Barn og unge med (mulig) ADHD i Østfold: Manual for fastlege.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barn og unge med (mulig) ADHD i Østfold: Manual for fastlege."

Transkript

1 Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Østfold Sykehuset Østfold v/ Psykisk helsevern for barn og unge har i samarbeid med kommunene i Østfold utarbeidet en behandlingslinje for barn og unge med ADHD. Her klargjøres det hvilken rolle de ulike aktørene har i forhold til oppfanging, henvisning, utredning / diagnostisering og oppfølging / tiltak. Hvilken rolle de enkelte aktørene har rent konkret, er beskrevet i manualer for henholdsvis fastlege, PPT, helsestasjon, barnevern, skole / barnehage, BUPP og foreldre. Disse manualene foreligger både i elektronisk versjon og i papirversjon. Alle manualene er bygget over samme lest. Innrammet tekst går igjen i alle. Barn og unge med (mulig) ADHD i Østfold: Manual for fastlege. Generelt om ADHD: ADHD (kombinert type) kjennetegnes ved påfallende høyt aktivitetsnivå, impulsive ( uoverveide ) handlinger og vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet, sett i forhold til hva som forventes ut i fra alder og situasjon. Forekomsten blant barn i skolealder regnes å være fra 3-5%. Symptomene skal ha vist seg før skolestart, og vart ved over tid (mer enn 6 mnd.). De skal kunne ses i ulike situasjoner som hjem og skole, men ikke nødvendigvis i nye omgivelser, en til en situasjoner, eller ved selvvalgt aktivitet. Vanskene skal skape problemer for barnet og / eller omgivelsene for at diagnose skal kunne settes. Diagnosen settes vanligvis i spesialisthelsetjenesten (BUPP). Svært ofte foreligger det tilleggsvansker som atferdsproblemer, emosjonelle problemer, lærevansker, motorisk klossethet m.m. At foreldrene sliter i samhandlingen med barnet er vanlig. Utviklingsproblemer, psykiske, atferdsmessige og familiære vansker utelukker ikke ADHD. En undergruppe av ADHD (ofte betegnet ADD) har lite, eller kun lettere grader av hyperaktivitet og impulsivitet, men betydelige vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet. Noen kan være fjerne eller drømmende og arbeide sent. De kan ha lærevansker og sosialt sett være på utsiden. Det er godt dokumentert at ADHD innebærer risiko for skjevutvikling. De fleste har behov for bredspektrede tiltak over lang tid, bl.a. informasjon, foreldrerådgivning, støttetiltak i skolen og medisinering. Individualterapi kan være aktuelt i forhold til (emosjonelle) tilleggsvansker. Medisinering regnes som en trygg behandling med få bivirkninger for de fleste. De aktuelle preparatene er ikke vanedannende. Flere store undersøkelser viser redusert risiko for utvikling av rusmiddelmisbruk når ADHD behandles medikamentelt. Det er dog ingen automatikk i at barn med ADHD settes på medisin. For de yngste vil man for eksempel ofte avvente effekten av andre tiltak. Se også Veileder i diagnostisering og behandling av ADHD Sosial og helsedirektoratet 2005 (1) 1

