Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for fastlege. Oslo kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for fastlege. Oslo kommune"

Transkript

1 Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for fastlege Oslo kommune

2 Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Oslo kommune har i samarbeid utarbeidet en behandlingslinje for barn og unge med ADHD. I denne manualen beskrives det hvilken rolle de enkelte aktørene har i behandling og oppfølging av barn og unge med ADHD. Det foreligger manualer for henholdsvis foresatte, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barnehage, skole, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), fastlege, psykisk helsevern for barn og unge (BUP) og barneverntjenesten. Disse manualene foreligger både i elektronisk versjon og i papirversjon. Alle manualene er bygget opp på samme måte og er basert på modell fra Sykehuset Østfold, behandlingslinje for barn og unge med ADHD. Innrammet tekst går igjen i alle. Generelt om uro og konsentrasjonsvansker Det er mange årsaker til uro og konsentrasjonsproblemer hos barn og unge. Det kan være forhold både i og utenfor barnet/den unge som kan være årsak til de aktuelle symptomene. Det kan dreie seg om somatisk sykdom, reaksjon på aktuelle eller tidligere belastninger, store bekymringer, barn og unge som lever under mangelfull omsorg, sykdom hos foreldre og andre forhold. 2

3 Manual for fastlege Generelt om ADHD ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse er betegnelsen på en av de hyppigst forekommende tilstandene innen psykisk helsevern for barn og unge. ADHD, som er diagnosebetegnelsen i diagnosemanualen til den amerikanske psykiaterforeningen, kalt DSM, står for Attention-Deficit/ Hyperactivity Disorder, mens Verdens helseorganisasjon i sin diagnosemanual, ICD, bruker betegnelsen Hyperkinetisk forstyrrelse. Betegnelsen ADHD er mest utbredt og vil bli brukt videre i manualene. ADHD kjennetegnes ved påfallende høyt aktivitetsnivå, impulsive (uoverveide) handlinger og vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet, sett i forhold til hva som forventes ut i fra alder og situasjon. En undergruppe av ADHD har lite, eller kun lettere grad av hyperaktivitet og impulsivitet, men betydelige vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet. Forekomsten blant barn i skolealder regnes å være fra 3-5 %. Symptomene skal ha vist seg før skolestart, og vart ved over tid (mer enn 6 mnd.). De skal kunne ses i ulike situasjoner som hjem, barnehage og skole, men ikke nødvendigvis i nye omgivelser, en-til-en situasjoner, eller ved selvvalgt aktivitet. Vanskene skal være av en slik karakter at de har ført til en funksjonsnedsettelse hos barnet for at diagnose skal kunne settes. Diagnosen settes vanligvis i spesialisthelsetjenesten (BUP). Svært ofte foreligger det tilleggsvansker som atferdsproblemer, emosjonelle problemer, lærevansker, motorisk klossethet m.m. At foresatte sliter i samhandlingen med barnet er ikke uvanlig. Andre utviklingsforstyrrelser, psykiske, atferdsmessige eller familiære vansker utelukker ikke ADHD. Det er godt dokumentert at ADHD innebærer risiko for skjevutvikling. De fleste har behov for ulike tiltak over lang tid, bl.a. informasjon, foreldrerådgivning, støttetiltak i barnehage og skole og eventuelt medisinering. Individual-, familie- eller gruppeterapi kan være aktuelt i forhold til tilleggsvansker. Se også Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD Sosial og helsedirektoratet

4 Generelt om oppfanging Generelt om henvisning Det er viktig at barn og unge med ulike vansker fanges opp tidlig slik at nødvendige hjelpetiltak kan settes i verk. Dette må kombineres med et romslig normalitetsbegrep. De sentrale aktørene når det gjelder å fange opp barn og unge med vansker, inkludert ADHD, er foresatte, barnehagen/skolen og helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Fastlegens rolle ved oppfanging Fastlegen kan ha ulike roller i oppfangingen av mulig ADHD: I sin kontakt med barn/unge kan fastlegen få mistanke om ADHD. Foreldre eller en ungdom kan selv ta opp problemstillingen ved en konsultasjon, eventuelt etter råd fra andre, som helsestasjons-/skolehelsetjenesten, barnevernet eller barnehagen/skolen. Barnet er utredet av PPT og foresatte henvender seg for å få gjennomført den medisinske delen av den videre utredningen. PPTs vurdering bør da være tilgjengelig for fastlegen. Det er lege (i hovedsak fastlegen) som henviser til BUP. (se Henvisningsskjema) Legen bør innhente skriftlig informasjon, observasjoner og vurderinger fra foreldre, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, barnehage / skole, barnevern og eventuelt andre. Barneverntjenesten har også henvisningsrett til BUP, men sender kopi av henvisning til fastlege med foresattes skriftlige samtykke. Fastlegens rolle ved henvisning I tråd med prinsippene i behandlingslinjen forutsettes det at fastlegen gjør en selvstendig faglig vurdering før henvisning til BUP. 4

