MØTEINNKALLING. Saksliste

Transkript

1 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2016/2414 VGU001 Dato: MØTEINNKALLING Til: Instituttstyret IHO Møtetid: kl Møtested: Campus Harstad Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse. 26/ /2414 Godkjenning av innkallingen 27/ /2414 Godkjenning av referat fra forrige møte 28/ / Orientering om rapport fra arbeidsgruppe om desentralisert utdanning Bsc sykepleie (diskusjon) 29/ / Orientering om innplassering av administrative ansatte fra Harstad og Narvik (O) 30/ / Orientering om budsjettsplitt Harstad og Narvik (O) 31/16 Flere Orientering om stillingsbetenkninger tatt på fullmakt ved IHO fra juni 2015 til mai 2016 (O) 32/ / Endring av navn på forskningsgrupper og kostnadssteder (B) 33/ /1036 Endring av studieplan Master i helsefag, studieretning aldring og eldreomsorg (B) 34/ Endring av emneplan for distriktssykepleie SYP-3009, SYP-3010, SYP-3011 (B) 35/ Oppretting av distriktssykepleieemnene SYP- 3009, SYP-3010 og SYP-3011 som en fagfordypning innenfor studieprogrammet Master i sykepleie (B) 36/ Innpass av distriktssykepleie og endring av karakterkrav ved Master i sykepleie (B) 37/16 Muntlig 2016/ Orientering fra instituttleder: a) Status lederstruktur på IHO b) Innstilling FOU-termin c) Innstilling rekrutteringsstillinger Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 2016/ / Muntlig i møtet Eventuelt d) Eksternfinansiert forskerstilling Helse Nord RHF e) HMS-arbeidet på IHO f) Status lokalt opptak 2016/2017 Nina Emaus instituttleder Vibeke Guddingsmo kontorsjef vibeke.guddingsmo@uit.no UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2016/2414 ANA026 Dato: MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Møtedato: Til stede: Forfall: Instituttstyret ved IHO Nina Emaus / Anders Aarbø Fra styret: Instituttleder Nina Emaus Teknisk administrativ representant: Arne Eek Vitenskapelig representanter: Bodil Blix, Grete Mehus, Cathrine Arntzen, Wivi Ann Tingvoll, Sven-Tore Dreyer Fredriksen Eksterne representanter: Ragnhild Hellesø Fra instituttledelsen: Kontorsjef Vibeke Guddingsmo Ole Petter Rekvig, Kim-Remi Sandvær, Nils Henriksen SAK IS IHO GODKJENNING AV INNKALLINGEN (ref. 2016/2414-3) Innstilling til vedtak: Instituttstyret godkjenner innkallingen Avstemming: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt Endelig vedtak: Instituttstyret godkjenner innkallingen SAK IS IHO GODKJENNING AV REFERAT FRA FORRIGE MØTE (ref. 2016/2414-2) Innstilling til vedtak: Instituttstyret godkjenner referatet fra forrige møte Avstemming: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt Endelig vedtak: Instituttstyret godkjenner referatet fra forrige møte Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

4 SAK IS IHO BUDSJETTSPLITTEN ETTER FUSJONEN MED HIH OG HIN (ref. 2016/2514-2) Innstilling til vedtak: Instituttstyret tar orienteringen om budsjettsplitten til etterretning og vedtar budsjettene for campus Harstad og campus Narvik slik de framstår i vedleggene. Avstemming: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt Endelig vedtak: Instituttstyret tar orienteringen om budsjettsplitten til etterretning og vedtar budsjettene for campus Harstad og campus Narvik slik de framstår i vedleggene. SAK IS IHO ORIENTERING OM INNGÅENDE BALANSE I REGNSKAPET FOR IHO FRA (ref. 2016/2514-3) Innstilling til vedtak: Instituttstyret tar orienteringen om inngående balanse for 2016 til etterretning. Avstemming: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt Endelig vedtak: Instituttstyret tar orienteringen om inngående balanse for 2016 til etterretning. SAK IS IHO ORIENTERING OM REGNSKAP OG BUDSJETT FOR IHO VED UTGANGEN AV MARS 2016 (ref. 2016/2514-4) Innstilling til vedtak: Instituttstyret tar sak om regnskap og budsjett for IHO per mars 2016 til orientering. Avstemming: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt Endelig vedtak: Instituttstyret tar sak om regnskap og budsjett for IHO per mars 2016 til orientering. SAK IS IHO ORIENTERING OM NY LEDERSTRUKTUREN PÅ IHO (ref. 2016/2160-8) Innstilling til vedtak: Instituttstyret tar saken om ny lederstruktur til orientering. Avstemming: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt Endelig vedtak: Instituttstyret tar saken om ny lederstruktur til orientering. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

5 SAK IS IHO NASJONAL EKSAMEN I ANATOMI OG FYSIOLOGI VED BACHELORPROGRAMMET I SYKEPLEIE (ref. 2016/4658-1) Innstilling til vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering. Forslag til vedtak, fremmet i møte: Instituttstyret tar saken til orientering. Instituttstyret ber om at det i styremøtet skal gis ny orientering om hvilke tiltak bachelorutdanningen i sykepleie har iverksatt for å bedre resultatet ved nasjonal deleksamen i anatomi og fysiologi. Avstemming: Forslag til vedtak fremmet i møte ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering. Instituttstyret ber om at det i styremøtet skal gis ny orientering om hvilke tiltak bachelorutdanningen i sykepleie har iverksatt for å bedre resultatet ved nasjonal deleksamen i anatomi og fysiologi. SAK IS IHO ORIENTERING OM VIDERE ARBEID MED REVIDERINGEN AV STUDIEPLANEN FOR MASTER I SYKEPLEIE (ref. 2016/1307-2) Innstilling til vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering. Avstemming: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt Endelig vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering. SAK IS IHO INNSTILLING STIPENDIATSTILLING VED MASTERPROGRAM I SYKEPLEIE (ref. 2016/4674-1) Innstilling til vedtak: Instituttstyret stiller seg bak instituttleders anbefaling om at øremerket stipendiatstilling i sykepleie skal tilknyttes masterprogrammer i sykepleie, ved ABIKO utdanningene. Avstemming: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt Endelig vedtak: Instituttstyret stiller seg bak instituttleders anbefaling om at øremerket stipendiatstilling i sykepleie skal tilknyttes masterprogrammer i sykepleie, ved ABIKO utdanningene. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

