unngå innføring av eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger fra og med Slike inntekter ligger ikke i statsbudsjettet fra regjeringen Stoltenberg, og rådmannen har derfor innarbeidet eiendomsskatt i handlingsplanen, fordi de ønskede investeringene ikke lar seg gjennomføre uten at det utskrives eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger. På tross av innført eiendomsskatt gir økonomiplanen ikke åpning for en styrking av disposisjonsfondet med 3 % av inntektene slik det anbefales. Formannskapet ba på sin strategikonferanse i juni 2013 rådmannens om å utrede et alternativ til bygging av Sletten skole, ved at Sørborgen skole i stedet opprustes. Utredningen ble behandlet av formannskapet i sak 76/13 den 26.9 slik at dette kan hensyntas i den politiske bearbeidelse av budsjettforslaget. Kommunen vil i årene fremover ha beskjeden vekst i antall barn og unge i skolepliktig alder, mens antall eldre pleietrengende vil øke. Det er rådmannens klare syn at forutsetningene

5 5 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 som lå til grunn for vedtaket om bygging av Sletten skole er endret, og at kommunen heller bør foreta utvidelser og forbedringer på Sørborgen skole og i omsorgssektoren. Dette er kommentert nærmere i investeringsbudsjettet. Etter at rådmannens budsjettforslag er framlagt for politisk behandling vil formannskapet arbeide med forslaget fram til den 24 november. Formannskapet vil da fremme sitt forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett. Formannskapets innstilling vil bli lagt til offentlig ettersyn i minimum 14 dager. Kommunestyret vil fatte endelig vedtak den 12 desember. Alle tall i tabeller er i 1000 kr.

6 6 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 LANGSIKTIG DEL Del I Visjon: Klæbu en kommune i forkant Del II Hovedmål: Klæbu skal være: en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter en grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv en kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte Hovedmål 1: Klæbu skal være en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 1.1 Ta initiativ til utvikling av, og følge opp interkommunale samarbeidsprosjekter innenfor: Arealplanlegging Næringsutvikling Offentlig tjenesteyting 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunes friluftområder Legge til rette for godt samspill mellom nærings- og fritidsinteresser

7 7 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Hovedmål 2: Klæbu skal være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier Utvikle et levende, kompakt og attraktivt sentrum Ha lett tilgjengelige og attraktive næringsareal Utbygging av Fv Kommune med et godt og framtidsrettet samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv. Være aktiv i samarbeidsfora for næringsvirksomhet Være offensiv til næring som kan utvikle lokale arbeidsplasser Hovedmål 3: Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen, som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. 3.1 Grønn og landlig bo-kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn Arbeide for å forbedre innbyggernes tilgang til å benytte kollektive transportmidler Nærhet til tilrettelagte friluftsområder, i samspill med andre brukere av områdene 3.2 Klimautslippene i Klæbu 2020 skal være 10 % lavere enn i 1991, og vekst i totalt energiforbruk skal ikke overstige 20 % fram mot Innsatsområder: Kommunenes virksomhet som byggeier og aktør Transport og arealplanlegging Fornybar energi Landbruk Kampanjer rettet mot husholdninger 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal, ved fortsatt aktiv bruk av disse Aktiv oppfølging av forurensning gjennom helhetlig forvaltningsplan for vannforekomster og tilhørende tiltaksplaner, i henhold til vanndirektivet

8 8 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett God infrastruktur tilpasset krav til miljø, trafikksikkerhet og kapasitet. Utarbeide kommunal vegplan Gjennomføre og rullere tiltaksplaner for vannforsyning og avløp Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 4.1 Vekst tilpasset mulighet til utvikling av et godt tjenestetilbud. Styre og initiere vekst via boligbyggeprogram, rekkefølgebestemmelser og prioritering av tettbygde områder Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker folkehelsen Oversikt over innbyggernes helsetilstand og hva som påvirker helsen System for å avdekke behov og tilrettelegge tiltak for utsatte grupper Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold God balanse mellom institusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud Godt forberedt på eldrebølgen Utarbeidelse av omsorgsplan 2015 Oppfølging av omsorgsplan Nytt punkt 4.3 Et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester. Tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper Sikre areal for fremtidig vekst og utvikling av Klæbu sentrum Hovedmål 5: Klæbu skal være en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. 5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg. Sørge for skolelokaler med tilstrekkelig kapasitet og legge til rette for et godt læremiljø. Anlegge/godkjenne nye barnehager i tråd med lokal befolkningsvekst

