Møtereferat. 1. Dialogmøte på IME-fakultetet

Transkript

1 1 av 2 Studieavdelingen Seksjon for studentservice Møtereferat Til stede: Berit Kjeldstad (Leder LMU og prorektor utdanning), Inge Fottland (studiesjef), Anne Sølberg Ellingsen (seksjonssjef studentservice), Jens Petter Nygård (seniorrådgiver, driftsavd.), Viktor Munch Akse (STi), Sondre Flinstad Harbo (STi), Hilde Grimstad (prodekan utdanning DMF). Observatører: Espen Munkvik (velferdsdirektør SiT) Tilstede fra IME-fakultetet: Brynjulf Owren (Prodekanus for utdanning), Trine Erfjord Meling (FTR siv.ing), Vegard Rønning (seksjonsleder utdanningsseksjonen), Laurent Paquereau (forsknings- og utdanningskoordinator, institutt for telematikk), Ada Aspenberg Jordal (FTR realfag), Lars Ødegaard (student IME) og Odd Magnus Trondrud (student IME). Forfall: John-Christer Rusti (STi), Marta Havåg Ranastad (Læringsmiljøansvarlig, STi), Observatører: Reidar Angell Hansen (RFSF), Anne-Beth Holte (HMS-sjef), Jorunn Alstad (Universitetsbiblioteket). Kopi til: Ephorte 2014/3228 Gjelder: Møte LMU Møtetid: Mandag 17.mars 2014 Møtested: Rådsrommet (G144) Gamle Elektro 1. Dialogmøte på IME-fakultetet Bakgrunn: LMU sin rolle er å bidra til at studentenes læringsmiljø blir ivaretatt. Utvalget ønsker å se helhetlig på studentenes læringsmiljø og hvordan studiestedet legger til rette for at studentene kan ha en god læringssituasjon. Læringsmiljøutvalget (LMU) vedtok 17.januar 2013 (LMU-sak 7/13) å invitere seg ut på fakultetene for en tettere dialog om læringsmiljøarbeid, samt å få innsikt i hvordan studentenes læringsmiljø ivaretas på det enkelte fakultet. Hovedtema for dialogmøtene har vært studiestart, tilhørighet, kontakt mellom studenter og fakultet, samt miljø for læring. Dialogmøtene har som formål å få overblikk over styrker og utfordringer for læringsmiljøet i institusjonen; finnefokusområder for LMUs arbeid videre, samt gjøre fakultetene bedre kjent med LMUs virke. Dialogen tok utgangspunkt i foreslåtte punkter fra arbeidsutvalget i LMU, og er referert etter tema. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Sekretær 7491 Trondheim E-post: Gamle kjemi Cecilie Baar studentservice@adm.ntnu.no Studentekspedisjonen Telefaks Gløshaugen Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 6 Studiestart Studenter: - Fadderukene har stor betydning for opplevelse av tilhørighet, og det å bygge opp sosialt nettverk de første ukene er viktig for trivsel på det studiestedet man skal være i mange år. Arbeidsbelastning ved studiestart oppleves ulikt på forskjellige studieprogram og av ulike studenter. Det kan bli slik at man nedprioriterer det faglige når så mye annet skjer, og man havner bakpå fra starten. Noen mener de akademiske utfordringene er for store i starten. Andre synses store utfordringer er positivt, slik at man tidlig får innsikt i hvor mye arbeid som kreves av en student, og raskt lære seg hvordan man skal prioritere. - Linjeforeningene gjør en god jobb med fadderarrangement, men arbeidet kan lettes ved bedre kommunikasjon og imøtekommenhet fra instituttene. Dette bl.a. ved informasjon om antall studenter som kommer og timeplan i oppstartsuker. Det er varierende hvor godt studieprogram samarbeider med sine linjeforeninger. Det er viktig å anerkjenne linjeforeningenes arbeid, som har stor betydning for opplevelsen nye studenter har. Studentrådet ønsker bedre samarbeid med linjeforeninger. - Det har vært vanskelig å inkludere eldre studenter og internasjonale studenter i arrangement ved oppstart. Ved tidligere forsøk har det vært lite oppmøte. - Det kan oppleves kaotisk ved studiestart, det er mye informasjon som kan være vanskelig å få med seg. Ansatte: - Immatrikulering skjer i regi av fakultetet på tirsdag, som etterfølges av fakultetets dag på onsdag frem til lunsj. Deretter er det en