Bakgrunn: Bekymringsmelding fra brukermiljø vedr inneklima Bygg 1.

Transkript

1 1 av 7 Studieavdelingen Seksjon for studentservice Dato Referanse Møtereferat Til stede: Sverre Johann Bjørke (Leder LMU 2015 og Læringsmiljøansvarlig, STi), Hilde Grimstad (prodekan utdanning, DMF), Anne Karoline Simonsen (senioringeniør Eiendomsforvaltning stab og vara for Eiendomssjef Lindis Burheim), Eivind Rindal (STi), Merete Falck (STi), Anne Sølberg Ellingsen (seksjonssjef studentservice). Observatører: Anne-Beth Holte (HMS-sjef), Jorunn Alstad (Universitetsbiblioteket) Tilstede for sak 7/15: Trond Haugen, fagleder VVS, NTNU driftsavdelingen Tilstede for sak 7/15 og sak 8/15: Tone Merete Berg Aasen fra Campussekretariatet Tilstede for hele møtet: Leder Studenttinget Jone Trovåg Forfall: Berit Kjeldstad (prorektor utdanning), Inge Fottland (studiesjef), Anne Helene Bakke (Internasjonalt ansvarlig, STi). Observatører: Åse Berg (seksjonssjef studieseksjonen SVT), Espen Munkvik (velferdsdirektør SiT), Reidar Angell Hansen (Tilretteleggingstjenesten), Marit Svensen (seniorrådgiver Universell). Cecilie Baar (sekretær),torun Marie Sigurdsen (H2 sekretær). Kopi til: Ephorte 2015/2393 Gjelder: LMU-møte 6. mai 2015 Møtetid: Kl Møtested: Møterom studentservice, Gamle Kjemi Signatur: Anne S. Ellingsen Sak 7/15: Læringsmiljø og areal på Dragvoll Bakgrunn: Bekymringsmelding fra brukermiljø vedr inneklima Bygg 1. Fagleder VVS ved NTNU driftsavdelingen, Trond haugen, orientere om muggsopp og inneklimaproblematikk, og mer spesifikt om problemene på Dragvoll. Presentasjonen ligger vedlagt. Muggsopp finnes over alt i Norge, både innendørs og ute, gror på steder der det er fuktig, biologisk materiale og riktig temperatur. Kan gi helseproblemer for sensitive personer. Folkehelseinstituttet, Arbeidstilsynet og Arbeidsmiljøloven presiserer at fukt/sopp skal unngås. Måles fra sparsom - moderat - rikelig - meget rikelig. På Dragvoll har det vært målt rikelig (unntaksvis), men sparsom forekomst mest vanlig der det er påvist muggsopp. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Sekretær 7491 Trondheim E-post: Gamle kjemi Cecilie Baar studentservice@adm.ntnu.no Studentekspedisjonen Telefaks Telefon Trondheim All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2 av 7 Status: Funnsteder med unormale forekomster og ved 37 grader: Bygg 1, påvist områder med moderat forekomst. Det ble gjennomført tiltak umiddelbart og i dag redusert forekomst. Bygg 1 er ferdig rehabilitert. Bygg 2 noe funn, sparsomt, Bygg 3 noe, Bygg 4 likelydende funn som i plan 3, bygg 1, Bygg 5 noen få små funn. Bygg 6, noe som må følges opp. Bygg 8: målingene ikke ferdig, Bygg 11, ikke fått svar. Paviljong A og C er i orden. Glassgården: kun naturlige funn. Tiltak: Lekkasjer og forekomst er avdekket, ventilasjon rengjort og desinfisert, nye F7-filter montert, termografering, kamerakontroll av ventilasjonskanaler, kontroll av bygningskropp for fukt, rydding av vegetasjon og rengjøring av fasader, rengjøring av glassgård og blokker, løpende kontroll etter tiltak Fokus for et læringsfremmende inneklima: Bespisning og oppbevaring av mat kun i spiserom - avfallsbøtter vil tømmes oftere enn i dag Minst mulig bøker/papir alltid ryddig God renholdt, ikke søppel på kontoret God ventilasjon og filtrering Riktig bruk av arealer (antall pers og prosess) Hold lavest mulig temperatur (19-22 C) størst problem er for varme kontor om vinteren Konklusjon: Det er ikke registrert funn som er helsefarlige og at det er nødvendig å flytte. SVT-fakultetet har flyttet fra Bygg 1 pga. av planlagt oppussing. Men enkeltpersoner med lavt immunforsvar anbefales å flytte midlertidig. Diskusjon: Viktig å få ut at vi selv kan bidra med å ha ryddige kontor og legge til rette for renhold. Skikkelig rundvask bør gjennomføres 1 gang/år. Studentene opplever for kaldt spesielt på lesesalene, må varsle vaktmester hvis temperaturen er under 19 grader. Skal ligge mellom grader. Alle store lesesaler overvåkes og det skal gå alarm hvis temp faller under 20. Rengjøring er utfordrende, rengjøringspersonell har knapt med tid og har ikke tid til en grundig rundvask. Ansvar for enheten må bestille rundvask spesielt. Alt skal da ryddes i forkant. Er det mulig å få egne arbeidsplasser for spesielt sensitive studenter? Disse studentene må si ifra gjennom avvikssystemet. Bygg og inneklima sjekkes da spesielt. Ved overfylte kontorer skal vernelinja ta ansvar og sikre ryddige kontorer. Muggsopp-problem er ikke vanlig ellers på Campus - hovedbygget har blitt ryddet. Videre: Det har aldri tidligere blitt gjort en så grundig jobb på Dragvoll vedrørende inneklima, og dette vil ha fullt fokus videre fremover uavhengig av campus-utvikling

