US 117/2015 Studieprogramporteføljen 2016/17 for NMBU

Transkript

1 US 117/2015 Studieprogramporteføljen 2016/17 for NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Seniorrådgiver Katarina Klarén Arkiv nr: 15/02425 Vedlegg: 1. Oversikt over forslag til studieprogramportefølje 2016/17 2. Saksfremlegg til fakultetene (kun internett) 3. Fakultetsstyrenes vedtak (kun internett) Forslag til vedtak: Styret vedtar studieprogramporteføljen for 2016/17 i tråd med vedlegg Mari Sundli Tveit Rektor

2 2 Innledning Norske universiteter er selvakkrediterende, og kan selv opprette nye studier på alle nivåer. Universitetsstyret vedtar årlig etablering og nedlegging av studieprogram ved NMBU. Det er med utgangspunkt i universitetsstyrets vedtak, lagt til grunn at formålet med utviklingen av studieporteføljen er at NMBU skal ha en portefølje satt sammen av attraktive og bærekraftige programmer av høy kvalitet. Relevans er et nøkkelord og NMBUs samfunnsoppdrag, skal ligge som en overordnet rettesnor i arbeidet. Det er videre av stor viktighet at NMBU klarer å synliggjøre at sammenslåingen av NVH og UMB muliggjør nye faglige synergier og nye tverrfaglige tilnærmingsmåter. Universitetet har i 2015 lagt opp til en prosess, som tar utgangspunkt i styrets vedtak om studieprogramporteføljen for 2015/16, behovet for tverrfaglige vurderinger og oppfølgning av instituttenes programrapporter for studieåret Arbeidet har vært forankret hos dekanene, og saken har vært behandlet ved instituttene, dekanenes ledermøter, fakultetsstyrene og i studieutvalget. De ulike foraene har lagt til grunn universitetets strategi og visjon, hvordan synergier mellom fagmiljøer kan oppnås og hvilke verktøy som kan brukes videre i arbeidet med program og porteføljeutvikling. Instituttenes programrapporter for studieåret er det viktigste grunnlaget for vurderingene av kvaliteten i programmene. Programrapportene samt dekanenes vurdering og forslag til tiltak ble lagt frem for fakultetsstyrene i månedsskiftet oktober/november, jf. vedlegg 1 3 Forankring i NMBUs målstruktur og strategier Utdanningskvalitet betyr kvalitet både i det helhetlige utdanningstilbudet og i de bærende elementene studieprogrammene. Studieprogramporteføljen skal svare til visjon og samfunnsoppdrag og ha sitt utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap. En attraktiv studieprogramportefølje skal tiltrekke gode studenter med høye ambisjoner på NMBUs fagområder. Utvikling av studieprogramporteføljen er således en helt sentral del i arbeidet med å nå de virksomhetsmålene universitetet har satt opp. Redegjørelse for saken Instituttenes programrapporter Det er andre året NMBU gjennomfører årlig programevaluering. Universitetet har i mellomtiden hatt en arbeidsgruppe som har utarbeidet rutiner for programevaluering, herunder også videreutviklet programrapporten. Blant annet har instituttene i år blitt bedt om å rapportere nærmere på samarbeidet med eksterne som et ledd i programutviklingen og programmenes relevans. Videre er instituttene bedt om en overordnet kvalitetsrapport, hvor de rapporterer om årets og neste års instituttovergripende tiltak for å øke studiekvaliteten.

