Opptaksrapport for det akademiske året 2012/2013. Studieavdelingen

Transkript

1 Opptaksrapport for det akademiske året 2012/2013 Studieavdelingen UMB, februar 2013

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag og vurdering... 3 Summary and Evaluation Innledning Nasjonal opptaksmodell (NOM-opptaket) Opptak til 2-årige masterprogram Norske masterprogram Engelske masterprogram Selvfinansierte søkere, internasjonale og norske Oppsummering 2-årige masterprogram Praktisk pedagogisk utdanning Gjestestudenter- utveksling og free-movers Studenter på enkeltemner Generelt om opptaksarbeidet Forberedelser og planlegging Nasjonal opptaksmodell (NOM) Sentral opptakskomité Opptak til 2-årige masterprogram Norske 2-årige masterprogram og høyere årstrinn

3 Sammendrag og vurdering I strategisk plan for står det følgende: Universitetet for miljø- og biovitenskap skal ha 3500 bachelor- og masterstudenter i 2013 og arbeide for at Campus Ås har 5000 studenter i Studentmassen ved UMB har en merkbar økning de siste årene. Dette har konsekvenser når det gjelder ressurser, studiekvalitet, læringsmiljø og velferdstilbud. I US-sak 155/2011 angående Opptaksramme og studieportefølje beskrives bakgrunner for de siste års økning i studentmassen. Det har vært strategi fra universitetsstyret gjennom mange år å øke studenttallet. De siste årene har resultatene av målrettet jobbing med rekruttering slått til for fullt. Økt studiepoengproduksjon er direkte knyttet til UMB og instituttets økonomi; flere studenter gir økte inntekter. Økte opptaksrammer i 2011 og 2012 på grunn av nye studieplasser fra KD Økt måloppnåelse knyttet til opptaksrammene: : 150 studenter unna målet : 1 student unna rammen : 90 studenter over rammen : 100 studenter over rammen Økt oppmerksomhet rundt semesterregistrering (studenter som ikke har betalt semesteravgift og studenter som har glemt å melde seg opp har blitt kontaktet av studieavdelingen). Frammøteprosenten har økt noe i 2012 i forhold 2011 Tatt inn flere studenter enn den opprinnelige rammen på grunn av økt tilfang via Restetorget, primært til program som tidligere har hatt dårlig rekruttering. På grunn av at UDI har blitt strengere på å innvilge oppholdstillatelse for internasjonale studenter på bachelornivå, ble det tatt høyde for dette gjennom økt overbooking. Konsekvensen ble flere fremmøtte studenter Universitetsstyret vedtok i US-sak 60/2012 rammer for hvor mange nye studenter som skulle tas opp i de ulike programkategoriene ved UMB i Resultatet av årets opptak ligger over det styret satte som ramme. Det er rammene til de 3-årige bachelorprogrammene og 5-årige masterprogrammene som er kraftigst overskredet. Grunnene til den høye oppmøteprosenten kan være generelt bedre tilgjengelighet hos alle som har vært i kontakt med søkerne. Både sentralt og på instituttene har søkere og nye studenter fått rask og god tilbakemelding på sine henvendelser. Universitetet forbedret Velkomstsidene på umb.no og flere har vær aktive på de nye Facebook sidene. Disse informasjonskanaler ble hyppig brukt til søkere og studenter som nettopp hadde fått tilbud om studieplass. Opptaket til 2-årige masterprogram og 1-årige studieprogram er tilfredsstillende. 3

4 Nasjonal opptaksmodell (NOM-opptaket) 1) Økning i antall førsteprioritetssøkere UMB hadde i 2012 en økning i antall førsteprioritetssøkere på ca. 9 % fra 2011 (tabell 2). Det ble sendt ut 79 færre tilbud, og oppmøteprosenten for disse studentene har gått opp fra 54 % i 2011 til 56 % i Økningen i antall førsteprioritetssøkere har også ført til økende antall studieprogram med venteliste. Det er nå 18 studieprogram med venteliste, mot 16 i )Ramme, antall tilbud og møtt på de ulike studieprogrammene Det ble i 2012 gitt 1507 tilbud og av disse møtte 850. Rammen på 744 er overskredet. Bakgrunnen for dette skyldes blant annet høyere oppmøteprosent på flere studieprogram inkludert de som var annonsert via restetorget. I 2012 var det kun 2 studieprogram som hadde under 10 studenter. 3) Antall førsteprioritetssøkere ( ) 20 studieprogram hadde en økning i antall førsteprioritetssøkere i forhold til 17 i av disse var blant de 5-årige masterprogrammene, slik som i Bachelor i samfunnsøkonomi hadde prosentvis størst økning, fra 25 førsteprioritetssøkere i 2011 til 40 i 2012 (tabell 6). Mens det var studieprogrammene ettårig grunnstudium og bachelor i matvitenskap som hadde den største økningen i antall førsteprioritetssøkere. 4) Hvor kommer studentene fra, hvilken alder har de, og hvordan er kjønnsfordelingen? Det var 55 % kvinner og 45 % menn som ble tatt opp via det samordna opptaket i Internasjonale søkere til bachelorprogrammet i utviklingsstudier er ikke tatt med i disse tallene. Figur 1 viser fylkes- og kjønnsfordelingen til studentene som ble tatt opp via det samordna opptaket. 57,0 % av studentene kommer fra fylkene Oslo, Akershus og Østfold. Dette er en tilsvarende trend som ved de andre universitetene i Norge, hvor det også rekrutteres mest fra den nærliggende regionen. 2-årige masterprogrammene og høyere årstrinn Rammen for 2-årige norske masterprogram er 485. Høyere årstrinn til de 5-årige masterne er ikke inkludert i denne rammen. Opptaket til de 2-årige masterne gav til sammen 529 studenter. Med bakgrunn i dette bestemte universitetsledelsen at det ikke var forsvarlig å ha våropptak i Opptaket er tilfredsstillende, og rammen satt av Universitetsstyret er fylt. Engelske masteropptaket Den stipulerte totale rammen for engelske masterprogram er 153, da rammene for Bioinformatic and Applied Statistics, Plant Science, Computational Biology, Sustainable Water and Sanitation, Health and Development og Economics er inkludert i rammene til norske masterprogram. Møtttallet for internasjonale og norske studenter er totalt på 172 på engelske masterprogram og engelske studieretninger. Møtt-tallet for de rene engelske masterprogrammene er 155, hvilket er 29 færre enn i Opptaket er tilfredsstillende, og rammen satt av Universitetsstyret er fylt. 4