3 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 3 av 7 LMU fattet følgende vedtak: 1. LMU synes det jobbes bra metodisk. Men rengjøring er utfordrende, rengjøringspersonell har knapt med tid og har ikke tid til en grundig rundvask. Rutiner for rundvask/nedvasking må gjennomgås med jevne mellomrom. 2. LMU er opptatt av at inneklimaet for studenter og ansatte på Dragvoll ivaretas på en forsvarlig måte, og ser positivt på at Driftsavdelingen har fullt fokus på inneklimaet uavhengig av campus-utviklingen. Sak 8/15: Fysiske utviklingsprosjekter på NTNU Igangsatte prosjekt: Realfagbygget: 1) det uformelle møtestedet, 2) fleksible arbeidsplasser og hjemmeområder. Planlagte prosjekter: IME, AB 2 etg. på Stripa, HF og SVT vurderer, Ocean Space Senter er aktuell. Campusfunksjon: hva vil vi med NTNU, registrere aktivitet som vi trenger areal til: utdanning, forskning, nyskapning, levende campus. Det er leid inn 2 arkitektfirma - ett jobber med illustrasjon og ett med helheten. De har vært på noen fakultet for å se på i hvilke arealer de liker å jobbe, søker informasjon i Realfagbygget. Resultatet: skal illustrere hvordan det er mulig å arbeide - f.eks. transparente areal som viser hva som skjer på "innsiden". Arkitektenes tegninger drøftes i utvidet rektoratmøte 18. mai. Hvis ønskelig kan de også holde tilsvarende presentasjon for LMU. Hvordan fylle ut mellomrom mellom bygg - eks. treningsareal, kafeer o.l., Fakultetene er spurt om de ønsker å opprette piloter - hvilke områder som er aktuelle: IME ønsker å utvikle et område. Prosjektet skal avsluttes 1. juni med en sluttrapport med bilder / illustrasjon og som dokumenterer behovene som er kommet frem. Vil være starten på en behovsanalyse. Illustrasjonene skal gi ideer til alternative bruk. Det er utarbeidet en plan for bruk av uteområdene på Gløshaugen, viser bl.a. til Øya er det satt opp treningsapparater på den gamle fotballbanen. Utearealet bør være tilpasset vårt klima, dvs. skjermet med overbygg. Studentene er på campus, må legge til rette for at de kan lufte seg, spesielt i eksamensperioden. Utearealet må også ha et visst estetisk utrykk, prøve å få bilene bort og under jorda. Pilotprosjektet på Realfagbygget Bakgrunn for prosjektet; Styresak fra Rektor med 5 prioriterte områder hvorav to var: 1. Fremtidsrettede studier og innovative læringsformer og 2. Levende campus, samt innspill fra fakultetene. Eiendom har satt av midler til levende campus og møteplass for studenter og ansatte. Piloten skal kunne prøve og feile. Piloten skal brukes på arealet skal være for alle og ikke eies av det enkelte fakultet. Gjennomført: Hangaren og kafe Sito i samarbeid med SiT. Prosjektet har et Prosjektråd og en rådgivende gruppe som følger opp workshopen og lander innspillene. Deltakerne på Workshopen representerte stor bredde med deltakere med svært ulik

