Fusjonsrapport fra faggruppe helse- og omsorgsfag

Transkript

1 Levert ephorte UiT 2015/2954 Fusjonsrapport fra faggruppe helse- og omsorgsfag

2 1 INNHOLD 2 Innledning Mandat Beskrivelse av dagens enheter Rammer og avgrensninger Forslag til ny organisering Organisering, styring og ledelse Drift av instituttet Bemanning og kompetanse Tverrfaglig samhandling Ulike profiler ved utdanningene/campusene Tidsplan for fusjon Mulige utviklingsoppgaver Avslutning 21 2 INNLEDNING Styrene ved UiT, HiH og HiN besluttet å føre samtaler om fusjon med virkning fra Arbeidet bygger på intensjonserklæring om fusjon og Melding til Stortinget nr 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet. Et rektorråd av Styrene ved UiT, HiH og HiN har den overordnede styringen av fusjonsprosessen. I følge måldokument for fusjonen mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Narvik og UIT Norges arktiske universitet ( ) skal det fusjonerte universitet: Forsyne landsdelen med kompetanse, gjennom å tilby relevante studier og forskning av høy kvalitet Være nasjonalt og internasjonalt ledende på enkelte områder, og være en synlig bidragsyter i det internasjonale kunnskapssamfunnet Styrke institusjonens fagmiljø og sørge for tverrfaglig samarbeid Ha fokus på økt kvalitet og faglig bærekraft Skape et attraktivt arbeidsmiljø på tvers av campus Ha god utdanningskvalitet og et attraktivt læringsmiljø Tilby fleksible studier og geografisk distribuerte tilbud 1

3 Bidra til økt innovasjon og omstillingsevne i arbeids- og næringsliv Ha en sterk tilstedeværelse og et godt samarbeid med offentlig sektor og næringsliv i landsdelen Utnytte ressursene godt Øke tilfanget av eksterne forskningsmidler Et rektorråd av styrene ved UiT, HiH og HiN har den overordnede styringen av fusjonsprosessen. Vedtak av mandat og sammensetning av faggruppen er gjort i rektorråd Her ble faggruppe for helseog omsorgsfag ble oppnevnt med følgende sammensetning: Nina Emaus, UiT Marta Grongstad, UiT Anne Clancy, HiH Elin Kristiansen, HiH Wenche Falch, HiN Lisa Øien, HiN Hege Olsen Richardsen, tillitsvalgt NSF, HiN Ellen Therese Nilssen, studentrepresentant HiN, vara: Anja Bruland Sigrun Kongslien, Forskerforbundet, UiT Kristoffer Wilhelmsen, student, UiT Gunn Karin Stenhaug, NSF, HiH Rita Helme, student, HiH Leder for faggruppa: Nina Emaus, UiT Sekretær for faggruppa: Vibeke Guddingsmo Tjenestemannsorganisasjonene oppnevnte selv én representant fra hver institusjon. Studentene fikk anledning til å oppnevne én representant fra hver institusjon. 2

4 Faggruppen rapporterer til rektorrådet via fusjonssekretariatet. Faggruppen har anledning til å opprette nødvendige faglige (og administrative) undergrupper etter behov, og må sikre at tilstrekkelig fagkompetanse kommer til uttrykk i utredningsarbeidet. Slik det fremkommer av denne rapporten, har faggruppen opprettet arbeidsgrupper basert på søknad om tildeling av SAKS midler (se kapittel 8). Arbeidsgruppene skal jobbe videre med å finne gode løsninger i forhold til utdanning, forskning og administrasjon i det nye instituttet. Gruppene rapporterer direkte til instituttleder/instituttstyre. Faggruppe helse- og omsorgsfag har avholdt følgende møter: juni 2015 ved UIT august 2015 ved Høgskolen i Harstad september 2015 ved Høgskolen i Narvik oktober 2015 ved UIT 3 MANDAT Mandat - faggruppe helse- og omsorgsfag Faggruppen for helse- og omsorgsfag skal gi en helhetlig anbefaling til rektorrådet på organisering og integrasjon av følgende områder: Sikre god og hensiktsmessig integrasjon av aktuelle miljøer ved HiN, HiH og UiT. Sikre integrering og organisering som ivaretar utdanning, FoU, innovasjon og entreprenørskap. Etablere felles studieplaner innen samme utdanningsprogram. Se på muligheter for ulik profilering innen samme utdanningsprogram ved studiestedene Foreslå en organisering som sikrer fleksibilitet og muliggjør tverrfaglig samhandling Gi innspill på hensiktsmessige løsninger som sikrer styrings- og ledelsesordninger tilpasset enhetens størrelse, kompleksitet og geografiske forhold. Peke på mulighetsrommet for videre utvikling, herunder å identifisere og synliggjøre fagmiljøets kompetanse og kompetanseutviklingsbehov. Identifisere utfordringer man må ha særskilt fokus på i det videre arbeidet. 3

5 Gjennom fusjonsprosessen styrke dagens etter- og videreutdanninger og sørge for å bidra til å dekke behov i næringsliv og offentlig sektor. Forutsetninger og avgrensinger Rammene for det videre arbeidet ligger i intensjonserklæringen og Melding til Stortinget nr 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet. Utover dette bes gruppen spesielt se på: Beskrive hva som må gjøres av arbeid fram fusjonstidspunktet ( ) og hvilke oppgaver som kan tas etter dette tidspunktet. Legge til rette for faglige synergier ved fusjonen. Det er også ønskelig at gruppa peker på mulige utviklingsoppgaver for det videre arbeidet etter Prosess Det utarbeides en framdriftsplan som sikrer tilstrekkelig involvering og at arbeidet blir gjennomført innen oppgitt tidsfrist. Rapport leveres Rektorrådet via fusjonssekretariatet. Tidsfrist fastsettes av Rektorrådet (9. oktober 2015). Fusjonssekretariatet innkalles til møtene og møter med tale- og forslagsrett og innkaller til første møte i samråd med faggruppens sekretær for gruppa. 4 BESKRIVELSE AV DAGENS ENHETER Institutt for helse og omsorgsfag (IHO) ved UIT har per i dag 198 ansatte i hel og deltidsstillinger. IHO er hovedsakelig lokalisert på campus Tromsø og campus Hammerfest og består i dag av følgende utdanningsenheter: Bachelorprogram i sykepleie ved campus Tromsø og campus Hammerfest Bachelorprogram i radiografi Bachelorprogram i ergoterapi Bachelorprogram i fysioterapi Videreutdanningsprogram i spesialsykepleie (ABIKO: anestesi-, barn-, intensiv-, kreft-, og operasjonssykepleie) Videreutdanningsprogram i jordmorfag 4

