Universitetet for miljø- og biovitenskap Studieavdelingen. Opptaksrapport for det akademiske studieåret 2010/2011

Transkript

1 Universitetet for miljø- og biovitenskap Studieavdelingen Opptaksrapport for det akademiske studieåret 2010/2011 studiedirektør Ole-Jørgen Torp og opptaksleder Cathrine Strømø

2

3 Opptaksrapport for det akademiske året 2010/2011 Studieavdelingen UMB, våren 2011

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag og vurdering... 3 Summary and Evaluation... 6 Innledning Nasjonal opptaksmodell (NOM-opptaket) Opptak til 2-årige masterprogram Norske masterprogram Engelske masterprogram Selvfinansierte søkere, internasjonale og norske Oppsummering 2-årige masterprogram Praktisk pedagogisk utdanning Gjestestudenter- utveksling og free-movers Studenter på enkeltemner Generelt om opptaksarbeidet Forberedelser og planlegging Nasjonal opptaksmodell (NOM) Sentral opptakskomité Kunnskapsløftet Opptak til 2-årige masterprogram Norske 2-årige masterprogram og høyere årstrinn

5 Sammendrag og vurdering I strategisk plan for står det følgende: Universitetet for miljø- og biovitenskap skal ha 3500 bachelor- og masterstudenter i 2013 og arbeide for at Campus Ås har 5000 studenter i I 2007 hadde UMB 2937 registrerte studenter. Høsten 2008 hadde UMB 3158 registrerte studenter, våren studenter. Det var forventet at for å nå målet om 3500 studenter i 2013, måtte UMB videreføre dagens opptaksrammer, men UMB har per studenter og dette er over det strategiske målet. Forklaringer på denne kraftige økning fra 2009 til 2010 kan være flere, men hovedkonklusjonene hentet fra SN-sak 65/2010 er: Det har vært villet strategi fra Styret gjennom mange år å øke studenttallet. De siste årene har resultatene av målrettet jobbing slått til for fullt. Økt studieproduksjon er direkte knyttet til UMB og instituttets økonomi, flere studenter gir økte inntekter. Økt opptaksrammer i 2009 nye studieplasser fra KD Økt måloppnåelse knyttet til opptaksrammene og flere nye studieprogrammer o 2008: 203 studenter unna målet om 1261 studenter o 2009: 150 studenter unna målet om 1350 studenter o 2010: 1 student unna rammen på 1339 studenter Økt oppmerksomhet rundt semesterregistrering Flere gjestestudenter og enkeltemnestudenter. Disse er utenfor rammen fastsatt av styret siden de skal fylle ledige plasser. Høsten 2010 startet ca 200 studenter på enkeltemner. Universitetsstyret vedtok i US-sak 97/2010 rammer for hvor mange nye studenter som skulle tas opp i de ulike programkategoriene ved UMB i Resultatet av årets opptak ligger opptil det styret satte som ramme. Den totale rammeoversikten for de ulike programkategoriene finnes i tabell 1. Dersom en fokuserer på studieprogramstudenter som i utgangspunktet er tatt opp til fulltidsprogram, så vil en se at de utgjør 1338 studenter hvor rammen er Opptaket til de 3- årige bachelorprogrammene og 5-årige masterprogrammene 2-årige masterprogram og 1-årige studieprogram er tilfredsstillende. Enkeltemnestudenter og gjestestudenter er ikke helårstudenter slik som studieprogramstudentene er og totaltallet for UMB kan derfor bli noe misvisende. Tabell 1. Opptaksrammer 2010/2011 for alle de ulike programkategoriene Rammer i 2010/2011 Programkategori Studenter per Møtt kategori 3-årige bachelorprogram årige masterprogram årige masterprogram Kortere studieprogram (PPU, 1.årig grunnstudium og frie realfag) Sum Enkeltemner* Utveksling* Rektors pott 16 - Total ramme * Våropptaket er inkludert i møtt-tallet. 3

6 Nasjonal opptaksmodell (NOM-opptaket) 1) Økning i antall førsteprioritetssøkere UMB hadde i 2010 en økning i antall førsteprioritetssøkere på ca. 4,7 % fra 2009 (tabell 2). Det ble sendt ut 108 flere tilbud, og oppmøteprosenten for disse studentene har gått opp fra 52,9 % i 2009 til 53,9 % i Noen institutt har fokusert på å ta kontakt med søkerne direkte etter at de har fått tilbud, for med dette forhåpentligvis øke oppmøteprosenten. 2)Ramme, antall tilbud og møtt på de ulike studieprogrammene Det ble i 2010 gitt 1329 tilbud og av disse møtte 734. Rammen på 720 er fylt. Det er to studieprogram som har under 10 studenter mot 5 studieprogram i Det er bahelorprogrammene i akvakultur og skogfag. 3) Studieprogram med venteliste Ideelt sett burde alle studieprogram på UMB ha venteliste. Det er ikke tilfellet. Det er likevel positivt at det er 2 flere studieprogram har som har venteliste etter hovedopptaket i Det er nå 17 studieprogram med venteliste mot 15 i ) Antall førsteprioritetssøkere ( ) 14 studieprogram hadde en økning i antall førsteprioritetssøkere i forhold til 17 i av disse var blant de 5-årige masterprogrammene, hvilket er samme trend som i 2009 da 7 av disse programmene hadde økning. Det var det 5-årige masterpgorammet i eiendomsfag som hadde størst økning, fra 23 førsteprioritetssøkere i 2009 til 42 i 2010 (tabell 6). I tillegg har noen av de stabile studieprogrammene, som bachelorprogrammet i internasjonel miljø- og utviklingsstudier og 1-årig grunnstudium, fortsatt en økning i antall første-prioritetssøkere fra ) Hvor kommer studentene fra, hvilken alder har de, og hvordan er kjønnsfordelingen? Det var totalt 405 kvinner og 310 menn som ble tatt opp via det samordna opptaket i Internasjonale søkere til bachelorprogrammet i utviklingsstudier er ikke tatt med i disse tallene. Figur 1 viser fylkes- og kjønnsfordelingen til studentene som ble tatt opp via det samordna opptaket. 51,5 % av studentene kommer fra fylkene Oslo, Akershus og Østfold. 2-årige masterprogrammene og høyere årstrinn, Rammen for 2-årige norske masterprogram er 535. Høyere årstrinn til de 5-årige masterne er ikke inkludert i denne rammen. Høstopptaket til de 2-årige masterne gav til sammen 528 studenter. Dette er tilsvarende opptaksrammen satt av Universitetsstyret og opptaket vurderes som tilfredsstillende. Med bakgrunn i dette bestemte universitetsledelsen at det ikke var forsvarlig å ha våropptak i Engelske masteropptaket Den stipulerte totale rammen for engelske masterprogram er 153, da rammene for Bioinformatic and Applied Statistics, Microbiology, Plant Science, Computational Biology, Sustainable Water and Sanitation, Health and Development og Economics er inkludert i rammene til norske masterprogram. Møtt-tallet for internasjonale og norske studenter er totalt på 204 på engelske masterprogram og engelske studieretninger. Møtt-tallet for de rene engelske masterprogrammene er 180. Opptaket er tilfredsstillende, og rammen satt av Universitetsstyret er fylt. 4