4 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 4 av 7 bakgrunn, alle fakultet. Arbeidsmetodikken som ble brukt på workshopen la til rette for nytenkning og gode ideer kom opp. Pilotarealet utgjør en del av dagens Realfagbibliotek. Utviklings- og planleggingsfasen ferdig i slutten av juni, ender opp med forslag til konsept. Detaljplanlegging og start utførelse høst Hva kan LMU bidra med videre: foreslå samme metodikk brukes videre når man tenker læringsmiljø og arenaer. Vise til hvordan SIT har brukt denne type metodikk i utforming av boliger og kantiner. Viktig å involvere Byggarma, AMU og LMU. Viktig å følge opp og bli involvert gjennom orienteringer og mulighet til drøftinger. LMU utfordres av Eiendomsavdelingen til å drøfte hvordan sikre at Hangaren og Cafè SiTo kan brukes på kveldstid. Hvordan kan vi gjøre studenter og ansatte bevisst på mulighetene til å kunne bruke disse lokalene? Hvem tar ansvaret for dette? SiT er velig innstilt på å bidra til et levende campus. LMU fattet følgende vedtak: 1. LMU synes det er viktig å bli involvert i utviklingsprosjektene på campus, og anbefaler at arbeidsformen som sikrer aktiv involvering av ulike grupper brukes mere. 2. Utearealene må trekkes inn i campusutvikling, og det må legge til rette for en fysisk bruk av utearealene for både studenter og ansatte og at utearealet er tilpasset vårt klima. Sak 9/15: Oppfølging av SHoT Forslag til prioriterte tema for oppfølging av SHOT 2014 ble presentert i LMU-møte Nytt forslaget justert i henhold til innkomne kommentarer ble lagt frem i møtet. LMU vil prioritere følgende 3 områder: Trivsel SHoT-undersøkelsen 2014 viser at NTNU er på topp når det gjelder trivsel i studiebyen og i studiemiljøet, men hver 10. student har et svakt eller svært begrenset sosialt nettverk. Sosial tilhørighet er viktig for studentenes trivsel og mestring, og fadderordningen er sentral når det gjelder etablering av nære vennskapsbånd på studiestedet. De fleste studentene på NTNU føler seg godt mottatt på sitt studieprogram, og det er en positiv sammenheng mellom full deltagelse i fadderprogram og opplevelse av mottaket på studieprogrammet. Studiemestring Av NTNU-studentene i undersøkelsen, opplevde 11 % lav studiemestring, og påvirkningsfaktorer som beskrives er konsentrasjonsproblemer, arbeidspress, eksamensangst, redsel for muntlige framlegg, eksamensstryk og psykiske symptomplager. Studenter som rapporterer lav studiemestring bruker mindre tid på studiene enn andre. Holdning til rus Undersøkelsen viser at Trondheimsstudentene drikker mindre sammenlignet med i 2010, men likevel har 44% av studentene ved NTNU et alkoholforbruk som er forbundet med høy risiko, dvs. at vil kunne medføre helseskader over tid. På NTNU synes 63% at det drikkes for mye, 67% synes det bør

5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 5 av 7 være flere alkoholfrie tilbud, og 19% lar være å delta på studentarrangement pga. at det drikkes alkohol. Et skadelig alkoholforbruk forbindes med lav studiemestring. Linjeforeningene og fadderutvalget har de siste årene arbeidet bevisst for flere alkoholfrie arrangement, og NTNU har i samarbeid med linjeforeningene og Studenttinget (STi) inngått et samarbeid med MOT for holdningsskapende arbeid og bevisstgjøring av faddere. SiT arbeider med rusforebyggende arbeid, og informerer om prosjekt Lykkepromillen og holder kurs for faddere, studentforeninger, ISFiT, UKA og Studentersamfundet. LMU fattet følgende vedtak: LMU anbefaler at følgende 3 områder og tiltak prioriteres: 1. Trivsel Fadderutvalg og linjeforeningers arbeide har stor betydning for det sosiale miljøet og tilhørighet for studentene ved oppstart og gjennom hele studieløpet. LMU råder rektor til å oppfordre til styrket samarbeid mellom studieprogram og linjeforeninger for å knytte det faglige og sosiale ved studielivet tettere sammen. Faglige og sosiale samlingspunkt kan bidra til bedre tilhørighet, og LMU oppfordrer rektor til å inspirere til: - Utvikling av hjemmeområder for studieprogram, som i pilotprosjektet Innovativt læringsmiljø i Realfagbygget - Utvikling av uformelle møteplasser for studenter som i pilotprosjektet uformelle læringsarealer og uformelle møteplasser i Realfagbygget Det er en positiv sammenheng mellom frivillig studentengasjement og oppfatning av studiemiljøet. LMU råder rektor til å legge til rette for at flere skal ha mulighet til studentfrivillig arbeid gjennom: - Fortsatt tillate og oppfordre til aktiviteter på campus, og å stille rom til disposisjon for dette - Fortsette praksis med å ha kontorareal til linjeforeningene på campus 2. Studiemestring LMU råder rektor til å utvikle følgende tiltak som kan bidra til å fremme studiemestring: a. Sikre at studentene kjenner til og har mulighet til å benytte seg av et lavterskel veiledningstilbud for økt studiemestring b. Følge opp kartleggingen av veiledningstilbudet (i prosjektet «Veiledningstjenesten ved NTNU») med en veiledningsstrategi, og arbeide for en god koordinering av studenttilbud fra SiT (Studentsamskipnaden i Trondheim) og NTNU, slik at de supplerer hverandre

