REGULERINGSPLAN FOR BRANDBU SENTRUM NORD-ØSTRE DEL PLANBESKRIVELSE

Transkript

1 REGULERINGSPLAN FOR BRANDBU SENTRUM NORD-ØSTRE DEL PLANBESKRIVELSE Gran kommune

2 Innhold Bakgrunn og formål for planleggingen Innledning Planområdet Planavgrensning Formålet med planarbeidet Gjeldende planer i området Naturgitte forhold Landskap Biologisk mangfold Menneskeskapte forhold Kulturminner Bebyggelse Infrastruktur Grøntområder Helse i plan Universell utforming Folkehelse Risiko og sikkerhet Flom Ras Radon Elektromagnetisk stråling Støy Barn og unges interesser Planforslaget Bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grønnstruktur Landbruks-, natur og friluftsområder Bruk og vern av sjø og vassdrag Hensynssoner Sikringssoner Støysoner Faresoner Særlige hensyn til landskap og grønnstruktur, bevaring av natur- eller kulturmiljø Landbruksfaglig vurdering BK-1 ved Eggeelva Rosendal - B/T-3, Naturområde-2 og P Arealforbruk Alternative forslag Storlinna Storlinna

3 Bakgrunn og formål for planleggingen Innledning Vedtak om oppstart av reguleringsplanarbeid for Brandbu sentrum i Gran kommune, ble fattet av Fast utvalg for plansaker i februar 2009 i henholdt til Plan- og bygningsloven av Planoppgaven ble vurdert i forhold til Forskrift om konsekvensutredninger, kapittel II. Planen faller ikke inn under forskriftens 2 om planer som alltid skal konsekvensutredes. I følge forskriftens 3, pkt. 1-g, skal reguleringsplaner for utvikling av by- og tettstedsområder vurderes etter forskriftens 4. Ved vurdering av om planen faller inn under begrepet i forskriftens 3 pkt. 1-g, skal det legges til grunn at bestemmelsen gjelder for mer omfattende planer der siktepunktet er å tilrettelegge for større utbygginger eller plangrep med sikte på transformasjon av by- og tettstedsområder. I dette tilfelle er hovedformålet med planarbeidet ikke å tilrettelegge for store nye bolig- eller næringsområder eller vesentlige transformasjoner av eksisterende, men å se på mulighetene innenfor allerede utbygde områder og gi føringer med hensyn til blant annet arealbruk (formål), utnyttelsesgrad (fortetting) og byggehøyder, samt ivareta behov for adkomst, gangstrøk og fri- og friluftsarealer. Planen ble derfor vurdert til heller ikke å falle inn under forskriftens 3. Planforslaget ble fremmet etter henhold til Plan- og bygningsloven av 2008 som trådte i kraft 1. juli Planforslaget ble behandlet av Planutvalget og vedtatt utlagt til offentlig ettersyn. Det lå ute til offentlig ettersyn i perioden Planområdet Brandbu er et handels- og skolested i Gran beliggende sentralt i Gran kommune. Brandbu sentrum, også kalt Brua, har lang historie som handelssted og oppstod i området rundt Augedalsbrua. Brua er et svært gammelt kryssningssted over Vigga. Her møttes den gamle og nye Bergenske hovedveg, og Høgkorsvegen (Kjølvegen) gikk herfra over til Toten. Stedet var også skysstasjon. Pilegrimsleden krysser Vigga over brua i dag og fortsetter nordover langs Kjølvegen. Planavgrensning Opprinnelig ble planområdet i hovedtrekk avgrenses av fv.34 i vest fra Bergstjernet i sør til og med renseanlegget i nord. Mot øst mot gårdene Bjørke. Se oversiktskart. Innsigelser knyttet til Vigga fremmet i forbindelse med offentlig ettersyn, har ført til at planområdet er delt i to langs Storlinna som går i sørøstlig retning ca. midt i planområdet. Denne planbeskrivelsen omhandler videre området på - 3 -