2 Generelt om oppfanging Det er viktig at barn med ulike vansker fanges opp tidlig slik at nødvendige hjelpetiltak kan settes i verk. Dette må kombineres med et romslig normalitetsbegrep. De sentrale aktørene når det gjelder å fange opp barn og unge med vansker, inkludert ADHD, er foreldrene, helsestasjonen, barnehagen og skolen Fastlegens rolle ved oppfanging I sin kontakt med barn og unge kan fastlegen få mistanke om ADHD. Henvendelsen til legen kan i utgangspunktet dreie seg om andre forhold. Foreldre eller en ungdom kan selv ta opp problemstillingen ved en konsultasjon. Det kan bli aktuelt for legen å ta initiativ til en utredning etter retningslinjene i denne manualen. Generelt om henvisning Behandlingslinja legger opp til at fastlege og PPT gjør grunnutredninger før eventuell henvisning til BUPP. Dette begrunnes med at det som kan gjøres lokalt skal gjøres lokalt, og at PPT og fastlege er de som i slike saker har formell utredningskompetanse på kommunalt nivå. De er imidlertid helt avhengige av informasjoner, observasjoner og vurderinger fra andre: Foreldre, helsestasjon, barnehage / skole, andre.. Fastlegens rolle ved henvisning En del fastleger har tidligere avgrenset seg til å skrive under på en henvisning fra PPT eller helsestasjonen til BUPP for utredning av mulig ADHD uten selv å ha undersøkt barnet. Dette er ikke i tråd med prinsippene i behandlingslinja. Legens vurderinger er en viktig del av helheten. Hva en vurdering fra fastlegen bør omfatte, finnes i denne manualen. Generelt om utredning og diagnostisering Kort omtale av ADHD finnes først i alle manualene. Diagnostiske kriterier finnes HER(2). Se også Veileder i diagnostisering og behandling av ADHD Sosial og helsedirektoratet ADHD diagnoser stilles vanligvis i spesialisthelsetjenesten, som regel BUPP. Tilsendte vurderinger fra PPT og fastlege er av stor betydning for BUPP i dette arbeidet. Det finnes ingen enkelttest eller blodprøve som avgjør diagnosen. Kompetente fagfolk baserer seg på utviklingshistorien, symptomer i ulike situasjoner og grad av funksjonsnedsettelse. Til hjelp har man ulike intervjuskjemaer, normerte sjekklister og tester. Barn og unge med normal uro, periodevis dårlig konsentrasjon eller kun atferdsvansker, får ikke ADHD diagnose. Den vanskeligste delen av diagnostiseringsarbeidet er å vurdere om symptomene best forstås som uttrykk for noe annet enn ADHD, samt å kartlegge tilleggsvansker. En utredning skal ikke bare munne ut i en formell diagnose (ADHD), men beskrive styrker, svakheter og behov hos barnet / ungdommen på en måte som styrer videre tiltak. 2

3 Fastlegens rolle ved utredning og diagnostisering Grunnutredninger foretas av fastlege og PPT. Det vil ofte være naturlig at legen innhenter opplysninger fra helsestasjonen. På utredningssiden er fastlegens viktigste rolle å vurdere om det finnes andre, primært medisinske (somatiske) årsaker til barnets vansker, eller om slike forhold kan bidra til å forsterke vanskene. Fordi medikamentell behandling er aktuelt for en del, bør eventuelle kontraindikasjoner for slik behandling vurderes (Se pkt. 6 under fastlegens oppgaver). ADHD saker kan i visse tilfeller utredes og behandles uten henvisning til BUPP (se avsnittet: Prosedyre i saker som ikke henvises BUPP ). Det følgende er stikkord vedrørende fastlegens rolle: Bakgrunn for henvisning Det kan være forskjellige grunner til at fastlegen kontaktes i saker med mulig ADHD: Foresatte lurer på om barnet kan ha ADHD. De kan henvende seg på eget initiativ eller etter samtale med lærer / førskolelærer, helsesøster eller andre. Foresatte kommer motvillig fordi andre, for eksempel skolen, mener det er noe i veien med barnet som minner om ADHD. I noen tilfeller kan foresatte da underrapportere når man spør etter symptomer. Foresatte lurer på om et eller annet kan være i veien, og legen selv vurderer ADHD som en mulighet. Barnet er utredet av PP tjenesten og foresatte henvender seg for å få gjennomført den medisinske delen av den lokale utredningen. PPT s vurderinger bør da være tilgjengelige for legen. Ved viderehenvisning til BUPP sendes henvisningspapirer både fra fastlegen og PPT. Lege må skrive under på henvisninger til BUPP. Fastlegens oppgaver. 1. Gjør en rask screening av ADHD symptomer (se over). Bruk ev. sjekkliste (3).Dette vil PPT / BUPP gå nøyere inn i. 2. Kortfattet medisinsk anamnese. Standard anamnese som også inneholder startpunkt for vanskene, utviklingsmessige milepæler, opplysninger om eventuelle hodeskader, kramper, psykiske belastninger / traumer. Opplysninger om ADHD, psykiske lidelser, rusmisbruk, lærervansker m.m. i nær familie inngår. BUPP vil alltid foreta utfyllende anamnese hvis saken henvises dit. 3. Medisinske undersøkelser. Generell somatisk undersøkelse inkl. høyde, vekt, blodtrykk, puls og hjerterytme. Spør om andre sykdommer og medisinbruk. Undersøk syn og hørsel hvis ikke det er gjort, foreta ev. forenklet nevrologisk screening. Spør om søvnvansker og allergier. 4. Blodprøver. HB, leukocytter, diff.telling, kreatinin, ASAT, ALAT, gamma GT, Tyroksin, TSH, Ferritin, folsyre, Cøliaki, MCV, MCH, MCHC, Urinstix. 3