5 Praktisk pedagogisk utdanning Det ble i 2012 sendt ut 138 tilbud. Dette er 13 flere enn i Praktisk pedagogisk utdanning har en ramme på 79 studenter og det er i 2012 møtt 72. Opptaket ligger nært opp til rammen satt av Universitetsstyret og vurderes som tilfredsstillende. Privatister og opptak til enkeltemner på UMB, utveksling Opptak av studenter til enkeltemner har økt de seneste årene. Tidligere var det slik at studentene på enkeltemner fylte ledig kapasitet på emner og i den totale studentrammen ved UMB. Slik er ikke lenger dagens situasjon. Det er en liten oppgang i antall studenter på enkeltemner fra studieåret 2011/2012 til 2012/2013. Når det gjelder opptak av innkommende utvekslings- og gjestestudenter så er det også her en økning totalt sett for studieåret 2012/2013. Det er møtt 81 gjestestudenter høsten 2012 mot 62 studenter høsten 2011, og for våren 2013 har 64 studenter møtt, mot 52 våren 2012 (tabell 13). Opptaket av disse studentene er en del av internasjonaliseringen og er nødvendig for at UMBs studenter skal kunne reise ut som en del av sitt studium. Ås, mars 2013 Ole-Jørgen Torp studiedirektør Benedikte Merete Markussen opptaksleder 5

6 Summary and Evaluation Den engelske versjonen av dette kommer etter behandling i SN. 6

7 0. Innledning Rapporten for opptaket til det akademiske studieåret 2012/2013 fremstiller årets resultater av opptak til grunnstudiene, opptak til masterstudier og høyere årstrinn, gjestestudenter, opptak til praktisk pedagogisk utdanning og enkeltemner. I tillegg tar den for seg opptaksarbeidet generelt, den sentrale opptakskomiteens arbeidsoppgaver, tidsplaner og ev. endringer i forhold til fjorårets opptak. Den totale rammeoversikten for de ulike programkategoriene finnes i tabell 1. Opptaksrammene er hentet fra US-sak 133/2012. Tabell 1. Opptaksrammer 2012/2013 for alle de ulike programkategoriene Rammer i 2012/2013 Programkategori Studenter per Møtt kategori 3-årige bachelorprogram årige masterprogram årige masterprogram Kortere studieprogram (PPU, 1-årig grunnstudium og frie realfag) Total ramme

8 1 Nasjonal opptaksmodell (NOM-opptaket) NOM-opptaket er en nasjonal samordning av opptak til grunnstudier ved høyskoler og universiteter i Norge. NOM-opptaket gjennomføres av Samordna opptak. Samordna opptak er faglig underlagt et styre oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, og er organisert som en enhet ved Universitetet i Oslo. Samordna opptak koordinerer opptak til grunnstudier ved 47 institusjoner i Norge. Samordna opptak er ansvarlig for registrering av søknader, kjøring av opptaket og utsendelse av opptaks- og avslagsbrev. Alle institusjonene i NOM-opptaket er saksbehandlere, og siden søkerne kan ha flere ulike institusjoner på sin søknad, saksbehandler institusjonene også for hverandre. NOM-opptaket inkluderer for UMBs vedkommende opptak til 3-årige bachelorprogram, 5-årige masterprogram og 1-årig studieprogram. Økning i antall førsteprioritetssøkere UMB hadde i 2012 en økning i antall førsteprioritetssøkere på 9 % fra 2011 (tabell 2). Tabell 2: Utvikling i søkertall i NOM-opptaket Antall søkere totalt Antall kvalifiserte totalt Antall første-prioriteter Antall kvalifiserte første-prioriteter Antall tilbud Antall Ja-svar Antall møtt * * Dette tallet inkluderer ikke de internasjonale studentene som tas opp til bachelor i utviklingsstudier i det lokale opptaket Ramme, antall tilbud og møtt på de ulike studieprogrammene Tabell 3 viser hvilke studieprogram som har fylt rammene sine i forhold til de rammer som var satt av universitetsstyret. Studieprogrammene er sortert etter kategori, og om de har fylt rammene eller ikke. Av de 30 studieprogrammene var det 26 studieprogram som hadde fylt rammene sine noe som var 1 mer enn i Det er i år to studieprogrammer fyller rammen, som ikke gjorde det i fjor. Dette er frie realfag og husdyrvitenskap. Flere av programmene har betydelig økt oppmøteprosent i forhold til i fjor. Dette gjelder særlig energi og miljøfysikk, kjemi, landskapsingeniør og matvitenskap. I 2012 er det 2 studieprogram som har under 10 studenter. Dette er bachelor i skogfag og master i geomatikk som begge har 9 studenter. Det ble i 2012 gitt 1507 tilbud og av disse møtte 850. Rammen på 744 er dermed overskredet kraftig. I 2012 er det kun 4 studieprogram som har færre studenter enn fastsatt ramme. Dette er bachelor i geomatikk, økologi og naturforvaltning, hestefag og skogfag. Så selv om det ble gitt totalt færre tilbud enn i 2011 (1507 i 2012 mot 1586 i 2011), så gir likevel overbookingen et stort utslag på årets totalramme. Det ble gitt færre tilbud i hovedopptaket, samt at man var restriktive med tilbud i etterfyllingsfasen og via Restetorget. I 2012 var imidlertid oppmøteprosenten høyere, noe som kan skyldes generelt bedre tilgjengelighet hos alle som har vært i kontakt med søkerne. Både sentralt og på instituttene har søkere og nye studenter fått rask og god tilbakemelding på sine henvendelser. Universitetet forbedret Velkomstsidene på umb.no og flere har vær aktive på de nye Facebook sidene. Disse informasjonskanaler ble hyppig brukt til søkere og studenter som nettopp hadde fått tilbud om studieplass. 8

