Kopi med vedlegg: 1. varamedlem, prorektor for utdanning, fagdirektører i høgskoleadministrasjonen, hovedtillitsvalgte, dekaner, StorHK, SiH.

Transkript

1 Innkalling til styremøte desember 2009 Vår ref.: 2009/1529 Til: Petter Dyndahl, Anne Kathrine Fossum, Kristian K. Fredriksen, Guro Grimstad, Eldar Kjendlie, Kari Kvigne, Sevat Lappegard, Mette Løhren, Morten Lang Ree, Torstein Storaas Kopi med vedlegg: 1. varamedlem, prorektor for utdanning, fagdirektører i høgskoleadministrasjonen, hovedtillitsvalgte, dekaner, StorHK, SiH. Kopi per e-brev uten vedlegg til: Varamedlemmene, Kunnskapsdepartementet, Studentsamskipnaden, sentralbordet i Høgskoleadministrasjonen, 25 høgskoler, Fylkesmannen, Hedmark Fylkeskommune, Hedmarkstudenten, Riksrevisjonen, regionmedia, prosjektdirektør PIU, høgskolens avdelinger. Innkalt av: Høgskolestyrets leder og høgskoledirektør. Sted: Onsdag Bioteknologiens Hus, Hamar, rom 317 Torsdag Bioteknologiens Hus, Hamar, rom 303 (dr. Sopp) Tid: Onsdag Styremøte Kl 15:30-18:30 Middag Kl 19:00 Torsdag Styremøte Kl Lunsj Kl 11: Styremøte Kl :00 Lise Iversen Kulbrandstad Høgskolestyrets leder Pål Einar Dietrichs Høgskoledirektør

2 Saksliste: HS 2009/44 Styrets selvevaluering (unntatt offentlighet jf off.lov 14) HS 2009/73 Godkjenning av innkalling og saksliste HS 2009/74 Godkjenning av protokoll fra møtet 11. nov 2009 HS 2009/75 Status og årsmelding Læringsmiljøutvalget HS 2009/76 Status og årsmelding Utdanningsutvalget HS 2009/77 Kvalitetssystemet for Høgskolen i Hedmark HS 2009/78 Organisasjonsendring med mer, Campus Rena HS 2009/79 Mål- og resultatstyring risikovurderinger (seminar) HS 2009/80 Prosjekt Innlandsuniversitetet: Uttalelse om rapporten Konturer av et Innlandsuniversitet vurdering av organisasjons-, styrings- og ledelsesmodeller HS 2009/81 Forslag til videre arbeid med universitetsprosjektet HS 2009/82 Budsjett 2010 HS 2009/83 Godkjenning av regnskap for 2009 rektors fullmakt HS 2009/84 Interne retningslinjer og rutiner for innkjøp/anskaffelser HS 2009/85 Forskrift for graden Philosophiae doctor ved Høgskolen i Hedmark HS 2009/86 Søknad om akkreditering av PhD i profesjonsrettede lærerutdanningsfag HS 2009/87 Søknad om å få akkreditert PhD i anvendt økologi (ettersendes) HS 2009/88 Landbruksfagene. Presentasjon av utredning. Muntlig presentasjon HS 2009/89 Tilsetting uten forutgående kunngjøring i stilling som professor i pedagogikk HS 2009/90 Kunngjøring av stilling som professor i norsk språk med språkdidaktisk innretning HS 2009/91 Orienteringer, referater, drøftinger HS 2009/92 Eventuelt Vi planlegger med at møtet på torsdag begynner med sak 2009/80 HS 2009/73 ark. sak: 2009/1529 Godkjenning av innkalling og saksliste Administrerende direktørs forslag til vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes Side 2 av 37

3 HS 2009/74 Godkjenning av protokoll fra møtet ark. sak: 2009/1529 Administrerende direktørs forslag til vedtak: Protokoll fra møtet godkjennes. HS 2009/75 ark. sak: 2009/36 Status og årsmelding Læringsmiljøutvalget Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg 1. Årsrapporter for Læringsmiljøutvalget Administrerende direktørs forslag til vedtak: Høgskolestyret tar saken til orientering. Saksframstilling: Dette utvalget er hjemlet i Universitets- og høgskoleloven, noe som understreker den sentrale betydning som utvalgets arbeid har. Mandatet er som følger: Mandat for Læringsmiljøutvalget Høgskolestyret vedtar strategiene for Høgskolen i Hedmark. Høgskolens strategiske plan er dermed utgangspunkt for det arbeidet Læringsmiljøutvalget skal gjøre. Samtidig er Læringsmiljøutvalgets oppdrag hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler 4.3. Utvalgets overordnede oppgave er å bistå høgskoleledelsen med å sikre studenter ved Høgskolen i Hedmark et godt og inspirerende læringsmiljø. Utvalget skal ta opp saker som angår studentenes helhetlige læringsmiljø. De enkelte deler av virksomheten, enkeltstudenter og ansatte kan be om å få tatt opp slike saker i utvalget. Læringsmiljøet ved Høgskolen i Hedmark skal så langt det er mulig være utformet etter prinsippene om universell utforming. Læringsmiljøutvalget legger på oppdrag fra høgskoleledelsen til rette for den årlige tilfredshetsundersøkelsen og bistår ledelsen i oppfølgingen av den. Side 3 av 37

4 Læringsmiljøutvalget har et særlig ansvar for å bidra til: A. Undervisningsforhold: 1. At lovet oppfølging i læringsprosessen blir ivaretatt både faglig og administrativt, herunder bruken av utdanningsplan og retningslinjer knyttet til denne. 2. At undervisningen også tilrettelegges for studenter med ulike funksjonshemninger 3. At undervisningen tilpasses studenter med minoritetsspråklig bakgrunn 4. At forholdene legges til rette for internasjonale studenter 5. At studentenes klagemuligheter blir ivaretatt. Dette arbeidet kan skje i samarbeid med Utdanningsutvalget. B. Psykososiale forhold med relevans til læringsmiljøet: 1. Å fokusere holdningsskapende arbeid for å få til gode relasjoner mellom studentene og ansatte knyttet til lærestedene. 2. At Høgskolen i Hedmark skal være et flerkulturelt og inkluderende studiested som preges av mangfold, der studenter og tilsatte samarbeider og samhandler og deltar på likeverdig grunnlag i ulike aktiviteter. 3. Å videreutvikle studentenes egne ressurser og evner til å mestre studiets utfordringer. 4. At det skapes rammebetingelser som kan gi alle studenter mulighet til læring og et vellykket studieløp. C. Fysiske forhold, jf. 4.3 i UH-loven; 1. At lokaler, adkomstveier, trapper m.v. er dimensjonert og innredet for den virksomhet som drives. 2. At lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet. 3. At lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige. 4. At lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for studentene unngås. 5. At virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges. 6. At tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt slik at studentene er vernet mot skader på liv og helse. 7. At lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen. 8. At læringsmiljøet er innrettet for studenter av begge kjønn. 9. At læringsmiljøet er utformet etter prinsipper om universell utforming. D. Velferds- og studentsosiale forhold: 1. Å gi innspill om velferdstiltak til høgskoleledelsen og til studentsamskipnaden 2. Å fange opp, kartlegge og foreslå tiltak når det gjelder forhold som faller utenfor definerte ansvarsområder. Dette arbeidet kan skje i samarbeid/etter samråd med Studentsamskipnaden (SiH) på områder der SiH har det operative ansvaret. Læringsmiljøutvalget rapporterer til styret gjennom møtereferat og gjennom en årlig rapport. Med jevne mellomrom møter utvalget styret til dialogmøter. Som styret vil se er dette meget omfattende oppgaver, og for å klare å håndtere utfordringene på en tilfredsstillende måte har det vært nødvendig å utarbeide en handlingsplan med rullering av oppgaver. Ved at ansvaret for den årlige studenttilfredshetsundersøkelsen også ble lagt til utvalget, ble det tegnet et tydeligere fokuspunkt for utvalgets arbeid. Side 4 av 37