4 5. Vurdering av somatisk og annen komorbiditet / differensialdiagnose. Vurder om somatiske tilstander eller sykdommer kan spille en rolle, for eksempel epilepsi, hypothyreose, cøliaki, bivirkninger av medikamenter o.a. Anmerk også eventuelle mistanker om autisme / Aspergers syndrom, psykisk utviklingshemning, omsorgssvikt, depresjon, mobbing, bruk av rusmidler (ungdom) m.m. 6. Kontraindikasjoner for behandling med stimulanter. Siden oppstart av slik behandling normalt vil være BUPP s ansvar, må også kontraindikasjonene vurderes der. Hjertesykdom, psykosefare og aktivt rusmisbruk er de viktigste kontraindikasjonene Legen kan vurdere å sette opp mer enn en konsultasjon til dette arbeidet. Viderehenvisninger. Hvis det er behov for å henvise til undersøkelser som ikke har direkte sammenheng med ADHD, gjøres dette. Hvis det er grunn til å gå videre i utredningen av ADHD og tilleggsvansker, koples normalt PP tjenesten inn. (Hvis det ikke alt er gjort). Når man der har utført sitt arbeid sendes en henvisning til BUPP som både inneholder PPT s og legens vurderinger. Unntaket er der saken blir godt nok ivaretatt uten viderehenvisning til BUPP (se nedenfor). Prosedyre i saker som ikke henvises BUPP. Spesialist i allmennmedisin, eller annen spesialist som kan dokumentere god kunnskap om ADHD, kan innvilges generell rekvireringsrett for sentralstimulerende legemidler. Samarbeider legen med kompetente fagfolk i PPT og andre instanser, kan lettere ADHD saker i sin helhet håndteres utenfor spesialisthelsetjenesten (BUPP). Indre Østfold har hatt en slik ordning organisert rundt områdepediater. Dette er en supplerende ordning som pt. er av begrenset omfang. 4

5 Generelt om oppfølging og tiltak For de fleste barn og unge med ADHD vil følgende prinsipper for oppfølging og tiltak være viktige: Barn og unge med ADHD har (selvfølgelig) samme grunnleggende behov som andre for å bli verdsatt som de personene de er, bli sett, og oppleve mestring. De skal møte krav, grenser og forventninger som andre, dog tilpasset det som er mulig for dem å innfri, basert på kunnskap om deres sterke og svake sider Behandlingen bør være multimodal, dvs. sammensatt av flere elementer. Medisinering, foreldreveiledning (PMT) og skoletiltak er de elementene som både forskning og erfaring viser har størst effekt. Hva som er nødvendig, vil selvsagt variere. Informasjon er av stor betydning både for barnet / ungdommen, foreldrene, barnehagen / skolen og andre. Man trenger informasjon både om hva ADHD er og ikke er, tilleggsvansker, utfordringer og løsninger. I like stor grad trenger man å få informasjon om det enkelte barnets styrker, svakheter og muligheter Tiltakene bør ha et langsiktig perspektiv. Selv om man forandrer seg og modnes, vil ADHD for mange ha et kronisk forløp. De betyr at de fleste ikke er ferdigbehandlet etter en tidsavgrenset innsatsperiode. Overgangsfaser er ofte særlig sårbare, for eksempel overgangen fra barne til ungdomsskole, fra grunnskole til videregående opplæring (VGO) og overgangen fra VGO til høyere utdanning eller arbeid. For å ivareta disse prinsippene er et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktører i hjelpeapparatet viktig. Ansvarsgruppemøter og Individuell Plan er nyttige elementer i slikt samarbeid. I hver enkelt sak bør det avklares hvem som har et koordinerende og oppfølgende ansvar. For foreldre er det viktig å vite hvem i hjelpeapparatet man kan henvende seg til Fastlegens rolle ved oppfølging og tiltak Deltakelse i samarbeid. I mange saker er fastlegen en viktig aktør i samarbeidet rundt barnet. Det kan innebære deltakelse på noen ansvarsgruppemøter. Gjør klart for samarbeidspartnerne hvordan du best kan få innpasset dette. (Slike møter dekkes etter takst 14 i normaltariff for leger). Delegert ansvar for medisinering. En relativt stor del av barn og unge med ADHD blir medisinert med metylfenidat (Ritalin, Concerta,..), amfetamin (Dexedrine ) eller atomoxetin (Strattera, ikke sentralstimulerende). For sentralstimulerende legemidler kan fastlegen overta forskrivningsansvaret for navngitt pasient når spesialist i psykiatri eller pediatri står bak som veileder. Omfanget av denne ordningen forventes å øke. Vedr. søknadsprosedyrer vises det til vedlegg. (3) 5