3 3 Datagrunnlaget som er lagt til grunn for instituttenes rapportering er jevnt over tilfredsstillende eller godt. I de rapporter hvor det henvises til et bredt spekter med kilder, holder vurderingene som oftest høyere kvalitet og tiltakene går bredere. Miljøene rundt de fleste av programmene har samarbeid med eksterne aktører som gjesteforelesninger, sensurering og forskning. Det rapporteres mindre om faste fora for løpende vurdering, for eksempel i form av årlige møter med referansegrupper, kandidatgrupper eller lignende. Dette kan være et komplement i periodene mellom større, periodiske evalueringer. Vurderingene av kvaliteten i programmene er jevnt over bedre enn sist år. Emne /programsammensetning, faglig kompetanse og attraktivitet hos kandidatene vurderes som god. Læringsaktiviteter og vurderingsformer vurderes også å bygge opp under læringsmålene. Det er imidlertid mindre av denne typen vurderinger i programrapportene, noe som kan forbedres til neste år. De rapporterte utfordringene ligger i stor grad i manglende kapasitet/ressurser. Enkelte av programmene drives med høy risiko når det gjelder bemanning. De fleste av studieprogrammene ved NMBU har flere kvalifiserte søkere enn plasser og det har vært en utvikling over senere år mot flere lukkede studieprogram. Videre er det per i dag 29 prosent av programmene, som har et gjennomsnittlig studenttall under 20, sammenlignet med 41 prosent våren De fleste av disse små programmene er 2 årige masterprogrammer, som kan vise til oppadgående trender for rekrutteringen og/eller til unike/høyt spesialiserte fagmiljøer med stor betydning for helheten i NMBUs portefølje og for utviklingen av fagområder nasjonalt og internasjonalt. Blant disse små programmene er det også programmer som er under utfasing/oppbygging og som er fellesgrader i samarbeide med andre universiteter i utlandet. Inntrykket er at det lagt ned et stort og systematisk arbeid innen de fleste av programmiljøene for å øke studiekvaliteten i løpet av det siste året. Det gjelder tiltak for mer effektiv ressursbruk, utvikling av faglig stab, program og emneutvikling, ekstern vurdering og oppfølgning/veiledning. Det er jevnt over færre tiltak for økt variasjon i læringsaktiviteter og vurderingsformer. Det er foreslått tiltak for 2016 for å heve studiekvaliteten for stort sett alle programmer, og i mange programmiljøer et bredt spekter av tiltak. Det er få innspill om større endringer i programmene, om nedleggelser eller sammenslåinger med konsekvenser for programporteføljen. Det planlegges imidlertid flere steder tiltak for økt samarbeid på tvers av institutter/programmer og det pekes på behov for gjennomgang av skjæringspunkter mellom fag og programmiljøer, spesielt på emnenivå. Dekanene vil følge opp tiltakene i dialogen med instituttene, og har i innstillingene til fakultetsstyrene signalisert at de vil ha spesiell oppmerksomhet på programmer som rapporterer om særlige utfordringer. Dekanene planlegger også fakultetsvise tiltak for økt studiekvalitet og det legges opp til økning i antallet eksterne programevalueringer.

