1. Dialogmøte med fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Transkript

1 1 av 10 Studieavdelingen Seksjon for studentservice Møtereferat Til stede: Forfall: Leder LMU Eivind Rindal (STi), Berit Kjeldstad (prorektor for utdanning og læringskvalitet), Vegard Vefring (læringsmiljøansvarlig, STi), Inge Fottland (studiesjef), Hilde Grimstad (prodekan utdanning, DMF). Anne Sølberg Ellingsen (seksjonssjef studentservice), Jens Petter Nygård (seniorrådgiver, driftsavd.), David Zhu Leiva (STi, vara for John-Christer Rusti), Line Willersrud (STi, vara for Sondre Flinstad Harbo). Observatører: Espen Munkvik (velferdsdirektør i SiT), Kjetil Knarlag (prosjektleder, Universell), Jorunn Alstad (Universitetsbiblioteket), Observatører: Ola Furre (seksjonssjef studieseksjonen HF), Reidar Angell Hansen (RFSF), Anne-Beth Holte (HMS-sjef). Kopi til: Ephorte 2013/1837 Gjelder: Møte LMU Møtetid: Mandag 07.oktober 2013 Møtested: Møterom: SVT, Dragvoll Bygg 1, nivå 4 1. Dialogmøte med fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Referat fra dialogmøtet vedlagt 2. Ordinært LMU-møte 24/13: Godkjenning av innkalling og referat Vedtak: Innkalling og referat fra LMU møte godkjent. 25/13: Læringsmiljø på Campus etter kl. 17 Innledes av Eivind Rindal. Utgangspunkt for saken er rektors uttalelser om mer aktivitet på campus, også på kveldstid. Utfordringer for læringsmiljø på campus er belysning på campusområder, innendørs belysning. temperatur, ventilasjonssystem, låste grupperom, tilgang til frie lesesaler, uønsket besøk på campus, og åpningstider på servicetilbud. Notat til sak ligger i innkalling. Til diskusjon: - Tiltak må balanseres med miljøspørsmål og kostnader. Det er viktig at det analyseres videre om hva som er viktig nå, da vi må gjøre dette innenfor de ressursrammer vi har. Hva som er Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Sekretær 7491 Trondheim E-post: Gamle kjemi Cecilie Baar studentservice@adm.ntnu.no Studentekspedisjonen Telefaks Gløshaugen Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 10 sentralt må tenkes på for drift, studentservice, og samarbeid med studenter for å sette inn tiltak der det har effekt. - Biblioteket på Dragvoll har utvidet åpningstid til man-tor til kl.22, men det er stort sett bare biblioteket som er åpent på kvelden. Bibliotekets tiltak skal evalueres og det vurderes utvidet åpningstid også på Gløshaugen, spesielt på realfagsbiblioteket. Biblioteket får honnør for å gjennomføre tiltak innen ordinær ressursramme. - Læringsmiljø på campus på kveldstid er spørsmål og arbeid med løsninger på mange nivå. På høyt nivå i forhold til campusutvikling og å gjøre campus mer levende, også med befolkningen i byen. Her kommer også næringsgrunnlag for serveringssteder inn. Saken har stort fokus på økonomi og eiendom, og konkrete tiltak har også sammenheng med nye teknologiske løsninger ved styring av temperatur, ventilasjon og lys. - En skrankefunksjon eller mottaksfunksjon kan være sentralt. Dette kan være en desk med f.eks. biblioteket som kjernested, som andre servicetilbud kan knyttes til. Samkjøring av tilbud og funksjoner har også betydning for sikkerhet og økonomi. - Et viktig moment er hva studentene ønsker av tilbud på kveldstid. - Vi kan fokusere på mer realistiske tiltak som kan gjøres nå, fokusere på tilrettelegging for studentenes miljø, som ventilasjon og rekreasjonssteder. - Før detaljer gjennomgås, trengs mer informasjon om hva som er målet og hvem dette er rettet mot? Er det hovedsakelig for studentene eller også en utadrettet faglig aktivitet for byens befolkning? Skal NTNU være tilbyder eller stille lokaler til disposisjon? Det er ønskelig at Gunnar Bovim er mer tydelig på beskrivelse av tanken. - Vi må bestemme oss for hvilket nivå vi legge oss på i denne diskusjonen; konkrete tiltak eller en overordnet diskusjon. - Hvordan skal debatten føreres videre? En arbeidsgruppe kan settes ned for å velge ut noen sentrale punkt LMU kan arbeide videre med. Alle medlemmer oppfordres til å komme med innspill til før neste møte 25. november. Vedtak: det skal opprettes en arbeidsgruppe som skal arbeide med hvilket fokus vi skal ha på saken, og hvilke punkter LMU kan arbeide videre med. Orienteringssaker: O-sak 5/13: Erfaringer fra årets oppstartsuker Vegard Vefring orienterte fra årets oppstart. 