9 9 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Være aktiv deltagende med hensyn til Kulturell skolesekk og Kulturell spaserstokk Kulturskolen skal være et ressurssenter for skoler, barnehager og øvrig lokalt kulturliv Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner 5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet. Biblioteket er et viktig møtested for kultur og kunnskap Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom Ha en oppdatert idretts- og friluftsplan En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming Hovedmål 6: Klæbu skal være en kommune som vektlegger dialog med sine innbyggere, brukere og ansatte. 6.1 Oppdatert og lett tilgjengelig informasjon til innbyggerne om kommunen. Kommunens hjemmeside og andre tilpassede informasjonskanaler utvikles for informasjon og dialog med innbyggerne Kort avstand og åpenhet mellom tjenestemottakere, tjenesteytere og styringsorgan 6.2. Kommune som møter vekst og utfordringer med kompetanse, kapasitet og gjennomføringsstyrke. Fokus på tverrfaglig samarbeid på alle tjenesteområder Åpen for nye løsninger og samarbeidsformer Fortsatt ha undervisningskvalitet på høyt nasjonalt nivå Ha kompetanse og kapasitet til å gi rasjonell og effektiv tjenesteyting Ha tilstrekkelig helse- og omsorgspersonale Styrke kommunens kontrollørrolle 6.3 Klæbu kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver. Tilrettelegge for godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i alle ledd i organisasjonen Fokus på kompetanseutvikling Aktiv innsats mot uønsket deltid Tilrettelegge for et sunt og aktivt arbeidsliv

10 10 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet Sørge for godt tverrfaglig samarbeid med hensyn til forebyggende arbeid Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus på forebygging fremfor behandling Kommunen skal være røykefri kommune Nytt punkt

11 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN , BUDSJETT 2014 Del III sammendrag 3.1 Befolkningsutvikling og prioriteringer Alle tall pr Utvikling Total tall Årlig endring Total endring 0-5 år år år år år år år Totalt I planperioden vil det være en relativt normal befolkningsutvikling (SSB MMMM-scenario) middels vekst og middels frafall. Tabellen viser at kommunen fra utgangen av 2013 til utgangen av 2017 vil vokse med 368 innbyggere etter SSB MMMM korrigert for tall fra Kommunal- og regionaldepartementet pr En middel prognose uttrykker at det er lite som tyder på at kommunen vil ha sterkere eller svakere utvikling enn Norge for øvrig. Det er usikkerhet i slike tall. Kommunal og Regionaldepartementet har i sine tall anslått at befolkningsveksten vil være lavere enn det SSB legger til grunn. Utviklingen vises i disse grafene: Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling - bevegelse Totalt Økning Nettoinnflytting Fødselsoverskudd Endring

12 12 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Grafen viser at nettoinnflyttingen ( forskjellen mellom innflytting og utflytting ) er negativ fra 2011 til Dette betyr at flere flytter ut av kommunen enn inn til kommunen. Når nettoinnflyttingen ( - 43 personer ) er mindre enn fødselsoverskuddet ( 52 personer ) gir dette kun en lav vekst mellom 2011 og Det har vært en nedadgående trend i befolkningsøkningen fra Ved å se på de lengre befolkningsutviklingslinjene ser man at det er en vekst i alle aldersgrupper. Den største utfordringen for kommuneøkonomien og planleggingen i det lengre perspektivet er knyttet til veksten blant de eldste aldersgruppene. Den kommunale byggeaktiviteten og utvikling av tjenester bør følge utviklingstrekkene i den langsiktige befolkningsutviklingen. Utvikling i langt perspektiv Total tall Endring i antall Totalt ut år år år år år år år Befolkningen totalt

13 13 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Oppvekst fram til år 6-15 år år Grafen for oppvekst viser at det er relativt liten vekst i disse gruppene fram mot 2023, barnehager og skole under ett. Etter dette kan det komme en vekst i barnehagealdersgruppen og en økning i skolene fra Omsorg fram til år 90+ år år Gruppene som enten mottar tjenester fra kommunen, eller som er antatt å være brukere av omsorgstjenestene kommunen tilbyr, øker mest i den lange prognosen. Gruppene øker mye i perioden fra 2017 til 2029, noe som vil medføre vil være et økt press på kapasiteten i omsorgstjenestene i kommunen. Grafen viser klart at det vil komme en eldre -bølge i kommunen fra 2018 og utover mot Deretter vil antall brukere av omsorgstjenester stabilisere seg.

14 14 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Oppsummert ser utfordringene på både kort- og lang- sikt ut til å være størst knyttet til de eldre i kommunen. Det er disse gruppene som vokser mest og som igjennom denne veksten antageligvis vil skape de største utfordringene. Det gjelder både etablering av egnet bygningsmasse og utgifter til pleie og omsorg. Utbygging av større boligområder, nivået på tilbud av tjenester, og samfunnsutvikling utover det som forventes, vil kunne skape uforutsigbare endringer i prognoser som dette. 3.2 Driftsbudsjettet Økonomisk balanse økt handlefrihet Kommunestyret har en målsetting om at minimum 3 % av totale driftsinntekter årlig skal settes av til disposisjonsfond. Imidlertid tilsier allerede vedtatte tiltak, framtidige behovet for investeringer og den generelle kostnadsveksten at dette i gjeldende periode ikke er mulig uten store kutt i tjenestetilbudet. For Klæbu kommune betyr 3%-målet en årlig avsetning på 9-10 mill. kr. Nivået er viktig å holde på grunn av at avsatte midler kan brukes til egenfinansiering av investeringer, samt at de fungerer som en buffer mot uforutsette hendelser. Ved planlegging av nye bygg eller tjenester er det viktig at man «øver» på å ta det nye driftsnivået allerede i forkant av at evt. endrede driftsutgifter kommer. Dette er det ikke tatt høyde for i noen av årene i planperioden. Økonomisk kontroll og balanse er av stor betydning for en vekstkommune med ambisjoner om å tilby et godt tilbud til nye innbyggere, samtidig som en tar vare på de som allerede bor i kommunen. Basert på utgangspunktet, aktivitetsnivået for 2013, de endringer som kom igjennom statsbudsjett 2013, samt øvrige finansielle endringer som er framforhandlet igjennom året, har kommunen en total inntekt på kr. I planen benyttes Kommunal Rapports sammenligningsverktøy, Kommunebarometeret, for å vise utviklingen i kommunen. Dette sammenligningsverktøyet benyttes grunnet at det tar høyde for flere forhold enn regnskap og befolkningsutvikling. Dernest fordi kommunen abbonnerer på verktøyet i den hensikt å bruke dette som sammenlignings- og vurderingsverktøy. Alle grafene som er framstilt igjennom verktøyet benytter plassering som sammenligningsparameter, plassering sammenlignet med alle kommuner ( rød ), sammenligningskommunene ( blå ) og kommunene i fylket ( oransje ). Grafen nedenfor viser hvordan kommunen gjøre det totalt sett innenfor alle sammenligningsforhold verktøyet tar høyde for. Kommunen er rangert som den 84 av 428 kommuner i Norge i 2013, den 9 beste av 25 i fylket og nummer 4 av 15 blant sammenlignings kommunene.