6 Halvårlige kontroller. Hvis ansvaret for medisinering er overført til fastlegen bør pasienten innkalles til halvårlige kontroller. Man kan gjøre mye av dette arbeidet i forbindelse med et ansvarsgruppemøte. Somatisk sett er kontroll av høyde vektutvikling samt blodtrykk og hjertefunksjon sentralt. EKG bør tas, i alle fall etter en tids medisinbruk. Det er selvsagt viktig å vurdere om medisinen fortsatt har god effekt, og om det foreligger bivirkninger. Vanligst er nedsatt appetitt og innsovningsvansker. Økning i alder og vekt kan gjøre det nødvendig med høyere dose, men medisinbehovet kan også gå ned. Foresatte bør på forhånd ha vært i kontakt med skolen for å får deres vurdering av medisineffekt. Det er naturlig at legen spør om barnets situasjon generelt og ved behov får tillatelse til å kontakte saksansvarlig i PPT, skole eller BUPP. Det er selvsagt også viktig å forsikre seg om at medisinen tas som foreskrevet og under tilsyn av voksne. Dosering av sentralstimulerende medisin avgjøres av effekt, og sammenheng mellom dose og kroppsstørrelse / alder er relativt liten. Ritalindose vil som regel være mellom 0.5 2mg./kg/døgn fordelt på 2 4 doser med 3-4 timers mellomrom. I praksis vil enkeltdosene ligge fra det laveste nivået på 5mg til det høyeste på 20mg, med doser på 10mg og 15 mg som det vanligste. Er man i tvil om effekt, dose, valg av preparat tas kontakt med den instans som initierte behandlingen. Seponeringsforsøk kan være aktuelt. Det enkleste ved sentralstimulerende midler er å vurdere effekten av å gå uten medisin i en uke. Støtte for legen. Spesialist som startet behandlingen kan kontaktes. Det er få leger i BUP systemet, men andre i poliklinikken kan svare på noen spørsmål, eller bringe dem videre til legen. I samarbeid med legeforeningen vil det bli holdt meritterende kurs om ADHD. Manualen for lege, som finnes både i papirutgave og elektronisk, inneholder den mest nødvendige informasjonen samt referanser. Generell info om ADHD kan hentes på og Man kan også få tilsendt brosjyremateriell fra begge disse kontorene: Tlf. ADHD foreningen: , Tlf. Nasjonalt Kompetansesenter for ADHD, Tourettes syndrom og Narkolepsi: , Brosjyrer og info kan også fås fra Nevropsykiatrisk enhet Åsebråten barne og ungdomspsykiatriske klinikk tlf Vedlegg: Disse finnes tilgjengelige i den elektroniske versjonen. 6

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for fastlege. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for fastlege. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for fastlege Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for BUP. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for BUP. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for BUP Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL AD/HD BOKMÅL Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder Informasjon til foreldre, barn og ungdom Hva er AD/HD? - Attention Deficit/Hyperactivity Disorder De vanligste

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for foresatte. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for foresatte. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for foresatte Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Østfold. Hvem gjør hva når? www.adhd-behandlingslinje.no

Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Østfold. Hvem gjør hva når? www.adhd-behandlingslinje.no Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Østfold. Hvem gjør hva når? www.adhd-behandlingslinje.no Geir Øgrim Fagtorg 2011 1 ADHD: Bakteppe Forekomst 3-5% Global metastudie av us. med god kvalitet:

Detaljer

Pasientforløp for ADHD hos barn og unge som henvises til BUP Øyane.