5 Dagens studenter utgjør en svært sammensatt befolkning med ulike behov, og det er viktig å kunne tilrettelegge en god studiesituasjon for alle disse. Derfor er det av avgjørende at Studentsamskipnaden i Hedmark møter i utvalget. Ved at samskipnadens sosialrådgiver i hovedsak har vært den som har møtt, har vi fått til en god dialog om hva som er høgskolens ansvar og hva som bør ivaretas av samskipnaden. Prorektor for utdanning har møte- og talerett i utvalget og da ivaretas linjen til Utdanningsutvalget det kan være skjæringspunkter mellom disse to utvalgenes arbeid. Dette understrekes også av at studieseksjonen har sekretær- og koordineringsansvaret for begge utvalgene. HS 2009/76 ark. sak: 2009/1207 Status og årsmelding Utdanningsutvalget Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg 2. Årsrapporter for Utdanningsutvalget Administrerende direktørs forslag til vedtak: Høgskolestyret tar saken til orientering. Saksframstilling: Som styret vil være kjent med, ble Utdanningsutvalget opprettet i 2007 som styrking av den faglige ledelsen av det store utdanningsfeltet. Styret vedtok samtidig en stilling som prorektor for utdanning, og det er prorektor som leder utvalget. For å avlaste utvalget ble det opprettet et eget studieplanutvalg, ledet av studiedirektør, med ansvar for å godkjenne fag- og studieplaner (se nedenfor). Utdanningsutvalgets oppgaver framgår av mandatet, se innledning til årsrapport, hvor oppgavene er - Studiekvalitet - Høgskolepedagogisk arbeid - Arbeid med nye studier - Internasjonalisering av studier Alt dette er meget omfattende oppgaver, og en årlig tiltaksplan utarbeides som grunnlag for prioritering av oppgavene. Et av de viktige, årlige stoppesteder for utvalgets arbeid, er kvalitetskonferansen. Her blir resultatene fra den årvisse studenttilfredshetsundersøkelsen lagt fram, og resultatene fra denne er en viktig indikator på i hvilken rad høgskolen lykkes med studiekvalitetsarbeidet. Avdelingene skal hvert år peke ut særlige områder de ønsker å arbeide i lys Side 5 av 37

6 av tilfredshetsundersøkelsen, og det skal det påfølgende år avgis rapport om dette. Det er av stor betydning å kunne dokumentere resultater. I forlengelsen av dette må man vurdere arbeidet med høgskolepedagogiske tiltak. Departementet har vært opptatt av at høgskolen og sektoren for øvrig skal være særlig oppmerksom på nye studier, jamfør forhold som relevans, søkerinteresse, gjennomstrømning. En viktig del av det saksfelt som Utdanningsutvalget har ansvaret for, ivaretas av studieplanutvalget. Dette ble opprettet samtidig med Utdanningsutvalget. Mandatet gjengis her: Mandat for Studieplanutvalget Studieplanutvalget er et underutvalg av Utdanningsutvalget. Studieplanutvalget skal på Høgskolestyrets vegne fastsette "studieplan for det faglige innholdet i studiene, herunder bestemmelser om obligatoriske kurs, praksis og lignende og om vurderingsformer" (jf. UH-loven 3.-3 punkt 3). Studieplanutvalget skal godkjenne nye studieplaner for studier med 30 studiepoengs omfang eller mer på lavere grads- og videreutdanningsnivå godkjenne revideringer av tidligere studieplaner for studier med 30 studiepoengs omfang eller mer på lavere grads-, videreutdannings- og høyere grads nivå. Studie- eller forskningsdirektøren løfter saker til Utdanningsutvalget ved behov. Nye studieplaner kan først legges fram for studieplanutvalget etter at en skisse til etablering av det nye studiet har blitt godkjent i tråd med de prosedyrene som fastesettes i forbindelse med den årlige behandlingen av studieprogrammet. Studieplaner på høyere grads nivå godkjennes av NOKUT. Studieplanutvalget rapporterer til Utdanningsutvalget gjennom møtereferat. Studieplan-utvalgets arbeid oppsummeres i den årlige rapporten som Utdanningsutvalget leverer til Høgskolestyret. Sammensetning Leder: Studiedirektør (for studieplaner på lavere grads nivå), Forskningsdirektør (for studieplaner på mastergradsnivå) 1-2 representant fra fagmiljøet som har en studieplan oppe til behandling 1 representant fra studieadministrasjonen ved den aktuelle avdelingen 2 studentrepresentanter 1 representant fra det aktuelle avdelingsbiblioteket FS-koordinator Følgende har møte- og talerett: Prorektor for utdanning (for studieplaner på lavere grads nivå), Prorektor for FoU (for studieplaner på mastergradsnivå) Side 6 av 37