6 Masterprogram i sykepleie (per i dag en studieretning med enkeltstående emner i tillegg) Masterprogram i helsefag (med til sammen 6 studieretninger) - Flerfaglig studieretning (tverrfaglig) - Aldring og eldreomsorg (tverrfaglig) - Psykisk helse (tverrfaglig) - Helsesøster (sykepleiere) - Klinisk nevrologisk fysioterapi (fysioterapeuter) - Psykiatrisk psykosomatisk fysioterapi (fysioterapeuter) Masterprogram i helsefag har i tillegg ansvar for flere PhD emner, som: - HEL-8010: Vitenskapsteori og etikk (6 studiepoeng) - HEL-8025: Kvalitativ metode (3 studiepoeng) Forskningsaktiviteten er organisert i seks forskningsgrupper, hvorav en gruppe er lokalisert ved campus Hammerfest: Folkehelse og rehabilitering: er en tverrfaglig sammensatt forskningsgruppe med 11 medlemmer både fra bachelor og masterutdanningene (1 professor, 1 dosent, 2 forskere, 2 førsteamanuenser, 3 stipendiater og 2 universitetslektorer. Samla FoU i gruppa er med dette 5,95 årsverk). Gruppa har i tillegg 4 medlemmer fra Institutt for klinisk medisin. Pasientnær sykepleieforskning: er en fagspesifikk forskningsgruppe med 23 medlemmer, og en stor andel av disse har stilling ved bachelor i sykepleie ved campus Tromsø (2 professorer, 5 førsteamanuenser, 3 stipendiater og 13 universitetslektorer). Gruppas samlede FoU er på 8,2 årsverk. Rural and remote nursing and healthcare: er en fagspesifikk forskningsgruppe med 20 medlemmer og 18 av gruppas medlemmer er tilknyttet sykepleieutdanningen ved campus Hammerfest (1 professor, 3 førsteamanuenser, 2 førstelektorer, 11 universitetslektorer, 2 høgskolelærere og 1 assisterende instituttleder). Samla FoU i gruppa er på 4,5 årsverk. Helsefaglig profesjonsutøvelse: er en tverrfaglig sammensatt forskningsgruppe med 12 medlemmer som enten er ansatt direkte i forskningsgruppa eller ved master i helsefag (1 professor, 3 førsteamanuenser, 1 førstelektor, 5 stipendiater, 1 universitetslektor og en studieleder). Samla FoU i gruppa utgjør 6,3 årsverk. 5

7 Flerfaglig forskningsgruppe for helse- og omsorgstjenester i kommunene: er en tverrfaglig forskningsgruppe med 17 medlemmer som kommer fra master- og bachelorprogrammene eller er direkte ansatt i gruppa (3 professorer, 4 førsteamanuenser, 4 stipendiater, 2 universitetslektorer, 1 postdoktor, 1 førstelektor, 1 forsker samt 1 avdelingsleder). Samla FoU i gruppa er 8,35 årsverk. Forskningsgruppe for utdanning: er en tverrfaglig forskningsgruppe med 12 medlemmer både bachelor, master- og videreutdanningene (1 dosent, 3 førstelektorer, 1 stipendiat og 7 universitetslektorer). FoU ressursen i gruppa er på 3,15 årsverk. Høgskolen i Harstad og faggruppens fagområde består i dag av bachelorprogram i sykepleie og flere videreutdanninger fra studiepoeng: Bachelorprogram i sykepleie Videreutdanning: Smerte og smertelindring (15 stp) (betalt studie) Videreutdanning: Sykepleie til pasienter med alvorlige sykdomstilstander (15 stp) Videreutdanning: Psykisk helsearbeid (60 stp) Videreutdanning: Psykososialt arbeid med barn og unge (60 stp) Videreutdanning: Aldring og eldreomsorg (60 stp) Forskningsaktiviteten er organisert i to forskningsgrupper. Forskningsgruppen Liv og livsmot fokuserer på sykepleievitenskap og et folkehelseperspektiv som innbefatter psykisk helse, eldreomsorg, akutt og kronisk syke. Forskningsgruppen KOM (Kvalitet, Makt og Organisering i helsetjenesten) vektlegger kompetanse og kunnskapsutvikling i samarbeid med primærhelsetjenesten. Medlemmer i gruppen er med på et Horizon-2020 prosjekt tilknyttet primærhelsetjenester for barn og unge i Europa. Fagområdet har til sammen 24 fagstillinger og 2 stipendiatstillinger. Av de faglige ansatte er det 3 med kompetanse som førsteamanuensis og 6 førstelektorer. 6

8 Høgskolen i Narvik og fagområdet som inngår i faggruppen består i dag av bachelorprogram i sykepleie og flere videreutdanninger fra studiepoeng: Bachelorprogram i sykepleie Videreutdanning: Rus og psykiske lidelser (30 stp) Videreutdanning: Praktisk bruk av kognitive samtaleteknikker (30 stp) Videreutdanning: Rus og psykiske lidelser med praktisk bruk av kognitive samtaleteknikker (60 stp) Videreutdanning: Vold i nære relasjoner og aggresjonsproblematikk (30 stp) Videreutdanning: Krisehåndtering og traumebehandling (30 stp) Videreutdanning: Tverrfaglig utdanning i veiledning (30 stp) Et viktig pågående internasjonalt samarbeid er et prosjekt med University of Lapland som omhandler bruk simulering i undervisning av sykepleiestudenter. Forskningsaktiviteten er ikke organisert i forskningsgrupper, men er likevel stor og også innrettet mot Horizon 2020 med arbeidspakke for å modellere og utvikle verdikjeder innen «integrated care» og forsterket virkelighetsstøtte for kognitive funksjoner (augmented reality), og andre IKT-baserte egenmestringsverktøy. Andre prosjekter omhandler palliativ omsorg ved livets slutt, i tillegg til en rekke praksisnære FoU-prosjekter, også i samarbeid med HiH. Eksempler på eksternt finansierte prosjekter er professorat i internasjonal beredskap, samarbeid med Helse Sør-Øst om psykososial helse etter hjerneslag, bevilgning fra Helse Nord til prosjekt vedrørende «Type 2 Diabetes Self-Management», Extra-stiftelsen for nettstøtte for mestring og samhandling innen psykisk helse (PsyConnect 2.0) og Fylkesmannen/Helsedirektoratet for kunnskapsbasert utvikling av samhandlingsmodell innen rus og psykisk helse. Av 25 ansatte er 6 førsteamanuenser, 3 førstelektor, fire professorer og resten av det faglige personalet er høgskolelektorer. Majoriteten er sykepleiere, men faggruppen er tverrfaglig sammensatt med psykolog, biolog, lege, pedagog, sosialantropolog, økonom og fysiker med på laget. Samlet presentasjon av de utdanningsenhetene som vil bli integrert i det nye instituttet: Studier/fagområder Høgskolen i Narvik Høgskolen i Harstad UiT Norges arktiske universitet BACHELORNIVÅ Fysioterapi Bachelor i fysioterapi (180 stp) 7