9 Tabell 3: Ramme, antall tilbud og møtt på de ulike studieprogrammene i NOM-opptaket Antall kvalifiserte Studieprogram Ramme 1. pri søkere 1.pri søkere Antall tilbud Opptaksrapporten 2012/2013 Totalt antall møtt per 20/10/12 (% møtt av tilbud) 1-årige program 1-årig grunnstudium (68%) Frie realfag (45%) 3-årige bachelor program Bioteknologi (60%) Biologi (59%) Energi og miljøfysikk (74%) Kjemi (61%) Miljø og naturressurser (44%) Fornybar energi (54%) Landskapsingeniør (55%) Internasjonale miljø og * 43 94* 54* (57%) utviklingsstudier Matvitenskap (69%) Plantevitenskap (46%) Økonomi og administrasjon totalt (58%) Samfunnsøkonomi (48%) Husdyrvitenskap (83%) Geomatikk (54%) Økologi og naturforvaltning (54%) Hestefag (37%) Skogfag (36%) 5-årige masterprogram Landskapsarkitektur (56%) By- og regionplanlegging totalt (56%) Eiendomsfag (59%) Teknologi - Byggeteknikk og (53%) arkitektur Teknologi - Maskin, prosess og (73%) produktutvikling Teknologi - Industriell økonomi totalt (67%) Teknologi - Miljøfysikk og (65%) fornybar energi Teknologi - Vann og (62%) miljøteknikk Teknologi - Geomatikk (50%) Teknologi - Kjemi og (70%) bioteknologi Lærerutdanning i realfag (49%) Totalt (56%) * Inkluderer 297 internasjonale søkere som har søkt opptak direkte til UMB utenom Samordna opptak og som har hatt dette programmet på sin førsteprioritet. Av de internasjonale søkerne har 43 fått tilbud og 23 har møtt. 9

10 Studieprogram med venteliste Det var 18 studieprogram med venteliste i 2012 mot 16 i 2011 og 15 i Det tilsvarer 60 % av studieprogrammene som ble tilbudt i Det er i hovedsak studieprogram med generell studiekompetanse som opptakskrav som har hatt venteliste. De nye studieprogrammene som har fått venteliste i 2012 er imidlertid frie realfag og kjemi og bioteknologi som har henholdsvis realfagskrav og siving krav. Følgende studieprogram i det samordna opptaket hadde ventelister etter hovedopptaket i 2010, 2011 og 2012 (tabell 4). Tabell 4. Studieprogram med venteliste i 2010, 2011 og 2012 i NOM-opptaket etter hovedopptaket Studieprogram årig grunnstudium Ja Ja Ja Frie realfag Nei Nei Ja Biologi Nei Ja Ja Bioteknologi Ja Ja Ja By- og regionplanlegging Ja Ja Ja Byggeteknikk og arkitektur Ja Ja Ja Eiendomsfag Ja Ja Ja Energi- og miljøfysikk Ja Ja Ja Fornybar energi Ja Ja Ja Industriell økonomi Ja Ja Ja Landskapsarkitektur Ja Ja Ja Landskapsingeniør Ja Ja Ja Maskin-, prosess- og produktutvikling Ja Ja Ja Miljøfysikk og fornybar energi Ja Ja Ja Kjemi og bioteknologi Nei Nei Ja Samfunnsøkonomi Ja Ja Ja Utviklingsstudier Ja Ja Ja Økonomi og administrasjon Ja Ja Ja Studieprogrammenes rammer og oppmøtetall over 5 år Ved å se på studieprogrammene og oppmøtetall over 5 år er det positivt at studier som bachelorprogrammene innen økonomi og administrasjon, fornybar energi og biologi, 1-årig grunnstudium, samt de 5-årige masterprogrammene innen landskapsarkitektur og by- og regionplanlegging fortsatt er stabile og fyller rammene sine (tabell 5). I 2011 er det 4 studieprogram som har 10 % færre studenter enn rammen tilsier. Dette er en nedgang fra tilsvarende 5 studieprogram i Det er også meget positivt at bachelorprogrammene i husdyrvitenskap, kjemi, miljø- og naturressurser og matvitenskap, samt de femårige masterprogrammene i maskin, prosess- og produktutvikling og vann- og miljøteknikk viser økning i studenter i de siste 1-2 årene. Bachelor i økologi- og naturforvaltning har i år dessverre en kraftig nedgang i oppmøtet, med kun 18 studenter og en ramme på 30, mot 29 oppmøtte studenter i fjor. Dette til tross for at det ble gitt 33 tilbud og 26 av disse hadde dette programmet på sin førsteprioritet. Det ble gitt tilbud til alle kvalifiserte, men dette programmet var ikke et av de som rektoratet ønsket skulle ligge på Restetorget. 10

11 Tabell 5. Programmenes rammer for de 5 siste årene og antall møtt i NOM-opptaket Studieprogram Ramme /møtt Ramme /møtt Ramme /møtt Ramme /møtt Ramme /møtt 1-årige program 1-årig grunnstudium 35/37 35/30* 30/37 30/36 30/35 Frie realfag 15/18 15/15 15/11* 15/11* 13/14 3-årige bachelorprogram Bioteknologi 35/30* 25/35 30/34 30/35 30/32 Landskapsingeniør 20/18 20/22 25/23 25/27 25/35 Husdyrvitenskap 30/19* 35/32 25/15 20/14* 20/20 Hestefag 20/17* 20/15* 20/10* Skogfag 15/7* 10/5 12/9* 15/12* 15/9* Fornybar energi 20/21 35/33 30/29 35/41 35/37 Biologi 20/23 20/23 25/27 25/31 28/31 Kjemi 15/10* 7/9 6/10 6/15 6/22 Energi og miljøfysikk 15/14 18/24 15/18 15/26 Miljø og naturressurser 15/17 7/8 10/10 15/18 10/21 Økologi og naturforvaltning 30/21* 30/28 30/31 30/29 30/18* Plantevitenskap 15/13* 10/11 15/10* 15/18 12/12 Matvitenskap 25/24 20/15* 25/19* 15/20 20/27 Geomatikk 15/24 20/18 13/20 13/25 15/13 Totalt 125/ (117+29) Økonomi og administrasjon Totalt 100/ Totalt 110/ Totalt 110/ Totalt 120/ Samfunnsøkonomi (77 +22) (93+22) (88+21) (96+23) Internasjonale miljø- og utviklingsstudier 40/36 40/56 40/34* 40/53 40/54 5-årige masterprogram Landskapsarkitektur 40/45 40/38 40/43 40/49 40/46 Totalt By- og regionplanlegging 15/17 25/32 Totalt Totalt 65/(36+39) 50/(24+22) 65/(34+41) Eiendomsfag 25/27 15/13 (totalt (totalt (totalt (totalt (totalt 90/104) 90/95) 115/145) 120/157) 120/150) Teknologi- Byggeteknikk og arkitektur Teknologi- Maskin, prosess og produktutvikling Teknologi- Industriell økonomi Teknologi Miljøfysikk og fornybar energi Teknologi Vann og miljøteknikk Teknologi- Geomatikk Teknologi- Kjemi og bioteknologi 20/22 11/19 18/17 15/24 15/21 Teknologi Mat og miljøteknologi 3/0* trukket trukket trukket Lærerutdanning i realfag 15/9* 10/7* 12/16 15/21 15/19 * markerer studier der det er 10 % færre studenter enn rammen 11