7 Det oppnevnes ikke varamedlemmer. Representantene for fagområdene oppnevnes av avdelingen i forhold til hvilken studieplan som skal behandles. Øvrige medlemmer sitter fast i Studieplanutvalget i kraft av sine stillinger eller posisjoner. Studieseksjonen har sekretærfunksjon. Siden dette mandatet ble vedtatt, er det foretatt midlertidige organisasjonsendringer. Stillingen som forskningsdirektør står, som styret er kjent med, inntil videre vakant, og oppgaver er overført til studiedirektøren som har ansvaret for hele fagspektret opp til MA-nivå. Studieplanutvalget har ikke faste møter, men innkalles når det foreligger behov for gjennomgang og godkjenning av studie- og fagplaner. Studieplaner som krever styretablering og som er en del av det årlige studieprogrammet, må likevel være framsendt slik at etableringssak og studieprogramsak ikke behandles i samme møte. Behovet for studieplanutvalget er klart til stede, og med bakgrunn i vedtatt studieplanmal blir alle planforslag kritisk gjennomgått. Dette er et viktig ledd i kvalitetssikringen av planarbeidet, og vi sikrer at studieplanene fremstår mest mulig konsistente og i tråd med vedtatte retningslinjer. Ved flere anledninger har planer blitt returnert til avdelingene og fagmiljøene fordi de ikke har vært tilstrekkelig gjennomarbeidet. HS 2009/77 ark. sak: 2008/1795 Kvalitetssystemet for Høgskolen i Hedmark Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg 1. Systembeskrivelse for Høgskolen i Hedmarks kvalitetssystem Administrerende direktørs forslag til vedtak: Høgskolestyret godkjenner den framlagte Systembeskrivelse for Høgskolen i Hedmarks kvalitetssystem Saksframstilling: Høgskolen har siden hatt et eget kvalitetssystem innrettet etter de kravene myndighetene stiller gjennom Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT). I mai 2005 evaluerte og godkjente NOKUT høgskolens kvalitetssystem. Side 7 av 37

8 Høsten 2008 tok studie- og forskningsdirektøren initiativ til en revisjon av systemet. Dette ble varslet i et notat til høgskolens strategiske ledergruppe i desember 2008, og revisjonsarbeidet har gått jevnt det siste året. Styret ble orientert om arbeidet i sitt møte 11. juni 2009 (sak 2009/46). Fra vil vi regne systemet som revidert, og begynner da et arbeid for å gjøre den nye versjonen kjent i organisasjonen og få den innarbeidet i den daglige virksomheten. Kunnskapsdepartementet har fastsatt følgende krav til Kvalitetssikringssystemer i Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler 2: (1) Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. (2) Kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. Rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonens oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av institusjonens arbeid med læringsmiljøet, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud, skal inngå. På grunnlag av disse føringene har NOKUT utformet et eget kriteriegrunnlag for å evaluere universiteter og høgskolers kvalitetssystemer. Da revisjonen av høgskolens kvalitetssystem startet i desember 2008 var det blant annet ut fra at NOKUT da hadde revidert sitt kriteriegrunnlag. I tillegg var det de siste årene innført et omfattende mål- og resultatstyringsarbeid i sektoren. Revisjonen av høgskolens kvalitetssystem skulle også bedre fange opp de nye signalene fra NOKUT om kvalitetssikring. Disse legger vekt på at slike systemer skal være dynamiske og ha klart fokus på kontinuerlig evaluerings- og forbedringsarbeid. Kvalitetsarbeid handler da først og fremst om å drive et kontinuerlig og systematisk forbedringsarbeid som alle parter i høgskolen deltar i. Et kvalitetssystem skal også ha et dokument som gir en samlet beskrivelse av systemet. I det andre av fem evalueringskriterier Mål, plan og ledelsesforankring, heter det: Det vil bli lagt vekt på - at systemet er beskrevet slik at det angir de målsettinger, prosesser, aktører og fora som inngår - at systemet er forankret i ledelsen og besluttende organ på de ulike nivåer - at arbeids- og ansvarsfordeling i kvalitetsarbeidet er fastsatt - at også selve kvalitetssikringssystemet gjøres til gjenstand for jevnlig evaluering og utvikling med sikte på institusjonens eget behov Systembeskrivelse for Høgskolen i Hedmarks kvalitetssystem legges nå fram for høgskolestyret til godkjenning, og er det viktigste elementet for å beskrive hvordan systemet svarer på disse kravene. Den framlagte versjonen av systembeskrivelsen betegnes som versjon 2, etter versjon 1 fra Dokumentet beskriver hovedelementene i systemet og trekker opp hovedlinjene for hvordan det skal fungere. Ved å behandle og godkjenne dette dokumentet, legger høgskolestyret grunnlag og føringer for kvalitetsarbeidet i den kommende perioden. HS 2009/78 Ark.sak: 09/1510 Organisasjonsendring med mer, Campus Rena Saksdokumenter: Saksfremlegg. Vedlegg: 1. Oversendelse fra Avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk, Rena. 2. Referat fra drøftingsmøte, Campus Rena, Protokoll fra medbestemmelsesmøte (framlegges i styremøtet). Side 8 av 37

9 Administrerende direktørs forslag til vedtak: 1. Nedleggelse av Institutt for informatikk fullføres formelt Fra er avdelingens faglige virksomhet organisert i to institutter. 2. Nåværende Institutt for samfunnsfag endrer navn til Institutt for organisasjons- og ledelsesfag og nåværende Institutt for økonomi endrer navn til Institutt for økonomifag, med virkning fra Avdelingens navn endres til Avdeling for økonomi- og ledelsesfag fra Saksframstilling: Bakgrunn Høgskolestyret vedtok i forbindelse med behandlingen av styresak HS 2008/61 innsparingstiltak ved Høgskolen i Hedmark som følge av høgskolens økonomiske situasjon. Et av tiltakene var at det ble startet en omstilling ved høgskolens avdeling på Rena, hvor det var foreslått å legge ned instituttet for informatikk, som gjennom lengre tid har hatt sviktende studentrekruttering. Dette omstillingsarbeidet er nå på det nærmeste gjennomført, og de siste studentene knyttet til instituttet avslutter sine studier vårsemesteret Samtidig vil de siste nedbemanningstiltakene ved instituttet fullføres. Omstillingsprosessen på dette området vil slik være fullført et år tidligere enn opprinnelig tenkt, og avdelingen ber om at organisasjonsendringen formaliseres og den formelle nedleggelsen av instituttet fastsettes til Avdelingen har videre tatt opp til intern behandling at når dette instituttet faller bort, må en se på nytt på avdelingens navn (der i dag alle instituttenes navn inngår i sin helhet). Avdelingen har i denne sammenhengen benyttet anledningen til å foreslå en navneendring på et av de øvrige instituttene, for at navnet skal fungere mer dekkende for den faktiske faglige profil ved avdelingen. Avdelingsnavnene ved Høgskolen i Hedmark ble i 1994 fastsatt i departementet, og rommet dels en beskrivelse av de aktuelle fagområdene ved avdelingen, dels en stedsangivelse. Mens avdelingene både på Hamar og Elverum har gjennomgått organisatoriske endringer som har medført navneendringer, har avdelingen på Rena fram til i dag beholdt det opprinnelige navnet Avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk, Rena, forkortet til ØSIR. I de navneendringene som har vært foretatt i Elverum og Hamar har stedshenvisningen ikke vært videreført. Avdelingen på Rena foreslår at høgskolen i den aktuelle situasjonen - som følge av nedleggingen av Institutt for informatikk - beholder to institutter ved avdelingen i stedet for tre. De påpeker imidlertid at navnet Samfunnsfag ikke lenger er et dekkende navn på fagporteføljen ved det instituttet som i dag har denne benevnelsen. Det påpekes at avdelingens reelle faglige innretning innenfor dette instituttet i hovedsak knytter seg til organisasjon og ledelse. Som følge av dette foreslår avdelingen at instituttet skal benevnes Institutt for organisasjon og ledelse. Avdelingen foreslår at avdelingens navn forenkles til Avdeling for økonomi og ledelse. Drøfting Høgskoledirektøren ser saken som en naturlig oppfølging av styrets vedtak om omstilling av avdelingen. Som en følge av at Høgskolen i Gjøvik har tatt over studenter på spillprogrammeringsstudiet, har avdelingen raskere kunnet fullføre nedleggingen av Institutt for informatikk. På bakgrunn av Universitets- og høyskoleloven 9-2 (4), der det er bestemt at Styret selv fastsetter virksomhetens interne organisering på alle nivåer, legger høgskoledirektøren fram for styret forslag om at instituttet formelt nedlegges , og at den faglige virksomheten ved avdelingen fra er organisert i to institutter. Avdelingen har i forbindelse med nedleggelsen av Institutt for informatikk hatt en god intern prosess for å videreutvikle den faglige profil avdelingen skal ha framover, og forslagene til navneendring som legges fram fra avdelingen er etter direktørens syn godt forankret i den måten avdelingen framstår på etter omstillingen. Side 9 av 37