60 studenter har hatt MOT-opplæring før fadderukene, de fleste fra Dragvoll. Det har vært et godt opplegg, med gode tilbakemeldinger. Det har vært en forbedring fra tidligere års oppstart, både ved studenters og ansattes opplevelser på campus, og mindre klager fra omgivelsene. Dette tyder på en bedre holdning til fadderukene, og et mer inkluderende miljø. Til diskusjon: - Studiesjef er imponert over linjeforeningenes aktive arbeid med felles retningslinjer og ønske om å bli et MOT-universitet.

3 3 av 10 - Dette kulturarbeidet som er gjort er godt, og det skal fortsette. LMU har hatt en betydning i dette arbeidet, og dette viser at den brede representasjon utvalget har, gjør at kulturarbeid er noe LMU kan arbeide med. - Hvordan kan erfaringer fra i år videreføres til senere år? LMU ved UiB har laget evaluering som beskriver hva som er gjort og erfaringer fra i år som skal føres videre. Bør et slikt dokument lages på NTNU? - Hva er måltall for MOT-opplærte studenter? Målet var 100, det ble 60, mot fjorårets 40. Vi må tidligere inn i linjeforeninger, og bedre sikre at informasjon kommer frem til studentene som kunne tenke seg å få opplæring. Dette er allerede under planlegging. I år var vi sent ute med avtalen og å få det økonomiske på plass. - Studiesjef har ansvar for kobling mot MOT og videreføring av arbeidet. Det er viktig at instituttene er tidlig inn og er påkoblet diskusjonen for å nå frem til studentene som vil stille opp under fadderukene. Driftsavdelingen må se på håndtering av alkoholregler da en felles forståelse av reglene er nødvendig, og ulik praksis på forskjellige campus oppleves frustrerende for studenter. LMU kan også følge saken videre. - NTNU oppfordres av LMU-leder til å la MOT være mer synlig for studentene gjennom året, ved å holde kurs og ha stand, for å bidra til informasjonen til studentene. O-sak 6/13: «Fyll, fest og akademisk dannelse» Studentsamskipnaden i Bergen arrangerte 4. juni en konferanse om studenter og ruspolitikk ved universiteter og høyskoler: Orientering fra konferansen av læringsmiljøansvarlig, STi, Vegard Elde Vefring. Dette var en god konferanse, men det kom tydelig frem at Trondheim har størst utfordring med alkohol. I Bergen er det nå et stort fokus på alkohol og de skal de ha en generell opplæring for alle faddere, noe som vi må se på om vi ønsker ved NTNU. O-sak 8/13: Rusforebygging blant studenter Mari Greta Bårdsen, Prosjektleder rusforebyggende arbeid presenterte seg selv og det prosjekt som hun jobber med i samarbeid med samskipnader i Bergen og Oslo. Mari Greta jobber i SiT Råd (fra 1.august i år), men er prosjektleder i AKAN sitt studentprosjekt, finansiert av helsedirektoratet. Det er et samarbeid med Tine Blomfeldt som er prosjektleder i Bergen (SiB) og Pål Henrik Kristiansen (ansatt direkte i AKAN) for Oslo. Prosjektet kalles «lykkepromille», som beskriver prosjektets tilnærming. Det baserer seg på at en overvekt av studentene synes alkohol er positivt, men at man vil redusere negative virkning av alkohol, som f.eks. redusert studiemestring og ulykker. I Trondheim drikker 44% av studentene på en måte som er forbundet med høy risiko, vist i SHoT-undersøkelsen Siden da er det jobbet en del med rusforebygging, og det blir interessant å se resultatene fra en ny SHoT-undersøkelse som kommer i 2014 (24.februar- 24.mars). Det arbeides med rusforebygging både lokalt og nasjonalt. Det blir det en ny nasjonal konferanse i Oslo til våren, hvor det inviteres forskere, ansattenettverk og studentnettverk for erfaringsdeling. Det er ønskelig at NTNU deltar på konferansen for å fortelle om sitt arbeid med rusforebygging.