7 Praktisk pedagogisk utdanning Det er med glede at studiedirektøren registrerer at dette programmet nærmer seg opptaksrammen. Det ble i 2010 sendt ut 133 tilbud. Dette er 9 flere enn i Praktisk pedagogisk utdanning har en ramme på 79 studenter og det er i 2010 møtt 76. Privatister og opptak til enkeltemner på UMB, utveksling Opptak av studenter til enkeltemner har økt de seneste årene. Tidligere var det slik at studentene på enkeltemner fylte ledig kapasitet på emner og i den totale studentrammen ved UMB. Slik er nå ikke lenger dagens situasjon. Opptaket av enkeltemnestudenter er som nevnt i SN-65/2010 en av årsakene til at UMBs studentmasse har økt betraktelig det seneste året. Det bør derfor vurderes å stramme inn på opptak av enkeltemnestudenter. Når det gjelder opptak av innkommende utvekslings- og gjestestudenter så det også her en økning. Det ble møtte 62 utvekslingsstudenter til høstsemesteret 2009 og mot 82 høsten Opptak av disse studentene er en del av internasjonaliseringen og er nødvendig for at UMBs studenter skal kunne reise ut som del av sitt studium. Ås, Ole-Jørgen Torp studiedirektør Cathrine Strømø opptaksleder 5

8 Summary and Evaluation The Strategic Plan for states the following: The Norwegian University of Life Sciences will have 3500 bachelor and master students in 2013 and will work towards 5000 students at Campus Ås in UMB had 2937 registered students in students were registered in autumn 2008 and 3311 students in spring It was expected that in order to achieve the goal of 3500 students in 2013 UMB had to continue the current target figures, however UMB has 3688 students per which is more than the strategic objective. There are several reasons for the strong increase from 2009 to 2010 but the main conclusions drawn from the Education Committee s (SN) issue 65/2010 are: There has been a deliberate strategy from the board for many years to increase the student numbers. The targeted work of recent years has come to fruition. Increased study production is directly related to UMB and each department s economy, more students result in higher revenues. Increased admission in 2009 due to additional admission seats from KD Increased achievement related to the admission targets and several new programmes o 2008: 203 students under the target of 1261 students o 2009: 150 students under the target of 1350 students o 2010: one student under the target of the 1339 students Increased awareness related to semester registration Several guest students and non-degree students. These are outside the target frame set by the board since they will fill the "vacant" seats. In the autumn of 2010 around 200 students started on individual courses. The University Board (US) adopted in case 97/2010 the frames for how many new students should be admitted in the various programme categories at UMB in The result of this year's admission is close to the framework set by the board. The overall overview of the framework of the various programme categories are in table 1. If one focuses on the study program students who are initially admitted to a full-time program one will see that they represent 1338 students where the frame is Admission to the 3-year bachelor's degree programmes and 5-year master's programmes, 2-year master and 1-year programme of study is satisfactory. Non-degree students and guest students are not all-year students like the programme students and the total figure for UMB may therefore be somewhat misleading. 6

9 Table 1. Target figures 2010/2011 for the various programme categories Target figures 2010/2011 Programme category Students Registered per category 3-year bachelor programme year master programme year master programme Shorter study programmes (PPU, 1 year basic training programme and free science subjects) SUM Individual Courses* Exchange* At Rector s disposal 16 - Total frame *The spring admission is included in these figures. National Admission Model (NOM- admission) 1) Increased number of applicants with UMB as their fist choice UMB experienced an increase of applicants with UMB as their first choice IN 2010 of approximately 4,7 percent from 2009 (table 2). 108 admission offers more were sent out and the turnout figures for these students have increased from 52,9 percent in 2009 to 53,9 percent in Some departments focused on direct contact with the applicants after they received their admission offer in order to improve the turnout percent. 2) Admission target figures, admission offers and enrolment for the various study programmes In 2010, 1329 admission offers were offered and 734 of these students enrolled. The target figure of 720 was met. There are two study programmes with less than 10 students compared to 5 programmes in This is the bachelor programmes in Aquaculture and Forest Sciences. 3) Study programmes with a waiting list Ideally all study programmes at UMB should have a waiting list. This is not the case. However it is positive that there are two more programmes with a waiting list after the Norwegian Universities and Colleges Admission Service (NUCAS) in There are now 17 study programmes with a waiting list compared to 15 in ) Number of applicants with UMB as their first choice ( ) 14 study programmes had an increase in the number of applicants whose first choice was UMB compared to 17 in Six of these were among the 5-year master programmes which is the same trend as in 2009 when seven of these programmes had an increase. The master programme in Property and Land Law experienced the largest increase from 23 applicants with UMB as their first choice in 2009 to 42 in 2010 (table 6). In addition some of the stable programmes such as the bachelor programmes in International Environment and Development Studies and the 1-year basic training programme experienced an increase in the number of first choice applicants from

10 5) Where do the students come from, how old are they, and what is the gender ratio? A total of 405 women and 310 men were admitted through the Norwegian Universities and Colleges Admission Service (NUCAS) in International applicants to the bachelor programme in Development Studies are not included in these figures. Figure 1 illustrates the county and gender breakdowns for the students admitted through NUCAS. 51,5 percent of the students come from the counties of Oslo, Akershus and Østfold. 2-year master s programmes and higher grades autumn and spring admission The target figure for the Norwegian 2-year master s programmes was 535. Students in the 5-year master programmes are not included in this figure. The autumn admission to the 2-year master programmes gave a total of 528 students. This is in accordance with the admission target set by the University Board and the admission is seen as successful. Based on this the University decided that it was not prudent to arrange a spring admission English master s programmes admission The stipulated target figure for the English master programmes are 153, the figures for Bioinformatic and Applied Statistics, Microbiology, Plant Science, Computational Biology, Sustainable Water and Sanitation, Health and Development and Economics are included in the numbers for the Norwegian master programmes. The number of enrolled international and Norwegian students is a total of 204 in English master programmes and English study directions. The enrolled number for English master programmes alone is 180. The admission is satisfactory and the target figures set by the University Board have been achieved. Teacher Education Programme It is with pleasure that the Director of Academic Affairs notes that the Teacher Education Programme is approaching its target figures. 133 offers were given. This is nine more than in The Teacher Education Programme has a target frame of 79 students and 76 students were enrolled in External candidates and admission to non-degree studies at UMB Admission of students to individual courses has increased in recent years. Previously non-degree students filled available capacity on the courses and in the overall student frame at UMB. This is no longer the current situation. The admission of non-degree students are as referred to in SN- 65/2010 one of the reasons that UMB's student body has increased significantly over the last year. It should therefore be considered to limit the admission of non-degree students. The admission numbers for incoming exchange and guest students have also increased. 62 exchange students enrolled for the autumn semester 2009 compared to 82 in autumn Admission of these students is part of internationalization and is required for UMB s students to be able to go abroad as part of their studies. Ås, Ole-Jørgen Torp Director of Academic Affairs Cathrine Strømø Head of Admission 8

