Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD Rapport forvaltningsrevisjon Rettssikkerhet i barnevernet Hemne kommune År 2002

Transkript

1 Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD Rapport forvaltningsrevisjon Rettssikkerhet i barnevernet Hemne kommune År 2002

2 Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG INNLEDNING FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER METODE OG GJENNOMFØRING METODE GJENNOMFØRING AVGRENSNINGER AV PROSJEKTET REVISJONSKRITERIER KILDER NASJONALE RAMMER BARNEVERNET SOM PREMISSLEVERANDØR RETTSSIKKERHET I BARNEVERNET REVISORS FUNN OG VURDERINGER PROBLEMSTILLING 1: BIDRAR KOMMUNENS ORGANISERING AV BARNEVERNTJENESTEN TIL AT RETTSSIKKERHETEN IVARETAS? PROBLEMSTILLING 2: BLIR BARNEVERNLOVEN OG FORVALTNINGSLOVENS RETTSSIKKERHETSBESTEMMELSER IVARETATT I SAKSBEHANDLINGEN? PROBLEMSTILLING 3: I HVILKEN OMFANG ANVENDES EKSTERN BISTAND I BARNEVERNET GENERELLE VURDERINGER OG KOMMENTARER REVISORS KONKLUSJON REVISORS ANBEFALINGER VEDLEGG I KILDER Orkanger, Inge Storås Revisjonssjef Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 2 av 24

3 1. SAMMENDRAG 1.1 Formålet med prosjektet Formålet med prosjektet er å vurdere Hemne kommunes rettssikkerhet i barnevernet, herunder organisering av barnevernet, ressurstilgang samt barnevernets praktisering av saksbehandlingsreglene. 1.2 Et sammendrag av rapportens konklusjon på problemstillinger Den første problemstillingen som er reist er om kommunens organisering av barneverntjenesten bidrar til at rettssikkerheten ivaretas. Som en totalkonklusjon vil revisor, samlet sett, svare bekreftende på dette. Det er i rapporten satt fokus på viktigheten av å gi informasjon til administrative og politiske organer om barnevernet. Barnevernets posisjon i kommunen, barnevernets ressurser og måte å arbeide på er langt på vei betinget av holdninger og kunnskap om barnevernet både hos innbyggerne i kommunen, hos samarbeidspartnere og hos politisk ledelse. Den andre problemstillingen som er reist er om barnevernloven og forvaltningslovens rettssikkerhetsbestemmelser blir ivaretatt i saksbehandlingen. Barneverntjenesten har hatt enkelte avvik fra tidsfristene i barnevernets saksbehandlingsfrister. På et generelt grunnlag er det etter revisors oppfatning bekymringsverdig av hensyn til barnets og pårørendes rettssikkerhet når saksbehandlingsfristene ikke blir overholdt. Når det gjelder saksbehandlingen for øvrig, ser det ut til at rettssikkerheten i saksbehandlingen i barneverntjenesten er godt ivaretatt, men enkelte områder har forbedringspotensiale. Rapporten fremhever at barneverntjenestens forvaltningsvedtak er med på å sikre partens rettssikkerhet. Den tredje problemstillingen omhandler i hvilket omfang ekstern bistand anvendes i barnevernet. Regnskapet 2001 viser at det har vært brukt en del ressurser til juridisk bistand. Anvendte ressurser til sakkyndige er lavt i forhold. Budsjettet 2002 er lavt både i forhold til juridisk bistand og sakkyndig. 1.3 Revisors anbefalinger For å bedre rutinene og rettsikkerheten i barnevernet anbefaler revisor følgende tiltak: 1. Det rapporteres til rådmann og helse- og sosialstyret om type saker, omfang og utvikling i barnevernet i tillegg til dagens rapportering. 2. En gjennomgang av saksbehandlingsrutinene med vekt på revisors konklusjoner i rapportens kap. 8. Revisors konklusjon Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 3 av 24

4 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn for prosjektet Det vesentlige av barnevernoppgavene er et kommunalt ansvar. Kommunen skal gi råd og veiledning til folk som kommer i kontakt med barneverntjenesten, den skal foreta undersøkelser og sette i gang tiltak der dette er nødvendig. Kommunen treffer først og fremst vedtak om frivillige hjelpetiltak. Hjelpetiltak kan bl.a. være barnehageplass, støttetiltak, utdanning, fosterhjem, råd og veiledning. Det fremgår av årsrapport for Hemne kommune for 2000 at Kontoret merker en økt problematikk når det gjelder psykososiale vansker blant en del av befolkningen. Spesielt blir det merkbart innen barnevernet. De ansatte har i den seinere tid hatt en opplevelse av å drive med brannslukking. En ser et behov for å prioritere forebyggende arbeid innen nevnte felt og sette barna mer i fokus enn det som gjøres i Hemne kommune i dag. I andre halvår 2001 er det rapportert at barneverntjenesten hadde 20 barn. Det er særdeles viktig med rettssikkerhet i tilknytning til barnevernets virksomhet. Dette utfra det allment aksepterte utgangspunkt at det tilkommer foreldre å oppdra egne barn. Hovedformålet med barnevernets virksomhet kan sies å være at det blir fattet vedtak om nødvendige tiltak, til rett tid, for de barn som trenger dette. Kommunen har plikt til å bevilge de midler som er nødvendige for at barneverntjenesten kan yte bistand til de barn som faller innenfor lovens vilkår. Barnets rettssikkerhet eller barnets rettsvern er et begrep som benyttes om barnets interesse i at rettsordenen beskytter barnet mot overgrep eller uheldige oppvekstvilkår. Barnets rettsvern gjelder mot krenkelser eller belastninger både fra private, herunder foreldre, samt fra offentlige. Det som gir foreldre rettssikkerhet i barnevernet er kravet om lovhjemmel, at det offentlige har bevisbyrden for nødvendighet, at vilkårene for tiltak er formulert slik at det i størst mulig grad kan etterprøves, at saksbehandling med forhåndsvarsel og innsynsrett er slik at foreldre kan gi uttrykk for sitt syn før vedtaket fattes, at vedtak begrunnes, og at det er adgang til overprøvelse av vedtak gjennom klage eller domstolskontroll samt rett til advokatbistand. Foreldre og barn vil i utgangspunktet ha sammenfallende interesser i at det ikke blir fattet vedtak om feilaktige eller unødvendige tiltak. Men barn og foreldre kan også ha motstridende interesser; barnet kan ha behov for en ny omsorgssituasjon eller andre tiltak mens foreldrene ønsker å bevare familien samlet uten offentlige inngrep. Saksbehandlingen i barnevernssaker følger reglene i forvaltningsloven der barnevernloven ikke har særregler, jf. barnevernloven 6-1. For å behandle barnevernssaker raskt og forsvarlig til beste for barnet, er det nødvendig å ha kjennskap til hovedreglene i det juridiske grunnlag og de viktigste saksbehandlingsreglene. I NOU 2000:12 BARNEVERNET I NORGE Tilstandsvurderinger; nye perspektiver og forslag til reformer, fremkommer bl.a at det synes å være svært ulik grad av kjennskap til forvaltningslovens regler i de ulike kommuner, og ikke sjelden vil mangelfull kjennskap og håndtering av saksbehandlingsreglene få svært store konsekvenser for barnevernets klienter. Kontrollutvalget i Hemne kommune har vedtatt at det skal gjennomføres et forvaltningsrevisjonsprosjekt innenfor rettssikkerhet i barnevernet. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 4 av 24