6 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 6 av 7 c. Legge til rette for et godt sosialt læringsmiljø i undervisningssammenheng Legge til rette for et attraktivt og levende studentmiljø på campus slik at studentene tilbringer mere tid på campus Sak 10/15: Fokusområder i LMU for høsten 2015 AU ba om innspill til aktuelle tema for LMU for høsten LMU fattet følgende vedtak: Hovedområder for LMU i 2015 er: 1) Innovative læringsformer og campusutvikling 2) Internasjonalisering av studieprogram og internasjonale programmer 3) Fusjon LMU skal følge opp følgende saker: Erfaring fra implementering av handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser Arbeid med utarbeidelse av ruspolicy for studenter Resultatene fra internkommunikasjonsundersøkelsen O-sak 4/15: Handlingsplan Studenttinget Studenttingets handlingsplan og politiske plattform knyttet til læringsmiljø ble presentert av leder for studenttinget, Jone Trovåg. Presentasjonen ligger vedlagt. Handlingsplanen ble vedtatt i januar Følgende saker er relevante for LMU: A) Utdannings- og forskningspolitikk 1) Følge opp kvalitetssikringssystemet 2) Fokus på digitale verktøy 3) Etablering av forskerlinjer ved flere studieprogram, Nanoteknologi pilotprosjekt 4) Arbeide for et mer omfattende LOAS-kurs med større fokus på faglig og pedagogisk kompetanse B) Læringsmiljø, Likestilling, Inkludering: 1) Videreføring av ForVei, ønsker dette som en sentralt finansiert tjeneste og for alle nye studenter ved NTNU. 2) Pensumliste skal bli lansert i god tid før semesterstart. 3) Få hviledager mellom eksamensdager, vanskelig å gjennomføre

7 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 7 av 7 C) Budsjettprioriteringer: 1) Studentombud - rapport fra STi er under arbeid 2) ForVei D) Fusjon Utfordringer: 1) Omorganisering 2) Studentråd vs campusråd 3) Ivaretakelse av arbeid som gjøres i dagens lokale LMU-er 4) Grad av selvbestemmelse mtp læringsmiljø 5) Kvalitetssikring 6) Felles avvikssystem

8 1 Dragvoll Inneklima Trond Haugen

9 2 Bakgrunn Bekymringsmelding fra brukermiljø angående inneklima i bygg 1. Byggetrinn 1 rehabilitert pga. lekkasjer fasade/tak - Generell skepsis til innemiljøet pga. historikk.

10 3 Muggsopp hva er det? Muggsopp finnes overalt, så vel innendørs som utendørs arter av muggsopp. Minst arter er vanlig i Norge. Mest vanlige artene er Cladosporium, Penicillium og Aspergillus. Mugg gror på steder hvor det er vann/fuktighet, biologisk materiale og temperaturer rundt gr.c Eksempelvis på baderom/kjeller Område på størrelse med en 5-krone kan inneholde 500 millioner nye sporer Kan skape helseproblemer for sensitive personer og personer med nedsatt immunforsvar.

11 4 Normer og forskrifter Folkehelseinstituttet: fukt og vekst i bygg og konstruksjonen skal unngås Arbeidstilsynet 444(klima og luftkvalitet) Arbeidstilsynet 555(forskrift om biologiske faktorer) Arbeidsmiljøloven

12 5 Målemetode/verdier Målinger er foretatt som luftmåling, overflate og materialprøve Skalering av funn iht. konsensus i EU-rapport CEC 94

13 6 Penicillium Stor familie av muggsopp. Produserer store mengder små sporer som lett virvles opp og spres via luft. Vanlig ved fuktskader. Ved høy eksponering via luft kan soppen oppleves å gi helseplager, spesielt hos personer med astma/allergi. Små mengder er den ofte en del av normal luftflora ute og inne.