11 Innledning Rapporten for opptaket til det akademiske studieåret 2010/2011 fremstiller årets resultater av opptak til grunnstudiene, opptak til masterstudier og høyere årstrinn, gjestestudenter, opptak til praktisk pedagogisk utdanning og enkeltemner. I tillegg tar den for seg opptaksarbeidet generelt, den sentrale opptakskomiteens arbeidsoppgaver, tidsplaner og ev. endringer i forhold til fjorårets opptak. Den totale rammeoversikten for de ulike programkategoriene finnes i tabell 1, som ble vedtatt i 97/2010. Tabell 1. Opptaksrammer 2010/2011 for alle de ulike programkategoriene Rammer i 2010/2011 Programkategori Studenter per Møtt kategori 3-årige bachelorprogram årige masterprogram årige masterprogram Kortere studieprogram (PPU, 1.årig grunnstudium og frie realfag) Sum Enkeltemner* Utveksling* Rektors pott 16 - Total ramme * Våropptaket er inkludert i møtt-tallet. 9

12 1 Nasjonal opptaksmodell (NOM-opptaket) NOM-opptaket er en nasjonal samordning av opptak til grunnstudier ved høyskoler og universiteter i Norge. NOM-opptaket gjennomføres av Samordna opptak. Samordna opptak er faglig underlagt et styre oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, og er organisert som en enhet ved Universitetet i Oslo. Samordna opptak koordinerer opptak til grunnstudier ved 47 institusjoner i Norge. Samordna opptak er ansvarlig for registrering av søknader, kjøring av opptaket og utsendelse av opptaks- og avslagsbrev. Alle institusjonene i NOM-opptaket er saksbehandlere, og siden søkerne kan ha flere ulike institusjoner på sin søknad, saksbehandler institusjonene også for hverandre. NOM-opptaket inkluderer for UMBs vedkommende opptak til 3-årige bachelorprogram, 5-årige masterprogram og 1-årig studieprogram. Økning i antall førsteprioritetssøkere UMB hadde i 2010 en økning i antall førsteprioritetssøkere på 4,7 % fra 2009 (tabell 2). Tabell 2: Utvikling i søkertall i NOM-opptaket Antall søkere totalt Antall kvalifiserte totalt Antall første-prioriteter Antall kvalifiserte første-prioriteter Antall tilbud Antall Ja-svar Antall møtt * * Dette tallet inkluderer ikke de internasjonale studentene som tas opp til bachelor i utviklingsstudier i det lokale opptaket Ramme, antall tilbud og møtt på de ulike studieprogrammene Tabell 3 viser hvilke studieprogram som har fylt rammene sine i forhold til de rammer som var satt av universitetsstyret. Av de 32 studieprogrammene var det 19 studieprogram som bortimot hadde fylt rammene sine. Dette er 1 mer enn i Studieprogrammene er sortert etter kategori, og om de har fylt rammene eller ikke. I 2010 er det kun 2 studieprogram som har under 10 studenter mot 5 i 2009, og det er bachelorprogrammene i skogfag og akvakultur. Det 5-årige masterprogrammet i mat og miljøteknologi ble trukket før opptaket pga lav søkning, slik at her ble det ikke tatt opp noen studenter. 10

13 Tabell 3: Ramme, antall tilbud og møtt på de ulike studieprogrammene i NOM-opptaket 1. pri søkere Antall tilbud Totalt antall møtt per 27/9/10 (% møtt av tilbud) Studieprogram Ramme 1-årige program 1-årig grunnstudium (71 %) Frie realfag (55 %) 3-årige bachelor program Bioteknologi (69 %) Biologi (64 %) Geomatikk (49 %) Energi og miljøfysikk (80 %) Kjemi (34 %) Økologi og naturforvaltning (57 %) Miljø og naturressurser (27 %) Økonomi og administrasjon totalt (56 %) Samfunnsøkonomi (60 %) Fornybar energi (55 %) Landskapsingeniør (46 %) Internasjonale miljø og utviklingsstudier* (34 %) Matvitenskap (50 %) Husdyrvitenskap (40 %) Hestefag (52 %) Plantevitenskap (45 %) Skogfag (43 %) Akvakultur årige masterprogram Landskapsarkitektur (54 %) By- og regionplanlegging totalt (41 %) Eiendomsfag (41 %) Teknologi - Byggeteknikk og arkitektur (60 %) Teknologi - Maskin, prosess og (56 %) produktutvikling Teknologi - Industriell økonomi totalt (73 %) Teknologi - Miljøfysikk og fornybar (78 %) energi Teknologi - Vann og miljøteknikk (58 %) Teknologi - Geomatikk (73 %) Teknologi - Kjemi og bioteknologi (57 %) Teknologi- mat og miljøteknologi - 2 trukket trukket Lærerutdanning i realfag (48 %) Totalt (53 %) * Inkluderer 474 internasjonale søkere som har søkt opptak direkte til UMB utenom Samordna opptak Det ble i 2010 gitt 1380 tilbud og av disse møtte 734. Rammen var på 720 og er oppfylt. 11