5 2.2 Hjemmel for forvaltningsrevisjon Revisjonen skal i følge kommuneloven 60 pkt. 7 og forskrift om revisjon 5 og 8 utføre forvaltningsrevisjon. Dette innebærer tilsyn med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og foreta en systematisk vurdering av bruk og forvaltning av de kommunale midler med utgangspunkt i oppgaver, ressursbruk og oppnådde resultater. Formålet med forvaltningsrevisjon er å bidra til:! Økt produktivitet, effektivitet og måloppnåelse for kommunen! At kommunal virksomhet drives i samsvar med regelverk! Å skaffe fram informasjon som gir grunnlag for kommunestyrets og kontrollutvalgets tilsyn med forvaltningen 2.3 Identifikasjon av den reviderte enhet Barnevernlovens utgangspunkt er at de kommunale oppgaver etter barnevernloven er et administrativt ansvar. Aktuell enhet har i prosjektet vært barneverntjenesten i Hemne kommune. 2.4 Høring Delrapport med fokus på kapittel 6 ble sendt den til barnevernadministrasjonen for uttalelse. I uttalelse mottatt har sektorleder sosial- og barnevern kommentarer til faktagrunnlaget på enkelte punkter. Dette har revisor i det vesentlige tatt til etterretning. Foreløpig rapport ble sendt til rådmannen på høring i brev av Svarbrev forelå i brev av ved sektorleder. Det vises til punkt 7.2 for nærmere omtale av høringsuttalelsen. 3. FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER 3.1 Formål En vurdering av kommunens rettssikkerhet i barnevernet, herunder organisering av barnevernet, ressurstilgang samt barnevernets praktisering av saksbehandlingsreglene. For å oppnå formålet har revisor brukt 3 problemstillinger: 3.2 Problemstilling 1: Bidrar kommunens organisering av barneverntjenesten til at rettssikkerheten ivaretas? For å besvare problemstillingen var det nødvendig å dele opp i flere underpunkter: 1) Organisering 2) Økonomi 3) Barneverntjenestens oppgaver 3.3 Problemstilling 2: Blir barnevernloven og forvaltningslovens rettssikkerhetsbestemmelser ivaretatt i saksbehandlingen? For å besvare problemstillingen var det nødvendig å dele opp i flere underpunkter: 1) Ivaretakelsen av generelle saksbehandlingsregler 2) Generell saksforberedelse 3) Saksforberedelse ved enkeltvedtak 4) Barneverntjenestens vedtak 5) Saksbehandlingen i fylkesnemnda 6) Oppfølging av vedtak om hjelpetiltak- tidsavgrenset tiltaksplan 7) Klage 8) Tidsfrister i saksbehandlingen Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 5 av 24

6 3.4 Problemstilling 3: I hvilken omfang anvendes ekstern bistand i barnevernet? 4. METODE OG GJENNOMFØRING 4.1 Metode Som metode for datainnsamling er valgt informasjonsinnhenting gjennom oppstartsmøte med barnevernansatte og dokumentanalyse. Revisor har gjennomgått meldingssaker hvor kommunen har fattet vedtak om hjelpetiltak eller henlagt saken. Revisor har gått igjennom regnskapet på barnevernområdet og statistikk fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, samt statstikk fra Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten. I tillegg er det anvendt sammenligningstall fra KOSTRA rapporteringen. 4.2 Gjennomføring Prosjektet er gjennomført av Vestre Revisjonsdistrikt. Hovedansvarlig har vært forvaltningsrevisor Inger Johanne Flønes. 4.3 Avgrensninger av prosjektet Prosjektet omhandler ikke en vurdering av kvaliteten på det barnevernfaglige arbeidet som gjøres i kommunen. Oppstartsmøtet og dokumentanalyse er gjennomført i november/desember Endringer eller hendelser i organisasjonen etter dette tidsrom er ikke hensyntatt. Rapporten er skrevet før årsrapport 2001 foreligger. Revisor har i hovedsak gjennomgått saker fra 2000 og Dette er et utvalg saker og ikke en fullstendig gjennomgang. Revisor har ikke vurdert om kommunens organisasjonsmodell av barnevernet er hensiktsmessig og effektiv. 5. REVISJONSKRITERIER 5.1 Kilder 5.2 Nasjonale rammer Lov om barneverntjenester av (barnevernloven, bvl.) og Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av (forvaltningsloven, fvl.) er det sentrale lovverk. I tillegg har barne- og familiedepartementet utarbeidet retningslinjer til barnevernloven om saksbehandlingen i barnevernet Fylkesmannens ansvar Fylkesmannen skal føre tilsyn med barnevernvirksomheten i de enkelte kommuner og fylkeskommuner. Dette tilsynet omfatter både en råd- og veiledningsfunksjon og en kontrollfunksjon. Fylkesmannen skal også føre tilsyn med barneverninstitusjonene, både de offentlige og private. Fylkesmannen er klageinstans for vedtak som er truffet av barneverntjenesten og som ikke hører under fylkesnemndas myndighetsområde, jf. bvl. 6-5 og 6-6. Dette innebærer at fylkesmannen først og fremst er klageinstans for kommunens vedtak om frivillige hjelpetiltak. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 6 av 24