15 15 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Samlet plassering Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Grafen viser plasseringsmessig at vi fra 2010 ( ca 180 ) og framover har hatt en positiv utvikling i driften av kommunen, nå 84 av landets kommuner. Denne utviklingen bør man prøve å opprettholde da den er et utrykk for at kommunens tjenester ytes på en god måte og at kommunen drives godt. Rammetilskudd og skatteutviklingen i kommunen: Endring Kommentar Rammetilskudd De totale tilskuddsinntektene vi får fra staten Innbyggertilskudd Fast sats pr innbygger Utgiftsutgjevning Utgjevning grunnet sammensettning av befolkningen Ovegangsordning Korrigering grunnet utfall av ny inntektsmodell i 2009 Nord Norge / Namdalstilskudd Tilskudd for ulemper med å være langt nord Ordinært skjønnstilskudd Skjønnsmidler tildelt via staten Netto inntektsutgjevning Utgjevning grunnet skatte nivå sammenlignet med nasjonalt snitt Skatt Skatt på inntekt og formue Kommunal andel av skatt som betales av beboere i kommunen. Totalt Inntektene utvikler seg mest av alt i takt med befolkningsveksten. Tabellen over er en oversikt over utviklingen mellom budsjett 2013 og 2014 og baserer seg på befolkningsutviklingen i tabellen med befolknings framskrivning.

16 16 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Punktene i tabellen: 1. Innbyggertilskuddet Tilskuddet er et flatt tilskudd pr innbygger uavhengig av alder. For 2014 er dette tilskuddet kr pr innbygger. 2. Ugiftsutjevning Utgiftsutjevning tildeles på bakgrunn av befolkningssammensetningen. Alder, demografi og en rekke andre faktorer justerer innbyggertilskuddet. Tilskuddet er lavere for 2014 enn for 2013 grunnet at kommunen i hovedsak vokser i gruppen år som er en lite kostnadskrevende gruppe beboere. 3. Overgangsordning Overgangsordning gis til kommuner som av ulike årsaker kom uheldig ut da man justerte inntektsmodellen til kommunene i Nord-Norge / Namdalstilskudd Tilskudd grunnet geografisk beliggenhet og ekstra utfordringer knyttet til dette. 5. Skjønn Statlige skjønnsmidler knyttet til arbeidsgiver avgift eller andre utfordringer som kommunene har og som staten mener bør gis ekstra midler til. 6. Inntektsutgjevning Den kommunale skatteinntekten varierer fra kommune til kommune og skattenivået vil variere. Dermed ytes det en kompensasjon for lav skattinngang til kommuner som Klæbu. 7. Skatt på inntekt og formue Den kommunale skatteandelen. Kommunens andel av inntekts- og formuesbeskattningen Det er spesielt to tema som er viktige å holde fokus på i vurderingen av planen. Disse påvirker handlefriheten og de påvirker kommunen mtp. hvordan den framstår for befolkningen: 1. Investeringsnivået Forslaget til økonomiplan inneholder både investering i ny idrettshall på Tanem, ekstra barnehage på Tanem, nye omsorgsboliger i sentrum, flyktningeboliger og bygging av Sletten skole. Dette er store investeringer som vil binde opp betydelige deler av driften i årene som kommer. Samtidig er dette et tiltak som kan bidra til å øke kommunens attraktivitet rettet mot befolkningsvekst, men det også tiltak som etter rådmannens syn samlet sett legger et for