14 Studieprogram med venteliste Det var en økning i antall studieprogram med venteliste i I 2010 var det 17 studieprogram som hadde venteliste etter hovedopptaket mot 15 studieprogram i Det tilsvarer 53 % av studieprogrammene som ble tilbudt i Det er i hovedsak studieprogram med generell studiekompetanse som opptakskrav som har hatt venteliste. Det er 4 nye studieprogram som har fått venteliste i Dette er bachelorprogrammene i geomatikk, hestefag og energi og miljøfysikk, samt det 5-årige masterprogrammet i maskin-, prosess og produktutvikling. To studieprogram som hadde venteliste i 2009, har det ikke i 2010, det er de 5-årige masterne i kjemi og bioteknologi samt vann- og miljøteknikk. Følgende studieprogram i det samordna opptaket hadde ventelister etter hovedopptaket i 2008, 2009 og 2010 (tabell 4). Tabell 4. Studieprogram med venteliste i 2008, 2009 og 2010 i NOM-opptaket etter hovedopptaket Studieprogram årig grunnstudium Ja Ja Ja Økonomi og administrasjon Ja Ja Ja Samfunnsøkonomi Ja Ja Ja Bioteknologi Nei Ja Ja Energi- og miljøfysikk Nei Nei Ja Fornybar energi Ja Ja Ja Geomatikk (bachelor) Nei Nei Ja Hestefag - - Ja Landskapsingeniør Ja Ja Ja Utviklingsstudier Ja Ja Ja By- og regionplanlegging Ja Ja Ja Eiendomsfag Ja Ja Ja Landskapsarkitektur Ja Ja Ja Byggeteknikk og arkitektur Ja Ja Ja Industriell økonomi Ja Ja Ja Maskin-, prosess- og produktutvikling Nei Nei Ja Miljøfysikk og fornybar energi Ja Ja Ja Studieprogrammenes rammer og oppmøtetall over 5 år Ved å se på studieprogrammene og oppmøtetall over 5 år er det positivt at studier som bachelorprogrammene innen økonomi og administrasjon og bioteknologi, 1-årig grunnstudium, samt og de 5-årige masterprogrammene innen landskapsarkitektur og byggeteknikk og arkitektur fortsatt er stabile og fyller rammene sine i stor grad (tabell 5). I 2010 er det 8 studieprogram som har 10 % færre enn oppsatt ramme. Dette er en økning fra tilsvarende 4 studieprogram i av studieprogrammene som dette gjelder, har i 2010 fått økt rammen sin i forhold til Dette er plantevitenskap, matvitenskap og skogfag. Det er derimot meget positivt at bachelorprogrammene innen biologi, energi og miljøfysikk, geomatikk (både bachelor og 5-årig master) og økologi og naturforvaltning, samt masterprogramment i lærer i realfag viser økning i studenter i de siste 1-2 årene. Bachelorprogrammet i husdyrvitenskap har en stor nedgang i 2010 på nå 15 studenter mot 32 i

15 Tabell 5. Programmenes rammer for de 5 siste årene og antall møtt i NOM-opptaket Studieprogram Ramme /møtt Ramme /møtt Ramme /møtt Ramme /møtt Ramme /møtt 1-årige program 1 årig grunnstudium 90/108 30/31 35/37 35/30* 30/37 Frie realfag 15/25 15/12* 15/18 15/15 15/11* 3-årige bachelorprogram Akvakultur 10/6* 10/10 15/1* 5/5 6/0* Bioteknologi 40/45 35/39 35/30* 25/35 30/34 Landskapsingeniør 20/26 20/21 20/18 20/22 25/23 Husdyrvitenskap 25/33 30/28 30/19* 35/32 25/15 Hestefag 20/17* Skogfag 10/2* 10/8* 15/7* 10/5 12/9* Fornybar energi 20/21 35/33 30/29 Biologi 10/15 20/12* 20/23 20/23 25/27 Kjemi 10/3* 15/10* 7/9 6/10 Energi og miljøfysikk 15/14 18/24 Miljø og naturressurser 10/11 10/17 15/17 7/8 10/10 Økologi og naturforvaltning 30/30 30/24* 30/21* 30/28 30/31 Plantevitenskap 10/9 10/17 15/13* 10/11 15/10* Matvitenskap 20/17* 20/17* 25/24 20/15* 25/19* Geomatikk 10/10 10/6* 15/24 20/18 13/20 Økonomi og administrasjon 40/47 40/36 Totalt Totalt 110/(93+22) Totalt 110/(88+21) Samfunnsøkonomi 20/26 20/20 100/(77 +22) Internasjonale miljø- og utviklingsstudier 40/41 35/44 40/36 40/56 40/34* 5-årige masterprogram Landskapsarkitektur 40/37 40/46 40/45 40/38 40/43 By- og regionplanlegging 15/13* 15/18 15/17 25/32 Eiendomsfag 25/28 25/25 25/27 15/13 (totalt 65/90) (totalt 75/96) (totalt 90/104) (totalt 90/95) Totalt 50/(24+22) (totalt 115/145) 27 Teknologi- Byggeteknikk og arkitektur Teknologi- Maskin, prosess og produktutvikling Teknologi- Industriell økonomi Teknologi Miljøfysikk og fornybar energi Teknologi Vann og miljøteknikk Teknologi- Geomatikk 2 7 og Teknologi- Kjemi og bioteknologi 20/11* 20/22 11/19 18/17 Teknologi Mat og miljøteknologi 3/0* trukket Lærerutdanning i realfag 15/16 15/8* 15/9* 10/7* 12/16 * markerer studier der det er 10 % færre studenter enn rammen 13

16 Antall førsteprioritetssøkere ( ) 14 studieprogram hadde en økning i antall førsteprioritetssøkere i forhold til 17 i Blant disse var det 6 av de 5-årige masterprogrammene. 5-årig master i eiendomsfag hadde størst økning, fra 23 førsteprioritetssøkere i 2009 til 42 i 2010 (tabell 6). I tillegg har flere av de stabile studieprogrammene, som bachelorprogrammet i internasjonale miljø og utviklingsstudier og 1- årig grunnstudium. Det er positivt i år at flere av bachelorprogrammene innen realfag har en økning som energi- og miljøfysikk, matvitenskap, økologi og naturforvaltning, plantevitenskap og skogfag. Tabell 6. Antall første-prioritetssøkere til hvert studium over 4 år i NOM-opptaket. Studieprogram Økning* Eiendomsfag % Internasjonale miljø og utviklingsstudier** % Energi og miljøfysikk % Geomatikk- master % Matvitenskap % Miljøfysikk og fornybar energi % Økologi og naturforvaltning % Kjemi og bioteknologi % Plantevitenskap % 1-årig grunnstudium % By- og regionplanlegging % Skogfag % Fornybar energi % Industriell økonomi % Landskapsingeniør % Miljø og naturressurser % Maskin-, prosess og produktutvikling % Lærerutdanning i realfag % Byggeteknikk og arkitektur % Bioteknologi % Landskapsarkitektur % Akvakultur % Økonomi og administrasjon Vann- og miljøteknikk % Samfunnsøkonomi % Biologi % Geomatikk - bachelor % Husdyrvitenskap % Kjemi % Frie realfag % Mat og miljøteknologi % Hestefag nytt Ialt *Økningen gjelder fra 2009 til 2010.** inkluderer internasjonale søkere Konkurransepoengsummene for de ulike studieprogrammene Tabell 7 viser maksimum, minimum og snitt konkurransepoengsummer for møtt-studentene ved de ulike studieprogrammene. Studentene som blir tatt opp til UMBs studier har tilfredsstillende konkurransepoeng. De 7 studieprogrammene med høyest snitt, er alle 5-årige 14