6 SAK IS IHO RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE FOR INNPASNING AV VIDEREUTDANNINGER I MASTERGRADER INNENFOR HELSE- OG SOSIALFAGUTDANNINGER (ref. 2016/4675-1) Innstilling til vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering Avstemming: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt Endelig vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering SAK IS IHO ORIENTERING OM STATUS FOR STUDIERETNING PSYKIATRISK PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI VED MASTER I HELSEFAG (ref. 2016/124-2) Innstilling til vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering. Forslag til vedtak, fremmet i møte: Instituttstyret tar saken til orientering. Instituttstyret støtter planen om å styrke fagmiljøet tilknyttet studieretningen, med sikte på å lyse ut opptak til studiestart høsten Instituttstyret forventer at fagmiljøet utarbeider en eksternt vurdert protokoll i tide til at stipendiat kan være ansatt innen Avstemming: Forslag til vedtak fremmet i møte ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering. Instituttstyret støtter planen om å styrke fagmiljøet tilknyttet studieretningen, med sikte på å lyse ut opptak til studiestart høsten Instituttstyret forventer at fagmiljøet utarbeider en eksternt vurdert protokoll i tide til at stipendiat kan være ansatt innen SAK IS IHO KLINISK MASTERSTUDIUM I MUSKEL OG SKJELETT (ref. 2016/4644-1) Innstilling til vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering. Forlag til vedtak, fremmet i møte: Instituttstyret tar saken til orientering. Instituttstyret ber om at dette initiativet må settes i sammenheng med den pågående revideringsprosessen for instituttets samlede master- og videreutdanningstilbud. Avstemming: Forslag til vedtak fremmet i møte ble enstemmig vedtatt. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

7 Endelig vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering. Instituttstyret ber om at dette initiativet må settes i sammenheng med den pågående revideringsprosessen for instituttets samlede master- og videreutdanningstilbud. SAK IS IHO EVENTUELT Instituttledelsen orienterte om status i følgende pågående saker Tilsetning av nye studieledere Samisk sykepleie Rapport om organiseringen av administrasjonen ved campus Harstad og campus Narvik Rapport om desentralisert sykepleie Nina Emaus instituttleder Vibeke Guddingsmo kontorsjef Saksbehandler: førstekonsulent Anders Aarbø UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

8 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2016/4660 VGU001 Dato: Sak SAK IS IHO Til: Instituttstyret IHO Møtedato: SAK IS IHO Orientering om rapport fra arbeidsgruppe om desentralisert utdanning Bsc sykepleie Instituttstyret ved IHO besluttet i sak IS IHO at det skulle opprettes en arbeidsgruppe for å se på utredning av desentralisert deltids sykepleierutdanning for IHO. Instituttleder utarbeidet mandat og følgende personer ble oppnevnt til arbeidsgruppen: Studieleder Marta Grongstad (leder for arbeidsgruppa) Dosent Bente Norbye Universitetslektor og koordinator DSU Catrine Norvik Studieleder Trine Lise Edvardsen Universitetslektor Kari-Anne Wæraas Studieleder Lisa Øien Studieleder Elin Kristiansen Førstekonsulent Anne Grethe Mørkved (sekretær for arbeidsgruppa) Campus Tromsø DSU Campus Tromsø DSU Campus Tromsø Campus Hammerfest Campus Hammerfest Campus Narvik Campus Harstad Campus Tromsø Det har vært representasjon fra alle campus i arbeidsgruppen. Gjennom 7 møter har de diskutert ulike ledelsesmodeller for organisering av desentralisert og deltidsutdanning for Bachelorutdanningen i sykepleie ved IHO. Gruppen har kommet fra til følgende grunnprinsipper: - Forutsigbarhet i forhold til studietilbudet med oppstart med faste intervaller, hvert 2. år. - Sterk forankring til omliggende kommuner, og klare avtaler og avklarte økonomi- og ansvarsforhold mellom vertskommuner, studiesenter og UiT. - Skape robuste studiemiljø i studentenes nærliggende omgivelser (studentgrupper basert på geografisk tilknytning). - Lokalt tilknyttet(e) lærer(e) med høy kompetanse og med solid forankring til praksisfeltet (gjerne kombinerte stillinger i de tilfeller det er hensiktsmessig) som har oppfølging av studentene både i gruppene (undervisning og veiledning utenom campussamlinger) og i studentenes praksisstudier. - Desentraliserte og deltids studietilbud skal være campusovergripende og fleksible. - Skal ha fokus på å anvende og videreutvikle fleksible og nettstøttede undervisnings- og læringsformer. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

9 - Ledes fra respektive hovedcampus, i nær dialog og med tett samarbeid på tvers av campi. Arbeidsgruppen er delt i sitt syn på hvordan desentralisert og deltidsutdanning for sykepleie bør organiseres. Derfor presenteres det to ulike modeller: a) en modell som involverer og inkluderer flere campus i Finnmark og Troms, med ambisjoner om ett fremtidig tett samarbeid over fylkesgrensene, i samarbeid mellom campus og off-campus lokaliteter og med samarbeid med kommunene, b) Denne modellen som innehar de samme grunnprinsippene som skissert ovenfor, men hvor mere av undervisningen og læreroppfølgingen er planlagt nettbasert, og med færre samlinger på hovedcampus (er i stor grad sammenfallende med modellen som i dag brukes ved campus Hammerfest). Lederteamet ved IHO har hatt rapporten oppe som sak, og det ble besluttet å søke råd hos dekanatet ved Helsefak om hvordan rapporten skal offentliggjøres og hvem som skal bes om å gi innspill til den før det legges fram sak til instituttstyret for endelig beslutning. Instituttleder, kontorsjef og studieleder deltok på et kort møte med dekanatet Dekanen besluttet at seniorrådgiver Arnfinn Andersen og prodekan Geir Lorem skal møte studieleder Marta Grongstad og instituttleder Nina Emaus og assisterende instituttleder Linda Okstad snarest. De har mandat til å fastlegge prosessen videre. Nivå 1 og 2 skal holdes orientert om saken siden den har stor politisk interesse, og nivåene må være samkjørte. Rapporten legges fram for styret til orientering og vi ber om innspill fra styret som vi kan ta med videre. Instituttstyret ved IHO er besluttende myndighet for organisering av DSU, og vil få saken tilbake for endelig vedtak høsten Forslag til vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering og ber instituttledelsen ta med innspillene som kom i møtet videre i saksbehandlingen. Nina Emaus instituttleder Vibeke Guddingsmo kontorsjef vibeke.guddingsmo@uit.no UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

10 Rapport fra arbeidsgruppa for utredning av desentralisert, deltids sykepleierutdanning 2016 Arktisk bachelorutdanning i sykepleie, en fleksibel deltidsutdanning Det helsevitenskapelige fakultet Institutt for helse- og omsorgsfag Sykepleierutdanningen UiT Norges arktiske universitet Rapport fra arbeidsgruppen Tromsø 12. April 2016

