OMRÅDEREGULERING AV BRANDBU SENTRUM, SØR-VESTRE DEL

Transkript

1 OMRÅDEREGULERING AV BRANDBU SENTRUM, SØR-VESTRE DEL PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Gran kommune Dato: Revidert: Saks-nr: Planbeskrivelse: XX.XX.2016 PLU xx/xx Vedtak i Gran kommunestyre: KST xx/xx

2 1 BAKGRUNN Planens hensikt Tidligere vedtak Utredningsplikt Varsel om oppstart og høring av planprogram PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Overordnede planer Gjeldende planer i området BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD Beliggenhet Planavgrensning Naturforhold Landskap Naturmangfold Grunnvann og grunnforhold Menneskeskapte forhold Forurensing og avrenning Støy Idrett, friluftsliv og folkehelse. Barn og unges behov Kulturminner Landbruk Trafikk Næringsliv Bebyggelse Helse i plan Risiko og sikkerhet Oppsummering: Brandbus kvaliteter, stedegenart og utfordringer BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Hovedgrep i planen Arealbruk og formål Bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grøntstruktur Landbruks-, natur og friluftsområder Hensynssoner Sikringssoner Særlige hensyn til landskap og grønnstruktur, bevaring av natur- eller kulturmiljø Landbruksfaglig vurdering VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Konsekvensutredninger miljø Landskap Naturmangfold Forurensing og avrenning Grunnvann og grunnforhold Støy Idrett, friluftsliv og folkehelse. Barn og unges behov Kulturminner

3 5.1.8 Landbruk Konsekvensutredninger samfunn Trafikk og infrastruktur Næringsliv Utbyggingsmønster og bygningsstruktur

4 1 BAKGRUNN 1.1 Planens hensikt En 200-års flom vil skape store ødeleggelser i Brandbu sentrum. NVE har derfor utarbeidet en plan for flomsikring, I forbindelse med regulering av flomsikringstiltakene ønsker Gran kommune å legge til rette for en framtidsrettet utvikling av Brandbu sentrum. Dette tenkes gjort gjennom å styrke mulighetene for friluftsliv og sosiale møteplasser, økt boligbygging og utvikling av arbeidsplasser og forretninger i sentrum. Som et ledd i dette skal det utredes hvordan arealer som kan oversvømmes kan brukes til park, lek, idrett eller lignende. Øvrige formål som ønskes regulert er bl. a boliger, forretninger, kontorer, tjenesteyting og parkering. Det er fra kommunens side ytret ønske om et grønt preg på sentrum og kontakt mot Vigga. Plankonsulent er arkitektkontoret Pir II Oslo AS, med følgende underrådgivere: Ole J Holt konsulenttjenester: KU kulturminner og kulturmiljøer VSO Consulting AS: KU forurensing og avrenning, grunnvann og grunnforhold, støy, infrastruktur, vei og trafikk Naturrestaurering AS: KU landbruk og naturmangfold. Denne konsekvensutredningen følger som eget vedlegg til planbeskrivelsen. 1.2 Tidligere vedtak Områderegulering for Brandbu sentrum ble utarbeidet i Planområdet den gang omfattet begge sider av Storlinna. Ved offentlig ettersyn hadde Fylkesmannen i Oppland innsigelse på flomtiltakene som var foreslått i Vigga. Planen ble derfor delt i to og områderegulering for Brandbu sentrum nord/øst ble vedtatt Gjenopptakelse av planarbeidet ble varslet den Planområdet ble da utvidet til også å omfatte Skogskoleområdet. NVE oversendte den ny flomsikringsplan på lokal høring. Gran kommunes høringsuttalelse ble behandlet av Planutvalget den (sak 47/14) og i Kommunestyret den (sak 111/14). Mindretallet ba om å få saken opp til ny behandling den (sak 137/14) og det ble da bestemt at det skulle gjøres en utredning av et alternativ med senking av Vigga som en del av flomtiltakene. På bakgrunn av dette tok derfor planutvalget Skogskolejordet ut av planområdet igjen i vedtak av (sak 3/15). Reguleringsplan for Skogskolejordet ble varslet som egen plan NVE har jobbet videre med saken og presenterte i møte den , et forslag til tiltaksplan, basert på Kommunestyrets vedtak. Dette forslaget ble også presentert for kommunestyret i møte og kommunestyret fattet i sak 1/16 følgende prinsippvedtak: «Gran kommunestyre slutter seg til prinsippene i NVEs forslag til flomsikringsplan for Vigga gjennom Brandbu sentrum. Det forutsettes at NVE i det videre arbeidet klargjør kostnader, løsninger for kommunalt ledningsnett, eventuelle virkninger for fundamentering av bygninger i Brandbu sentrum og tiltak for å bevare livet i elva. Gran kommune har ikke tatt stilling til kostnadsfordeling ved gjennomføring av tiltakene. Gran kommune varsler oppstart av reguleringsplanarbeid iht framlagt utkast pr » - 4 -

5 1.3 Utredningsplikt Gran kommune vurderer tiltaket som konsekvensutredningspliktig ut fra forskrift om konsekvensutredninger etter Plan- og bygningsloven (FOR ). Tiltaket kommer inn under 2, pkt d, siden planområdet omfatter mer enn 15 daa og avsetter områder langs Vigga til flomforebygging. I tillegg vil 2 pkt e gjelde, siden planen vil hjemle kanalisering og regulering av vannløp, jfr forskriftens vedlegg II, 10,f. 1.4 Varsel om oppstart og høring av planprogram Det er utarbeidet planprogram for tiltaket i henhold til forskriften. Varsel om oppstart med høring av planprogram ble sendt ut på høring Det kom inn åtte merknader. Planprogrammet er supplert med et eget kapittel om barn og unges interesser, og ble vedtatt PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 2.1 Overordnede planer Kommuneplanens arealdel: Området er avsatt til byggeområder og LNF-område i tråd med gjeldende reguleringsplaner. Kommuneplanens samfunnsdel: Brandbu er nevnt i kommuneplanens samfunnsdel som et senter for nærservice og bolig, som skal utvikles til et godt etableringssted for varehandel, servicetilbud, opplevelser og kompetansebasert næringsliv. I forhold til samfunnssikkerhet og beredskap er følgende sagt: Det viktigste fysiske tiltaket for å styrke samfunnssikkerheten i Gran kommune vil være å få gjennomført flomforebyggingstiltakene for Brandbu sentrum. Kommunedelplan for energi og klima : Areal- og transportplanlegging skal gi redusert bilbruk og økt bruk av kollektivtransport og aktiv transport (gå/sykle) 2.2 Gjeldende planer i området Reguleringsplan S-2 Brandbu bygningsdistrikt ble opphevet av Gran kommunestyre Det er i denne planen godkjent reguleringsendringer i 1995 ( Brandbu sentrum ved Veierød ), i 1996 ( Brandbu sentrum ved Folkets hus ), i 2005 ( Del av Brandbu sentrum, Orhagen og Rv. 240 Tingelstad Brandbu ), i Planarbeidet vil også omfatte områder som er en del av områderegulering for Brandbu sentrum nord/øst vedtatt BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 3.1 Beliggenhet Brandbu er et handels- og skolested i Gran beliggende sentralt i Gran kommune. Brandbu sentrum, også kalt Brua, har lang historie som handelssted og oppstod i området rundt Augedalsbrua. Brua er et svært gammelt krysningssted over Vigga. Her møttes den gamle og nye Bergenske hovedveg, og Høgkorsvegen (Kjølvegen) gikk herfra over til Toten. Stedet var - 5 -