9 Ergoterapi Bachelor i ergoterapi (180 stp) Radiografi Bachelor i radiografi (180 stp) Sykepleie Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie (180 studiepoeng) (180 studiepoeng) (180 studiepoeng) Heltid Heltid Heltid campus Tromsø (CT) og Deltid Hammerfest (CH) Desentralisert/deltid CT (Finnsnes, Bardufoss og Nordreisa) Deltid CH VIDEREUTDANNINGER Jordmorfag Videreutdanning i jordmorfag (120 stp) Spesialsykepleie Videreutdanningene ABIKO Anestesi (90 stp) Barn (90 stp) Intensiv (90 stp) Kreft (60 stp) Operasjon (90 stp) Helseledelse Ledelse og styring i helsesektoren Jus Helserett (10 stp) Veiledningsutdanning Tverrfaglig videreutdanning i Videreutdanning i Helped tilbyr veilederkurs veiledning (30 stp) veiledning Pedagogisk psykologisk Videreutdanning i praksis pedagogisk psykologisk praksis (30 stp) Sykepleie Videreutdanning i smerte og smertelindring (15 stp) bet studie Sykepleie til pasienter med alvorlige sykdomstilstander (15 stp) Psykisk helse, rus og psykiatri Videreutdanning i rus og Psykisk helsearbeid (60 stp) psykiske lidelser med praktisk bruk av kognitive Psykososialt arbeid med samtaleteknikker barn og unge (60 stp) (60 stp) 8

10 Rus og psykiske lidelser (30 stp) Praktisk bruk av kognitive samtaleteknikker (30 stp) Vold, krisehåndtering Vold i nære relasjoner og aggresjonsproblematikk (30 stp) Videreutdanning i krisehåndtering og traumebehandling (30 stp) Atferdsterapi Aldring og eldreomsorg MASTERUTDANNINGER Kognitiv atferdsterapi for sosial- og helsearbeidere (30 stp) Aldring og eldreomsorg (60 stp) Sykepleie 120 stp Master i klinisk spl samarbeid mellom UiN, HiN, HiH og HiNe (120 stp) Master i klinisk spl samarbeid mellom UiN, HiN, HiH og HiN (120 stp) 90 studiepoeng Ledelse og styring i Helsesektoren Master i sykepleie (120 stp)* Master 120 stp Master i helsefag (120 stp), Studieretningene: Aldring og eldreomsorg Flerfaglig Psykisk helse Helsesøsterfag 9

11 Klinisk nevrologisk fysioterapi Psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Enkeltemner masternivå** Distriktssykepleie (30 stp) *Det er fremmet forslag om opprettelse av studieretninger innen masterprogram i sykepleie for spesialsykepleie innen anestesi-, barn-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie (ABIKO-utdanningene) høsten 2015 for opptak høsten 2016.**Noen flere emner innen masterprogram i helsefag og i sykepleie tilbys også som enkeltemner. Oppsummering av FoU-virksomhet og forskningsgrupper som vil bli integrert i det nye instituttet: Til tross for en ung akademisk historie i helsefagene er det en betydelig pågående helsefaglig forskningsaktivitet når alle enhetene sees på samlet. Ved UiT og Helsefak vektlegges en organisering av forskning i effektive, fleksible grupper. Eksisterende IHO og HiH har til sammen 8 etablerte forskningsgrupper. Ved HiN er det ikke etablert formelle grupper, da kriteriene som har vært satt for opprettelse av forskningsgrupper ved HIN ikke har vært mulig å oppfylle. Flere av de ansatte ved enheten driver imidlertid høy forskningsaktivitet. Ved UiT, Helsefak leder prodekan forskning en pågående evaluering av forskningsgruppene. IHO har signalisert at det ikke er ønskelig å endre/slå sammen de eksisterende forskningsgruppene da flere ennå er i etableringsfase med potensiale for å kunne vokse til sterke enheter. Forskningsgruppelederne i Tromsø ønsker ansatte fra Harstad og Narvik velkommen i sine grupper. HiH ønsker å opprettholde sine to grupper, og gjerne med medlemmer fra Narvik og Tromsø. HiN vil at de ansatte skal få mulighet til å bli med i de gruppene som er faglige interessante for den enkelte ut fra kompetanse og interessefelt. Ved IHO må de ansatte som vil bli med i en forskningsgruppe søke den respektive forskningsgruppen om opptak. Hver forskningsgruppe har utarbeidet en egen forskningsstrategi og har egen forskningsportefølje. Av IHO sine vitenskapelige ansatte deltar vel halvparten i forskningsgrupper ved instituttet. De ansatte som ikke er med i forskningsgruppe har ikke et definert forskningsprosjekt, eller de forsker på prosjekter som ikke passer med forskningsgruppene på IHO sin profil. Andel FOU-tid er fastsatt av retningslinjer for arbeidstidnormering for vitenskapelige ansatte. Dersom man ikke er med i forskningsgruppe er det studieleder som avgjør andel FOU-tid i forbindelse med oppsett av arbeidsplanen til den enkelte. UiT har i dag et førstelektorprogram som vil kunne tilbys ansatte fra de øvrige campus. Faglig utviklingsarbeid er også viktig, og sykepleierutdanningen i Tromsø har for 10

12 eksempel satt i gang et eget arbeid for å ivareta utviklingsarbeid som ikke hører inn under forskningsgruppenes tematikk. Utviklingsarbeid er noe som IHO ser på som svært viktig og relevant for å sikre god kvalitet på utdanningene, jamfør strategiplanen til fakultetet. Oppsummering Slik det fremkommer ovenfor blir følgende enheter direkte berørt ved fusjonen: Bachelorprogrammene i sykepleie Videreutdanningene og masterprogrammene Forskningsgruppene og forskertilhørighet Administrasjonen Det søkes SAKS-midler til fristen den 21. august for å etablere undergrupper for å arbeide videre med samkjøring innen disse enhetene. Faggruppen er enige om at et viktig utgangspunkt er å utvikle videreutdanningene til enheter/enkeltemner innen de eksisterende masterprogrammene, slik at det nye instituttet innen rimelig tid kan tilby masterløp ved alle campus. 5 RAMMER OG AVGRENSNINGER Den Kongelige resolusjonen av om Sammenslåing av Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad vektlegger følgende (sitert): I Meld. St. 18 ( ) viser regjeringen til universitets- og høyskolesektorens store betydning for samfunnsutviklingen, men at ressursene i dag spres på for mange universiteter og høyskoler. Derfor er det behov for sammenslåinger for å bedre grunnlaget for utdanning og forskning av høyere kvalitet. På bakgrunn av dialogen Kunnskapsdepartementet har hatt med de statlige universitetene og høyskolene, er det lagt opp til at Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad blir slått sammen fra 1. januar 2016, med navnet Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet. 11