5 Generelt om utredning/diagnostisering ADHD diagnose stilles vanligvis i spesialisthelsetjenesten, som regel BUP. Tilsendte vurderinger fra barnehage, skole, PPT, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, fastlege og barneverntjenesten er av stor betydning for BUP i dette arbeidet. Det finnes ingen blodprøve eller enkelttest som gir diagnosen. Ved diagnostisering baserer man seg på utviklingshistorien, symptomer i ulike situasjoner og grad av funksjonsnedsettelse. Til hjelp har man ulike intervjuskjemaer, normerte sjekklister, tester og observasjon i forskjellige situasjoner. Barn og unge med normal uro, periodevis dårlig konsentrasjon eller kun atferdsvansker, får ikke ADHD-diagnose. Den vanskeligste delen av diagnostiseringsarbeidet er å vurdere om symptomene best kan forstås som uttrykk for noe annet enn ADHD, samt å kartlegge tilleggsvansker. En utredning skal ikke bare munne ut i en formell diagnose (ADHD), men også komme med forslag til tiltak. Se også Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD Sosial og helsedirektoratet 2007 Fastlegens rolle ved utredning og diagnostisering Hva skal fastlegen gjøre? Vurdere ADHD når: Pasienten/foresatte kommer med spørsmål om ADHD Legen eller andre har mistanke om ADHD Etter Helsedirektoratets veileder (sitat i anførselstegn): «Hva skjer i første konsultasjon: Undersøke om vanskene kan være forenlige med ADHD (Symptomsjekkliste) Hva mener pasient/foresatte er problemet? Følgende bør vektlegges i anamnesen: a. Debut b. Omfang av atferdsproblemer c. Grad av funksjonsnedsettelse d. Kan vanskene forklares bedre av andre faktorer (andre sykdommer, familieproblemer, mobbing osv.)? Hvis sykehistorien gir holdepunkter for ADHD; fortsett med: Utviklingsanamnese Medisinsk undersøkelse, inklusive blodprøver på indikasjon 5

6 Komparentopplysninger fra foresatte, samt eventuell annen tilleggsinformasjon (for eksempel fra helsestasjon, barnehage, skole, PPT, psykolog eller andre) Samlet vurdering av informasjonen Er ADHD fortsatt sannsynlig? Hvis ADHD vurderes som sannsynlig, må pasienten henvises til spesialist i BUP for differensialdiagnostisk vurdering og diagnostisk konklusjon. Anamnese Standard anamnese som også inneholder opplysninger om: startpunkt for vanskene utviklingsmessige milepæler problemer/symptomer rapportert av barnet/den unge, de foresatte og andre relevante informanter barnehage, skole, interesser, sosial tilpasning eventuell hodeskade hjertesykdom kramper/epilepsi psykiske belastninger/traumer/ sykdommer nåværende somatiske sykdommer tidligere somatiske sykdommer eventuelle søvnvansker allergier medisinbruk og eventuelle bivirkninger rusmisbruk opplysninger om forekomst av ADHD, psykiske lidelser, lærevansker, rusmisbruk i nær familie, hjertesykdom i nær familie. BUP vil foreta utfyllende anamnese hvis saken henvises dit. Medisinske undersøkelser Generell somatisk undersøkelse inkl. høyde, vekt, blodtrykk, puls og hjerterytme Syns- og hørselsundersøkelse hvis dette ikke er utført Eventuell orienterende nevrologisk undersøkelse Blodprøver på indikasjon HB, leukocytter, diff.telling, kreatinin, ASAT, ALAT, gamma GT, tyroksin, TSH, ferritin, folsyre, cøliaki, MCV, MCH, MCHC Eventuelle tilleggsprøver Urinprøve Urinstix Vurdering av somatisk og annen komorbiditet/differensialdiagnose Kan andre somatiske tilstander eller somatisk sykdom spille en rolle, for eksempel epilepsi, hypothyreose, cøliaki, bivirkninger av medikamenter o.a Eventuelle mistanker om autisme/ Asperger syndrom, psykisk utviklingshemning, omsorgssvikt, depresjon, mobbing, bruk av rusmidler (ungdom) med mer. 6