Pasientforløp for ADHD hos barn og unge som henvises til BUP Øyane. Pasientforløp for ADHD hos barn og unge som henvises til BUP Øyane. MÅLSETTING: å oppdage barn med ADHD tidlig nok og gi dem et riktig og sammenhengende behandlingstilbud både i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Orientering om behandling med sentralstimulerende midler ved ADHD

Orientering om behandling med sentralstimulerende midler ved ADHD Orientering om behandling med sentralstimulerende midler ved ADHD For foreldre, lærere og andre interesserte Nevroteamet BUP Østfold Utgave 1.3 Sist revidert 15. desember 2003 2 Innhold Generelt om ADHD

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING? Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innherred medisinske forum Foredragene fra Innherred medisinske forum Nettadresse

Detaljer

Hjernen og forklaring av funksjoner

Hjernen og forklaring av funksjoner Egenledelse og nevropsykiatriske diagnoser Marianne Skretting, Overlege BUPA- Hinna Sigrun Einarsdottir, psykolog/leder Nevropsykiatrisk enhet, BUPA Hjernen og forklaring av funksjoner Vanlig utvikling

Detaljer

Behandlingslinje for barn og unge med atferdsvansker og AD/HD

Behandlingslinje for barn og unge med atferdsvansker og AD/HD Behandlingslinje for barn og unge med atferdsvansker og AD/HD Målgruppen er barn, unge og deres familier som erfarer at barn og unges atferd bryter med regler, normer og forventninger i samfunnet, og vanskeliggjør

Detaljer

Psykoedukasjon ved ADHD. Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken

Psykoedukasjon ved ADHD. Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken Psykoedukasjon ved ADHD Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken Sarpsborg Noen tall fra poliklinikken Vi får ca. 900 henvisninger i året. Vi har til hver tid ca. 510 pasienter i aktiv behandling

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Voksenhabilitering såer det vår tur!

Voksenhabilitering såer det vår tur! Voksenhabilitering såer det vår tur! Ungdom og habilitering fra voksenhabiliteringstjenestens perspektiv. Eva Male Davidsen Avdelingssjef, spesialist i nevrologi Avdeling voksenhabilitering Har voksenhabilitering

Detaljer

Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge

Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge Prosjektleder Henrik Sollie, Klinikk for barn og unge, Helse Møre og Romsdal Erfaringskonferanse Molde, 06.12.12

Detaljer

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. PSYKIATRI Vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning i psykiatri. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. Navn:... Født:...

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av

Detaljer

Mal for den gode epikrise

Mal for den gode epikrise Mal for den gode epikrise Pasient NN EPIKRISE Innlagt 1.1.11 Utskrevet 6.1.11 Diagnosekoder Prosedyrekoder CAVE Årsak til innleggelse Tidligere sykdommer Familie / sosialt / kommunale tjenester Funn og

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

.(Polanczyk et.al.,2007).

.(Polanczyk et.al.,2007). ADHD ER DET OVER- ELLER UNDERDIAGNOSTISERING AV ADHD I NORGE I DAG? HVA ER DEN BESTE BEHANDLINGEN? Torsdag 23.oktober Bjørg Elisabeth H. Schorre og Ingebjørg Elisabeth Fahre (interesse konflikter: Ingebjørg

Detaljer

Psykisk helsevern for barn og unge. Fagforum for legar hausten 2014

Psykisk helsevern for barn og unge. Fagforum for legar hausten 2014 Psykisk helsevern for barn og unge Fagforum for legar hausten 2014 Psykisk helsevern for barn og unge Nordfjord BUP Seksjonsleiar Mary-Ann Refseth Overlege Siri Sandvik LIS Inna Gaurilckiene Førde BUP