13 Sammenslåing av Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik innebærer en styrking av bl.a. teknologiområdet og de sosial- og helsefaglige tilbudene i landsdelen. Sammenslåingen vil legge til rette for bedre kvalitet og faglig styrke i den samlede virksomheten, som i enda større grad kan bidra til utvikling og vekst i regionen. Som en institusjon vil miljøene ved høyskolene i Narvik og Harstad få lettere tilgang til grunnforskningsmiljøer, noe som skal gi økt kvalitet og faglig styrke. Institusjonene har kommet frem til at universitetet fra sammenslåingen bør ha et teknologisk fakultet, med ledelse i Narvik. Det er lagt opp til at det skal etableres styrings- og ledelsesfunksjoner ved campusene i Harstad og Narvik som bidrar til faglig utvikling, styrking av den regionale rollen og som gir strategisk innflytelse i den nye organisasjonen. Etter dialog med institusjonene legger Kunnskapsdepartementet til grunn at styret for Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet utvides med representanter for virksomhetene i Narvik og Harstad ut styreperioden, som varer til 31. juli Kunnskapsdepartementet tilrår: Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad organiseres fra 1. januar 2016 som ett universitet under navnet Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet. 6 FORSLAG TIL NY ORGANISERING 6.1 ORGANISERING, STYRING OG LEDELSE På det aller første møtet i faggruppen ble det reist en diskusjon om navnet på det nye samlede store helsefaglige instituttet. Det ble fremmet forslag om å synliggjøre sykepleie i navnet til instituttet. Det var konsensus i gruppen for å beholde det etablerte navnet: Institutt for helse og omsorgsfag (IHO). Faggruppen har også diskutert mulig deling av instituttet for etablering av et eget sykepleieinstitutt. Sykepleie blir det absolutt største fagområdet på det nye IHO. Dette gjelder både med bachelorprogrammer på 4 campus og med ABIKO-utdanningene som integrert del av master i sykepleie, som legges frem som forslag for universitetsstyret høsten I tillegg har 2 av 6 forskningsgrupper ved instituttet en klar sykepleiefaglig profil. Samtidig inngår flere sykepleiere i tverrprofesjonelle aktiviteter på master- og PhD nivå, og 4 av 6 forskningsgrupper på eksisterende IHO er tverrfaglig 12

14 sammensatt. En mulig deling ville føre til en oppsplitting av disse miljøene. Et eventuelt gjenstående fagmiljø vurderes til å være for lite for å danne et eget institutt. Disse kunne ved eventuell deling inngå på andre institutt ved det helsevitenskapelige fakultet. Dette tatt i betraktning, samt fakultetets vektlegging av tverrprofesjonell samarbeidslæring og vektingen som eksterne finansieringskilder som forskningsrådet har på tverrfaglige utlysninger (HELSEVEL) er det konsensus i faggruppen for å arbeide for et IHO som samler de helsefaglige profesjonsutdanningene. Det er også en tro i faggruppen på at helsefaglig utdanning, FoU og forskning kan få et løft i et samlet IHO. Faggruppen har berørt punktet styring og ledelse av det samlede nye IHO på alle møter, men diskuterte punktet mest inngående på siste møte mandag 5. oktober. Diskusjonen inngår som en del av en pågående debatt om ledelsesstruktur ved det eksisterende IHO, en debatt som ikke har vært tatt grundig verken etter fusjonen mellom Høgskolen i Tromsø og UiT i 2009 eller etter fusjonen med Høgskolen i Finnmark i Diskusjonen i faggruppen har i store trekk dreid seg om hvordan en ledelsesstruktur kan integrere både et faglig perspektiv samtidig som stedlig ledelse ved alle campus ivaretas. I diskusjonene fremkommer følgende to modeller: Modell 1 en ledelsesstruktur styrt etter et prinsipp om enhetlig faglig ledelse: Dette forslaget legger opp til at assisterende instituttledere har en tydelig faglig funksjon uavhengig av geografi, med personalansvar for gruppen som de leder. Assisterende instituttledergruppen utvides her 13

15 med klart definerte oppgaver og ansvarsområder. De faglige områdene defineres som a) bachelorprogrammer i sykepleie b) bachelorprogrammene i radiografi, ergoterapi og fysioterapi (samlet på grunn av størrelse til «REF») c) masterprogrammene, videreutdanninger og videreutdanningsprogrammer d) forskningsgrupper. Lederteamet utgjøres her av en gruppe på 6 som ivaretar instituttets samlede oppgaver. De assisterende instituttlederne har klart definerte oppgaver under instituttleder, og studieleder/forskningsgruppeleder-funksjonen synliggjøres som eget selvstendig nivå under sine respektive assisterende instituttledere. Dette forslaget svekker stedlig ledelse ved de ulike campus, fordi en da kun vil ha et ledelsesnivå ved hvert campus; en studieleder/forskningsgruppeleder. Tilgjengelighet til assisterende instituttleder sykepleie kan også bli en utfordring, da en person her vil ha ansvar for campus Harstad, Narvik, Tromsø og Finnmark. Det er ikke konsensus om denne modellen i faggruppen, men den presenteres her som en mulig modell som har vært diskutert. Motstand mot denne modellen går på at stedlig ledelse utenfor hovedcampus ikke er sikret plass i lederteamet, og at stedlig ledelse ikke blir ivaretatt godt nok. De små utdanningene, «REF», har signalisert uro over at de får for liten plass i ledergruppen i arbeidet som er gjort ved det eksisterende IHO. Med manglende konsensus er dette en modell som ikke anbefales av faggruppen ved fusjonstidspunkt. Modell 2 en ledelsesstruktur styrt etter et prinsipp om sterk geografisk ledelse: 14

16 Dette forslaget legger opp til at det er en assisterende instituttlederfunksjon ved hver campus. Assisterende instituttleder ved campus utenfor Tromsø har personalansvar og en samlet faglig ledelse ved campus, og inngår i instituttets lederteam. På grunn av størrelsen på fagmiljøet ved hovedcampus, legges det her opp til at det ved campus Tromsø er 3 assisterende instituttledere med en tydeligere faglig funksjon med personalansvar for gruppen som de leder. De faglige områdene defineres som a) bachelorprogram i sykepleie Tromsø b) bachelorprogrammene i radiografi, ergoterapi og fysioterapi (REF) c) masterprogrammene, videreutdanningsprogrammene og forskningsgruppene. De assisterende instituttlederne har klart definerte oppgaver under instituttleder, og studieleder/forskningsgruppeleder-funksjonen synliggjøres som eget selvstendig nivå under sin respektive assisterende instituttledere. I Hammerfest, Harstad og Narvik blir det fra faglige ansatte å ha personalansvar for. Faggruppen mener at utenfor hovedcampus må personalansvaret ligge hos assisterende instituttleder. På hovedcampus blir det for mange ansatte til at assisterende instituttleder kan ha personalansvar for alle, så der bør det delegeres til studieledernivået. I referat fra møte 3 i faggruppa er behovet til de ulike campus I forhold til stillingsprosenter til de ulike ledere beskrevet. HiN signaliserer et ønske om 100 % assisterende instituttleder, 50 % studieleder EVU (de har 20 % i dag) og 100 % studieleder Bachelor i sykepleie. HIN har gode funksjonsbeskrivelser på dette i dag, og ønsker at lederfunksjonene skal være stillinger som lyses ut. HIH signaliserer ønske om 100 % assisterende instituttleder og 100 % studieleder Bachelor i sykepleie med ønske om at lederstillingene lyses ut. Campus Hammerfest har signalisert et ønske om 100 % assisterende instituttleder med 100 % studieleder for Bachelor i sykepleie. Campus Tromsø har en betydelige lavere ledelsesdimensjonering med 100 % instituttleder (som er leder for hele eksisterende IHO), 100 % nestleder og 100 % studieleder Bachelor i sykepleie, i tillegg til studieledere ved «REF», masterprogrammene og videreutdanningsprogrammene. I følge denne modellen består lederteamet på instituttet av en gruppe på 8 personer som ivaretar instituttets samlede oppgaver. Det er stor konsensus om denne modellen i faggruppen og den presenteres her som en mulig modell for organisering av det nye IHO. Modellen sikrer en god ledelse av de tre campusene utenfor Tromsø, noe som faggruppen anser som viktig, spesielt i en overgangsfase. Motstand mot denne modellen går på at faglig ledelse blir fragmentert. IHO sitt bachelorprogram i sykepleie ledes gjennom 4 assisterende instituttledere, og det samme vil gjelde masterprogram og forskningsgrupper. Denne utfordringen kan imidlertid imøtegås ved at de assisterende instituttlederne har eventuell programledelsesansvar som rullerer. Den som leder programstyret blir øverste leder for 15