17 17 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 høyt press på kommunens driftsbudsjett. Rådmannen vil derfor anbefale at kommunen foretar en grundig vurdering av om investeringsnivået kan reduseres, ved at vedtatte prosjekter reduseres i omfang eller skyves ut i tid. Dette gjelder selv om kommunens inntekter øker ekstraordinært, eksempelvis gjennom innføring av eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger. 2. Ny inntekt - eiendomsskatt I forslaget til statsbudsjett fremlagt av regjeringen Stoltenberg ligger det ingen ekstraordinære inntekter som setter Klæbu kommune i stand til å gjennomføre de kommende investeringer, slik kommunestyret forutsatte ved budsjettbehandlingen for Rådmannen har derfor i dette budsjettet forutsatt innføring av eiendomsskatt fra og med 2015 med skattesats på samme nivå som Trondheim. Reduseres ikke ambisjonene i investeringsplanen vil eiendomsskattesatsen måtte økes til 7 promille fra Utvikling disposisjonfond og premieavvik Grafen under viser utviklingen i saldo for disposisjonsfondet og premieavviket fra 2006 til 2017: Utvikling disposisjons fond Utvikling premieavvik Utviklingen av disposisjonsfondet og premieavviket er faktiske regnskapstall, er budsjettall. Forholdet mellom disposisjonsfondet og premieavviket bør være likt. Dette fordi det som er avsatt til disposisjonsfond i stor grad er inntekt som kommer av inntektsført premieavvik. Utviklingen i disposisjonsfondet er positiv og fondet vokser jevnt, noe det har gjort siden Det er krevet fra kommunestyret at kommunen skal sette av 3% av totale

18 18 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 driftsinntekter årlig, men dette er ikke mulig i noen av årene i perioden. Skulle kravet blitt innfridd måtte det settes av 11,9 mill. kr i Veksten i premieavvik er bekymringsfull og det har vokst konstant mer enn disposisjonsfondsavsetningene i hele grafens tidsrom. Dette er penger som skal betales inn i løpet av 10 år, men som kan bli endret til 5 eller 7 år avhengig av hva pensjonsordningsendringen som vedtas i 2015 sier. 3.3 Investeringsbudsjettet Totalt investeringsbudsjett for kommende planperiode er på 368,0 mill. kr, hvorav 290,6 mill. kr finansieres ved låneopptak. Av dette må renter og avdrag på alle prosjekter som ikke er knyttet til vann, avløp og renovasjon dekkes av driftsbudsjettet legges inn i driftsbudsjettet gjennom økte kapitalkostnader. Kapitalkostnadene, renter og avdrag, øker igjennom økonomiplanperioden. Tabellen viser utviklingen i rente og avdragskostnader basert på rentebanen i økonomiplanperioden Avdrag Rente Totalt Endring %-vis endring 0,69 % 24,43 % 32,69 % 11,72 % Basert på KOSTRA-tall har Klæbu kommune i dag en netto lånegjeld pr innbygger på kr. Igjennom planperioden vil denne øke betydelig opp til en topp i 2017 på kr, en økning på 126,5%. Denne grafens utvikling avhenger av to parametre, innbyggerutviklingen og antall belånte prosjekter, og vil dermed kunne påvirkes av utvikling i begge disse. Grafen viser at kommunen i 2012 lå omtrent på gjennomsnittet av norske kommuner. Årene 2014 og ut perioden ligger kommunen over både Norge eks Oslo og snittet av kommunene i Sør Trøndelag.

19 19 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Netto lånegjeld per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Norge eks Oslo Sør Trøndelag Grønn stolpe : Antatt netto lånegjeld i kroner per innbygger I respekt for kommunestyrets vedtak av økonomiplan har rådmannen innarbeidet bygging av Sletten skole i økonomiplanen, med oppstart i 2016 og ferdigstillelse i Formannskapet ba på sin strategikonferanse i juni 2013 om at rådmannen som et alternativ utredet mulighetene for utvidelse og tilpassing av bygningsmassen på Sørborgen skole. De muligheter som ligger i dette er fremlagt for formannskapet i møte den Demografiske data vist under kapittel 3.1 viser at kommunen ikke vil ha vesentlig vekst i kullene barn/unge i skolepliktig alder i årene fremover. Både Tanem Oppvekstsenter og Klæbu ungdomsskole har tilstrekkelig kapasitet til å ta denne veksten. Utfordringen er knyttet til Sørborgen skole, men disse utfordringene kan etter rådmannens syn løses ved at det foretas trinnvise ombygginger og påbygginger på Sørborgen. Tilfredsstillende lokaler for ansatte og elever vil da kunne oppnås innenfor en kostnadsramme på mill, og investeringene kan tas over flere byggetrinn. En forutsetning er imidlertid at den rehabiliterte paviljongbygningen brukes i planperioden. Nye avlastnings/omsorgsboliger for 22 beboere beligger inne i investeringsbudsjettet med 70 mill, basert på kostnadsoverslag mottatt av arkitektfirma. Antallet er gitt ut fra kartlegging av eksisterende udekket behov i kommunen, som utgjør 12 boenheter. I tillegg er det tatt høyde for at 10 beboere som i dag har sin bolig på Halsetplatået flytter til sentrum gitt at Halsetplatået må nedplaneres som ledd i kvikkleiresikringsarbeidene NVE planlegger i området. Kostnadsoverslaget reduseres med 25 mill dersom nedplanering av Halsetplatået ikke gjøres, og boligene der ikke rives. Kvalitetssikringen av NVE s geotekniske data for området er pt ikke klar, og rådmannen har derfor valgt å ta høyde for nedplaneringsalternativet i budsjettet. Investeringsrammen for ny barnehage på Tanem er i budsjettet oppjustert fra 30 mill til 35 mill basert på mottatt tilbud etter anbudskonkurranse og pågående prosjekteringsarbeid.