6 også skysstasjon. Pilegrimsleden krysser Vigga over brua i dag og fortsetter nordover langs Kjølvegen. 3.2 Planavgrensning Planområdet avgrenses i store trekk av Storlinna i nord/øst og Røykenviklinna (fv 34) i sør vest. I nord omfattes Festningssvingen av planområdet og i sør omfattes Bergstjernet. Planområdet omfatter også deler av gjeldende plan for Brandbu nord/øst, for å sikre areal for flomsikring av Eggeelva og omlegging av Gullåa. Denne planbeskrivelsen omhandler området på sør-vestsiden av Storlinna, samt de deler av nordøstsiden som påvirkes av flomsikringstiltakene. Det beskrives også en del forhold utenfor planområdet som er av betydning for helheten. -6-

7 3.3 Naturforhold Landskap Brandbu sentrum ligger i bunnen av Viggadalen. Elva renner fra sørøst mot nordvest. Tre sideelver kommer inn fra øst; Skjerva (i sør), Gullåa og Eggeelva (i nord). Bebyggelsen er hovedsakelig omkranset av jordbruksarealer av høy verdi. Bergstjernet og jordene på østsiden sør i planområdet, ligger i det verdifulle kulturlandskapsområdet definert i Områdeplan for Granavollen Tingelstadhøgda Røykenvika. Det er grønne belter langs Vigga og ved Bergstjernet. For øvrig er det noen små grønne lunger, men i sentrumskjernen er det begrenset. Det er imidlertid en del trær og beplantning som gjør at Storlinna gjennom sentrum har et grønt preg

8 Størenslunden ligger like utenfor planområdet. Dette er et sentralt friområde/park med friluftsscene som er relativ stort sett i forhold til Brandbus størrelse. Idrettsanlegget som ligger inntil Størenslunden, er også en del av grøntstrukturen Naturmangfold Bergstjernet er registrert som et svært viktig naturområde (kalksjø). Det er eldre registrerte funn av bl.a. Korsandemat i tilknytning til Bergstjernet. Dette er en sterkt truet art. Nyere registreringer har påvist Gråkrans som er en sårbar art. Bergstjernet er for øvrig registrert som beiteområde for Kvinand og Gråhegre. Vigga er gyteelv for storaurestammen i Randsfjorden på strekningen opp til Rosendalsdammen. Det må påregnes at arealene knyttet til kantvegetasjonen langs elvene er viktige leveområder for mange arter Grunnvann og grunnforhold Tilgjengelig informasjon: [1] Flomsikring Brandbu, Gran kommune. Geoteknisk Datarapport nr. 1 Løvlien Georåd AS [2] Flomsikring Vigga, Brandbu, Grunnundersøkelse, Geoteknisk rapport nummer 2, Løvlien Georåd AS Ifølge NGIs løsmassekart kan følgende løsmasser materialer forventes i planområdet: morenematerial (usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen, lys grønn), elveavsetning (gul), eller breelvavsetning (oransje). Disse jordarter er generelt grove masser (sand og grus). Kart som viser dokumenterte løsmasser. Kilde:

9 Ifølge NGUs berggrunnskart er bergarten i området: «Svartskifer og leirskifer med lag av kalkstein» eller «Alunskifer, karbonholdig skifer». Planområdet har grunnforhold med stor fare for radonstråling. Det må gjennomføres bygningsmessige tiltak mot radonstråling. Kart som viser dokumenterte berggrunn. Kilde: Ifølge [2] består løsmassene i elvebunnen av telefrie godt drenerende masser. På kanten av elven er det imidlertid mye dårlige fyllmasser som både øker fare for tele og er setningsgivende. 3.4 Menneskeskapte forhold Forurensing og avrenning Området rundt dieselfyllingsanlegget ved dagens skysstasjon har forurenset grunn. Områdets utstrekning er usikker Støy Enkelte områder innen planområdet er utsatt for trafikkstøy. Fv.34 og Storlinna er vegene med størst trafikkbelastning. Eksisterende boligområder langs fv.34 har noe støyskjerming, men denne er til dels dårlig vedlikeholdt. Det er ingen boligbebyggelse innenfor rød sone (støynivå over 65 db Lden) Idrett, friluftsliv og folkehelse. Barn og unges behov Sentrumsområdet har i dag en rekke nærmiljøkvaliteter. Brandbu er et naturlig handelssentrum og møtested, både til hverdags og i forbindelse med små og store arrangementer. Det ligger et opparbeidet torg mot Storlinna, men til hverdags fungerer butikker, kafeer og sentrumsgatene som gode møtesteder, og de oppleves som et trygt nærmiljø. Vigga har tidligere hatt en viktigere tilstedeværelse i Brandbu sentrum. I dag er deler av elvestrekningen utilgjengelig for allmenheten, og tidligere badeplasser er ikke lenger i bruk

10 Fiske, krepsing og kajakkpadling er i dag aktiviteter på og langs elva. De deler av elvestrekningen som er tilgjengelige, oppleves som gode rekreasjonsområder. Brandbu er godt tilrettelagt for idrettsinteressert ungdom. Idrettsanleggene omfattes av reguleringsplan for Brandbu sentrum nord/øst(2011). Uorganisert ungdom har i dag et tilbud med skaterampe på sirkusplassen innenfor planområdet. Det er ingen lekeplasser tilrettelagt for mindre barn innenfor planområdet Kulturminner Brandbu sentrum har oppstått på grunn av beliggenheten ved vassdraget Vigga og krysningspunktet Augedalsbrua, eller bare Brua som den også kalles. Augedalsbrua er et eldgammelt brosted over Vigga. Her møttes den gamle og den nye Bergensveien, og Høgkorsvegen (nå pilegrimsled) gikk herfra over til Toten. Det ble tidlig etablert skysstasjon ved Brua, og etter hvert ble det etablert ulik næringsvirksomhet langs elveløpet. Senere på tallet ble Storlinna bygget, og i tiden etter dette oppsto dagens tettsted med de grensene det har i dag. Brandbu sentrum oppleves som et helhetlig kulturmiljø med klare grenser mellom tettstedet og de omkringliggende jordbruksområdene. Det er bevart relativt mange bygninger fra første halvdel av 1900-tallet langs vestsiden av Storlinna. Eldre bebyggelse forekommer spredt innimellom, mens nyere bebyggelse i hovedvekt ligger på veiens østside. Innenfor området er det en del bygninger registrert i SEFRAK (SEkreteriat For Registrering Av faste Kulturminner). Oppland fylkeskommune har bedt om at det legges inn hensynssoner for enkelte områder med tanke på områdebevaring for å sikre viktige bygningsmiljø. De arkeologiske undersøkelser har påvist en gravhaug nord for Bergslia (ID130606). Pilegrimsleden kommer inn i planområdet over Augedalsbrua og krysser Storlinna på vei ut av planområdet Landbruk Mer enn 30% av Viggas nedbørsfelt består i dag av dyrket mark (Rustadbakken m.fl. 2011). Innenfor planområdet ligger fulldyrka jord i hovedsak nord for nord, øst og sør for Bergstjern, og består kun av jord med svært god eller god kvalitet