7 5.2.2 Kommunens ansvar Kommunen har ansvaret for alle de oppgavene som er omhandlet i barnevernloven og som ikke er lagt til fylkeskommunen eller et statlig organ, jf Dette innebærer for kommunen at det vesentligste av barnevernoppgavene er et kommunalt ansvar. Kommunen skal gi råd og veiledning til folk som kommer i kontakt med barneverntjenesten, den skal foreta undersøkelser og iverksette tiltak der dette er nødvendig. Kommunen skal fatte vedtak om tiltak i de tilfeller vedtakskompetansen ikke er lagt til fylkesnemnda. Dette innebærer at kommunen først og fremst skal treffe vedtak om frivillige hjelpetiltak. Kommunen skal også fatte midlertidige og foreløpige vedtak i akuttsituasjoner. I sakstyper der myndigheten til å fatte vedtak er lagt til fylkesnemnda, har kommunene ansvaret for saksforberedelsen og for å utarbeide forslag til tiltak. Etter at vedtak er truffet, har kommunene ansvaret for å iverksette tiltaket og for å følge opp barnet og familien. Herunder har kommunen ansvar for å vurdere om det aktuelle tiltaket fungerer tilfredsstillende for barnet og for eventuelt å sette inn nye tiltak dersom dette er nødvendig. Kommunen har videre ansvaret for å godkjenne fosterhjem og for å føre tilsyn med barn i fosterhjem Organisering av barnevernet i kommunen I henhold til bvl. 2-1 tredje ledd skal det i hver kommune være en administrasjon med en leder som har ansvaret for oppgavene etter loven. Loven er ikke til hinder for at kommunene deles inn i distrikter (geografiske enheter) med en ansvarlig leder for hvert distrikt. Bare der hvor dette er tilfellet, tillater loven flere ledere for barnevernet innenfor samme kommune. Etter kommuneloven 24 har de sentrale kommunale styringsorganer, sammen med rådmannen ansvaret for at kommunen til enhver tid har en tilstrekkelig utbygd og kvalifisert administrasjon til å ivareta de administrative oppgaver på en forsvarlig måte. Kravet om egen administrasjon for barneverntjenesten og kravet om egen leder er et unntak fra prinsippet i kommuneloven om kommunal frihet til å organisere kommuneadministrasjonen, jf. Ot.prp nr Dette kravet er ikke til hinder for at lederen også har andre oppgaver, for eksempel er leder av en felles oppvekstetat. Selv om barnevernlovens utgangspunkt er at de kommunale oppgavene etter barnevernloven er et administrativt ansvar, kan kommunestyret beslutte at deler av dette ansvaret kan legges til et folkevalgt organ. Dette organet, som i henhold til loven ikke kan være kommunestyret selv, skal ved behandlingen av klientsaker ha 5 medlemmer. Dersom kommunen ønsker at et folkevalgt organ skal ha ansvar for oppgaver etter barnevernloven, er det forutsatt at kommunestyret må ta stilling til hvilke oppgaver organet skal ha, jf. bvl. 2-1 annet ledd. Barne- og familiedepartementet er av den oppfatning at det er viktig at eventuell behandling i et folkevalgt organ ikke fører til at saksbehandlingstiden blir lenger enn den ville vært ved administrativ behandling. Kommunene står imidlertid ikke helt fritt med hensyn til å innrette barnevernadministrasjonen. Av hensyn til personvernet er det en forutsetning at barneverntjenesten har eget arkiv. Det må dessuten framgå klart hvilke personer som arbeider med oppgaver etter loven Barnevernloven av 1992 førte til endringer av de folkevalgtes rolle i barnevernet og av deres tilknytning til barneverntjenesten i kommunene. Etter loven av 1953 hadde barnevernsnemnda ansvaret for barnevernet i kommunen, og dermed fikk lokalpolitikerne direkte informasjon om hvordan vanskeligstilte barn og deres familier levde og hvilke problemer de slet med. Ved at lekfolkene etter loven av 1992 er blitt borte som obligatorisk innslag i den kommunale barneverntjenesten, er det mulig å organisere bort den systematiske informasjonstilgangen til de folkevalgte om situasjonen til de vanskeligst stilte barna. En del kom- Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 7 av 24

8 muner mener fortsatt at en folkevalgt nemnd er en god ordning, bl.a for å sikre informasjon til politikerne. Hovedmønsteret er imidlertid at barnevernet i dag er preget av lite deltakelse fra folkevalgte organer. 5.3 Barnevernet som premissleverandør Barnevernarbeid er fundert på verdier og etiske vurderinger av hvilke oppvekstvilkår barn bør ha som minimum i vårt samfunn. De ansatte i barnevernet er gjennom sin praksis med på å trekke opp linjene for hva som er akseptabel foreldrefunksjon og atferd. De verdier og det menneskesyn som kommer til uttrykk gjennom de ansattes yrkesutøvelse legger grunnlaget for arbeidet som gjøres i den enkelte kommune. Derfor er det grunnleggende viktig at virksomheten bygger på en felles forståelse av det verdisyn som er trukket opp i lover og i offentlige dokumenter. 5.4 Rettssikkerhet i barnevernet Etter bvl. 6-1 reguleres barnevernets saksbehandling av forvaltningsloven og enkelte særregler i barnevernloven. Reglene om foreldrenes rettssikkerhet fremmer at det ikke fattes feilaktige vedtak, og er således i samsvar med barnevernets hovedformål slik det er beskrevet ovenfor i pkt.2.1. Men i visse tilfeller kan reglene om foreldres rettssikkerhet sies å innebære en skranke eller begrensning i barnevernets virksomhet Rettssikkerhetsgarantier i barnevernloven De viktigste rettssikkerhetsgarantiene som styrker barnets rettsvern og rettssikkerheten for de private parter er: Tidsfrister under saksbehandlingen, presisering av en streng taushetsplikt for barnevernet, passiv opplysningsplikt og aktiv meldeplikt til barnevernet, lovfestet uttalerett for barna, fylkesnemndas vedtaksmyndighet og rettigheter for barn og unge på institusjon Rettssikkerhet i barnevernet basert på forvaltningslovens regler Forvaltningslovens generelle regler om saksbehandlingens enkelte ledd gjelder også for den delen av forvaltningen som utøves av barnevernet. Det rettslige utgangspunktet for disse reglene; de forvaltningsrettslige grunnprinsippene hviler på kravet om rettssikkerhet, gjør seg særlig gjeldende i barnevernsaker. Saksbehandlingsreglene gir detaljerte rettigheter til veiledning fra det enkelte forvaltningsorganet, krav til effektivitet og habilitet i saksbehandlingen, rett til bruk av fullmektig på ethvert trinn av saken, til innsyn i sakens dokumenter, til beskyttelse av taushetsplikt, varsel og uttalelsesrett før det fattes vedtak, klagerett og rett til domstolskontroll. Barnevernet i denne sammenheng omfatter barneverntjenesten i kommunen med eventuelt folkevalgt organ, fylkeskommunalt barnevern herunder fylkeskommunale barneverninstitusjoner samt behandling av barnevernssaker hos fylkesmannen. I tillegg bestemmer 6-2 at forvaltningsloven også gjelder for klientsaker i private institusjoner. Forvaltningsloven har i kapittel II regler om inhabilitet og i III alminnelige regler om saksbehandling. Kapitlene kommer til anvendelse på all forvaltningsvirksomhet uansett om det er enkeltvedtak eller annen utøvelse av myndighet. Reglene kommer også til anvendelse ved privatrettslig avtaleinngåelse, slik fosterhjemsavtaler blir definert. Reglene gjelder videre for godkjennelse av fosterhjem og prosessledende avgjørelser som ikke er enkeltvedtak. Forvaltningslovens kapitler IV,V og VI regulerer enkeltvedtak, saksforberedelse, avgjørelse og klage. Kapittel VIII omhandler blant annet utsatt iverksetting av klage. For enkeltvedtak vil det være av betydning å avgjøre hvem som er parter, fordi disse har såkalte partsrettigheter, som krav på forhåndsvarsel, uttalerett, dokumentinnsyn samt klagerett. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 8 av 24