4 nord-østsiden av Storlinna, men det beskrives en del forhold utenfor planområdet som er av betydning for helheten. Området på sør-vestsiden av Storlinna vil bli behandlet som en egen plan etter at forholdene tilknyttet innsigelsene er avklart. Området er noe endret i forhold til hva som ble varslet ved oppstart. Arealene øst for ny idrettstadion på Rosendal ble tatt ut av planområdet, mens en eiendom sør for Skjerva ble tatt inn i planområdet etter ønske fra Oppland fylkeskommune, kulturvern. Planutvalget vedtok å ta ut dyrka marka på Dælen søndre ved utleggelse til offentlig ettersyn. Formålet med planarbeidet Hovedformålet med planarbeidet er å se på mulighetene og gi føringer for utviklingen innenfor planområdet i en helhetlig sammenheng, også sett i forhold til omlandet Brandbu skal være sentrum for. Videre å få et oppdatert planverk for området som blant annet legger til rette for nødvendige flomsikringstiltak. Gjeldende planer i området Gjeldende reguleringsplan for Brandbu sentrum er godkjent i Senere er det godkjent reguleringsendringer i 2005 ( Del av Brandbu sentrum ), i 2006 ( Storlinna 38 m.fl. ) og i 2009 (Kjølvegen). Planarbeidet vil også berøre områder som er underlagt reguleringsplan for Brandbu bygningsdistrikt, stadfestet 1950 og reguleringsplan for Brandbu øst, stadfestet Naturgitte forhold Landskap Brandbu sentrum ligger i bunnen av dalen på begges sider av elva Vigga. Elva renner fra sørøst mot nordvest. Tre sideelver kommer inn fra øst; Skjerva (i sør), Gullåa og Eggeelva (i nord). Bebyggelsen er hovedsakelig omkranset av jordbruksarealer av høy verdi. Biologisk mangfold Det er ikke kjent lokaliteter med spesiell verdi med hensyn til biologisk mangfold innenfor planområdet. Skjerva, Gullåa og Eggeelva renner imidlertid ut i Vigga som er gyteelv for storaurestammen i Randsfjorden på strekningen opp til Rosendalsdammen, like utenfor planområdet. Det må påregnes at arealene knyttet til kantvegetasjonen langs elvene er viktige leveområder for mange arter. Menneskeskapte forhold Kulturminner Innenfor planområdet var det registrert et fornminneområde bestående av 2 gravrøyser (ID3851) beliggende på eiendommen Rosendal, like sør for idrettshallen. For øvrig var det ikke kjente funn av fornminner innenfor planområdet, men like utenfor nord for ungdomsskolen. De arkeologiske undersøkelser har påvist en gravhaug på tunet til Rosendal (ID130589) og en nord for Bergslia (ID130606), samt et røysfelt i Størenslunden (ID132513). Det er også funnet flere røyser i området sør for ID3851, men disse er utenfor planområdet. Det er foretatt sjakting i dyrket mark på Rosendalsjordet. I den forbindelse ble det funnet flere kokegroper og spor av gamle dyrkningslag (ID130608, og ). Disse er frigitt av Riksantikvaren under forutsetning av at det foretas arkeologiske undersøkelser. Pilegrimsleden kommer inn i planområdet over Augedalsbrua og følger Kjølvegen ut av planområdet. Innenfor området er det en del bygninger registrert i SEFRAK (SEkreteriat For Registrering Av faste Kulturminner). Oppland fylkeskommune har bedt om at det legges inn hensynssoner for enkelte områder med tanke på områdebevaring for å sikre viktige bygningsmiljø

5 Bebyggelse I sentrumsområdet (bilde) har bebyggelsen en moderat målestokk med hus med 2-3 etasjer, inntil 4 etasjers høyde. Langs Storlinna er bebyggelsen plassert i relativt stor avstand fra vegen, noe som gir området en åpen karakter. Områden som omkranser sentrumskjernen preges av boligbebyggelse med innslag av næringsvirksomhet og skoler, hvor husene hovedsakelig er inntil 2 etasjer. Boligbebyggelsen utenom sentrumskjernen er i stor grad eneboliger, med enkelte innslag av flermannsboliger. Storlinna Infrastruktur Vegsystemet innen planområdet har varierende funksjon. Fv.34 (tidligere rv.34) som går et stykke vest for planområdet, har funksjon som gjennomfartsveg, men er samtidig en meget viktig tilfartsveg til Brandbu både fra sør og fra nord. Nesten 60% av trafikken sørfra på fv.34 svinger av mot Brandbu. Fv.240 (tidligere rv.240) er en viktig tilfartsåre inn fra vest, som også har noe gjennomfartstrafikk. Storlinna som er kommunal veg, har også en betydelig funksjon som tilførselsveg fra sør. Fra øst kommer Kjølvegen og fra nord fv.44 Eggelinna. Trafikktellinger gjort i Storlinna og Orhagavegen, samt tall fra vegdatabanken for riks- og fylkesvegene, viser at det ikke er avviklingsproblemer i området. Trafikken sørfra inn i Brandbu sentrum er fordelt på Orhagavegen (over brua ved brannstasjon) og på Storlinna. Storlinna fungerer som hovedgate gjennom sentrum. Det er i dag langsgående parkering langs gatas østside. Gata er slitt, parkeringen er dårlig definert og inntrykket av gata er utflytende. Langsgående beplantning er imidlertid med på å gi et klarere definert gaterom. Parkering: Det er etablert en rekke med skråstilte parkeringsplasser mellom fortauet og forretningene øst for Storlinna. Ved Sentrumsgården, torget, COOP og Seigerudbygget er det etablerte parkeringsplasser som er tilgjengelig for brukere av sentrum. Bak Folkets hus er det et stort areal som benyttes til parkering, men som har lav standard. Også ved Botorget, Kiwi og ved meieribebyggelsen er det et betydelig antall kundeparkeringsplasser. I tillegg benyttes utstillingsplassen sør for Vigga ved brannstasjonen, til parkering i forbindelse med spesielle arrangement. Skolene har tilstrekkelig parkeringskapasitet, mens idrettsanleggene med fordel kunne hatt flere plasser tilgjengelig i forbindelse med større arrangement. Gang-/sykkelveger: Det er et godt utbygd nett av fortau, gang-/sykkelveger og stier innen planområdet. Det mangler fortau langs Nobels gate opp til ungdomsskolen. Det er under opparbeidelse fortau langs Kjølvegen. Grøntområder Størenslund er et sentralt friområde/park med friluftsscene som er relativ stort sett i forhold til Brandbus størrelse. Det er grønne belter langs. Idrettsanlegget som ligger inntil Størenslund, er også en del av grøntstrukturen