4 4 av 10 Prosjektet har utarbeidet en nasjonal handlingsplan som beskriver fokusområder og det jobber opp mot studentforeninger, fadderutvalg, studentfestivaler, studentdemokratiet og ansatte ved læresteder. I tillegg jobbes det med nettverkssamlinger og kompetanseheving ved å arrangere kurs. Lokalt har SiT tenkt å fortsette med sitt årlige arrangement «14 pils og en pizza» som går på våren for alle interesserte. Mari Greta har besøkt stort sett alle linjeforeninger på NTNU, hvor det er arbeidet med rusforebygging i varierende grad men de er åpen for budskapet og ønsker å lære mer. Linjeforeningsstyrene har mottatt lykkepromille-kort som aktivt kan brukes mot sine medlemmer, hvor målet er å holde seg innen lykkepromillen, være bevisst sitt inntak og unngå fyllekultur. Luleå tekniske universitet har utarbeidet policy, og ønsker at alle nye studenter skal delta på en forelesning som omhandler en metode som gir informasjon og økt bevissthet rundt alkoholbruk.

5 5 av 10 Vedlegg: Referat fra dialogmøte med fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Tilstede fra Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse: Prodekan utdanning Torberg Falch, seksjonssjef studie- og forskningsseksjonen Åse Berg, fakultetstillitsrepresentant 1: Eli Fyhn Ullern, fakultetstillitsrepresentant 2: Henrik Dahl, instituttleder psykologisk institutt Magne Arve Flaten og instituttleder Geografisk institutt Karoline Daugstad. Bakgrunn: Læringsmiljøutvalget (LMU) vedtok 17.januar 2013 (LMU-sak 7/13) å invitere seg ut på fakultetene for en tettere dialog om læringsmiljøarbeid, samt å få et overblikk over oppfatning av læringsmiljø på fakultetsnivå. Formålet med dialogmøtene er at utvalget skal bli kjent med lokale læringsmiljø, at fakultetene skal bli kjent med LMUs arbeid, og at vi sammen kan arbeide for å bedre læringsmiljøet ved NTNU. Det legges opp til en dialog der vi ønsker å fokusere på hva studenter og ansatte oppfatter som viktige saker ved utvikling av et godt læringsmiljø, og trekke frem positive erfaringer og utfordrende aspekter ved læringsmiljøet ved fakultetet. LMU ble ønsket velkommen av Prodekan utdanning Torberg Falch ved SVT. SVT er det største fakultetet i studiepoengproduksjon, er et fakultet som har stor bredde i emner og typer studier, og er fordelt på flere campus. Når det kommer til læringsmiljø er det nok et skille mellom profesjonsstudier hvor studentene går sammen over flere år med klassefølelse, og studier som har mer frie valg der studentene kan ha varierende medstudenter fra emne til emne. Dette fører til ulike muligheter og utfordringer. Dialogen tok utgangspunkt i foreslåtte punkter fra arbeidsutvalget i LMU, og er referert etter tema Studiestart og kontakt: Studenter: Hovedinntrykket er at studenter på SVT har det bra. Vår oppfatning er at opplevelsene ved fadderuka har vært positivt i år. Vi har fått bedre samarbeid med fadderorganisasjonen, som har bidratt til å støtte opp rundt spesielt mottaksfasen. Det var Dragvollolympiske leker ved semesterstart, der vi hadde en opplæring med studenttinget med leker i å gjette hvilket fakultet de tilhørte. Det er ikke et naturlig sted å henvende seg ved ankomst til Dragvoll og det er dårlig skilting, noe som fører til mange forvirrede studenter ved studiestart. Bygningsmassen kan gi en opplevelse av hjemløshet og lite kunnskap om campus, som kan forbedres med f.eks. skilting på Dragvoll, gjerne med litt informasjon på skiltene. Skilting kan også bedres på NTNU generelt. Vedrørende kontakt føler tillitsvalgte å bli tatt på alvor og tatt godt imot.

