ADHD hos barn og unge. Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat

Transkript

1 ADHD hos barn og unge Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat

2 Litt historie Hva er ADHD? Kjennetegn Forekomst Etiologi Tilleggsvansker Tiltak/Behandling Medikasjon

3 Ga ut læreboka; An inquiry into the nature and origin of mental derangement (1798) Beskrev: unnatural degree of mental restlessness becomes evident at a very early period of life renders him incapable of attending with constancy to any one object of education what is fortunate, it is generally diminished with age Foreslo oppfølging i skole

4 Professor i pediatri 1902: tre forelesninger, senere publisert i the Lancet: Beskrev 43 barn med An abnormal defect of moral control Alvorlige problemer med vedvarende oppmerksomhet og selvregulering Aggressive, opposisjonelle Overdrevent emosjonelle Normalt intelligente

5 1952:Første utgivelse av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) inkluderte ikke ADHD 1955:Ritalin blir godkjent av FDA (Food and Drug association) 1968: DSM-II hyperkinetic impulse disorder 1980: DSM-III Attention Deficit Disorder (ADD) med og uten hyperaktivitet 1987: DSM-III-R: ADHD ADHD brukes også i Europa, selvom ICD-manualen bruker Hyperkinetisk forstyrrelse

6 Daniel S. Pine A 60-Year Climb on the Mountain of Nosology Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, Volume 52, Issue 12, 2013,

7 Kjernesymptomene: Hyperaktivitet Impulsivitet Uoppmerksomhet Mer enn det som er passende for alder Tilstede i flere situasjoner Funksjonsnedsettelse

8 Uoppmerksomhet Hyperaktivitet Impulsivitet Er uoppmerksom på detaljer, slurver Er urolig med hender eller føtter Opprettholder ikke oppmerksomhet Ser ikke ut til å høre etter Fullfører ikke arbeider Vansker med å organisere aktiviteter Unngår vedvarende anstrengelser Mister mye Forlater plassen sin Løper rundt, klatrer Vansker med å leke rolig Er i farta Snakker overdrevent mye Snakker overdrevent mye Buser ut med svar på spørsmål Distraheres lett Er glemsom Vansker med å vente på tur Avbryter og forstyrrer andre DSM-V og ICD-10

9 Ca. 5%, ingen økning fra (Polanczyk et al 2007; Polanczyk et al 2014) Symptombildet endres gjennom oppveksten: hyperaktivitet avtar med årene, oppmerksomhetssvikt blir ofte tydeligere etter hvert Kronisk forløp Dårlig prognose

10 Ca. 25% av henviste til BUP gjelder ADHD (Norsk pasientregister) Gutter vs. jenter: Henviste: 10 gutter pr jente I befolkningen: 2-3 gutter pr jente

11 Fordeling av ADHD symptomer

12 Symptomene: Gir barnet vansker Bidrar til samhandlingsproblemer i familien Gir sosiale vansker Gir problemer med lærer/skole Gjør barnet særlig sårbart for stress Tilsier at det er viktig med utredning/behandling (Caspi 2009)

13 Lettere å se barn som er sinte og utagerende Det er vanskeligere å oppdage dårlig konsentrasjon, engstelige, bekymrede og innadvendte barn

14 Ca. 85% har minst en annen psykisk vanske Ca. 60% har to eller flere andre tilstander enn ADHD (Steinhausen et al, 2006) Mest vanlig er atferdsvansker (Jensen et al, 2001; Kadesjo et al, 2003; Steinhausen et al, 2006) Angst/depresjon er mindre undersøkt, men estimert å forekomme hos ca. 40% av barn med ADHD (Jensen et al. 2001) Store svingninger i humør (Emosjonell labilitet) har blitt funnet hos 25-50% (Skirrow et al, 2009)

15 Angstsymptomer/diagnose forekommer hos 25-40% av skolebarn med ADHD (Pliszka et al., 2003; Schatz and Rostain, 2006) Spesifikk fobier, separasjonsangst, generalisert angst og sosiale fobier Konsekvenser for: Fungering Behandling (March et al Manassis, 2007) Risiko for utvikling av depresjon senere