6 For øvrig er det noen små grønne lunger, men i sentrumskjernen er det begrenset. Det er imidlertid en del trær og beplantning som gjør at Storlinna gjennom sentrum har et grønt preg. Helse i plan Universell utforming Det er en del utfordringer knyttet til universell utforming i Brandbu sentrum. Fortauene mangler ledelinjer og kryssningspunktene med vegene er til dels vanskelige med manglende nedsenkning av kantsteiner. Videre benyttes fortausarealene noen steder til reklameplakater og annet møblement, plassert slik at de hindrer framkommeligheten for rullestolbrukere og svaksynte. Det bør derfor utformes retningslinjer for plassering av reklame etc. på fortau. Mange forretninger er også dårlig tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette går på adkomstpartier som er dårlig markert og/eller ikke har trinnfri adkomst, samt manglende ledelinjer og til dels trange forhold inne. Størenslunden Folkehelse Det et godt utbygd nett av gang-/sykkelveger, fortau og turstier i og inn mot Brandbu sentrum. Det er således god anledning til å bevege seg i området uten bruk av motoriserte framkomstmiddel. Videre er det gode muligheter for utøvelse av idrett inn planområdet. Se også kapittelet Risiko og sikkerhet nedenfor. Risiko og sikkerhet Flom Brandbu sentrum er flomutsatt. Vigga og sideelvene har til tider stor vannføring og det er spesielt høstflom i forbindelse med kraftige regnskyld som gir problemer. NVE har utarbeidet flomsonekart og en rapport som viser alternative løsninger for flomsikringstiltak. Målsetningen er å sikre Brandbu sentrum mot en 200-års flom. Eventuelle framtidige klimaendringer kan føre til at flomnivå vil opptre oftere enn hvert 200 år. Ras Det er ikke kjent områder med særskilt rasfare. Sidene av Eggeelva har en helning (1:2) som gjør at ras kan oppstå. Høydeforskjellen der er imidlertid kun ca. 15 m på det største. Radon Brandbu ligger i et område hvor det er påvist høye konsentrasjoner av radon. Tiltak mot radon må derfor kreves ved nye byggetiltak