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

OPPFØLGING AV FRAVÆR. Retningslinjer og rutiner for Rissa-skolen

OPPFØLGING AV FRAVÆR. Retningslinjer og rutiner for Rissa-skolen OPPFØLGING AV FRAVÆR Retningslinjer og rutiner for Rissa-skolen Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur xx.xx.2016 1 Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt udokumentert

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Virksomhetsplan. Skoleåret 2008/2009. Pedagogisk-Psykologisk tjeneste For videregående opplæring i Østfold. Avdeling Nedre Glomma

Virksomhetsplan. Skoleåret 2008/2009. Pedagogisk-Psykologisk tjeneste For videregående opplæring i Østfold. Avdeling Nedre Glomma Pedagogisk-Psykologisk tjeneste For videregående opplæring i Østfold Avdeling Nedre Glomma Virksomhetsplan Skoleåret 2008/2009 September 2008 Østfold fylkeskommune PP-tjenesten Fylkeshuset, postboks 220,

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Mat og medisiner i barnehager. Mandag 21.oktober Statens hus v/ Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag fmstjle@fylkesmannen.

Mat og medisiner i barnehager. Mandag 21.oktober Statens hus v/ Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag fmstjle@fylkesmannen. Mat og medisiner i barnehager Mandag 21.oktober Statens hus v/ Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag fmstjle@fylkesmannen.no Rutiner for legemiddelhåndtering i barnehager Rundskriv

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13

Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Det ønskes kontakt med Pedagogisk - psykologisk tjeneste vedrørende Sakkyndig vurdering iht opplæringslova

Detaljer

Stafettloggen. Handlingsveileder

Stafettloggen. Handlingsveileder Stafettloggen Handlingsveileder Generelt: Loggen kan følge barnet fra opprettelse og ut grunnskole. Loggen kan avsluttes når foresatte og/eller stafettholder anser dette som riktig for barnet/eleven. Det

Detaljer

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved

Detaljer

Ekstern høring av ADHD Nasjonal faglig retningslinje for utbedring, behandling og oppfølging.

Ekstern høring av ADHD Nasjonal faglig retningslinje for utbedring, behandling og oppfølging. Til: - Helsedirektoratet Oslo, 4. april 2013 Ref.: 496/AFJ/ph Ekstern høring av ADHD Nasjonal faglig retningslinje for utbedring, behandling og oppfølging. Norsk Psykologforening takker for muligheten

Detaljer

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD?

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Siv Kvernmo, Professor/spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Institutt for klinisk medisin UiT Disposisjon Litt om ADHD Hvordan forstå ADHD?

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling.

Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling. Retningslinjer for Samarbeid mellom St. Olavs Hospital og kommunene i Sør-Trøndelag om koordinerte tjenester til barn som trenger det på grunn av sykdom, psykiske vansker eller annen funksjonsnedsettelse

Detaljer

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning Tverrfaglig utredning av demens hos personer med utviklingshemning Vestre Viken HF Habiliteringssenteret Lisa Ingebrethsen Berit Lien 2012 Pasientforløp Tverrfaglig utredning av demens hos personer med

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNINGEN GJELDER Navn: Klassetrinn: Skole: Kontaktlærer Foresatte: Foresattes adresse: Land: Født: HENVISNINGSGRUNN Gi

Detaljer

Retningslinje 1. for. samarbeidet mellom bydelene Grorud og Stovner, Nittedal kommune og Ahus ved BUP Grorud

Retningslinje 1. for. samarbeidet mellom bydelene Grorud og Stovner, Nittedal kommune og Ahus ved BUP Grorud Retningslinje 1 for samarbeidet mellom bydelene Grorud og Stovner, Nittedal kommune og Ahus ved BUP Grorud og samarbeidet mellom Bydel Alna og Ahus ved BUP Furuset Behandlet og godkjent av Dato Merknad

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET ELEVSAK Samtale, observasjon, utredning, tilrettelegging, etc. ) SYSTEMSAK Veiledning, observasjon, kurs, foredrag/informasjon