20 20 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Ny idrettshall på Tanem er fortsatt budsjettert med en totalkostnad på 24 mill. hvorav spillemidler forutsettes å dekke 10 mill. Det er innlagt mellomfinansiering ved lån på 10 mill fra 2014 til spillemidlene forventes utbetalt i Kommunen har ikke konkrete eiendommer for salg ved inngangen til 2014, men kontraktsfestede salg vil gi noe inntekt også i Det er derfor inntatt salg av eiendom for 2 mill i planperioden. Kommunestyret har tidligere vedtatt at inntekter fra salget skal settes av til et eget skole-/fleridretthalls fond, samt at deler av inntektene skal gå til et kommunalt næringsinfrastrukturfond. Ubrukte deler av bevilgningen til prosjekter som ikke ferdigstilles i løpet av budsjettåret, overføres det påfølgende år, såfremt forutsetningene for prosjektet ikke er endret. Fra 2013 til 2014 overføres hele 44.1 mill. Dette skyldes senere igangsetting av bygging av nye barnehage på Tanem, ny idrettshall på Tanem og forsinket oppstart av VVA-prosjekter. Før igangsetting av større byggeprosjekter fremlegger rådmannen saken for investeringsbeslutning i formannskapet. Ferdig byggeregnskap for større prosjekter legges fram for behandling i formannskapet. Eventuelle tilleggsbevilgninger må vedtas av kommunestyret. Tabell 1 viser forslag til investeringsbudsjett for Hvert enkelt tiltak blir nærmere kommentert under de ulike tjenesteområdene. Tabell 2 viser kostnadsmessig effekt av investeringene, dette er både kapitalkostnader og driftskostnader.

21 21 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 TABELL 1 : Investeringsbudsjett Prosjekt Total sum Overført fra 2013 Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Momskomp Tilsk./ fond Lån Momskomp Tilsk./ fond Lån Momskomp Tilsk./ fond Lån Startlån Egenkapitalinnskudd KLP Egenkapitalinnskudd fellesordning KLP IKT/EDB (felles) IKT barnehage/skole Sletten skole Hall Tanem Tanem barnehage Rehabilitering Kulturhus Asfalteringsprogram Trafikksikring Sørborgen Veglys Torvmarkvegen Sentrumstiltak/Klæbu torg Miljøgate sentrum Veiskilting Prestegårdskrysset Utvidelse kirkegård Kvikkleire Litjugla Kvikkleire Sentrum Vann Reservevannsløsning Trondheim Avløp Avløp Trondheim Standardheving bygg Omsorgsboliger/avlastningsboliger Hallsetområdet Salg av eiendom Standardheving helse og omsorgstj Standardheving kultur og oppvekst Standardheving teknisk Flyktningeboliger Tabell 1: Investeringsprosjekt (alle tall i 1000 kroner) Momskomp Tilsk./ fond Lån

22 22 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 TABELL 2 : Økte kostnader som følger av investeringsplan : Prosjekt Lån Rentek ostnad Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Avdragskost nad Driftsk ost Total årlig kost Lån Rente kostna d Avdragskos tnad Driftsko st Total årlig kost Lån Rentek ostnad Avdragskos tnad Driftsko st Total årlig kost Lån Renteko stnad Avdragskostn ad Startlån Egenkapitalinnskudd KLP Egenkapitalinnskudd fellesordning KLP IKT/EDB (felles) IKT barnehage/skole Sletten skole Hall Tanem Tanem barnehage Rehabilitering Kulturhus Asfalteringsprogram (150) (101) (300) (249) (300) (231) (300) (227) Trafikksikring Sørborgen Veglys Torvmarkvegen Sentrumstiltak/Klæbu torg Miljøgate sentrum Veiskilting Prestegårdskrysset Utvidelse kirkegård Kvikkleire Litjugla Kvikkleire Sentrum Vann Reservevannsløsning Trondheim Avløp Avløp Trondheim Standardheving bygg Omsorgsboliger/avlastningsbolig er Hallsetområdet Salg av eiendom Standardheving helse og omsorgstj Standardheving kultur og oppvekst Standardheving teknisk Flyktningeboliger (150) (300 ) Driftskost Total årlig kost

