PROSJEKTRAPPORT 30. januar 2012

Transkript

1 Side 1 av 5 Prosjekt: løsninger i boliger for personer med demens/kognitiv svikt. Finansiering: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggekvalitet/boligsosialt kompetansetilskudd fra Husbanken, Prosjektansvarlig: Universitetet i Agder, UiA Senter for ehelse og omsorgsteknologi 1 Organisering av prosjektet Universitetet i Agder, Senter for ehelse og omsorgsteknologi har i samarbeid med Nøtterøy kommune fått kompetansetilskudd fra Husbanken til prosjektet: «Brukerfokusert universell utforming og utvikling/ tilrettelegging av teknologiske løsninger i boliger for personer med demens/kognitiv svikt». Prosjektstart var , og prosjektet ble avsluttet Prosjektleder ved Universitetet i Agder har vært førsteamanuensis og forskningsleder ved Senter for ehelse og omsorgsteknologi, Rune Fensli. Prosjektleder ved Nøtterøy kommune har vært rådgiver Halvor Lindqvist, Helse og sosial sektor. 2 Mål for prosjektet Hovedhensikten med prosjektet er å undersøke hvordan det kan legges til rette for at eldre og personer med demens/kognitiv svikt og personer med redusert syn og hør-sel kan bo i egen bolig lengst mulig. I prosjektet var det et mål å utvikle og formidle kunnskap og praktiske erfaringer om hvordan teknologiske løsninger bør utformes for å sette mennesker og ikke teknologi i sentrum Et delmål var å utvikle et kunnskapsgrunnlag som belyser hvilke brukerbehov som teknologiske løsninger må imøtekomme for å kunne bidra til større trygghet, sikkerhet og økt selvstendighet/mobilitet/verdighet. Et annet delmål var å utvikle og formidle praktiske erfaringer med ulike tekniske løsninger, både gjennom kontrollert utprøving hos enkelte brukere i nært samarbeid med pårørende og helsepersonell samt gjennom installasjon og utprøving i demonstrasjonsrom. Ved en behovskartlegging er både de eldre og deres nære pårørende viktige ressurspersoner, i tillegg til representanter for de hjemmebaserte omsorgstjenester. 3 Prosjektorganisering og gjennomføring Gjennom prosjektet har det vært opprettet arbeidsgrupper som har arbeidet med de ulike delmål. En forskningsgruppe fra Universitetet i Agder har forestått kartlegging av brukerbehov i Nøtterøy kommune, i nært samarbeid med helse- og sosial sektoren i kommunen.

2 Side 2 av 5 Ved Nøtterøy kommune har prosjektet vært organisert som et internt prosjekt, med deltakere fra IKT-avdelingen, hjemmetjenesten og institusjonstjenestene (særlig Bjønnåsen bo- og behandlingssenter for demente). Gruppen har stått for installasjon og utprøving av aktuell teknologi hos hjemmeboende brukere i kommunen, og har samlet erfaring fra denne utprøvingen. Det har blitt opprettet en faggruppe for å vurdere problemstillinger under gjennomføring av prosjektet, og som har relasjon til eller spørsmål knyttet til sikkerhet, personvern og etikk. Til dette prosjektet har det vært gjennomført flere studentprosjekter ved Universitetet i Agder. Det pågår et relatert forskningsprosjekt ved Fakultet for teknologi og realfag ved Universitetet i Agder, gjennom en Ph.D. stipendiat som arbeider med problemstillinger knyttet til bruk av åpne standarder og åpen arkitektur for integrasjon av ulike typer sensor-teknologi i smarthus/pasienthjem. 4 Resultater fra prosjektet Viktige funn fra intervjuene som ble gjennomført i Nøtterøy kommune ble kategorisert etter tema og satt opp i tankekart, inndelt i følgende kategorier: Aktørene, Behovene, Tilbudene, Teknologien. Funn som knytter seg til bruk av teknologi er oppsummert i forhold til: Krav til teknologi for å opprettholde livskvalitet, mestring og trygghet i hverdagen for eldre. Både pårørende og helsepersonell er opptatt av at en forutsetning for vellykket bruk av teknologi er at teknologien ikke vurderes isolert, men at den sees i større sammenheng. Det må stilles klare krav til teknologi som skal brukes for å opprettholde livskvalitet, mestring og trygghet i hverdagen for eldre med demens. Viktige områder som ble berørt under intervjuene var: Organisering og tilrettelegging av tilbud, Kunnskap og holdninger til teknologi, Personvern, selvbestemmelse og samtykke, Teknologiske hjelpemidler, Pårørendes rolle og Frivillige tjenester. En forutsetning for at teknologi skal ha en nytteverdi, er at den blir introdusert tidlig. Dette er spesielt viktig hos personer med kognitiv svikt fordi de mister evnen til å lære inn nye funksjoner. Derfor er det viktig med tidlig kartlegging hjemme hos brukeren/pasienten for å klarlegge hva som kan være fornuftig teknologi å ta i bruk. En viktig oppgave for kommunene er å informere befolkningen om betydningen av å ta kontakt tidlig ved mistanke om demens. I tillegg bør kommunen gi generell informasjon om teknologiske muligheter slik at befolkningen har mulighet til å skaffe seg informasjon og ulike innretninger uten å måtte gå via helsetjenesten. En annen forutsetning er at tildelte hjelpemidler er riktige og tilstrekkelige. Mange forteller om hjelpemidler som kommer for sent eller om uhensiktsmessige hjelpemidler. Pasientens behov er under stadig endring. Derfor må nytten av eksisterende hjelpemidler eller om det er behov for nye hjelpemidler vurderes fortløpende. Installasjon av teknologi krever også tydelig ansvarsfordeling mellom pårørende og hjemmetjeneste, og det må utarbeides klare retningslinjer i forhold til hvem som skal motta ulike typer meldinger og alarmer, og hva som skal være den aktuelle respons og med krav til responstid. Alle alarmer og aksjoner må loggføres ut i fra generelle krav til kvalitetssikring av tilbudene og tjenestene.

3 Side 3 av 5 Tidlig og hensiktsmessig bruk av teknologi betinger kunnskap om hva som finnes og hvilke muligheter teknologien gir. Informantene mente at helsepersonell generelt har for lite kunnskap i dag. Derfor er det nødvendig at det gis veiledning til helsepersonell både om hva som finnes og om metoder for kartlegging av behov hos brukerne. Det anbefales at det tilbys flere etter- og videreutdanningskurs i omsorgsteknologi og at disse tilbudene gjøres tilgjengelig for helsepersonell på alle nivåer og rundt om i distriktene. Ved å utveksle erfaring om teknologibruk kan en få verdifull erfaring om aktuelle tiltak, slik at nytten kan sees opp mot motforestillingene hos de eldre brukere. Bruk av ulike typer teknologi hos personer med kognitiv svikt utløser en del etiske dilemmaer, spesielt i forhold til personvern og selvbestemmelse kontra sikkerhet og trygghet. Pårørende forteller at de ønsker overvåking for å kunne være trygge på at deres gamle har det bra, men samtidig er det mange ting de ikke ønsker å vite. De gir også uttrykk for at overvåking eller utløsing av alarmer gir også økt ansvar til den som er mottaker ved at det blir flere ting å forholde seg til. Derfor er det spesielt viktig å diskutere til hvem, når og hvor alarmen skal gå. Det er viktig at slike dilemmaer vurderes og diskuteres fortløpende slik at ikke teknologi blir installert ukritisk. Fordelene må vurderes nøye opp mot ulempene. For eksempel kan installasjon av teknologi bidra til økt forvirring og angst hos den eldre. Når det gjelder behov for sosial kontakt, har dette stor betydning for hvordan den demente kan være i stand til å bo hjemme så lenge som mulig. Her innebærer tidsklemma til yrkesaktive pårørende et dilemma, noe som til en viss grad kanskje kan kompenseres gjennom virtuell kontakt og typisk «Skype»-lignende funksjoner. Slik teknologi kan også brukes som virtuelle møteplasser initiert fra frivillige tjenester, og danne grunnlag for aktivitet og gi viktig stimulering i hverdagen. Det er gjennom studentprosjekter ved Universitetet i Agder kartlagt behov for bruk av sosiale medier i kommunikasjon mellom bruker, pårørende, hjemmetjenesten og frivillige tjenester. Kartleggingen har gitt grunnlag for utvikling av en demonstrator, og det er publisert et vitenskapelig paper som beskriver behov for å ta i bruk slike løsninger. Involvering av pårørende er avgjørende for at personer med demens kan klare å bo lenger hjemme. Derfor er det viktig at pårørende blir ivaretatt og hørt og at de får informasjon ved gjennomføring av tiltak. Ved installering av teknologi hos personer med demens er det også nødvendig å involvere pårørende slik at de kan bidra til vedlikehold og til riktig bruk. Samtidig krever involvering også at det er utarbeidet klare retningslinjer i forhold til hva som skal gjøres dersom noe skjer og eventuelt alarmer utløses og hvem som har ansvar for oppfølging. I de senere årene har det blitt økt fokus på involvering av frivillige tjenester som et verdifullt supplement til helse- og omsorgstjenestene. I mange kommuner har dette arbeidet blitt bedre organisert gjennom etablering av frivillighetssentraler. Likevel mangler det ofte rutiner på systematisk involvering av frivillige i helsetjenesten. Det er mange oppgaver som kan overlates til frivillige, også oppgaver som er relatert til IKT. I tillegg til mer tradisjonelle oppgaver som sosialt fellesskap og turgåing, kan for eksempel frivillige bidra med å skifte batterier, gjøre kontroller på at utstyr fungerer og veilede i bruk av ulike typer utstyr. IKT kan dessuten være et godt hjelpemiddel for å bedre mulighetene for kommunikasjon mellom frivillige, pårørende og helsepersonell.

4 Side 4 av 5 Gjennom utprøving av ulike teknologiske løsninger i Nøtterøy kommune, er det gjort verdifulle erfaringer, blant annet i forhold til utvelgelse av brukere og måten pårørende ble trukket inn i prosjektet. Utgangspunktet for inkludering av pasienter til teknologibruk var basert på frivillighet og informert samtykke. Aktuelle teknologiløsninger som ble utprøvd var GPS sporing, døralarm og medisindispenser. 5 Demoinstallasjon Høsten 2010 ble det etablert et smarthusrom tilknyttet klinikklaboratoriet / Senter for ehelse og omsorgsteknologi ved Universitetet i Agder Campus Grimstad. Dette demorommet skal benyttes for utprøving av nye løsninger innen "smart living" teknologi og typiske løsninger for omsorgsteknologi. Hensikten er å kunne belyse muligheter for organisering, prosjektering og utforming av et fremtidig pasienthjem. I nært samarbeid med industrielle partnere er det installert eksempler på flere typer omsorgsteknologi. Det er høstet viktige erfaringer i forhold til installasjonskrav og teknologiske løsninger. Typisk er situasjonen i dagens marked preget av proprietære løsninger, Dette vil innebære at dersom det installeres løsninger fra en leverandør i markedet, vil dette som oftest også medføre en bestemt type infrastruktur. Det anbefales en oppfølging i form av utredning for å vurdere fremtidig bruk av åpne standarder/åpne løsninger, slik at det kan etableres en funksjonell plattform for fremtidige installasjoner av omsorgsteknologi. 6 Konklusjon Gjennom prosjektet er det avdekket ulike behov for omsorgsteknologi knyttet til Døgnrytme, Hygiene, Mat, Medisiner, Isolasjon og Fall. Videre er det påpekt mulighetene teknologien kan ha for brukerne, gjennom funksjoner som: Trygghet og sikkerhet, Påminning, Roboter, Aktivitet og stimuli og Samhandling. Teknologien er også sett i en større sammenheng, for å kunne bidra til økt livskvalitet, mestring og trygghet i hverdagen. Viktige faktorer for å ta i bruk nye teknologiske løsninger innebærer fokus på Organisering og tilrettelegging av tilbud, Kunnskap og holdninger til teknologi, Personvern, selvbestemmelse og samtykke, Teknologiske hjelpemidler, Pårørendes rolle og involvering av Frivillige tjenester. Videre er enkelte teknologiløsninger testet ut hos brukere i Nøtterøy kommune, noe som har gitt verdifull erfaring for de involverte brukere, pårørende, helse- og omsorgstjenestene og utviklere av teknologi. Gjennom installasjon av ulike teknologiske demonstratorer i en smarthus-løsning, er det tilrettelagt for videre utvikling og integrasjon av teknologiløsninger. Viktige nøkkelfaktorer som er nødvendige for denne typen prosjekter er: Samtykke, rutiner og samarbeid samt praktiske forhold knyttet til installasjon og bruk av teknologi. Det må utvises respekt for personlig integritet, og teknologiske tiltak må tilpasses i forhold til den enkeltes aktuelle behov. Det anbefales videre studier som i større grad fokuserer på hva som kan iverksettes av tiltak for at eldre, i tråd med helsepolitiske retningslinjer, kan være i stand til å bo trygt og godt hjemme lengre.

5 Side 5 av 5 Videre er det av betydning å utrede fremtidsrettede løsninger for bruk av åpne standarder/åpne løsninger for å oppnå integrasjon mellom ulike typer omsorgsteknologi. Det må også gjøres en funksjonell tilpasning mellom omsorgsteknologi og typiske løsninger for bygg-automasjon som vil finnes i moderne omsorgsboliger, slik at styringsfunksjoner kan bli integrert på en funksjonell måte. Det anbefales en oppfølging i form av utredning for å vurdere fremtidig bruk av åpne standarder/åpne løsninger, slik at det kan etableres en funksjonell plattform for fremtidige installasjoner av omsorgsteknologi. 7 Prosjekt rapporter 1. Fensli, R., Lindqvist, H., Thygesen, E., Fensli, M.M.F. (2012). Brukerfokusert universell utforming. Utvikling og tilrettelegging av teknologiske Senter for ehelse og omsorgsteknologi, Universitetet i Agder. ISBN Thygesen, E., Fensli, M. M. F., Skaar, R., Sævareid, H. I., Li, Y., & Fensli, R. (2011). User requirements for a Personalized Electronic Community for Elderly People with Risk of Marginalization. Paper presented at the Scandinavian Conference on Health Informatics, Oslo. 3. Berg, E. S. (2011). Koordineringsverktøy i demens omsorgen. Masteroppgave i Helse- og sosialinformatikk, Universitetet i Agder, Grimstad. 4. Liu, J. (2011). Web-Based Collaborative Workspace for Healthcare Personnel. User Requirement and System Design. Specialization Project in ICT Master program, University of Agder, Grimstad. 5. Trinugroho, Y.B.D.; Reichert, F.; Fensli, R.;, "ehealth Smart Home Environment Service Platform: Enabling Remote Monitoring and Service Composition through Social Media", Health Informatics (Healthinf), 2012 Fifth International Conference on, Vilamoura, Portugal, 1-4 February 2012 (Status: Accepted) Grimstad, 30. januar 2012 Rune Fensli Ansvarlig prosjektleder Senter for ehelse og omsorgsteknologi Universitetet i Agder