7 Komorbide tilstander som beskrives oftest hos barn og ungdom er (jfr. Helsedirektoratets veileder 2007, sitat s 13): o «Atferdsforstyrrelser o Depresjon o Angsttilstander o Spesifikke lærevansker, herunder språk og matematikkvansker o Motoriske problemer o Autistiske symptomer o Tics o Søvnvansker o Nevrologiske forstyrrelser o Generelle lærevansker o Bipolar lidelse o Tilpasningsforstyrrelser o Posttraumatisk stress» Viderehenvisning Behandlingslinjen forutsetter at fastlege gjør en faglig vurdering før henvisning til BUP. Fra Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD (Helsedirektoratet 2007) fremgår: «Dersom en samlet vurdering av informasjonen fortsatt gjør diagnosen AD/HD sannsynlig, skal pasienten henvises til legespesialist/spesialisthelsetjenesten for differensialdiagnostisk vurdering og diagnostisk konklusjon. Fastlegen kan videreføre behandling med legemidler som er iverksatt av legespesialist, eller i spesielle tilfeller starte opp slik behandling i nært samarbeid med legespesialisten». Kontraindikasjoner for medikamentell behandling ved ADHD Siden oppstart av slik behandling normalt vil være BUPs ansvar, vil også kontraindikasjonene vurderes nærmere der. Hjertesykdom, psykose-/mani og aktivt rusmisbruk er blant kontraindikasjoner som må vurderes Personer med sjeldne arvelige tilstander som fruktoseintoleranse, glukose-/galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-/isomaltase-mangel skal ikke bruke sentralstimulerende legemidler. 7

8 Generelt om oppfølging og tiltak For de fleste barn og unge med ADHD vil følgende prinsipper for oppfølging og tiltak være viktige: Informasjon er av stor betydning både for barnet / ungdommen, foresatte, barnehagen / skolen og andre. Det er viktig med informasjon og kunnskap både om ADHD generelt og hvilken betydning det har for den enkelte. Det må også gis informasjon om tilleggsvansker, utfordringer og tiltak. I like stor grad trenger man å få informasjon om det enkelte barnet/ungdommens ressurser. Tiltak må være individuelt tilrettelagt og omfatte veiledning til foresatte, samtaler med barnet/ ungdommen, tilrettelegging i barnehage / skole og eventuell medikamentell behandling. Tiltakene må ha et langsiktig perspektiv. Det kan være behov for ulike former for tilrettelegging i ulike livsfaser. Overgangsfaser er ofte særlig sårbare, for eksempel overgangen fra barnehage til skole, barne- til ungdomsskole, fra grunnskole til videregående opplæring og ved myndighetsalder. For foresatte og barnet/ungdommen er det viktig å vite hvem i hjelpeapparatet man kan henvende seg til. Et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktører i hjelpeapparatet er viktig. For barn og unge med omfattende hjelpebehov over tid er ansvarsgruppemøter og Individuell Plan nyttige elementer i slikt samarbeid. Bydelene er ulikt organisert, men i hver enkelt bydel skal det være avklart hvem som har et koordinerende og oppfølgende ansvar. Fastlegens rolle ved oppfølging og tiltak Deltakelse i samarbeid Fastlegen en viktig aktør i samarbeidet rundt barnet, hvilket innebærer deltakelse på ansvarsgruppemøter. Veiledning av foresatte Gi informasjon om mulige rettigheter knyttet til hjelpebehovet som er hjemlet i trygdelovgivning, sosialtjenestelov, forskrift om Individuell plan og ansvarsgruppe samt bistå med igangsetting av aktuelle tiltak. Bydelene har ulike tiltak knyttet til foreldreveiledning. Gi informasjon om brukerorganisasjon og skaffe informasjonsmateriell Oppfølging av medikamentell behandling Fra Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD, (Helsedirektoratet 2007, s 14): «Behandling med legemidler mot AD/HD 8