10 Avdelingen foreslår at navneendringene gjøres gjeldende fra Høgskoledirektøren slutter seg til dette, og påpeker at det nye navnet dekker de reelle tyngdepunktene i avdelingens virksomhet slik de framstår allerede nå. Selv om det etter avdelingens forslag fortsatt vil være noen få personer knyttet til Institutt for informatikk fram til , har instituttet fra sommeren 2009 ikke lenger egen instituttleder. Å endre navn fra årsskiftet vil innebære at avdelingen nå kan komme i gang med å innrette seg på en god måte mot den organisering og profil som en vil satse på framover. På ett område foreslår høgskoleledelsen litt andre formuleringer enn det som ligger i avdelingens forslag: Høgskoleledelsen mener det vil bli mest korrekt å kalle det tidligere Institutt for samfunnsfag for Institutt for organisasjons- og ledelsesfag. Høgskoleledelsen viser til parallellen ved HI, der styret etter en diskusjon om forslaget Institutt for sykepleie valgte å gi instituttene benevnelsene Institutt for sykepleiefag og Institutt for idrettsfag. Når disse endringene gjøres for dette instituttet, er det naturlig at også dagens Institutt for økonomi får navnet Institutt for økonomifag. Disse endringene medfører også at forslaget til avdelingsnavn endres tilsvarende. Saken legges fram for de hovedtillitsvalgte , i samsvar med de føringer KD i brev av har gitt for behandling av organisatoriske saker, og protokoll fra medbestemmelsesmøtet vil legges fram på styrets møte. Konklusjon På bakgrunn av ovenstående fremmes følgende forslag: 1. Nedleggelse av Institutt for informatikk fullføres formelt Fra er avdelingens faglige virksomhet organisert i to institutter. 2. Nåværende Institutt for samfunnsfag endrer navn til Institutt for organisasjons- og ledelsesfag og nåværende Institutt for økonomi endrer navn til Institutt for økonomifag, med virkning fra Avdelingens navn endres til Avdeling for økonomi- og ledelsesfag fra HS 2009/80 Prosjekt Innlandsuniversitetet: Uttalelse om rapporten Konturer av et Innlandsuniversitet vurdering av organisasjons-, styrings- og ledelsesmodeller ark. sak: 2009/873 Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg: Sammendrag av høringsuttalelsene ved Høgskolen i Hedmark Administrerende direktørs forslag til vedtak: På bakgrunn av høringsuttalelsene ved Høgskolen i Hedmark på rapporten fra NIFU-STEP/Rokkanrapporten: Konturer av et Innlandsuniversitet (august, 2009), gir høgskolestyret sin tilslutning til følgende synspunkter på denne rapportens forslag til organisasjons-, styrings- og ledelsesmodeller: HH støtter: en nettverksorganisering av et framtidig Innlandsuniversitet Side 10 av 37

11 en fakultetsmodell på tvers av campus at Innlanduniversitetet ledes av en ansatt rektor at ansatt rektor plasseres på Hamar at tre ansatte prorektorer sammen med rektor har det strategiske ledelsesansvaret for Innlandsuniversitetets samlede utdanningstilbud, FoU, innovasjon og regional utvikling at prorektorene og teknisk-administrative ledelsesfunksjoner fordeles i nettverket en matriseorganisering av administrative funksjoner. HH støtter ikke: forslaget om etablering av graduate schools o fordi forslaget bryter forbindelsen mellom bachelor- og master- og PhD-nivå og forskning o fordi muligheten til forskningsbaserte bachelorutdanninger på høyt internasjonalt nivå dermed svekkes o fordi dekanrollen blir utydelig o fordi prorektor blir arbeidsgiver og muligheten til faglig-strategisk arbeid på institusjonsnivå dermed vil svekkes o fordi rapporterings- og ledelseslinjene i universitetsorganisasjonen dermed blir svært kompliserte o fordi utfordringene graduate schools er ment å løse, kan løses på andre måter forslaget om at Østlandsforskning skal være oppdragsenhet for Innlandsuniversitetet. HH mener det er behov for: fakulteter som ledes av dekan med faglig administrativt ledelsesansvar for den faglige virksomheten i fakultetet, dvs. FoU og utdanninger på alle nivåer fakulteter ledet av dekaner som selv om de er plassert på en campus, har ansvar for fagligstrategisk ledelses av fakultets utdanning og forskning på alle campus fakulteter som styrker Innlandsuniversitets fagmiljøer, forskning og utdanninger en organisering som ivaretar også forskningsbasert utdanning på bachelornivået grundige prosesser om hvilke fagområder som skal inngå i fakultetene, og hvordan fagmiljøene skal organiseres i institutter eller, i enkelte tilfeller, som på Evenstad, i sentre å sikre alle campus stedlig og faglig ledelsesansvar i nettverket. HH merker seg at Campus Rena og Evenstad er lite synlig i rapporten. å utrede et sjette fakultet for økonomi- og ledelsesfag grundigere utredning av campusledelse grundigere utredning om forholdet mellom campusavhengige og uavhengige funksjoner. Saksframstilling Det vises til HS 2009/67 av 11. november. Rapporten Konturer av et Innlandsuniversitet. Vurdering av organisasjons-, styrings- og ledelsesmodeller fra NIFU-STEP og Rokkansenteret ble innledningsvis behandlet i høgskolestyret i HS 2009/56. På styremøte 11. november og i det etterfølgende felles møtet mellom de tre høgskolestyrene i Innlandet samme dag ble saken diskutert, og det ble lagt opp til at endelig behandling skulle skje på de tre høgskolestyrenes desembermøter. I HS 2009/56 ble det orientert om den igangsatte høringsprosessen. Høgskoleledelsene ved HH, HIG og HIL var enige om å invitere til å komme med synspunkter på rapporten med særlig vekt på Side 11 av 37