14 7 Aspergillus niger En av de mest vanlige muggsopper(stråle) Vanlig ved fuktskader og forekommer ofte I jord, planterester frukt og grønnsaker. Kan gi helseplager hos sensitive personer f. eks med astma/allergi, når den forekommer i større mengder.

15 8 Funnsteder Målt Funn Målt NF

16 9 Tiltak som utføres Lekkasjer event. forekomster utbedres Ventilasjon kanalnett og aggregater grundig rengjort Nye F7 filter er montert i ventilasjonsanlegget Termografering (kondens) Kamerakontroll av ventilasjonskanaler Kontroll bygningskropp rør/kum/drenering fuktsikring Rydding av vegetasjon, rengjøring av fasader.. Bygg-rengjøring glassgård og blokker. Etterkontroll etter tiltak løpende.. Fjerning av bøtte for restavfall kontorer

17 10 Fokus for et læringsfremmende inneklima Bespisning eller oppevaring av mat, kun i spiserom Minst mulig bøker/papir, alltid ryddig God renhold ikke søppel på kontor God Ventilasjon og filtrering Riktig bruk av arealer(antall personer og prosess) Hold lavest mulig temperatur(19-22 gr.c)

18 Handlingsplan 2015 studenttinget.no Studenttingets handlingsplan m.m studenttinget.no

19 Utdannings- og forskningspolitikk Studenttinget skal jobbe for at NTNUs kvalitetssikringssystem blir fulgt opp i alle ledd og formidles til studentene. Jobbes med kontinuerlig Studenttinget skal jobbe for at NTNU tar i bruk alternative vurderingsformer, med særlig fokus på bruk av digitale verktøy. Jobbes med kontinuerlig Studenttinget skal jobbe for at det opprettes forskerlinjer ved flere studieprogram på NTNU. Samarbeider med tillitsvalgte på Nanoteknologi Studenttinget skal jobbe for at LAOS skal gi en mer omfattende opplæring med et større fokus på faglig og pedagogisk kompetanse. Studenttinget skal jobbe for at LAOS får sterkere finansiering og større kapasitet. Ble etablert en prosjektgruppe for LAOS i Resultatet er et prøveprosjekt med oppstart høst 2015 som er en utvidet kurstilbud til læringsasistentene. studenttinget.no

20 Læringsmiljø, Likestilling og inkludering Studenttinget skal jobbe for at ForVei videreføres og blir tilgjengelig for studentene på alle NTNUs studieprogram. Studenttinget skal jobbe for at veiledningstjenestene på NTNU finansieres sentralt. Jobbes med gjennom budsjettprosessen. Kostbart prosjekt å gjennomføre. Studenttinget skal jobbe for at pensumlistene i alle fag blir lansert minst seks uker før første forelesning. Sak for tilretteleggingsforum. Tidligere tatt opp i RFSF. Tiltaket har mest sannsynlig ingen kostnad, men krever regelendring. Studenttinget skal jobbe for at eksamener i obligatoriske emner har minst en hviledag mellom seg. Sak for SASS. Utfordringen er at tiltaket er administrativt vanskelig å gjennomføre. studenttinget.no

21 Budsjettprioriteringer 2016 Vedtak gjort av Studenttinget NTNU skal opprette et studentombud. Dette skal være en stilling eller enhet som har som hovedoppgave å ivareta studentenes rettigheter. 2. NTNU må sikre at ForVei består og tilbys til alle studenter. Dette sikres best gjennom sentralfinansiering av tilbudet. studenttinget.no

22 Studentombud Må realiseres gjennom budsjettprosessen. Studenttinget arbeider med å kartlegge hvordan denne tjenesten kan fungere på NTNU og hvilken rolle et studentombud skal ha. To representanter deltok på den internasjonale ombudsmannkonferansen i Atlanta i uke 17. Ny konferanse i Innsbruck uke 22 Spørsmål som gjenstår er hvorvidt studentombudet skal ha juridisk kompetanse eller benytte seg av NTNUs øvrige jurister. Viser seg at det er forskjellig praksis rundt om i verden. studenttinget.no

23 Fusjon Utfordringer Omorganisering av studentdemokratiet Studentråd vs campusråd Ivaretagelse av arbeid som gjøres av dagens lokale læringsmiljøutvalg Grad av lokal selvbestemmelse mtp læringsmiljø Kvalitetssikring Sentrale meldingskanaler, f.eks avvikssystemet studenttinget.no

24 twitter.com/studenttinget facebook.com/studenttinget Bruk den! studenttinget.no