mer programspesifikk plan som kan være i samarbeid med linjeforeninger. Dette er opp til den enkelte programleder og instituttleder. - Det har vært en stor utvikling når det gjelder arrangementer. Man kan stille seg spørsmål om det er nødvendig med så mange arrangementer. - Vi har en større utfordring med studiestart for 2-årig masterprogram og spesielt internasjonale studenter. Det er ofte bare ett arrangement for internasjonale studenter i oppstartsperioden. Så hvordan skal vi skape tilhørighet for denne studentgruppen? Det kan være at internasjonale studenter har behov for andre typer arrangement. Vi er også spent på hva som kommer ut av mangfoldprosjektet: ( Diskusjon: - Hvordan kan vi sikre en god fadderuke? Ulike opplevelser og oppfatninger av bl.a. arbeidsbelastning i oppstartsperioden gjør at det er utfordrende. Men det er viktig med god dialog mellom instituttene og linjeforeninger for å få et godt opplegg i oppstartsperioden. - Det må være en bevissthet rundt roller og ansvar for planlegging og strategi når det gjelder innhold, informasjon og hvem som skal følge opp i oppstartsperioden. Dette gjelder også de

3 3 av 6 som begynner på 2-årig master, inkludert internasjonale studenter. Det må for alle studenter være god informasjon om hvem de skal kontakte ved forskjellige behov. Tilhørighet Studenter: - De fleste studenter har kjennskap til sitt studieprogram, og kanskje institutt, men ikke hvilket fakultet de tilhører. Tilhørighet oppleves i større grad til linjeforeningene enn både institutt og fakultet. Dette gjør at studentene heller går til linjeforeninger for hjelp, selv om institutt og fakultet i en del tilfeller kunne være en bedre kilde. Det er sammenheng mellom tilhørighet og kontakt. Man får mer kontakt med institutt etter noen år på studiene, ut fra fagene man velger, og dermed større tilhørighet til sitt institutt. - Enkelte studieprogram på teknologi har hatt klassetur i starten av 1. klasse. Dette oppleves som bra for klassetilhørigheten i begynnelsen av studiet, når man har store fag. Klassetilhørighet på realfag er mindre aktuelt. Her velger man sammensetning av fag i større grad, og derfor handler det mer om studieprogramtilhørighet. Men også på realfag har det også blitt etterspurt å legge opp alternativt løp, for å oppnå større tilhørighet til klassen. Ansatte: - Eksempler på arbeid med tilhørighet: IDI har en visjon om å ha mer tid med studentene. De har mange arrangementer, delvis med faglærere, for å skape større tilhørighet. På komm.tek har de bevisst prøvd å skape tilhørighet til studieprogram. Studierommet, hvor studentene kommer til instituttet for å være sammen og lese sammen fungerer godt fra 1.klasse - Rekonstruering av IKT-studiene gjør at studentene skal ha et emne som man bare har med sin klasse, i de fire første semestrene. Dette skaper større klassetilhørighet. Enkelte program sponser reise i 1. årskurs, med eller uten fagstab. Diskusjon: - Det er uklart for mange studenter på NTNU hva fakultet er, og det er behov for mer og oftere informasjon om dette. Bevissthet i plan og studieprogramledelse er viktig for å skape tilhørighet i studieprogram. - Egne samlinger og felles emner for å skape klassefølelse er gode tiltak. Annet som kan skape tilhørighet og gi økt motivasjon er å inkludere studenter i forskning, slik at man får innsikt i hvordan man kan bruke det man lærer. Kontakt Studenter: - Mange studenter er ukjent med hvor skal man gå for å få hjelp, og hvem man si fra til om saker angående læringsmiljø. Det er lite kjennskap til tilbudet om studieveiledere på fakultetet, og studieveiledere benyttes ikke i stor grad til slikt som fagvalg. Studentene tar