9 forutsetter at diagnosen er stilt av legespesialist i barne- og ungdomspsykiatri, pediatri, psykiatri eller nevrologi eller av lege, psykolog, psykologspesialist i samarbeid med legespesialisten. Legespesialisten vil være den som: Fullfører utredning og diagnostisering med henblikk på AD/HD Vurderer differensialdiagnose og komorbide diagnoser Vurderer og iverksetter behandlingstiltak Tilbakefører pasienten til fastlegen når behandlingstiltak for AD/HD er prøvd ut og evaluert Gir veiledning til fastlegen og bistår ved årlig kontroll Bistår fastlegen i vurdering og skifte av legemiddel» Legemidler skal bare brukes sammen med psykososiale støttetiltak. Sentralstimulerende midler Metylfenidat (Ritalin, Concerta, Equasym ) Dekstroamfetamin (Dexedrine, Metamina, Dexamin ) Racemisk amfetamin (Racemisk amfetamin NAF Apotek) Ikke sentralstimulerende Atomoxetin (Strattera ). Dersom BUP tilbakefører pasienten til fastlegen når behandlingstiltak for ADHD er prøvd ut og evaluert, kan fastlegen søke Fylkesmannen i Oslo og Akershus om spesiell rekvireringsrett, til behandling av enkeltpasienter med sentralstimulerende midler. For enkelte fastleger kan det være aktue l t å søke om g e n e re l l re k v i re r i n g s re t t. Søknadsprosedyre og søknadsskjema finnes i Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD, Sosial og helsedirektoratet Kontroller hos fastlegen hvis pasienten er tilbakeført etter at medikamentell behandling for ADHD er prøvd ut og evaluert Minst halvårlige kontroller, i begynnelsen eventuelt oftere. (Tilpasses individuelt). Effekt av medisinen? (Symptomsjekkliste) o hva mener barnet/den unge o hva mener foresatte o hva mener barnehage/skole/ppt (foresatte bør på forhånd ha kontaktet disse. Ved behov kan fastlegen også be om tillatelse til å kontakte instansene) o effekt kan vurderes etter avtalte medikamentfrie perioder Eventuelle bivirkninger? Tas medisinen på korrekt vis? Spesiell overvåking av symptomer? Appetitt? Legemiddelinteraksjoner? Generell medisinsk kontroll o blodtrykk og puls o høyde og vekt (vekstkurve) Jevnlig kontroll av blodbildet o totalt antall leukocytter med differensialtelling 9

10 10

11 o erytrocytter o trombocytter EKG-undersøkelse på indikasjon Støtte for legen Spesialist som startet behandlingen kan kontaktes BUP gir konsultativ støtte til fastlegen Fastlegen kan henvise tilbake til spesialist/bup når en vurderer skifte av legemiddel Statens legemiddelverk Felleskatalogen Generell informasjon og brosjyremateriell om AD/HD kan fås fra: Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og Narkolepsi: Nettside: tlf , e-post: ADHD Norge: Nettside: tlf.: , e-post: Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst Nettside: 11

12 Det finnes følgende manualer: Manual for barnehage Manual for skole Manual for foresatte Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Manual for barnevern Manual for BUP Manual for fastlege Manual for PPT Grafisk design: Pagina AS

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Barn og unge med (mulig) ADHD i Østfold: Manual for fastlege.

Barn og unge med (mulig) ADHD i Østfold: Manual for fastlege. Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Østfold Sykehuset Østfold v/ Psykisk helsevern for barn og unge har i samarbeid med kommunene i Østfold utarbeidet en behandlingslinje for barn og unge med

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for PPT. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for PPT. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for PPT Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for BUP. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for BUP. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for BUP Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for foresatte. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for foresatte. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for foresatte Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

Veileder i diagnostikk og behandling av ADHD hos voksne

Veileder i diagnostikk og behandling av ADHD hos voksne Veileder i diagnostikk og behandling av ADHD hos voksne Kortversjon for fastleger Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Innhold Diagnostikk og behandling... 2 Fastlegens oppgaver (i henhold til retningslinjen)...

Detaljer

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL AD/HD BOKMÅL Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder Informasjon til foreldre, barn og ungdom Hva er AD/HD? - Attention Deficit/Hyperactivity Disorder De vanligste

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Pasientforløp for ADHD hos barn og unge som henvises til BUP Øyane.