7 Elektromagnetisk stråling Det går noen kraftledninger gjennom planområdet. Dette er 22 kv linjer med relativt liten strømstyrke og begrenset magnetfelt. Støy Enkelte områder innen planområdet er utsatt for trafikkstøy. Storlinna er vegen med størst trafikkbelastning. Det er ingen boligbebyggelse innenfor rød sone (støynivå over 65 db Lden). Barn og unges interesser Mange barn og unge har interesser innen planområdet. Området omfatter skoleanlegg og idrettsanlegg. Barn og unges interesser er relativ godt ivaretatt i området i dag og dette videreføres i planforslaget. Det er et godt utbygd gang-/sykkelvegnett i området og det er tilrettelagt kollektivknutepunkt. I tillegg legges det til rette for etablering av tryggere gangløsninger både langs Kjølvegen og Nobels gate. Den mye benyttede gangstien mellom ungdomsskolen og Kjølvegen sikres gjennom planen. Planforslaget legger til rette for etablering av ny idrettsstadion / friidrettsanlegg og sikrer de grønne områdene som benyttes av barn og unge. Planforslaget Nedenfor følger en beskrivelse av de enkelte formål i reguleringsplanforslaget. Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse frittliggende småhusbebyggelse (BF) Områdene omfatter eksisterende boligområder med eneboligbebyggelse. Det er vurdert slik at disse områdene bør beholde sin karakter. Enkelte steder vil det være rom for fortetting med nye eneboliger, men i hovedsak er områdene å betrakte som ferdig utbygd. Det er foreslått en BYA=25% og høyde inntil 8 m. Boligbebyggelse konsentrert småhusbebyggelse (BK) Områdene er med unntak av BK-1, eksisterende utbygde områder med innslag av flermannsboliger. Det er rom for fortetting enkelt steder. BK-1 er et området hvor det står et midlertidig godkjent bygg som benyttes til verksted/lager. Det er delvis (søndre del) regulert til byggeområde i gjeldende plan, mens nordre del er LNF-område i gjeldende arealdel til kommuneplan. Området ligger inntil en relativt bratt skråning hvor grunnforholdene er ukjente. Det er derfor vist fareområde og krav om grunnundersøkelser før ytterligere bebyggelse kan oppføres. Området omfatter ikke dyrket mark. Utbygging av området vil gi en mellom grense mellom byggesonen og landbruksområdene. Området ligger svært sentralt til innenfor byggeområdet i Brandbu og egner seg derfor godt til utbygging sett i forhold til areal- og transportplanlegging. Det er fortau eller gangveg mot sentrum og skoler. Området ligger i gangavstand fra skoler og butikker. Det kan ikke ses vesentlige negative konsekvenser, men det kreves utarbeidet en detaljreguleringsplan for å avklare bebyggelsesmønster og adkomstforhold. Adkomst må løses fra Storlinna over tilstøtende eiendom. BK-2 er lite utnyttet og det foreslås at området kan utnyttes bedre. BK-7 består av 3 relativt romslige eneboligtomter som planutvalget vedtok å foreslå BYA=50% for. Det anses dermed at det bør gis bestemmelser som tillater konsentrert bebyggelse. Det er foreslått en BYA=35% eller 50% og høyde inntil 8 m for BK-områdene og det tillates rekkehus, to- eller firemannsboliger, kjedede eneboliger og lignende

8 Sentrumsformål Byggeområdene langs Storlinna fra Centrumsgården til Kjølvegen er vist med sentrumsformål. Her foreslås det å tillate bygg for varierte sentrumsfunksjoner som forretninger, kontorer, tjenesteyting og boliger. Det tillates ikke boliger på gateplan. Det foreslås BYA=80 og høyde inntil 13 m. Gesimshøyden mot gate skal være minimum 8 m. Bebyggelsen skal plasseres i formålsgrensa mot Storlinna (byggelinje). Undervisning Området til Hadeland videregående skole Brandbu (BVS) er vist som undervisningsformål. Virksomheten ved BVS opphører når nye Hadeland videregående skole på Gran tas i bruk. Det er valgt å vise området til BVS som rent undervisningsformål med tanke på at det kan bli etableret en ny barneskole i Brandbu. Det er ikke avgjort hvor den eventuelle nye barneskolen skal ligge, men dette arealet er så aktuelt at undervisningsformålet foreslås beholdt. Idrettsanlegg / Idrettsstadion Eksisterende idrettsanlegg på Rosendal med idrettshallen og driftsbygningen, samt tennisbanen nord for ungdomsskolen er vist som idrettsanlegg. I tillegg er det vist et areal på ca. 34 daa. for nytt regionalt friidrettsanlegg på Rosendalsjordet. Det tillates etablert bygninger som skal tjene reguleringsformålet. Rosendalsjordet Energianlegg (Trafo) En eksisterende trafostasjon vises med formål energianlegg. Bolig / forretning / kontor (B/F/K) Sentrumsbebyggelsen med kombinert bruk utenfor sentrumskjernen, vises som kombinert formål. For områdene langs Storlinna kreves det at det etableres min. 50 % boliger regnet i bruksareal (BRA). Det tillates imidlertid ikke boliger på gateplan mot Storlinna. Tillatt utnyttelsesgrad varierer fra BYA=40-50% (se plankart) og maksimal høyde fra 8-12 m (se bestemmelser). Bolig / tjenesteyting (B/T) I B/T-1 ligger et hus som er i kommunal eie (Apotekergården) og som benyttes til forskjellige typer kommunale og allmennyttige funksjoner. Det åpnes også for at det kan nyttes til boligformål. B/T-2 er i dag benyttet til ungdomsskole. Det er diskusjon om etablering av ny barneskole i Brandbu og det vises derfor en kombinert bruk som viser området for tjenesteyting (undervisning) i kombinasjon med konsentrert boligbebyggelse, men med rekkefølgebestemmelse som ikke åpner for boligbygging før skolen eventuelt avvikles. B/T-3 ligger på Rosendal og utgjør arealet mellom det nye idrettsanlegget og Storlinna. Området foreslås åpnet for en kombinasjon av boliger og tjenesteyting. Spesielt ønskelig er det med virksomheter som kan knytte sin virksomhet mot idrettsanlegget. Det kan også tillates etablering av en kiosk med inntil 50 m 2 salgsflate innen området. Dette kan bli et tilbud til brukerne av idrettsanleggene. Området B/T-3 er vist som område båndlagt for regulering til utbyggingsformål i gjeldende arealdel til kommuneplan. Båndleggingen er imidlertid utgått. Det er i dag dyrket mark, men det vil imidlertid bli et smalt restareal mellom idrettsanlegget og Storlinna hvor muligheten for landbruksdrift vil bli betydelig redusert. Området ligger svært sentralt til innenfor byggeområdet i Brandbu og egner seg derfor svært godt til utbygging sett i forhold til areal- og transportplanlegging. Det er fortau langs Storlinna og området ligger i gangavstand fra skoler og butikker. Det forutsettes en relativt høy - 8 -