12 Antall førsteprioritetssøkere ( ) 20 studieprogram hadde en økning i antall førsteprioritetssøkere i forhold til 17 i Også i år gjaldt dette 6 av de 5-årige masterprogrammene, slik som i Bachelor i samfunnsøkonomi hadde prosentvis størst økning, fra 25 førsteprioritetssøkere i 2011 til 40 i 2012 (tabell 6). Mens det var studieprogrammene ettårig grunnstudium og bachelor i matvitenskap som hadde den største økningen i antallet førsteprioritetssøkere. Det er også positivt at lektorutdanning i realfag samt bachelorprogrammet i skogfag har en økning i førsteprioritetssøkere. Tabell 6. Antall førsteprioritetssøkere til hvert studium over 4 år i NOM-opptaket. Studieprogram Økning* Samfunnsøkonomi % Kjemi og bioteknologi % Frie realfag % Maskin-, prosess og produktutvikling % Eiendomsfag % By- og regionplanlegging % Byggeteknikk og arkitektur % Matvitenskap % Lektorutdanning i realfag % Skogfag % Industriell økonomi % Geomatikk - bachelor % Biologi % 1-årig grunnstudium % Økonomi og administrasjon % Landskapsingeniør % Energi og miljøfysikk % Husdyrvitenskap % Fornybar energi % Landskapsarkitektur % Geomatikk- master % Hestefag % Miljøfysikk og fornybar energi % Vann- og miljøteknikk % Økologi og naturforvaltning % Plantevitenskap % Bioteknologi % Miljø og naturressurser % Internasjonale miljø og utviklingsstudier** % Kjemi % Ialt *Økningen gjelder fra 2011 til ** inkluderer internasjonale søkere 12

13 Konkurransepoengsummene for de ulike studieprogrammene Tabell 7 viser maksimum, minimum og snitt konkurransepoengsummer for møtt-studentene ved de ulike studieprogrammene. Studentene som blir tatt opp til UMBs studier har tilfredsstillende konkurransepoeng. De tre studieprogrammene med høyest snitt er 1-årig grunnstudium, femårig master i industriell økonomi og femårig master i miljøfysikk- og fornybar energi. 4 av de 5 studieprogrammene med høyest snitt, er 5-årige masterprogrammer. Studieprogrammene med lavest snitt er 5-årige master i eiendomsfag og bachelor i samfunnsøkonomi. Tabell 7. Maks, min. og snitt av konkurransepoeng for møtt-studenter på de ulike studieprogrammene i NOMopptaket Studieprogram Maks Min Snitt Maks Min Snitt 1-årig grunnstudium 59,0 50,0 54,0 64,4 51,3 55,5 Industriell økonomi 59,7 48,2 52,5 60,1 50,8 54,4 Miljøfysikk og fornybar energi 64,2 47,1 52,3 64,4 48,1 54,2 Landskapsarkitektur 64,7 45,2 52,6 61,6 45,8 53,3 LUR 66,6 41,7 53,4 61,3 43,2 52,7 Økologi og naturforvaltning 62,6 34,7 47,2 63,3 44,8 52,1 Byggeteknikk og arkitektur 62,8 45,7 51, ,6 51,7 Frie realfag 61,8 44,2 50,3 63,4 41,6 51,2 Plantevitenskap 67,5 35,3 50,3 58,4 44,1 50,9 Int. miljø- & utviklingsstudier 60,6 35,9 47,3 60,8 43,2 50,5 Skogfag 62,5 42,6 49,6 64,4 39,2 50,4 Biologi 55,2 44,4 48,6 60,4 37,3 50 Vann- og miljøteknikk 62,4 34,9 48, ,8 49,6 Kjemi og bioteknologi 64,8 38,8 48,8 61,4 44,7 49,4 Bioteknologi 63,6 47,7 52, ,6 49,4 Miljø- og naturressurser 60,5 37,4 48,5 61,3 40,9 49,3 Husdyrvitenskap 57,8 32,4 46,3 56,4 30,9 49 Energi og miljøfysikk 63,6 38,5 48,3 67,4 38,8 49 Maskin-, prosess-, og produktutvikling 63,5 38,6 47,7 60,4 40,8 48,8 Matvitenskap 61,7 38,2 48,3 60,5 37,2 48,7 Hestefag 59,4 41,1 47,9 56,8 42,6 48,4 By- og regionplanlegging 54,6 37,1 45,7 58,9 41,9 48 Landskapsingeniør 58,7 34,2 46,9 58,8 39,1 47,9 Økonomi og administrasjon 69,2 42,1 48,7 60,5 41,9 47,8 Kjemi 67,7 34,0 48,1 59,3 35,4 47,6 Geomatikk, bachelor 61,3 31,3 46,8 56,2 38,8 47,6 Geomatikk, master 56,7 35,6 45,5 63,5 34,3 46,9 Eiendomsfag 55,5 36,7 43,9 56,4 40,4 46,2 Samfunnsøkonomi 60,5 38,8 46,8 59,2 41,1 45,9 På landsbasis blant universitetene så hadde UMB et totalt snitt på 41,9 karakterpoeng blant sine førsteprioritetssøkere. NTNU hadde høyeste snitt på 45,4, deretter følger UiO og UiB med henholdsvis 43,6 og 43,5 krakterpoeng. De resterende universitetene hadde et lavere snitt enn UMB, og snittet for universitetssektoren var 42,7. Tallene er hentet fra DBH. 13

14 Hvor kommer studentene fra, hvilken alder har de, og hvordan er kjønnsfordelingen? Det var totalt 55 % kvinner og 45 % menn som ble tatt opp via det samordna opptaket i I 2011 var det 50% kvinner og 50% menn, mens det i 2010 var det 56 % kvinner og 44 % menn. Internasjonale søkere til bachelorprogrammet i utviklingsstudier er ikke tatt med i disse tallene. Figur 1 viser fylkes- og kjønnsfordelingen til studentene som ble tatt opp via det samordna opptaket. 57,0 % av studentene kommer fra fylkene Oslo, Akershus og Østfold, noe som er tilsvarende som i Figur 2 viser prosentfordelingen av oppmøtte studenter mot samme prosentfordeling av tilsvarende aldersgruppe i befolkningen. Også her kommer det frem at UMB rekrutterer en stor andel av studentene fra nærområdene. Figur 1. Fordeling på fylke og kjønn i NOM-opptaket, oppmøtte studenter Kvinne Mann Figur 2: Fylkesvis fordeling av % oppmøtte studenter sammenlignet med % av befolkningen i samme aldersgruppen (20-29 år). 14