9 5.4.3 Advokatenes rolle i barnevernssaker Kommunen kan på et tidlig stadium i barnevernssaken opptre med advokat som representerer offentlig part. Det er unaturlig at advokaten har en aktiv rolle eller direkte kontakt med motpart på dette stadium. Advokaten vil ha ansvaret for objektiv opplysning for den offentlige part og det kan være naturlig å sidestille advokatens rolle med påtalemyndighetens rolle mht krav til objektivitet. Hjemmel for at det offentlige opptrer med advokat på dette stadium i saken er bvl. 4-3 og 7-3, samt fvl. 17. Advokatens rolle kan være å gi veiledning til barneverntjenesten om innholdet i bvl. 4-3 (rett og plikt for barnevernet til å foreta undersøkelser), 6-4 (innhenting av opplysninger, f.eks. hva kan man be om, hva faller utenfor?) og evnt. hjemlene for hastevedtak, samt generell forvaltningsmessig saksbehandling. Andre veiledningsoppgaver kan f. eks være grenseoppgangen mot annet lovverk f.eks lov om psykisk helsevern, sosialtjenesteloven og barneloven. Privat part kan opptre med advokat på ethvert trinn i saksbehandlingen, jfr. fvl. 12. Hovedoppgaven for advokat for privat part vil være legalitetskontroll: Hva kan barnevernet gjøre og hva kan barnevernet ikke gjøre? Advokat for privat part bør ha en profesjonell avstand til sin klient. Viktige bestemmelser i forvaltningsloven i barnevernssaken, sett fra privat advokats ståsted vil være På et tidlig stadium i barnevernsaken må privat part/advokat søke fylkesmannen om frirettshjelp. Det er ikke automatisk fri rettshjelp på dette stadium, i motsetning til dersom saken skal opp for fylkesnemnda etter bvl Barn over 15 år har etter barnevernloven rett til å opptre som selvstendig part og kan således ha egen advokat, jf. bvl Ved forberedelse til fylkesnemndssak som nevnt i bvl. 7-2 bokstav a-f vil den formelle rammen for advokatoppdraget for offentlig part være bvl. 7-3, 2.ledd hvor det fremgår at barneverntjenesten under saken bør være representert av advokat. Alle utgiftene til kommunens advokat dekkes av kommunen selv. Ved bruk av fylkesnemnda i barnevernssaker skal nemnda innvilge fri sakførsel uten behovsprøving for privat part. Nemnda skal også oppnevne advokat for privat part dersom parten ikke allerede selv har engasjert advokat. jfr bvl. 7-1, bokstav d og sos.tjenesteloven 9-5 og rettshjelploven 22, 3. ledd og 19 nr. 2. Utgiftene dekkes av staten. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 9 av 24

10 6. REVISORS FUNN OG VURDERINGER 6.1 Problemstilling 1: Bidrar kommunens organisering av barneverntjenesten til at rettssikkerheten ivaretas? Underpunkt 1: Organisering Organisatorisk oppbygging, ledelse og styring Funn-generelt Barneverntjenesten ligger i sektor for sosial og barnevern. Leder av sektoren er Inger Govasli. De primære arbeidsoppgavene ved sektoren er : Tjenester i henhold til lov om sosiale tjenester Tjenester i henhold til lov om barneverntjenester Tjenester i henhold til alkoholloven og serveringsloven Tilrettelegging av boligforhold-tilskuddsordninger til boligformål samt bostøtte. Flyktningtjeneste. Mekling i henhold til lov om ekteskap og barneloven. Sekretærfunksjon for helse- og sosialstyret samt kommunalt råd for funksjonshemma. Leder for barneverntjenesten etter barnevernloven 2-1 tredje ledd er Inger Govasli. Ingen deler av de kommunale oppgaver etter barnevernloven er lagt til et klientutvalg. Barneverntjenesten hører politisk inn under Helse- og sosialstyret. Funn fra oppstartsmøtet med barnevernansatte Det er 1,5 ansatte i barneverntjenesten foruten leder. (1 stilling saksbehandling og 0,5 stilling på tiltaksarbeid) Leder sitter ikke så mye med sakene som før men er med på drøftingene. Leder skriver under på vedtakene sammen med saksbehandler. Leder rapporterer til rådmann og politikere fast på budsjettet. Budsjettkontroll foretas fortløpende. Avvik fra budsjettet skal imidlertid rapporteres i henhold til vedtatt økonomireglement med tilhørende rutinebeskrivelse, noe som betyr rapportering med både tekst og tall. Barnevernet bruker dataprogrammet Bv-Pro. Barneverntjenesten har felles arkiv med sosialkontoret, men barnevernssakene er skilt ut med annen farge. Det opplyses at det er ingen fast rapportering på fag til rådmann og politikere. Leder tar selv initiativ til å rapportere på fag. Leder kan tenkt seg å rapportere fast på fag. Det rapporteres gjennom årsmelding. Når det har vært rapportert på fag til politikere er det helst til Helse- og sosialstyret. Vurdering Kommunens årsrapport er et viktig dokument for administrasjonen, styringsorganer og kommunens befolkning. Årsrapporten er en tilbakemelding til styrende organer på virksomhetsområde. Årsrapport 2000 inneholder en fyldig omtale av sektor for sosial og barnevern. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 10 av 24