23 23 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Del IV Rammebetingelser, fellesformål 4.1 Felles mål og tiltak Forebygging og samhandling skal være i fokus i all tjenesteproduksjon Service, bistand, tilskudd og god arealforvaltning prioriteres Tiltak med sikte på å beholde innbyggere og minske utflytting vies spesiell oppmerksomhet Sikre at vi har en kostnadsstruktur og et prisnivå på avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.m. som ikke er høyere enn sammenlignbare kommuner, og som ikke er til hinder for at Klæbu fremstår som et attraktiv kommune Utvikling av boligtilbud, service og arbeidsplasser skal være særlig viktige satsingsområder Omfanget av tjenestetilbudet tilpasses endringen i innbyggertallet og kommunens økonomiske rammebetingelser Kommunens innbyggere skal stå i fokus. Politikerne og administrasjonen skal legge til rette for åpenhet i forvaltningen på en måte som styrker tilliten og framhever demokratiske prosesser Økt brukermedvirkning, informasjon og tilgjengelighet i et helhetlig tjenestetilbud Kvalitetsutvikling og avviksbehandling står sentralt Forebyggende arbeid og brukerkontakt prioriteres Samarbeid med frivillige organisasjoner og næringsliv etterstrebes Delegeringsreglementet skal sikre rask saksbehandling og effektiv bruk av administrative ressurser Tverrfaglige nettverk innenfor forebyggende barne- og ungdomsarbeid videreutvikles Videreutvikle en elektronisk tjenesteportal for å forenkle og automatisere informasjons- og søknadsprosesser for brukere ( 24-timerskommunen ) Klima- og miljøarbeid intensiveres 4.2 Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v. Kommunestyret vedtar å øke betalingssatsene for kommunale tjenester med 3,0 % fra 2013 til 2014, med unntak av avløpsavgiften som økes med 6% og vannavgiften som holdes på 2013-nivå. Den beregnede deflatoren (kommunal prisstigning) er på 3,0 % i statsbudsjettet. Følgende unntak gjøres: Foreldrebetaling barnehage reguleres av sentrale føringer som pr 2013 betyr at de i tråd med framlagte statsbudsjett. Sosialtjeneste satsene holdes på 2013 nivå og økes ikke i budsjett Gebyrer tilhørende enhet for byggesak, eiendom og arealbruk beregnes ihht selvkostprinsippet og statlige føringer. Byggesaksgebyret holdes uendret fra 2013 til Kommunestyret har tidligere vedtatt ( sak 33/11 ) at det skal utredes modell for graderte satser for feiing. Dette arbeidet er ikke ferdig og vil innarbeides i budsjett når dette arbeidet er fullført.

24 24 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Kommunens felles inntekter og utgifter Kapitlet omhandler alle kommunens inntekter og utgifter som ikke er direkte knyttet opp mot en enhet eller et tjenesteområde. Summen på kapitlet viser disponible midler til tjenesteyting. Økonomi Enhetskostnader Plass nasjonalt Plass nasjonalt Plass i kommunegruppen Plass i kommunegruppen Plass i fylket Plass i fylket Grafene viser at kostnadsnivået og handlefriheten i Klæbu har forbedret seg siden Økonomigrafen viser at kommunen er blant den halvparten med mest økonomisk handlefrihet. Enhetskostnadsgrafen viser at kommunens tjenestetilbud og /eller kostnadsforbruk synes å ligge høyere enn snittet. Det er primært pleie og omsorgstjenestene som påvirker resultatet for kommunen negativt, mens vi innen kultur og oppvekst er blant de 100 billigste i landet.

25 25 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Økonomiplanperioden Rammetilskudd ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Skatt ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Økt vekst voksne - (1 000) (3 000) (5 000) Vertskommunetilskudd (17 100) (16 700) (16 700) (16 700) (16 700) Eiendomsskatt (7 315) (7 164) (18 364) (18 364) (18 135) Ny inntekt (7 000) Konsesjonskraft (4 700) (4 700) (4 700) (4 700) (4 700) Kompensasjonstilskudd (2 297) (2 298) (2 285) (2 285) (2 285) Flyktningetilskudd (1 372) (1 330) (728) (400) (400) Momskompensasjon (12 058) (12 720) (8 220) (9 180) (9 180) Øremerkede statstilskudd (6 931) (8 800) (8 800) (8 800) (8 800) Effekt avskrivninger internt (1 097) (1 097) (1 097) (1 097) (2 097) Premieavvik pensjon (7 555) Netto renteutgifter Avdragsutgifter Avsatt lønnsoppgjør Overført investeringer Avsatt disposisjonsfond Avsatt pensjonsfond Til disposisjon i tjenesteprod ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Ved beregningen av kommunens skatteinntekter og rammetilskudd er det tatt utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett for Skatteinntektene er lagt inn med vekst utover det som ligger i statsbudsjettet. Dette gjøres etter en vurdering av befolkningsveksten i kommunen. Det er vekst i gruppene som gir skatteinntekter som gjør at det det i planperioden er lagt inn større skatteinntekt enn det som statsbudsjett legger til grunn. Eiendomsskatt på verk og bruk, samt øvrige næringseiendommer utlignes med 7 promille av skattegrunnlaget. Det er også foreslått ny inntekt på 11,2 millioner for årene 2015 og I 2017 trappes denne inntekten opp med ytterligere 2,8 millioner. Hvis denne inntekten ikke framkommer igjennom økte rammetilskudd eller annet, vil eiendomsskatt på boliger bli innført fra Dette er et tiltak for å gi muligheten for å investere i tråd med investeringsplanen uten at økte kostnader rammer den øvrige tjenesteproduksjonen dramatisk Antall boliger ( ca ) Promille 5,600 7,000 Takstverdi Bunnfradrag EIENDOMSSKATT