Pasientforløp for ADHD hos barn og unge som henvises til BUP Øyane. Pasientforløp for ADHD hos barn og unge som henvises til BUP Øyane. MÅLSETTING: å oppdage barn med ADHD tidlig nok og gi dem et riktig og sammenhengende behandlingstilbud både i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Rapport. "Selv om vi ikke kom dit vi skulle, er vi i hvert fall ikke der vi var" Evaluering av behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo.

Rapport. Selv om vi ikke kom dit vi skulle, er vi i hvert fall ikke der vi var Evaluering av behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo. SINTEF A22353 - Åpen Rapport "Selv om vi ikke kom dit vi skulle, er vi i hvert fall ikke der vi var" Evaluering av behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo. Forfatter Jan Wilhelm Lippestad SINTEF

Detaljer

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

Hjernen og forklaring av funksjoner

Hjernen og forklaring av funksjoner Egenledelse og nevropsykiatriske diagnoser Marianne Skretting, Overlege BUPA- Hinna Sigrun Einarsdottir, psykolog/leder Nevropsykiatrisk enhet, BUPA Hjernen og forklaring av funksjoner Vanlig utvikling

Detaljer

Voksenhabilitering såer det vår tur!

Voksenhabilitering såer det vår tur! Voksenhabilitering såer det vår tur! Ungdom og habilitering fra voksenhabiliteringstjenestens perspektiv. Eva Male Davidsen Avdelingssjef, spesialist i nevrologi Avdeling voksenhabilitering Har voksenhabilitering

Detaljer

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.

Detaljer

Psykoedukasjon ved ADHD. Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken

Psykoedukasjon ved ADHD. Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken Psykoedukasjon ved ADHD Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken Sarpsborg Noen tall fra poliklinikken Vi får ca. 900 henvisninger i året. Vi har til hver tid ca. 510 pasienter i aktiv behandling

Detaljer

Orientering om behandling med sentralstimulerende midler ved ADHD

Orientering om behandling med sentralstimulerende midler ved ADHD Orientering om behandling med sentralstimulerende midler ved ADHD For foreldre, lærere og andre interesserte Nevroteamet BUP Østfold Utgave 1.3 Sist revidert 15. desember 2003 2 Innhold Generelt om ADHD

Detaljer

Behandlingslinje for barn og unge med atferdsvansker og AD/HD

Behandlingslinje for barn og unge med atferdsvansker og AD/HD Behandlingslinje for barn og unge med atferdsvansker og AD/HD Målgruppen er barn, unge og deres familier som erfarer at barn og unges atferd bryter med regler, normer og forventninger i samfunnet, og vanskeliggjør

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. PSYKIATRI Vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning i psykiatri. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. Navn:... Født:...

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse

Detaljer

OPPFØLGING AV FRAVÆR. Retningslinjer og rutiner for Rissa-skolen

OPPFØLGING AV FRAVÆR. Retningslinjer og rutiner for Rissa-skolen OPPFØLGING AV FRAVÆR Retningslinjer og rutiner for Rissa-skolen Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur xx.xx.2016 1 Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt udokumentert

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

.(Polanczyk et.al.,2007).

.(Polanczyk et.al.,2007). ADHD ER DET OVER- ELLER UNDERDIAGNOSTISERING AV ADHD I NORGE I DAG? HVA ER DEN BESTE BEHANDLINGEN? Torsdag 23.oktober Bjørg Elisabeth H. Schorre og Ingebjørg Elisabeth Fahre (interesse konflikter: Ingebjørg

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge

Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge Prosjektleder Henrik Sollie, Klinikk for barn og unge, Helse Møre og Romsdal Erfaringskonferanse Molde, 06.12.12

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13

Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Det ønskes kontakt med Pedagogisk - psykologisk tjeneste vedrørende Sakkyndig vurdering iht opplæringslova

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

Stafettloggen. Handlingsveileder

Stafettloggen. Handlingsveileder Stafettloggen Handlingsveileder Generelt: Loggen kan følge barnet fra opprettelse og ut grunnskole. Loggen kan avsluttes når foresatte og/eller stafettholder anser dette som riktig for barnet/eleven. Det