17 sykepleierutdanningen underlagt instituttleder. De små utdanningene, «REF», får med denne modellen en enda mindre «sikret» plass i ledergruppen, sammenlignet med modellen som først ble presentert. Til tross for svakheter, er dette likevel en modell som anbefales av arbeidsgruppen, og som vi mener kan prøves ut og evalueres etter 2 år. Det er videre en overordnet modell som er skissert. Det anbefales at instituttstyret ved det nye IHO gis fullmakt til å definere de indre strukturene og utvikle modellen på detaljnivå, med beskrivelse av innhold og størrelse på studielederfunksjonen og andre funksjoner og hvorvidt stillinger skal utlyses, og i hvilket format (fast stilling eller åremål) og størrelse (som for eksempel om bachelorprogrammet i sykepleie i Tromsø med mer enn 40 ansatte skal ha to studieledere, en for hovedprogrammet og en for det desentraliserte programmet). Vi forutsetter at det er oppnevnt nye styrerepresentanter fra campusene i Harstad og Narvik til instituttstyret når dette behandles videre på instituttnivå og skal forankres i IHOs nye styre. Organisering av administrasjonen Faggruppen ønsker at administrasjonen skal være samlet i en enhet, og at det skal være administrative ansatte ved hvert av campusene. Administrasjonen må kunne bruke sin kompetanse på tvers av campusene, og det må arbeides med å lage en felles kultur på tvers. 6.2 DRIFT AV INSTITUTTET Når det gjelder drift av instituttet, har faggruppen konsentrert seg om de viktige møtearenaene som raskt bør etablerers for å sikre god drift, kommunikasjon mellom enhetene og informasjon til de de ansatte og studenter, ifølge modell 2: Instituttstyret: Det sittende instituttstyret bes om å gi observatørstatus til medlemmer fra HIH og HIN på siste møte i 2015, samt utvide styret med representanter frem til 2017 etter samme modell som universitetsstyret. Deretter bør stedlig representasjon sikres. Det sittende instituttstyret møtes 5-6 ganger i året. Faggruppen anbefaler at møtefrekvensen opprettholdes. Saksmengden vil sannsynligvis ikke bli redusert og styret vil i nyetableringen ha en viktig funksjon for å ivareta det samlede instituttet. Egne referat føres. Ledermøtet: I instituttets nye ledermøte etter fusjonen samles instituttleder, kontorsjef og assisterende instituttledere, til sammen 8 personer, ukentlig til et 3 timers langt møte vedrørende sentrale saker som omhandler instituttets strategi, utvikling, interne drift og eksterne forhold. Møter avholdes hovedsakelig ved bruk av Skype for business. Det føres eget referat fra alle møter. 16

18 Utvidet ledermøter med studieledere: I dette møtet samles instituttleder, kontorsjef og assisterende instituttledere med instituttets studieledere ved bachelor- og masterprogrammene til et månedlig 3 timers langt møte vedrørende sentrale saker som omhandler utdanningsrelaterte saker samt sentrale saker som angår instituttets interne drift og eksterne forhold. Møter avholdes ved bruk av Skype for business. Det føres eget referat fra møtet. Utvidet ledermøte med forskningsgruppeledere: I møtet dette samles instituttleder, kontorsjef og assisterende instituttledere månedlig til et 3 timers langt møte vedrørende sentrale saker som omhandler instituttets forskningsaktivitet, interne drift og eksterne forhold. Møter avholdes ved bruk av Skype for business. Det føres eget referat fra møtet. Møter mellom assisterende instituttledere og respektive enheter avholdes ukentlig med varighet som avtales etter behov ved enhetene. Administrasjonsmøter avholdes annenhver uke i tillegg til ukentlige KANBAN-møter som omhandler pågående drift og studiesaker. Hele instituttet samles til et årlig fysisk møte, i tillegg til at det avholdes enhetsvise samlinger etter behov. Programstyrer og rådgivende organer møtes ifølge definert behov. 6.3 BEMANNING OG KOMPETANSE I det følgende presenteres i tabellform oversikt over de faglig ansatte i forhold til oppnådd formell kompetanse. Tabell 1. Kompetanseoversikt for vitenskapelig ansatte ved eksisterende IHO. Antall ansatte Sum årsverk Avdelingsleder Dosent Forsker Førsteamanuensis Førstekonsulent Førstelektor Høgskolelærer/øvingslærer Instituttleder Kontorsjef Postdoktor

19 Professor Professor II 2 40 Rådgiver Seniorkonsulent Seniorrådgiver Stipendiat Studieleder Undervisningsleder Universitetslektor Totalsum Tabell 2. Kompetanseoversikt for vitenskapelig ansatte ved campus Harstad og Narvik Campus Harstad Antall ansatte Sum årsverk Førsteamanuensis Førstelektor Høgskolelærer/øvingslærer Rådgiver Stipendiat Studieleder Universitetslektor Totalsum campus Harstad Campus Narvik Førsteamanuensis Førstelektor Høgskolelærer/øvingslærer Konsulent 1 50 Lektor Professor Psykolog 1 20 Stipendiat Totalsum campus Narvik Faggruppens kommentarer: NOKUT stiller ulike krav til førstestillingskompetanse avhengig av om programmet er på bachelor eller mastergradsnivå. Faggruppen presenterer her en kompetanseoversikt som gjelder for de ulike enhetene samlet, ikke stratifisert i forhold til utdanningsprogram eller forskningsgruppe. Ved HiH har 28% av tilsatt personale førstestillingskompetanse, og ved HiN hele 54 %. 18