11 Instituttstyret ved IHO - Institutt for helse- og omsorgsfag, UIT Norges arktiske universitet besluttet 15. april 2015 at det skulle oppnevnes en komite som skulle utrede spørsmålet om samordning, koordinering og ledelse av desentralisert og deltids sykepleierutdanning. En arbeidsgruppe ble oppnevnt i august 2015 og denne har jobbet frem en rapport ut fra mandat utarbeidet av instituttleder. Vedlagt følger arbeidsgruppens rapport. Tromsø 12. april Marta Grongstad (leder) Studieleder bachelorutdanningen i sykepleie, Campus Tromsø Bente Norbye Dosent bachelorutdanningen i sykepleie, Campus Tromsø Catrine Norvik Lektor og koordinator DSU, bachelorutdanningen i sykepleie, Campus Tromsø Trine Lise Edvardsen Studieleder bachelorutdanningen i sykepleie, Campus Hammerfest Kari-Anne Wæraas Universitetslektor ved bachelorutdanningen i sykepleie, Campus Hammerfest Lisa Øien Studieleder bachelorutdanningen i sykepleie, Campus Narvik Elin Kristiansen Studieleder bachelorutdanningen i sykepleie, Campus Harstad Anne Grethe Mørkved Sekretær UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 2

12 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Arbeidsgruppens mandat Arbeidsgruppens sammensetning Arbeidsgruppens møter og økonomiske rammer BAKGRUNN FOR DELTID OG DESENTRALISERT BACHELORUTDANNING I SYKEPLEIE Sammfunnsoppdraget Landsdelens behov for sykepleiere Utdanning til hele landsdelen Bakgrunn for tilbud om desentralisert, deltids utdanningstilbud Studentperspektivet er at desentralisert og deltids utdanning: Samfunnsperspektivet er at desentralisert og deltids utdanning: Organisering og praktisk tilrettelegging: Studiesenter og campus utenfor hoved campus CAMPUS HAMMERFEST Studietilbud i sykepleie campus Hammerfest Desentralisert fulltid sykepleierutdanning Studiets organisering Kautokeino Kirkenes Måsøy, Berlevåg, Karasjok Fleksible undervisningsformer og læreroppfølging Alta Studiets organisering Fleksible undervisningsformer og læreroppfølging Desentralisert deltid sykepleierutdanning Studiets organisering Fleksible undervisningsformer og læreroppfølging Desentralisert, nettstøttet deltidsutdanning i sykepleie Studiets organisering Fleksible undervisningsformer og læreroppfølging Opptak og gjennomføring: CAMPUS TROMSØ Desentralisert, deltids studietilbud i sykepleie...20 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 3

13 4.2 Studiets organisering Opptak og gjennomføring Fleksible undervisningsformer Studiesteder og studentgrupper Lokal lærer og læreroppfølging Resultat CAMPUS HARSTAD Deltids studietilbud i sykepleie Opptak og gjennomføring Studiekvalitet Praktisk tilrettelegging Fleksible undervisningsformer Læringsmiljø og metoder for å utvikle kunnskap og kompetanse PRESENTASJON AV NYTT NAVN PÅ STUDIET OG TO STUDIEMODELLER Forslag til nytt navn på studiet Arktisk bachelorutdanning i sykepleie, en fleksibel deltidsutdanning Modeller og synergier Studiesteder Internasjonalt samarbeid Oppsummert forslag om en arktisk bachelorutdanning i sykepleie Hoved campus og studiesteder Desentralisert deltid fleksibel modell i FINNMARK Studiets organisering Rekruttering DELTIDS STUDIEMODELL I HARSTAD Deltids studiemodell FORUTSETNINGER SOM MÅ INNFRIS OG AVTALER SOM MÅ INNGÅS Avklaringer av forventninger, ansvar og økonomi UIT ansvar Studiesentrenes ansvar Kommunenes ansvar Økonomiske rammer Andre samarbeidspartnere OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER REFERANSER...42 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 4

14 SAMMENDRAG En arbeidsgruppe bestående av representanter fra alle fire campi, Hammerfest, Harstad, Narvik og Tromsø, har i løpet av i alt syv møter sett på organiseringen av de nåværende deltids- og desentraliserte studietilbud innen bachelorutdanning i sykepleie i Troms og Finnmark, og diskutert organiseringsmodellene for disse utdanningene. Mandatet for arbeidsgruppen, med tema som rekruttering, ledelse, organisering, gjennomføring av studiene, faglig innhold og ressursbruk har dannet basis for diskusjonene i arbeidet mot å utarbeide et forslag om en eller flere robuste modeller for desentralisert- og deltids sykepleierutdanning ved UiT, Norges Arktiske Universitet. Bemanning, økonomi og faglig kvalitet er elementer som skal vektlegges, og muligheten for framtidig felles fagplan skal danne basis for modellen(e) som presenteres. Landsdelen har lang erfaring med å drifte henholdsvis deltids- og desentraliserte tilbud i sykepleie, og flere modeller har vært prøvd ut i løpet av de samlet sett, 68 årene. Deltakere i arbeidsgruppen har erfaring med desentraliserte heltids- og deltidstilbud, samt deltidstilbud ikke desentralisert, og har også bred og lang erfaring med bruk av nettstøttet undervisning og veiledning. Både i Finnmark og Troms har vi opptak hvert annet år på de desentraliserte studietilbudene. Bare Harstad, som ikke har desentralisert, men deltids studietilbud, har årlige opptak. I Finnmark har det tidligere vært studentgrupper i både Kirkenes, Alta, Lakselv og Karasjok i tillegg til Hammerfest som utgjør hovedcampus, der opptaksfrekvens ikke har vært fastlagt over tid, men har vært styrt i henhold til studenttilfang og særlige behov for flere sykepleiere i gjeldende distrikt. To lærere er ansatt ved Kirkenes. Dette i tillegg til at undervisningsfasiliteter er godt ivaretatt her, gjør at det vil være relativt uproblematisk å etablere en mere fast og forutsigbar ordning med studentopptak for eksempel hvert andre eller tredje år på Kirkenes. Frafallet på de desentraliserte kullene i Hammerfest har vært store, med arbeidsbelastning på studiet i kombinasjon med inntektsgivende arbeid, og økonomi relatert til inntektssvikt i lange praksisperioder som de to ledende forklaringene fra studenter som har valgt å avslutte studiet. De årene det har vært studentgrupper knyttet til studiesteder lokalt, har gjennomføringsgraden generelt sett vært svært høy, selv om tendensen til frafall har vært noe økende de senere årene, også ved lokal studietilknytning. F.eks. en studiegruppe i Kirkenes hvor man for kull 2002 hadde 100% gjennomføring, men bare 50% i Av studenter som startet opp i Alta på kull 2011, fullførte 81%. Hammerfest hadde for kull 2012 en gjennomføring på 32%, så langt for kull 2014 er det 48% av studentene igjen per For Troms er gjennomføringsgraden for det desentraliserte- og deltidstilbudet for kull %, for kull 2013 er foreløpig 46% fortsatt i studiet, og for kull 2015 er 78% fortsatt i studiet per Harstads deltidstilbud har 56% gjennomføring for kull 2011, 68% er fortsatt med i kull 2012, 93% i kull 2013, hvilket er høyere enn for både Tromsø og Hammerfest. I kull 2015 er 83% fortsatt i studiet. Kull 2015 i Harstad er første kull med opptak på vårsemesteret. Utdanningstilbudet i Harstad har betraktelig flere samlinger på campus enn Hammerfest, og argumenterer med at den hyppige samlingsaktiviteten bidrar til å skape et godt arbeidsmiljø og en opplevelse av å få gå inn i studentrollen og i tett samarbeid med medstudenter, hvilket bidrar til at flere studenter klarer å fullføre sine studier. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 5