Detaljer

PPTs rolle i skolen. KUO plan

PPTs rolle i skolen. KUO plan PPTs rolle i skolen KUO plan Om PPT Ansatte pr 11.01.17: 3 ped. Psyk. Rådgivere Konsulent 40 % vikar frem til juni 2017. 1 konstituert fagleder 2 støttepedagoger som jobber ut i barnehagene. Lovverk Opplæringsloven

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning Tverrfaglig utredning av demens hos personer med utviklingshemning Vestre Viken HF Habiliteringssenteret Lisa Ingebrethsen Berit Lien 2012 Pasientforløp Tverrfaglig utredning av demens hos personer med

Detaljer

Psykisk helsevern for barn og unge. Fagforum for legar hausten 2014

Psykisk helsevern for barn og unge. Fagforum for legar hausten 2014 Psykisk helsevern for barn og unge Fagforum for legar hausten 2014 Psykisk helsevern for barn og unge Nordfjord BUP Seksjonsleiar Mary-Ann Refseth Overlege Siri Sandvik LIS Inna Gaurilckiene Førde BUP

Detaljer

Barn og unge med biopsykososialt strev: kommunale barnehjelpere og fastlegens muligheter. Psykologspesialist Hanne Dahlin BUP BUK

Barn og unge med biopsykososialt strev: kommunale barnehjelpere og fastlegens muligheter. Psykologspesialist Hanne Dahlin BUP BUK Barn og unge med biopsykososialt strev: kommunale barnehjelpere og fastlegens muligheter. Psykologspesialist Hanne Dahlin BUP BUK Hvem kan fastlegen samarbeide med? Alle barn og unge har følgende, som

Detaljer

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING? Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde. Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739

HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde. Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739 HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739 KVA ER HABILITERING AV VAKSNE I SPESIALISTHELSETENESTA? Habilitering

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt

Detaljer

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker

Detaljer

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst ) KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling.

Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling. Retningslinjer for Samarbeid mellom St. Olavs Hospital og kommunene i Sør-Trøndelag om koordinerte tjenester til barn som trenger det på grunn av sykdom, psykiske vansker eller annen funksjonsnedsettelse

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Bodø, oktober, 2014. Demensplan 2015. Per Kristian Haugen

Bodø, oktober, 2014. Demensplan 2015. Per Kristian Haugen Bodø, oktober, 2014 Demensplan 2015 Per Kristian Haugen Demensplan i 2007 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak Demensplan 2007-2015 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak

Detaljer

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av

Detaljer

Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Østfold. Hvem gjør hva når? www.adhd-behandlingslinje.no

Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Østfold. Hvem gjør hva når? www.adhd-behandlingslinje.no Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Østfold. Hvem gjør hva når? www.adhd-behandlingslinje.no Geir Øgrim Fagtorg 2011 1 ADHD: Bakteppe Forekomst 3-5% Global metastudie av us. med god kvalitet:

Detaljer

Retningslinjer for legemiddelhåndtering i barnehager, skoler og skolefritidsordning (SFO)

Retningslinjer for legemiddelhåndtering i barnehager, skoler og skolefritidsordning (SFO) Nivå: 1: Oppvekst og levekår Dokumenteier: Kommunefarmasøyt Godkjenningsnivå: Helsesjefen Dokumenttype: Retningslinje Godkjent av: Corinna Vossius Revisjonsnr: 2 Godkjent dato: 19.12.14 Gyldig fra: 19.12.14

Detaljer

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie - Svangerskapsomsorgen - Helsestasjon og skolehelsetjenesten - Forebyggende familieteam - Fysio og ergoterapitjenesten for barn - Åpen barnehage Helsestasjon

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Problemstillinger i forhold til henvisninger - ulike lovverk Berit Herlofsen Juridisk avdeling Helse Sør-Øst RHF Aktuelle spørsmål/sjekkliste

Detaljer

samhandlingen mellom kommuner og

samhandlingen mellom kommuner og Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak - hva viser forskningen? Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Erfaring med utredningsprogram

Erfaring med utredningsprogram Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi (RFM) Helse Sør-Øst ligger ved Oslo universitetssykehus HF, Kvinneog barneklinikken, i Barneavdeling for

Detaljer

Evaluering av Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD og regelverk for legers rett til å rekvirere sentralstimulerende