15 Studenter Befolkningen

16 2 Opptak til 2-årige masterprogram 2.1 Norske masterprogram Antall søkere til norske masterprogram og høyere årstrinn Tabell 8 og 9 gir en oversikt over antall søkere til norske 2-årige masterprogram og høyere årstrinn, antall kvalifiserte søkere, tilbud og møtt. Det var totalt 1153 søkere til de 2-årige masterne i dette opptaket og 209 til høyere årstrinn ved de 5-årige programmene. Dette er en økning på 1,5 % i forhold til Det var totalt 1002 kvalifiserte søkere i begge opptakene. Hver av søkerne kan søke på inntil 3 studieprogram og kan kun få ett tilbud på sin høyeste kvalifiserte prioritet. Det kan derfor være forskjell på antall 1. prioritetssøkere, antall kvalifiserte søknader og antall tilbud som ble gitt (tabell 8 og tabell 9). Det er ikke oppgitt rammer for høyere årstrinn, da disse studentene fyller ledig kapasitet. Oppmøteprosenten på de ulike programmene har gått kraftig opp fra i fjor, både på de toårige programmene og på høyere årstrinn. Den totale møtt-prosenten for de norske masterprogrammene og høyere åstrinn samlet har gått opp fra 61 % i 2011 til 66 % i Oppgangen er størst blant søkerne til høyere årstrinn som har gått fra 44 % i 2011 til 67 % i Programmene Miljø- og naturressurser og Plantevitenskap utmerker seg med særlig høye oppmøteprosenter (91%) og har økt kraftig sammenlignet med i fjor. Entreprenørskap og Innovasjon har også stor økning i oppmøteprosenten; fra 68% i 2011 til 84% i Masterstudiet i emballasjeteknologi ble trukket pga for få kvalifiserte søkere i Oppfylling av totalrammene ved instituttene er ikke kommentert her, da disse rammene også skal inkludere de engelske masterprogrammene. Oversikt og oppsummering av disse finnes i tabell

17 Tabell 8. Antall søkere til norske masterprogram, kvalifiserte søkere, tilbud og møtt. Studieprogram Total Antall Kvalifiserte Tilbud Møtt % møtt av ramme 1.pri v/ inst. søkere søkere tilbud 2-årige norske masterprogram Bioinformatikk og anvendt statistikk* % Bioteknologi % Emballasjeteknologi IKBM 5 0 trukket trukket - Mikrobiologi % Kjemi % Matvitenskap % Entreprenørskap og innovasjon % HH Samfunnsøkonomi* % 110 Økonomi og administrasjon % Biologi % Folkehelsevitenskap - heltid % IPM Folkehelsevitenskap - deltid % 105 Miljø og naturressurser * % Plantevitenskap* % Fornybar energi % Naturbasert reiseliv INA % Naturforvaltning % Skogfag % Eiendomsutvikling % IHA Husdyrvitenskap Miljøfysikk og beregningsorientert biologi* % % Sum % * Disse studieprogrammene har også engelske studieretninger (se tabell 10) 17

18 Tabell 9. Antall søkere til høyere årstrinn ved 5- årig masterprogram, kvalifiserte søkere, tilbud og møtt. Høyere årstrinn ved 5-årige masterprogram Antall 1.pri Kvalifiserte Tilbud Møtt % møtt av tilbud søkere søkere Byggeteknikk og arkitektur % Miljøfysikk og fornybar energi % Vann- og miljøteknikk % Maskin-, prosess- og produktutvikling % Industriell økonomi Geomatikk % Lærerutdanning i naturvitenskapelige fag % Kjemi og bioteknologi % Landskapsarkitektur % By- og regionalplanlegging % Eiendomsfag % Sum % Hvor kommer studentene fra? Når det gjelder fylkes- og kjønnsfordelingen, så er det flere kvinner enn menn (figur 3). Det var totalt 59 % kvinner og 41 % menn. Som ved NOM-opptaket er også her fylkene Oslo, Akershus og Østfold best representert. Figur 3. Fylkes- og kjønnsfordeling for oppmøtte studenter til de 2-årige norske masterprogrammene Kvinner Menn 18

19 2.2 Engelske masterprogram Opptak til engelske masterprogram gjelder opptak til selvfinansierte plasser med både internasjonale og norske søkere Selvfinansierte søkere, internasjonale og norske Opptak til engelske masterprogram er delt i to opptaksprosesser. En tidlig om våren for internasjonale søkere som har behov for tidlig svar siden de må søke om oppholdstillatelse og en som følger den normale opptaksprosessen for de 2-årige masterprogrammene om sommeren. I 2011 ble det innført et strengere engelskkrav for opptak til engelske masterprogram (se kap. 6 Generelt om opptaksarbeidet). For de internasjonale søkerne ble det i 2011 innført et nytt steg i søknadsprosessen. Dette ble videreført i Alle søkere måtte fylle inn en forespørsel om søknadsskjema hvor de la inn en del informasjon om sin utdannelse og engelskkunnskaper. Basert på disse opplysningene fikk søkere som ikke tilfredsstilte kravene avslag, mens de resterende søkerne fikk tilsendt søknadsskjema. Det var i forespørsler om søknadsskjema, noe som var en økning fra 2011 da det var 3656 forespørsler. Av de 3850 forespørslene var det 2015 som fikk tilsendt søknadsskjema til de engelske masterprogrammene og 745 til den engelske bacheloren. Internasjonale søkere til master: - Av de 2015 som fikk tilsendt søknadsskjema til master mottok vi 863 søknader. Dette er en nedgang i antall mottatte master-søknader fra 1234 i Det var 30 % kvinner og 70 % menn fikk tilbud hvilket er 59 færre tilbud enn i av dem har møtt per 22/9 2012, hvilket er 23 færre enn i Søkerne kom fra 78 ulike land mot 97 i Det var 23 land der det var over 10 søkere (figur 4). Dette er liten en økning fra 2011 hvor det var 20 land med over 10 søkere. Det er meget positivt at land som USA, Tyskland, Russland og Canada også i år er med i denne gruppen. - Det var også i 2012 flest søkere fra Nepal med 627 søkere, en økning fra 586 i De 3 neste landene var Ghana, Pakistan og Nigeria med henholdsvis 291, 245 og 185 søkere. Denne store søkergruppen fra et land fører til at UMB får mange nye studenter fra det ene landet og det kan være med å hindre integrering i studentmassen. - I de senere årene har det dessverre vært oppdaget forfalsket dokumentasjon blant denne søkergruppen. Dette gjelder generelt i Norge og ikke spesielt ved UMB, og er en problemstilling som vektlegges også nasjonalt. UMB tar dette svært alvorlig og har fokus på verifisering av dokumentasjon for denne gruppen. - Alle engelsktester må enten kunne verifiseres online eller sendes direkte fra testsenteret (original). Kopier godtas kun der hvor det er mulig å verifisere testen online. 19