11 3.4.6 Trafikk Vegsystemet innen planområdet har varierende funksjon. Fv.34 som tangerer området i vest har funksjon som gjennomfartsveg, men er samtidig en meget viktig tilfartsveg til Brandbu både fra sør og fra nord. Nesten 60% av trafikken sørfra på fv.34 svinger av mot Brandbu. Fv.240 er en viktig tilfartsåre inn fra vest, som også har noe gjennomfartstrafikk. Storlinna som er kommunal veg, har også en betydelig funksjon som tilførselsveg fra sør. Fra øst kommer Kjølvegen og fra nord fv.44 Eggelinna. Fv 34 er forkjørsveg gjennom planområdet. Det samme er fv 240. I krysset mellom Storlinna og fv 240 har Storlinna forkjørsrett. Storlinna er forkjørsveg fra krysset med fv 240 og sørover. Storlinna har fartsgrense 40 km/t gjennom planområdet og fv. 34 har fartsgrense 70 km/t. Trafikktellinger gjort i Storlinna og Orhagavegen, samt tall fra vegdatabanken for riks- og fylkesvegene, viser at det ikke er avviklingsproblemer i området. Trafikken sørfra inn i Brandbu sentrum er fordelt på Orhagavegen (over brua ved brannstasjon) og på Storlinna. Storlinna fungerer som hovedgate gjennom sentrum. Det er i dag langsgående parkering langs gatas østside. Gata er slitt, parkeringen er dårlig definert og inntrykket av gata er utflytende. Langsgående beplantning er imidlertid med på å gi et klarere definert gaterom. Det er tilrettelagt for parkering flere steder i Brandbu, både på privat og offentlig eiendom. Parkeringen er ikke regulert. Det er etablert en rekke med skråstilte parkeringsplasser mellom fortauet og forretningene øst for

12 Storlinna. Ved Sentrumsgården, torget, COOP og Seigerudbygget er det etablerte parkeringsplasser som er tilgjengelig for brukere av sentrum. Bak Folkets hus er det et stort areal som benyttes til parkering. Også ved Botorget, Kiwi og ved meieribebyggelsen er det et betydelig antall kundeparkeringsplasser. I tillegg benyttes utstillingsplassen sør for Vigga, ved brannstasjonen, til parkering i forbindelse med spesielle arrangement. Kryss og trafikksikkerhet Det har forekommet dødsulykker i krysset mellom fv34 og Storlinna. Fv 34 har fartsgrense 70 km/t forbi krysset. Rundkjøring i Frognerkrysset og kryss fv34 x Storlinna ved renseanlegget har vært ønsket, både for å øke trafikksikkerheten og for å fungere som en stedsmarkør for Brandbu. Gang- og sykkeltrafikk Gang-/sykkelveger: Det er et godt utbygd nett av fortau, gang-/sykkelveger og stier innen planområdet, men det er ønsker om etablering av turstier langs Vigga og Bergstjernet. Det er generelt gode forhold for gående og syklende i Brandbu sentrum. Det er ikke kjent at det har vært ulykker med gående og syklende innenfor planområdet. Det har vært ytret ønske om en tursti/strandsti rundt Bergstjernet. Kollektivtrafikk Brandbu er et knutepunkt for busstrafikk, der både ekspressbusser, skolebusser og lokalruter har stopp. Drosjeholdeplass er samlokalisert med busstasjonen Næringsliv Brandbu har tidligere vært et viktig handelssentrum, men har stagnert de senere årene. Det er i dag mange tomme lokaler i sentrum. Historisk sett har Storlinna vært en viktig handelsgate. De siste årene er forretninger etablert i større, frittliggende forretningsbygg, uten tilknytning til den historiske handelsgata. I Næringsplan for Gran kommune (2011) nevnes Gran, Brandbu og Mohagan som hovedsatsingsområdene for handel de kommende årene. Utvikling av hvert enkelt område skal skje på egne premisser, eksempelvis at næringsutvikling i Brandbu ikke går på bekostning av Gran og Mohagan. Brandbu defineres som et lokalt handels- og servicesenter. Her er det mål om vekst og utvikling, samtidig som landsbymiljøet utvikles. Det er få plasskrevende forretninger i Brandbu. I Storlinna ligger for det meste små detaljforretninger som klesbutikker, gullsmed og blomsterbutikk, i tillegg til nøkkelfunksjoner som postkontor, dagligvare og kino. Det er ingen kjøpesentre i Brandbu sentrum, men to kilometer sør for området ligger Andfossen kjøpesenter, med flere plasskrevende storhandelsforretninger. Etableringen av dette senteret har svekket Brandbu som sentrum, blant annet etter at Rema 1000 flyttet sin forretning fra sentrum og til Andfossen. Det er et begrenset antall kontorarbeidsplasser i Brandbu sentrum Bebyggelse I sentrumsområdet har bebyggelsen en moderat målestokk med hus med 2-3 etasjer, inntil 4 etasjers