11 Det foreligger ikke faste rutiner for rapportering om barnevernets situasjon, verken til rådmann eller til Helse- og sosialstyret som er det politiske utvalg som barnevernet hører under. Etter revisors vurdering er det viktig at rådmann og politikerne jevnlig informeres om situasjonen i barnevernet, ikke i form av enkeltsaker, men type saker, omfang, utvikling og lignende. Oppsummering Revisor anbefaler kommunen å vurdere fast situasjonsrapportering fra barnevernet til rådmann og Helse- og sosialstyret Underpunkt 2: økonomi Økonomiske rammer, tilgjengelige ressurser, krav til resultat Funn fra oppstartsmøtet med barnevernansatte Leder er med på å lage utkast til budsjettramme. Det tas utgangspunkt i årets budsjett. I 2001 ble det behov for tilleggsbevilgninger. Ureviderte tall KOSTRA Alle kommunene rapporterer fra og med 2001 til KOSTRA med data fra regnskapet. Det skal gjennomføres en revisjon av rapporterte data og endelige KOSTRA tall for 2001 vil foreligge pr Nedenfor er en sammenligningstabell hvor Hemne er sammenlignet med kommuner hvor vi har foretatt tilsvarende forvaltningsrevisjonsrapporter i barnevernet. I tillegg er det lagt inn gjennomsnitt for Sør-Trøndelag, samt gruppe 02 som omfatter sammenlignbare kommuner ut fra kommunestørrelse, inntektsgrunnlag og befolkningstetthet. Hemne Meldal Orkdal Hitra Gruppe 02 Gj.snitt Sør- Trøndelag Prioritering Netto driftsutgifter til sammen pr. innbygger (kr.) Netto driftsutgifter pr.innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Netto driftsutgifter (f.244,251 og 252) pr. barn i barnevernet Andel netto driftsutgifter til saksbehandling, (f. 244), prosent Andel nto drutg til barn som bor i sin opprinnelige familie (f. 251), prosent Andel nto drutg til barn som bor utenfor sin oppr. familie, (f. 252) prosent ,1 1) 28,4 30,3 35,6 32,3 36,2 48,3 1) 6,1 15,5 26,2 22,4 14,2 8,6 65,5 54,2 38,2 45,3 49,6 Dekningsgrader Barn med undersøkelse 1,6 3,1 1,7 1,3 2,4 1,8 ift antall innb år, prosent Andel barn med barneverntiltak 1,7 4,7 4,2 5,2 3,2 3,2 ift. Innb år Produktivitet Brutto driftsutgifter per Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 11 av 24

12 barn (f.244) Barn med undersøkelse eller tiltak pr. årsverk Andel undersøkelser som fører frem til tiltak, prosent (f.244) Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (f.251) Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (f.252) 16,9 18,2 25,9 18,3 20,9 16,1 93,3 65,2 71,4 27,3 51,2 52, ) Endret i forbindelse med deluttalelsen pga feil i rapporteringen Funn driftsregnskap og budsjett Revidert Budsjett 2001 Regnskap 2001 Budsjett 2002 Sum Barneverntjeneste: Sum Barneverntiltak i familien Sum Barneverntiltak utenfor Familien , , , , , , , , ,00 Vurdering og oppsummering KOSTRA rapporteringen viser at i Hemne kommune brukes det mye økonomiske ressurser til tiltak mens barna bor i heimen. Liten del av kostnadene har gått til tiltak utenfor heimen. Det brukes en del ressurser til saksbehandling. KOSTRA rapporten viser at i forhold til antall barn med undersøkelse eller tiltak pr. årsverk har Hemne kommune et lavt antall barn i forhold til årsverk, da det er 16,9 barn pr. årsverk. Orkdal er høyest med 25,9 barn pr. årsverk. Gjennomsnittet for Sør-Trøndelag er 16,1. Ut fra disse tall kan man tilsynelatende trekke den konklusjon at rettssikkerheten i barnevernet er større i Hemne enn f.eks i Orkdal. Samtidig viser KOSTRA rapporteringen at Hemne i denne sammenligningen ligger omtrent på gjennomsnittet i Sør-Trøndelag. Regnskapstallene i fra 2001 viser at aktiviteten ikke har vært så høy som kommunen har antatt i budsjettprosessen. Budsjettet er justert og videreført i Dette gjelder også i forhold til barneverntiltak utenfor familien Underpunkt 3: Barneverntjenestens oppgaver Funn - fra oppstartsmøtet med barnevernansatte Det har vært en stor økning i antall barnevernssaker. Bare i november har de mottatt 6 meldinger. Siste året har de fått 21 nye barn. Kontoret har vært stengt 2 dager i uken høsten 2001 for å komme ajour med saker. Barnevernet jobber med forebyggende jobbing, undersøkelsessaker, hjelpetiltak, tverrfaglig samarbeid. Når det gjelder samarbeid er det etablert et samarbeidsteam hvor barnevern, psykiatri, PPT, helsesøster møter på den enkelte skole og barnehage. Det er også etablert faste samarbeidsmøter med barne og ungdomspesykiatrien. Det opplyses at det er litt for dårlig tid i forhold til generell forebygging. Samarbeid med frivillige i forhold til enkelttiltak. Det siste halve året har barnevernet avsatt tid til å gå ut og fortelle om dem selv. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 12 av 24

13 Funn- rapporteringsskjema fra kommunen til fylkesmannen antall barn/antall ansatte Revisor har innhentet statistikk fra fylkesmannen for Hemne kommune. Informasjonen er registrert på grunnlag av kommunens rapportering til fylkesmannen på barnevernområdet. Tabellen nedenfor viser oversikt over rapporteringstall fra 1993, på antall barnevernsbarn og antall ansatte. Frem til 1999 ble det rapportert hvert kvartal, fra år 2000 ble det rapportert hvert halvår. (Det er for årene 1993, tatt utgangspunkt i tallene som er innrapportert 4. kvartal.) Oversikt over utviklingen av antall barnevernsbarn i Hemne kommune sammenholdt med antall ansatte i fagstillinger Antall besatte fagstillinger Antall besatte Engasjement fagstillinger Antall barn totalt halvår halvår halvår halvår ,5 1,2 1,7 1,5 1, Funn- Tall fra Styrings- og informasjonshjulet 2001: Barn med barneverntiltak i løpet av året 2000 Kommune I alt Omsorgstiltak Hjelpetiltak Folketall 0-17 år Barneverntiltak i % av befolkningen 0-17 år Hitra ,6% Hemne ,99% Frøya ,8% Meldal ,6% Orkdal ,8% Oppdal ,1% Barn med undersøkelse var i 2001 i følge KOSTRA i Hemne kommune 1,6 % Barn med hjelpetiltak var 1,7% Vurdering og oppsummering Barneverntjenestens oppgaver er sammensatte og krever oppfølging i form av økonomiske og menneskelige ressurser. Ansatte gir signaler på at oppgavene er mange. Det var en stor økning i antall barn i 2001, noe som medførte at kontoret var stengt 2 dager i uken. Når det gjelder samarbeid er det etablert et samarbeidsteam hvor barnevern, psykiatri, PPT, helsesøster møter på den enkelte skole og barnehage. Det er også etablert faste samar- Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 13 av 24