4 4 av 6 derfor selv kontakt først når de henger etter faglig eller skal på utveksling. Infohjørnet er et veldig bra tilbud, og i tillegg er det enkelte studieveiledere og FTR man går til for hjelp. At det kan være vanskelig for institusjonen å nå frem til studentene har vi forståelse for. FTRene ønsker å være et mellomledd for studentene, men også for tillitsvalgte er det vanskelig å gjøre seg synlig for andre studenter. - Andre studenttjenester er for lite profilerte. F.eks. har studentservice har god plakat utenfor sine lokaler, men deres andre tjenester lite kjent. - Det er god kjennskap til SiT sine tjenester, som mat og helse. SiT har gode hjemmeside som er oversiktlig. - Nettsidene til NTNU er tungvinte, og det etterspørres bedre struktur på dem. Det er bl.a. vanskelig å søke opp hvem man kan snakke med ved ulike behov. På innsida ligger det nok mye informasjon, men innsida brukes lite av studentene. Det oppfattes at boka NTNU og DU har mye informasjon, men at den ikke blir lest. Det er viktig å gjøre informasjon først og fremst godt tilgjengelig på nett, da det forventes i dag at alt er tilgjengelig der. Selv har en del linjeforeninger laget siden profileres til nye studenter. En annen side som benyttes er student-utviklet hvor man lett får en oversikt over den mest etterspurte info. Ansatte: - Det er forståelse for at det er mye informasjon som gjøres tilgjengelig for studentene, spesielt ved studiestart. Kanskje er ikke studiestart riktig tidspunkt for all informasjonen som gis ut. Det er en utfordring å vite når det er hensiktsmessig å gi ut hvilken informasjon. Diskusjon: - Det er viktig å komme i kontakt på riktig nivå på riktig måte. God kontakt har også forbindelse med opplevelse av tilhørighet. Det virker som det er tilfeldig om studentene vet hvor de skal gå for hjelp. Det er et komplisert område å kommunisere med studenter, og det må være en felles plan og strategi for god kommunikasjon - og ikke hver enhet for seg. Hvordan studieprogram informerer til nye studenter, eies ikke av studieprogrammet alene. Gode synteser mellom linjeforeninger og fakultetene er viktige. Interne infokanaler hos linjeforeninger og sosiale medier kan brukes, da det er liten nytte i å legge ut informasjon på innsida hvis man ikke når studentene der. - Nettsider skal være operativt, dynamisk, og for ulike grupper studenter. Dette er utfordrende, og det er nyttig å få innspill fra studentene selv. Linjeforeninger ønsker å bli brukt til kommunikasjon mellom institusjon og studenter, da de har god kontakt med studentene og kan linke til de korrekte NTNU-sider. For å gi studentene den informasjon de trenger, kan man tenke seg at hvert studieprogram har sin app.

5 5 av 6 Miljø for læring Studentene: - Det er viktig for studentene å ha samlingspunkt som de kan benytte. Å legge til rette for muligheten til å ha det sosialt og ta noen pauser når man er på campus, vil bidra til godt læringsmiljø. Tilgjengelige lesesalsplasser varier på de forskjellige institutt, og grupperom er mangelfullt. - Det kan være lite samsvar mellom pensum og læringsmål, noe som står og faller på foreleser; hvor godt faglærer forbereder seg og ser forelesningen i sammenheng med læringsmål. Det er derfor nødvendig at det er oppfølging av de som underviser om læringsmålet. Det må også være samsvar mellom læringsmål og vurdering. Hvis det er samme type spørsmål ved eksamen år etter år, blir målet for studentene å stå i emnet i stedet for å lære seg det som står i læringsmålet. - Arbeidsbelastning varierer mye i forskjellige emner. Ansatte: - Undersøkelser viser at studentene er relativt fornøyd med lesesalsplasser. Rom som gir plass for å møtes er viktig. Det har f.eks. vært forespørsler fra studentene om stillerom i eksamensperiodene. Mattemiljøet har et område i 3. etg sentralbygg («matteland»), som er et godt eksempel på hvordan samlingspunkt kan være. Det har tavle, sofakroker, kaffetrakter og bordtennisbord. Lav kostnad