13 høyde. Langs Storlinna er bebyggelsen plassert i relativt stor avstand fra vegen, noe som gir området en åpen karakter. Områdene som omkranser sentrumskjernen preges av boligbebyggelse med innslag av næringsvirksomhet og skoler, hvor husene hovedsakelig er inntil 2 etasjer. Boligbebyggelsen utenom sentrumskjernen er i stor grad eneboliger, med enkelte innslag av flermannsboliger. Det er forholdsvis lav utnyttelse av eiendommene i sentrum og de nærmeste områdene rundt, og forretningsstrøket oppleves som spredt. Torget ligger sentralt, men oppleves som lite aktivt. Kontakten mellom Vigga og sentrum er fraværende. 3.5 Helse i plan Universell utforming Det er en del utfordringer knyttet til universell utforming i Brandbu sentrum. Fortauene mangler ledelinjer og krysningspunktene med vegene er til dels vanskelige med manglende nedsenkning av kantsteiner. Videre benyttes fortausarealene noen steder til reklameplakater og annet møblement, plassert slik at de hindrer framkommeligheten for rullestolbrukere og svaksynte. Det bør derfor utformes retningslinjer for plassering av reklame etc. på fortau. Størenslunden Mange forretninger er også dårlig tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette går på adkomstpartier som er dårlig markert og/eller ikke har trinnfri adkomst, samt manglende ledelinjer og til dels trange forhold inne. 3.6 Risiko og sikkerhet Flom Brandbu sentrum er flomutsatt. Vigga og sideelvene har til tider stor vannføring og det er spesielt høstflom i forbindelse med kraftige regnskyll som gir problemer. NVE har utarbeidet flomsonekart og en rapport som viser alternative løsninger for flomsikringstiltak. Målsetningen er å sikre Brandbu sentrum mot en 200-års flom. Eventuelle framtidige klimaendringer kan føre til at flomnivå vil opptre oftere enn hvert 200 år. De prosjekterte flomsikringstiltakene innebærer bygging av murer og voller, omlegging av Vigga ved Orhagavegen, omlegging av Gullåas utløp, samt bredding og senking av elveleiet forbi sentrum og ned til Festningssvingen. Ras Det er ikke kjent områder med særskilt rasfare innenfor planområdet

14 Radon Brandbu ligger i et område hvor det er påvist høye konsentrasjoner av radon. Tiltak mot radon må derfor kreves ved nye byggetiltak. Elektromagnetisk stråling Det går noen kraftledninger gjennom planområdet. Dette er 22 kv linjer med relativt liten strømstyrke og begrenset magnetfelt. 3.7 Oppsummering: Brandbus kvaliteter, stedegenart og utfordringer Historiske Brandbu og Vigga Brandbu er et historisk tettstedssentrum med mange kvaliteter og stedegenart. Brandbu utviklet seg ut fra Augedalsbrua som krysningspunkt for gamle ferdselsårer. I dag finner vi historiske bygninger ved brua og langs de gamle veiene. Vi ser at flere av byggene forholder seg til Vigga, både ved Augedalsbrua og ved Rosendal. Bebyggelsen er småskala 1-1,5 etasjers bygg. Historiske bilder viser at Vigga var langt mer synlig og åpen før, antageligvis på grunn av mye beite langs elva. Figur 1: Kart/ illustrasjon som viser kulturminner og eksiterende historiske bygg som forholder seg til Vigga og de gamle ferdselsårene. Ortofoto av dagens situasjon ligger i bunn

15 Storlinna som handelsgate Storlinna utviklet seg senere som den viktigste handelsgaten, og bebyggelsen begynte å forholde seg til Storlinna istedenfor til elva. I dag finner vi flere viktige historiske bygg i Storlinna. Figur 2: Kart/ illustrasjon som viser dagens bebyggelse som forholder seg til Storlinna og hvilket bygg som er vurdert med kulturminneverdig

16 Bilen skaper nye strukturer Etter hvert ble den nye fylkesveien lagt på de gamle jernbanesporene. Røykenviklinna ble hovedvei forbi Brandbu, og det ble etablert brede veier mellom Røykenviklinna og Storlinna. I dag preges Brandbu av områder der bilen har styrt utviklingen. I sentrum er det mange utflytende parkeringsarealer. Flere steder mangler det fortau. I Storlinna har flere nye bygg fått parkeringsarealer foran bebyggelsen og Orhagan domineres av veier og store asfaltflater. Gradvis har det også grodd igjen rundt Vigga, og elven er i dag lite synlig og tilgjengelig. Parkering på mange av arealene langs Vigga viser også at Vigga har blitt en bakside i Brandbu. Figur 3: Kart/ illustrasjon som viser dagens bebyggelse, veier og parkeringsarealer som er planlagt utifra bilen som fremkomstmiddel

17 4 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1 Hovedgrep i planen Planen ønsker å styrke de viktige kvalitetene i Brandbu: 1. Vigga med sine natur- og rekreasjonskvaliteter 2. De historiske miljøene tilknyttet elva og Storlinna 3. Sentrum som en urban landsby. Dette gjøres hovedsakelig ved at det tilrettelegges for: 1. Vigga med ny elvepark og boliger som forholder seg til elva. 2. Sammenhengende gangveier som knytter elveparken til de historiske miljøene langs elva og Storlinna 3. Fortetting av sentrum som tar vare på eksisterende kvaliteter og styrker Storlinna som handelsgate Elveparken og møteplasser Planen legger opp til at det i hele flomsonen etableres en elvepark med sammenhengende gangveier langs parken. Gangveisystemet kobler seg opp til eksisterende struktur og kan fortsette ned til Røykenvika. Det er lagt opp til sammenhengende gangveier og fortau ned til Bergstjernet og rundt vannet. Gangveisystemet legger opp til flere ulike runder der man opplever de historiske miljøene både langs Vigga og Storlinna. Bruene over Vigga fungerer som viktige innganger til elveparken med en flyt av mennesker som beveger seg i Brandbu. De er aktive steder der og det bør tilrettelegges slik at folk får lyst til å gå inn i elveparken. Augedalsbrua og Torgbrua er særlig styrket i planforslaget som møteplasser, med konsentrasjon av funksjoner og aktiviteter. Torgbrua og eksisterende torg styrkes ved etablering ev en langstrakt torgallmenning som strekker seg fra Storlinna, over Vigga og til undergangen som går under Røykenviklinna. Augedalsbrua og Augedalstorget styrkes i planen, og dette området bør ha funksjoner som komplementerer Torgalmenningen og sentrum. Gangforbindelsene langs elveparken på begge sider mellom de to torgene ansees som svært viktige for å binde sentrum sammen. Busstasjonen foreslås flyttet til torget nærmere Storlinna, slik at det er med på å skape aktivitet på handelstorget. Dette frigjør tomten til eksisterende busstasjon. På dette nye byggeområdet foreslås program som kan samt aktivisere sentrum og torget ytterligere. Dette kan være bibliotek, kulturhus, samling av ulike funksjoner Brandbu har i dag som frivillighetssentral, forsamlingslokaler etc. I elveparken er det satt av arealer til parker, friområder og naturområder som skal sikre at parken er tilgjengelig og at det kan tilrettelegges for opphold og aktiviteter. Brede hensynsoner for kantvegetasjon skal sikre at naturmangfold får gode levevilkår. Sentrum og Storlinna Det legges opp til et konsentrert sentrum med gater og gode fortau (3meter). Det stilles krav om sentrumsfunksjoner i første etasje mot Storlinna og torget og aktive fasader med innganger i Storlinna og på torget. Langs Vigga foreslås det å bygge boliger som forholder seg til elveparken og Vigga, akkurat som de historiske bygningene langs Augedalsbrua og Rosendal. Mange boliger ligger inntil gangveiene som går på flomvollene, og disse boligene bør ha gode forsoner som er med å skape liv langs elveparken