14 beidsmøter med barne og ungdomspsykiatrien. Det vises for øvrig til oppsummeringen i pkt ovenfor. 6.2 Problemstilling 2: Blir barnevernloven og forvaltningslovens rettssikkerhetsbestemmelser ivaretatt i saksbehandlingen? Ivaretakelsen av generelle saksbehandlingsregler Hvilken kommune skal behandle saken Funn - fra oppstartsmøtet med barnevernansatte Det opplyses at dette går greit. Der det har vært spørsmål har man tatt utgangspunkt i barnets beste. Skal ha ungene i fokus. Vurdering og oppsummering Etter bvl. 8-1 er det den kommunen barnet oppholder seg i som har ansvaret for å yte nødvendig hjelp, herunder iverksette tiltak for barnet. Dette gjelder selv om barnet oppholder seg i kommunen rent midlertidig, og uavhengig av om barnet og/eller foreldrene har bosted i annen kommune. Det ser ut som om kommunens barneverntjeneste har en grei praksis m.h.t. dette. Hvem er part i en barnevernssak Funn - fra oppstartmøtet med barnevernansatte Part er i første rekke den som har daglig omsorg. Det brukes en del tid på å drøfte igjennom part/taushetsplikt. Vurdering I henhold til fvl. 2 første ledd bokstav e forstås med begrepet part person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. I en barnevernssak er det først og fremst barnets foreldre og barnet selv som er parter. Oppsummering Foreldre som har del i omsorgen og foreldreansvaret for barnet vil alltid være part i en sak etter barnevernloven. Dersom saken gjelder frivillige hjelpetiltak, f. eks. spørsmål om barnehageplass eller støttekontakt etter 4-4 er det i utgangspunktet bare foreldre som har omsorgen for barnet som er part i saken. Gjennom intervju og dokumentanalyse har revisor fått inntrykk av at ansatte har riktig oppfatning av hvem som er part i en barnevernssak. Veiledningsplikten Funn Det fremgår både i oppstartsmøtet og av dokumentanalysen at barneverntjenesten er bevisst sin veiledningsplikt. Som standardformuleringer i administrative vedtak om hjelpetiltak er det foruten opplysninger om klagerett og fremgangsmåte ved klage, opplyst at barneverntjenesten skal gi nærmere opplysninger om sin veiledningsplikt etter fvl. 11, adgangen til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter i den grad dette er hjemlet i fvl. 18 og 19. Det opplyses også om at barn over 15 år har selvstendig partsrettigheter, samt selvstendig klageadgang. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 14 av 24

15 I vedtak etter bvl. 4-4,5.ledd opplyses det i tillegg til det ovennevnte om at barneverntjenesten skal gi nærmere opplysninger om adgang til å søke fritt rettsråd, eventuelt også advokathjelp, og om adgangen til å få tilkjent saksomkostninger etter fvl. 36. Vurdering Etter fvl. 11 har forvaltningsorganene en alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt saksområde. Veiledningsplikten gjelder overfor private parter i saker som er under behandling, og ellers overfor personer som spør om sine rettigheter og plikter i et konkret forhold av aktuell interesse for vedkommende. Under behandlingen av en sak skal barneverntjenesten av eget tiltak vurdere partens behov for veiledning. Veiledningen skal omfatte gjeldende lover og forskrifter på området, samt regler om saksbehandlingen, særlig om parters rettigheter. I barnevernssaker er det særlig viktig å gi veiledning om adgangen til å møte med fullmektig, eventuelt advokat, samt om adgangen til fri rettshjelp. Videre er det viktig å gjøre oppmerksom på partens rett til dokumentinnsyn. Oppsummering Ut fra grunnlagsmaterialet er revisor av den oppfatning at barneverntjenesten utøver sin veiledningsplikt Generell saksforberedelse Barneverntjenestens undersøkelsesplikt, herunder mottak av meldinger og undersøkelse Generelle merknader: Det er kommunens barneverntjeneste som har ansvaret for saksforberedelse. Dette gjelder også saker som hører under fylkesnemndas myndighetsområde. Under den første fasen av saksforberedelsen vil det som regel være uklart om saken vil ende med henleggelse eller med vedtak om tiltak, og i så fall om det vil være aktuelt med tiltak som hører under barneverntjenestens eller fylkesnemndas myndighetsområde. Etter barnevernloven har barneverntjenesten både rett og plikt til å foreta nødvendige undersøkelser for å finne ut hvilke forhold barn og unge lever under. Når undersøkelsesplikten inntrer, og hvordan barneverntjenesten skal forholde seg ved undersøkelser etter barnevernloven, er nærmere regulert i bvl. 4-2 og 4-3. Dersom barneverntjenesten har rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter loven, skal den snarest foreta nærmere undersøkelser, jf. bvl. 4-3 første ledd. Før undersøkelsen settes i gang bør foreldrene informeres om igangsettelsen, og om hva som er bakgrunnen for at den igangsettes. En undersøkelse skal såfremt det er mulig, gjennomføres i samarbeid med parten, og fremgangsmåten må være tilpasset sakens alvorlighetsgrad, jf. 4-3 annet ledd. Funn Barneverntjenesten opplyser at en melding er en bekymring knyttet til barn. Meldinger kan være både skriftlige og muntlige. Man krever skriftlige meldinger fra skole/barnehage/helsestasjon. Det gis ikke skriftlig tilbakemelding om at melding er mottatt. Barneverntjenesten har utarbeidet skriftlige rutiner for hvordan innkomne meldinger skal behandles i meldingsfasen. Barneverntjenesten opplyser som standardformuleringer i sitt første brev til foreldre at under den første samtalen vil barneverntjenesten gi en grundig orientering om de opplysninger Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 15 av 24

16 de har fått, få klarhet i foreldrenes vurdering av situasjonen, samt gi informasjon om barneverntjenestens sitt arbeid. Vurdering og oppsummering Barneverntjenesten har gode rutiner som sikrer god behandling av meldingen og det videre arbeidet med den. Dette gjelder både administrativt og ovenfor foreldre. Etter revisors vurdering kan det være en god tilbakemelding å gi til offentlige instanser at meldingen er mottatt og hva som skjer videre. Dette bør være på et generelt grunnlag, for eksempel at melding er henlagt, undersøkelse er igangsatt. Denne tilbakemeldingen bør være skriftlig. Det er viktig at det gis nødvendig informasjon om barnevernets arbeide med saken og om rettigheter og plikter for foreldrene så tidlig som mulig. Oppstartsmøtet og dokumentanalyse viser at barneverntjenesten legger stor vekt på dette. Innhenting av opplysninger. Taushetsplikt. Praktisering av taushetspliktreglene. Samarbeid. Funn Det er opplyst i oppstartsmøtet at barneverntjenesten bruker eget skjema hvor det gis samtykke fra forelder til at barneverntjenesten gir opplysninger til navngitte samarbeidsinstanser. Dokumentanalyse viser at dette brukes i hovedsak. Barneverntjenesten opplyser i oppstartsmøtet at åpenhet er viktig i dialog med foreldrene. Det er bare unntaksvis at foreldrene ikke vil samarbeide. I forhold til samarbeidspartnere er barneverntjenesten opptatt av å se mulighetene i forhold til opplysningsrett/plikt og at dette ikke er til hinder for samarbeid. Forhold blir tatt opp og drøftet anonymt eller med samtykke. Vurdering En viktig del av en undersøkelse vil være innhenting av opplysninger fra andre offentlige etater som kjenner familien. Etter bvl. 6-4 første ledd skal opplysninger så langt som mulig innhentes i samarbeid med den private part, eller dersom dette ikke er mulig, slik at parten i alle fall er kjent med innhentingen. Barneverntjenesten har taushetsplikt i henhold til forvaltningsloven, jf. bvl Taushetsplikten er ikke absolutt da både barnevernloven og forvaltningsloven har unntaksbestemmelser. For det første kan taushetsplikten ikke gjøres gjeldende overfor parten selv. I andre tilfeller kan opplysninger bare gis til andre der dette er hjemlet i forvaltningsloven eller i barnevernloven, eller dersom den som har krav på taushet samtykkehvilke opplysninger som kan gis ut og til hvilke organer, bestemmes ut fra behovene i den enkelte sak. Tverrfaglig samarbeid må skje innenfor rammene av reglene om taushetsplikt og opplysningsplikt. Der hvor vilkårene for slikt samarbeid ikke er tilstede, kan dette avhjelpes ved at de aktuelle opplysningene anonymiseres, eller ved at den som har krav på taushet samtykker i at opplysningene gjøres kjent for de aktuelle samarbeidspartnerene. Oppsummering Etter revisors vurdering tilstreber barneverntjenesten å sørge for at opplysninger så langt som mulig innhentes i samarbeid med den private part. I forhold til temaene som er berørt så har revisor ikke gjennomgått tilstrekkelig materiale til å trekke en klar konklusjon på området. Oppstartsmøtet med ansatte samt gjennomgang av saker gir allikevel en indikasjon på at ansatte har et bevisst forhold til de strenge taushetspliktreglene, men at dette ikke er til hinder for samarbeid. Part/partsrepresentants rett til saksopplysninger medfører at det i barnevernssaker kan kopieres/utlånes en mengde dokumenter som er undergitt lovbestemt taushetsplikt. Bar- Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 16 av 24