utstyrsmessig, men det krever plass. Andre bygg har for begrenset plass for å få til det samme. - Holdning til forelesere og studenter om læringsmål har endret seg mye på noen få år, etter implementering av kvalifikasjonsrammeverket. Arbeid med kvalitetssikring siste år har også hatt effekt på bruken av læringsmål. Det er derfor overraskende hvis studenter ikke hører om læringsmål i undervisningen. Vi ser nå mer på vurderingsformer og tar utgangspunkt i det samme rammeverket. - Dette med varierende arbeidsbelastning er utfordrende, for det er vanskelig å sette absolutt mål på passende arbeidsmengde for 7.5 sp. Vi må bruke tilbakemeldinger fra studentene og justere. Det er faglærers ansvar, men også studentene har et ansvar og må gi tilbakemeldinger. Det er slik at 12 timer arbeidsbelastning pr. fag x 4 = 48timer i uka er forventet. Evalueringen av Matte 1 høst 2013 viste at 50 % av studentene jobber mindre enn 9 timer med matte i uka (inkl. forelesninger og øvingstimer), noe som er for liten innsats. - Bruk av andre læringsmetoder. For eksempel har Matte1 fått et større utvalg av læringsmetoder. Spørreundersøkelse viser at de klart mest brukte læringsformer fortsatt er forelesninger og lærebok, og at enkelte av tilbudene ikke brukes. Dette kan ha årsak i hvordan tilbudene er presentert, og hvilken vurderingsform vi har. Men det tyder også på at det også er vanskelig å endre studentenes studiekultur. Studentene må være aktive i forhold til sin læringssituasjon. Diskusjon: - Møteplasser for ulike formål er på dagsorden, vi ønsker at eksisterende arealer kan brukes på mer fleksible måter. Det er stort fokus på arbeid med fleksible løsninger til

6 6 av 6 eiendomsavdelingen, biblioteket og SiT. Etter dialogmøte med NT, ble det iverksatt et samarbeid mellom eiendom, bibliotek, AB, og SA om mangfoldig bruk av arealer i fremtidens realfagbygg. Det er også prosjekter som omhandler fleksibilitet i arealbruk i sentralbygget. Sentralt for utvikling på campus er å tenke helhet og å arbeide på tvers. - Læringsmål kan bli presentert i begynnelsen av semesteret, men hvor godt blir det fulgt opp i undervisningen og øvinger er varierende. Ansvaret for arbeid med læringsmål ligger i stor grad lokalt, men man trenger en helhetlig tanke om læringsmål i undervisningskvalitet. - Økt bemanning på ForVei kan hjelpe med å strukturere hverdagen som ny student og hvordan arbeide som student på universitet i forhold til å være elev på videregående skolen. For hvordan kan vi komme inn tidlig nok med gode studievaner? Det skal ses på dette i sammenheng med en gjennomgang av veiledingskjeden på NTNU i år. - Universitetet er i endring når det gjelder bruk av andre læringsmetoder. Det arbeides bl.a. med fire prosjekter med innovativ utdanning, hvor det også meldes at studentenes holdninger er en utfordring. Vi er i en brytningstid hvor vi må ha bevissthet om at det kreves noe av alle parter når vi skal ha nye læringsmetoder. Endringer i læringsmetoder kan skape uro og angst hos studentene, det er derfor viktig at studentene involveres i planleggingen. Uro hos studentene kan skyldes at de ikke har oversikt over hva endringene innebærer. LMU takker representantene for studenter og ansatte ved NT for en god mottakelse, og for et interessant dialogmøte. 2. Ordinært LMU-møte 6/14: Godkjenning av innkalling og referat Referat fra LMU-møtene og er godkjent. 7/14: Ferdigstilling av årsrapport og årsberetning LMU 2013 Årsrapport ble gjennomgått og endringer blir sendt ut på epost etter møtet for godkjenning. Årsrapporten ble sendt inn til rektor og skal legges ved kvalitetsmeldingen i sin helhet. Årsrapport ligger vedlagt. Endringer i årsberetning legges frem til neste LMU-møte for godkjenning. Neste LMU-møte er mandag 5. mai kl og holdes på HF sitt møterom på Dragvoll, bygg 2 nivå 5.