17 masterprogrammene. De tre med høyest snitt er byggeteknikk og arkitektur, landskapsarkitektur og miljøfysikk og fornybar energi. Studieprogrammene med lavest snitt er bachelorprogrammene i miljø- og naturressurser, geomatikk og samfunnsøkonomi og de 5-årige masterprogrammene i eiendomsfag og by og regionalplanlegging. Tabell 7. Maks, min. og snitt av konkurransepoeng for de ulike studieprogrammene i NOM-opptaket Studieprogram Maks Min Snitt Maks Min Snitt Byggeteknikk og arkitektur 60,9 46,8 52,7 59,5 47,2 54,0 Landskapsarkitektur 64,0 47,3 54,1 64,7 44,9 53,1 Miljøfysikk og fornybar energi 64,7 48,8 55,4 63,9 48,3 53,0 Industriell økonomi 64,0 48,4 53,3 60,5 49,3 52,8 1-årig grunnstudium 60,3 48,9 53,2 60,0 47,6 52,7 Geomatikk, master 55,6 40,8 48,3 66,6 41,2 52,5 LUR 55,7 41,4 49,3 61,1 35,9 52,5 Int. miljø- & utviklingsstudier 58,0 35,7 46,8 60,9 42,1 51,1 Energi og miljøfysikk 62,8 40,3 49,9 56,7 46,0 50,5 Fornybar energi 60,5 41,1 49,3 62,7 41,5 50,5 Kjemi og bioteknologi 62,8 47,6 52,8 56,9 43,1 49,9 Skogfag 51,7 34,5 46,0 60,5 42,8 49,8 Vann- og miljøteknikk 56,9 38,8 48,7 64,1 31,7 49,8 Økologi og naturforvaltning 60,4 38,3 48,0 62,6 27,2 49,6 Plantevitenskap 65,0 32,9 49,0 57,1 43,3 49,2 Kjemi 56,0 46,0 48,9 60,3 36,3 48,9 Matvitenskap 61,6 39,9 47,0 57,7 39,3 48,8 Bioteknologi 61,9 42,1 49,7 63,7 40,9 48,7 Husdyrvitenskap 62,4 37,2 49,2 61,4 38,4 48,1 Frie realfag 64,8 37,8 55,0 53,4 40,7 47,5 Hestefag ,7 35,4 47,2 Økonomi og administrasjon 69,6 31,1 46,4 66,3 40,0 47,1 Maskin-, prosess-, og produktutvikling 64,3 38,6 48,1 63,0 39,9 47,0 Landskapsingeniør 55,3 37,8 47,3 54,6 37,6 46,7 Biologi 56,8 38,2 48,4 54,6 34,4 46,6 Samfunnsøkonomi 58,7 29,3 45,1 55,3 36,2 46,3 Miljø- og naturressurser 59,4 41,3 49,0 59,6 33,4 45,5 Eiendomsfag 53,7 32,2 42,0 58,4 33,2 45,5 Geomatikk, bachelor 61,4 35,6 48,2 60,6 32,7 45,4 By- og regionplanlegging 63,1 23,6 47,0 54,9 32,1 44,7 Akvakultur 59,7 32,6 47, Hvor kommer studentene fra, hvilken alder har de, og hvordan er kjønnsfordelingen? Det var totalt 405 kvinner og 310 menn som ble tatt opp via det samordna opptaket i Internasjonale søkere til bachelorprogrammet i utviklingsstudier er ikke tatt med i disse tallene. Figur 1 viser fylkes- og kjønnsfordelingen til studentene som ble tatt opp via det samordna opptaket. 51,5 % av studentene kommer fra fylkene Oslo, Akershus og Østfold. Figur 2 viser prosentfordelingen av oppmøtte studenter mot samme prosentfordeling av tilsvarende aldersgruppe i befolkningen. Også her kommer det frem at UMB rekrutterer en stor andel av studentene fra nærområdene. 15

18 Figur 1. Fordeling på fylke og kjønn i NOM-opptaket, oppmøtte studenter Antall studenter møtt Kvinne Mann Figur 2: Fylkesvis fordeling av % oppmøtte studenter sammenlignet med % av befolkningen i samme aldersgruppen (20-29 år). 16

19 2 Opptak til 2-årige masterprogram 2.1 Norske masterprogram Antall søkere til norske masterprogram og høyere årstrinn Tabell 8 og 9 gir en oversikt over antall søkere til norske 2-årige masterprogram og høyere årstrinn, antall kvalifiserte søkere, tilbud og møtt. Det var totalt 966 søkere til de 2-årige masterne i dette opptaket og 227 til høyere årstrinn ved de 5-årige programmene. Dette er en økning på 25 % i forhold til Det var totalt 979 var kvalifiserte søknader. Hver av søkerne kan søke på inntil 5 studieprogram og kan kun få ett tilbud på sin høyeste kvalifiserte prioritet. Det kan derfor være forskjell på antall 1. prioritetssøkere, antall kvalifiserte søknader og antall tilbud som ble gitt (tabell 8 og tabell 9). Det er ikke oppgitt rammer for høyere årstrinn, da disse studentene fyller ledig kapasitet. Den totale møtt-prosenten for de norske masterprogrammene og høyere åstrinn samlet har økt fra 56 % i 2009 til 63 % i Oppfylling av total rammene ved instituttene er ikke kommentert i her, da disse rammene også skal inkludere de engelske masterprogrammene. Oversikt og oppsummering av disse finnes i tabell 10. Tabell 8. Antall søkere til norske masterprogram, kvalifiserte søkere, tilbud og møtt for høstopptaket. Studieprogram Total Antall Kvalifiserte Tilbud Møtt % møtt av ramme 1.pri v/ inst. søkere søkere tilbud 2-årige norske masterprogram Bioinformatikk og anvendt statistikk* % Bioteknologi % IKBM Mikrobiologi * % 85 Kjemi % Matvitenskap % Entreprenørskap og innovasjon % IØR Samfunnsøkonomi* % 110 Økonomi og administrasjon % Biologi % Folkehelsevitenskap - heltid % IPM Folkehelsevitenskap - deltid % 100 Miljø og naturressurser * % Plantevitenskap* % Fornybar energi % Naturbasert reiseliv INA % Naturforvaltning % Skogfag % Eiendomsutvikling % Husdyrvitenskap IHA % Matematiske realfag* % Sum % * Disse studieprogrammene har også engelske studieretninger (se tabell 10) 17