6 6 av 10 Ansatte: Tidligere var det mange studenter som var ukjent med hvilket institutt de tilhørte, noe som førte til at mottaksprosessen ble omgjort. Fra et mottak ved fakultetet, er nå alle mottaksarrangement i regi av instituttene, dette for å styrke den faglige identiteten fra første dag. Fakultetet deltar på dette for å gi informasjon fra fakultetsadministrasjon, og gir også økonomisk støtte til arrangement. På psykologisk institutt blir nye studenter på psykologisk institutt godt mottatt. PSYstart er omfattende 2-dagers opplegg for nye 440 studenter ved psykologiske institutt, som gir studentene mulighet til å bli kjent med faglærere og det faglige tilbudet. Det er fokus på evalueringer i PSYstart, da tilbakemeldinger er vesentlig for studiekvalitet. Det er også orienteringsmøter for viderekomne studenter. Geografi har ved studiestart infomøte for sine studenter på 2 timer, hvor fakultetet også deltar. Studenter blir oppfordret å komme til instituttet ved behov. Dette krever ressurser i oppstartsfasen, men som vi tror har en god effekt. Generelt prøver instituttene å ha lav terskel for kontakt, hvor studiekonsulenter er på stand ved oppstart sammen med fakultetet. Diskusjon: Det bemerkes at flertall av MOT-faddere i år kommer fra Dragvoll-miljøet Tilhørighet: Studenter: For at studentene skal ha et sterkt sosialt miljø med sine medstudenter, er linjeforeninger viktig. Linjeforening kan styrke tilhørigheten, og det er viktig for læringsmiljøet at det tilrettelegges for at linjeforeninger blir styrket og har lokaler som møteplass på campus. I samarbeid med HF har studentrådet initiert et forum for linjeforeningsledere på HF/SVT. Dette har ført til flere linjeforeninger på Dragvoll. Tillitsvalgte stiller også opp på dette forum for å spre studentpolitiske saker til linjeforeningene. IØT føler selv at de er mest forskjellig fra andre institutt på SVT. Instituttet hører til på Gløshaugen, men studentene føler ikke at de er fullstendig akseptert, hverken der eller på Dragvoll. Når studentene oppdager at de tilhører SVT-fakultetet, lurer de på hvorfor instituttet tilhører SVT. Studenter på IØT ser ikke den faglige sammenhengen, og i tillegg er instituttkontoret på Gløshaugen. Andre studenter fra SVT er ikke enig at IØT faglig skiller seg spesielt ut. Teknologi er ikke begrensende for samfunnsvitere og humanister, og samfunnsvitenskap er ikke begrensende for teknologistudenter. Det er stor forskjell på læringsmiljø på bachelor og master, noe av grunnen er selvfølgelig størrelsen på kullene. Det hadde vært en tanke å ha institutt-tilknyttede arrangement ved avslutting av bachelor. Arrangementer som befester identiteten er viktig, spesielt ved avslutning av grad. Og vi undervurderer symbolbruk for tilhørighet. Studentene kommer til Trondheim for å få den identiteten og tilhørigheten som det er kjent for og universitetet kan bli flinkere til å skape en enhet rundt NTNU. For eksempel bidro ikke 100-års feiring til å skape større tilhørighet for studentene. Det er ønskelig å bryte ned Gløshaugen/Dragvoll-skillet, og heller å skape en større tilhørighet for