20 Opptaksrapporten 2012/2013 Figur 4. Oversikt over antall internasjonale søkere (inkl. internasjonale søkere til bachelorprogrammet) fra land med over 10 søkere. 627 Antall internasjonale søkere Det engelske masteropptaket totalt: Det ble totalt sendt ut 352 tilbud til norske og internasjonale søkere til engelske masterprogram. Tabell 10 viser antall tilbud og antall møtte studenter per studieprogram. Rammene som er oppgitt er basert på tidligere års rammer, da det fra 2010 ikke ble gitt spesifikke rammer per studieprogram, men det var opp til de ansvarlige instituttene å fordele dette selv. For de engelske studieretningene som er en del av et annet studieprogram er det ikke gitt noe forslag til rammer, da det ikke er satt av egne rammer for studieretninger. Rammene for de studieprogrammene dette gjelder finner en i tabell 8. 20

21 Tabell 10. Totalt antall søkere, tilbud og møtt på engelske masterprogram Studieprogram Ramme Antall 1.pri søkere Tilbud Ja-svar Møtt INT NOR INT NOR INT NOR INT NOR Agroecology Aquaculture Development and Natural Resource Economics Ecology Feed Manufacturing Technology International Development Studies International Environmental Studies International Relations Radioecology Animal Breeding Genetics Bioinformationcs and Applied Statistics* - 38 ** 6 ** 5 ** 3 ** Economics* 78 ** 9 ** 7 ** 3 ** Plant Science* - 35 ** 10 ** 6 ** 6 ** Specialization: Computational Biology* - 2 ** - ** - ** - ** Specialization: Sustainable Water and Sanitation, Health and Development* - 94 ** 9 ** 6 ** 5 ** Sum * Disse studieprogrammene har både engelske og norske studieretninger. ** Tallene for de norske søkerne er inkludert i tabell 8, siden disse i hovedsak har søkt de norske studieretningene. Animal Breeding Genetics (ABG) er en del av en felles grad med flere andre universiteter i Europa. UMB har ikke ansvaret for opptaksprosessen til dette studieprogrammet. Engelske masteropptaket oppsummert Den totale rammen for engelske masterprogram er stipulert til 153, da rammene for Bioinformatics and Applied Statistics, Plant Science og Computational Biology, Sustainable Water and Sanitation, Health and Development og Economics er inkludert i rammene til norske masterprogram. Møtt-tallet for internasjonale og norske studenter er totalt 176 på engelske masterprogram og engelske studieretninger. Dette er 37 færre enn i Møtt-tallet for de rene engelske studieprogrammene er 155, noe som er 29 færre enn i I 2012 var det 228 som takket ja, hvorav 172 møtte (75 % oppmøte). Mens i 2011 var det 261 som takket ja, hvor av 213 møtte (81 % oppmøte). Opptaket er tilfredsstillende, og rammen satt av Universitetsstyret er fylt. 21

22 2.3 Oppsummering 2-årige masterprogram Rammen for 2-årige masterprogram er 575. Høyere årstrinn er ikke inkludert i denne rammen, da disse studentene fyller ledig kapasitet. Det er total møtt 533 studenter til 2-årige masterprogram. Dette er nært opp til opptaksrammen satt av Universitetsstyret og opptaket vurderes som tilfredsstillende. Med bakgrunn i de tilfredsstillende møtt-tallene blir det ikke avholdt opptak til masterprogram våren Tabell 11. Totalt ramme, tilbud og møtt for de 2-årige masterprogrammene per institutt Institutt Total ramme for 2-årige Tilbud Møtt masterprogram HH IPM NORAGRIC IKBM INA IHA ILP IMT Sum Praktisk pedagogisk utdanning Det tas opp studenter til praktisk pedagogisk utdanning (PPU) både på heltid og deltid. For høsten 2012 ble det sendt ut 138 tilbud (tabell 12), dette er 13 flere enn i Det var 110 førsteprioritetssøkere på deltidsprogrammet og 101 førsteprioritetssøkere på heltidsprogrammet, hvor henholdsvis 32 og 40 har møtt. Det totale antallet søkere i 2012 er 211 mot, 209 søkere i Møtt-prosenten i 2012 er 52 % mot 71 % i Opptaket ligger nært opp til rammen som er satt av US. Tabell 12. Ramme, antall tilbud og møtt på de ulike studieprogrammene (PPU) 1.pri Studieprogram Ramme søkere Antall tilbud 1-årige program PPU-deltid totalt PPU-heltid Sum Antall møtt 22

23 4 Gjestestudenter- utveksling og free-movers Det tas opp gjestestudenter til hvert semester. Gjestestudentene som tas opp, kommer enten via samarbeidsavtaler eller som selvfinansierte studenter på egen hånd. Gjestestudenter kan tas opp for inntil 1 år av gangen. Det var 97 gjestestudentsøknader høsten 2012 og det møtte 81 gjestestudenter. Våren 2013 var det 70 søknader og 64 studenter har møtt. (tabell 13). Tabell 13 Gjestestudenter ved UMB studieåret 2012/2013. Høsten 2012 Våren 2013 Gjestestudenter Via avtaler Utenom avtaler Via avtaler Utenom avtaler Antall studenter Land representert Studievarighet 6 mnd Studievarighet 1 år Studenter på enkeltemner Det tas opp studenter til enkeltemner hvert semester. Studentene kan tas opp for ett eller to semestre av gangen. Fra våren 2012 ble opptak til enkeltemner delt inn i 2 nye kategorier slik at det skulle være mulig å kun søke til engelske emner. Dette for å kunne skille ut disse søkere i saksbehandlingsprosessen, hvor det da ikke er krav til norsk språk. Det er en liten oppgang i antall studenter på enkeltemner fra studieåret 2011/2012 til 2012/2013. Til studieåret 2011/2012 møtte det totalt 244, mens det til studieåret 2012/2013 møtte totalt 263. Tabell 14 viser antall tilbud og møtt for de ulike kategoriene høsten 2012 og våren Tabell 14. Studenter på enkeltemner. Høst 2012 Vår 2013 Enkeltemner studenter Tilbud Møtt Tilbud Møtt Generell studiekompetanse (GSK) GSK engelske emner Realfagsemner (REALFA) REALFA engelske emner Sum Tidligere var det slik at studentene på enkeltemner fylte ledige plasser på emner og i den totale studentrammen ved UMB. Slik er ikke lenger dagens situasjon. Opptaket av enkeltemner er som nevnt i US-sak 155/2011 en av årsakene til at UMBs studentmasse har økt betraktelig de seneste årene. Det bør derfor vurderes å stramme inn på opptak av enkeltemnestudenter. 23