4 4 Fakultetsstyrenes tilrådninger om studieprogramporteføljen Fakultetsstyrene vurderer ikke at det er grunnlag i programrapportene eller i instituttenes kvalitetsrapporter for å gjøre større endringer i porteføljen for 2016/17. Ikke heller de gjennomgangene/drøftelsene som nevnes innledningsvis utgjør så langt et tilstrekkelig grunnlag for å foreslå større endringer eller grep. Fakultetsstyrene ser derimot et potensial for å følge opp de initiativene som ligger i rapportene til å øke samarbeid på tvers av fakulteter, institutter og programmer. Det legges videre opp til grundige gjennomganger av porteføljene med utgangspunkt i NMBUs strategi og samfunnsoppdrag i løpet av våren Ved VETBIO er det i 2015 nedsatt en egen arbeidsgruppe under styret som har til oppgave å vurdere porteføljen ved fakultetet. Følgende endringer i porteføljen tilrås av fakultetsstyrene: (1) Opprettelse av i dyrepleie: Dyrepleierstudiet ved campus Adamstuen er et profesjonsstudium som har vært tilbudt siden 1994 ved NVH/NMBU, først som ettårig studie og som toårig fra Det har vært et strategisk mål for tidligere NVH å tilby et 3 årig studie i dyrepleie. Det har under 2015 blitt utarbeidet en søknad om opprettelse av et studium, som ble lagt frem for Studieutvalget i september. Studieutvalget tilrådde godkjenning av programmet. (2) Omgjøring av European Master in Animal Breeding and Genetics til ordinær master: Masterprogrammet mistet for et par år siden EU støtten. Fire av samarbeidspartnerne, Wageningen, BOKU, SLU og NMBU, ønsker imidlertid å fortsette det faglige samarbeidet. I likhet med de andre universitetene må NMBU ha et engelskspråklig program hvor disse studentene fra nå av kan tas opp. Det foreslås derfor å endre double degree programmet EM ABG til et enkelt NMBU masterprogram med koden M ABG. Opptakskravene utarbeides i samsvar med de tidligere opptakskravene til EM ABG. Det faglige innholdet i programmet endres ikke. (3) Endring av opptakskrav på Erfaringsbasert master i eiendomsutvikling: For opptak til master i eiendomsutvikling er gjennomsnittskarakter på C et minimumskrav for å bli vurdert. På den erfaringsbaserte mastergraden finnes det pr. i dag ikke noe krav til karakterer på opptaksgrunnlaget. Det som kreves før en søker kan starte er en relevant utdanning og 2 års relevant arbeidserfaring. Det foreslås å opprette et faglig minimumskrav på en gjennomsnittskarakter ikke lavere enn C i opptaksgrunnlaget. (4) Navnendring Master i miljøfysikk og beregningsorientert biologi: Det foreslås at master i miljøfysikk og beregningsorientert biologi endrer navn til master i miljøfysikk for bedre å gjenspeile den faglige bredden som tilbys i programmet. Tiltak på universitetsnivå I tillegg til arbeidet som gjøres på fakultets og instituttnivå, er det satt i gang en rekke prosesser på universitetsnivå, som vil sikre både utvikling av den indre kvaliteten i porteføljen og i programporteføljen som helhet med resultater i vente både på kortere og lengere sikt.

5 5 Det nylig opprettede Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) på universitetsnivå, er et viktig ledd i arbeidet med å styrke relevans i universitetets utdanningstilbud. Det innføres i 2016 nye rutiner for programevaluering, både årlig programevaluering og periodisk programevaluering. Til sammen skal evalueringene gi et tilstrekkelig faglig, pedagogisk og strategisk grunnlag for beslutninger om utviklingstiltak og om opprettelser/nedleggelser av programmer. Det innføres også nye rutiner for emneevaluering med evaluering i tre trinn for alle emner. Rutinene er laget med utgangspunkt i universitets Læringsfilosofi og i NMBU nøkkelen og styrker utviklingsaspektet ved evalueringsaktivitetene. Det har skjedd en oppdatering av rutiner for programgodkjenning. De nye rutinene tar inn over seg fakultetsnivåets ansvar for program /porteføljeutvikling og legger opp til en styrking av den eksterne medvirkningen i vurderingen av kvaliteten i programmet. Samlet tiltaksvifte i FFU satsingen er et viktig bidrag inn i arbeidet med å utvikle programmer og programportefølje. I tillegg til satsinger på utvikling av talenter og prestisjeprosjekter inneholder viften tiltak som økt pedagogisk merittering og styrking av utdanningsledelse. Utdanningsledelse som handler her om både hvordan vi vurderer og leder det arbeidet med å utvikle programmene. Det er nedsatt et dekanledet utvalg med mandat å fremlegge et utkast til hvordan NMBU kan organisere og/eller presentere en helthetlig, framtidsretta, internasjonal og nasjonal landbruksutdanning ved NMBU. Utvalget skal også tilknytte seg en ekstern referansegruppe. Dette er et eksempel på strategisk arbeid med synergier ved NMBU og dermed et ledd i utviklingen av porteføljen. Rektors vurdering Rektor støtter fakultetsstyrenes vurderinger og de fremsatte forslagene til konkrete endringer i studieprogramporteføljen. Rektor er ut fra de vurderingene som er gjort fra fagmiljøene og i institutt og fakultetsstyrene, trygg på at studieprogrammene ved NMBU holder en høy kvalitet. Rapporteringen og fakultetsstyrenes behandling av porteføljesaken viser også at det skjer et løpende arbeid med å utvikle kvaliteten, både på program, institutt og fakultetsnivå. De aller fleste programmiljøene er robuste og det er som omtalt, en stor nedgang i antallet programmer som ligger under KDs grense på 20 studenter. Rektor mener videre at arbeidet som drives for å utvikle porteføljen har den nødvendige bredden for å oppnå et godt resultat. Det ble i sist års sak om studieprogramporteføljen til US lagt til grunn at programporteføljen må være et produkt av tre type vurderinger; vurderinger av studiekvalitet, av hvordan fagområdene best kan settes sammen og kommuniseres for å tiltrekke gode søkere og av hvordan virksomheten drives mest mulig effektivt. Fakultetene og instituttene tar for seg samtlige av disse aspektene i deres vurderinger av både enkeltstående studieprogram og programporteføljen.