7 7 av 10 NTNU-studenten. Vi liker ikke skillet mellom Gløshaugen- studenter og Dragvoll studenter, vi er alle NTNU-studenter! Her er holdningsarbeid viktig. Allerede på videregående får man høre om forskjellene mellom Dragvoll- og Gløshaugen-studenter. Ansatte: Psykologi har linjeforeninger for alle typer program, i tillegg til programråd og studieutvalg. Det er møter med tillitsvalgte ved institutt hver 14.dag for ledergruppa (instituttleder, kontorsjef, forskningsleder og HMS-ansvarlig), der studentene melder inn saker. Det er en veldig god dialog med studentene. På geografi er feltkurs viktig for miljø, og størrelsen på instituttet er ideell for å gjennomføre dette. Dermed vil fagets egenart gjør at de blir sammensveiset. Geografi har en god linjeforening som har faglig og sosial aktivitet. Instituttet støtter enkelte linjeforenings-arrangement. Angående IØT: Det at studiet er lokalisert et annet sted enn andre SVT-studier, og at programmet tilhører en annen tradisjon, gjør til sammen at det er en utfordring for integrering. IØT har ingen emner på Dragvoll, vi skulle ønske å ha fått til mer på tvers, og en større integrasjon mellom studentene. Dette krever innsats fra IØT i tillegg til innsats fra SVT. Egne FTR fra IØT er også spesielt, men studentene selv ønsker dette. Studenter: Det er tradisjon på andre fakultet som har siv.ing-studier at det er 2 FTR fra realfag og 2 fra siv.ing. Det kan diskuteres om det er god løsning på SVT, og kanskje ses på i hele NTNU av studenttinget. Diskusjon: - Hvordan jobber linjeforeninger opp mot studieprogram? Linjeforeninger har gitt seg selv råd om å kontakte studieprogramråd eller leder for å oppnå en tettere kontakt. Selv om det er studentstyrte foreninger, kan de hjelpes litt av studieprogrammene, og et samarbeid mellom linjeforeninger og studieprogrammene er positivt. Arealutfordringene for lokaler til linjeforeninger vanskelig, men arealer for linjeforeninger er viktig for læringsmiljøet for opplevelse av tilhørighet. - Det er av større betydning å skape tilhørighet til programmet enn til instituttet. Arbeid i fagstab om hva læringsmål skal være i et studieprogram er viktig teamarbeid for å skape eierskap til studieprogram. Vi må være profesjonell i alle studieprogram i å tenke helhet, også på tvers av institutt og fakultet. Klarer vi det, vil studenten aldri være i tvil om hvilket studieprogram det tilhører. - SVT-studenter på Gløshaugen har sine egne FTR, hvordan er kontakten mellom FTR er på campusene? Det er formøter med studenter fra IØT. I fakultetsstyret og i ledermøter er det representert med FTR fra Dragvoll og fra IØT, så IØT er godt representert. Vi har skilt studentråd, fordi det ikke er hensiktsmessig at IØT er involvert i alle SVT-sakene på Dragvoll. - SVT er i nøkkelposisjon for tverrfaglighet ved NTNU. F.eks. er det entreprenørskap ved IØT og geografi, og det er økonomi ved IØT og samfunnsøkonomi. I tillegg er det broer mot energi og miljø-områder. SVT kan være en drakraft for å skape NTNU. - Angående bruk av utrykkene Dragvoll-studenter og Gløshaugen-studenter: Her må ansatte skjerpe seg, men også studenter opprettholder dette skillet. Vi må finne riktige terminologi.