24 6 Generelt om opptaksarbeidet 6.1 Forberedelser og planlegging Opptakskontorets bemanning består av tre ansatte og baserer seg i hovedsak på sommerhjelp og ekstra hjelp av studenter ellers i året. Forberedelser og endringer i 2012: Tidsplaner for de ulike opptakene sendes ut fra opptakskontoret om våren. Tidsplanene inneholder generelle frister for søkerne, når instituttene kan forvente å få tilgang til søkernes dokumentasjon og frister for tilbakemelding fra instituttene til opptakskontoret. Endringen med å legge ut all velkomstinformasjonen på nett, slik at den skulle være lettere tilgjengelig for studentene så snart de ble tatt opp ble videreført i 2012 med de innspill til forbedringer som er kommet. Nytt for opptaket 2012: Søknadsfristen for internasjonale søkere til de engelske studieprogrammene endres fra 1. februar til 1. desember. Antall søknadsalternativ som søkerne kan prioritere når de søker til 2-årige masterprogram og høyere årstrinn reduseres fra 5 alternativ til 3. Planlagte endringer for opptaket 2013: Internasjonale søkere uten norsk fødsels- og personnummer, skal også kunne registrere sin søknad på søknadsweb. Dette vil lette arbeidet med det internasjonale master opptaket, ved at det ikke lenger vil være behov for å registrere innkomne søknader manuelt. Fra og med opptaket til høsten 2013 vil det ikke lenger bli sendt ut omslagsark til registrerte søkere. Dette er i tråd med hva de andre institusjonene gjør. Søkerne vil isteden bli henvist til en nettside for informasjon om videre prosess. Her vil de bli bedt om å skrive ut et skjema som skal fylles ut og returneres sammen med dokumentene. 6.2 Nasjonal opptaksmodell (NOM) NOM-opptaket er en nasjonal samordning av opptak til høyskoler og universiteter i Norge. Samordna opptak (SO) ble opprettet i 1994 av Utdannings- og forskningsdepartementet (nå KD) som et service- og koordineringsorgan for grunnutdanningene ved universiteter, vitenskaplige høgskoler og statlige og private høgskoler. Alle saksbehandlingsdata fra lærerstedene blir samlet i SO, som kjører opptak og sender svar til søkerne. Det er et felles søknadsskjema og hver søker får kun et tilbud om studieplass, samt tilbud om ev. ventelisteplass for høyere prioriteringer. Kort oversikt over tidsplanen for NOM opptaket: Måned Aktivitet November Innsamling av data til kommende søkerhåndbok. Februar Mars April Mai Nettsøknad åpnes Søkerhåndbok sendes til institusjonene Søknadsfrist for spesielle søkergrupper: 1. mars Ordinær søknadsfrist: 15. april Resultater for de som har søkt om tidlig opptak sendes ut Søkere som har dokumentasjon på utdannelse begynner å 24

25 Juni Juli August sende denne inn Realkompetansesøknader oversendes til instituttene for vurdering om de kvalifiserer for opptak. Slutten av juni: Møte i sentral opptakskomité 1. juli: Ettersendingsfrist for dokumentasjon 20.juli: Resultater av hovedopptaket sendes ut. Restetorget åpner. Normal svarfrist er 1 uke. Første restetorgsopptak går normalt et par dager etter hovedopptaket. Første suppleringsopptak fra ventelister, går normalt rett etter at svarfristen for hovedopptaket er gått ut. Restetorgsopptak og etterfyllingsopptak forsetter inntil rammene er fulle eller frem til ca. 1 uke før studiestart Sentral opptakskomité Sentral opptakskomité behandler i hovedsak søkergrupper som ikke kan poengberegnes i NOMopptaket. Komiteen vurderer om de ulike søkerne er kvalifiserte og skal ha tilbud og ev. på hvilken poengsum de skal ha tilbud, dersom det er stor konkurranse om plassene til det aktuelle studieprogrammet. Gruppen av søkere som vurderes er: - Realkompetansesøkere - Søkere som ber om spesiell vurdering - Søkere med utenlandsk utdanning som ikke kan poengberegnes - Andre søkere som ikke kan poengberegnes. 25

26 En realkompetansesøker er: Søkere som er over 25 år og som ikke har generell studiekompetanse. Realkompetanse er all den kompetanse en person har skaffet seg gjennom betalt eller ubetalt arbeid, etterutdanning, fritidsaktiviteter og annet i tillegg til grunnutdanning. For å få opptak skal realkompetansen gi de kvalifikasjonene som er nødvendige for studieprogrammet, også spesielle opptakskrav. Spesiell vurdering er: Søkere kan søke om spesiell vurdering dersom deres resultater ikke gir et korrekt bilde av deres evner og kvalifikasjoner. De som søker om spesiell vurdering skal i utgangspunktet ha likeverdige kvalifikasjoner med de søkerne som når opp i den ordinære konkurransen. Dette vil si at det må være dokumenterte grunner for at søkeren ikke har oppnådd de samme resultatene som ordinære søkere. Søkeren må ha både generell og spesiell studiekompetanse. Den sentrale opptakskomiteen kan ikke gi dispensasjon fra disse kravene selv om søkeren ber om spesiell vurdering. I tilfeller hvor opptakskomiteen finner det rimelig at spesiell vurdering kan gis, kan man gi en tilbudsgaranti slik at søkeren får tilbud om opptak selv om vedkommende ikke ville nådd opp i konkurransen på vanlig måte. Dersom den sentrale opptakskomiteen avslår søknaden vil søkeren konkurrere på linje med andre søkere. Søkere med utenlandsk utdanning: Søkere med utenlandsk utdanning har Samordna opptak (SO) som saksbehandler, mens de institusjonene det søkes til vurderer om det skal gis tilbud eller ei til disse søkerne. SO lager en kort vurdering av søker og skanner inn søkernes dokumentasjon som Sentral opptakskomité bruker som sitt vurderingsgrunnlag. Søkere som ikke kan poengberegnes (HUP) Søkere som har generell studiekompetanse på grunnlag av høyere utdanning og lignende har ikke grunnlag for poengberegning. Disse må derfor skjønnsmessig rangeres av Sentral opptakskomité. 26

