1. Opptaksramme Universitetsstyret vedtar en total opptaksramme på 1365 studenter studieåret 2011/2012.

Transkript

1 US-SAK NR: 181/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER:BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK NR:2009/1208 Opptaksramme og studieprogramportefølje for 2011/2012 Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1) Brev av fra Institutt for husdyrfag (IHA) Forslag til vedtak: 1. Opptaksramme Universitetsstyret vedtar en total opptaksramme på 1365 studenter studieåret 2011/2012. Det settes av ytterligere 0,6 mill kroner (utover allerede innarbeidet 3,0 mill kroner) til ekstra læringsmiljøtiltak i Disse midlene forvaltes av Læringsmiljøutvalget (LMU). Det settes i tillegg av 1 mill kr. som disponeres av universitetsdirektøren til gjennomføring av tiltak som følge av opptaket. 2. Endringer på studieprogram i 2011/2012 Universitetsstyret vedtar nedlegging av bachelorprogrammet i akvakultur Universitetsstyret vedtar at 2-årig master i matematiske realfag endrer navn til 2-årig master i miljøfysikk og beregningsorientert biologi.

2 2 3. Studieporteføljen for 2011/2012 Universitetsstyret vedtar følgende portefølje: Studiepro gramkode 3-årig bachelor Studieprogramnavn - Norsk Studieprogramnavn - Engelsk B-BIOL Biologi Biology B- Bioteknologi Biotechnology BIOTEK B-DS Internasjonale miljø- og utviklingsstudier International Environemnt and Development Studies B-ECON Samfunnsøkonomi Economics B-EMF Energi- og miljøfysikk Energy and Environmental Physics B-FORNY Fornybar energi Renewable energy B-GEOM Geomatikk: kart, satellitter og 3-D Geomathics modellering B-HV Husdyrvitenskap Animal Science B-KJEMI Kjemi Chemistry B-LI Landskapsingeniør Landscape Construction and Management B-MAT Matvitenskap Food Science B-MINA Miljø- og naturressurser Environment and Natural Resources B-PV Plantevitenskap Plant Sciences B-SF Skogfag Forest Sciences B-HEST Hestefag Equine Science B-ØA Økonomi og administrasjon Business Administration B-ØN Økologi og naturforvaltning Ecology and Management of Natural Resources 2-årig master norske M-BIAS Bioinformatikk og anvendt statistikk Bioinformatics and Applied Statistics M-BIOL Biologi Biology M- Bioteknologi Biotechnology BIOTEK M-ECON Samfunnsøkonomi Economics M-PACK Emballasjeteknologi (nordisk samarbeid) Packaging M-EI Entreprenørskap og innovasjon Entrepeneurship and Innovation M-EUTV Eiendomsutvikling Real Estate Development M-FOL Folkehelsevitenskap- heltid Public Health Science M-FOL- Folkehelsevitenskap- deltid (4 år) Public Health Science DEL M- Fornybar energi Renewable Energy FORNY M-HV Husdyrvitenskap Animal Science M-KJEMI Kjemi Chemistry M-MAT Matvitenskap Food Science

3 3 M-MB Mikrobiologi Microbiology M-MINA Miljø- og naturresurser Environment and Natural Resources M-MR Miljøfysikk og beregningsorientert biologi Environmental Physics and Computational Biology M-NF Naturforvaltning Management of Natural Resources M-PV Plantevitenskap Plant Sciences M-REIS Naturbasert reiseliv Nature-based Tourism M-SF Skogfag Forest Sciences M-ØA Økonomi og administrasjon Business Administration 2-årig master engelske M-AA Akvakultur Aquaculture M-AE Agroøkologi Agroecology M-DNRE Utviklings- og ressursøkonomi Development and Natural Resource Economics M-DS Internasjonale utviklingsstudier International Development Studies M-ECOL Økologi Ecology M-FT Fórteknologi Feed Manufacturing Technology M-IES Internasjonale miljøstudier International Environmental Studies M-IR Internasjonale relasjoner International Relations M-RAD Radioøkologi Radioecology 5-årig master M- BYREG By- og regionplanlegging Urban- and regional planning M-EIE Eiendomsfag Property and Land Law M-LA Landskapsarkitektur Landscape Architecture M-LUN Lektorutdanning i realfag LUR Teacher Education in Natural Science 5-årig master teknologi M-BA Byggeteknikk og arkitektur Technology Structural Engineering and Architecture M-GEOM Geomatikk: kart, satellitter og 3-D Technology Geomatics modellering M-IØ Industriell økonomi Technology Industrial Economics and Technology Management M-KB Kjemi og bioteknologi Technology Chemistry and Biotechnology M-MF Miljøfysikk og fornybar energi Technology Environmental Physics and Renewable Energy M-MPP Maskin, prosess- og produktutvikling Technology Mechanics and Process Technology