8 8 av 10 Miljø for læring: Studenter: Arealutfordring har stor betydning for læringsmiljøet på Dragvoll. Mange studenter lærer tidlig at det er lite nytte i å arbeide på campus pga. manglende studentarbeidsplasser, og dette er negativt for læringsmiljøet. Arbeidsplasser mangler på campus, og det er ikke tilpasset fulldøgns-studenten pga. manglende kapasitet. F.eks. har SiT gode tilbud, men de mangler arealer. Linjeforeningskontor mangler også. Arealutfordringer gjør at studentene ikke får noe sosialt knyttet til campus. Det er vanskelig å finne frem på campus pga. dårlig skilting. Strukturen er distansert og studentene kan føle seg alene. Ansatte: Ved psykologi er det stort fokus på implementering av evaluering. Utfordringen er at det har vært lav svarprosent, noe som vi arbeider med å få økt. Det har kommet forslag om å gjøre evaluering til obligatorisk arbeidskrav, og vi skal be om studentenes synspunkt på dette. Psykologi har lagt om profesjonsstudiet til 6-årig integrert studie med opptak direkte fra videregående, tidligere var det opptak fra årsstudiet. Studiet har nå færre emner, men emnene er mer konsentrert, noe som har gitt bedre kvalitet. Konsentrasjon og å samle kreftene er stikkord her. Fordelen med omstruktureringen er at vi har fått inn klinisk praktikum i 1.år, som gjør studentene bedre egnet når skal ut i arbeidslivet. Ulempen er en tendens til større frafall i 1. studieår, og vi tar nå opp 13 ekstra studenter. Erfaringer fra omlegging på psykologi kan være nyttig for resten av NTNU, og evaluering fra omlegging kan være en oppgave for et studieutvalg som etableres nå. Om omlegging har ført til en endring i arbeidsmiljø på årstudium, da man kan tenke seg et mindre konkurranseorientert miljø når opptak ikke skjer fra årstudiet lenger, vil følges opp i evalueringen. På geografi er det fast personalmøte hver 14.dag, hvor mange av sakene har med undervisning og til sist også med læringsmiljø å gjøre. Å skape en god læringskultur er å orientere muligheten videre på bachelornivå. Det er en bevisstgjøring av læringsmål, da samme bachelorgrad skal serve 5-6 masterprogram. Det er også faste møter med institutt-tillitsvalgte. De fleste emneansvarlige faglærere har anonym evaluering på its learning hver gang kurset holdes, som nå blir skjerpet av nye KVASS. Feltkurset slår ut veldig positivt for læringsmiljøet. Diskusjon: Arealutfordringer: - Tanker om effekten av at TØH lokalene på Moholt blir tilgjengelig om et års tid? - Det er fremdeles ikke avklart hvilke arealer studentene får på Låven, men en del studentarealer blir det. Studentene ønsker arbeidsplasser for masterstudenter der, og det blir spennende å se hvordan det vil påvirke læringsmiljøet. - Det er blitt sett på som en fordel at siden PLU har lektorprogram på både Gløshaugen og Dragvoll, å kunne samles nå i midten. Men studentene tilhører i større grad instituttet de tar lektorutdanning på enn PLU (studentene er bare tilknyttet PLU i bare 2 semester). Arbeidsplasser på Moholt kan være utfordrende når de fleste på PLU likevel har fag og forelesninger på Dragvoll eller Gløshaugen. Omlegging av studiene gjør at det må brukes enda mer tid på transport. - Hvordan flytting skal gjøres praktisk og hva vi får ut av lokalene får vi se i oppstartfasen, der må vi se mulighetene.