7 1 av 4 Studieavdelingen Seksjon for studentservice Årsrapport LMU ved NTNU 2013 Til: Styret Kopi til: Fra: Læringsmiljøutvalget ved NTNU Rapport fra læringsmiljøutvalget ved NTNU 1. Rolle for LMU ved NTNU Læringsmiljøutvalget (LMU) er et rådgivende utvalg for styre og ledelse ved NTNU, og skal bidra til at i Lov om universiteter og høgskoler blir gjennomført. LMU sin rolle er å sette fokus på læringsmiljøarbeid, og har ut fra sitt mandat 2 forslags- og uttalerett i saker som gjelder studentenes læringsmiljø. LMU har en sammensetning der studentene og institusjonen har like mange medlemmer, og utvalget skal hvert år velge leder vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter. Studentene blir valgt inn for 1 år av Studenttinget (STi) og representanter for ansatte i LMU oppnevnes av rektor for 2 år. Studentsiden hadde ledervervet i Hovedtema for arbeid med læringsmiljø i Kvalitetssikring I 2013 har det vært stort fokus på videreutvikling av kvalitetssikringssystemet ved NTNU, og den 2. oktober 2013 ble «NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning» vedtatt av styret (S-sak 51/13). LMU har blitt godt informert underveis om utviklingsprosessen, og om arbeidet som er gjort for implementering av systemet. Studentenes rapport på læringsmiljø skal inngå i systematiske emneevalueringer, som også er et grunnlag i studieprogramevalueringer. Kvalitetssikringssystemet har tydelig beskrivelser av studentenes tilbakemeldingsmuligheter, og LMU ser det som positivt at det også er utviklet et Fastsatt av Rektor , jf. vedtak i NTNUs styre (S-sak 43/03) Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Sekretær 7491 Trondheim E-post: Gamle kjemi Cecilie Baar cecilie.baar@ntnu.no Studentservice Telefaks Telefon: Gløshaugen All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

8 av 4 dokumenthåndteringsverktøy åpent for alle ved NTNU for alle rapporter fra emner og studieprogram. LMU ser det som viktig å arbeide videre med kvalitetssikring med fokus på studieprogram, og at implementeringen av vedtatte kvalitetssikringssystem følges godt opp. LMU mener det er et viktig supplement til kvalitetssikringssystemet at NTNU har innført et elektronisk avvikssystem, hvor studenter kan melde fra dersom emnevaluering ikke blir gjennomført eller fulgt opp. I avvikssystemet kan studentene også melde inn avvik og forbedringsforslag på det fysiske eller psykososiale læringsmiljø. LMU vil følge videreutviklingen av det elektroniske avvikssystemet, samt motta og behandle tertiære rapporter fra den sentrale mottaksenhet for avvikssystemet. LMU vil gjennom råd til ledelse påpeke oppfølgingsbehov. Den årlige kvalitetsmeldingen fra rektor til styret er viktig for arbeid med kvalitetssikring av utdanningen og utdanningskvalitet. Fakultetene rapporterer fra sine studieprogram ut fra målepunktene rammekvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet, der tema om læringsmiljø inngår. Læringsmiljøutvalget rapporterer i år til styret gjennom en årsrapport som foreligger i sin helhet i kvalitetsmeldingen, slik at arbeidet LMU gjør også kan inngå i rektors grunnlag for helhetlig prioriteringer og tiltak i sin melding til styret om utdanningskvalitet. LMU startet i 2013 dialogmøter med representanter for studenter og ansatte ved de enkelte fakultet, noe vi ønsker å fortsette med i Hovedtema i dialogmøtene har vært studiestart, tilhørighet, kontakt og miljø for læring. LMU ser på dialogmøtene som gode forum for å sette læringsmiljø på dagsorden. I tillegg gir det LMU muligheten til å få et overblikk over hva som kan være gode fokusområder for å videreutvikle et godt læringsmiljø ved NTNU. Dialogmøtene, samt innsikt i ulike læringsmiljøundersøkelser, studentenes helse- og trivselsundersøkelse, og studentenes avvikssystem, gjør at LMU gjennom prioriterte råd til ledelsen kan løfte opp læringsmiljøspørsmål som kan være nyttig for hele institusjonen. LMU skulle gjerne sett at en mer omfattende rapportering av institusjonens læringsmiljø integreres i kvalitetsmeldingen. LMU ønsker en mulighet for å gi innspill til kvalitetsmeldingen ut fra samme års rapportering fra fakultetene angående læringsmiljø. Ved at årshjul for rapportering og kvalitetsmelding endres i 2014, vil det bli et større rom for at LMU kan få oversikt over hvordan studentenes læringsmiljø ivaretas og rapporteres ved institusjonen, for deretter å kunne gi en samlet vurdering som kan inngå samme års kvalitetsmelding Studiestart Oppstartsukene for nye studenter er en introduksjon til det å være student ved NTNU, og er en periode som inneholder mye informasjon om studiene, det å bli kjent på campus og også en inngang til det sosiale miljøet som student. NTNUs verdi om at læringsmiljøet skal preges av respekt og omtanke, skal gjenspeiles i mottak av nye studenter. Det er mange aktører involvert i planlegging av oppstartsukene for de forskjellige typer studieprogram. LMU mener at det er viktig å tenke over roller og ansvar både for det faglige og sosiale innhold knyttet til oppstartsperioden, og at det utvikles et godt samarbeid mellom institusjonen og de frivillige aktørene i planleggingen.