4 4 M-VM Vann- og miljøteknikk Technology Water and Environmental Technology M-MIP Mat- og miljøteknologi Technology Food Product and Resource Management PPU-HEL Praktisk-pedagogisk heltid (1 år) Practical-pedagogical Teacher Education full-time PPU-DEL Praktisk-pedagogisk deltid (2 år) Practical-pedagogical Teacher Education part-time Kortere studier Pedagogikk GRUNN Ettårig grunnstudium (1 år) One year Basic Study REAL- Frie realfag (0,5 2 år) Science FAG UTVEKS- Gjestestudenter/utveksling (0,5-1 år) Exchange agreement LING EE Enkeltemner (0,5 1) Individual courses Felles grader EM-ABG Europeisk master i husdyravl og -genetikk European Master in Animal Breeding Genetics Erfarings baserte masterprogram M-HP Erfaringsbasert master i husdyrproduksjon (1,5 år) M-IMP Erfaringsbasert master i industriell matproduksjon (1,5 år) Animal Production Industrial Food Production Ås, Siri -Margrethe Løksa universitetsdirektør

5 5 a) Saksfremlegg Bakgrunn Universitetsdirektøren legger med dette frem forslag til opptaksramme og studieprogramportefølje ved UMB for studieåret 2011/2012. Studienemnda behandlet saken den Innspill fra instituttene ble vurdert og tatt opp til drøfting under studienemndsbehandlingen. Det gjøres oppmerksom på at opprettelse av nye studieprogram for studieåret 2011/2012 allerede er behandlet og vedtatt, US-sak 148/2010: Oppstart av studieprogram fra og med studieåret 2011/2012 Master in Packaging. Ifølge UMBs Strategi , skal UMB ha 3500 bachelor- og masterstudenter i 2013 og arbeide for at Campus Ås har 5000 studenter i Høsten 2010 er det 3793 registrerte studenter ved UMB. Dette tallet inkluderer studenter innfor alle kategorier. Antall studenter ved UMB har hatt en jevn økning de senere år, noe som fremgår av følgende oversikt: Søknader(NOM) Registerte studenter Internasjonale studenter Studiepoengproduksjon Studiepoeng per student ,2 41,9 44,3 42,1 44,9 - Hvorfor så stor økning i antall studenter Forklaringer på denne kraftige økning fra 2009 til 2010 kan være flere, men punktene nedenfor er hovedkonklusjonene: Det har vært strategi fra Styret gjennom mange år å øke studenttallet. De siste årene har resultatene av målrettet jobbing slått til for fullt. Økt studieproduksjon er direkte knyttet til UMB og instituttets økonomi, flere studenter gir økte inntekter. Økt opptaksrammer i 2009 nye studieplasser fra KD Økt måloppnåelse knyttet til opptaksrammene og flere nye studieprogrammer o 2008: 203 studenter unna målet om 1261 studenter o 2009: 150 studenter unna målet om 1350 studenter o 2010: 1 student unna rammen på 1339 studenter Økt oppmerksomhet rundt semesterregistrering Flere gjestestudenter og enkeltemnestudenter. Disse er utenfor rammen fastsatt av styret siden de skal fylle ledige plasser. Høsten 2010 startet ca 200 studenter på enkeltemner.