18 Elveparken, overordnede gangsystem, møteplasser og torg Figur 4 viser hele elveparken med koblinger til eksisterende struktur

19 Flomtiltak: Nye Vigga etter NVE sin flomtiltak. Flomsone som viser 200 års flom med klimapåslag Elvepark: Hele flomsonen blir en tilgjengelig elvepark med sammenhengende gangveier langs parken. Tilrettelegging i elveparken for opphold og aktiviteter. Bruer: Krysning av Vigga. Bruene er viktige steder man opplever Vigga og steder der man kommer inn i elveparken. Møteplasser: Gamle Augedalsbrua og Augedalstorget. Eksisterende torg og ny torgallmenning som strekker seg fra Storlinna til Røykenviklinna, med eksisterende undergang til boligområdene i vest

20 Brandbus inngangsportaler: Brandbus elvevandring kobles til de historiske inngangsporatelene i Storlinna og det historiske miljøet ved Rosendal og Rosendalsvegen. Røykenvika og Bergstjernet: Brandbus elvevandring kobles til eksisterende forbindelse til Røykenvika og nye gangveier og fortau til Bergstjernet

21 Brandbu sentrum og torgallmenningen - visjon Figur 5 viser sentrum med gatestruktur, konsentrasjon av program på Torgalmenningen, Sentrumsfunksjoner mot Storlinna og torget samt boliger langs elveparken. Konsentrert sentrum med gater og fortau. Orhagavegen tilpasses ny bru over Vigga for å skape en mer bymessig gatestruktur

22 Handel og næring: Konsentrasjon av sentrumsfunksjoner langs Storlinna og torget. Aktive næringsfasader med innganger fra Storlinna og torget. Boliger: Fortetting med boliger langs Vigga. Boliger med forhager som aktiviserer elveparken. Innganger fra gatene i sentrum slik at disse blir aktivisert. Busstasjon flyttes og aktiviserer torget. Tomten til eksisterende busstasjon frigjøres. Denne er en av de fineste tomtene i Brandbu sentrum, med gode solforhold og tilknytning til både Vigga og torget. Aktivitet konsentreres til torgalmenningen både til hverdags og ved arrangementer. Tomten ved Vigga og torget er godt egnet til bibliotek/ kulturhus

23 Forslag til illustrasjonsplan

24 Avklaringer gjennom planarbeidet: Gjennom planarbeidet er det avklart at NVEs flomsikringstiltak ikke kan utfordres Etablering av rundkjøringer i de to kryssene med fv 34 har vært vurdert, men konkludert som lite hensiktsmessige løsninger Forslag til nye tiltak: Viggas elveløp skal utvides flere steder. Dette gjelder fra ca. 100 m oppstrøms innløpet fra Gullåa, hvor det vil graves på begge sider av Vigga ned til brannstasjonen. Fra brannstasjonen til like forbi torget vil elveløpet utvides kun på sørsiden. Fra Augedalsbrua nedstrøms til Festningssvingen vil det bli omfattende utvidelse på begges sider av elva, og det samme er tilfellet oppover den nedre delen av Eggeelva. Flere av bruene i sentrum vil bli byttet ut, og det vil bli endringer av belysningen på disse. De nederste m av Gullåa før denne renner inn i Vigga går i dag i kulvert under en parkeringsplass og under veien Storlinna. Denne delen av elva skal legges noe lenger øst gjennom utgraving av nytt elveløp. Elva vil da bli liggende åpent i dagen, unntatt under Storlinna. På nordsiden av Vigga skal det bygges flomsikringsmur fra brannstasjonen og videre ca. 200 m nedstrøms. Kortere murer på m bygges på begge sider av Vigga fra Augedalsbrua til Eggeelvas innløp. Murer bygges på begge sider av Eggeelvas nederste del, dvs på strekket mellom Vigga og veien Storlinna. Flomsikringsvoller bygges på sørsiden av Vigga ved Orhagan, på nordsiden av Vigga fra torget til Augedalsbrua, og på nordsiden av Vigga fra utløpet til Eggeelva til renseanlegget. Senkning av elvebunnen i Vigga vil skje på strekkene fra ca. 100 m oppstrøms innløp av Gullåa til brannstasjonen, og fra m oppstrøms Augedalsbrua til Festningssvingen. Hvor dypt det skal graves vil variere, men det kan bli aktuelt med opptil 180 cm senkning. Elva skal graves i v-form. Boliger planlegges bygget på begge sider av Vigga gjennom hele sentrumsområdet, men disse vil bli liggende bak flomsikringstiltakene, og nesten utelukkende på arealer som enten er utbygde eller på andre måter urbaniserte i dag. I tillegg planlegges det boliger på arealer som i dag består av nedlagt gartneri og på eksisterende vegstasjon vest for Bergstjernet. Fortetting i sentrumsområdene mellom Vigga og Storlinna. Ulike løsninger for bussoppstilling er vurdert for å frigjøre skysstasjonens arealer mellom Torgvegen og Vigga. Planforslagets viser bussoppstilling i Torgvegen og langs torget, med utkjøring mot Storlinna. Stikkveg mellom Torgvegen og Storlinna, vis a vis brannstasjon, legges om. Dette for å oppnå mer gunstig kryssløsning mot Storlinna og kryss Storlinna-Parkvegen, samt legge til rette for utbygging langs Vigga. Området mellom flomsikringstiltakene og Vigga fra like nedstrøms Rosendal til Augedalsbrua planlegges utarbeidet til en elvepark. Dette er arealer som vil kunne bli oversvømt ved svært høy vannføring, men som ønskes brukt til friluftsformål utover slike hendelser. Rundt Bergstjernet ønskes det etablert en tursti med adkomst fra nord/nordvest. 4.2 Arealbruk og formål Nedenfor følger en beskrivelse av de enkelte formål i reguleringsplanforslaget