20 Ved det eksisterende IHO har 27 % av tilsatt vitenskapelig personale førstestillingskompetanse. Til sammen 30 % av ansatte med førstestillingskompetanse er over 60 år, og vil gå av med pensjon innen de kommende 10 årene. Det er iverksatt seniorsamtaler som også omhandler den enkeltes planer i forhold til pensjonstidspunkt. Dette danner grunnlag for viktig fremtidig personellplanlegging og forestående utlysninger. Strategisk plan for kompetanseheving og rekrutteringsarbeid er noe som må gjelde for hele det nye instituttet. Faggruppa er enige i at det nye IHO må gjøre en god samlet kompetansekartlegging som viser a) hvilke forskningsaktiviteter og utviklingsprosjekt den enkelte vektlegger b) hvilke undervisningstema den enkelte vitenskapelige ansatte er opptatt av og underviser aktivt i. HiN har allerede laget en grundig kompetansekartlegging og faggruppen anbefaler at de andre enhetene bruker det samme skjemaet som Narvik har tatt utgangspunkt i, men fyller på et punkt til; vi trenger å vite hva den enkelte kan undervise i. Informasjonen som skrives i skjemaene vil være offentlig. Det meste av informasjonen derfra kan hentes fra Christin og CV-ene/personkortene til den enkelte. De ansatte fyller selv ut skjemaet og sender til sin leder. Meningen med å fylle ut skjemaet er å synliggjøre fagmiljøenes kompetanse og eventuelt kommentere kompetanseutviklingsbehov i rapporten. En god samlet oversikt vil gjøre det lettere for enheten å bruke sin samlede kompetanse på tvers. Den vil også kunne bidra til å synliggjøre kompetansegap, dvs. områder vi mangler kompetanse på. HIN signaliserer et kompetansegap når det gjelder psykiatrisk sykepleie, sykepleiefaglig ledelse, kommunekunnskap, farmakologi og et behov for pediatrisk sykepleie og rehabilitering. 6.4 TVERRFAGLIG SAMHANDLING Det helsevitenskapelige fakultet vektlegger tverrfaglig samhandling og tverrprofesjonell læring. Bachelorprogrammene ved det eksisterende IHO er med på fellesemnene HEL-0700 og HEL Det må vurderes hvordan de nye programmene skal integreres i fellesemnene. Faglige utviklingsprosjekter på tvers av fagenhetene/utdanningene (TPS) som «Intersim» i samarbeid mellom sykepleie, medisin og radio, er et prioritert område på fakultetet og på IHO. På mastergradsnivå vil det samlede IHO etter fusjonen både ha fagspesifikke og tverrfaglige studietilbud, og dette mener faggruppen bør opprettholdes. Ut fra føringer fra eksterne finansieringskilder anbefales det tverrfaglig sammensetning av IHO sine fremtidige forskningsgrupper. Mulighetene for tverrfaglige sammensetning er en av styrkene ved det nye IHO. Den samlede kompetanseoversikten som skal være tilgjengelige for ledere som skal 19

21 planlegge undervisningen, samt forskningsgruppene vil også han nytte av oversikten når det skal foreslås mulige prosjekter for samarbeid på tvers. 6.5 ULIKE PROFILER VED UTDANNINGENE/CAMPUSENE Faggruppen foreslår opprettelse av arbeidsgrupper som skal utrede muligheter for integrering av både bachelorprogrammer (i sykepleie), masterprogrammer og forskningsgrupper, og vil vektlegge felles kulturbygning i det nye IHO. Arbeidet med å danne en felles kultur bør starte umiddelbart etter at fusjonen trer i kraft. Samtidig mener faggruppen at de ulike campusenes egenart må beholdes fremover, defineres og synliggjøres. 7 TIDSPLAN FOR FUSJON Faggruppen forslår følgende tidsplan for arbeidet fremover: Oktober 2015: Arbeidsgrupper med mandat etableres November 2015: Arbeidsgruppene for integrering av videreutdanninger i masterporteføljen, samt integrering av forskningsgruppene starter arbeidet med felles seminar Januar 2015: Nytt integrert IHO etablert Januar Juni 2016: Ny ledelsesstruktur etablert Desember 2016: Ny masterportefølje vedtatt og utlyst 8 MULIGE UTVIKLINGSOPPGAVER Arbeidsgruppen anbefaler at følgende undergrupper etableres, med mandat (se vedlegg) og følgende sammensetning: 1) Gruppe for samordning Bachelor i sykepleie: 2 fra Tromsø, 2 fra Hammerfest, 2 fra Harstad og 2 fra Narvik. Gruppa ledes fra UiT av Marta Grongstad. Studieleder fra hvert campus deltar. Skal også være en student med i gruppa. 2) Gruppe for samordning av Master- og videreutdanninger: 4 fra Tromsø, 2 fra Narvik og 2 fra Harstad. Gruppa ledes fra Narvik av Wenche Falch. Skal også være student i gruppa. 20

22 3) Gruppe for samordning av Ph.d-utdanningen og forskningsgrupper: 3 fra UiT (herunder 1 fra Hammerfest), 2 fra Narvik og 2 fra Harstad og en student. Anne Clancy (HiH) leder denne gruppa. 4) Gruppe for samordning av administrasjon: 2 fra Tromsø, 1 fra Hammerfest, 1 fra Harstad 1 fra Narvik, ledes av kontorsjef. Mandat er å planlegge samling tidlig på året. Tabell 3. Oversikt over arbeidsgrupper, omsøkte og bevilgede SAKS midler. SAKS-søknader - undergruppe Søkt om kr Tildelt kr 1) Bsc sykepleie ) Msc helsefag/sykepleie/videreutd ) Phd/forskningsgrupper ) Administrasjon SUM AVSLUTNING Det nye Institutt for helse og omsorgsfag, IHO, vil samle helsefagene fra Narvik og Harstad i sør til Hammerfest i nord og Kirkenes i øst med en beydelig utdannings-, fagutviklings- og forskningsportefølje. Til tross for en ung forskningstradisjon, mener faggruppen at det nye IHO vil bidra til et helsefaglig forskningsløft i nord, som vi håper at UiT Norges arktiske universitet vil støtte. Med en utdanningsportefølje fra bachelor til PhD-nivå vil IHO fremover være en viktig bidragsyter for å tilby landsdelen vår kompetanse som etterspørres både i spesialist- og primærhelsetjenesten. Faggruppe helse- og omsorgsfag vil med dette takke rektorrådet som ga oss oppdraget. 21

23 Mandat for arbeidsgruppen fusjon PhD-utdanningen og forskningsgrupper Bakgrunn I forbindelse med fusjonsprosessen mellom Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Harstad og Universitetet i Tromsø ble det oppnevnt en faggruppe for helse og omsorgsfag. Faggruppa kan opprette nødvendige faglige (og administrative) undergrupper etter behov, og må sikre at tilstrekkelig fagkompetanse kommer til uttrykk i utredningsarbeidet. I møte i faggruppe for helse og omsorgsfag ble det oppnevnt undergrupper til faggruppa og dette er mandat til undergruppe to: Gruppe for PhD, forskergruppene Måldokumentet for fusjonen mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Narvik og UIT Norges arktiske universitet ( ) legger sterke føringer på arbeidet i fusjonen og hva en ønsker å oppnå med fusjonen. Det fusjonerte universitet skal: Forsyne landsdelen med kompetanse, gjennom å tilby relevante studier og forskning a høy kvalitet Være nasjonalt og internasjonalt ledende på enkelte områder, og være en synlig bidragsyter i det internasjonale kunnskapssamfunnet Styrke institusjonens fagmiljø og sørge for tverrfaglig samarbeid Ha fokus på økt kvalitet og faglig bærekraft Skape et attraktivt arbeidsmiljø på tvers av campus Ha god utdanningskvalitet og et attraktivt læringsmiljø Tilby fleksible studier og geografisk distribuerte tilbud Bidra til økt innovasjon og omstillingsevne i arbeids- og næringsliv Ha en sterk tilstedeværelse og et godt samarbeid med offentlig sektor og næringsliv i landsdelen Utnytte ressursene godt Øke tilfanget av eksterne forskningsmidler Gruppe for forskergruppene/phd må legge til grunn måldokumentets føringer i sitt arbeid. Organisering Arbeidsgruppen skal bestå av to personer fra hvert campus samt studentrepresentant. Arbeidsgruppen ledes av førsteamanuensis, Anne Clancy, Høgskolen i Harstad. Øvrige medlemmer: Rannveig Lind, HiH Gabrielle Kitzmuller, HiN Silje Vangberg HiN Grete Mehus UiT Cathrine Arntzen UiT Studentrepresentant/stipendiat velges senere 1

24 Mandat Arbeidsgruppen skal gjennomgå porteføljen for forskergruppene og PhD-utdanninger ved den fusjonerte institusjonen Sikre god og hensiktsmessig integrasjon av aktuelle miljøer ved HiN, HiH og UiT Sikre integrering og organisering som ivaretar utdanning, FoU, innovasjon og entreprenørskap Foreslå en organisering som sikrer fleksibilitet og muliggjør tverrfaglig samhandling og vitenskapelig utvikling på tvers av de tre campus Gi innspill på hensiktsmessige løsninger som sikrer styrings- og ledelsesordninger tilpasset enhetens størrelse, kompleksitet og geografiske forhold Peke på mulighetsrommet for videre utvikling, herunder å identifisere og synliggjøre fagmiljøets kompetanse og kompetanseutviklingsbehov Identifisere utfordringer man må ha særskilt fokus på i det videre arbeidet Gjennom fusjonsprosessen styrke dagens forskergrupper og PhD-utdanninger, og sørge for å bidra til å dekke samfunnets behov for forskning i regionen. Prosess Det utarbeides en rapport fra arbeidsgruppen. Rapporten sendes videre til behandling i nødvendige organer ved hvert campus. Den kommenterte rapporten sendes videre til instituttleder. Instituttleder sender rapporten til høring i aktuelle høringsinstanser og den legges deretter frem for instituttstyret med høringssvarene. Tidsfrist Arbeidet starter opp i november og rapporten skal leveres 1. juni 2016 Møter Oppstart i november. Instituttleder initierer første møtet som blir felles med gruppe 3 (master og videreutdanningsgruppen). Arbeidsplan og tidsplan avklares i første møtet. Budsjett Arbeidsgruppen er tildelt til arbeidet 2

25 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref.: Dato: Mandat for arbeidsgruppe fusjon bachelorutdanning i sykepleie, Tromsø. Hammerfest, Harstad og Narvik Bakgrunn: I forbindelse med fusjonsprosessen mellom Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Harstad og Universitetet i Tromsø ble det oppnevnt en faggruppe for helse og omsorgsfag. Faggruppa kan opprette nødvendige faglige (og administrative) undergrupper etter behov, og må sikre at tilstrekkelig fagkompetanse kommer til uttrykk i utredningsarbeidet. I møte i faggruppe for helse og omsorgsfag ble det oppnevnt undergrupper til faggruppa og dette er mandat til undergruppe tre: Gruppe for Master videreutdanninger. Måldokumentet for fusjonen mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Narvik og UIT Norges arktiske universitet ( ) legger sterke føringer på arbeidet i fusjonen og hva en ønsker å oppnå med fusjonen. Det fusjonerte universitet skal: Forsyne landsdelen med kompetanse, gjennom å tilby relevante studier og forskning av høy kvalitet Være nasjonalt og internasjonalt ledende på enkelte områder, og være en synlig bidragsyter i det internasjonale kunnskapssamfunnet Styrke institusjonens fagmiljø og sørge for tverrfaglig samarbeid Ha fokus på økt kvalitet og faglig bærekraft Skape et attraktivt arbeidsmiljø på tvers av campus Ha god utdanningskvalitet og et attraktivt læringsmiljø Tilby fleksible studier og geografisk distribuerte tilbud Bidra til økt innovasjon og omstillingsevne i arbeids- og næringsliv Ha en sterk tilstedeværelse og et godt samarbeid med offentlig sektor og næringsliv i landsdelen Utnytte ressursene godt Øke tilfanget av eksterne forskningsmidler Arbeidsgruppe bachelorutdanning i sykepleie, må legge til grunn måldokumentets føringer i sitt arbeid. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

26 Når det gjelder desentralisert og deltids utdanning innen sykepleie ved IHO, pågår det et arbeid som ble iverksatt i september 2015, hvor en arbeidsgruppe skal utrede spørsmål om samordning, koordinering og ledelse av de to deltids studietilbudene. Dette arbeidet skal være klart innen 1. mars Arbeidsgruppen i samarbeid med instituttleder ved IHO, ønsker fagmiljøet ved bachelorutdanningen i sykepleie i Harstad og Narvik inn i arbeidsgruppen med en representant hver. Etter fusjonen mellom UIT og Høgskolen i Harstad og Narvik, vil instituttet bestå av fire campus med bachelorutdanning i sykepleie. Det oppnevnes derfor en arbeidsgruppe med representanter fra alle de fire campus som skal vurdere integrering av bachelorprogrammene i sykepleie. Organisering Arbeidsgruppen skal bestå av to personer fra hvert campus, med studieleder og en vitenskapelig ansatt. Studielederne plukker ut en person som er engasjert og motivert for arbeidet. Arbeidsgruppen ledes av studieleder Marta Grongstad, campus Tromsø Sammensetning: Studieleder Marta Grongstad, campus Tromsø Vitenskapelig ansatt campus Tromsø Studieleder ved campus Hammerfest Vitenskapelig ansatt, campus Hammerfest Studieleder Lisa Øien, campus Narvik Vitenskapelig ansatt Karin R. Pedersen campus Narvik Studieleder Lisbeth Johansen, campus Harstad Vitenskapelig ansatt Linda Johansen, campus Harstad Studentrepresentasjon Tillitsvalgt Sekretær Kontorsjef oppnevner sekretær. Fagforening og studenter forespørres om å delta med en representant hver, kontorsjef inviterer og melder tilbake til sekretær. Navnene på representantene i arbeidsgruppen må være på plass innen 1. desember Mandat: Arbeidsgruppen bes om følgende: Gjennomgå studieportefølgen ved hvert campus, søkertall, antall studenter ved oppstart og frafall underveis ved de ulike studiestedene begrenset bakover til de tre siste uteksaminerte kullene. Tydeliggjøring av kandidatmåltall. Vurdere samarbeidsformer med kommunene i Finnmark, Troms og deler av Nordland. Gjennomgå dagens samarbeidsorganer og foreslå eventuelle nye. Foreta en grundig gjennomgang av dagens fagplaner ved de fire campus og se spesielt på muligheten for samarbeid og samkjøring av fagplanens emner. Sikre UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