9 av 4 Fadderordningen vurderes av studentene som en positiv opplevelse av mottakelse på studieprogram, start på studenttilværelsen, og for trivsel 3,4,5. Samtidig har det vært et ønske om flere rusfrie sosiale settinger og arrangement i fadderukene 3,4. NTNU har i samarbeid med linjeforeningene og Studenttinget inngått et samarbeid med MOT for holdningsskapende arbeid og bevisstgjøring av faddere. I tillegg har linjeforeningene i 2013 utført et godt arbeid med å utarbeide felles retningslinjer for faddere. LMU mener at det har vært en positiv utvikling i forhold til tidligere års oppstart. Dette ut fra både studenters og ansattes opplevelser på campus, og at det ikke har vært negative tilbakemeldinger fra omgivelsene. LMU ser det som positivt at et samarbeid med MOT i opplæring av faddere for oppstartsuker opprettholdes og videreutvikles. På en stor institusjon som NTNU kan det for studentene være utfordrende å vite hvordan man skal få tak i ønsket informasjon, og hvilke aktører man skal kontakte ved behov for bistand. Dette kan være spesielt tydelig i oppstartsperioden for nye studenter. LMU ser at det fra institusjonen arbeides mye med å få ut informasjon på en god måte, men at det oppleves utfordrende å kunne nå frem til studentene. NTNUs læringsmiljøundersøkelse 2012 viste at kontakt med forskjellige aktører på NTNU ikke oppleves som tilstrekkelig. LMU ser det som nyttig at det planlegges en gjennomgang av veiledningskjeden på NTNU i 2014, noe som kan føre til en tydeliggjøring av veiledningstilbud for studentene. Det er viktig at det arbeides med hvordan man informerer og kommuniserer med studentene, og å se nærmere på kommunikasjonsformer og systematisering av informasjon. LMU anbefaler at kommunikasjonsformer utvikles og utformes i dialog med studentene, slik at etterspurt informasjon gjøres lettere tilgjengelig Campusutvikling NTNU har hatt stor aktivitet rundt campusutvikling i 2013, gjennom å bistå i konseptvalgutredning for å møte arealbehov, og visjonsprosjektet for å se på utviklingsveier for NTNU campus i et langsiktig perspektiv. LMU anbefaler styret og rektor å ha fokus på et helhetlig læringsmiljø i sitt arbeid med utvikling av NTNU. Det er et mangfold av ulike behov i studentmassen som må tas hensyn til når det gjelder læringsmiljø på campus, og det er behov for fleksible løsninger. Fleksibilitet i arealbruk er viktig for å sikre godt læringsmiljø ved ulike forutsetninger, som for eksempel ulike bruksområder for samme areal ved ulike tider i året. LMU har i 2013 hatt fokus på læringsmiljø i campusutvikling innenfor de rammene som allerede foreligger. Felles iverksetting og bedre koordinering av studenttilbud fra ulike enheter vil kunne styrke tilbudene og bidra til et helhetlig læringsmiljø i og utenfor normal arbeidstid. Et strukturert samarbeid mellom driftsavdelingen, studentservice, biblioteket, studentsamskipnaden samt studenter og ansatte ved fakultetene, vil gjøre at spørsmål vedrørende informasjon, tjenester og arealutnyttelse får en helhetlig ramme. 3 Spørreundersøkelse blant søkere med NTNU som førsteprioritet Del 2 Høsten Studentenes helse- og trivselsundersøkelse NTNUs læringsmiljøundersøkelse 2012

10 av 4 3. Råd til ledelsen ved NTNU fra LMU 1) LMU anbefaler at rektor fortsatt har fokus på arbeid med kvalitetssikring, og at kvalitetssikringssystemet følges opp. 2) LMU anbefaler at det arbeides med tydeliggjøring av roller og ansvar knyttet til innhold og informasjon ved studiestart. 3) LMU anbefaler at det arbeides med videreutvikling av kommunikasjonsformer mellom institusjon og studenter. 4) LMU anbefaler å ha fokus på helhetlig læringsmiljø i utvikling og utforming av campus.