25 4.2.1 Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse frittliggende småhusbebyggelse (BFS) Områdene omfatter eksisterende boligområder med eneboligbebyggelse. Det er vurdert slik at disse områdene bør beholde sin karakter. Enkelte steder vil det være rom for fortetting med nye eneboliger, men i hovedsak er områdene å betrakte som ferdig utbygd. Det er foreslått en BYA=25% og mønehøyde inntil 8 m. Boligbebyggelse konsentrert småhusbebyggelse (BKS) Områdene består av eksisterende utbygde felt, samt nye felt som foreslås omregulert. Det er gode muligheter for boligfortetting i Orhagan, felt BKS2 og BKS3, samt tilstøtende felt B/T1 (legesenteret), B/T2 og B/F1 (Kiwi). Området ligger svært sentralt til innenfor byggeområdet i Brandbu og egner seg derfor godt til utbygging sett i forhold til areal- og transportplanlegging. Det stilles rekkefølgekrav til at feltene BKS2, BKS3 og B/T1 er ferdig utbygget før det kan bygges boliger på felt B/T2. Det stilles også rekkefølgekrav til at fortau eller gangveg mot sentrum og skoler skal opparbeides før disse feltene bygges ut. BKS1 ligger på eiendom med adresse Augedalsbrua 16. Nordre del av området er regulert til boligområde i utgått plan, i dag bebygget med en enebolig. Boligformål foreslås utvidet til også å gjelde dagens naturområde innenfor flomsikret sone, i skråning opp mot eksisterende gangveg. Det legges inn krav om offentlig, gjennomgående gangveg i forkant i bebyggelsen. BKS2 foreslås som nytt boligområde i flomsikret sone mellom Nedre Hagali og elveparken langs Vigga. Vestre del av BKS3 er i utgått plan regulert til boligområde, og foreslås her utvidet. Utvidelsen tar med seg Frivillighetsentralen og areal avsatt til parkering ved kryss Øvre Hagali x Orhagaveien. BKS4 er et ferdig utbygd rekkehusområde langs Rosendalsvegen. Felt BKS5 vis a vis felt BKS4 er i dag ubebygd, og foreslås som nytt boligområde. BKS6 og BKS7 foreslås som nye boligområder ved Bergstjernet, henholdsvis arealer for dagens vegstasjon, det nedlagte gartneriet og to eneboliger i Valhallavegen. Det er diskusjon om flytting av vegstasjonen og det foreslås derfor rekkefølgebestemmelse som åpner for fortsatt drift av vegstasjon i felt BKS6, men åpner for boligbebyggelse dersom vegstasjonen avvikles. I reguleringen er det sikret tilkomst til Bergstjernet, samt tilstrekkelig bredde for tursti rundt vannet. Utbygging på BKS7 legges på landbruksarealer. Dette er omtalt i konsekvensutredning. BKS8 omfatter boligeiendom i Storlinna 50. Eiendommen ligger sentrumsnært, og det foreslås derfor økt utnyttelse. Det er foreslått en BYA=35% og mønehøyde inntil 8 m for BKS-områdene og det tillates rekkehus, to- eller firemannsboliger, kjedede eneboliger og lignende. Det kreves egen detaljregulering for boligområdene BKS2, BKS3, BKS6 og BKS7. Sentrumsformål (BS) Byggeområdene langs Storlinna fra Sentrumsgården til Augedalsbrua, langs Torgvegen og mot torget, er vist med sentrumsformål. Her foreslås det å tillate bygg for varierte

26 sentrumsfunksjoner som forretninger, kontorer, tjenesteyting og boliger. Det tillates ikke boliger på gateplan mot Storlinna eller mot torget. Innganger skal ligge mot gate. Eventuelle parkeringsanlegg skal ikke ha fasade mot gate. Det foreslås BYA=80% og mønehøyde inntil 13 m. Ny bebyggelse skal ha saltak og plasseres i formålsgrense mot gater og mot torget(byggelinje). Langs Storlinna og mot torget skal gesimshøyde være tilsvarende nabobygg. Innenfor område BS4 tillates drift av telesentral med energianlegg (eksisterende forhold). I detaljregulering stilles det krav til at ny vegløsning mellom Torgvegen og Storlinna skal vurderes, for mulig etablering av boliger langs Vigga når elveløpet flyttes. Innenfor område BS5 tillates drift av brannstasjon (eksisterende forhold). Felt regulert med sentrumsformål skal ha boliger på bakkeplan i de deler som henvender seg direkte mot Vigga. Det kreves egen detaljregulering for områder regulert til sentrumsformål. Bolig / forretning / kontor (B/F/K) Sentrumsbebyggelse med kombinert bruk utenfor sentrumskjernen, vises som kombinert formål. For områdene langs Storlinna kreves det at det etableres min. 50 % boliger regnet i bruksareal (BRA). Det tillates imidlertid ikke boliger på gateplan mot Storlinna. Tillatt utnyttelsesgrad foreslås BYA=50%. Maksimal mønehøyde foreslås 8 m i felt B/F/K1 og B/F/K4 mot Storlinna, og 12 m på B/F/K2 og B/F/K3. Det kreves egen detaljregulering for disse områdene. Bolig / forretning (B/F) Området rundt Kiwi er foreslått som del av fortettingsområdet i Orhagan. Tillatt utnyttelsesgrad foreslås BYA=50%, med mønehøyde inntil 12 m. Det kreves egen detaljregulering ved utbygging av området. Bolig / tjenesteyting (B/T) B/T1 gjelder området rundt legekontoret. Her foreslås maks BYA=35% med mønehøyde inntil 8 m. B/T2 gjelder sirkusplassen, hvor det foreslås etablert barnehage. Maks BYA=20% og høyde inntil 8 m. Bygning skal plasseres slik at eksisterende trær i det sørøstlige hjørnet bevares. Det reguleres inn parkering for levering og henting langs Orhagavegen. Disse områdene er en del av fortettingsområdet i Orhagan. Det kreves egen detaljregulering ved utbygging av området, og rekkefølgekrav til at feltene BKS2, BKS3 og B/T1 er ferdig utbygget før det eventuelt bygges boliger på felt B/T2. Bolig / kontor / tjenesteyting (B/K/T) B/K/T omfatter Hadelandsgården hvor Tegneseriemuseet holder til. Videre er det både kontorer og boliger i huset. Det foreslås maks. BYA=50 % og mønehøyde inntil 9 m. Bolig / næring / tjenesteyting (B/N/T) B/N/T omfatter området til Rosendal gård, på sørsiden av Storlinna. Kulturmiljøet rundt gårdstunet bør bevares. Mølla, låven og eventuelt skjulet bør fylles med aktiviteter som kan gi avkastning slik at vedlikeholdskostnader knyttet til bygningsmassen kan forsvares. Området foreslås regulert til bolig, næring og tjenesteyting, med BYA=50% og mønehøyde inntil 9 m. Tillatt næring: kontor, hotell/overnatting eller bevertning. Det kreves at all ny bebyggelse skal godkjennes av kulturminnemyndighetene