Detaljer

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Kapellveien habiliteringssenter juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus avd. Ullevål,

Detaljer

Elisabeth Jonassen Ingeborg Laugsand 11.03.10

Elisabeth Jonassen Ingeborg Laugsand 11.03.10 STEINKJER KOMMUNE H/S : Avd. Helse og rehabilitering, Avd, for skole og barnehage Fravær i grunnskolen Prosedyre nr: Godkjent av: Elisabeth Jonassen Ingeborg Laugsand Godkjent Dato: 11.03.10 Sist Revidert:

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen

Detaljer

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468 Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Du er henvist til utredning i spesialisthelsetjenesten fordi det er mistanke om at du kan ha kreft. Dette

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Psykoselidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER EN PSYKOSELIDELSE? En psykose er en tilstand der man ikke helt klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Det er

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus

Logo XX kommune. Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus Logo XX kommune Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

Barn og ungdom med spiseforstyrrelser

Barn og ungdom med spiseforstyrrelser Barn og ungdom med spiseforstyrrelser Hvem gjør /bør gjøre hva når og hvorfor Hanne Nordheim Reitan overlege BUP avd / ÅBUK Disposisjon -Hva er spiseforstyrrelse -Hvor mye grunn til bekymring -Hvem fanger

Detaljer

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Psykolog Anders Løvdahl BUP - en del av Barne- og Familieklinikken BUP, Habiliteringstjenesten, Pediatri og Gyn/føde/barsel Dekker Nord-Trøndelag, Sykehuset

Detaljer

Hvilke tilbud får barn og ungdom med AD/HD?

Hvilke tilbud får barn og ungdom med AD/HD? Hvilke tilbud får barn og ungdom med AD/HD? Noen resultater fra nasjonal kartlegging av tilbud om diagnostisering og helhetlig behandling ADHD- foreningens jubileumskonferanse 23-24 september 2004 Helle

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Skriv ut Lukk Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Rundskriv fra Statens helsetilsyn Til: Landets leger Landets apotek IK-15/2000 2000/1050 18.9.2000 Se også I-5/2003 Legemiddelassistert

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Erfaring med utredningsprogram

Erfaring med utredningsprogram Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester.

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. Vedlegg 3 b til samarbeidsavtalen Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde. Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739

HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde. Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739 HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739 KVA ER HABILITERING AV VAKSNE I SPESIALISTHELSETENESTA? Habilitering

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Aktuelle problemer - barn

Aktuelle problemer - barn Aktuelle problemer - barn Uro - agitasjon, utagering Uro - oppmerksomhetsvansker? Uro søvnvansker Tvang angst Tilbaketrekning samhandlingsvansker autistiske trekk?? Epilepsi?? Apati/ depresjon svingende

Detaljer

Handlingsveileder Helsestasjon

Handlingsveileder Helsestasjon Handlingsveileder Helsestasjon Saken slutter Lokal innsats fortsetter eller avsluttes Koordinert innsats fortsetter (flere/andre deltakere?), saken avsluttes eller settes tilbake til nivå 1. Vurder alltid

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten Faglig leder ved Psykisk helsetjeneste for barn, unge og voksne Brita Strømme 29.04.2013 bse@lorenskog.kommune.no

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for barn og unge

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for barn og unge Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for barn og unge Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for barn og unge Fagspesifikk innledning - psykisk

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn

Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn Ref https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--utkast-til-endringer-i-regleneom-rett-til-pleiepenger-ved-syke-barn-etter-folketrygdloven-kapittel-9/id2439102

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset barn

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker?

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Utarbeidet av psykologtjenester i familiesentrene i Larvik Kommune, 2014 Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Det er mange

Detaljer

ADHD hos barn og unge. Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat

ADHD hos barn og unge. Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat ADHD hos barn og unge Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat Litt historie Hva er ADHD? Kjennetegn Forekomst Etiologi Tilleggsvansker Tiltak/Behandling Medikasjon

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,

Detaljer

Fagspesifikk innledning - smertetilstander

Fagspesifikk innledning - smertetilstander Prioriteringsveileder - Smertemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - smertetilstander Fagspesifikk innledning - smertetilstander Omlag 30 % av voksne nordmenn

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer