Planprogram for Synnfjell Syd

Transkript

1 Høringsutkast Planprogram for Synnfjell Syd Næringsbasert hytteutvikling (Bildet er tatt fra Smeddokk-kampen i retning Hugulia) Nordre Land kommune, vedtatt i formannskapet Sak 12/12.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Innledning Bakgrunn for planen Om planprogram Målet med kommunedelplanen Rammer og føringer for planarbeidet Lovgrunnlag Statlige føringer Regionale føringer Kommunale føringer Forslag til planområde - beskrivelse Landskap, natur- og kulturverdier Næringsaktivitet, eiendomsforhold, og interessegrupper Infrastruktur og bosetting Næringsmessige muligheter Lokal verdiskaping også på lang sikt Muligheter Krav om felles planlegging Eksisterende planer og framtidige byggeområder Forholdet til eksisterende planer Framtidig behov - fortetting og utvidelse Konsekvensutredninger før plassering av hyttefelt Naturverdier Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv Landskap og terreng Vegetasjon Landbruk Fareområder Behov for temakart Tilpasninger og utforming av hyttefelt og -tomter Teknisk infrastruktur Utforming og plassering av bebyggelsen Terreng og klima Grønnstruktur Behov for masser og massedeponi Lokalisering av andre næringsområder Forslag til arealdisponering Organisering, medvirkning, framdrift Organisering av kommunedelplanarbeidet Medvirkning og informasjon Framdriftsplan Økonomi Vedlegg: Kart med forslag til nytt planområde 2

3 Forord Nordre Land har lange tradisjoner for fritidsbebyggelse, men et fortsatt uutnyttet potensial for verdiskaping knyttet til turisme, reiseliv og hytteutvikling. Synnfjell Syd er et av de viktigste områdene i kommunen for videre satsing på hytteutvikling. Det er behov for en ny og framtidsrettet kommunedelplan for næringsbasert hytteutvikling i området. Dette planprogrammet skisserer arbeidet med å lage en ny kommunedelplan for Synnfjell Syd. 1. Innledning 1.2. Bakgrunn for planen Planområdet til Synnfjell Syd har mange kvaliteter for å satse på næringsbasert hytteutvikling. Området har delvis en lang tradisjon for fritidsbebyggelse, men bærer preg av hytter med lav til middels standard og manglende eller lite helhetlig infrastruktur. Området preges i dag av økende grad av fraflytting, og har flere landbrukseiendommer som alene ikke er økonomisk bærekraftige enheter. Dette preger både kulturlandskap og bebyggelse. For bosetting, næringsutvikling i kommunen og framtidig bruk og forvaltning av området er det behov for å tenke nytt for å bidra til en positiv utvikling og gode synergieffekter mellom hytteturisme, lokal befolkning og næringsliv. Det er behov for en ny kommunedelplan for å imøtekomme interesser i forhold til utbygging av fritidsboliger, andre næringer knyttet til turisme, landbruk mv. Ny kommunedelplan for Synnfjell Syd må i større grad ta hensyn til at det i dag bygges fritidsboliger med høyere standard enn tidligere. Dette medfører blant annet behov for mer helhetlige løsninger for håndtering av vann og avløp og annen infrastruktur. For større hytteområder er det derfor en forutsetning at grunneierne organiserer seg slik at det er mulig å gjennomføre en felles planlegging for å få til helhetlige løsninger. Den tidligere kommunedelplanen for Synnfjell Syd (vedtatt i 1996) var utarbeidet etter gammel plan- og bygningslov (1985). Planen var preget av ekstensiv arealutnyttelse, hvor enkelte områder er godt utnyttet, mens andre utbyggingsområder ikke er tatt i bruk. Dette har medført en stor tomtereserve i noen områder, som har bremset fortetting i og videreutvikling av andre områder. Ny plandel(2008) i Plan- og bygningsloven innførte nye planverktøy som blant annet hensynssone for felles planlegging. Det ble varslet oppstart av revisjon av kommunedelplan for Synnfjell Syd i Med bakgrunn i blant annet revisjon av kommuneplan med arealdel og ny plan- og bygningslov, ble arbeidet satt i bero for å få en mer helhetlig planprosess. Basert på dagens forutsetninger vedtok derfor formannskapet høsten 2011 at det skulle startes opp arbeid med en ny kommunedelplan for Synnfjell Syd. 3

4 1.1. Om planprogram Forut for planprosessen skal kommunen utarbeide et planprogram, jf Pbl 4-1. Dette skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, prosessen og opplegget for medvirkning. Programmet skal også utrede behov og opplegg for konsekvensutredninger, og er en skisse for hvordan arbeidet med kommunedelplanen skal foregå. Planprogrammet vedtas av kommunestyret. 2. Målet med kommunedelplanen Kommunens mål for ny kommunedelplan i Synnfjell Syd: Kommunedelplanen skal legge til rette for en næringsbasert hytteutvikling i Synnfjell Syd, som bidrar til lokal verdiskaping på kort og lang sikt, og samtidig tar hensyn til landbruket, fast bosetting og natur- og kulturkvalitetene i området. Kommunens strategi for å bidra til dette målet er i første rekke en hensiktsmessig kommunedelplan. De tre viktigste tiltakene i planen blir: 1. Legge til rette for feltmessig utbygging av hytter innenfor tre fokusområder: Slåtten- Langhaugen, Hugulia-Nersetra, Munkhattlia-Geitlia. 2. Bidra til god arealutnyttelse og tilrettelegging for infrastruktur som veger, vann, avløp, stier og skiløyper, turistrettet virksomhet, massetak og strøm. 3. Stille krav om felles planlegging i området for å sikre en helhetlig infrastruktur og god arealutnyttelse. Planprosessen skal sørge for en avveining og samordning av ulike interesser innenfor planområdet. Det skal utarbeides en konsekvensutredning som følger planen, som viser aktuelle konsekvenser ved endret arealdisponering. Denne skal gi grunnlag for å vurdere valg av løsninger i planen. Kommunedelplanen vil ved vedtak erstatte kommuneplanens arealdel i området, og bør ved rullering av arealdelen innarbeides i denne. Den vedtatte kommunedelplanen blir juridisk bindende for arealbruken innenfor planområdet. 3. Rammer og føringer for planarbeidet Blant viktige føringer for planarbeidet er: 3.1. Lovgrunnlag - Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. juni 2008 (forkortet til Pbl.). - Lov om vassdrag og grunnvann av 24. november Lov om vern mot forurensing og om avfall av 13. mars Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) 19.juni Lov om friluftslivet av 28. juni Lov om kulturminner av 10. juni

5 3.2. Statlige føringer Rikspolitiske retningslinjer (RPR) konkretiserer statlige forventninger til kommunal planlegging på viktige samfunnsområder: - RPR om barn og planlegging gir føringer på hvordan kommunen skal følge opp barn og unge sine interesser i fysisk planlegging. - RPR for verna vassdrag og ny lov om vassdrag og grunnvann gir føringer for hvordan kommunen skal forvalte vassressursene. - RPR for samordna areal og transportplanlegging skal sikre at utbyggingsmønster og transportsystem blir samordnet for å oppnå effektiv, trygg og miljøvennlig transport og øke bruken av kollektive transportmiddel Regionale føringer Planer: - Fylkesplan Regionalt handlingsprogram Mulighetenes Oppland - Fylkesdelplan for kulturminnevern Jotunheimens forgård. Interkommunal kommunedelplan Jordvernstrategi for Oppland (2007) 3.4. Kommunale føringer Planstrategi for Nordre Land kommune ( ) Dette er en første generasjon planstrategi. Planstrategien skal i følge Pbl revideres innen ett år etter at nytt kommunestyre er konstituert, og må på bakgrunn av dette tas opp på nytt allerede etter valget i Kommunedelplanarbeidet i Synnfjell Syd må derfor ta oppdateres ihht ny planstrategi som utarbeides i Gjeldende strategi gir følgende retningslinjer for langsiktig arealbruk: - Beholde den grønne linja eller vurdere å erstatte den med hensynssoner ihht ny plan- og bygningslov - Klargjøre områder for spredt boligbygging - Sikre attraktive arealer til lek, mosjon, idrett, rekreasjon og andre kulturaktiviteter - Styre utbygginga av fritidsbebyggelse med sikte på en kostnadseffektiv utbygging og å redusere forurensningsfare og nedbygging av sårbare områder - Sikre landbrukets produksjonsgrunnlag - Tilrettelegge for tilstrekkelige bolig- og næringsarealer i Dokka, herunder utnytte mulighetene til fortetting og gjenbruk av arealer - Sikre en riktig og fornuftig bruk av kommunens grusressurser Kommuneplanen Kommunedelplanen er under utarbeidelse, og det vil bli arbeidet parallelt med den og kommunedelplanen. Politiske behandlinger I formannsskapssak 99/11 ble det vedtatt oppstart av arbeidet med ny kommunedelplan i Synnfjell Syd. De videre politiske behandlingene i planprosessen vil gi føringer i planarbeidet. 5

6 4. Forslag til planområde - beskrivelse Planområdet er foreslått i henhold til vedlagte kart, og er noe mer avgrenset enn tidligere kommunedelplanområde. Planområdet er begrenset til områder der kommunen mener det bør satses på en aktiv hytte- og turistutvikling. Videre har kommunen som utgangspunkt at det legges opp til feltmessig utbygging, ved utvidelse eller fortetting av eksisterende hytteområder. Planområdet ligger i Nord-Torpa i den nord-vestre delen av Nordre Land kommune. Området strekker seg fra områder i sør, der det avgrenses av fv 186, med spredt bosetting, kulturlandskap og jordbruksaktivitet - til fjellskogområder i nord, med karakter av rekreasjonsområde. Området har nær beliggenhet til Synnfjellet, med Spåtindtoppen som høyeste punkt Landskap, natur- og kulturverdier Planområdet domineres av kulturlandskapet samt skog- og fjellområder. Det strekker seg fra ca. 650 til ca. 950 moh. Verneskoggrensen er på 840 moh. Landskapsrommet defineres av elvedalen som Livasselva renner i bunnen av, som går i øst-vestlig retning. Fjellområdet Synnfjell med Spåtindtoppen (1414 moh) som høyeste punkt i avgrenser landskapsrommet i nord, og åslandskap med større skogområder strekker seg sørover. Innenfor planområdet finner en noen mindre vann, med Hugulitjernet, Karusstjernet og Åbortjernet som de største. Av naturverdier er det gjort registreringer av viktige naturtyper i forbindelse med blant annet slåtteenger og våtmarksområder. Kulturlandskapet omfattes av landbruk, spredt bosetting, spredt- og tettbebygde områder med ny og eldre fritidsbebyggelse og eldre seterområder. Deler av området bærer preg av gammelt kulturlandskap. Det er en stor utfordring med økende gjengroing i området, som følge av mindre og endret landbruksaktivitet, og fraflytting. Seterområdene utgjør en viktig del av det opprinnelige kulturlandskapet, særlig Gammelsetra i nordvestre del av planområdet, Munkhattsetra og Nersetra i Huguliaområdet, og Nørstelisetra i Slåtten-Nørsteliområdet. Det er en del SEFRAK-registrerte bygninger og noen arkeologiske kulturminner registrert i området Næringsaktivitet, eiendomsforhold, og interessegrupper Av næringsaktivitet er det jord- og skogbruk som er det dominerende i området. Strukturrasjonaliseringen i landbruket er gjort gjeldende også i dette området, der driften av de mange små selvstendige enhetene har dreid over til færre, men større enheter. Det betyr at det er færre driftsbygninger med husdyr, og større besetninger i moderne driftsbygninger. Dette medfører at beiting med husdyr derfor har endret mønster. Dyrket jord brukes til slått eller beite gjennom, mye gjennom leieavtaler med eierne av de nedlagte selvstendige enhetene. Gjengroing er imidlertid et økende problem, både i seterområder og det øvrige kulturlandskapet, fordi det er utfordrende å få til en økonomisk bærekraftig forvaltning der. Nest etter landbruk er turistnæring/hytteutvikling en viktig næringsvei i området. Videre er det i Nord-Torpa selvstendig næringsdrivende innen håndverkstjenester, entreprenørvirksomhet/bygg og anlegg, samt nærbutikk. 6

7 Eiendomsforhold Hele planområdet består av private grunneiendommer. Grunneierne i området er organisert i to grunneierlag; Dal og Granvang Turistlag og Hugulia grunneierlag. En stor grunneier i hytteområdene er Postkom (tidligere Den norske Postorganisasjon). Grunneierlagene er viktige samarbeidsorgan i den videre planprosessen når selve kommunedelplanen skal utarbeides. Interessegrupper I tillegg til grunneierlag som nevnt over er faglag tilknyttet jordbruk, skogbruk og utmark viktige interessegrupper for medvirkning. Innbyggerne i området er en viktig interessegruppe. Slåtten hytte- og velforening, Hugulia velforening, Dal velforening, løypelag og andre lag og foreninger er blant interessenter i området Infrastruktur og bosetting Infrastruktur Fv. 186 går gjennom Nord-Torpa fra fv. 250 fram til Hugulia. Fra Hugulia til Gamlestølen i Etnedal kommune er det privat veg med ubetjent bom. Det er kommunal grusveg fra Dal til Sannerud. Vegnettet består av private grusveger og brukes for adkomst til både fast bosetting, fritidsbebyggelse og landbruksområder. De ulike vegene fordeler seg fra fylkesvegen i forskjellige armer uten at de internt er knyttet sammen eller knyttet til veger i naboområdet. Det er bussforbindelse mellom Hugulia og Dokka, hovedsakelig i forbindelse med skoleruta. I tillegg går det busser mellom Dokka og Lillehammer, via Elveromskrysset eller Torpa skole. Det er utbygd strømnett i store deler av området. Videre er det lagt bredbåndsfiber på høyspentnettet som går via Hugulia til Etnedal. Det er et privat renseanlegg i tilknytning til Hugulia Fjellstue. Bosetting og bebyggelse Innenfor det foreslåtte planområdet bor det 85 innbyggere, hovedsakelig i sør-vestre del av planområdet. Mange boligeiendommer blir brukt til fritidsboliger. Det er per i dag om lag 650 fritidsboliger innenfor området til den tidligere kommunedelplanen. Bebyggelsen i området er delt i flere kategorier: - Landbruksbebyggelse: Bygda preges av eldre gardsbebyggelse, hvor de største enhetene er i drift, mens mange mindre gardstun enten står ubenyttet eller brukes til fritidsboliger. - Eldre boligbebyggelse: Det er noe spredt boligbebyggelse å finne ispedd landbruksenhetene, spesielt langs fv. 186 opp til gamle Hugulia Fjellstue. - Eldre hyttebebyggelse, spredt og i hyttefelt: Disse hyttene har lavstandard, det vil si ikke innlagt V/A og strøm. Det er mindre bygg, i skogsterreng og i nærheten til bygda. - Nyere hyttebebyggelse: Noen hytter er tilrettelagt for V/A gjennom private anlegg. Hyttetomter innenfor regulerte områder er i stor grad tilrettelagt for strøm. 7

8 Servicetilbud og fritid Det er en nærbutikk, Ulsaker & Nilsen (Joker), innenfor planområdet. Her er det også avfallsmottak. Gamle Hugulia Fjellstue drives ikke lenger og er overtatt av et sameie som bruker stedet som fritidsbolig. Det er gjort forsøk på å holde et tilbud med kiosk/enkel servering åpent, men per i dag er det ikke noe slik fast tilbud. Det er oppkjørt et utstrakt skiløypenett i området. Det er også fine muligheter for sykling og stier og veger for turgåing. Det er relativt aktive hytte- og velforeninger i området som har en del aktiviteter, men utover dette er det ingen større organiserte turisttilbud i området Næringsmessige muligheter 5.1. Lokal verdiskaping også på lang sikt Hyttebrukerne er deltidsinnbyggere, som er viktig for det øvrige reiselivet og andre lokale og regionale næringsdrivende. Det bør arbeides målrettet for å fremme verdiskaping i og i tilknytning til området også etter at hytteområdene er ferdig utbygd. Hyppig bruk av hyttene og høy lokal omsetning av varer og tjenester for hyttebrukerne bidrar til dette. Hytter har i økende grad blitt et hjem nummer to for flere, for eksempel er det stadig flere som også tar i bruk fritidsboligen som hjemmekontor, og flere som har mer fritid. For å oppnå synergieffekter av hytteutbyggingen og verdiskaping på sikt er det av betydning at det er et visst omfang av hytter i området, og at disse brukes mest mulig. Økt bruk og økte krav til moderne komfort stiller større krav til infrastruktur - og bidrar også til økt bruk av lokale varer og tjenester. Området bærer per i dag preg av lite tilrettelegging for turisme, med for eksempel ingen serviceanlegg eller serveringssteder og liten grad av tjenestetilbud tilknyttet hyttebebyggelsen. Det oppfattes av mange som positivt å ha en hytte i nærheten av kulturlandskap og det kan være positive synergieffekter mellom landbruk og turisme. Landbruket trenger flere bein å stå på. Næringsbasert hytteutvikling kan gi mulighet for det hvis grunneierne deltar aktivt i verdikjeden ved utvikling av hytteområder, sammen med det øvrige næringslivet. Engasjement, kompetanse og samarbeid mellom ulike aktører er blant forutsetningene for å få til en slik utvikling. Får en til dette vil det kunne bidra til næringsutvikling for flere, og gi ringvirkninger i en større del av lokalsamfunnet rundt. Kommunen kan være en positiv tilrettelegger for dette, men det må være private interesser som driver og gjennomfører en slik utvikling. Det kan også være hensiktsmessig for næringsutøverne å se utviklingen av tilbud i sammenheng med omkringliggende turistområder utenfor planområdet, for eksempel i Etnedal og Synnfjell Øst Muligheter Området er allsidig og attraktivt for ulike former for friluftsliv og rekreasjon. Innenfor planområdet er det et variert landskap med kulturlandskap, skogsområder og høyereliggende fjellskogområder opp mot fjellet. Snaufjellet ligger nært og lett tilgjengelig. Kort avstand til Langsua nasjonalpark i nord gir muligheter for aktiviteter knyttet til nasjonalparken. Det er gode muligheter for opplevelser knyttet til vann og elver sommerstid. Vinterstid er dette 8

9 svært snøsikre områder som passer godt for ski og andre vinteraktiviteter. Det er god tilgang på oppkjørte skiløyper, og turstier. Foruten naturopplevelser byr området og regionen på varierte kulturopplevelser, blant annet knyttet til lokal historie og tradisjoner. Randsfjordmuseene - avdeling Lands Museum og Kittilbu, Grønvold Sag og Mølle er blant aktuelle severdigheter. Opplevelser knyttet til håndverk, byggeskikk, kulturminner, setring eller mattradisjoner kan være andre muligheter. Det er et aktivt miljø i kommunen innen ulike friluftsaktiviteter, som for eksempel jakt/fiske, hestesport, hundekjøring, med mer. Kommunen har ressurspersoner og miljøer med kompetanse på alle disse områdene, som kan brukes i forhold til reiseliv/turistutvikling. Nordre Land har et rikt kulturliv med aktuelle tilbud for tilreisende, og Landsbyen Dokka har bredt spekter av service- og handelsfunksjoner. Nedenfor er det listet opp en del muligheter som kan ha potensial i området. Listen er ikke uttømmende. Tabell 1 Muligheter Salg av tjenester og produkter Aktiviteter Eksempler - Håndverkstjenester, vaktmestertjenester, løypekjøring, renhold, transport og andre type tjenester - Tilrettelagte opplevelser i nærmiljøet; kunsthåndverk, foto, mattradisjoner, gårdsbesøk, guiding (jakt, fiske, severdigheter, kulturhistorie etc) - Salg av ulike produkter til bygg /vedlikehold, håndverk, mat, etc - Utleie av hytter og leiligheter ( varme senger ) - Utleie av utstyr til ulike aktiviteter Langrenn, alpint, snowboard, hundekjøring, sykling, jakt og fiske, turgåing, klatring, hestesport etc (noe av dette vil kreve tilrettelegging og dermed bli en del av tjenestetilbudet) Utviklingen av tiltak er avhengig av de initiativ som kommer fra ulike næringsaktører. Mulighetene i tabell 1 er avhengig av ulik grad av investeringer og arealer, noen er mer krevende å tilrettelegge for enn andre. Det er for tidlig å vite hva slags arealbehov som kan dukke opp i forhold til ulike næringstiltak utover infrastruktur og hyttetomter, jf også kap. 10. Det må vurderes i den videre planprosessen behovet for retningslinjer som gir muligheter for arealdisponering som en nå ennå ikke vet omfanget av Krav om felles planlegging Forpliktende samarbeid Kommunen vil innenfor det nye kommunedelplanområdet stille krav til grunneierne om en felles planlegging av hytteområder før reguleringsplaner for hyttefeltene behandles, jf Pbl 11-8 e). I den videre prosessen vil det i kommunedelplanen bli satt vilkår om felles planlegging i definerte områder innenfor kommunedelplanen. Dette er nødvendig for blant annet å oppnå en arealeffektiv utnytting med felles og gode løsninger for blant annet vei, vann og avløp. Det er også ønskelig med en helhetlig planlegging innen flere tema i kommunedelplanområdet, i forhold til for eksempel skiløyper, turstier etc. Kravet om felles planlegging betyr i praksis at det ikke vil bli lagt ut utbyggingsområder der det ikke er et grunneiersamarbeid på plass. 9

10 Videre er det aktuelt for kommunen å stille krav om rekkefølge og takt på utbyggingen som bidrar til en kontrollert utbygging med en fornuftig infrastruktur, jf Pbl 12-7 pkt 10. Dette bidrar og til en samfunns- og bedriftsøkonomisk bedre utbygging, som alle parter er tjent med. Før planlegging av hyttefelt er det derfor avgjørende at grunneierne etablerer et forpliktende samarbeid for å kunne fremme felles reguleringsplan for et område. Dette må være på plass før kommunen behandler reguleringsplaner og realisering av områdene kan skje. Et slik samarbeid kan organiseres på ulike måter, og inneholde ulike elementer. De som naturlig inngår i et slik samarbeid er grunneiere som berøres med fordeler og ulemper av hytteutbyggingen, det vil si også grunneiere som ikke selger tomter, men som er berørt på andre måter. Det er gode eksempler på forskjellige samarbeidsløsninger fra andre områder, der grunneierne seg i mellom har kommet fram til fordelingsordninger med hensyn til inntekter og utgifter. En god og veldrevet infrastruktur gir et positivt inntrykk overfor hyttekjøpere og -eiere. Et etablert grunneiersamarbeid kan også gjøre det mulig for grunneierne å ytterligere utvikle tjenester og aktiviteter sammen som det for enkeltgrunneiere ikke er så lett å gjennomføre. På den måten kan dette øke områdets attraktivitet overfor både nye hyttekjøpere og eiere av eksisterende hytter. Det bidrar til lokal verdiskaping utover selve tomtesalget. Utbyggingsavtaler For å gjennomføre fellestiltak vil det i forbindelse med reguleringsplanprosessen være aktuelt med utbyggingsavtaler mellom private utbyggere og kommunen på en del områder, jf Pbl I arbeidet med kommunedelplanen må det vurderes nærmere innen hvilke tema dette er aktuelt Eksisterende planer og framtidige byggeområder Før kommunedelplan for Synnfjell syd ble laget var det ca 520 hytter i området. Totalt åpnet kommunedelplanen fra 1993 for utbygging av 279 nye hytter. Det ble avsatt 10 delområder med krav om bebyggelsesplan, og områder med næring/ turistrettet virksomhet med krav om reguleringsplan. Dagens tomtereserve i det gamle planområdet anslås til å være i underkant av 150 tomter Forholdet til eksisterende planer Åtte av de ti avsatte delområdene innenfor kommunedelplanen fra 1996 har fått godkjent bebyggelsesplaner. Sju av disse planene ble vedtatt i tidsrommet Bebyggelsesplan for Munkhatten ble vedtatt noe senere, i For to av delområdene (5 og 7) er det ikke utarbeidet bebyggelsesplan. Det er godkjent fortetting av enkelte områder, blant annet gjennom reguleringsplan for Slåtthaugen, og Nersetra (felt 10). Det er også utarbeidet egen reguleringsplan for område for turistrettet virksomhet T4 ved Hugulia. Se mer om dette under i tabell 2. 10

11 Tabell 2 Plan-id Navn på planen Type Planstatus Merknad plan Nersetra - felt 10 RP gjeldende Innenfor nytt planområde Slåtthaugen RP ikke rettskraftig Innenfor nytt planområde krav om rev. pga. kulturminner Munkhatten (delomr. 1) BP gjeldende Innenfor nytt planområde Hugulia T 4 RP gjeldende Innenfor nytt planområde Svartbekken (delomr. 6) BP gjeldende Innenfor nytt planområde Hugulia (delomr. 4) BP gjeldende Innenfor nytt planområde Slåtten seter (delomr. 9) BP gjeldende Innenfor nytt planområde Nersetra (delomr. 2) BP gjeldende Innenfor nytt planområde Tverrelva (delomr. 3) BP gjeldende Utenfor nytt planområde Langhaugen (delomr. 10) BP gjeldende Innenfor nytt planområde Slåtten seterveg BP gjeldende Innenfor nytt planområde Åbborvatnet (delomr. 8) Krestenhalla (delomr. 7) Ingen plan/ innenfor nytt planområde Røstelien (delomr. 5) Ingen plan/ utenfor nytt planområde Regulerings- og bebyggelsesplanene innenfor det tidligere planområdet må vurderes med tanke på hvilke planer som fortsatt skal gjelde, eller som eventuelt skal oppheves. Det må også vurderes om det skal kreves nyregulering i tråd med krav om felles planlegging Framtidig behov - fortetting og utvidelse Ut fra utbyggingstakten i området de siste årene og ulike innspill anslår kommunen behovet for en framtidig tomtereserve innenfor nytt planområde til å være på om lag 200 tomter den neste 10-årsperioden. En andel av delområdene fra gammel plan har ikke blitt utbygd, og har lite attraktive tomter (dette gjelder blant annet arealene sør for fylkesveg 186). Disse har ligget som en tomtereserve i gammel plan som i liten eller ingen grad er blitt utnyttet. Dagens tomtereserve i kommunedelplanen fra 1996 på 150 tomter gjenspeiler ikke de reelle mulighetene for utbygging. Områder som har vært en del av tidligere kommunedelplan, men som nå faller utenfor kommunedelplanområdet vil fanges opp av kommuneplanens arealdel. Det vil ikke bli lagt opp til feltmessig utbygging i disse områdene. Ønsker om enkeltvis utbygging av fritidshus utenom byggeområder i kommunedelplanen, og kommuneplanens arealdel, vil behandles som dispensasjonssaker og i tråd med retningslinjer for saksbehandling av slike saker. Innenfor forslaget til planområde må det i den videre prosessen vurderes hvilke eksisterende hyttefelt som skal videreutvikles. Det må vurderes områder for fortetting uten at dette kommer i konflikt med eksisterende fritidshus. Videre må det vurderes mulighet for utvidelse av eksisterende hyttefelt. 11

12 8. Konsekvensutredninger før plassering av hyttefelt I henhold til Pbl 4-2 skal planens virkninger for miljø og samfunn konsekvensutredes. Der det ikke eksisterer tilstrekkelige registreringer, skal det gjennomføres beslutningsrelevante kartlegginger og utredninger. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone. Dette kan gjelde for eksempel snøskred, steinsprang etc. I hht. Pbl 4-3 skal det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyser for forhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål Naturverdier Biologisk mangfold og andre miljøverdier er kartlagt gjennom Miljøregistreringer i skog (MiS), artskart og naturtyperegistreringer. Kvaliteten på disse registreringene vurderes som gode. Dette er grunnlag for nærmere konsekvensutredninger Kulturminner og kulturmiljø Registrering av kulturminner er gjort i forbindelse med tidligere kommunedelplanarbeid. I nye byggeområder trengs det nye undersøkelser, noe som er viktig å gjennomføre på et tidlig stadium. I den forbindelse planlegges det en laserscanning av området for å avdekke kulturminner Friluftsliv Det må sikres fri ferdsel langs vassdrag og grønne kanaler. Det er viktig å bevare friluftslivs- /turområder og grønne korridorer mellom hytteområdene, samt sikre adkomstmuligheter til disse områdene. Det må ivaretas grøntområder mellom de konsentrerte hytteområdene. For eksempel opp mot Synnfjellet vil dette være viktige adkomstmuligheter til fjellet, både for det generelle friluftslivet, og for vilt. Områder med skiløyper og turstier er i stor grad kartlagt, disse må vurderes slik at de tas hensyn til før plassering av byggeområder Landskap og terreng Det er viktig med en god terrengtilpasning for plassering av hyttefeltene slik at fjernvirkningen blir minst mulig og at mest mulig av hovedlinjene i landskapet tas vare på. Videre må det gjøres en vurdering av hvor tett hytteområdene skal legges opp mot tregrensa. Det må gjøre en vurdering av hvor tett inn på kulturlandskapet hytteområdene kan legges uten at vesentlige kvaliteter ved dette forringes. Det vil bli behov for både masser og massedeponi i forbindelse med utbygging og det må vurderes hvor en kan ha dette på en mest mulig skånsom og forsvarlig måte både i forhold til landskapet og miljøhensyn for øvrig Vegetasjon Vegetasjonen forteller om begrensninger og muligheter for tekniske inngrep i landskapet. Vegetasjonsregistreringer vil kunne gi et nærmere bilde av bruksegenskaper i terrenget hvor det er sårbare eller ikke egnede områder(for eksempel myrlendte) som må unngås, men også områder som er mer robuste for inngrep. 12

13 8.6. Landbruk Det er viktig å ha igjen områder som er dyrkbare og/eller egnet for opparbeiding av innmarksbeite i tilknytning til gardsbrukene og setrene i området for å imøtekomme strukturrasjonaliseringen i landbruket ytterligere. Dette må vurderes før plassering av hyttefeltene. Utmarksbeitinga er en forutsetning for husdyrhold i området. Dyrene beiter seg fra bygda og oppover på våren og tilsvarende ned igjen på høsten. Det er derfor viktig å ha igjen grønne belter fra bygda og opp til setrene og videre til utmarka og høyfjellet for beiting og forflytning av beitedyr. Det er gjennomført seterregistreringer i området der både biologiske og jordbruksmessige kvaliteter, samt kulturhistorie er registrert. Disse må ligge til grunn for konsekvensutredninger i planarbeidet Fareområder Områder som er utsatt for fare på grunn av naturgitte forhold og/eller miljøforhold og innebærer en risiko for allmennheten må vurderes nærmere. Dette kan dreie seg om for eksempel flom, skred, radon, forurensning etc. Det foreligger i hovedsak kartgrunnlag for dette, og dette må utredes nærmere før bygging kan skje Behov for temakart Utfra konsekvensutredninger og den videre planprosessen ser kommunen behov for ulike type temakart. Dette gjelder for eksempel overordnet grønnstruktur, kulturminner, turstier og skiløyper, områder med risiko og sårbarhet, naturtyper osv. 9. Tilpasninger og utforming av hyttefelt og -tomter 9.1. Teknisk infrastruktur Vann, avløp, renovasjon Det er en viktig forutsetning at det planlegges hytteområder der det er mulig å få til gode VAløsninger. En framtidsrettet vann- og avløpsløsning er viktig, og kan bygges ut hvis en kan få en tilstrekkelig tetthet i hyttefeltene, med klare krav om rekkefølge i utbyggingen. VA-anlegg skal bygges i henhold til krav i kommunens gjeldende forskrifter på området. Det er behov for nærmere registrering av eksisterende løsninger innen vann og avløp, med en påfølgende VAplan for området. Type VA-løsninger, og hva slags eierskap disse skal ha, må vurderes nærmere. Renovasjonsløsningen som finnes i området i dag med containere for avfall plassert i området anses per i dag som tilstrekkelig. Det må gjøres en vurdering av behovet for en egen miljøstasjon i området. Strøm og bredbånd Det er viktig i planprosessen å avklare hovedlinjene for kabeltraseer for strøm/bredbånd. Alle kabler bør ligge som jordkabler, helst sammen med vann og avløp hvis mulig. Plassering av trafoer må avklares i reguleringsplanene. 13

14 Veger Det må i planprosessen gjøres en vurdering av eksisterende adkomstveger, og behov for nye. Alle eiendommer skal være sikret tinglyst veirett fra vei som er åpen for allmenn ferdsel og fram til eiendomsgrense. Adkomstveger til hytter skal bygges i henhold til Statens Vegvesens krav, og vegstandard bestemmes utfra forventet bruk. Det må vurderes fordeler ved en bedre sammenknytning av veger i og mellom hytteområdene kontra ulemper dette vil medføre. Dette for å unngå unødvendige inngrep og bedre tilgangen til arealene, også sett i et beredskapsperspektiv. For å kunne ha en god beredskap og gi muligheter for økt service bør det vurderes nærmere om det skal gjøres en vegadressering til fritidsboligene. Det er viktig at nye hytteområder tilknyttes eksisterende skiløyper, turstier etc, og derigjennom sikres tilgang til utmarksarealene, jf Utforming og plassering av bebyggelsen Generelt skal det gjøres en vurdering av byggeskikk og estetikk i forhold til nye byggeområder og fortettinger. Hyttene skal bygges slik at de er tilpasset omgivelsene, både med hensyn til terreng og fargebruk. Hytter som ligger i nærhet til eldre tradisjonell bebyggelse, som for eksempel seterområder, må ha en harmonisk tilpasning til dette. Videre er det utfordringer der en nærmer seg tregrensa. I tilknytning til setre og annet kulturlandskap i landbruksområder må det gjøres en vurdering av hvor tett innpå en skal ha fritidsbebyggelse. Kommunen ønsker å stimulere til miljøvennlige bygging, både gjennom bruk av mest mulig fornybare materialer, samt bygge hytter som har en energiøkonomisk bruk. Dimensjoner, materialbruk, farger Størrelse på fritidsbolig har ofte nær sammenheng med standard, dvs. tilrettelegging for V/Aløsning og strøm. Det kan være aktuelt å øke tillatt størrelse på hytter eller totalt bebygd areal i enkelte områder i forhold til tidligere kommunedelplan. Dette gjelder særlig i tettere utbyggingsområder. Det må gjøres en vurdering av arealgrense per tomt. Med bakgrunn i nærheten til snaufjellet og vegetasjonen i området er det viktig med et harmonisk fargevalg. Tak og terrasser er også elementer som må vurderes med hensyn til utforming. Gjerder I forståelse med landbruksnæringa i området kan det være aktuelt å foreslå at det åpnes for inngjerding av et mindre område rundt hytta. Klare regler for omfang og utforming, men tillatelse til en viss avskjerming av et mindre område, vil kunne dempe konflikter mellom hyttenæring og eiere av beitedyr. Av hensyn til både beiteretten og allmennhetens ferdsel bør imidlertid slik inngjerding begrenses til det helt nødvendige Terreng og klima Det må på et tidlig stadium konsekvensutredes hvor hyttefeltene kan ligge i forhold til landskap og terreng, jf kap Ved nærmere passering av tomter må en være oppmerksom på at høy utnyttingsgrad i kupert terreng generelt vil gi store inngrep. Mønehøyde fra 14

15 gjennomsnittlig planert terreng skal brukes som mål når det gjelder høydebegrensning, ikke antall etasjer. Terrengsnitt skal vedlegges byggesøknader. Det må vurderes krav til maksimal bearbeiding ved opparbeidelse av tomter. Tomtenes plassering må vurderes i forhold til lokalklima. De fleste hyttebrukere vil ønske seg en gunstig soleksponering, med plassering mot sør-vest, og dette har også en viss betydning for energibruk. Ved å sette igjen vegetasjon på og omkring tomtene vil dette bidra til et bedre lokalklima Grønnstruktur Behandlingen av vegetasjonen har stor betydning for virkningen av inngrepet og grønnstrukturen er viktig for både friluftsliv, dyreliv og estetikk. Det må derfor legges til rette for å ivareta mest mulig av grønnstrukturen i området, både mellom hytteområdene og innimellom hyttene. Grønnstrukturen i og mellom hyttefeltene skal binde de grønne områdene innenfor og rundt byggesonen sammen med friluftsområder utenfor, og brede vegetasjonsbelter mellom mindre og konsentrerte byggeområder er gunstig. Eksisterende områder for friluftsliv, stier, løyper etc bør gis mulighet til å videreutvikles og bindes sammen med nye. Trær og busker i og mellom byggeområdene bør i største mulig grad få stå igjen. Det kan være aktuelt for kommunen å stille krav i reguleringsplaner om grønnstruktur og bruk av tilpasset eller stedegen vegetasjon ved beplantning. Vegetasjonskart vil kunne gi informasjon om hvor hovedplasseringen av grønnstrukturen bør være Behov for masser og massedeponi Registrering av eksisterende massetak og behov for nye massetak er nødvendig. Det må tas høyde for i planen at utvikling av området vil kreve masser av ulik kvalitet. Det bør legges opp til ett større produksjons-/anleggssted innenfor eller i tilknytning til kommunedelplanområdet, som kan forsyne området, i stedet for mange små som erfaringsmessig er vanskeligere å forvalte. Lokalisering av et slikt anlegg må tilpasses slik at en unngår konflikter med hytter og fastboende i forhold til støy og visuelle effekter. Massekvaliteten må vurderes før det avsettes nye områder. Det vil også være behov for et anlegg for mottak/ deponering av masser, dette kan med fordel plasseres i tilknytning til masseuttak Lokalisering av andre næringsområder Ulike aktiviteter og tiltak krever areal, dette kan dreie seg om for eksempel (jf kap. 5.2.): tilrettelagte aktivitetsområder (f.eks badeplass, akebakke, lekeplass), rasteplass, parkering, camping, butikk, kafe/spisested, sentrumslokalisering, diverse tekniske anlegg etc. Hovedsakelig vil næringsområder ligge i tilknytning til utbyggingsområdene. Det må gjøres en samlet vurdering av innspill og behov i løpet av planprosessen for å komme fram til en hensiktsmessig plassering av næringsområder. Det er behov for at aktuelle aktører 15

16 kommer på banen tidlig i planprosesssen med innspill til lokalisering av områder for næringsformål. 10. Forslag til arealdisponering Kommunedelplanen skal redegjøre for arealbruken i planområdet, og gi føringer for framtidige utbyggingsområder. Det har tidligere kommet innspill til flere alternative områder som kan vurderes som aktuelle for framtidige tiltak/utbygging. I vedtak i kommunestyret, sak 64/09, er området Slåtten/ Langhaugen, Hugulia og Munkhattlia ansett som de viktigste områdene for fortetting og utvidelse av eksisterende byggeområder. Området mellom Hugulia og Etnedal grense, med Munkhattlia og Geitlia er under utvikling nå, med forholdsvis ny bebyggelsesplan (2002), jamfør også kap. 7. Etter kunngjøring og oppstart av planprosessen vil det komme flere forslag fra ulike aktører til arealdisponering og aktiviteter i området (jamfør og kap. 5 om muligheter, og kap. 9.6 om lokalisering av næringsområder). Utfra dette vil en i planprosessen kunne konkretisere en arealdisponering nærmere. Her følger en foreløpig oversikt over muligheter for arealdisponering som kommunen mener bør vurderes nærmere. Forslagene til næringsområder har utgangspunkt i at de bør ligge i tilknytning til de fokusområdene som er nevnt for utbygging i kapittel 2. Tabell 3 Hytter Utvidede hytteområder Næringsområder Område for skilek/akebakke etc Serviceanlegg (for eksempel turistinformasjon, avfallsmottak, butikk etc) Parkering Rasteplass Rasteplass/badeplass Utleieenheter - camping Masseuttak Massedeponi Andre tiltak/næringsområder Jf. kap Område Munkhattlia - Geitlia Slåtten - Langhaugen Hugulia - Nersetra Område Hugulia-området Slåtten-Langhaugen-området Hugulia-området Slåtten-Langhaugen-området Hugulia- området Slåtten-Langhaugen-området Munkhattområdet Langhaugen-området Hugulia, i tilknytning til turstier opp til fjellet F.eks. Abborvatnet, Huguliatjernet I nærheten av serviceanlegg På egnet og forholdsvis avskjermet sted På egnet og forholdsvis avskjermet sted Område Avhenger av ulike initiativ og innspill 16