27 Næring (N/T) Den gamle møllebygningen ved Rosendalsdammen benyttes som klubblokale for jeger- og fiskeforeningen, og reguleres til næring/tjenesteyting. Tillatt næring: hotell/overnatting eller bevertning. Området er bevaringsverdig, og det tillates ikke ny bebyggelse i området. Vann- og avløpsanlegg (BVA) Brandbu renseanlegg nord i planområdet vises med formål vann- og avløpsanlegg. Det foreslås BYA=50% og mønehøyde inntil 12 m. Feltet er utvidet til å ta med seg eksisterende boligeiendom. Bevertning (BB) Området til Bergslia vises som byggeområde for bevertning slik dagens bruk er. Det er foreslått BYA=50% og mønehøyde inntil 9 m. Bensinstasjon/vegserviceanlegg (BV) Innenfor planområdet er det to eksisterende bensinstasjoner, BV1 i sentrum og BV2 i Storlinna 71. Disse beholdes som i dag. I tillegg ligger det et dieselfyllingssted ved eksisterende skysstasjon. Dette foreslås fjernet. Kollektivterminal (o_skt) Område med eksisterende torghall, med mulighet for etablering av leskur ved ny skysstasjon, gjerne i sambruk som salgsboder eller oppholdssteder i tilknytning til torget. Det foreslås BYA=80% og mønehøyde inntil 5,5 m. Lager (BL) Området omfatter et areal med eksisterende bebyggelse som benyttes til verksted og lager, beliggende ved Skjervas utløp i Vigga. Det er foreslått BYA=15% og høyde inntil 5,5 m. Forretning / kontor (F/K) Omfatter områder ved kryss fv34 x fv240 og ved den gamle meieribebyggelsen. Det foreslås BYA=50% og høyde inntil 9 m. Det tillates ikke etablert kjøpesenter i disse områdene. Kontor / industri (K/I) Områdene til Hadelandprodukter inneholder produksjonsbedrifter, og vises som kombinasjonsformål for kontor og industri. Det foreslås BYA=50% og tillatt høyde inntil 10 m Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg Formålet omfatter areal hvor motorisert ferdsel tillates, både privat og offentlig. Vegsystemet fungerer i dag tilfredsstillende og det anses ikke å være prekære behov for endringer. Dette støttes av gjennomførte tellinger i området. I forbindelse med flomsikringstiltak, skal det etableres nye bruer over Eggeelva og Vigga, med unntak av Augedalsbrua, som beholdes. Bru over til Orhagan foreslås lagt i forlengelsen av Torgvegen. Orhagavegens kurve tilpasses til denne nye bruplasseringen. Det foreslås ny boliggate i Orhagan. Denne legges langs flomvoll, og sammen med turveg langs elva

28 Det foreslås endringer i og rundt Torgvegen: Skysstasjon foreslås flyttet. Dagens plassering berøres av arbeider med flomsikring, og i den sammenheng vil det være riktig å vurdere ny størrelse og plassering. Ut fra en helhetlig trafikkvurdering, hvor busselskap også er involvert, er det foreslått ny plassering mellom bensinstasjonen og torget. Gata langs torget foreslås med ny bussterminal og taxiholdeplass, med envegskjøring mot Storlinna. Skysstasjonens arealer kan da redusere sitt fotavtrykk, samtidig som den sentrale plasseringen styrkes ytterligere. Busser kan i tillegg parkere i Torgvegen, vis a vis Coop, for regulering. Torgvegen forlenges i en sløyfe rundt parkeringsplassen bak Folkets hus og videre ut til Storlinna. Forbindelsen mellom Torgvegen og Storlinna på motsatt side av Folkets hus beholdes, men kan vurderes envegskjørt pga begrenset vegbredde. Når Viggas elveløp flyttes, bør det vurderes å legge om vegen mellom brannstasjonen og telebygget, slik at ny gate treffer rett på brannstasjonen, med T-kryss mot både Torgvegen og Storlinna. Dette forsterker stedets bygatenett, gir en bedre trafikksituasjon mot krysset Storlinna x Parkvegen, og gir rom for et nytt utbyggingsområde mot Viggas nye løp. I Storlinna må det ses på helhetlige trafikk- og parkeringsløsninger. Dette kan kreve egen detaljregulering som også omfatter de deler av gata som ligger utenfor planområdet. Fortau, gang-/sykkelveg I tillegg til eksisterende fortau, gang- og sykkelveger, er det regulert inn fortau eller gang- / sykkelveg langs alle nye gater og veger. Det foreslås også fortau langs kommunal veg mellom fv240 og Storlinna, langs Orhagavegen og Nedre Hagali, samt langs Bergsliavegen og Valhallavegen til Bergstjernet. Nye gangveger tilknyttet disse sistnevnte er foreslått gjennom boligområdene i Rosendalsvegen: mellom Rosendalsvegen 4 og 6 og mellom Rosendalsvegen og Det foreslås gangveger langs Vigga og turvei som del av naturområde rundt Bergstjernet. Kollektivterminal Ny bussholdeplass langs torget, samt reguleringsplasser i Torgvegen vises med dette formålet. Torg Planforslaget inneholder utvidelse av eksisterende torgområde. Torgets plassering og størrelse legger til rette for at aktiviteter i Brandbu sentrum kan samles, og på denne måten styrke hverandre. Torget knytter seg på elveparken langs Vigga, og med bru over til friområdet på motsatt side av elva. På torget tillates det faste eller midlertidige scener og overbygninger. Dette kan også etableres i området mellom torg og kollektivterminal. Ved utbygging av boliger i sentrum, kreves det etablering av ny lekeplass i torgområdet. Augedalstorget foreslås beholdt. Annen veggrunn Områdene omfatter areal som ikke er beregnet for trafikk av kjørende eller gående, slik som rabatter, grøfter, skjæringer og fyllinger. Parkeringsplass

29 Innenfor planområdet er det en rekke parkeringsplasser. Noen inngår i byggeområdene, mens øvrige vises med formål parkeringsplass Grøntstruktur Naturområde Noen områder er vist som naturområder. Dette er områder det er ønskelig beholder en grønn profil, men hvor det ikke er ordinær landbruksdrift. Park, vegetasjonsskjerm og friområder I Viggas flomsone foreslås det en ny elvepark, bestående av områder foreslått som park, vegetasjonsskjerm og friområde. I elveparken og i naturområdet rundt Bergstjernet kan det etableres turveger. Utløpene av Skjerva, Gullåa og Eggeelva vises som friluftsområde i vassdrag Landbruks-, natur og friluftsområder Landbruk Formålet omfatter landbruksområder som inneholder utmarks- og/eller beiteområder, eventuelt i kombinasjon med dyrket mark. Jordbruk Formålet omfatter områder som i hovedsak er dyrket mark. 4.3 Hensynssoner Sikringssoner Frisiktssoner I kryss mellom veger vises frisiktslinjer og - soner for å sikre gode siktforhold. Frisiktssoner vises kun der hvor de berører andre formål enn vegformål. Støysoner Støy fra trafikk behandles i forhold til retningslinje T-1442 Støy i arealplansaker. Støysoner er beregnet for de mest trafikkerte vegene i området. Sonene er ikke vist på plankartet, kun grensene. Dette fordi standard opptegningsmåte for sonene er tilsvarende andre hensynssoner og plankartet blir dårlig lesbart med støysonene påtegnet. Rød sone (over 65 db Lden), nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone (over 55 db Lden) er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Statens vegvesen har utarbeidet støysonekart som viser henholdsvis rød og gul støysone. Støysonene er av generell karakter og gir derfor ikke noe detaljert bilde av situasjonen. De må ses på som et signal om en føre-var holdning og at grundigere beregninger må utføres. Det er også vist gul støysonegrense langs de kommunale innfartsvegene sør for sentrum. Trafikken i Storlinna er på nivå med fv34, men hastigheten er lavere. Sonene er laget på grunnlag av en enkel beregning og gir ikke en detaljert oversikt