6 6 Opprydding i Felles Studentsystem (FS) rundt semesterregistrering av doktorgradsstudenter. Dette er en teknisk endring som kommer av forbedrede rutiner og utgjør 46 studenter i statistikker. Nye studieplasser I statsbudsjettet skriver KD: For å imøtekomme større ungdomskull og behov for økt opptakskapasitet foreslår regjeringen å opprette om lag studieplasser fra høsten Fordelingen av studieplassene er basert på vurdering av institusjonenes kapasitet og nasjonale behov. Enkelte av studieplassene innenfor fagområdene helse- og sosialfag, lærerutdanning, teknologi og rettsvitenskap er tildelt med gitt lengde og innplassering i gjeldende kategori for studiet. Dette gjelder studieplasser der det er et særlig behov for flere kandidater nasjonalt. De resterende plassene innenfor de enkelte fagområdene tildeles som uspesifiserte studieplasser. Midlene til disse plassene tildeles i kategori D og vil trappes opp i fire år. Departementet legger til grunn at institusjonene oppretter minst så mange plasser som de er tildelt innenfor et fagområde, henholdsvis innen helse- og sosialfagsutdanninger, lærerutdanning, teknologiutdanninger og rettsvitenskap. De om lag frie studieplassene kan institusjonene selv bruke i tråd med egne strategier, for å spisse fagprofilen i fag der det er god rekruttering og for å møte et nasjonalt og regionalt behov. Midlene bevilges i kategori D og trappes opp i fire år. Departementet legger til grunn at samlet vekst i frie studieplasser skal være minst så stor som de nye plassene tilsier. UMB fikk tildelt 50 plasser i statsbudsjettet hvorav 10 er knyttet til kategorien Frie studieplasser innen realfagsutdanning og 5 er knyttet til 5-årig master i realfag og teknologi. De resterende 35 kan UMB fritt disponere. Læringsmiljø og studentvelferd Økt studenttall setter store krav til læringsmiljø og velferdstilbud. I UMBs strategi nevnt ovenfor, heter det også at UMB skal sikre kvalitet, og utvikle infrastruktur og velferdstilbud i takt med studenttallet. Situasjonen i dag er sprengt romkapasitet innenfor normal arbeidstid. I ex.phil. (PHI100), har for liten kapasitet i UMBs største auditorium gjort at det har måttet kjøres parallellundervisning. Det er ikke romkapasitet til å kjøre parallelle forelesninger i ytterligere emner, og en dublering av forelesninger krever betydelige ressurser. Situasjonen hva angår studentenes bomuligheter i nærheten av universitetet er også sprengt. Videre vil en om få år kunne få problemer med å ha et tilstrekkelig antall lesesalplasser til masterstudentene. I 2011 vil det gjennomføres Trivselsundersøkelse blant studenter og det vil gi oss enda bedre grunnlag for å si noe om hvor mange av våre studenter som har ett for dårlig tilbud. I undersøkelsen fra 2009 er det ingen tydelige signaler, men økningen av antall studenter har skjedd mellom 2009 og LMU skal i løpet av første halvdel av 2011 jobbe frem en oversikt over hvor problemene er store, og hvilke tiltak som best kan hjelpe til å bedre læringsmiljøet.

7 7 Studienemndas behandling, ) Opptaksramme Studienemnda uttrykker sterk bekymring angående kapasitet m.h.p. felles ressurser og læringsmiljø og velferdstilbud. Studienemnda vil understreke at en ramme på 1350 studenter forutsetter kapasitet på instituttene og felles undervisningsfasiliteter. Dette vil kreve omdisponering av midler fra styret til å styrke læringsmiljø og velferdstilbudet. Under disse forutsetningene tilrår studienemnda en total ramme på 1350 studenter pr. kull. En opptaksramme på 1350 studenter er i tråd med Strategisk handlingsplan for området utdanning, UMB hvor det heter: Opprettholde opptaksrammen fra 2009 i hele perioden og ha 10 % økning i antall primærsøkere til alle studiene i perioden. Forslag til fordeling av studenter innenfor de ulike programkategoriene og studieprogram, vil bli fremlagt for universitetsstyret når søkertallene foreligger våren ) Endringer på studieprogram 2011/2012 Terminering Studienemnda tilrår at bachelorprogrammet i akvakultur nedlegges, jf. forslag til vedtak, pkt. 2. Programmet har hatt dårlig søkning de siste årene og i 2010 møtte ingen studenter til studiestart. I brev av fra Institutt for husdyrfag, se vedlegg 1, går det frem at instituttet anbefaler nedleggingen. Den eksterne evalueringen av dette studieprogrammet i 2007 påpekte også det lave studenttallet: Enrolment numbers must increased to at least 20 students per year per academic program to be fiscally and strategically sustainable. Øvrige endringer Studienemnda tilrår navnendringen, jf. forslag til vedtak, pkt. 2. 3) Programportefølje 2011/2012 Studienemnda tilrår programporteføljen for UMB 2011/2012, jf. forslag til vedtak pkt. 3. Universitetsdirektørens vurdering Opptaksramme Det gis signaler fra KD at de samlet sett forventer en vekst i studieplasser ved institusjonen som er minst så stor som de nye plassene tilsier. UMB har de siste årene startet flere nye studieprogram som er av stor relevans og som har hatt stor studentsøkning. Ved oppstart av Master i Folkehelse, Master i Fornybar energi og Master i entreprenørskap og innovasjon har UMB søkt om nye fullfinansierte studieplasser og har hvert år opprettholdt søknad om nye studieplasser til disse programmene. Universitetsdirektøren er av den oppfatning at UMB samlet sett allerede har startet den utvikling som KD forventer skal komme med de nye studieplasser. Universitetsdirektøren mener derfor UMB vil