9 9 av 10 - Studenter fra både Gløshaugen og Dragvoll må transporteres mellom campus. Dette er en prøve på flercampus og hva som skal til av gode systemer for å få dette til å gå. Erfaringer fra omstrukturering av bachelorprogram (første kull i 2011) med hensyn på læringsmiljø: - Bakgrunnen er at få studenter valgte i praksis å ta fag til 2 fordypninger som før var mulig. Det ble derfor omstrukturering til bachelor i hver disiplin med større fordypning. Det er for tidlig i løpet for å si noe om erfaringer. - Studentene ønsker å tilhøre et fag (program), og dette er bedre nå. Men også nå skal man velge mange emner, noe som kan være vanskelig for nye studenter. En del bachelorprogram er individuelle studier hvor det ikke er lagt opp til samarbeid. Arbeidsplasser og kollokvierom må følge hvordan studieforløpet er bygd opp, og da trenger man flere studentarbeidsplasser, men også mer grupperom for å oppfordre til samarbeid. Man kan tenke på samarbeid når man planlegger emner og studieprogram, og på den måten styrke tilhørighet på bachelorprogrammet. Samarbeid på tvers av disiplinene ønskes for å utvide studentenes perspektiv. - Omstrukturering av studieprogram er viktig for både studenter og ansatte. For studenter er det tydeligere hvor de tilhører. Ansatte får et større eierforhold sine studier, noe som har gitt en holdningsendring. - Forskningsbasert undervisning: - Siste læringsmiljøundersøkelse viser at studentene vil ha mer innsikt i forskningsaktiviteter, som ikke kommer tydelig frem i undervisning. Hvordan kan man få studentene til å bli delaktig og stimulere til å fortsette med master/phd? Dette er en utfordring da disiplinstudiene har ofte ikke har lab og at forskningen bygger på så mye at den er vanskelig å formidle. Mye bringes inn i forelesning, men det er utfordrende å engasjere studentene direkte i forskningen på bachelornivå. Vi må være kreativ på hvordan det skal gjøres, og det er et tema for masterrekruttering. - Det varierer fra kurs til kurs og faglærer til faglærer til å by på forskning. Bacheloroppgave er noe nytt, vi diskuterer hvordan vi skal veilede, hva det skal inneholde og om det skal kobles til forskning. Det er en utfordring hvordan man skal legge opp bacheloroppgaven, om det skal være rent studentarbeid eller en liten del av en forskningsoppgave. - Studentene synes det er viktig for motivasjonen om faglærer synliggjør egne forskningsprosjekt i undervisning for å skape mer interesse, og oppfordrer til dette. - Det kan ha betydning å ha mulighet til å møte fagmiljøet ved uformelle møter uten spesifikke målsetninger. La studentene møte sine professorer utenfor forelesningssalen. - En faglærer skal ikke drive egen kampanje for å rekruttere egne studenter, dette skaper uønskede effekter. Vi må ha helhetlig blikk på hvordan legger opp et studieprogram. Fra en instituttleders synspunkt som skal drive en stor virksomhet er det en uønsket situasjon. Forskningsdelen må komme inn i planlegging av studieprogram i samarbeid med instituttledere. Studieprogrammene kan tenke på hva den forskningsbaserte komponenten i studieprogrammet skal være. -Det er mulig å bruke forskjellige informasjonskanaler for å synliggjøre forskningsprosjekter som foregår, slik at studentene har mulighet til å få mer informasjon eller søke kontakt til den forskning de er interessert i, på hjemmesida eller på innsida.

10 10 av 10 - Mye av den info som blir lagt ut til ansatte på innsida, skulle gjerne blitt lagt ut til studenter også. Dette gjelder bl.a. foredrag om forskning som pågår. - Andre fakultet har god erfaring med å trekke inn studenter på bachelornivå inn i forskning. Det kan lages bacheloroppgaver som bidrar i små brokker til aktuell forskning på institutt og fakultet. Studentene føler at de er en del av forskningsmiljøet, noe som stimulerer til forskningsaktivitet senere. Leder av LMU takker studenter og ansatte ved SVT for å ha blitt godt mottatt. Vi vil takke for et interessant dialogmøte, og håper dere fortsetter den gode dialogen vi forstår dere har på fakultetet. tilbake