30 Det ligger ingen eksisterende boligbebyggelse eller annen støyfølsom bebyggelse innenfor rød sone. Byggegrensene i planforslaget er foreslått slik at ny støyfølsom bebyggelse ikke tillates i disse områdene. Reguleringsbestemmelsene setter krav om dokumentasjon på akseptable støyforhold og støysonene må dermed sjekkes ut i forbindelse med søknader om tiltak. Faresoner Flomfare (H320) Områder som er utsatt i forbindelse med en 200-årsflom etter at flomsikringstiltak er gjennomført, er vist som fareområder. Alle tiltak innenfor flomfaresonen og områder som ligger inntil 0,3 m høyere i terrenget, skal vurderes i henhold til flomsonekart godkjent av NVE og NVE s retningslinjer. Dersom tiltaket er innenfor flomutsatt område skal det sikres mot flom. Det skal også gjøres en vurdering av tiltak som ligger mindre enn 2,5 m over flomsonegrensen, hvor det er fare for at vann kan trenge inn i kjellere Særlige hensyn til landskap og grønnstruktur, bevaring av natur- eller kulturmiljø Hensyn til grønnstruktur (H540) Det vises hensynssoner med bestemmelser om ivaretakelse av kantvegetasjonen langs elvene, i alle byggeområder, med unntak av ved eksisterende bygninger ved Augedalsbrua og rundt/oppstrøms Rosendalsdammen. Hensynssonene har variabel bredde, og følger konsekvensutredningens anbefalinger, med lokale tilpasninger mot dyrket mark, veger og andre konstruksjoner og anlegg. Det stilles krav til at det i byggesøknad lages en vegetasjonsplan og revegeteringsplan som ser hele elvestrekket i sammenheng. Bevaringsverdige kulturmiljø (H570) Gravminne på Bergslia er registrert som fredet kulturminne. Bevaringsverdige bygningsmiljø (H570) Noen områder og bygninger som har kulturhistorisk verdi vises som hensynssoner (bevaring av kulturmiljø). Innenfor disse områdene er det eldre bebyggelse som framstår som interessante miljøer eller enkeltbygninger. Følgende områder er vurdert som bevaringsverdige bygningsmiljøer: Området rundt Rosendalsbrua. Ved ankomst sydfra langs Storlinna danner gårdsanlegget og mølla ved Rosendal porten til den bypregede delen av Brandbu. Koblingen mellom gården og industrien (mølla) på Rosendal gir et godt bilde på de tette båndene mellom gårdene og Brandbu sentrum. Låven og skjulet på Rosendal er svært viktig både som historisk minnesmerke og som fondmotiv både sett syd- og nordfra. Helheten med mølla, dammen, brua til Rosendalsvegen og resten av gårdstunet og kulturlandskapet rundt Rosendal utgjør en hyggelig velkomst til Brandbu sentrum

31 Augedalsbrua har gitt hele tettstedet navnet Brua på folkemunne, og er et eldgammelt krysningspunkt for flere historiske hovedveier. Området berikes ytterligere av flere flotte bygninger og bygningsmiljøer. Spesielt Nilsegården i Storlinna 17 med villa og uthus og Oppsalgården er en viktig bygninger i dette kulturmiljøet. Bygningene på begge steder er godt bevart og ligger godt eksponert fra flere kanter. I tillegg er nabohuset til Oppsalgården på andre siden av elva, Nilsesalen/Bervengården og låven i Storlinna 17 svært viktige bygninger som er med på å gi området identitet og særpreg. De to sistnevnte bygningene foreligger det rivningsplaner for. Området nord for Augedalsbrua er et spennende kulturmiljø som bør videreutvikles basert på kvalitetene til de flotte kulturminnene i området. Bebyggelsen fra 1900-tallet langs Storlinna bør bevares, og bygningenes formspråk fra midten av 1900-tallet bør bevares/tilbakeføres slik at det helhetlige preget kommer enda tydeligere fram. Helhetlige fasaderekker med godt bevarte 1900-talls forretningsfasader begynner å bli sjeldent, og en rendyrking av dette kan bli et attraktivt særpreg for Brandbu. Med bakgrunn i dette, foreslås lik gesimshøyde og krav til saltak langs Storlinna, uten at det legges inn egne hensynssoner

32 Bedehuset i nordenden av Storlinna har samme rolle som Rosendal har i syd. Bedehuset danner et fondmotiv når man beveger seg nordover langs hovedgata og når man kommer inn mot sentrum fra Røykenviklinna. Rosendal og Valhallaområdet preges av gammelt jordbruksområde som har gjennomgått en fortetting gjennom de siste tiårene. Sentrale kulturminner i området er tunene på Rosendalsvegen 4 og 7. Begge steder har eldre gårdsbebyggelse som gir området tidsdybde og minner oss om at dette er gammelt jordbruksområde. Gårdsbebyggelsen her bør bevares. Det bør sikres med tilstrekkelig rom rundt kulturmiljøene for å ivareta områdets opplevelsesverdi. Det gamle meieriet og handelsstedet ved Storlinna 71 er et annet kulturminne over nyere industrihistorie. Det gamle rådhuset er minnesmerke over tidligere kommunestruktur. I reguleringsplanforslaget er det vist bevaringshensyn på de fleste av disse områdene. Av disse områdene er deler av områdene rundt Augedalsbrua og Rosendalsbrua ansett som regionalt viktige, og dermed grunnlag for innsigelse dersom de ikke sikres med bevaring i reguleringsplanen

33 Pilegrimsleden (H570_3) og Kongevegen(H570_4) Leden vises som en hensynssone for å synliggjøre traséer gjennom planområdet, samt hindre at det gjøres tiltak som er uheldig for leden Landbruksfaglig vurdering Det foreslås et nytt boligområde ved det nedlagte gartneriet nord for Bergstjernet. Selve gartneriet utgjør ca. 3 daa, og det resterende vil utgjøres av dyrket mark på sørsiden av dette, mellom gartneriet og Bergstjern. Den halvdelen som utgjøres av gartneritomta er nedbygd i dag, slik at det totale tapet av landbruksland vil bli ca. 3 daa. Landbruksarealer rundt Bergstjern kan bli påvirket dersom planer om en tursti langs dette tjernet blir en realitet. Stien vil bli liggende få meter fra vannkanten. Det er tvilsomt om stien vil medføre tap av dyrkbar mark, og i så fall vil det være snakk om noen få m