26 26 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Eiendomsskatt som forutsatt i økonomiplanen utgjør kr pr måned for husstandene. Pr var det 2303 skatteobjekter i kommunen, en nærmere takstering av disse vil gi et eksakt antall boliger i kommunen. Vertskommunetilskuddet er oppgjør fra staten for ansvaret for tidligere institusjonsbeboere fra andre kommuner, som valgte å bli boende i Klæbu etter ansvarsreformen tidlig på 90-tallet. Inntektsreduksjonen skjer gradvis ved bortfall av brukere. Per i dag er antallet vertskommunebeboere 10 som er en nedgang på 2 siste år. Klæbu kommune mottar i overkant av 1 mill. kr for hver vertskommunebeboer. Klæbu kommune mottar ulike kompensasjonstilskudd fra staten. Dette gjelder tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, rentekompensasjon knyttet til skolebygg, kirkebygg og grunnskolereformen G-97 ( 6-åringer på skolen ).Ved bygging av ny skole vil vi søke å få ytterligere kompensasjonstilskudd. ert momskompensasjon er knyttet til den nye ordningen som ble innført i Kommunene får etter dette refundert tilnærmet all moms som vi betaler på varer og tjenester. Moms knyttet til investeringsprosjekter skal fra 2014 i sin helhet tilbakeføres til investeringsprosjektene. Dette har vært gjort i Klæbu også i Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester videreføres. Utover en kommunal egenandel på kroner per bruker får kommunene kompensert 77 % av netto lønnsutgifter mot 80% i Dette er en økning av egenandelen og en reduksjon i refusjonsbeløpet fra 2013 som framkommer igjennom Stoltenberg regjeringens forslag til budsjett. Konsesjonskraften er budsjettert uendret. I 2014 blir salg av denne konkurranseutsatt og dermed vil dette kunne gi noe endrede budsjettnivåer. Flyktningetilskudd er beregnet med utgangspunkt i dagens bosetting av inntil 10 flyktninger. Kommunestyret har fattet vedtak om utredning av boliger til nye flyktninger. Det er lagt inn 6 mill. kr. til tiltaket. Netto rente- og avdragsutgifter tar utgangspunkt i dagens rentesituasjon, både på eksisterende lån og nye lån som blir tatt opp i perioden.). 1/2 av dette er bundet opp i fast rente, samtidig som deler av den flytende renta er sikret gjennom ulike rentebytteavtaler. Dette gir oss en større grad av forutsigbarhet i budsjettprosessen. Rentenivåene skal opp i løpet av planperioden, og det er priset inn en rente på 5 % mot For øvrig vises det til egen tabell knyttet til kapitalkostnader og utvikling av disse. forslaget gir ikke rom for en avsetning til disposisjonsfondet i Derimot vil det settes av penger til disposisjonsfond i 2015, 7,2 mill. kr.,2016, 3,2 mill. kr. og 2017, 2,9 mill. kr. Ingen av årene med avsetning er innenfor de 3% som er stilt krav om. 4.4 Arbeidsgiverpolitikk Kommunens personalpolitikk er nedfelt i Overordnede personalpolitiske retningslinjer, og i en rekke dokumenter som er utledet av disse, blant andre tilsettingsrutiner

27 27 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 arbeidsreglement introduksjon av nye medarbeidere etiske retningslinjer avtale om fleksibel arbeidstid permisjonsreglement reglement for seniorpolitikk retningslinjer for tjenestetelefon reglement for flyttegodtgjøring regler for påskjønnelse lønnspolitisk handlingsplan plan for kompetanseutvikling (rulleres årlig) Det forutsettes at alle involverte parter parallelt arbeider mot et felles mål om at framtidig arbeidsplassutvikling, arbeidsmiljø og tjenesteproduksjon i Klæbu blir ledende blant norske kommuner. Kommunen har inngått avtale med NAV Arbeidslivssenter om inkluderende arbeidsliv. Hovedmålene er å redusere sykefraværet tilrettelegge for arbeidstakere med redusert funksjonsevne tilrettelegge og motivere for at arbeidstakere skal stå lengst mulig i arbeid Kommunestyret ser det som viktig å prioritere tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet. Arbeidet med å redusere sykefraværet i Klæbu kommune videreføres. Røyking forårsaker betydelige helseproblemer, og innvirker også på sykefraværet. Klæbu kommune vil jobbe aktivt for å redusere andelen av ansatte som røyker. Kommunen har i flere år hatt meget gode virkemidler til medarbeidere som velger å stå i jobb i stedet for å gå av med AFP. Ordningene er isolert sett kostbare for kommunen, men det lave uttaket av AFP viser at de fungerer og at kommunen har spart penger på tiltakene. Rådmannen vil dog foreslå en viss justering av ytelsene, fordi nye pensjonsregler for uttak av alderspensjon nå gjør det mindre attraktivt å gå av med AFP. Utfordringen for offentlig sektor kan i framtiden synes å være konkurransen om arbeidskraft. Klæbu kommune må fortsette intensiveringen av arbeidet med å sikre seg medarbeidere med riktig kompetanse, og med kompetanseutvikling av nåværende medarbeidere. Det vurderes om dette i større grad kan gjøres i samarbeid med andre kommuner.