12 kapittel 6 og de vurderinger og anbefalingene utrederne har når det gjelder faglig organisering, styring og ledelse, geografisk lokalisering av sentrale ledelsesfunksjoner, samfunns- og næringslivskontakt og administrativ organisering. Det var enighet om at høringssynspunktene skulle oppsummeres og være del av saksunderlaget til det felles møte mellom høgskolestyrene i Hedmark, Gjøvik og Lillehammer den 11. november. Høringsinnspillene fra HH er oppsummert av rektor og lagt fram i HS 2009/67 og på det felles seminaret med styrene ved HIG og HIL. Oppsummeringer er også lagt fram for Høgskolens strategiske ledergruppe og for hoved- og avdelingstillitsvalgte For en oppsummering av høringsuttalelsene ved HH, vises det til vedlegg 1. Vedlegg 1 Oppsummering av høringsuttalelsene ved Høgskolen i Hedmark FAGLIG ORGANISERING Forslaget om en fakultetsmodell Forslaget om å benytte fakulteter som en fagovergripende struktur på tvers av de seks studiestedene i et framtidig universitet har gjennomgående stor oppslutning i høringssvarene. De fleste gir uttrykk for eksplisitt støtte til modellen. Modellen oppleves som en støtte til realiseringen av et nettverksuniversitet mellom likeverdige partnere med mål om å ivareta nåtidig styrker og utvikle enda sterkere fagmiljøer. Et sitat fra HIs uttalelse illustrerer poengene: Vi slutter oss til forslaget om at Innlandsuniversitet må organiseres som et nettverksuniversitet, og der samarbeidspartene framstår som likeverdige og med sterke campus. [...] Vi mener at fakultetsorganiseringen har muligheter til å ta vare på denne tradisjonen [dvs. den nære forbindelse mellom teori og praksis]. Fakulteter på tvers av eksisterende fagmiljøer tilfredsstiller for det første premisset om å bygge videre på styrken i de nåværende fagmiljøer og for det andre gis det nye muligheter til faglig utvikling mellom eksisterende miljøer. (HI) Selv om det gis tilslutning til modellen, pekes det samtidig på utfordringer ved det konkrete forslaget til realisering: Også mastergradene og PhD-ene må organiseres av fakultetene for å få til faglige synergier. Fakultetstilhørigheten kan bli uklar i campusoverskridende fakultet. Det kan være utfordrende å få til tydelige og klare ansvarslinjer og beslutningsprosesser i en modell med fakultetsovergripende campus. Det kan være utfordrende å få til opplevelse av likeverdighet ved organisering på tvers. Det er viktig både å få til gode tverroverbygninger og velfungerende campus. Fakultet som organisasjonsprinsipp må anvendes tilpasset de utfordringer som vi finner i de tre høgskolenes struktur, faglig og geografisk (NTL). Antallet foreslåtte fakultet og innretning på fakultetene Når det gjelder de fem konkrete forslagene til fakulteter som er foreslått, er det én hovedbekymring som framkommer. Den er knyttet til at Campus Rena og Campus Evenstad knapt er omtalt i rapporten: Side 12 av 37

13 Side 13 av Den foreslåtte fakultetsinndelingen virker i hovedsak fornuftig, men vil peke på at det må tas en debatt om den i tilstrekkelig grad kan ivareta behovene ved Rena og Evenstad, og at en bør se på hvordan disse miljøene kan gis en organisatorisk tilknytning som inspirerer til videreutvikling og vekst. (PO) ØSIR argumenterer i sin uttalelse for et sjette fakultet som kan ivareta økonomi- og ledelsesfag: Gitt innlandets eksisterende og fremtidige behov for økonomi- og ledelsesfag innen offentlig og privat sektor er det overraskende at ikke økonomi- og ledelsesfagene er gitt en tydeligere identitet innen Innlandsuniversitetet. Disse fagområdene er typisk tverrfaglig organisert og orientert i motsetning til tradisjonell fagdisiplinorganisering. Dagens omfang av studenter og studietilbud innen disse fagområdene tilsier også at betydelig faglig kompetanse finnes og bør være en naturlig enhet som del av Innlandsuniversitetet. Vi er overbevist om at regionens næringsliv og offentlig sektor etterspør en slik enhet fremfor å inkludere den som en del av de klassiske samfunnsfagene. Dersom man har forventninger om at næringslivet skal støtte opprettelsen av og driften ved et Innlandsuniversitetet er det naturlig at kjernefagene som er så sentrale for næringslivet, gis særskilt identitet og fokus gjennom organisering. [...] Med Campus Rena som Innlandets faglige tyngdepunkt, med flest studenter og studietilbud fra årsstudier til masterutdanninger, foreslår vi at dekan for dette fakultetet får tilholdssted på Rena. (ØSIR) SUE opplever at fagmiljøet ved Evenstad står fjernt fra teknologi-ingeniør-tradisjonen på Gjøvik. Avdelingen argumenterer i sin uttalelse for at Evenstads særegne og forskningssterke fagmiljø kan organiseres som et senter eller selvstendig institutt, kanskje som Nasjonal skole for utmarksforvaltning: Vi foreslår at Evenstad organiseres som en selvstendig faglig enhet. På grunn av størrelsen og en enklere lokal organisering av campusen skal det kanskje ikke være et fakultet, men man kunne tenke seg det som et senter eller et selvstendig institutt på lik linje med fakultetene. Evenstad har et særegent høgskolemiljø preget av mye forskning, høy kompetanse blant fagpersonalet og få studenter per vitenskapelig ansatt. Av 23 faste vitenskapelige stillinger er 16 besatt av førsteamanuenser eller professorer med doktorgrad og campusen vil i januar ha 14 stipendiater sittende på campus. Inspirert av den Norske filmskole burde Evenstad bli Nasjonal skole for utmarksforvaltning. (SUE) HI er positive til det foreslåtte fakultet for helse- og sosialfag og til at idrettsfagene inkluderes i dette fakultetet: For fagfeltene helse- og idrettsfag framstår den foreslåtte fakultetsinndelingen som fornuftig. Et helsefakultet med sete i Elverum vil bevare de fleste miljøer som finnes i Campus Elverum i dag, tilsvarende fagmiljøer ved de to andre høgskolene, og samtidig gi en mulighet for tettere faglig samarbeid gjennom blant annet felles undervisningsmoduler og overgripende forskningsprosjekter. (HI) Forslaget om at idrett skal ligge under det nye helsefakultetet støttes, og må ses i tråd med ovennevnte punkter som en styrke og mulighet for eksisterende miljøer i Elverum og i Lillehammer. De to eksisterende idrettsutdanningene har ulike profiler som begge vil kunne styrke helheten i et nytt fakultet. (HI) LUNA mener at Filmskolen som eget fakultet synes svakt begrunnet. Samtidig er avdelingen opptatt av at avdelingens bachelorgradsutdanninger innenfor opplevelsesproduksjon og interaktive medier

14 faglig hører tettere sammen med Filmskolen enn med teknologimiljøet ved HIG. Når det gjelder de naturvitenskapelige fagene, er faggruppene innenfor landbruk og bioteknologi positive til en organisering i et fakultet for naturvitenskap og teknologi med dekan på Gjøvik. Det pekes blant annet på følgende fordeler: Utdanningene er næringsrettede, og man er opptatt av innovasjon i likhet med teknologistudiene på Gjøvik. Hamar-miljøet vil supplere Gjøvik-miljøet med biofaglig kompetanse, og det vil være synergier til Gjøvikmiljøet innen landbruksteknikk og bioinformatikk. Faggruppene i matematikk og naturfag ved campus Hamar ønsker imidlertid tilhørighet til fakultetet med ansvar for lærerutdanning fordi disse fagområdene primært er knyttet til denne profesjonsutdanningen. Forslaget om Graduate Schools Mens det gjennomgående er positiv tilslutning til organisering i campusovergripende fakulteter, er det ingen støtte til forslaget om graduate schools. Innvendingene kan oppsummeres slik: Bachelornivået svekkes. Prinsippet om forskningsbasert undervisning svekkes. Forbindelseslinjene mellom bachelor- og master- og PhD-nivå svekkes, dermed svekkes fakultetene og dekanens mulighet til å ivareta en samlet faglig ledelse. Forslaget vil kunne svekke forskningsengasjementet i organisasjonen. Graduate school vil komplisere sammenslåingsprosessen. Det innføres flere nivåer med en uoversiktlig struktur, kompliserer ledelses- og ansvarslinjene og virker dessuten kunstig, Innlandsuniversitetets størrelse, tatt i betraktning. Det er uklart hva prorektorenes koordinerende funksjon innebærer. Synspunktene illustreres gjennom følgende uttalelse: Når det gjelder utredningens forslag om opprettelse av graduate schools, finner NTL at dette innebærer en organisering som kan bidra til å splitte det enhetlige forholdet mellom forskning og undervisning samtidig som flere ledd snarere vil bidra mer til uoversiktlige strukturer enn til bedre koordinering. Vi finner grunn til å tro at en slik organisering vil skape en drakamp om kunnskapsressursene i PIU som kan føre til lavere kvalitet på grunnutdanningene som skal støtte opp under de foreslåtte graduate schools. Dekanenes rolle som ansvarlige for utdanningene undergraves ved opprettelse av graduate schools siden man vanskeliggjør den langsiktige tankegangen i utdanningsløpene til studentene ved en slik organisering. (NTL) Det er også verdt å merke seg Studentorganisasjonens klare synspunkter: StorHk frykter at en slik deling av fagpyramiden hvor man får bachelorgrader på en side og mastergrad/phd-programmer på den andre siden vil føre til en konkurranse om kompetanse og fagressurser mellom to administrative enheter. Det er etter vårt syn svært viktig at dyktige faglige ansatte er aktive i hele studieporteføljen på deres respektive fagområder. Dette for å bidra til en best mulig grunnutdanning. StorHk ønsker ikke en organisering hvor det opprettes egne Graduate Schools for å håndtere FoU og mastergrader/phd-programmer, ettersom en slik modell vil kunne føre til lavere studiekvalitet på grunnutdanningene. Det er ønskelig at man heller legger opp til faglig samarbeid gjennom alle nivåer på det enkelte fagfelt, koordinert av én administrativ enhet. (StorHK) I rapporten foreslås det to graduate schools. LUNA og NTL støtter ikke etableringen, men påpeker at dersom ordningen likevel skulle bli gjennomført, må det etableres en tredje skole for å ivareta pedagogikk, lærerutdanning og humaniora. Side 14 av 37

15 For å ivareta behov for styring av samarbeid på tvers av fakulteter pekes det i uttalelsene på alternativer som etablering av interfakultære møteplasser, stimulering av forskningsprosjekter på tvers og etablering av felles utvalg for utdanning og FoU. Faglig organisering under fakultetsnivå I flere av høringssvarene pekes det på at det vil være behov for et instituttnivå. Dette er imidlertid ikke utredet i rapporten. Flere høringsinstanser framhever betydningen av at det arbeides grundig videre med gode prosesser når det gjelder ulike fagområders tilhørighet til fakulteter og organisering av fagmiljøer i institutter. Det reises også spørsmål om institutter vil bli organisert på tvers av campus, det er det i så fall uttrykt skepsis til. STYRING OG FAGLIG LEDELSE og GEOGRAFISK LOKALISERING Rektor Alle høringsinstansene som har valgt å uttale seg om punktet, støtter forslaget om ansatt rektor. De som har uttalt seg om lokalisering av rektors kontor, gir støtte til forslaget om plassering på Hamar. Argumentene i rapporten om betydningen av sentral geografisk plassering oppleves som relevante, blant annet fordi Hamar er den lokalisering om vil gjøre det lettest for rektor å fungere som rektor for alle campus i Innlandsuniversitetet. StorHK mener diskusjonen om rektors plassering har fått for stor oppmerksomhet. Prorektorer I høringssvarene omtales forslaget om tre prorektorer med ansvar for henholdsvis utdanning, FoU og innovasjon og regional utvikling som fornuftig og som en naturlig ansvarsfordeling. Samtidig peker noen på at det må arbeides videre med ansvarsområdene, med administrativt støtteapparat og med innehold i tverrgående samarbeidsoppgaver (for eksempel i form av utvalg koblet til prorektorene) og den geografiske plasseringen. Den eneste uttalelsen der det stilles direkte spørsmål ved modellen med en geografisk fordeling av prorektorene, er LUNAs. LUNA understreker rektoratets felles ansvar for ledelse av universitetet og mener at Innlanduniversitetet vil trenge et sterkt faglig-strategisk lederteam. Derfor bør rektoratet samles. Dekaner Det er gjennomgående støtte for den foreslåtte geografiske plasseringen av dekanene. Et argument som framheves, er at forslaget gjenspeiler nettverksuniversitetstanken, men at man savner en beskrivelse av hvordan Campus Rena og Evenstad kan gis status i nettverket på en utviklende måte (jf. også sitater ovenfor). Når det gjelder dekanenes rolle, er det støtte til dekaner som faglige og administrative ledere. Likevel framheves det at mange sider ved dekanrollen framstår som uavklart i rapporten. Det skyldes først og fremst forslaget om å skille faglig ledelse av bachelornivået fra faglig ledelse av master- og PhDnivået og forskning ( graduate school -forslaget), og dessuten en manglende utredning av forholdet mellom fakultets- og campusorganiseringen. Blant utfordringene som omtales, finner vi: Det er uklart i rapporten om og på hvilke måter dekanene skal ivareta både faglig og administrativ ledelse. Dekanene må vær ansvarlige for utdanningstilbud på alle nivåer og FoU, hvis ikke reduseres muligheten til langsiktig tenking og strategiske valg. Side 15 av 37

16 Hvordan vil rapporteringslinjene gå? Prodekan-funksjon nevnes, men utredes ikke Campusledelse er ikke utredet. Det bidrar til å gjøre dekanrollen mindre klar. Plasseringen av ledelsesansvar for graduate schools Som det alt har framgått, er det ingen støtte til forslaget om graduate schools som ledes av to av prorektorene. Men om forslaget blir gjennomført, framhever to av instansene (LUNA og NTL) at det i så fall må opprettes en tredje knyttet til Fakultet for pedagogikk, humaniora og lærerutdanning. SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSKONTAKT En prorektor med særlig ansvar for innovasjon og regional utvikling Forslaget om en slik prorektorfunksjon støttes. Men også her påpekes betydningen av å bygge opp en tverrgående organisering på området som kan virke inspirerende og utviklende sett fra alle campus og alle deler av Innlandsregionen. Modeller for organisering av oppdragsvirksomheten Alle som har uttalt seg om saken, er skeptiske til forslaget om Østlandsforskning som en oppdragsenhet for Innlandsuniversitetet. Man opplever videre at HHs kompetanse på dette området verken er sett eller analysert, dette til tross for at HH har en av de aller største kurs- og oppdragsvirksomhetene i høgskole-norge med tyngdepunkt på Rena og Hamar. Blant andre synspunkt som kommer fram, er at etter- og videreutdanningsvirksomhet som del av eksterne oppdrag er for lite vektlagt i rapporten. Dessuten etterlyses en vurdering av en tverrgående organisering som kan styrke institusjonenes evne til å påta seg oppdrag og slik utvikle institusjonens egen kompetanse. ADMINISTRATIV ORGANISERING En gjennomgående oppfatning er at det synes vanskeligere å ta stilling til rapportens forslag til administrativ organisering fordi en savner en rekke konkretiseringer. Området må derfor utredes mer grundig i fortsettelsen. Prinsippet om fordelingen av administrative ledelsesfunksjoner Rapporten foreslår et prinsipp der administrative ledelsesfunksjoner innenfor de tekniskadministrative områdene fordeles mellom campusene, og at de kobles til rektoratets oppgaver og dermed til campusene Gjøvik, Lillehammer og Hamar. Rapportens anbefalinger om administrativ organisering henger altså sammen med fordelingen av de faglige ledelsesfunksjonene. Et slikt prinsipp har støtte. En viss fordeling av administrative ledelsesfunksjonene vil kunne støtte nettverksideen og motvirke en opplevelse av sterk sentralisering. Samtidig påpekes det at modellen blir utfordrende, og at man må arbeide med å utvikle en matriseorganisering. LUNA uttaler seg mest konkret om prinsipp som kan brukes for fordeling av administrativ ledelse: De administrative ledelsesfunksjonene kan fordeles mellom campus ut fra følgende prinsipp. Dersom en administrativ funksjon kan tenkes outsourset kan den legges hvor som helst i universitetet, eksempel IT, bibliotek, sentralbord, osv. Dersom den er en helt nødvendig integrert del av ledelsen i universitetet så bør den knyttes til den øverste ledelse. Men dette betyr ikke at Side 16 av 37

17 alle medarbeiderne innenfor et felt nødvendigvis bør være samme sted, jf høgskolens ordninger på personal og økonomi. (LUNA) Campus Elverum foreslår at prorektor for utdanning og studieledelse kan legges til Elverum. StorHK er opptatt av at organiseringen må sikre ivaretakelse av studiekvalitet og at alle studenter ved de ulike campusene skal ha samme oppfølging og nærhet til faglig og administrativ ledelse som de har i dag. Å bygge et universitet gjennom bare å tilføye et nytt ledelsesnivå, advarer studentorganisasjonen mot: StorHk vil forutenom rapporten også bemerke at enhver modell der man i praksis kun legger en ny administrasjon på toppen av dagens ved de tre høgskolene, er fullstendig uakseptabel. Mer byråkrati og ledelsesnivåer vil etter StorHks syn føre til en ytterligere kamp om ressursene, på lik linje med den maktkampen som i dag foregår omkring PIU-fondet. (StorHK) Høgskolebiblioteket støtter det helhetlige grepet som er gjort med fordeling av funksjoner i en nettverksmodell mellom likeverdige parter. Tilsvarende må gjelde for bibliotekorganiseringen. Heller ikke innenfor bibliotek er det behov for et hovedsete. Videre ser man logikken i å knytte ledelsen av universitetsbiblioteket til forskningsledelsen (Prorektor for FoU), men understreker samtidig at biblioteket har en like viktig rolle i forhold til studier/studenter som til forskning/forskere. Det er derfor vesentlig at man kommer fram til en organisering som ivaretar tilknytningen også til prorektor for utdanning. Synspunktene støttes også av bibliotekforbundet. I uttalelsen framheves dessuten at høgskolebiblioteket i Hedmark har årelang erfaring med drift av flercampus-bibliotek, og at det må sikres at denne erfaringen ivaretas og brukes når det blir enda flere campusbibliotek å samordne. IT-seksjonen kommenterer forslaget om å legge den administrative ledelsen for IT-drift, bygningsdrift og kvalitetssikring til Gjøvik. Forslaget om at IT-ledelsen legges til Gjøvik, begrunnes i rapporten med de faglige spisskompetansemiljøene som finnes der. Det sies ingenting om hvor et driftssenter (med et relativt stort antall ansatte) skal være. Det er en svakhet i rapporten at man ikke har sett og analysert de erfaringene HH har med å forvalte og drifte et WAN (wide area network) og dessuten at halvparten av de IT-ansatte innenfor IT-drift (ikke lokal service) befinner seg i Elverum, som fra 2011 har et moderne driftssenter i Terningen Arena. HH har erfaring med forvaltning og drift av ett av UH-sektorens største IKT-nettverk (desentraliserte studietilbud inkludert). HH har også ett av UH-sektorens mest omfattende løsninger for video- og nettbaserte undervisning. I det videre arbeidet må det bygges visere på HHs lange erfaring med hvilken kompetanse og oppgaver som legges sentralt i et driftssenter og hva som legges distribuert ved de enkelte enhetene i nettverket. Forholdet mellom campus-avhengige og -uavhengige administrative funksjoner Campus-uavhengige funksjoner er de som kan sentraliseres, mens funksjoner som defineres som campus avhengige, innebærer at de bør desentraliseres. Dette forholdet må utredes nærmere. Et gjennomgående synspunkt er det må finnes fram til en organisering som ivaretar behov for spisskompetanse og administrativt apparat knyttet til faglig og administrativ ledelse av institusjonen og behovene for nødvendige administrative støttefunksjoner for studenter og ansatte på alle campus. Videre trengs det en universitetsdirektør som ivaretar den totale organisering og ledelse. Campusledelse Dette sier rapporten sier lite om, men det foreslås en administrativ leder underlagt rektor. Dette er en ordning det uttrykkes stor skepsis til. Forholdet til dekan og administrativ ledelse i universitetet må utredes nærmere, i tillegg til hvilke funksjoner en campusleder skal fylle. Et annet spørsmål som er Side 17 av 37

18 reist, er om det skal være én person på hver campus som har ansvar for alle studentene på studiestedet og for å profilere campuset i sin bredde utad En hovedinnvending mot rapporten på dette punktet, er at det savnes et organisasjonskart med rapporteringslinjer som sier noe om forholdet mellom fakultet og campus. På et slikt kart må også organiseringen under fakultetsnivå ivaretas. HI oppsummerer avslutningsvis: På bakgrunn av rapporten er det er vanskelig å mene noe klart om organiseringen fakultet/campus, men dette må bli viktige avklaringer i fortsettelsen. Campus Rena støtter et synspunkt som fremmes på s. 27 i rapporten om at man for å lykkes med en flercampusorganisering er avhengig av tilstedeværelse og utøvelse av aktivt lederskap på hvert av de seks campusene: I en fremtidig organisering vil det på ett gitt nivå være slik at en leder ikke er geografisk plassert på samme sted som tilsatte vedkommende skal lede. Det er best at dette nivået er lengst mulig oppe i organisasjonshierarkiet. En campus, hvorvidt man er underlagt styring fra et eller flere fakultet eller institutt, må ha en form for lokal ledelse. (ØSIR) administrasjonen i samråd med rektor og prorektor FoU. HS 2009/81 ark. sak: 2009/873 Forslag til videre arbeid med universitetsprosjektet Saksdokumenter: Saksframlegg Administrerende direktørs forslag til vedtak: Viser til felles styreseminar for HH, HiG og HiL,11. november Likelydende forslag til vedtak legges frem for de tre høgskolestyrene. Forslag til vedtak: 1) Styrene vil følge opp de inngåtte avtaler som ligger til grunn for Prosjekt Innlandsuniversitet. Når det gjelder pkt i tilleggsavtalen som gjelder organisering, er prosessen forsinket med ca. 9 måneder p.g.a. utredningene. 2) Styret ber administrasjonen utarbeide en søknad om fusjon, som skal sendes innen Styret ber om at: a) Det arbeides videre med mulige konkrete organisasjonsmodeller, med utgangspunkt i de foreliggende utredninger fra NIFU STEP og Rokkansenteret, tilhørende høringer og styrebehandlinger. Herunder bes belyst alternativer vedr. beslutningsstruktur for PIUs framdrift, inkl. ordning med interimsstyre. b) Det økonomiske fundamentet utredes og at det fremmes forslag til økonomiske styringsmodeller for høgskolene inn mot Innlandsuniversitetet: Gjennomgang av økonomisk status og forpliktelser hos de fusjonerende partene Side 18 av 37

19 Felles budsjettmodell c) Det utarbeides forslag til prosjekter innen samarbeid/arbeidsdeling/konsentrasjon (SAK) på det faglig/vitenskapelige området og innen administrasjonen. d) visjonen for og profilering av det nye universitetet videreutvikles Styret forutsetter at PIU bidrar til å realisere nødvendige utredninger i fusjonsarbeidet. 3) Styret ser en fare for at framdriften for universitetsprosjektet med søknad om akkreditering innen 2012 kan bli forsinket som følge av: a. De utfordringer som er påpekt i rapport nr. 26/2009 fra NIFU STEP og Rokkansenteret vedr. kravet til førstekompetanseandel og forskningsaktivitet. b. De forhold som er omtalt i Kunnskapsdepartementets drøftingsnotat av vedr. kriterier for akkreditering av doktorgradsutdanninger. Styret ber administrasjonen om at det gjennomføres en vurdering om det faglige grunnlaget for kvalifisering til universitetsakkreditering. 4) Høgskolene trenger, for å lykkes i sin universitetsprosess, bistand fra øvrige avtaleparter til følgende: Overholdelse av forpliktelsene til medfinansiering, jfr. pkt. 4.4 i samarbeidsavtalen fra 2005 og pkt i tilleggsavtalen fra Sikre at de nye virkemidlene knyttet til VRI og Regionale forskningsfond understøtter kvalifiseringsarbeidet fram mot universitetsstatus. Hindre at nye kriterier vanskeliggjør universitetsakkreditering. Sikre finansiering av PIU og Innlandsuniversitetet på lang sikt, utover KUF-fondets antatte levetid. Saksframlegg Likelydende saksfremstilling legges frem for de tre høgskolestyrene. Forslag til videre arbeid med universitetsprosjektet Felles styreseminar Høgskoleledelsene foreslår felles styreseminar 26. januar. På dette møtet er det forslag om følgende tema 1. Visjon, virksomhetsidé og navn v/rektorene 2. Fusjoner og samarbeid 3. Finansiering og bidrag til prosjektet v/kuf-fondet og fylkeskommunene 4. Innspill til organisering 5. Videre framdrift Til pkt. 2 og 4 vil vi søke etter eksterne innledere. Framdriftsplan Det er identifisert at prosessen videre er svært krevende med et omfattende regelverk og mange involverte i tre høgskoler. For å ha en god og forutsigbar framdrift er det derfor behov å lage en relativt omfattende framdriftsplan. Denne framdriftsplanen må lages på bakgrunn av diskusjoner i Side 19 av 37