27 6.3 Opptak til 2-årige masterprogram Norske 2-årige masterprogram og høyere årstrinn Kort tidsplan for opptak til norske masterprogram og høyere årstrinn. Måned Aktitivet Mars Søknadsweb åpner for registrering Tidsplan sendes ut til instituttene April 15. april: Søknadsfrist for forhåndsopptak Mai Forhåndsopptakssøkere er ferdig scannet og tilgjengelige for instituttene for vurdering Tilbud i forhåndsopptaket sendes ut i midten av mai Juni 1. juni: ordinær søknadsfrist Fortløpende opptak av godt kvalifiserte søkere. Juli 1. juli: ettersendingsfrist for dokumentasjon Ca. 10. juli: Tilbakemeldingsfrist fra instituttene Ca. 20. juli: Opptaksresultatene sendes ut August Suppleringsopptak forsetter inntil rammene er fulle eller frem til studiestart. 27

28 Engelske masterprogram Kort tidsplan for opptak til engelske masterprogram. Måned Aktivitet Oktober Søknadsskjema for internasjonale søkere blir tilgjengelig på nettsidene. Opptakskontoret registrerer og saksbehandler søknader etter hvert som de kommer inn. Desember 1. desember: Søknadsfrist Januar 15 januar: Søknadene er ferdig skannet og tilgjengelige for instituttene i dokumentarkiv i FS Februar 15 februar: Tilbakemelding fra instituttene med rangering av søkere April 15 februar og utover: Opptakskontoret sender ut opptaksbrev Mai 15. april: Søknadsfrist for forhåndsopptak for norske søkere 15. april: Norske forhåndsopptakssøkere er ferdig skannet og tilgjengelige for instituttene for vurdering Tilbud i forhåndsopptaket blir sendt ut i midten av mai Juni 1. juni: ordinær søknadsfrist Fortløpende opptak av godt kvalifiserte søkere. Juli 1. juli: ettersendingsfrist for dokumentasjon Ca. 10. juli: Tilbakemeldingsfrist fra instituttene Ca. 20. juli: Opptaksresultatene sendes ut August Suppleringsopptak forsetter inntil rammene er fulle eller frem til studiestart. Språkkravet Norskkravet I forskrift om opptak til universiteter og høyskoler kap. 2, 2-2 står det følgende om norskkravet for søkere med utenlandsk utdanning: Søkere som har utenlandsk utdanning fra land utenfor Norden, må dokumentere bestått utdanning på nivå med norsk 3-årig videregående opplæring som gir generell studiekompetanse, og i tillegg dokumentere kunnskaper i norsk med en av følgende prøver: 1. Bestått eksamen fra Læreplan i norsk som andrespråk. 2. Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene. 3. Bestått eksamen fra 1-årig høyskolestudium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter. 4. Test i norsk, høyere nivå, («Bergenstesten») med minimum Bestått, eller 450 poeng (før 2009). Universitetet eller høyskolen kan godta annen dokumentasjon av norskkunnskaper. Søkere som for eksempel vil dokumentere norskkunnskaper med norsk eller et annet nordisk språk som morsmål, må normalt dokumentere at de har hatt opplæring i morsmålet på minst norsk/nordisk grunnskolenivå. Bergenstesten kom med ny vurderingsordning f.o.m høsten I den nye ordningen kreves det nå bestått for å dekke kravet til 450 poeng. 28

29 Engelskkravet Når det gjelder kravet til engelsk, så gir Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT) føringer her, ved at det er utarbeidet en liste over krav til generell studiekompetanse for søkere med utdanning fra utlandet. Disse kravene er samlet i en oversikt kalt GSU-listen. GSU-listen viser også til en mer detaljert oversikt over de enkelte lands krav til språkdokumentasjon. Engelskkravet kan generelt dokumenteres på en av følgende måter, avhengig av hvilket land søker kommer fra: - Søkere fra land som er medlem av EU/EØS og/eller Europarådet/UNESCO-Cepes og som har engelsk som 1. fremmedspråk tatt over en periode på minimum 7 år i grunn- og videregående skole, fritas for engelsktest. Søkerne må selv dokumentere dette eller de må avlegge godkjent eksamen/test. Søkerne kan i særskilte tilfeller dokumentere engelskkunnskaper på annen måte - Søkere med gjennomført Bachelorgrad fra hjemlandet med engelsk som undervisningsspråk, fritas for engelsktest. - Søkere som har en A-level eksamen i engelsk, kan fritas for engelsktest. - Bestått engelsk grunnkurs i videregående skole med karakteren 2 eller bedre - Tester: o Test of English as a Foreign Language (TOEFL) med minimum 500 poeng på papirbasert test og minimum 60 poeng på internetbasert test. o International English Language Testing Service (IELTS) med minimum 5,0 poeng. o Advanced Placement International English Language examination (APIEL) med minimum 3 poeng - University of Cambridge eksamener: o First Certificate in English o Certificate in Advanced English o Certificate of Proficiency in English I tillegg har man dokumentert tilstrekkelige engelskkunnskaper hvis man har: - Fullført ett års universitetsstudier i et engelskspråklig land (Australia, Canada, Irland, New Zealand, Storbritannia, USA) der undervisningsspråket er engelsk. - Fullført universitetsutdanning hvor faget engelsk utgjør hoveddelen av studiet. Det åpnes også her for at universitetet eller høyskolen i særskilte tilfeller kan vurdere annen dokumentasjon. Engelskkravet for opptak til 2-årige engelske masterprogram: Engelskkravet for opptak til de 2-årige engelske masterprogrammene ved UMB, er høyere enn minstekravet satt av NOKUT. Det nye engelskkravet ble innført i For opptak til engelskspråklig masterprogram gjelder et av følgende spesielle opptakskrav i engelsk: a) engelsk grunnkurs i videregående skole, (5 uketimer) med karakteren 4 eller bedre (eventuelt bestått engelsk videregående kurs I og/eller II) b) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) med minst: 550 poeng for Paper-based test (PBT), og 80 poeng for Internet-based test (IBT) c) International English Language Testing Service (IELTS) med minst 6.0 poeng d) annen godkjent dokumentasjon etter individuell vurdering. 29