20 Tabell 9. Antall søkere til høyere årstrinn ved 5- årig masterprogram, kvalifiserte søkere, tilbud og møtt for høstopptaket. Høyere årstrinn ved 5-årige masterprogram Antall 1.pri Kvalifiserte Tilbud Møtt % møtt av tilbud søkere søkere Byggeteknikk og arkitektur % Miljøfysikk og fornybar energi % Vann- og miljøteknikk % Maskin-, prosess- og produktutvikling % Industriell økonomi % Geomatikk % Lærerutdanning i naturvitenskapelige fag % Kjemi og bioteknologi % Matindustrielle prosesser Landskapsarkitektur % By- og regionalplanlegging % Eiendomsfag % Sum % Hvor kommer studentene fra? Når det gjelder fylkes- og kjønnsfordelingen, så er det flere kvinner enn menn (figur 3). Det var totalt 257 kvinner og 186 menn. Som ved NOM-opptaket er også her fylkene Østfold, Akershus og Oslo best representert. Figur 3. Fylkes- og kjønnsfordeling for oppmøtte studenter til de 2-årige norske masterprogrammene Kvinne Mann 70 Antall studenter møtt

21 2.2 Engelske masterprogram Opptak til engelske masterprogram gjelder opptak til selvfinansierte plasser med både internasjonale og norske søkere Selvfinansierte søkere, internasjonale og norske Opptak til engelske masterprogram er delt i to opptaksprosesser. En tidlig om våren for internasjonale søkere som har behov for tidlig svar siden de må søke om oppholdstillatelse og en som følger den normale opptaksprosessen for de 2-årige masterprogrammene om sommeren. Internasjonale søkere: - Det var 1149 internasjonale søkere til engelske masterprogram. Dette er en stor økning fra 762 søkere i Det var 26 % kvinner og 74 % menn fikk tilbud, og 123 av dem har møtt pr 24/ Søkerne kom fra 74 ulike land. Det var 14 land der det var over 10 søkere (figur 4). Dette er en nedgang fra 2009 hvor det var 29 land med over 10 søkeren, men en økning fra 2008 hvor det var 10 land med over 10 søkere. Det er likevel meget positivt at land som USA og Tyskland fortsatt er med i denne gruppen. - Det var også i 2010 flest søkere fra Nepal med 428 søkere. De 3 neste landene var Etiopia, Ghana og Pakistan med henholdsvis 89, 80 og 67 søkere. Denne store søkergruppen fra et land fører til at UMB får mange nye studenter fra det ene landet og det kan være med å hindre integrering i studentmassen. Figur 4. Oversikt over antall søkere fra land med over 10 søkere. 428 Antall internasjonale søkere

22 Det engelske masteropptaket totalt: Det ble totalt sendt ut 397 tilbud til norske og internasjonale søkere til engelske masterprogram. Tabell 10 viser antall tilbud og antall møtte studenter per studieprogram. Rammene som er oppgitt er basert på tidligere års rammer, da det fra 2010 ikke ble gitt spesifikke rammer per studieprogram, men det var opp til de ansvarlige instituttene å fordele dette selv. For de engelske studieprogrammene som er en del av et annet studieprogram er det ikke gitt noe forslag til rammer, da det ikke er satt av egne rammer for studieretninger. Rammene for de studieprogrammene dette gjelder finner en i tabell 8. Tabell 10. Totalt antall søkere, tilbud og møtt på engelske masterprogram Studieprogram Ramme Antall 1.pri Tilbud Ja-svar Møtt søkere INT NOR INT NOR INT NOR INT NOR Agroecology Aquaculture Development and Natural Resource Economics Ecology Feed Manufacturing Technology International Development Studies International Environmental Studies International Relations Radioecology Animal Breeding Genetics Bioinformationcs and Applied Statistics* - 24 ** 1 ** 1 ** 1 ** Economics* 139 ** 6 ** 5 ** 1 ** Microbiology* - 74 ** 11 ** 7 ** 6 ** Plant Science* Specialization: Computational Biology* Specialization: Sustainable Water and Sanitation, Health and Development* Sum * Disse studieprogrammene har både engelske og norske studieretninger. ** Tallene for de norske søkerne er inkludert i tabell 8, siden disse i hovedsak har søkt de norske studieretningene. Animal Breeding Genetic (ABG) er en del av en felles grad med flere andre universiteter i Europa. UMB har ikke ansvaret for opptaksprosessen til dette studieprogrammet. Engelske masteropptaket oppsummert Den totale rammen for engelske masterprogram er stipulert til 153, da rammene for Bioinformatics and Applied Statistics, Microbiology, Plant Science og Computational Biology, Sustainable Water and Sanitation, Health and Development og Economics er inkludert i rammene til norske masterprogram Møtt-tallet for internasjonale og norske studenter er totalt 204 på engelske masterprogram og engelske studieretninger. Møtt-tallet for de rene engelske studieprogrammene er 180. Opptaket er tilfredsstillende, og rammen satt av Universitetsstyret er fylt. 20

23 2.3 Oppsummering 2-årige masterprogram Rammen for 2-årige masterprogram er 535. Høyere årstrinn er ikke inkludert i denne rammen, da disse studentene fyller ledig kapasitet. Det er total møtt 528 studenter til 2-årige masterprogram Dette er tilsvarende opptaksrammen satt av Universitetsstyret og opptaket vurderes derfor som tilfredsstillende. Med bakgrunn i de tilfredsstillende møtt-tallene blir det ikke avholdt opptak til masterprogram våren Tabell 11. Totalt ramme, tilbud og møtt for de 2-årige masterprogrammene per institutt Institutt Total ramme for 2-årige Tilbud Møtt masterprogram IØR IPM NORAGRIC IKBM INA IHA ILP IMT Sum Praktisk pedagogisk utdanning Det tas opp studenter til praktisk pedagogisk utdanning (PPU) både på heltid og deltid. For høsten 2010 ble det sendt ut 133 tilbud, dette er 9 flere enn i 2009 (tabell 12). Det var 82 søkere på deltidsprogrammet og 99 søkere på heltidsprogrammet, hvor henholdsvis 34 og 42 har møtt. Det er en økning i møtt-prosenten i 2010, 57 % mot 47 % i I 2010 er det satset på en større grad av overbooking tidlig i opptaket, slik at studentene fikk lengre tid på å forberede seg til studiestart. Tabell 12. Ramme, antall tilbud og møtt på de ulike studieprogrammene (PPU) 1.pri Studieprogram Ramme søkere Antall tilbud 1-årige program PPU-deltid totalt PPU-heltid Sum Antall møtt Det er med glede studiedirektøren registrerer at dette programmet nærmere seg opptaksrammen. Pedagogikkstudiene har de siste årene ikke klart å fylle sin ramme. Tallene for 2010 er derimot meget positive. 21