9 utnyttelse av området i form av tett bebyggelse. Det stilles krav om detaljreguleringsplan for å avklare bebyggelsesmønster og adkomstforhold. Det foreslås maks. BYA=50% og høyde inntil 8 m for B/T-1 og 2 og 10 m for B/T-3. I B/T-3 skal gesimshøyden ikke overskride 7 m. For område B/T-2 foreslås maks. BYA=25% så lenge området benyttes til skole. For område B/T-3 kreves en minimum BYA=30%. Bolig / kontor (B/K) I området tillates kombinert bruk av bolig og kontor. Det tillates ikke forretninger. Det foreslås BYA=30% og høyde inntil 8 m. Bolig / næring (B/N) Området B/N omfatter tunet på gården Rosendal. På grunn av den registrert gravhaugen på tunet vil det i svært liten grad være mulig med ny bebyggelse innen området. I området tillates kombinert bruk av bolig og næringsvirksomhet, inkl. privat tjenesteyting. For B/N kreves at all ny bebyggelse skal godkjennes av kulturminnemyndighetene. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg Formålet omfatter areal hvor motorisert ferdsel tillates, både private og offentlige. Følgende veger har offentlig drift; Storlinna/Eggelinna (Fv.44) er fylkeskommunale. Storlinna (fra kryss med Eggelinna og sørover), Vikavegen, Kjølvegen, Nobels gate, Snarvegen, Parkvegen, Jens Røislies veg og Ringvegen er kommunale veger. Vegsystemet fungerer i dag tilfredsstillende og det anses ikke å være prekære behov for endringer. Dette støttes av gjennomførte tellinger i området. Det foreslås å skape klarere definisjoner av kantparkeringen langs Storlinna gjennom etablering av rabatter ved kryss og fotgjengeroverganger, slik at det går tydeligere fram hvor det kan parkeres. Fortau I tillegg til eksisterende fortau vises det nytt fortau langs Kjølvegen i tråd med nylig godkjent reguleringsplan. Fortauet blir bygd i løpet av Det avsettes også areal for fortau langs Nobels gate fra Storlinna til ungdomsskolen. Fortauet er ikke detaljprosjektert og arealbehovet er dermed ikke avklart. Det må derfor påregnes endringer. Fortauene langs Storlinna beholdes der de er, men det foreslås å øke bredden på fortauet på strekningen mellom Parkvegen og utkjøringen fra bussholdeplassen ved den videregående skolen. Gang-/sykkelveg Formålet viser eksisterende anlegg. Annen veggrunn Områdene omfatter areal som ikke er beregnet for trafikk av kjørende eller gående, slik som rabatter, grøfter, skjæringer og fyllinger. Parkeringsplass (P) Innenfor planområdet er det en rekke parkeringsplasser. Noen inngår i byggeområdene, mens resten vises med formål parkeringsplass