6 6 Utvikling av programporteføljen er en svært viktig prosess for NMBU. Det er et ledd i å utvikle fremragende forskning og utdanning ved universitetet og i å bygge det nye universitetet. Det er derfor en god ting å være utålmodig når det gjelder utviklingen av programporteføljen. Rektor ser samtidig at strategiske endringer i programporteføljen tar tid og at oppmerksomheten bør ligge på faglig utvikling og langsiktig utvikling av NMBU som institusjon.

7 Vedlegg 1 NMBUs studieprogramportefølje Program kode Studieprogramnavn Norsk Studieprogramnavn Engelsk 3 årig norske Institutt Opptakskrav B BIOL Biologi Biology IPV Realfagskrav B BIOTEK Bioteknologi Biotechnology IKBM Realfagskrav B DYR Dyrepleier BasAm ProdMed Generell MatInf SportFaM ed B ECON Samfunnsøkonomi Economics HH Generell B EMF Energi og miljøfysikk Energy and Environmental Realfagskrav Physics B FORNY Fornybar energi Renewable Energy INA Generell B GEOM Geomatikk: kart, satellitter og 3D modellering Geomathics Generell + matematikk R1 B HV Husdyrvitenskap Animal Science IHA Realfagskrav B KJEMI Kjemi Chemistry IKBM Realfagskrav B LI Landskapsingeniør Landscape Construction and Management ILP Generell B MAT Matvitenskap og ernæring Food Scienc and Nutrition IKBM Realfagskrav B MINA Miljø og naturressurser Environment and Natural IMV Realfagskrav Resources B PV Plantevitenskap Plant Sciences IPV Realfagskrav B SF Skogfag Forest Sciences INA Generell B ØA Økonomi og administrasjon Business Administration HH Generell B ØN Økologi og naturforvaltning Ecology and Management of Natural Resources INA Realfagskrav 3 årig engelske B DS Internasjonale miljø og utviklingsstudier International Environment and Development Studies NORAGRIC Generell 2 årig master norske 1