24 4 Gjestestudenter- utveksling og free-movers Det tas opp gjestestudenter til hvert semester. Gjestestudentene som tas opp, kommer enten via samarbeidsavtaler eller som selvfinansierte studenter på egen hånd. Gjestestudenter kan tas opp for inntil 1 år av gangen. Det var 116 gjestestudentsøknader høsten 2010 og er det møtt 82 gjestestudenter. Våren 2011 var det 89 søknader og 58 studenter har møtt. (tabell 13). Dette er en økning i forhold til 2009 hvor det til høstsemesteret møtte 62 studenter. Opptak av disse studentene er en del av internasjonaliseringen og er nødvendig for at UMBs studenter skal kunne reise ut som del av sitt studium. Tabell 13 Gjestestudenter ved UMB studieåret 2010/2011. Høsten 2010 Våren 2011 Gjestestudenter Via avtaler Utenom avtaler Via avtaler Utenom avtaler Antall studenter Land representert Studievarighet 6 mnd Studievarighet 1 år Studenter på enkeltemner Det tas opp studenter til enkeltemner hvert semester. Studentene kan tas opp for ett eller to semestre av gangen. Det er en økning i antall studenter på enkeltemner fra studieåret 2009/2010 til 2010/2011, og det er vårsemestrene det tas opp flest studenter til enkeltemner. For 2009 møtte det 63 studenter på høsten og 109 på våren, mens det til studieåret 2010/2011 er 118 på høsten og 148 på våren. Tabell 14 viser antall tilbud og møtt for de ulike kategoriene. Noe av økningen til våren 2011 kan skyldes at det ikke var noe våropptak til de 2-årige masterprogrammene dette året pga få ledige plasser, så evt interesserte søkere ble informert om muligheten til å søke opptak til enkeltemner i stedet. Tidligere var det slik at studentene på enkeltemner fylte ledig kapasitet på emner og i den totale studentrammen ved UMB. Slik er nå ikke lenger dagens situasjon. Opptaket av enkeltemnestudenter er som nevnt i SN-65/2010 en av årsakene til at UMBs studentmasse har økt betraktelig det seneste året. Det bør derfor vurderes å stramme inn på opptak av enkeltemnestudenter. Tabell 14. Studenter på enkeltemner. Høst 2010 Vår 2011 Enkeltemner studenter Tilbud Møtt Tilbud Møtt Generell studiekompetanse Realfagsemner Sum

25 6 Generelt om opptaksarbeidet 6.1 Forberedelser og planlegging Opptakskontorets bemanning består av tre ansatte og baserer seg i hovedsak på sommerhjelp og ekstra hjelp av studenter ellers i året. Forberedelser og endringer i 2010: Tidsplaner for de ulike opptakene sendes ut fra opptakskontoret om våren. Tidsplanene inneholdt generelle frister for søkerne, når instituttene kunne forvente å få oversendt dokumentasjon fra opptakskontoret ang. søkerne og tilbakemeldingsfrister for instituttene til opptakskontoret. Det ble gjort et forsøk med å legge ut all velkomstinformasjonen på nett, slik at den skulle være lettere tilgjengelig for studentene så snart de ble tatt opp. Dette vil bli videreført i 2011 med de innspill til forbedringer som er kommet. For opptaket til 2-årige masterprogram ble det innført en større grad av elektronisk saksbehandling, hvor søkernes dokumentasjon var tilgjengelig for saksbehandlerne direkte i saksbehandlingssystemet og ikke bare på papir. Dette vil videreføres til flere opptak i Nytt for opptaket 2011: Engelskkravet for opptak til engelske masterprogram blir hevet. Se UMBs forskrift om opptak, kap 5, ad.5-4: For opptak til engelskspråklig masterprogram gjelder et av følgende spesielle opptakskrav i engelsk: a) engelsk grunnkurs i videregående skole, (5 uketimer) med karakteren 4 eller bedre (eventuelt bestått engelsk videregående kurs I og/eller II) b) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) med minst: 550 poeng for Paper-based test (PBT), 213 poeng for Computer-based test (CBT) og 80 poeng for Internet-based test (IBT) c) International English Language Testing Service (IELTS) med minst 6.0 poeng d) annen godkjent dokumentasjon etter individuell vurdering. For det Samordna opptaket: Fra og med opptaket i 2011 har departementet bestemt at det skal innføres tilleggspoeng for programfag i andre fremmedspråk enn engelsk, latin og gammelgresk. Det er bare fremmedspråk tatt i videregående skole som programfag (tidligere studieretningsfag og linjefag) som gir poeng. Språkpoengene er innenfor den samme rammen på 4 poeng som gjelder for realfagspoeng, slik at ingen kan få mer enn 4 poeng til sammen for realfag og fremmedspråk. Karakterer i fag som utløser språkpoeng, skal regnes med i gjennomsnittskarakteren. 6.2 Nasjonal opptaksmodell (NOM) NOM-opptaket er en nasjonal samordning av opptak til høyskoler og universiteter i Norge. Samordna opptak (SO) ble opprettet i 1994 av Utdannings- og forskningsdepartementet (nå KD) som et service- og koordineringsorgan for grunnutdanningene ved universiteter, vitenskaplige høgskoler og statlige og private høgskoler. Alle saksbehandlingsdata fra lærerstedene blir samlet i SO, som kjører opptak og sender svar til søkerne. Det er et felles søknadsskjema og hver søker får kun et tilbud om studieplass, samt tilbud om ev. ventelisteplass for høyere prioriteringer. 23