15 Det er vanskelig å konkludere med en klar tendens på bakgrunn av gjeldende tallmateriale, men det kan synes at lokal forankring, forutsigbarhet for opptak, lærerstyrt aktivitet med lokale lærere og tydelige studiekrav også mellom samlinger er viktige forutsetninger for at studentene skal klare å gå inn i studentrollen og gjennom det, greie å opprettholde motivasjon til å fullføre studiet. Det er erfaring med at behovene til studenter som velger et desentralisert studietilbud tilsier at bachelorstudiet bør organiseres på deltid, over 4 år. Hovedcampus skal slik arbeidsgruppen ser det, fortsatt være samlingssted for læringsaktiviteter som av ressurs og/eller utstyrsmessige forhold ikke kan gis på regionalt studiested. Gruppa er enig i at en ny felles modell bør ivareta noen grunnleggende prinsipper: - Forutsigbarhet i forhold til studietilbudet med oppstart med faste intervaller, hvert 2. år. - Sterk forankring til omliggende kommuner, og klare avtaler og avklarte økonomi- og ansvarsforhold mellom vertskommuner, studiesenter og UiT. - Skape robuste studiemiljø i studentenes nærliggende omgivelser (studentgrupper basert på geografisk tilknytning). - Lokalt tilknyttet(e) lærer(e) med høy kompetanse og med solid forankring til praksisfeltet (gjerne kombinerte stillinger i de tilfeller det er hensiktsmessig) som har oppfølging av studentene både i gruppene (undervisning og veiledning utenom campussamlinger) og i studentenes praksisstudier. - Desentraliserte og deltids studietilbud skal være campusovergripende og fleksible. - Skal ha fokus på å anvende og videreutvikle fleksible og nettstøttede undervisnings- og læringsformer. - Ledes fra respektive hovedcampus, i nær dialog og med tett samarbeid på tvers av campi. Det har ikke vært enighet i arbeidsgruppen om en lik modell for sykepleierutdanning tilrettelagt utenfor hovedcampus. Derfor presenteres først en ny modell som involverer og inkluderer flere campus i Finnmark og Troms, med ambisjoner om ett fremtidig tett samarbeid over fylkesgrensene, i samarbeid mellom campus og off-campus lokaliteter og med samarbeid med kommunene. Deretter presenteres modellen fra arbeidsgruppens representanter fra campus Hammerfest, som i stor grad er sammenfallende med den modellen de har utviklet frem til i dag. Denne modellen som innehar de samme grunnprinsippene som skissert ovenfor, men hvor mere av undervisningen og læreroppfølgingen er planlagt nettbasert, og med færre samlinger på hovedcampus. Dette av økonomiske og praktiske hensyn, både for studenter og ansatte, i et fylke med enorme geografiske avstander, og værmessige utfordringer som til tider gjør det vanskelig å komme seg til og fra deler av fylket. Hammerfest ønsker ikke flere faste etablerte studiesteder utenom campus Hammerfest, fordi de mener det vil begrense mulighetene for å tilby studiesteder andre steder i fylket, relatert til gjeldende behov for sykepleiere i de ulike regioner etter hvert som dette endrer seg. En samlet arbeidsgruppe mener det også er behov for et deltidstilbud som ikke er desentralisert, og anbefaler Harstads modell videreført. Det oppfordres til et nærmere samarbeid mellom Harstad og Narvik med tanke på å utrede om der er behov for et desentralisert tilbud også i denne regionen av landsdelen. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 6

16 Arbeidsgruppen er enig om at navnet på både deltidsutdanningen ved campus Harstad og det desentraliserte, deltidsstudiet som tilbys ved campus Hammerfest og Tromsø er Arktisk bachelorutdanning i sykepleie, en fleksibel deltidsutdanning. 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I forbindelse med fusjonsprosessen mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø ble det oppnevnt en arbeidsgruppe for integrering, med en undergruppe for Helse- og omsorgsfag, som blant annet fikk i mandat å komme med anbefalinger til arbeidsgruppe (AG). Integrering på organisering og integrasjon av fagporteføljen i det fusjonerte Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO). Et av forslagene gruppen kom med var at det skulle søkes SAK-midler for utredning av spørsmålet om samordning, koordinering og ledelse av desentralisert sykepleierutdanning (DSU). Forslaget ble støttet av AG Integrering og Styringsgruppen for fusjon. Det ble bevilget SAK-midler til arbeidet, men oppnevning av arbeidsgruppen ble utsatt til arbeidet med ny felles fagplan for bachelor (BSc) i sykepleie var gjennomført. Ved BSc i sykepleie, IHO har man i dag ulike modeller for deltid og desentralisert sykepleierutdanning. I Troms har man desentralisert sykepleierutdanning over fire år, knyttet til tre studiesteder utenfor campus Tromsø. Disse er i Nordreisa, Finnsnes og Bardufoss, samt studentgrupper i Tromsø. Det er tilsatt lokale faglærere ved de ulike studiestedene og en koordinator med arbeidssted på Bardufoss. Det er opptak av studenter i januar hvert annet år og studiets varighet er 4 år. Ved siste opptak i 2015 ble det tatt opp 75 studenter. I Finnmark ble første lyd bilde sending knyttet til undervisning av studenter på distanse i sykepleierutdanningen gjennomført våren 1989 (Blix, Anderssen og Størdal 2012). Fra 1991 har det vært gjennomført ulike modeller for desentralisering: heltid og deltid, hvor utdanningen har vært lokalisert til ulike steder i fylket alt etter hvor behovet for sykepleiere har vært størst. Disse er Kirkenes, Kautokeino, Karasjok/Berlevåg/Måsøy og Lakselv. En gruppe av ordinært kull 2011 ble lokalisert i Alta som et engangstiltak. De utprøvde modellene ble etter hvert svært ressurskrevende med tanke på å sikre faglig kvalitet, spesielt praksisforberedende undervisning, og ikke minst økonomisk etter hvert som øremerkede midler til desentralisert utdanning ble trukket tilbake. En ny IKT-støttet desentralisert, deltidsmodell ble utviklet fra 2012 med to samlinger på en til to uker i semestret på campus i Hammerfest og med resterende teoridel ivaretatt med fleksible og nettstøttede arbeidsformer. Ved siste opptak i januar 2016 ble det tatt opp 40 studenter. Ved tidligere Høgskolen i Harstad, fra 1.januar 2016, Campus Harstad, UiT, har det vært deltidsutdanning i sykepleie over fire år, de siste årene med opptak hvert år med all undervisningsaktivitet i Harstad. Campus Narvik har ingen deltids eller desentralisert sykepleierutdanning. Som følge av fusjonen mellom HiF og UiT og fusjonen med HiH og HiN er det behov for å se på IHO s samlede desentraliserte og deltidstilbud innen sykepleierutdanning for å utvikle robuste UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 7

17 modeller som trekker veksler på, og videreutvikler det samlede sykepleiefaglige miljøet rundt de desentraliserte tilbudene, slik at behovet for sykepleiere i regionen sikres. Styret ved IHO drøftet saken i møte 15. april 2015, sak (i forbindelse med rapport fra evaluering av desentralisert gruppe i Alta, som en del av kull 2011 heltid BSc sykepleie) og fattet følgende vedtak: «Instituttstyret merker seg at det i fusjonsprosessen mellom UiT og HiF ble tatt initiativ til å utrede spørsmål om samordning, koordinering og ledelse av de desentraliserte studietilbudene i sykepleie ved UiT og tidligere HiF, med sikte på å ivareta de erfaringene og styrkene som miljøene i Finnmark og Troms har hver for seg, for best mulig besørge landsdelens behov for sykepleiere. Det ble foreslått å opprette en komite for å utrede saken og det er allerede bevilget SAK-midler til dette. Instituttstyret ber om at denne komiteen opprettes og at det utarbeides et mandat for arbeidet» (Instituttstyret IHO, ). 1.2 Arbeidsgruppens mandat Gjøre rede for rekrutteringsgrunnlag, søkertall, antall studenter ved oppstart og frafall underveis i studiet ved de ulike studiesteder begrenset bakover til de tre siste kullene. Komme med forslag til rekrutteringstiltak og samarbeidsformer med kommunene i Finnmark og Troms for å sikre god rekruttering og tilrettelagte studieforhold for studenter i DSU. Foreta en grundig gjennomgang av dagens desentraliserte og nettstøttede modeller og vurdere hvilke fordeler og ulemper de ulike modellene representerer, både med hensyn til rekruttering av studenter og ansatte, ledelse, gjennomføring, faglig innhold og ressursbruk. Komme med begrunnede forslag til en eller flere robuste modeller for desentralisert/ /fleksibel/nettstøttet, deltidsutdanning, som tar hensyn til bemanning og økonomi. Modellene skal baseres på den nye felles fagplan for BSc i sykepleie. Modellene skal reflektere samarbeidsformer som trekker veksler på det samlede sykepleiefaglige miljøet rundt de desentraliserte tilbudene, og skal bidra til videre utvikling, sikre faglig kvalitet og er økonomisk og praktisk gjennomførbare. Komme med konkrete forslag til områder hvor fagmiljøene i Finnmark og Troms kan samordne og koordinere faglige og bemanningsmessige ressurser knyttet til DSU, og trekke veksler på hverandre for å sikre god kvalitet på studietilbudet 1.3 Arbeidsgruppens sammensetning Arbeidsgruppen ble oppnevnt med følgende sammensetning: Studieleder Marta Grongstad, Tromsø Studieleder Trine Lise Edvardsen, Campus Hammerfest Universitetslektor Kari-Anne Wæraas, Campus Hammerfest Universitetslektor Merethe Hågensen, Kirkenes Universitetslektor Catrine Norvik, Tromsø Førstelektor Bente Norbye, Tromsø Studieleder Lisa Øien, Høgskolen i Narvik Universitetslektor Elin Kristiansen, Høgskolen i Harstad Sekretær: studiekonsulent Anne Grethe Mørkved UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 8

18 Studieleder Marta Grongstad har vært leder av arbeidsgruppen. Merethe Hågensen trakk seg fra arbeidsgruppen, men deltok på et møte som var i Kirkenes i oktober Studenter ble forespurt om deltakelse, men det var vanskelig å skaffe en representant. Innspill fra studenter og fagforeninger sikres gjennom høringsprosessen. Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik (fra Campus Harstad og Narvik) ble invitert inn i arbeidsgruppen før fusjonen fant sted og fikk stille med en representant hver. Fra Harstad har Elin Kristiansen, Linda Løvdal og Gunn Stenhaug deltatt. Fra Narvik har studieleder Lisa Øien deltatt. 1.4 Arbeidsgruppens møter og økonomiske rammer Arbeidet startet opp i september 2015 og rapporten innleveres medio april Arbeidsgruppen har avholdt 7 møter og disse har vært i Kirkenes, Alta og Tromsø. Arbeidsgruppen møter med dato og sted: 23.september 2015, Sted: Tromsø 28. oktober 2015, Sted: Kirkenes. 25. november 2015, Sted: Tromsø. 8. desember 2015, Sted: Tromsø med Skype mot Hammerfest. 13. januar 2016, Sted: Alta 10. februar 2016, Sted: Tromsø. Videokonferanse med Narvik. 24. februar 2016, Sted: Tromsø med Skype mot Hammerfest, Harstad og Narvik. Det utarbeides en rapport fra arbeidsgruppen. Rapporten behandles i programstyret for sykepleie og sendes videre til instituttleder med programstyrets kommentarer. Den stiles til Instituttstyret ved IHO, v/instituttleder. Instituttleder sender rapporten på høring til aktuelle høringsinstanser. Rapporten legges frem for instituttstyret sammen med høringssvarene. Arbeidsgruppen ble tildelt SAK-midler på kr til dette arbeidet. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 9

19 2 BAKGRUNN FOR DELTID OG DESENTRALISERT BACHELORUTDANNING I SYKEPLEIE 2.1 Samfunnsoppdraget Utdanning av helsepersonell til landsdelen er en av Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitets viktige samfunnsoppdrag. Utdanning av sykepleiere som denne rapporten omhandler, har vært gjort i mer enn 100 år. Sykepleierutdanningen i Tromsø ble etablert ved Tromsø sykehus i 1894, og ble en frittstående Røde Kors utdanning i I 2015 var det 25 år siden daværende Sykepleierhøgskolen i Tromsø startet opp desentralisert, deltids sykepleierutdanning i Troms og som nå er endel av studieporteføljen ved bachelorutdanningen i sykepleie ved Campus Tromsø. Campus Hammerfest har drevet desentralisert, deltids sykepleierutdanning i 25 år med det første kullet i Kirkenes i Tidligere Høgskolen i Harstad, nå campus Harstad, etablerte deltidsutdanning i sykepleie i Campus Narvik har fulltids sykepleierutdanning, men pr. nå ingen tilbud om deltid eller desentralisert utdanning. Bachelorutdanningen i sykepleie er den største utdanningen ved Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO) og det utdannes sykepleiere ved fire campus; Hammerfest, Tromsø, Narvik og Harstad. Vi har et samlet kandidatmåltall på 261, fordelt på 116 for Tromsø, 50 for Hammerfest, 33 for Narvik og 62 for Harstad. Samlet studentmasse ved de fire campus er omlag studenter, som omfatter både fulltid, desentraliserte og deltidsstudenter i bachelor sykepleie. 2.2 Landsdelens behov for sykepleiere Den demografiske utviklingen i Norge med flere eldre, endringer innen spesialisthelsetjenesten med økt spesialisering, færre liggedøgn og innføringen av samhandlingsreformen i 2012, har ført til et økt behov for sykepleiere. En undersøkelse Norsk Sykepleierforbund fikk utført av Norges Barometeret i 2011, kom det frem at en tredjedel av ordførere og rådmenn her i landet, mente at fagkompetansen i egen kommune ikke var tilstrekkelig for at samhandlingsreformen skulle lykkes. Av dem som oppga at de manglet fagkompetanse, svarte 51 prosent at det var sykepleiere de manglet. Norge som nasjon vil mangle om lag sykepleiere i år 2030 (Helsedirektoratet 2011). I et intervju med dekan ved det helsefaglige fakultet ved UiT, Arnfinn Sundsfjord i 2015, uttrykte han bekymring for antallet sykepleiere som utdannes i Norge. Han henviste til tall fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) hvor norske høgskoler og universitet ikke uteksaminerer flere sykepleiere nå enn de gjorde for rundt ti år siden. I 2004 registrerte DBH 3578 ferdige kandidater innen sykepleie, og i 2013 var tallet Vi er kjent med en økt kompleksitet i de sykepleierfaglige ansvarsområder som følge av samhandlingsreformen og fordi kommunene har overtatt ansvaret for pasienter som tidligere ble behandlet i sykehus. Pasientene utskrives fra sykehus til hjemmet og kommunenes institusjoner raskt og dette medfører et økt behov for både sykepleiere og spesialsykepleiere i kommunene i årene fremover. For spesialisthelsetjenesten medfører samhandlingsreformen nye og endrede krav. Det er kortere liggetid og mer poliklinisk behandling. Sykepleiernes kompetanse blir viktigere og det blir et økt krav om spesialisering. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 10

20 2.3 Utdanning til hele landsdelen UIT, Norges arktiske universitet har hatt og vil ha som mål å utdanne sykepleiere både til kommuneog spesialisthelsetjenesten. Utdanning av sykepleiere til hele landsdelen er viktig og med en desentralisert studiemodell som vi har hatt i Troms i 25 år har vi lyktes med å utdanne sykepleiere til distriktskommunene i Troms. Bakgrunnen for opprettelsen av desentralisert sykepleierutdanning var pga. en prekær mangel på sykepleiere i Midt- og Nord-Troms, og spesielt innen psykisk helsevern. Målet med etableringen var å bedre tilgangen på kvalifiserte sykepleiere i distriktskommunene, ved å legge til rette for at studentene kunne kombinere utdanning med arbeid eller omsorgsoppgaver. Undersøkelse gjort av Nordbye og Skaalvik (2013) viser at studenter utdannet etter denne desentraliserte studiemodellen blir i sitt område der de er utdannet og jobber som sykepleiere. UiT Norges arktiske universitet og de fire campusene med bachelorutdanning i sykepleie, har sitt primære nedslagsfelt i nordre Nordland, Troms og Finnmark. Tall fra statistisk sentralbyrå over befolkningsmengde (2011) i Finnmark, Troms og Nordland viser at det er innbyggere i Nordland, i Troms og i Finnmark. Ser vi på regionene i de tre fylkene så er det innbyggere i Øst Finnmark (herav i Sør-Varanger) og innbyggere i Vest- Finnmark (hvorav i Hammerfest og i Alta). I regionen Sør Troms er det innbyggere (hvorav i Harstad kommune), Midt- Troms innbyggere (hvorav i Tromsø kommune) og i Nord Troms innbyggere. I Narvik og Ballangen kommune som er innenfor campus Narvik sitt nedslagsområde er det innbyggere. Arbeidsgruppen besøkte Kirkenes høsten 2015 og var da i kontakt med Ingvild Wartiainen som leder et prosjekt som kartlegger kompetansebehov av helsearbeidere og rekrutteringsutfordringer i alle kommuner i Finnmark. Denne rapporten er ikke pr. nå ferdigstilt, men vil fremvise behov for sykepleiere i Finnmark. Arbeidsgruppen har hatt møte med Unni Sildnes som er samfunnskontakt ved Senter for karriere og arbeidsliv, UiT Norges arktiske universitet, Campus Kirkenes. Hun har tett dialog med mange kommuner i Øst - Finnmark, deriblant Tana, Nesseby, Vadsø, Vardø og Sør- Varanger i forhold til sykepleierdekningen i regionen. Vadsø og Sør-Varanger kommune har utfordringer med rekruttering og benytter jevnlig vikarbyrå. Vardø hadde alle stillinger besatt høsten Tana og Nesseby hadde sykepleierstillingene besatt av fagfolk, men det var marginalt og sårbart ved fravær. Det er en del gjennomstrømming i stillingene og de benytter noe finsk arbeidskraft, som iblant medfører språkproblematikk. Språkproblematikken er også en av årsakene til at disse kommunene ikke ønsker å benytte seg av vikarbyrå. Etter møtet i Kirkenes fikk leder av arbeidsgruppen tilsendt en mail fra Unni Sildnes som var et referat fra møtet med Øst Finnmark regionråd 9. november De hadde kompetansesituasjonen på dagsorden og var særlig bekymret for rekrutteringen av sykepleiere til Øst- Finnmark. De kom med følgende tilbakemeldinger: Ordførerne i regionen har lagt merke til at det på de første to nettbaserte sykepleiekullene har det vært veldig få studenter fra Øst-Finnmark og at det er stort frafall. Begge disse faktorene gjør at de er bekymret for rekrutteringen av sykepleiere til regionen. Møtet uttrykte frustrasjon over at UiT ikke kan gi tilbud om en utdanning som i større grad bidrar til rekruttering i Øst-Finnmark. De vet at det er mulig, og forstår ikke hvorfor man har gått bort fra et tilbud som fungerte og ga gode resultater. De ba konkret om å få tilbake det desentraliserte tilbudet med samlinger i Kirkenes, der deltidsløpet rekrutterte fra samtlige kommuner i øst, kandidatene ble i regionen og har gitt stabile arbeidstakere gjennom mange år. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 11

21 Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, innkalte den 16. februar fakultet og instituttet til et eget møte for å diskutere utdanning av sykepleiere i Finnmark. Fra IHO møtte instituttleder Nina Emaus, kontorsjef Vibeke Guddingsmo, ass. instituttleder campus Hammerfest Linda Okstad og studieleder i sykepleie ved campus Tromsø Marta Grongstad. Tilstede på møtet var også viserektor Sveinung Eikeland, ass. universitetsdirektør Britt Elin Steinveg, dekan Arnfinn Sundsfjord, fakultetsdirektør Ketil Kvalsvik og prodekan utdanning Geir Lorem. Husebekk og Eikeland formidlet et sterkt politisk ønske om stedlig sykepleierutdanning i Øst-Finnmark og ba oss redegjøre for hvilke planer IHO har for ivaretakelse av studietilbud innen sykepleie spesielt i forhold til Kirkenes og Alta. Universitetsledelsen signaliserte at dette er noe IHO forventes å imøtekomme og de uttrykte bekymring over det store behovet for sykepleiere spesielt i Øst-Finnmark, samt ønsket om en desentralisert klasse i Kirkenes. Når det gjelder Nordland fylke så har Universitetet Nord sykepleierutdanning tilrettelagt i Vesterålen/Lofoten og Mo i Rana. Når det gjelder desentralisert sykepleierutdanning i nordre Nordland bør det vurderes tilrettelagt der Universitetet Nord ikke har naturlig rekrutteringsområde for sine studenter. For campus i Harstad og Narvik er det viktig at de samarbeider i sin region og utreder behov desentralisering av sykepleierutdanningen. 2.4 Bakgrunn for tilbud om desentralisert, deltids utdanningstilbud. I et av møtene i arbeidsgruppen diskuterte vi grundig bakgrunnen for valg av desentralisering og deltidsutdanning av sykepleierutdanningen. Vi ser dette ut fra både studentenes og samfunnets perspektiv, samt organisatorisk Studentperspektivet er at desentralisert og deltids utdanning: Gir mulighet for utdanning til voksne, etablerte som vanskelig vil kunne ta utdanning på hovedcampus. Gir mulighet for arbeid ved siden av studiene, noe som gjør at studentene økonomisk har mulighet til å ta utdanning. Tilrettelagt utdanning og med praksisstudier på eller nært hjemstedet, bidrar til at studentene kan ivareta sosiale og familiære forpliktelser. Studentene er spredt over store geografiske områder, men kan følge undervisningen fra der de er uansett tid og sted. Tilrettelegging av studiegrupper utenfor hovedcampus gir studentene muligheter til faglig og sosialt samarbeid, som igjen har betydning for læring Samfunnsperspektivet er at desentralisert og deltids utdanning: Bidrar til å oppfylle universitetets samfunnsoppdrag om å utdanne sykepleiere til distriktene. Ivaretar behovet for sykepleiere i distriktet, da 9 av 10 blir og jobber i kommunen eller nabokommunen etter endt utdanning. Har en stabiliserende effekt på sykepleiedekningen i kommunen og er derfor samfunnsøkonomisk. Dette kan gi bedre kontinuitet og kvalitet på tjenestene. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 12

22 Øker utdanningskapasiteten fordi det rekrutterer søkere som ellers ikke ville tatt utdanning og praksisfeltet benyttes andre deler av året. Studenter rekruttert fra sitt nærområde gir sykepleiere med lokal kunnskap og kulturforståelse, og med fleksible læringsformer også digital kompetanse. Åpner opp for at lokale ressurser/helsepersonell benyttes i opplæring og veiledning av studentene. Bygger opp profesjonell kompetanse på fleksibel utdanning med ulike modeller som påvirker kompetansen inn i fulltidsutdanningene Organisering og praktisk tilrettelegging: Praktisk tilrettelegging kan være utfordrende for eksempel: digital infrastruktur (manglende IT-support, videokonferanseutstyr, egnede rom til ulike aktiviteter, utfordrende med to-veis kommunikasjon i større grupper (Nilsen & Immonen, 2013) Digitale verktøy og infrastruktur er en forutsetning for desentraliserte studier i dag. Dette må forankres i toppledelsen ved UiT slik at utfordringene blir færre. Pr. i dag oppleves det som et stort gap mellom vilje og handling. Jamfør kapitel 8. En av suksessfaktorene for en vellykket desentralisert modell er tydelige ansvarsforhold og godt samarbeid mellom utdanning og kommune (Nilsen, Huemer & Eriksen, 2012) Desentraliserte studier åpner for en diskusjon om nye praksisarenaer. 2.5 Studiesenter og campus utenfor hoved campus. Det er i dag etablert fire hovedcampus hvor det tilbys bachelorutdanning i sykepleie ved IHO og disse er Hammerfest, Tromsø, Narvik og Harstad. Ved Campus Tromsø er det etablert tre studiesteder utenfor Tromsø, hvor det tilbys deltid og desentralisert sykepleierutdanning. Disse er på Finnsnes, Bardufoss og i Storslett/Nordreisa, samt at det er en studiegruppe ved hovedcampus i Tromsø. Ved søknad til det desentraliserte studiet blir studentene bedt om å oppgi hvilket studiested /studiegruppe de ønsker å tilhøre. Storslett/Nordreisa og Finnsnes har studiesenter, men på Bardufoss leier vi lokaler ved Næringshage Nord. Disse studiestedene er godt etablerte og oppfyller delvis utdanningens behov for klasserom og IKT baserte løsninger (omtales nærmere i kapitel 8). Ved hvert av studiestedene er det ansatt lokale lærere som underviser og veileder studenter tilhørende studiegruppene. De lokale lærerne veileder studentene i praksisstudier som vi erfarer har betydning for samarbeidet mellom utdanning og helsepersonell i kommunehelsetjenesten i distriktet. Det at de lokale lærerne veileder studentene i praksis i hele Troms fylke, har stor betydning for ressursbruk knyttet til praksisveiledningen, både med tanke på økonomi og tidsbruk. Ved campus Hammerfest er det etablert et campus utenfor Hammerfest og det er i Kirkenes. Utdanningen har to ansatte lærere med tilholdssted campus Kirkenes. Lærerne som tilhører campus Kirkenes veileder fulltidsstudenter i praksis, både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Viser til kap. 3 og 8. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 13

23 3 CAMPUS HAMMERFEST 3.1 Studietilbud i sykepleie campus Hammerfest Desentralisert sykepleierutdanning i Finnmark har vært gjennomført med tre ulike modeller. En desentralisert fulltidsmodell, en desentralisert deltidsmodell og en desentralisert, nettstøttet deltidsmodell. Etter evalueringer har det desentraliserte studietilbudet i Finnmark blitt utviklet og/eller endret ut fra behov for sykepleiere i fylket og teknologiske muligheter. Begrepet desentralisert utdanning er ikke entydig og det er ulike oppfatninger av hvordan det defineres. Ulike definisjoner og mange ulike begrep gjør at det også er en uklar avgrensning mellom «desentralisert utdanning» og «fjernundervisning», til dels også «fleksibel utdanning» (Styringsgruppen for revisjon av medisinstudiet, 2010). Kunnskapsdepartementet legger følgende definisjon til grunn når det gjelder desentralisert utdanning: utdanning gitt av eller på oppdrag av en institusjon utenfor lærestedets hovedsete for den aktuelle utdanningen (Sollien, Kloster-Jensen, & Paus, 2009). 3.2 Desentralisert fulltid sykepleierutdanning Studiets organisering Studiegrupper var organisert desentralt som en del av et kull på campus Hammerfest, med 2-3 samlinger hvert år på campus Hammerfest. Tilegnelse av teoretisk kunnskap i større grad ved selvstudium- 30% mindre timeplanfestet undervisning. Studentene var organisert i faste læringsgrupper som hadde arbeidskrav mellom samlingene. Praksisstudier i størst mulig grad avviklet i hjemkommunen Kautokeino. Samtlige studieplasser i Kautokeino var forbeholdt søkere som tilfredsstilte kravene til søkere i samisk kvote. Kvoten har vært forbeholdt søkere som har behersket samisk språk og som har kunnet dokumentere dette enten via vitnemål fra tidligere skole eller via attest fra offentlig tjenestemann. For øvrig har krav om generell studiekompetanse vært gjeldene. (Høgskolen i Finnmark, avdeling helsefag, 2001). For det første kullet i 1995, ble kravet om 30% mindre timeplanfestet undervisning tatt bort, men det ble lagt inn et krav om at minst 100 timer skulle gjennomføres som videokonferanse for å minske reisebelastningen på avdelingens lærere. Kull 1998 gikk tilbake til den ordinære organiseringen av desentraliserte studiegrupper med 30% timeplanfestet undervisning, og kravet om andelen videokonferanse økte til 120 timer. Det var god gjennomføring på begge kullene, viser til tabell side17 om opptak og gjennomføring Kirkenes Campus Hammerfest har egne lærere tilsatt i Kirkenes. De ivaretok veiledning av studentenes praksisstudier i Øst-Finnmark og hadde felles klasseledelse sammen med en lærer på campus Hammerfest samt undervisning. De hadde undervisning med bruk av videokonferanse på 120 timer med samsending mot kullet på campus. Studentene ble rekruttert fra henholdsvis; Vardø, Vadsø, Nesseby, Tana, Båtsfjord, Berlevåg, Kjøllefjord og Sør-Varanger. Det var opptak i 1991, 1999, 2002, 2006 og Det var god gjennomføring på kullene, viser til tabell side17 om opptak og gjennomføring. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 14

24 3.2.4 Måsøy, Berlevåg, Karasjok Kull 2001 besto av tre studentgrupper i Måsøy, Karasjok og Berlevåg. Der det tidligere ble benyttet videokonferanse sammen med ordinært kull, ble dette for krevende med tre studentgrupper i tillegg til campusklassen. Derfor ble det gjennomført egen undervisning på videokonferanse for disse. Dette ble for ressurskrevende. Så få studenter på hvert sted er også sårbart. En av gruppene hadde etter hvert bare to deltakere og ble tatt inn i kullet på Campus Hammerfest. (Blix & Eriksen, 2007). Viser til tabell side17 om opptak og gjennomføring Fleksible undervisningsformer og læreroppfølging Fronter og videokonferanse ble fra slutten av 90-tallet benyttet til forelesninger og veiledning. Blant annet var det krav om 100 timer undervisning med videokonferanse for studiegruppen i Kautokeino. Det var ansatt en veileder lokalt 10-20%, samt egen ansatt prosjektleder for tre år. I tillegg deltok de fleste faglærerne i undervisning og veiledning av studentene (Nilsen, 2010) Alta Alta kommune sendte i juni 2010 en "Søknad om opprettelse av 3-årig sykepleierutdanning i Alta" til Høgskolen i Finnmark. I søknaden henviste man til behovet for sykepleiere i Alta kommune samt andre helseinstitusjoner i Altaområdet og at dette behovet ville være økende i forbindelse med innføringen av Samhandlingsreformen. Saken om et tilbud om bachelor i sykepleie ble behandlet i styret for Høgskolen i Finnmark i oktober Det skulle tas opp i alt 70 studenter høsten 2011, og søkertallene skulle avgjøre hvor mange studenter som skulle tas opp desentralisert i Alta og ved campus Hammerfest. Direktørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Studiets organisering Studiet skulle ha felles undervisning med kullet i Hammerfest som tidligere ved bruk av videokonferanse for å spare ressurser. Praksisforberedende undervisning skulle foregå i Alta. Klasserom og infrastruktur ved Høgskolens avdeling i Alta skulle benyttes. Det var forutsatt samme oppfølging fra kommunen som ved kull i Lakselv, men arbeidet med samarbeidsavtalen tok tid og ble vanskeliggjort fordi Alta kommune var i en vanskelig økonomisk situasjon. På grunn av denne situasjonen ble det heller ikke inngått en avtale for hele studieforløpet som hadde vært vanlig ved tidligere desentralisering. I oktober/november 2011 ble det signert en avtale for perioden Denne avtalen var den eneste som ble formelt inngått i løpet av dette prosjektet. Det var også utfordrende å finne en person som kunne inneha 30% stillingen til koordinering av studentene. Denne stillingen ble delt på flere personer noe som førte til at høgskolen måtte ha koordineringsansvaret fra Hammerfest. Viser til tabell side17 om opptak og gjennomføring Fleksible undervisningsformer og læreroppfølging Samme modell og bruk av teknologi som ved tidligere desentraliserte studier var planlagt, men fordi det ikke lyktes å levere undervisning pr. videokonferanse ble antall undervisningstimer med lærere fortrinnsvis fra Hammerfest, fysisk til stede nærmest doblet (Evaluering av opptak og gjennomføring av fulltids bachelor i sykepleie i Alta. Kull GRSA-2011Høst, 2014). To klasseledere fra campus Hammerfest var prosjektledere for Altaklassen. Disse ivaretok også ansvaret for en piloten desentralisert, nettstøttet modell som skulle igangsettes våren Ved planlegging av Altaklassen var det ment samme oppfølging fra kommunen som ved kullet i Lakselv og dette var en forutsetning for oppstart. Dette fungerte ikke slik det ble planlagt jamfør En lærer fra sykepleierutdanningen med bosted i Alta deltok også. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 15