Evaluering av Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD og regelverk for legers rett til å rekvirere sentralstimulerende SINTEF A8953 RAPPORT Evaluering av Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD og regelverk for legers rett til å rekvirere sentralstimulerende legemidler Delrapport 3 Legers erfaringer Marian Ådnanes

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset barn

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Mal for den gode epikrise

Mal for den gode epikrise Mal for den gode epikrise Pasient NN EPIKRISE Innlagt 1.1.11 Utskrevet 6.1.11 Diagnosekoder Prosedyrekoder CAVE Årsak til innleggelse Tidligere sykdommer Familie / sosialt / kommunale tjenester Funn og

Detaljer

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

Gjennombruddsprosjekt i Psykiatri 2002/2003 i affektive lidelser, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri

Gjennombruddsprosjekt i Psykiatri 2002/2003 i affektive lidelser, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri Gjennombruddsprosjekt i Psykiatri 2002/2003 i affektive lidelser, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri Prosjektmedarbeidere fra SSBU: Turid Løwenborg, spesialpsykolog/ prosjektleder Berit Grøholt,

Detaljer

Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste PPT Sarpsborg kommune Postboks 237 1702 Sarpsborg Unntatt offentlighet Offentlighetsloven 5a. jfr. Fvl. 13 Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste Det ønskes kontakt med pedagogisk-psykologisk tjeneste

Detaljer

Fagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus

Fagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Fagfeltet de neste 20 år Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Ansvarsreformen 1991-96 HVPU- reformen Samhandlingsreformen 2012-2016 Rett behandling- på

Detaljer

Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt. Bydelsbesøk 26.

Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt. Bydelsbesøk 26. Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt Bydelsbesøk 26.mars 2012 Janne Sonerud avd.sjef Lovisenberg DPS side 1 Psykiatrisk

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Psykoselidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER EN PSYKOSELIDELSE? En psykose er en tilstand der man ikke helt klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Det er

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014: Psykisk helsevern for barn og unge

Landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014: Psykisk helsevern for barn og unge Landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014: Psykisk helsevern for barn og unge Landskonferansen for barn og unges psykiske helse 4. juni 2014 Ved seniorrådgiver Aud Frøysa Åsprang, Statens helsetilsyn 1 Tilsynets

Detaljer

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Kapellveien habiliteringssenter juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus avd. Ullevål,

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Unntatt offentlighet - off.lov 13 HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Henvisningsgrunn Ny henvisning for vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning Vurdering av behov

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet «Tidlig identifisering og tilrettelegging for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen»

Erfaringer fra prosjektet «Tidlig identifisering og tilrettelegging for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen» Erfaringer fra prosjektet «Tidlig identifisering og tilrettelegging for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen» Statpedkonferansen 2016 16.03.2016 Petter 5 år Petter har normale evner Han kler på seg

Detaljer

Politiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker.

Politiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker. Politiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker. NFSS Årskonferanse Alta- 2016 Politioverbetjent Rolf Arne Sætre, seksjon for seksuallovbrudd, Taktisk etterforskningsavdeling, KRIPOS Rolleavklaring,

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for barn og unge

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for barn og unge Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for barn og unge Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for barn og unge Fagspesifikk innledning - psykisk

Detaljer

Veileder for. spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og spesialundervisning i grunnskoleopplæringen

Veileder for. spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og spesialundervisning i grunnskoleopplæringen Veileder for spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og spesialundervisning i grunnskoleopplæringen, revidert desember 2011 Innhold Innledning og bakgrunn 3 Aktører og roller 4 Informasjon

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Tidlig nok-sammen. Samarbeid og samhandling fra et barnehus perspektiv. Jeanette A. Indreiten Klinisk sosionom VESTFOLD POLITIDISTRIKT

Tidlig nok-sammen. Samarbeid og samhandling fra et barnehus perspektiv. Jeanette A. Indreiten Klinisk sosionom VESTFOLD POLITIDISTRIKT Tidlig nok-sammen Samarbeid og samhandling fra et barnehus perspektiv Jeanette A. Indreiten Klinisk sosionom Først, et lite kikk inn i barnehuset Barnehuset skal være et godt sted å komme til for barn

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Psykisk helse og kognitiv funksjon

Psykisk helse og kognitiv funksjon Psykisk helse og kognitiv funksjon Drammen 19.september 2013 Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge Oversikt Bakgrunn Prosjekt og resultat Implikasjoner helsetjenesten

Detaljer