16 Symptomer Funksjonsnivå Omsorgssituasjon Opplæringssituasjon Risikofaktorer Ressurser Problemløsningsevne Motorikk ADHD Atferdsvansker Autisme Angst Depresjon Lærevansker Annet ( Ofte vil fastleger ha mye kunnskap om disse faktorene allerede i forkant av henvisning

17 Tilpasses den enkelte (ut fra utredning) Bredde i behandlingstilbud (

18 Informasjon / psykoedukasjon Programmer for å bedre atferdskontroll ADHD symptomer Opposisjonell atferd/antisosial atferd Tiltak/oppfølging i skole Medikamentell behandling Andre støtte- og hjelpetiltak for eksempel Trygdestønad, avlastning, o.a. Behandling av andre psykiske lidelser

19 Tilstandens alvorlighetsgrad Europeisk anbefaling: Informasjon + rådgivning foreldre/lærere bør prøves ut først Alder Eventuelle kompliserende medisinske sykdommer/behandling Muligheter for å få betingelser som gjør effektvurderinger mulig

20 Generelt (andre sykdommer, generell fysisk form, etc.) Sykdomsbelastninger i familien Høyde/vekt BT, puls Generell legeundersøkelse EKG anbefalt fra Statens legemiddelverk

21 Før behandlingen starter skal blodtrykk og puls måles Forekomsten av hjerte-kar-sykdom i pasientens familie skal kartlegges Sykdommer som hypertrofisk og dilatert kardiomyopati, lang QTsyndrom samt forekomst av plutselig død bør vektlegges Puls, blodtrykk, høyde og vekt skal måles regelmessig under behandlingen Ved langtidsbehandling anbefales pause en gang pr år for å vurdere effekt

22 Sentralstimulerende midler: Metylfenidat (Ritalin, Ritalin kapsler, Equasym kapsler, Concerta, Medikinet tabl. og kapsler, o.a.) Amfetamin (Dexamin, Dexedrine, o.a.) Atomoksetin (Strattera )

23 Sentralstimulantia har større prosentandel respondere sammenliknet med atomoksetin Sentralstimulantia har noe større effektstørrelse sammenliknet med atomoksetin For trygderefusjon av Concerta skal grunnlag for dette dokumenteres i journal I praksis vil nonrespons eller alvorlige bivirkninger på sentralstimulerende middel være hovedgrunner til at refusjon for atomoksetin gis ( 10a)

24 Nedsatt matlyst Sovne senere Nærtagenhet Hodepine Kvalme Slapphet Tristhet

25 ADHD symptomer Baseline 3 mndr 14 mndr N=579 barn med ADHD (7-9.9 år) Atfmod Medik Med+Atf Vanlig beh MTA group,1999

26 Vurdere effekt opp mot bivirkninger Hvis mulig: Titrer opp til maksimal effekt og så eventuelt ned igjen til minste dose med god effekt Gi 2-3 måneder for å sjekke ut den kliniske verdien av sentralstimulantia

27 Toleranseutvikling:10-15 % utvikler toleranse, det er i liten grad omtalt i litteraturen Husk å justere dose når pasientens vekt øker Compliance er trolig lav: MTA studien: ¼ av deltagernes spyttprøver indikerte at de ikke tok methylfenidat som forskrevet Spytt prøvene indikerte at ca. 50% av foreldrene er unøyaktige informanter om barnas inntak av medisiner, og at de overestimerer riktig dosering (MTA, JAACAP 2009)

28 ADHD «ikke nytt fenomen» Symptomatolgi, forløp og tilleggsvansker hos skolebarn- ganske godt kartlagt Ingen økning i prevalens Etiologi: Arv viktig Bedre forståelse av etiologi og mekanismer for sykdomsutvikling trengs Individualisert behandling Medikamentell behandling krever oppfølging

29 Mange barn og unge med ADHD, vil trenge tett oppfølging gjennom oppveksten for å bedre prognose Dette vil måtte innebære samarbeid mellom skole, PPT, fastlege, helsesøster, BUP, barnevern mv. over år Kunnskap om ADHD hos fastlegene er viktig