10 Grønnstruktur Naturområde Noen områder er vist som naturområder. Dette er områder det er ønskelig beholder en grønn profil, men hvor det ikke er ordinær landbruksdrift. Turveg Fra ungdomsskolen til Kjølvegen er det en etablert tursti som benyttes som skoleveg. Denne foreslås det å sikre gjennom reguleringsplanen. På deler av strekningen benyttes den som landbruksveg, noe som forslag til bestemmelser ivaretar. Park Noen områder er vist som parker. Det største er Størenslunden hvor det er en friluftsscene og et amfi. Området deles av en gangveg fra ungdomsskolen til sentrum og det går en snarveg mellom sentrum og den videregående skolen gjennom området. I området er det også en balløkke. Området foran det tidligere tinghuset er privat eid, for øvrig er områdene kommunale. Flomvoller i naturområde Det forutsettes etablering av et omfattende flomverk for å sikre Brandbu sentrum mot en 200-års flom. Det er ikke tatt hensyn til eventuelle klimaendringer som kan føre til at flomnivået vil opptre oftere. Vollene varierer i høyde fra en halv meter til 2 meter. Der hvor det er nødvendig med større arealinngrep for å etablere flomsikringstiltak er det vist område for Naturområde i kombinasjon med Annet særskilt angitt anlegg flomvoll. I områdene kan det etableres turstier. Landbruks-, natur og friluftsområder Landbruk Formålet omfatter landbruksområder som inneholder utmarks- og/eller beiteområder, eventuelt i kombinasjon med dyrket mark. Jordbruk Formålet omfatter områder som i hovedsak er dyrket mark. Friluftsområde Et område langs østsiden av Gullåa, nord for Nobels gate, foreslås regulert til friluftsområde. Området ses i sammenheng med landbruksområdene og turstien mellom ungdomsskolen og Kjølvegen, i nord. Det åpnes for etablering av tursti i området. Vern av kulturminner / kulturmiljø Sørøst for idrettshallen, hovedsakelig på eiendommen Rosendal, ligger et fornminneområde bestående av to gravrøyser. Videre er det påvist sannsynlige gravrøyser i Størenslunden. Inne på tunet på Rosendal er den haug som sannsynligvis er en gravhaug. Gravminner er automatisk fredet etter lov om kulturminner og det vises med verneformål. Det er vist hensynssoner i områdene rundt gravminnene. Bruk og vern av sjø og vassdrag Friluftsområde Skjerva, Gullåa og Eggeelva vises som friluftsområde i vassdrag

11 Hensynssoner Sikringssoner Frisiktssoner (H140_) I kryss mellom veger vises frisiktslinjer og - soner for å sikre gode siktforhold. Frisiktssoner vises kun der hvor de berører andre formål enn vegformål. Støysoner Støy fra trafikk behandles i forhold til retningslinje T-1442 Støy i arealplansaker. Støysoner er beregnet for de mest trafikkerte vegene i området. Sonene er ikke vist på plankartet, kun grensene. Dette fordi standard opptegningsmåte for sonene er tilsvarende andre hensynssoner og plankartet blir dårlig lesbart med støysonene påtegnet. rød sone (over 65 db Lden), nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. gul sone (over 55 db Lden) er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Statens vegvesen har utarbeidet støysonekart som viser henholdsvis rød og gul støysone. Støysonene er av generell karakter og gir derfor ikke noe detaljert bilde av situasjonen. De må ses på som et signal om en føre var holdning og at grundigere beregninger må utføres. Det er også vist gul støysonegrense langs de kommunale innfartsvegene sør for sentrum. Trafikken i Storlinna er på nivå med fv. 34, men hastigheten er lavere. Sonene er laget på grunnlag av en enkel beregning og gir ikke en detaljert oversikt. Det ligger ingen eksisterende boligbebyggelse eller annen støyfølsom bebyggelse innenfor rød sone. Byggegrensene i planforslaget er foreslått slik at ny støyfølsom bebyggelse ikke tillates i disse områdene. Reguleringsbestemmelsene setter krav om dokumentasjon på akseptable støyforhold og støysonene må dermed sjekkes ut i forbindelse med søknader om tiltak. Faresoner Ras- og skredfare (H310_Rasfare) Nord for Kjølvegen, i overgangen mellom dyrket mark og bebyggelsen, er det en bratt skråning hvor det er usikkerhet knyttet til grunnforholdene. Skråningen sammen med områdene ovenfor og nedenfor er derfor vist som fareområde. Det tillates ikke tiltak i området før det foreligger geotekniske undersøkelser som viser at tiltaket er forsvarlige. Flomfare (H320_Flomfare) Områder som er utsatt i forbindelse med en 200-årsflom i henhold til dagens situasjon uten flomsikringstiltak, er vist som fareområder. Alle tiltak innenfor flomfaresonen og områder som ligger inntil 0,3 m høyere i terrenget, skal vurderes i henhold til flomsonekart godkjent av NVE 15. juni 2007 og NVE s retningslinjer. Dersom tiltaket er innenfor flomutsatt område skal det sikres mot flom. Når flomsikringstiltak er gjennomført vil fareområdet reduseres. Det skal også gjøres en vurdering av tiltak som ligger mindre enn 2,5 m over flomsonegrensen, hvor det er fare for at vann kan trenge inn i kjellere. Høyspenstanlegg (H370_Kraftlinje) Langs de eksisterende høyspentlinjene innenfor planområdet vises det faresoner. Innenfor hensynssonene skal alle tiltak godkjennes av linjeeier