8 Vedlegg 1 M BIAS Bioinformatikk og anvendt statistikk Bioinformatics and Applied Statistics IKBM M BIOL Biologi Biology IPV M BIOTEK Bioteknologi Biotechnology IKBM M EI Entreprenørskap og innovasjon Entrepreneurship and Innovation HH M EUTV Eiendomsutvikling Real Estate Development ILP M FOL M FOL DEL Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (heltid) Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (deltid over 4 år) Public Health Science Nature and Environment, Health and Quality of Life Public Health Science Nature and Environment, Health and Quality of Life ILP ILP M FORNY Fornybar energi Renewable Energy INA M HV Husdyrvitenskap Animal Science IHA M KJEMI Kjemi Chemistry IKBM M MAT Matvitenskap Food Science IKBM M MINA Miljø og naturresurser Environment and Natural Resources (egen engelsk studieretning) IMV M MR Miljøfysikk Environmental Physics M NF Naturforvaltning Management of Natural Resources INA M PV Plantevitenskap Plant Sciences (egen engelsk studieretning) IPV M REIS Naturbasert reiseliv Nature based Tourism INA M SF Skogfag Forest Sciences INA M ØA Økonomi og administrasjon Business Administration HH 2 årig master engelske M AA Akvakultur Aquaculture IHA + 2

9 Vedlegg 1 M ABG Master i husdyravl og genetikk Master in Animal Breeding Genetics M AM Akvatisk mat (nordisk samarbeid) Aquatic Food Safety and Quality IHA + + M AE Agroøkologi Agroecology IPV + M DS Internasjonale utviklingsstudier International Development Studies NORAGRIC + M ECOL Økologi Ecology INA + M ECON Samfunnsøkonomi Economics HH + M FT Fórteknologi Feed Manufacturing Technology M IES Internasjonale miljøstudier International Environmental Studies IHA + NORAGRIC + M IR Internasjonale relasjoner International Relations NORAGRIC + M RAD Radioøkologi Radioecology IMV + 5 årig master M BYREG By og regionplanlegging Urban and Regional Planning ILP Generell M EIENDOM Eiendom Land Management ILP Generell M LA Landskapsarkitektur Landscape Architecture ILP Generell M LUN 5 årig master teknologi Lektorutdanning i realfag LUR Teacher Education in Natural Science Realfagskrav + min. karakter 3 i norsk og 35 i poengsum. 3

10 Vedlegg 1 M BA Byggeteknikk og arkitektur Technology Structural Engineering and Architecture M GEOM Geomatikk: kart, satellitter og 3D modellering Technology Geomatics M IØ Industriell økonomi Technology Industrial Economics and Technology Management M KB Kjemi og bioteknologi Technology Chemistry and Biotechnology M MF Miljøfysikk og fornybar energi Technology Environmental Physics and Renewable Energy M MPP Maskin, prosess og produktutvikling Technology Mechanics and Process Technology M VM Vann og miljøteknikk Technology Water and Environmental Technology IKBM 5,5 årig veterinær studium VET Veterinærstudiet Veterinary Medicine BasAM ProdMed MatInf SportaMe d Generell + Matte R1 + Kjemi 1 og 2 Pedagogikk PPU HEL PPU DEL Praktisk pedagogisk utdanning heltid (1 år) Praktisk pedagogisk utdanning deltid (2 år) Practical pedagogical Teacher Education full time Practical pedagogical Teacher Education part time Kortere studier GRUNN Ettårig grunnstudium (1 år) One year Basic Study IMV Generell REAL FAG Frie realfag (0,5 2 år) Science Realfagskrav UTVEKSLING Gjestestudenter/utveksling Exchange agreement (0,5 1 år) EE Enkeltemner (0,5 1) Individual courses 4

11 Vedlegg 1 Erfaringsbaserte masterprogram M EIERF M HP M IMP Erfaringsbasert master i eiendomsutvikling Erfaringsbasert master i husdyrproduksjon (1,5 år) Erfaringsbasert master i industriell matproduksjon (1,5 år) Master in Real Estate Development ILP + 2 år relevant arb.erfaring Animal Production IHA + relevant arb.erfaring Industrial Food Production IKBM + 3 år relevant arb.erfaring 2-årig master i Lektorutdanning i naturbruk ble opprettet som studieprogram for Grunnet manglende søkere, blir ikke studieprogrammet videreført som del av porteføljen