17 nevernet bør innarbeide en rutine som sikrer at barnevernet gjør oppmerksom på at taushetsbelagt informasjon om andre bare kan benyttes i saken, samt gjøre oppmerksom på et mulig straffansvar Saksforberedelse ved enkeltvedtak Generelt: Å ta stilling til hvilke avgjørelser i barnevernsaker som er enkeltvedtak etter forvaltningsloven, vil ha betydning for partsrettigheter, så som krav på forhåndsvarsel, dokumentinnsyn og uttalelsesrett før vedtak, samt klagerett i de saker hvor avgjørelsen fattes i barneverntjenesten. Enkeltvedtak defineres i fvl. 2 som en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som er bestemmende for rettigheter til private personer. I tillegg fastslår annet ledd i bvl. 6-1 at avgjørelser som gjelder ytelser og tjenester etter barnvernloven skal regnes som enkeltvedtak. Forhåndsvarsling Funn Dokumentanalysen viser at det sendes ikke ut forhåndsvarsling før vedtak om hjelpetiltak treffes. Vurdering Etter fvl. 16 første ledd skal en part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, varsles før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en fastsatt frist. Dersom et barn over 15 år er part i saken, jfr. bvl. 6-3, og er representert ved verge eller foreldrene, skal både barnet selv og foreldre/verge varsles og gis anledning til å uttale seg. Formålet med 16 første ledd er at partene må gis en reell mulighet til å bidra til sakens opplysning og til å påvirke avgjørelsen av skjønnsspørsmål. I bestemmelsens tredje ledd er det gjort enkelte unntak fra varslingsplikten. Blant annet kan forhåndsvarsel unnlates når varsling ikke er praktisk mulig. Dette vil kunne være tilfelle når vedtaket haster, som f.eks når det skal treffes akuttvedtak. Forhåndsvarsel kan bl.a. også unnlates når parten på annen måte har fått kunnskap om at vedtak skal treffes og har hatt rimelig foranledning til å uttale seg, eller varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig. Eksempel på dette er når vedtaket er i samsvar med partens ønsker. Oppsummering Ut fra innhentet opplysninger og dokumentgjennomgang synes barneverntjenestens praksis å være i samsvar med reglene i fvl. 16. Utredning- og informasjonsplikt Funn Dokumentanalyse viser eksempler på at barneverntjenesten legger opp til samarbeidsmøter med foreldrene. Dokumentanalysen viser også at det legges vekt på innhenting av opplysninger fra andre offentlige instanser. Det benyttes advokatbistand for råd og veiledning, mest for å sikre saksbehandlingen. Sakkyndige benyttes hovedsakelig for å få saken godt nok utredet. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 17 av 24

18 Vurdering Fvl. 17 pålegger forvaltningsorganet å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Dette innebærer at barneverntjenesten må sørge for at faktum blir klargjort så langt det er mulig, og at de opplysninger som fremkommer i saken må kontrolleres. Fvl. 17 annet ledd gjelder opplysninger som forvaltningen mottar om en part. Slike opplysninger skal forelegges parten til uttalelse, med mindre unntaksbestemmelsene kommer til anvendelse. Formålet med at parten skal forelegges opplysninger om seg selv er han får anledning til å imøtegå dem. Barneverntjenesten skal forelegge slike opplysninger for parten av eget tiltak, dvs. uavhengig av om parten ber om det. Etter tredje ledd bør partene for øvrig gjøres kjent med opplysninger av vesentlig betydning som det må forutsettes at de har grunnlag og interesse for å uttale seg om og som parten etter reglene om partsoffentlighet i fvl. 18 og 19 har rett til å gjøre seg kjent med. 17 tredje ledd vil gjelde opplysninger som ikke dekkes av annet ledd, og gjelder først og fremst opplysninger om andre parter, konsekvenser av vedtaket og lignende. Ved avveiningen om det er nødvendig å gi slike opplysninger skal forvaltningen legge vekt på om rask avgjørelse er ønskelig og om hensynet til parten er tilstrekkelig ivaretatt på annen måte, for eksempel ved at han er gjort kjent med retten etter 18 jfr 19 til å se sakens dokumenter. Oppsummering Eksemplene fra dokumentanalysen er funn i et utvalg saker og gir således ikke et helhetlig bilde av barneverntjenestens arbeidsmåte. Prosjektet er heller ikke vinklet i den retning. Revisor har gjennom oppstartsmøtet og dokumentanalysen inntrykk av at barneverntjenesten har en klar oppfatning av egen utrednings- og informasjonsplikt i barnevernssaker. Partsoffentlighet Generelt Etter fvl. 18 har en part rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter med de begrensninger som følger av 18 og 19. Denne retten gjelder både under saksforberedelsen og etter at det er truffet vedtak i saken. Partene er gitt rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter for å kunne ivareta sine interesser i saken. I barnevernssaker må partene derfor ha rett til å gjøre seg kjent med dokumenter og opplysninger før barneverntjenesten fatter vedtak om hjelpetiltak eller vedtak i fylkesnemnda. Før partene kan kreve adgang til dokumenter og opplysninger, må de imidlertid være en viss mulighet for at det foreligger en sak som skal avgjøres av barneverntjenesten eller av fylkesnemnda. Det er videre et vilkår at vedkommende er å anse som part i saken. Funn, vurdering og oppsummering Det vises til pkt veiledningsplikten. Under behandlingen av en sak skal barneverntjenesten av eget tiltak også vurdere partens behov for veiledning. Barneverntjenesten legger stor vekt på veiledning. Barneverntjenestens vedtak Funn Barneverntjenesten fatter formelle skriftlige vedtak. Vurdering og oppsummering Barnevernadministrasjonen har først og fremst vedtakskompetanse i frivillige hjelpetiltak. Leder har kompetanse til å fatte midlertidige vedtak i akuttsituasjoner. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 18 av 24