27 kvalitet på fagplanene i tråd med gjeldende rammeplan og nasjonale føringer for utdanning av bachelorgradsstudenter innen sykepleie. Det er viktig å ivareta de ulike campus sine særegenskaper. Diskutere og foreslå konkrete løsninger for samarbeid rundt undervisning, sensurarbeid og fagutviklingsprosjekt. Vurdere fremtidig samarbeid rundt praksis, herunder praksisplasser og veiledning av sykepleierstudentene i praksisstudier Legge til grunn rapporten fra arbeidsgruppen desentralisert, deltids bachelorutdanning i sykepleie, vedrørende fremtidig koordinering, samkjøring og ledelse av deltid og desentralisert utdanning Legge en plan for hvordan de vitenskapelige ansatte ved alle de fire campus skal involveres og samarbeide etter fusjonen. Dette må gjøres innenfor instituttets økonomiske rammer. Herunder drøfte felles visjon og målsetting for bachelorutdanning i sykepleie. Arbeidsgruppen bør initiere en plan for evaluering av fagplanene ved de ulike campus og se på muligheten for en felles fagplan innen Prosess Det utarbeides en rapport fra arbeidsgruppen. Denne skal behandles i de ulike programstyrer/rådgivende organer ved hvert campus. Rapporten sendes videre til Instituttleder med programstyrenes kommentarer. Instituttleder sender rapporten ut til høring til aktuelle høringsinstanser og legges deretter frem for instituttstyret sammen med høringssvarene. Tidsfrist Arbeidet starter opp i januar 2016 og rapporten skal leveres innen 1. juni Møter Leder av arbeidsgruppen initierer første møte og sammen med sekretær innkaller til første møte. Arbeidsplan og tidsplan avklareres i første møte. Budsjett: Arbeidsgruppen er tildelt kr til arbeidet. Det søkes om midler til en fellessamling av alle ansatte innen sykepleie bachelor ved de fire campus i løpet av 2016 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

28 Mandat for gruppen som skal jobbe med samkjøring av videreutdanningsog masterprogrammer i det nyfusjonerte Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO) Bakgrunn I forbindelse med fusjonsprosessen mellom Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Harstad og Universitetet i Tromsø ble det oppnevnt en faggruppe for helse og omsorgsfag. Faggruppa kan opprette nødvendige faglige (og administrative) undergrupper etter behov, og må sikre at tilstrekkelig fagkompetanse kommer til uttrykk i utredningsarbeidet. I møte i faggruppe for helse og omsorgsfag ble det oppnevnt undergrupper til faggruppa og dette er mandat til undergruppe tre: Gruppe for Master videreutdanninger. Måldokumentet for fusjonen mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Narvik og UIT Norges arktiske universitet ( ) legger sterke føringer på arbeidet i fusjonen og hva en ønsker å oppnå med fusjonen. Det fusjonerte universitet skal: Forsyne landsdelen med kompetanse, gjennom å tilby relevante studier og forskning a høy kvalitet Være nasjonalt og internasjonalt ledende på enkelte områder, og være en synlig bidragsyter i det internasjonale kunnskapssamfunnet Styrke institusjonens fagmiljø og sørge for tverrfaglig samarbeid Ha fokus på økt kvalitet og faglig bærekraft Skape et attraktivt arbeidsmiljø på tvers av campus Ha god utdanningskvalitet og et attraktivt læringsmiljø Tilby fleksible studier og geografisk distribuerte tilbud Bidra til økt innovasjon og omstillingsevne i arbeids- og næringsliv Ha en sterk tilstedeværelse og et godt samarbeid med offentlig sektor og næringsliv i landsdelen Utnytte ressursene godt Øke tilfanget av eksterne forskningsmidler Gruppe for Master videreutdanninger må legge til grunn måldokumentets føringer i sitt arbeid. Organisering Det oppnevnes en arbeidsgruppe med følgende sammensetning: Dekan /førsteamanuensis Wenche Falch HIN Prodekan/leder EVU/ førsteamanuensis Trond Eriksen HIN Studieleder Inger Marie Holm, UIT Professor Geir Lorem, UIT Førstelektor Toril Agnete Larsen, UIT Førstekonsulent Nina Lid Adamsen,UIT Studentrepresentant Rita Helmeland HIH Bjørg Balteskard HIH? HIH Leder for gruppa: Wenche Falch og sekretær?

29 Mandat Fremme konkrete forslag til hvordan eksisterende videreutdanninger kan inngå som moduler i eksisterende masterløp, herunder utrede behov for modifiseringer av fagplaner både innenfor master- og videreutdanningene. Fremme konkrete forslag til framtidige masterutdanninger der eksisterende og eventuelt nye videreutdanninger inngår som moduler. Sikre at videreutdanninger/mastermoduler i det fusjonerte universitetet blir et relevant og godt utdanningstilbud til ansatte i ulike helsefaglige praksisfelt, og kan tas uavhengig av masterløp. Foreslå organisering av studieløp som innebærer at videreutdanninger/masteremner kan tilbys ved ulike studiesteder. Foreslå organisering av videreutdanninger/masteremner som gir ansatte i det fusjonerte universitetet undervisningsoppgaver også ved andre campus. Gjøre rede for søkertall, antall studenter ved oppstart og frafall underveis i studiet ved de ulike studiesteder begrenset bakover til de tre siste årene. Samarbeide tett med gruppen for Ph.d -utdanningen og forskergrupper Legge en plan for hvordan de vitenskapelige ansatte ved HIH, HIN og UIT skal involveres og samarbeide etter fusjonen Prosess Det utarbeides en framdriftsplan Budsjett Gruppa er tildelt kr og det foreslås at gruppa i sitt første møte blir enige om hvordan en best kan bruke midlene Leveranse Instituttleder Resultatet leveres til Instituttleder Tidsfrist 1 juni 2016 Gruppa starter sitt arbeid i november 2016 og med levering juni 2016