26 Kort oversikt over tidsplanen for NOM opptaket: Måned Aktivitet November Innsamling av data til kommende søkerhåndbok. Februar Mars April Mai Juni Juli August/September Søknadsskjema er tilgjengelig på nett Søkerhåndbok sendes til institusjonene Søknadsfrist for spesielle søkergrupper: 1. mars Ordinær søknadsfrist: 15. april Resultater for de som har søkt om tidlig opptak sendes ut Søkere som har dokumentasjon på utdannelse begynner å sende denne inn Realkompetansesøknader oversendes til instituttene for vurdering om de kvalifiserer for opptak. 1. juli: Ettersendingsfrist for dokumentasjon Første uken i juli. Møte i sentral opptakskomité 20. juli: Resultater av hovedopptaket sendes ut. Restetorget åpner. Normal svarfrist er 1 uke. Første restetorgsopptak går normalt et par dager etter hovedopptaket. Første suppleringsopptak fra ventelister, går normalt rett etter at svarfristen for hovedopptaket er gått ut. Restetorgsopptak og suppleringopptak forsetter inntil rammene er fulle eller frem til ca. 1 uke før høstparallellen starter Sentral opptakskomité Sentral opptakskomité behandler i hovedsak søkergrupper som ikke kan poengberegnes i NOMopptaket. Komiteen vurderer om de ulike søkerne er kvalifiserte og skal ha tilbud og ev. på hvilken poengsum de skal ha tilbud, dersom det er stor konkurranse om plassene til det aktuelle studieprogrammet. Gruppen av søkere som vurderes er: - Realkompetansesøkere - Søkere som ber om spesiell vurdering - Søkere med utenlandsk utdanning - Andre søkere som ikke kan poengbehandles. En realkompetansesøker er: Søkere som er over 25 år og som ikke har generell studiekompetanse. Realkompetanse er all den kompetanse en person har skaffet seg gjennom betalt eller ubetalt arbeid, etterutdanning, fritidsaktiviteter og annet i tillegg til grunnutdanning. For å få opptak skal realkompetansen gi de kvalifikasjonene som er nødvendige for studieprogrammet, også spesielle opptakskrav. Spesiell vurdering er: Søkere kan søke om spesiell vurdering dersom deres resultater ikke gir et korrekt bilde av deres evner og kvalifikasjoner. De som søker om spesiell vurdering skal i utgangspunktet ha likeverdige kvalifikasjoner med de søkerne som når opp i den ordinære konkurransen. Dette vil si at det må være dokumenterte grunner for at søkeren ikke har oppnådd de samme resultatene som ordinære 24

27 søkere. Søkeren må ha både generell og spesiell studiekompetanse. Den sentrale opptakskomiteen kan ikke gi dispensasjon fra disse kravene selv om søkeren ber om spesiell vurdering. I tilfeller hvor opptakskomiteen finner det rimelig at spesiell vurdering kan gis, kan man gi en tilbudsgaranti slik at søkeren får tilbud om opptak selv om vedkommende ikke ville nådd opp i konkurransen på vanlig måte. Dersom den sentrale opptakskomiteen avslår søknaden vil søkeren konkurrere på linje med andre søkere. Søkere med utenlandsk utdanning: Søkere med utenlandsk utdanning har Samordna opptak (SO) som saksbehandler, mens de institusjonene det søkes til vurderer om det skal gis tilbud eller ei til disse søkerne. SO lager en kort vurdering av søker og skanner inn søkernes dokumentasjon som Sentral opptakskomité bruker som sitt vurderingsgrunnlag. Søkere som ikke kan poengberegnes (HUP) Søkere som har generell studiekompetanse på grunnlag av høyere utdanning og lignende har ikke grunnlag for poengberegning. Disse må derfor skjønnsmessig rangeres av Sentral opptakskomte Kunnskapsløftet 2009 var det første opptaket med avgangselever i videregående skole fra Kunnskapsløftet. I den forbindelse så ble det en del endringer i forhold til blant annet opptakskrav og poengberegning av søkerne. Noen av endringene er listet opp her. Mer informasjon vil en finne på Realfagskravet er: Del 1: R1/(S1+S2) + Del 2: Matematikk (R1+R2)/Fysikk (1+2)/ Kjemi (1+2)/ Biologi (1+2)/ Informasjonsteknologi (1+2)/ Geofag (1+2)/ Teknologi og forskningslære (1+2) 25

28 6.3 Opptak til 2-årige masterprogram Norske 2-årige masterprogram og høyere årstrinn Kort tidsplan for opptak til norske masterprogram og høyere årstrinn. Måned Aktitivet Mars Søknadsskjema tilgjengelig på web og papir Tidsplan sendes ut til instituttene April 15. april: Søknadsfrist for forhåndsopptak Mai Oversendelse av forhåndsopptakssøkere til instituttene for vurdering Tilbud i forhåndsopptaket sendes ut i midten av mai Siste uken i mai: skanning av innkommet dokumentasjon for 1.juni-søkere starter Juni 1. juni: ordinær søknadsfrist Fortløpende opptak av godt kvalifiserte søkere. Juli 1. juli: ettersendingsfrist for dokumentasjon Ca. 10. juli: Tilbakemeldingsfrist fra instituttene Ca. 20. juli: Opptaksresultatene sendes ut August/September Suppleringsopptak forsetter inntil rammene er fulle eller frem til høstparallellen starter. 26

29 Engelske masterprogram Kort tidsplan for opptak til engelske masterprogram. Måned Aktivitet Januar Søknadsskjema for internasjonale søkere blir tilgjengelig på nettsidene. Februar Opptakskontoret registrerer og saksbehandler søknader etter hvert som de kommer inn. 1. februar: Søknadsfrist for selvfinansierte søkere 16. februar: søknadene oversendes til instituttene Mars Søknadene oversendes til instituttene fortløpende 22. mars: Tilbakemelding fra instituttene ang. selvfinansierte søkere April 6. april og utover: Opptakskontoret sender ut opptaksbrev til selvfinansierte søkere 15. april: Søknadsfrist for forhåndsopptak for norske søkere Mai Oversendelse av norske forhåndsopptakssøkere til instituttene for vurdering Tilbud i forhåndsopptaket ble sendt ut i midten av mai Siste uken i mai: skanning av norske søknader starter Juni 1. juni: ordinær søknadsfrist Fortløpende opptak av godt kvalifiserte søkere. Juli 1. juli: ettersendingsfrist for dokumentasjon Ca. 10. juli: Tilbakemeldingsfrist fra instituttene Ca. 20. juli: Opptaksresultatene sendes ut August/September Suppleringsopptak forsetter inntil rammene er fulle eller frem til høstparallellen starter. Språkkravet Norskkravet I forskrift om opptak til universiteter og høyskoler kap. 2, 2-2 står det følgende om norskkravet for søkere med utenlandsk utdanning: Søkere som har utenlandsk utdanning fra land utenfor Norden, må dokumentere bestått utdanning på nivå med norsk 3-årig videregående opplæring som gir generell studiekompetanse, og i tillegg dokumentere kunnskaper i norsk med en av følgende prøver: 1. Bestått eksamen fra Læreplan i norsk som andrespråk. 2. Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene. 3. Bestått eksamen fra 1-årig høyskolestudium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter. 4. Test i norsk, høyere nivå, («Bergenstesten») med minimum 450 poeng. Universitetet eller høyskolen kan godta annen dokumentasjon av norskkunnskaper. Søkere som for eksempel vil dokumentere norskkunnskaper med norsk eller et annet nordisk språk som morsmål, må normalt dokumentere at de har hatt opplæring i morsmålet på minst norsk/nordisk grunnskolenivå. 27