19 Dokumentanalysen viser at barneverntjenestens vedtak gir mottakeren veldig god informasjon. Det skrives tydelig hva saken konkret gjelder, hvilke vurderinger som er gjort etter undersøkelsen og barneverntjenesten er tydelig på sine konklusjoner som en følge av undersøkelsen. Konklusjonen på undersøkelsen er nettopp at det settes inn en bestemt type hjelpetiltak eller at saken henlegges. Om evaluering, se nedenfor. Barneverntjenesten skriver også egen rapport fra undersøkelsesfasen. Revisor er av den oppfatning at barneverntjenestens vedtak ivaretar barnevernloven og forvaltningslovens krav til utforming av vedtak Saksbehandling for fylkesnemnda Barnevernadministrasjonens saksforberedelse Funn Barneverntjenesten oversendte en sak til fylkesnemnda i 2001, men saken ikke avsluttet da ny utredning pågår. Generelle kommentarer Barnevernloven kap 7, jfr. sosialtjenesteloven kap. 9 inneholder særlige regler om saksbehandlingen i tvangssaker etter barnevernloven. Disse sakene er ofte vanskelige og av rettssikkerhetshensyn er det derfor lagt opp til en særlig betryggende saksbehandling i disse sakene. Saksbehandlingen i tvangssaker etter barnevernloven skal behandles av en fylkesnemnd. Fylkesnemnda er et statlig organ på fylkesplan som er opprettet med hjemmel i sosialtjenesteloven 9-1. I tillegg til å avgjøre saker etter bvl. 7-2 skal fylkesnemnda bl.a også avgjøre saker om tvangstiltak overfor rusmiddelmisbrukere etter sosialtjenesteloven 6-2 og 6-2 a Når vilkårene for tiltak som hører under fylkesnemndas myndighetsområde er tilstede, er det barneverntjenestens ansvar å forberede og fremme forslag til tiltak overfor fylkesnemnda. Oppsummering I tvangssaker skal rettsikkerheten ivaretas gjennom en særlig betryggende saksbehandling. Dersom nemnda i barnevernssaker kommer til at sakene ikke er tilstrekkelig utredet til å fastslå om lovens betingelser er tilstede, vil ikke nemnda fatte vedtak om omsorgsovertakelse Oppfølging av vedtak om hjelpetiltak tidsavgrenset tiltaksplan Funn Dokumentanalysen viser at vedtakene om hjelpetiltak som fattes er tidsbegrenset. Det fremgår av vedtakene at hjelpetiltaket skal evalueres. Når hjelpetiltaket blir evaluert blir det fattet et nytt vedtak og det fremgår tydelig at saken gjelder evaluering av hjelpetiltaket. Konklusjonen på evalueringen blir enten et nytt eller forlenget tidsbegrenset hjelpetiltak eller at hjelpetiltaket avsluttes. Vurdering og oppsummering Etter bvl. 4-5 skal barneverntjenesten, når det er truffet vedtak om hjelpetiltak etter 4-4, holde seg orientert om hvordan det går med barnet og foreldrene og vurdere om tiltaket som er iverksatt fungerer etter sitt formål, eventuelt om det er nødvendig med nye tiltak. Det er et Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 19 av 24

20 6.2.7 Klage lovkrav at det skal utarbeides tidsavgrenset tiltaksplan for vedtaket. Etter revisors vurdering vil det være viktig for de vedtaket angår at man i vedtaket gis informasjon om når (og hvordan) evaluering av hjelpetiltaket skal skje. Barneverntjenesten gir informasjon om at tiltaket skal evalueres, og man gjennomfører evalueringen. Funn Det oppgis klagerett når det treffes vedtak om hjelpetiltak, samt klagefrist og hvem klagen skal stiles til. Det er ikke funnet klager på hjelpetiltak ved dokumentanalysen. Vurdering Etter bvl. 6-5 først ledd kan enkeltvedtak som barneverntjenesten har truffet påklages til fylkesmannen. Dette innebærer at det først og fremst er vedtak om frivillig hjelpetiltak som kan påklages til fylkesmannen. I og med at vedtakene er frivillige så innebærer dette at omsorgspersonene er enige i at tiltaket settes inn. Innenfor andre områder av forvaltningen enn barnevernet kan man vanligvis måle om parten er misfornøyd med resultatet i vedtaket gjennom å benytte seg av klageretten. Gjennom antall klager kan man da si at man måler tjenesten på klagen og effektiviteten på tjenesten. Den type vedtak som kommunen fatter i forbindelse med hjelpetiltak medfører at omsorgspersonene må være enige i at tiltaket settes inn, i motsatt fall kan ikke vedtaket treffes. At det ikke foreligger klage på hjelpetiltak gir ingen bekreftelse på at ting er i sin skjønneste orden i barnevernet. Oppsummering Det oppgis rett til å klage på vedtak i henhold til forvaltningslovens regler Tidsfrister under saksbehandlingen Generelt: Etter barnevernloven har barneverntjenesten både rett og plikt til å foreta nødvendige undersøkelser for å finne ut hvilke forhold barn og unge lever under. Når undersøkelsesplikten inntrer, og hvordan barneverntjenesten skal forholde seg ved undersøkelser etter barnevernloven, er nærmere regulert i bvl. 4-2 og 4-3. Når barneverntjenesten mottar meldinger skal den snarest, og senest innen en uke gjennomgå meldingen og vurdere om meldingen gir grunnlag for undersøkelse etter 4-3. Dersom barneverntjenesten har rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter loven, skal den snarest foreta nærmere undersøkelser, jf. bvl. 4-3 første ledd. I bvl. 4-3 jfr. 6-9 er det krav om at en undersøkelse, etter at meldingen er gjennomgått, påbegynnes snarest og avsluttes senest innen 3 mnd. (I særlige tilfelle 6 mnd) Funn fylkesmannens rapportsskjema Tidsfrister - Barnevernloven 4-2, jfr. 4-3, jfr 6-9 Hemne 1.halvår halvår halvår halvår 2001 Nye meldinger siste halvår Ikke gjennomgått innen en uke Antall henlagt etter gjennomgang Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 20 av 24