12 Særlige hensyn til landskap og grønnstruktur, bevaring av natur- eller kulturmiljø Hensyn til grønnstruktur (H540_Kantvegeta) Det vises hensynssoner på 3 m med bestemmelser om ivaretakelse av kantvegetasjonen langs elvene, i alle byggeområdene med unntak av BK-1. Det anses å dekke det eksisterende vegetasjonsbelte, jfr. vannressurslovens 11. Kommunen anser at krav om tetthet og høyde i vegetasjonsbeltet i byggeområdene vil ha liten hensikt fordi grunneiere vil ved vanlig vedlikehold (gressklipping) hindre at tettheten øker, jfr. at vannressurslovens 11 kun gjelder opprettholdelse av eksisterende vegetasjon, samt at øvrige inngrep må godkjennes av kommunen. BK-1 er i dag bebygd med et eldre verkstedbygg som på det nærmeste står ca. 7 m fra elva. Langs elva er det et vegetasjonsbelte på i underkant av 5 m mellom elva og verkstedlokales opparbeidede uteareal. Det foreslås derfor at hensynssonen vises med 5 m bredde fra sør og forbi eksisterende bygg og 6 m videre forbi BK-1. For øvrig vises hensynssoner på 6 m i øvrige områder, men med enkelte lokale tilpasninger mot dyrket mark, veger og andre konstruksjoner og anlegg. Bevaringsverdige kulturmiljø (H570_Kulturvern) Områdene rundt de automatiske fredede fornminnene, et i Størenslunden, et sør for idrettshallen og et ved tunet på Rosendal, vises som hensynssoner kulturvern. Disse områdene skal hindre at det gjøres tiltak som blir virkende utilbørlig skjemmende på fornminnene. Bebyggelsen i tilknytning til tunet på Rosendal (område B/N) betegnes som bevaringsverdig og gis samme bestemmelser som for områder merket H570_Bygningsmi. Bevaringsverdige bygningsmiljø (H570_Bygningsmi) Noen områder og bygninger som har kulturhistorisk verdi vises som hensynssoner (bevaring av kulturmiljø). Innenfor disse områdene er det eldre bebyggelse som framstår som interessante miljøer eller enkeltbygninger. Følgende områder er benevnt som bevaringsverdige bygningsmiljøer av Oppland fylkeskommune, kulturvern: Området nederst i Eggelinna og vest for Storlinna ved Eggeelvas utløp. Området med Storlinna 50, 52 og 54, samt apotekergården og eiendommen nord for denne. Området rundt Rosendalsbrua. Området øst for Storlinna ved Skjerva, samt verkstedet vest for Storlinna på nordsiden av Skjerva. Av disse områdene er deler av områdene rundt Augedalsbrua og Rosendalsbrua ansett som regionalt viktige, og dermed grunnlag for innsigelse dersom de ikke sikres med bevaring i reguleringsplanen. I reguleringsplanforslaget er det vist bevaringshensyn på de fleste av disse områdene. Planutvalget vedtok å ikke foreslå bevaring av Storlinna 50, 52 og 54. Det begrunnes med ønske om fortetting av det sentrumsnære boligområdet som vil bety flere boliger i sentrum

13 Pilegrimsleden (H570_Pilegrimsl) Leden vises som en hensynssone for å synliggjøre traséen gjennom planområdet, samt hindre at det gjøres tiltak som er uheldig for leden. Landbruksfaglig vurdering Følgende vurdering er gjort av Landbrukskontoret for Hadeland, for de områdene hvor det foreslås omdisponering av landbruksarealer som tidligere ikke er avklart. BK-1 ved Eggeelva Arealet er ikke klassifisert i Landbruksplanen. Arealets beskaffenhet, størrelse og beliggenhet, gjør at det ikke kan nyttes til landbruksformål. Arealet ligger inneklemt mellom bebyggelse og en bratt skråning. Rosendal - B/T-3, Naturområde-2 og P-11 I Landbruksplanen er hele arealet av Rosendal, ca. 53 da, klassifisert som B-jord. Av dette skal ca. 16 daa, øst og syd for idrettsanlegget, fortsatt være LNF-områder. Ca. 25 daa er allerede tillatt omdisponert til idrettsformål. Restarealet mellom veg og idrettsanlegg utgjør ca. 12 daa. Ved en eventuell ny klassifisering, etter at det er avsatt areal til idrettsanlegg, ville dette arealet blitt nedklassifisert til C-jord på grunn av arealets størrelse og beliggenhet. Arealet ligger sentrumsnært og er omgitt av areal for offentlig formål (Hadeland videregående skole avd. Brandbu), idrettsanlegg, boligområde og veg. Beliggenheten gjør at det lett vil oppstå driftsmessige ulemper ved tradisjonell landbruksdrift på arealet. En framtidig, naturlig grense mellom områder for utbygging og LNF-formål, vil være østgrense for det nye friidrettsanlegget. Arealforbruk Totalt vises 37 daa. dyrket mark klassifisert som B-jord, til utbyggingsformål i planforslaget. Av dette er 25 daa. tidligere tillatt omdisponert. Videre vises 5 daa. uklassifisert skogsmark til utbyggingsformål. Tabellen nedenfor viser omfanget av omdisponering av jordbruksarealer som følge av planforslaget (områder med status som LNF-områder i gjeldende kommuneplan, som foreslås til ulike utbyggingsformål). Område Dyrket mark, B-jord Tidligere frigitt Omdisponering av B-jord Omdisponering av uklassifisert skogsgrunn Idrettsstadion 25 daa X 0 0 B/T daa 12 daa 0 BK daa Totalt 37 daa 25 daa 12 daa 5 daa

14 Alternative forslag I løpet av planprosessen har det kommet innspill som ikke er tatt til følge i planforslaget, men av en slik karakter at de må omtales. Storlinna 50 Det er fremmet et privat forslag til reguleringsplan for Storlinna 50 som foreslår å benytte eiendommen til boligformål i form av lavblokkbebyggelse med 16 boenheter. Eiendommen er i dag bebygd med et bolighus og har tidligere vært benyttet til kombinasjon av bolig og legekontor. Det er registret en boenhet på eiendommen. Den planlagte boligbebyggelsen er i form av en bygning med til sammen 16 leiligheter, fordelt på to plan. Leilighetene har hver en størrelse på ca 55 m 2, og alle har livsløpsstandard. Det vil være 8 leiligheter på hvert plan, og i midten av bygningen vil det være et avlangt åpent fellesareal med glasstak, på ca 240 m 2. Bebyggelsen defineres som en lavblokk. Bygningen har en grunnflate på ca. 800 m 2. Til sammenligning har dagens bygning på eiendommen en grunnflate på ca. 160 m 2. Arealet mellom bebyggelsen og Storlinna hvor det i dag er en karakteristisk forhage, foreslås i stor grad benyttet til parkering. Storlinna 50 representerer sammen med Storlinna 52 og 54, et tidstypisk boligmiljø. Bebyggelsen er tilbaketrukket fra Storlinna med representative hager foran og en markert trerekke langs vegen. De 3 eiendommene markerer innkjøringen til Brandbu sentrum og det er et klart skille på bebyggelsens struktur når man passerer Storlinna 50 og kommer inn til sentrumsbebyggelsen. Dersom man tillater å endre karakter på Storlinna 50 bør det vurderes om det også skal tillates å gjøre det samme med nr. 52 og 54. Det vil i så fall gi en helt annen adkomstopplevelse til Brandbu sentrum fra sør, med store parkeringsarealer istedenfor grønne hager, selv om trerekken langs vegen eventuelt opprettholdes. Oppland fylkeskommune påpeker at området er interessant sett i et historisk perspektiv. Det representere et boligmiljø med bebyggelse på romslige tomter med godt opparbeidede forhager. De foreslår å bevare områdets preg gjennom områdebevaring (hensynssone)

15 Storlinna 46 Storlinna 46 er bebygd med et kombinert forretnings- og boligbygg. Boligene ligger i andre etasje og har sine uteoppholdsarealer vendt vekk fra Storlinna i et bilfritt miljø. Adkomst fra parkering er via trapp eller heis. Det er ønske fra boligseksjonseiere i Storlinna 46 å etablere en adkomstveg til nordøstsiden (baksiden) av Storlinna 46 via eiendommen til sparebanken. De har ikke kommet til enighet med nabo om tillatelse til å etablere vegen og ønsker at kommunen regulerer inn en adkomstveg. Dersom det ikke oppnås frivillig avtale om adkomstvegen må grunn eksproprieres for at vegen skal kunne etableres. En adkomstveg til baksiden av Storlinna 46 vil endre miljøet på uteoppholdsarealene på en uheldig måte. Videre vil det hindre sparebanken i å utvide bebyggelsen på sin eiendom. Dagens godkjente adkomstløsning med heis og trapp anses å være tilfredsstillende i forhold til universell utforming. Det anbefales derfor at det ikke reguleres inn ny adkomstveg som forutsetter bruk av ekspropriasjon for å gjennomføre tiltaket. Dersom grunneierne kommer til enighet om etablering for eksempel av en gangadkomst, anses ikke planforslaget å være til hinder for det