8 8 oppfylle de føringer KD legger til grunn for å få tildelt nye studieplasser selv om opptaksrammen til disse programmene ikke økes i Universitetsdirektøren tilrår at det 15 studieplassene som gis til teknologi legges til opptaksramme til at den totalt blir 1365 i Fordelingen av nye studieplasser har universitetsdirektøren redegjort for i US sak om Årsplan Universitetsdirektøren ser studienemndas bekymring angående kapasitet på ressurser, læringsmiljø og velferdstilbud dersom opptaksrammen fra fjorårets studentopptak videreføres. Universitetsdirektøren er klar over at universitetet har store utfordringer når det gjelder infrastruktur, eksempelvis romkapasiteten i de store grunnemnene, noe som det arbeides kontinuerlig med for å finne gode løsninger på. Universitetsdirektøren ønsker å se på alternative muligheter for en ennå bedre utnyttelse av campus og undervisningshverdagen, eksempelvis gjennom å: Etablere nye læresaler (Aud.Max, Tårn, TF-kvartalet osv.) Bedre utnyttelse av de læresalene vi allerede har, unngå tomgang som følge av unødig overbooking av læresaler. Utvide tiden for undervisning fra 8-16 til 8-20 (her står vi overfor en utfordring i forhold til småbarnsforeldre som må håndteres) Utvide velferdstilbudet på campus (åpningstid i kantiner, samlingsplasser, osv) Bedre kapasiteten på datasaler og lesesalplasser Bruk av lokaler i samarbeid med Ås kommune Tilrettelegging for og integrering av studenter som pendler til campus Bruken av nye og smartere undervisningsformer intensiveres, eksempelvis gjennom læringsplattformen Fronter Jobbe for at antall studentboliger økes Se på mulighetene for å fordele innstrømmingen av gjestestudenter jevnere over året Universitetsdirektøren syn er at det også må til en omdisponering av midler for å styrke læringsmiljøet og velferdstilbudet. Arbeidet med å finne nye løsninger på rom- og undervisningsproblematikken vil måtte kreve ressurser. Universitetsdirektøren vil tilrå at det settes av 0,6 mill kroner til læringsmiljøtiltak i 2011 utover rammen på 3,0 mill kroner som allerede ligger i budsjettet. Disse midlene forvaltes av LMU. LMU vedtok på sitt møte 23/11 at LMU i løpet av første halvdel av 2011vil legge frem en oversikt på hvor problemene er størst, og hvilke tiltak som best kan hjelpe til å bedre læringsmiljøet. I tillegg finner universitetsdirektøren å tilrå at det settes av ytterligere 1. mill. kr. for å dekke opp under kostnadene som følge av økt opptak, midler som kommer i tillegg til LMU-potten på 3.6 mill. Universitetsdirektørens syn er, etter en samlet vurdering, å ville tilrå at UMB vedtar en opptaksramme på 1365 studenter for Universitetsdirektøren finner ikke å ville gå inn for å redusere rammen, men finner det naturlig at opptak til enkeltemner begrenses kraftig. I tillegg må det jobbes videre med arbeidet å sikre god gjennomstrømning. Universitetsdirektøren mener det vil være uhelding å redusere antall gjestestudenter fra utenlandske institusjoner UMB samarbeider med, men vil videre se om det er mulig å gjøre noe med fordelingen av

9 9 antallet gjestestudenter mellom høst- og vårsemesteret. En eventuell slik endring vil antagelig være med å lette noe på boligsituasjonen. Endringer på studieprogram og programportefølje 2011/2012 Universitetsdirektøren støtter nedleggingen av bachelorprogrammet i akvakultur. Studieprogrammet har i de senere år hatt en meget lav søkning. Med bakgrunn i dette programmets studenttall de siste 3 årene, er det ikke grunnlag for å opprettholde bachelortilbudet i akvakultur. Nedleggelsen vil være helt i tråd med universitetsstyrets vedtak i sak 157/2007, hvor følgende presiseres: Universitetsstyret vil etter en helhetlig vurdering terminere studieprogram når programmet i snitt de siste 3 årene har mindre enn 10 studenter pr. kull på masterprogram og 15 studenter pr. kull på bachelorprogram per 15/9. Universitetsdirektøren tilrår navnendringen, jf. vedtakets pkt. 2. Universitetsdirektøren tilrår fremlagte programportefølje, jf. vedtakets pkt. 3

10 2