17 11. Organisering, medvirkning, framdrift Organisering av kommunedelplanarbeidet Tabell 4 Roller Administrative roller Prosjektansvarlig Rådmannen V. kommunalsjefen Prosjektledelse Plan og næring Det vil bli nedsatt en administrativ arbeidsgruppe med og faglig ansvar deltagere som har ansvar og arbeidsoppgaver innenfor berørte fagområder Politiske roller Styringsgruppe Formannskapet Formannskapet er kommunedelplanutvalg, og skal vedta offentlig ettersyn av forslag til planprogram og kommunedelplan Prosjekteier Kommunestyret Kommunestyret skal vedta planprogrammet etter høring og foreta sluttbehandling av kommunedelplanen Som styringsgruppe vil formannskapet bli løpende orientert om kommunedelplanarbeidet Medvirkning og informasjon Prosessen fram til ferdig plan skal sørge for god medvirkning og sikre at alle synspunktene som kommer inn, blir vurdert og at konklusjoner blir utarbeidet på en helhetlig måte. Det er viktig å sikre engasjement og gode innspill tidlig i planprosessen, jf. beskrivelse av aktører i kap Planprogram I forkant av at planprogrammet legges ut på høring blir det gjennomført et åpent møte for grunneierne i Synnfjell Syd, med informasjon om den kommende planprosessen og med utveksling av forventninger til planarbeidet. Det annonseres (lokalavis og kommunens nettsider) oppstart av planprosessen med ny kommunedelplan samtidig med at planprogrammet legges ut til offentlig høring i minst 6 uker. Mens planprogrammet ligger ute til høring, bør det legges opp til bredest mulig informasjon og drøfting. Det er viktig for framdriften i planarbeidet at flest mulig av forslagene til arealbruk kommer inn mens planprogrammet er ute på høring. Planprogrammet blir lagt ut på kommunens hjemmesider og det vil være tilgjengelig i papirformat på rådhuset og på nærbutikken i området. Etter at innspill er kommet inn til planprogrammet, vil programmet bli lagt fram for endelig politisk godkjenning. Kommunedelplanen Gjennom høringsperioden er det åpent for å komme med innspill til planarbeidet. Møter med interessenter vil bli holdt etter behov. Det er en forutsetning for realisering av byggeområder at det blir et grunneiersamarbeid i forhold til en del fellesskapsløsninger, jf kap 6. En slik aktør vil være viktig for dialog med kommunen om utvikling av området og i planprosessene framover. 17

18 Når det foreligger et politisk vedtatt forslag til ny kommunedelplan, vil dette bli annonsert og lagt ut på høring i minst 6 uker. Kommunedelplanforslaget blir lagt ut på kommunens hjemmesider og vil være tilgjengelig i papirformat på rådhuset og på nærbutikken i området. Grunneierlag og relevante foreninger i området vil få forslaget tilsendt. Det vil bli holdt et åpent møte der planforslaget vil bli presentert. Underveis i planarbeidet vil det være kontakt med Planforum, som sikrer dialog med relevante offentlige aktører (Fylkeskommune, fylkesmannen osv). Medvirkning og innspill fra politikere sikres gjennom prosjektorganiseringen og orienteringer etter behov Framdriftsplan Planprosessen skal være effektiv, samtidig er det viktig for sluttproduktet at det brukes nødvendig tid til å vurdere ulike alternativer og innspill. Det er viktig for en effektiv prosess at så mange som mulig av innspillene kommer tidlig i planprosessen. Kommunen tar sikte på å ha den nye kommunedelplanen ferdig vedtatt høsten 2013, se framdriftsplan, tab. 5. Framdriftsplanen forutsetter at det ikke blir ny høring etter 1. gangsbehandling. 18

19 Tabell 5 Framdriftsplan - faser i planarbeidet (pp= planprogram, kdp= kommunedelplan, FSK= formannskap, KS=kommunestyre) Politisk behandling Administrativt arbeid Medvirkning og Sep Nov Jan Mar Mai Jul Sep Nov Jan Mar Mai Jul Sep Nov informasjonstiltak Okt Des Feb Apr Jun Aug Okt Des Feb Apr Jun Aug Okt Des FSK: vedtak om oppstart av planarbeidet Utarbeide forslag til pp FSK: behandle forslag til pp, vedtak om å sende på høring FSK: innstilling til vedtak KS: vedtak av pp FSK: 1.gangsbeh. av kdp, vedtak om å sende på høring FSK: 2. gangsbeh. KS: sluttbeh. av KDP Varsle oppstart Justering av pp Utarbeide kdp-forslag m. kons.utredninger Justering av kdp Off. høring - pp, annonsere oppstart av kdp-arbeid Arealplanmøte hos Fylkeskommunen 1. gangs off. høring av kdp Åpent møte I tillegg til det som framgår av tabellen vil formannskapet få orienteringer etter behov. 19

20 12. Økonomi Foreløpig budsjett for kommunedelplanarbeidet: Tabell 6 Aktivitet kr Kommentar Registrering av eksisterende Utfører: Nordre Land kommune vann- og avløpsløsninger Laserscanning av kulturminner Utfører: Oppland fylkeskommune. Gjelder for både Synnfjell Syd og Øst. Kr ,- av dette beløpet er allerede finansiert. Ekstern faglig bistand/konsekvensutredninger Møtekostnader, medvirkning etc Sum