28 28 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Rådmann og fellesutgifter Brukerperspektiv Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Grafen viser utviklingen i Kommunal Rapports sammensligningsverktøy, Kommunebarometeret. Her er det brukerperspektivet som er framstilt. Brukerperspektivet måler i hvilken grad kommunen gjennomfører brukerundersøkelser og har systemer for å innhente informasjon om hvordan brukerne opplever tjenestetilbudet. I perioden har kommunen hatt et forsterket fokus på dette. Regnskap Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 28,10 28,10 26,60-1,50-5 % Området omfatter rådmannen med stab og politiske organ, med ansvar for bl.a. overordnet planlegging, miljøvern, økonomiforvaltning, IKT og personalarbeid, samt overordnet arbeid innenfor tjenesteområdene helse og omsorg, kultur og oppvekst og eiendom og kommunalteknikk. Området omfatter også fellesutgifter som er fordelt på fellesområdene til de enkelte tjenesteområdene. Dette grunnet at det kommunalsjefene som disponerer disse og de er en del av rådmannensstab Handlingsprogrammets delmål Beholde uttak av AFP på samme prosentvise nivå som de siste fem år Oppnå høyere intern brukertilfredshet gjennom outsourcing av EDB-drift og help-desk En røykfri kommune fra Videreutvikling av gode måltall og oppfølging av disse Økonomiplan

29 29 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Inngående budsjett Pris og lønnsvekst 948 Lønns-/ bemanningsendring -149 Tiltak Valg Kjør for livet -140 Kommunalsjef Teknisk sektor 999 Seniorordning -400 Justering Byggforsikring 47 Justering Kommunale utgifter -71 Innsparing lønn-/økonomi -300 Økt betaling Kontrollutvalg og Revisjon 45 Korrigering Vergemålsforskriften -70 Styrket spesped oppvekst 1200 Økt antall barn i andre kommuner 200 Flyktningkonsulent 50% Økning i introduksjonsordningen 144 Oppvekst områdene - kostnadsreduksjon Helse områdene - kostnadsreduksjon Helse områdene - inntektsøkning -100 Sekretariat Samhandlingsreformen 18 Økte medfinansieringskostnader 550 Eiendom og kommunalteknikk - kostnadsreduksjon -300 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Implementering av endrede seniorpolitiske virkemidler. Justere kommunens seniorpolitikk slik at den er kalibrert etter kommunens økonomiske rammer. Kommunen ønsker å framstå som røykefri kommune pr Dette for å bidra til et lavere sykefravær og en generelt friskere ansattegruppe. Driften av IKT helpdesk samt drift og support på både hardware og software får full effekt i Dette vil sikre stabile og gode IKT tjenester i kommunen, samt at kommunene vil ligge i forkant når det kommer til IKT sikkerhet. Igjennom omorganisering i Rådmannens stab vil det kunne bli spart inntil 50% årsverk. Dette skjer gjennom sammenslåing av økonomi og lønn/personal samt sammen fasing av fagsystemene til disse. Tilskudd til, og kjøp av tjenester fra, Klæbu Industrier AS videreføres i Tilskuddet til menighetsrådet er videreført i 2013 med en prisjustering på 3,0 %. Kjøp av sekretariatstjenester for overformynderiet reduseres tilsvarende beløpet som framkommer gjennom bortfall av vergemålsfunksjonen.

30 30 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Klæbu kommune skal være en pådriver i regionen når det gjelder å finne interkommunale samarbeidsløsninger på en rekke av kommunens tjenesteområder. Høsten 2003 ble det administrativt inngått en intensjonsavtale om interkommunalt samarbeid i Trondheimsregionen. Klæbu kommune skal fortsatt være en aktiv medspiller i arbeidet med å følge opp avtalen. Klæbus andel av arbeidet i Trondheimsregionen, kr , er videreført i hele planperioden. Fra og med 2012 er det gjennom rammetilskuddet overført midler fra helseforetakene til kommunene i forbindelse med gjennomføringen av samhandlingsreformen. Kommunene fikk fra og med 1. januar 2012 medfinansieringsansvar for medisinske opphold og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten. Videre fikk kommunene betalingsansvar fra dag 1 for utskrivingsklare pasienter som blir liggende på sykehuset. Klæbus andel, som er lagt inn i rammetilskuddet, utgjorde i 2012 i overkant av 5,4 mill. kr. I 2012 ble det avsatt 3,9 mill til finansiering av samhandlingsreformen. Fordi kostnadene i 2012 ble høyere enn budsjettert er det avsatt ytterligere til dette formålet i 2013, slik at samlede avsetninger blir på kr. For 2013 kan det også se ut som om det budsjetterte nivået er for lavt og dermed er det behov for å styrke denne posten i regnskapet med ytterligere kr Det ble avsatt kr årlig til 50 % diakonstilling i Klæbu i 2013 og dette blir videreført i planperioden. I forbindelse med at kommunestyret vedtok at kommunen skal ta imot inntil 10 flyktninger er det satt av midler til 50% flyktningkonsulent fra høsten Tiltak i investeringsbudsjettet IKT/EDB Det settes av en årlig pott til investeringer i IKT/EDB. Prioriteringer foretas i henhold til vedtatt strategiplan for IKT/EDB. Det årlige beløpet er økt noe sammenlignet med sist vedtatte økonomiplan. I 2014 foretas det en ekstra investering i ny programvare for skanning av kart og oppgradering av kommunestyre- og formannskapssal. Prosjekt 4 IKT / EDB ( felles ) Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: