Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD"

Transkript

1 Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD Rapport forvaltningsrevisjon Rettssikkerhet i barnevernet Hitra kommune År 2001

2 Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG FORMÅLET MED PROSJEKTET ET SAMMENDRAG AV RAPPORTENS KONKLUSJON PÅ PROBLEMSTILLINGER REVISORS ANBEFALINGER INNLEDNING BAKGRUNN FOR PROSJEKTET HJEMMEL FOR FORVALTNINGSREVISJON IDENTIFIKASJON AV DEN REVIDERTE ENHET HØRING FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER FORMÅL PROBLEMSTILLING 1: BIDRAR KOMMUNENS ORGANISERING AV BARNEVERNTJENESTEN TIL AT RETTSSIKKERHETEN IVARETAS? PROBLEMSTILLING 2: BLIR BARNEVERNLOVEN OG FORVALTNINGSLOVENS RETTSSIKKERHETSBESTEMMELSER IVARETATT I SAKSBEHANDLINGEN? PROBLEMSTILLING 3: I HVILKEN OMFANG ANVENDES EKSTERN BISTAND I BARNEVERNET? METODE OG GJENNOMFØRING METODE GJENNOMFØRING AVGRENSNINGER AV PROSJEKTET REVISJONSKRITERIER KILDER NASJONALE RAMMER BARNEVERNET SOM PREMISSLEVERANDØR RETTSSIKKERHET I BARNEVERNET REVISORS FUNN OG VURDERINGER PROBLEMSTILLING 1: BIDRAR KOMMUNENS ORGANISERING AV BARNEVERNTJENESTEN TIL AT RETTSSIKKERHETEN IVARETAS? PROBLEMSTILLING 2: BLIR BARNEVERNLOVEN OG FORVALTNINGSLOVENS RETTSSIKKERHETSBESTEMMELSER IVARETATT I SAKSBEHANDLINGEN? PROBLEMSTILLING 3: I HVILKEN OMFANG ANVENDES EKSTERN BISTAND I BARNEVERNET? GENERELLE VURDERINGER OG KOMMENTARER REVISORS KONKLUSJON REVISORS ANBEFALINGER Vedlegg I Kilder Orkanger, Inge Storås Revisjonssjef Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 2 av 29

3 1. SAMMENDRAG 1.1 Formålet med prosjektet Formålet med prosjektet er å vurdere Hitra kommunes rettssikkerhet i barnevernet, herunder organisering av barnevernet, ressurstilgang samt barnevernets praktisering av saksbehandlingsreglene. 1.2 Et sammendrag av rapportens konklusjon på problemstillinger Den første problemstillingen som er reist er om kommunens organisering av barneverntjenesten bidrar til at rettssikkerheten ivaretas. Som en totalkonklusjon vil revisor svare bekreftende på dette. Det er imidlertid en sammenheng mellom begrepet rettssikkerhet i barnevernet og organiseringen, økonomi og barnevernets oppgaver, som gjør at revisor stiller spørsmål ved om rettssikkerheten kommer under press. Dette begrunnes hovedsakelig med at barnevernsbarn ikke får den oppfølging som ansatte har kunnet ønske, og at barneverntjenesten ikke klarer å jobbe nok forebyggende. Informasjon gjennom rapportering til overordnede organer er viktig for å ivareta helheten. Det foregår budsjettrapportering til administrative organer. Det er ikke rutiner for å gi statusrapportering i barnevernet til politikerne i oppvekstkomiteen. Det er viktig at barnevernets arbeide synliggjøres overfor politikerne og at politikerne er enige om mål og virkemidler i barnevernet. Bruk av statusrapportering i barnevernet vil etter revisors oppfatning være viktig som et virkemiddel i en plan- og budsjettprosess, i tillegg til at overordnet myndighet også har ansvaret for på et tidlig stadium å undersøke om forutsetningene som var lagt til grunn for budsjettet er vesentlig endret, og deretter om nødvendige tiltak må settes i verk. Etter revisors vurdering kan et manglende system for fast situasjonsrapportering i barnevernet til overordnet, i verste fall føre til at rettssikkerheten i barnevernet svekkes. Dette begrunner revisor med at konflikten mellom det forebyggende barnevernsarbeidet og ansvaret for barn under omsorg og barn med omsorgssvikt kan bli større dersom ressursene er mangelfulle. Barnevernets posisjon i kommunen, barnevernets ressurser og måte å arbeide på er langt på vei betinget av holdninger og kunnskap om barnevernet både hos innbyggerne i kommunen, hos samarbeidspartnere og hos politisk ledelse. Revisor er av den oppfatning at å hjemle økonomisk friplass i barnehage til barn med funksjonshemming som et hjelpetiltak og forebyggende tiltak etter barnevernloven, er å strekke loven langt når barnets oppvekstvilkår ellers er tilfredsstillende. Dette gir et feil bilde av antall barnevernssaker. Den andre problemstillingen som er reist er om barnevernloven og forvaltningslovens rettssikkerhetsbestemmelser blir ivaretatt i saksbehandlingen. Rapporten gir i hovedsak et bekreftende svar på dette. Rapporten vises samtidig svakheter i enkelte deler av saksbehandlingen. Barneverntjenesten synliggjør ikke at dokumenter undergitt lovbestemt taushetsplikt unntas fra offentlighet etter reglene i off.l. 5a første ledd. Den tredje problemstillingen omhandler i hvilket omfang ekstern bistand anvendes i barnevernet. Sakkyndig bistand/psykolog anvendes i størst utstrekning mens barna bor i familien. Dette trygger rettssikkerheten til barn og foreldre i og med at barnevernet skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Utgiftene til advokat i den samme fasen, altså mens barna bor hjemme, ligger under utgiftene til sakkyndige. Advokatbistand blir brukt om råd og veiledning i saksbehandlingen. Regnskapet 2000 viser at tyngdepunktet for bruken av advokatbistand ikke ligger hos de tyngre sakene altså omsorgstiltak. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 3 av 29

4 1.3 Revisors anbefalinger For å bedre rutinene og rettsikkerheten i barnevernet anbefaler revisor følgende tiltak: 1. Barneverntjenesten bør rapportere om barnevernet i tillegg til økonomisk rapportering. 2. En gjennomgang av saksbehandlingsrutinene med vekt på revisors konklusjoner i pkt Gjøre bruk av offentlighetslovens regler for unntak for opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt i barnevernets dokumenter. 4. Vurdere sosialtjenesteloven eller egne retningslinjer som hjemmel for friplass barnehage. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 4 av 29

5 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn for prosjektet Det vesentlige av barnevernoppgavene er et kommunalt ansvar. Kommunen skal gi råd og veiledning til folk som kommer i kontakt med barneverntjenesten, den skal foreta undersøkelser og sette i gang tiltak der dette er nødvendig. Kommunen treffer først og fremst vedtak om frivillige hjelpetiltak. Hjelpetiltak kan bl.a. være barnehageplass, støttetiltak, utdanning, fosterhjem, råd og veiledning. Det fremgår av årsberetning for Hitra kommune for 2000 at 2000 representerte en sterk økning i kompliserte og sammensatte saker som grenser opp mot omsorgsovertakelser. I første halvår 2001 er det rapportert at barneverntjenesten hadde 41 barn. Det er særdeles viktig med rettssikkerhet i tilknytning til barnevernets virksomhet. Dette utfra det allment aksepterte utgangspunkt at det tilkommer foreldre å oppdra egne barn. Hovedformålet med barnevernets virksomhet kan sies å være at det blir fattet vedtak om nødvendige tiltak, til rett tid, for de barn som trenger dette. Kommunen har plikt til å bevilge de midler som er nødvendige for at barneverntjenesten kan yte bistand til de barn som faller innenfor lovens vilkår. Barnets rettssikkerhet eller barnets rettsvern er et begrep som benyttes om barnets interesse i at rettsordenen beskytter barnet mot overgrep eller uheldige oppvekstvilkår. Barnets rettsvern gjelder mot krenkelser eller belastninger både fra private, herunder foreldre, samt fra offentlige. Det som gir foreldre rettssikkerhet i barnevernet er kravet om lovhjemmel, at det offentlige har bevisbyrden for nødvendighet, at vilkårene for tiltak er formulert slik at det i størst mulig grad kan etterprøves, at saksbehandling med forhåndsvarsel og innsynsrett er slik at foreldre kan gi uttrykk for sitt syn før vedtaket fattes, at vedtak begrunnes, og at det er adgang til overprøvelse av vedtak gjennom klage eller domstolskontroll samt rett til advokatbi stand. Foreldre og barn vil i utgangspunktet ha sammenfallende interesser i at det ikke blir fattet vedtak om feilaktige eller unødvendige tiltak. Men barn og foreldre kan også ha motstridende interesser; barnet kan ha behov for en ny omsorgssituasjon eller andre tiltak mens foreldrene ønsker å bevare familien samlet uten offentlige inngrep. Saksbehandlingen i barnevernssaker følger reglene i forvaltningsloven der barnevernloven ikke har særregler, jf. barnevernloven 6-1. For å behandle barnevernssaker raskt og forsvarlig til beste for barnet, er det nødvendig å ha kjennskap til hovedreglene i det juridiske grunnlag og de viktigste saksbehandlingsreglene. I NOU 2000:12 BARNEVERNET I NORGE Tilstandsvurderinger; nye perspektiver og forslag til reformer, fremkommer bl.a at det synes å være svært ulik grad av kjennskap til forvaltningslovens regler i de ulike kommuner, og ikke sjelden vil mangelfull kjennskap og håndtering av saksbehandlingsreglene få svært store konsekvenser for barnevernets klienter. Det fremgår av årsberetning 2000 for Hitra kommune: Innenfor området tjenester for barn og unge melder både barnevern- og PP-tjenesten om mange og store oppgaver. Nye krav til tjenestene (SAMTAK for PPT), i tillegg til en stadig økende saksmengde, gir store utfordringer knyt- Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 5 av 29

6 tet til å få tid til å gjennomføre oppgavene. Tverrsektorielt samarbeide bør vektlegges i det videre arbeidet, spesielt med fokus på familien. Revisjonen og kontrollutvalget i Hitra kommune har gjennom revisjonsplanen vedtatt at det skal gjennomføres et forvaltningsrevisjonsprosjekt innenfor rettssikkerhet i barnevernet. 2.2 Hjemmel for forvaltningsrevisjon Revisjonen skal i følge kommuneloven 60 pkt. 7 og forskrift om revisjon 5 og 8 utføre forvaltningsrevisjon. Dette innebærer tilsyn med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og foreta en systematisk vurdering av bruk og forvaltning av de kommunale midler med utgangspunkt i oppgaver, ressursbruk og oppnådde resultater. Formålet med forvaltningsrevisjon er å bidra til:! Økt produktivitet, effektivitet og måloppnåelse for kommunen! At kommunal virksomhet drives i samsvar med regelverk! Å skaffe fram informasjon som gir grunnlag for kommunestyrets og kontrollutvalgets tilsyn med forvaltningen 2.3 Identifikasjon av den reviderte enhet Barnevernlovens utgangspunkt er at de kommunale oppgaver etter barnevernloven er et administrativt ansvar. Aktuell enhet har i prosjektet vært barneverntjenesten i Hitra kommune. 2.4 Høring Foreløpig rapport ble sendt rådmannen til høring den Fristen for skriftlig tilbakemelding ble satt til Det foreligger ikke uttalelse fra rådmannen til den foreløpige rapporten. 3. FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER 3.1 Formål En vurdering av kommunens rettssikkerhet i barnevernet, herunder organisering av barnevernet, ressurstilgang samt barnevernets praktisering av saksbehandlingsreglene. For å oppnå formålet har revisor brukt 3 problemstillinger: 3.2 Problemstilling 1: Bidrar kommunens organisering av barneverntjenesten til at rettssikkerheten ivaretas? For å besvare problemstillingen var det nødvendig å dele opp i flere underpunkter: 1) Organisering 2) Økonomi 3) Barneverntjenestens oppgaver 3.3 Problemstilling 2: Blir barnevernloven og forvaltningslovens rettssikkerhetsbestemmelser ivaretatt i saksbehandlingen? For å besvare problemstillingen var det nødvendig å dele opp i flere underpunkter: 1) Ivaretakelsen av generelle saksbehandlingsregler 2) Generell saksforberedelse 3) Saksforberedelse ved enkeltvedtak Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 6 av 29

7 4) Barneverntjenestens vedtak 5) Saksbehandlingen i fylkesnemnda 6) Oppfølging av vedtak om hjelpetiltak- tidsavgrenset tiltaksplan 7) Klage 8) Tidsfrister i saksbehandlingen 3.4. Problemstilling 3: I hvilken omfang anvendes ekstern bistand i barnevernet? Underpunkt: 1) En vurdering av økonomiske ressurser til juridisk bistand og sakkyndige. 4. METODE OG GJENNOMFØRING 4.1 Metode Som metode for datainnsamling er valgt intervju og dokumentanalyse. Intervju er gjennomført med barneverntjenestens leder samt hjemkonsulent. Som intervjumetode er brukt direkte intervju basert på spørreskjema. Hver enkelt har fått tilsendt spørreskjema på forhånd. Hvert intervju er skrevet ut og verifisert. Revisor har ved intervjuene fokusert på oppgaver, ledelse, organisering, styring, økonomi og saksbehandling. Revisor har gjennomgått meldingssaker hvor kommunen har fattet vedtak om hjelpetiltak eller henlagt saken. I tillegg har revisor sett på fylkesnemndsaker. Sakene er utvalgt i samråd med hjemkonsulent og merkantil. Revisor har gått igjennom regnskapet for 2000 og budsjettet 2001 på barnevernområdet og statistikk fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, samt statstikk fra Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten Gjennomføring Prosjektet er gjennomført av Vestre Revisjonsdistrikt. Hovedansvarlig har vært forvaltnings revisor Inger Johanne Flønes. Tilsvarende prosjekt er gjennomført i Orkdal kommune. 4.3 Avgrensninger av prosjektet Prosjektet omhandler ikke en vurdering av kvaliteten på det barnevernfaglige arbeidet som gjøres i kommunen. Intervju og dokumentanalyse er gjennomført i mai/juni Endringer eller hendelser i organisasjonen etter dette tidsrom er ikke hensyntatt. Revisor har i hovedsak gjennomgått saker fra tidsrommet 1998 til juni Dette er et utvalg saker og ikke en fullstendig gjennomgang. Revisor har ikke vurdert om kommunens organisasjonsmodell av barnevernet er hensiktsmessig og effektiv. 5. REVISJONSKRITERIER 5.1 Kilder Viser til vedlegg I Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 7 av 29

8 5.2 Nasjonale rammer Lov om barneverntjenester av (barnevernloven, bvl.) og Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av (forvaltningsloven, fvl.) er det sentrale lovverk. I tillegg har barne- og familiedepartementet utarbeidet retningslinjer til barnevernloven om saksbehandlingen i barnevernet Fylkesmannens ansvar Fylkesmannen skal føre tilsyn med barnevernvirksomheten i de enkelte kommuner og fylkeskommuner. Dette tilsynet omfatter både en råd- og veiledningsfunksjon og en kontrollfunksjon. Fylkesmannen skal også føre tilsyn med barneverninstitusjonene, både de offentlige og private. Fylkesmannen er klageinstans for vedtak som er truffet av barneverntjenesten og som ikke hører under fylkesnemndas myndighetsområde, jf. bvl. 6-5 og 6-6. Dette innebærer at fylkesmannen først og fremst er klageinstans for kommunens vedtak om frivillige hjelpetiltak. I likhet med tidligere år utgir deler av regional stat et forventningsbrev til kommunene i Sør- Trøndelag, jf. brev av fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Forventningsbrevet er holdt på et overordnet nivå og er ikke uttømmende. Statlige forventninger som er spesielt viktige for Hitra kommune i 2002 er det under den kommunespesifikke delen om pkt Barnevern uttalt: Fylkesmannen håper barnevernet fortsetter den positive utviklingen barneverntjenesten har hatt. I den generell delen fremgår bl. a i pkt Barnevern pkt. 1 at: Kommunene bør sikre at barneverntjenesten har høy rettssikkerhet og god kvalitet slik at barn og foreldre får tilstrekkelig hjelp, og befolkningen og samarbeidsinstanser får tillit til barnevernet. Kap. 3 omhandler rettssikkerhet og god forvaltning Kommunens ansvar Kommunen har ansvaret for alle de oppgavene som er omhandlet i barnevernloven og som ikke er lagt til fylkeskommunen eller et statlig organ, jf Dette innebærer for kommunen at det vesentligste av barnevernoppgavene er et kommunalt ansvar. Kommunen skal gi råd og veiledning til folk som kommer i kontakt med barneverntjenesten, den skal foreta undersøkelser og iverksette tiltak der dette er nødvendig. Kommunen skal fatte vedtak om tiltak i de tilfeller vedtakskompetansen ikke er lagt til fylkesnemnda. Dette innebærer at kommunen først og fremst skal treffe vedtak om frivillige hjelpetiltak. Kommunen skal også fatte midlertidige og foreløpige vedtak i akuttsituasjoner. I sakstyper der myndigheten til å fatte vedtak er lagt til fylkesnemnda, har kommunene ansvaret for saksforberedelsen og for å utarbeide forslag til tiltak. Etter at vedtak er truffet, har kommunene ansvaret for å iverksette tiltaket og for å følge opp barnet og familien. Herunder har kommunen ansvar for å vurdere om det aktuelle tiltaket fungerer tilfredsstillende for barnet og for eventuelt å sette inn nye tiltak dersom dette er nødvendig. Kommunen har videre ansvaret for å godkjenne fosterhjem og for å føre tilsyn med barn i fosterhjem Organisering av barnevernet i kommunen Etter kommuneloven 24 har de sentrale kommunale styringsorganer, sammen med rådmannen ansvaret for at kommunen til enhver tid har en tilstrekkelig utbygd og kvalifisert administrasjon til å ivareta de administrative oppgaver på en forsvarlig måte. Det følger av bvl. 2-1 at det i hver kommune skal være en administrasjon med en leder som har ansvaret for oppgavene etter loven. Kravet om egen administrasjon for barneverntjenesten og kravet om egen leder er et unntak fra prinsippet i kommuneloven om kommunal frihet til å organisere kommuneadministrasjonen, jf. Ot.prp nr Dette kravet er ikke til hinder for at lederen også har andre oppgaver, for eksempel er leder av en felles Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 8 av 29

9 oppvekstetat. Kommunene står imidlertid ikke helt fritt med hensyn til å innrette barnevernadministrasjonen. Av hensyn til personvernet er det en forutsetning at barneverntjenesten har eget arkiv. Det må dessuten framgå klart hvilke personer som arbeider med oppgaver etter loven Barnevernloven av 1992 førte til endringer av de folkevalgtes rolle i barnevernet og av deres tilknytning til barneverntjenesten i kommunene. Etter loven av 1953 hadde barnevernsnemnda ansvaret for barnevernet i kommunen, og dermed fikk lokalpolitikerne direkte informasjon om hvordan vanskeligstilte barn og deres familier levde og hvilke problemer de slet med. Ved at lekfolkene etter loven av 1992 er blitt borte som obligatorisk innslag i den kommunale barneverntjenesten, er det mulig å organisere bort den systematiske informasjonstilgangen til de folkevalgte om situasjonen til de vanskeligst stilte barna. En del kommuner mener fortsatt at en folkevalgt nemnd er en god ordning, bl.a for å sikre informasjon til politikerne. Hovedmønsteret er imidlertid at barnevernet i dag er preget av lite deltakelse fra folkevalgte organer. 5.3 Barnevernet som premissleverandør Barnevernarbeid er fundert på verdier og etiske vurderinger av hvilke oppvekstvilkår barn bør ha som minimum i vårt samfunn. De ansatte i barnevernet er gjennom sin praksis med på å trekke opp linjene for hva som er akseptabel foreldrefunksjon og atferd. De verdier og det menneskesyn som kommer til uttrykk gjennom de ansattes yrkesutøvelse legger grunnlaget for arbeidet som gjøres i den enkelte kommune. Derfor er det grunnleggende viktig at virksomheten bygger på en felles forståelse av det verdisyn som er trukket opp i lover og i offentlige dokumenter. 5.4 Rettssikkerhet i barnevernet Etter bvl. 6-1 reguleres barnevernets saksbehandling av forvaltningsloven og enkelte særregler i barnevernloven. Reglene om foreldrenes rettssikkerhet fremmer at det ikke fattes feilaktige vedtak, og er således i samsvar med barnevernets hovedformål slik det er beskrevet ovenfor i pkt.2.1. Men i visse tilfeller kan reglene om foreldres rettssikkerhet sies å innebære en skranke eller begrensning i barnevernets virksomhet Rettssikkerhetsgarantier i barnevernloven De viktigste rettssikkerhetsgarantiene som styrker barnets rettsvern og rettssikkerheten for de private parter er: Tidsfrister under saksbehandlingen, presisering av en streng taushetsplikt for barnevernet, passiv opplysningsplikt og aktiv meldeplikt til barnevernet, lovfestet uttalerett for barna, fylkesnemndas vedtaksmyndighet og rettigheter for barn og unge på institusjon Rettssikkerhet i barnevernet basert på forvaltningslovens regler Forvaltningslovens generelle regler om saksbehandlingens enkelte ledd gjelder også for den delen av forvaltningen som utøves av barnevernet. Det rettslige utgangspunktet for disse reglene; de forvaltningsrettslige grunnprinsippene hviler på kravet om rettssikkerhet, gjør seg særlig gjeldende i barnevernsaker. Saksbehandlingsreglene gir detaljerte rettigheter til veiledning fra det enkelte forvaltningsorganet, krav til effektivitet og habilitet i saksbehandlingen, rett til bruk av fullmektig på ethvert trinn av saken, til innsyn i sakens dokumenter, til beskyttelse av taushetsplikt, varsel og uttalelsesrett før det fattes vedtak, klagerett og rett til domstolskontroll. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 9 av 29

10 Barnevernet i denne sammenheng omfatter barneverntjenesten i kommunen med eventuelt folkevalgt organ, fylkeskommunalt barnevern herunder fylkeskommunale barneverninstitusjoner samt behandling av barnevernssaker hos fylkesmannen. I tillegg bestemmer 6-2 at forvaltningsloven også gjelder for klientsaker i private institusjoner. Forvaltningsloven har i kapittel II regler om inhabilitet og i III alminnelige regler om saksbehandling. Kapitlene kommer til anvendelse på all forvaltningsvirksomhet uansett om det er enkeltvedtak eller annen utøvelse av myndighet. Reglene kommer også til anvendelse ved privatrettslig avtaleinngåelse, slik fosterhjemsavtaler blir definert. Reglene gjelder videre for godkjennelse av fosterhjem og prosessledende avgjørelser som ikke er enkeltvedtak. Forvaltningslovens kapitler IV,V og VI regulerer enkeltvedtak, saksforberedelse, avgjørelse og klage. Kapittel VIII omhandler blant annet utsatt iverksetting av klage. For enkeltvedtak vil det være av betydning å avgjøre hvem som er parter, fordi disse har såkalte partsrettigheter, som krav på forhåndsvarsel, uttalerett, dokumentinnsyn samt klagerett Advokatenes rolle i barnevernssaker Kommunen kan på et tidlig stadium i barnevernssaken opptre med advokat som representerer offentlig part. Det er unaturlig at advokaten har en aktiv rolle eller direkte kontakt med motpart på dette stadium. Advokaten vil ha ansvaret for objektiv opplysning for den offentlige part og det kan være naturlig å sidestille advokatens rolle med påtalemyndighetes rolle mht krav til objektivitet. Hjemmel for at det offentlige opptrer med advokat på dette stadium i saken er bvl. 4-3 og 7-3, samt fvl. 17. Advokatens rolle kan være å gi veiledning til barneverntjenesten om innholdet i bvl. 4-3 (rett og plikt for barnevernet til å foreta undersøkelser), 6-4 (innhenting av opplysninger, f.eks. hva kan man be om, hva faller utenfor?) og evnt. hjemlene for hastevedtak, samt generell forvaltningsmessig saksbehandling. Andre veiledningsoppgaver kan f. eks være grenseoppgangen mot annet lovverk f.eks lov om psykisk helsevern, sosialtjenesteloven og barneloven. Privat part kan opptre med advokat på ethvert trinn i saksbehandlingen, jfr. fvl. 12. Hovedoppgaven for advokat for privat part vil være legalitetskontroll: Hva kan barnevernet gjøre og hva kan barnevernet ikke gjøre? Advokat for privat part bør ha en profesjonell avstand til sin klient. Viktige bestemmelser i forvaltningsloven i barnevernssaken, sett fra privat advokats ståsted vil være På et tidlig stadium i barnevernsaken må privat part/advokat søke fylkesmannen om frirettshjelp. Det er ikke automatisk fri rettshjelp på dette stadium, i motsetning til dersom saken skal opp for fylkesnemnda etter bvl 7-2. Barn over 15 år har etter barnevernloven rett til å opptre som selvstendig part og kan således ha egen advokat, jf. bvl Ved forberedelse til fylkesnemndssak som nevnt i bvl. 7-2 bokstav a-f vil den formelle rammen for advokatoppdraget for offentlig part være bvl. 7-3, 2.ledd hvor det fremgår at barneverntjenesten under saken bør være representert av advokat. Alle utgiftene til kommunens advokat dekkes av kommunen selv. Ved bruk av fylkesnemnda i barnevernssaker skal nemnda innvilge fri sakførsel uten behovsprøving for privat part. Nemnda skal også oppnevne advokat for privat part dersom parten ikke allerede selv har engasjert advokat. jfr bvl. 7-1, bokstav d og sos.tjenesteloven 9-5 og rettshjelploven 22, 3. ledd og 19 nr. 2. Utgiftene dekkes av staten. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 10 av 29

11 6. REVISORS FUNN OG VURDERINGER 6.1 Problemstilling 1: Bidrar kommunens organisering av barneverntjenesten til at rettssikkerheten ivaretas? Underpunkt 1: Organisering Organisatorisk oppbygging, ledelse og styring Funn - generelt Barneverntjenesten er en egen enhet som ligger under rådmannsnivået. Karin Utseth er barnevernleder og har fullt fagansvar på barnevernssiden, jfr. delegasjonsreglement pkt Det er ikke opprettet klientutvalg. Barneverntjenesten hører politisk inn under oppvekstkomiteen. Det fremgår av delegasjonsreglementet pkt at komiteen har budsjettmyndighet i forhold til de konti som gjennom årsbevilgninger ligger i drifts- og kapitalbudsjett og som hører inn under komiteens ansvarsområde. Funn fra intervjurunden med barnevernansatte Det opplyses i intervjuet at kommunen har to ass. rådmenn, en for skole og en for helse- og omsorg. Sistnevnte benyttes mest i faglige spørsmål., men begge ass. rådmenn utfyller hverandre. Oppvekstkomiteen og helse- og omsorgskomiteen samarbeider. Det opplyses at barneverntjenesten ønsker seg inn i helse- og omsorg. Det opplyses at det er uavklart om det blir en omorganisering fra på den måte at sosial og barnevern blir sammenslått. Barnevernleder har 100 % stilling, hjemkonsulent har p.t. 50%. Hjemkonsulenten har 50% studiepermisjon for å ta studiet psykisk helsearbeid, merkantil p.t. 100%. Merkantil innehar egentlig 50% stillingsandel, men har overtatt 50% etter hjemkonsulent. Merkantil gjør en del faglige gjøremål innenfor barnevernet så som hjemmebesøk og vedtak. Barneverntjenesten er lokalisert i samme bygg som sosialkontoret og PPT, men er en egen enhet. Innad i barneverntjenesten gjennomføres det postmøter 1-2 ganger i uken hvor saker fordeles, ellers ved behov. Det gjennomføres også fellesmøte - fellespost- med sosialkontoret. Ledermøter gjennomføres 1 gang pr. mnd. Det opplyses at dette er et stort forum hvor alle lederne deltar. Dette skal kanskje omorganiseres. Rådmannsnivået med økonomisjef og konsulenter har ledermøter hver mandag. Det opplyses at det rapporteres pr. tertial til rådmannen på faglig arbeid og aktivitet, samt på økonomisk forbruk. Årsmeldingen kommer i tillegg. Det er ikke krav om fagrapportering til oppvekstkomiteen. Barneverntjenesten kan rapportere av og til dersom det er behov for det. Ifølge barneverntjenesten blir barnevernet et fremmedelement i oppvekstkomiteen. Barnehager og skole dominerer som store og tunge sektorer. Det opplyses at barnevernet blir av forbigående interesse og fremmed for oppvekstkomiteen. Det opplyses at fellessaker drøftes med sosialavdelingen i kommunen. Samarbeider svært bra med sosialavdelingen i familiesaker med multiproblematikk. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 11 av 29

12 En gang pr. mnd. møtes fast et tverrfaglig team bestående av barnevern, PPT, helsestasjon, lege, kommunepsykolog, jordmor, BUP (hver 2. mnd.) Det tas opp enkeltsaker samt at saker drøftes anonymt. Begge ass. rådmenn skal inn og se på organiseringen av dette teamet. Skal se på hele funksjonen. Svakheten med dette samarbeidet er at barnehager, skole og sosial mangler. Barnehagene tar i liten grad opp saker her. Barnevernet tar opp saker sjeldent. Tar heller tak i det selv. Barnevernet prøver å få møter med helsestasjon ca. hver 6. uke. Vurdering Det fremgår av fylkesmannens tilsynsrapport fra tilsynsbesøk Hitra kommune i 1998 under generelt: Det foreligger ikke rutiner for rapportering og informasjon til rådmann og politikere om barneverntjenestens situasjon. Etter fylkesmannens vurdering er det viktig at politikere og kommunens administrasjon jevnlig informeres om situasjonen i barnevernet, ikke i form av enkeltsaker, men type saker, omfang, utvikling og lignende. Kommunen kan vurdere om kvartalsrapportering til fylkesmannen kan brukes som utgangspunkt for slik informasjon. Kommunens årsberetning er et viktig dokument for administrasjonen, styringsorganer og kommunens befolkning. Årsberetningen er en tilbakemelding til styrende organer på virksomhetsområde. Årsberetningen 2000 inneholder en fyldig omtale av barnevernet på status og resultatvurdering/evaluering. Barneverntjenesten har 50% stilling for å ivareta merkantile funksjoner. En sammenligning med Orkdal kommune viser at Orkdal har en merkantil i 80% stilling. Barneverntjenesten i Hitra har en forholdsvis stor andel merkantil. Knut Lindboe skriver i boka Barnevernrett s. 30: Lovens utgangspunkt er at hver kommune skal kunne organisere sitt barnevern ut fra lokale behov og forutsetninger. Selv om det er kommunal organisasjonsfrihet, har nesten alle, 95% av de norske kommuner organisert barnevernet innenfor sosialkontoret. I de resterende 5% av kommunene er barnevernet eget kontor innenfor Helse- og sosialetaten eller lagt til en egen Barne- og ungdomsetat /oppvekstetat. Ukens statistikk fra Statistisk Sentralbyrå nr. 43, Organisering av barneverntjenesten henger nært sammen med hvem barnvernet samarbeider med. I barnevernloven er samarbeid med andre deler av forvaltningen definert i 3-2. Barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser også ivaretas av andre organer. Videre skal tjenesten samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgavene barneverntjenesten er pålagt etter loven. NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) lagde i 1994 en rapport om barnevernet og barnevernets samarbeidspartnere. Man så på forholdet mellom organiseringen av barnevernet og syv andre offentlige tjenester (skole, barnehage, PPT, helsestasjon, kommunelegekontor, barne- og ungdomssykiatrien (BUP) og politi/lensmannskontor) og samarbeidet mellom dem. Funnene indikerer at jo mer selvstendig barnevernet er organisert i forhold til sosialkontorene, desto mer kontakt har barnevernet med BUP, PPT og barnehager. Dette forklares med en økt synlighet i barneverntjenesten når kontoret fremstår som en selvstendig enhet i forhold til sosialkontoret. Resultatene fra rapporten tyder på at både barnevernet og de samarbeidende instansene mener at forholdet dem i mellom i hovedsak er godt og at konfliktnivået er lavt. Barnevernet har hyppigst kontakt med skole og barnehage og minst med politi og BUP. Økt kontakt ser ut til å føre til mindre konflikter. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 12 av 29

13 Oppsummering Kommunen har frihet til å organisere barneverntjenesten ut fra lokale behov og forutsetninger. Kommunen bør som et middel til å nå et mål om effektiv drift, være en moderne tjenesteyter til innbyggerne og en interessant arbeidsgiver. Revisor anbefaler kommunen å vurdere situasjonsrapportering fra barnevernet til oppvekstkomiteen i tillegg til rapportering til rådmannen Underpunkt 2: Økonomi Økonomiske rammer, tilgjengelige ressurser, krav til resultat Funn - fra intervjurunden med barnevernansatte Budsjettet for 2001 ble foreslått redusert med kr , men det ble heldigvis bare nedskjæring med kr etter benkeforslag fra politiker i kommunestyret. Barneverntjenesten er med på å utarbeide utkast til budsjettramme. Det tas utgangspunkt i tidligere budsjett. Hjemkonsulent er med på de deler av budsjettet som har med hjelpetiltak å gjøre. Barnevernleder deltar i møte sammen med oppvekstkomiteen. Deltar som tilhører ved kommunestyrebehandlingen av budsjettet. Søknad om tilleggsbevilgninger må fremmes i egen sak til oppvekstkomiteen og kommunestyret. Barneverntjenesten har stor frihet innenfor budsjettrammene i eget budsjett. I forhold til det å få nye tilleggsbevilgninger så er det flere år siden det har vært behov for det. Det har sammenheng med at budsjettet er blitt berget ved at ungdom har gått ut av ettervern tidligere enn beregnet. Funn driftsregnskap og budsjett Nettoutgift regnskap 1999 Nettoutgift Regnskap 2000 Budsjett 2000 Budsjett Barnevernkuratortjeneste: 1361 Forebyggende tilak, barnevern: 1362 Omsorgstiltak, barn og unge: 1364 Frivillige omsorgstiltak Barnevernkuratortjeneste: Barneverntjeneste Forebyggende tiltak, barnevern: Barneverntiltak i familien Omsorgstiltak, barn og unge: Barneverntiltak utenfor familien Ungdom under ettervern: Ungdom under ettervern: Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 13 av 29

14 Vurdering og oppsummering Det brukes mye økonomiske ressurser til tiltak utenfor heimen, dvs. at det er mange kostnadskrevende og barnevernfaglige tunge barnevernssaker i systemet. Dette krever også menneskelige ressurser i form av oppfølging. Det er brukt forholdsvis mindre på barneverntiltak i familien. Hvor tyngdepunktet av de økonomiske midlene ligger, gir også en indikasjon på at det brukes mindre ressurser til forebyggende arbeid, slik bvl. 3-1 legger opp til. Dette er også signaler som ansatte gir og føler på i hverdagen. Forebyggende arbeid er ikke bare barneverntjenestens ansvar. Etter 3-1 første ledd skal kommunen følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer Underpunkt 3: Barneverntjenestens oppgaver Funn - fra intervjurunden med barnevernansatte De ansattes arbeidsoppgaver er preget av mange oppgaver: Råd, veiledning, saksbehandling, forebyggende tiltak, omsorgstiltak og oppfølging av disse. Som forebyggende tiltak menes hjelpetiltak etter barnevernloven 4-4. Dette kan være friplass barnehage og SFO, støttekontakt, besøkshjem, ferietilbud, fritidstilbud, råd og veiledning, oppfølging i ansvarsgrupper, økonomiske bidrag. Det opplyses i intervju at dersom man skal ta barnevernlovens intensjoner bokstavelig ut fra de ressurser som er til rådighet, klarer ikke barneverntjenesten å løse oppgaven. Jobben som veileder til støttekontakter, besøkshjem og oppfølging av unger blir ikke godt nok ivaretatt ifølge barneverntjenesten. Det blir tatt toppene og knapt nok det. De sakene som er inne i dag klarer de ikke å utføre så tilfredsstillende som de ønsker. Bemanningen er for dårlig. Forebygging slik loven sier klarer de ikke. I perioder støttet kulturtiltak i forhold til arrangementer. Det fremkom i intervjuet at hjemkonsulent får bra med påfyll gjennom videreutdanningen. I tillegg blir det et og annet kurs. Det er rom for kurs og de blir oppfordret til å gå på kurs. Barnevernleder har lyst til å ta samme utdanningen som hjemkonsulent men har bekymringer for hvordan det barnevernfaglige arbeidet skal bli ivaretatt. Det skal ikke settes inn ferievikarer i sommer. Til høsten blir hjemkonsulent borte i 2 mnd uten at det erstattes av vikar. Det er mange henvendelser til kontoret. Merkantil tar en del av henvendelsene. Hun tar også enkelte oppgaver og har vært på hjemmebesøk sammen med de to andre ansatte. Hun benyttes også i samtaler hvor de bør være to sammen. Det er mye reising i hverdagen. Mye til/fra. Det blir opparbeidet mye fleks. Et kvalitetssystemprosjekt er igangsatt av sentraladministrasjonen. Prosjektet omfatter også barneverntjenesten. Det er opplyst at på Hitra har de en ordning med friplass barnehager som er lagt under barnevernet. Dette er forskjellig fra andre kommuner. Det gis friplass til barnehager etter søknad til alle barn som har en funksjonshemming. Dette innebærer at foreldrene helt eller delvis ikke betaler for barnehageplassen. Dette gis som et hjelpetiltak etter barnevernloven. Ingen foreldre har reagert på at dette hjemles i barnevernloven. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 14 av 29

15 Barneverntjenesten får en del henvendelser i barnefordelingssaker. Henviser til rette intans. Det er også en del folk som ber om råd og veiledning i forbindelse med separasjon og skilsmisser. Barneverntjenesten har også vært inne og meklet. Barnefordelingssaker kan være saker som ligger nært opp til barnevernet. Det er veldig godt arbeidsmiljø. Det er bl.a. dette som gjør at man fortsatt arbeider i barnevernet. Funn rapporteringsskjema fra kommunen til fylkesmannen antall barn/antall ansatte Revisor har innhentet statistikk fra fylkesmannen for Hitra kommune. Informasjonen er registrert på grunnlag av kommunens rapportering til fylkesmannen på barnevernområdet. Tabellen nedenfor viser oversikt over rapporteringstall fra 1993, på antall barnevernsbarn og antall ansatte. Frem til 1999 ble det rapportert hvert kvartal, fra år 2000 ble det rapportert hvert halvår. (Det er for årene 1993, tatt utgangspunkt i tallene som er innrapportert 4. kvartal.) Oversikt over utviklingen av antall barnevernsbarn i Hitra kommune sammenholdt med antall ansatte i fagstillinger halvår halvår halvår Antall besatte fagstillinger ,5 1,5 1) Antall besatte engasjement fagstillinger Antall barn totalt 1 Finansiert. gj.utv.progr ) I august 2000 startet hjemkonsulent sin videreutdanning i tverrfaglig psykiatrisk arbeid, som er et 20 vekttalls studium over 2 år ved HIST. Hjemkonsulent vil i studieperioden arbeide i halv stilling. Sekretær øker i samme periode sin stillingsandel tilsvarende, slik at enheten, totalt sett, vil kunne opprettholde samme antall stillinger (2,5). Funn - Tall fra Styrings- og informasjonshjulet 2001: Barn med barneverntiltak i løpet av året 2000 Kommune I alt Omsorgstiltak Hjelpetiltak Folketall 0-17 år Barneverntiltak i % av befolkningen 0-17 år Hitra ,6% Frøya ,8% Meldal ,6% Orkdal ,8% Oppdal ,1% Vurdering og oppsummering Barneverntjenestens oppgaver er sammensatte og krever oppfølging i form av økonomiske og menneskelige ressurser. Ansatte gir signaler på at oppgavene er mange og at det er de tyngste sakene som blir prioritert. Antallet barnevernsbarn har økt over år samtidig som en fagstilling er redusert med 50% i en 2-års periode. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 15 av 29

16 De fleste av sakene som barnevernet har, fører frem til vedtak. Når man ser på fordelingen av antall saker i Hitra på h.h.v. omsorgstiltak og hjelpetiltak sammenholdt med hvor de økonomiske ressursene har tyngdepunktet, ser man at det brukes mye økonomiske ressurser til omsorgstiltak, dvs. tiltak utenfor heimen. Disse sakene er kostnadskrevende og barnevernfaglige tunge og krever igjen menneskelige ressurser i form av oppfølging. Det brukes forholdsvis mindre ressurser på barneverntiltak i familien, men det er her mengden av sakene ligger. Det brukes også lite ressurser til forebyggende arbeid, før det utarter seg til å bli barnevernssak. Dette er signaler som ansatte gir og føler på i hverdagen. Revisor anbefaler kommunen å se på om det er hensiktsmessig å bruke saksbehandlerressurser i barneverntjenesten til å saksbehandle søknader om økonomisk friplass i barnehage til barn med funksjonshemming. Det er mer nærliggende at slike saker har vært behandlet av sosialkontoret som avlastningssaker. Revisor er av den oppfatning at å hjemle denne avlastningen som et hjelpetiltak og forebyggende tiltak etter barnevernloven er å strekke loven langt, når barnets oppvekstvilkår ellers er tilfredsstillende. Kommunen har også mulighet til å utarbeide egne retningslinjer på dette området som retningslinjer for å gi denne støtten. Revisor er videre av den oppfatning at dagens praksis gir et større antall barneverntiltak enn det i virkeligheten er. Dette får også utslag i regnskapet. 6.2 Problemstilling 2: Blir barnevernloven og forvaltningslovens rettssikkerhetsbestemmelser ivaretatt i saksbehandlingen? Ivaretakelsen av generelle saksbehandlingsregler Hvilken kommune skal behandle saken Funn - fra intervjurunden med barnevernansatte Det opplyses at det går greit. Kommunen har nettopp hatt en tvistesak om dette med en annen kommune og Hitra fikk medhold i at den andre kommunen var oppholdskommune og således hadde ansvar etter barnevernloven. Vurdering og oppsummering Etter bvl. 8-1 er det den kommunen barnet oppholder seg i som har ansvaret for å yte nødvendig hjelp, herunder iverksette tiltak for barnet. Dette gjelder selv om barnet oppholder seg i kommunen rent midlertidig, og uavhengig av om barnet og/eller foreldrene har bosted i en annen kommune. Det ser ut som om kommunens barneverntjeneste har en grei praksis m.h.t. dette. Hvem er part i en barnevernssak Funn - fra intervjurunden med barnevernansatte Det opplyses at part i barnevernssak er de som saken angår, foreldre med foreldreansvar og barn over 15 år. Vurdering I henhold til fvl. 2 første ledd bokstav e forstås med begrepet part person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. I en barnevernssak er det først og fremst barnets foreldre og barnet selv som er parter. Foreldre som har del i omsorgen og foreldreansvaret for barnet vil alltid være part i en sak etter barnevernloven. Dersom saken gjelder frivillig hjelpetiltak, f.eks spørsmål om barneha- Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 16 av 29

17 geplass eller støttekontakt etter 4-4 er det i utgangspunktet bare foreldre som har omsorgen for barnet som er part i saken. Oppsummering Gjennom intervju og dokumentanalyse har revisor fått et inntrykk av at ansatte har riktig oppfatning av hvem som er part i en barnevernssak. Veiledningsplikten Funn Det er standard på vedtak at barneverntjenesten vil, når forholdene tilsier det, gi opplysninger om dokumenter i saken, gjøre parten kjent med adgang til å få tilkjent sakskostnader, søke fritt rettsråd og event. fri sakførsel. Veiledningsplikten er noe de ansatte har et bevisst forhold til i hele prosessen, også i fasen før et eventuelt vedtak. Det opplyses at de stort sett klarer å gi tilbakemelding innen 2 uker. Det sendes ut lite forvaltningsmeldinger. Det er som regel ikke nødvendig å sende ut foreløpige svar i saksbehandlingen som omtalt i fvl. 11 a, annet ledd. Vurdering Etter fvl. 11 har forvaltningsorganene en alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt saksområde. Veiledningsplikten gjelder overfor private parter i saker som er under behandling, og ellers overfor personer som spør om sine rettigheter og plikter i et konkret forhold av aktuell interesse for vedkommende. Under behandlingen av en sak skal barneverntjenesten av eget tiltak vurdere partens behov for veiledning. Veiledningen skal omfatte gjeldende lover og forskrifter på området, samt regler om saksbehandlingen, særlig om parters rettigheter. I barnevernssaker er det særlig viktig å gi veiledning om adgangen til å møte med fullmektig, eventuelt advokat, samt om adgangen til fri rettshjelp. Videre er det viktig å gjøre oppmerksom på partens rett til dokumentinnsyn. Fvl. 11a påbyr at en sak skal avgjøres uten ugrunnet opphold når den er ferdig forberedt. Dette er en bestemmelse som får mindre betydning på grunn av særlige fristbestemmelser i barnevernloven. 11a annet punktum kan få anvendelse dersom det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, samtidig som grunnen til den lange tid skal opplyses og så vidt mulig når svar kan ventes. Oppsummering Ut fra grunnlagsmaterialet er revisor av den oppfatning at forvaltningen i hovedsak utøver sin veiledningsplikt tilfredsstillende. Forvaltningen bør i den enkelte sak opplyse om retten til dokumentinnsyn, også før vedtak treffes Generell saksforberedelse Barneverntjenestens undersøkelsesplikt, herunder mottak av meldinger og undersøkelse Generelle merknader: Det er kommunens barneverntjeneste som har ansvaret for saksforberedelse. Dette gjelder også saker som hører under fylkesnemndas myndighetsområde. Under den første fasen av saksforberedelsen vil det som regel være uklart om saken vil ende med henleggelse eller med vedtak om tiltak, og i så fall om det vil være aktuelt med tiltak som hører under barneverntjenestens eller fylkesnemndas myndighetsområde. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 17 av 29

18 Etter barnevernloven har barneverntjenesten både rett og plikt til å foreta nødvendige undersøkelser for å finne ut hvilke forhold barn og unge lever under. Når undersøkelsesplikten inntrer, og hvordan barneverntjenesten skal forholde seg ved undersøkelser etter barnevernloven, er nærmere regulert i bvl. 4-2 og 4-3. Rutiner ved mottak av meldinger Funn Barneverntjenesten opplyser at de skiller mellom melding og henvendelser. Det som kommer fra skole, barnehager, offentlige instanser er en melding. Bekymringssaker er en melding. Ved anonyme henvendelser spør man om barnevernet skal betrakte det som en henvendelse eller en melding. Spør om konkrete forhold. Oppfordrer folk til å si navnet og telefonnummer i alle fall til barnevernet, i tilfeller det dukker opp noe man skulle ha spurt om. Dette opplyses ikke til foreldrene. Det er ikke opplagt hva som er en melding. Det kan være henvendelser som ikke blir definert som en melding. En melding vil omhandle situasjonen for barnet som har rot i hjemforhold. Dersom meldingen kommer fra det offentlige tar barneverntjenesten kontakt pr. telefon, men ikke skriftlig tibakemelding. Det er ikke konsekvent krevd skriftlige meldinger fra offentlige instanser. Barneverntjenesten prøver å få registrert innkomne meldinger inn på dataen så fort som mulig. Dataprogrammet Familia har et eget dokument for dette som et eget arbeidsredskap for barneverntjenesten: Mottatte meldinger. Dokumentet brukes ikke konsekvent. Vurdering og oppsummering Når barneverntjenesten mottar meldinger skal den snarest, og senest innen en uke gjennomgå meldingen og vurdere om meldingen gir grunnlag for undersøkelse etter 4-3. Dokumentanalyser viser at meldeinstans stort sett tar ansvar for meldingene i den forstand at de utformes skriftlig, men fra barnevernets side gjenstår en del med utforming av skriftlige prosedyrer for kontakt med meldeinstansen. For statistikk/helhet er det uheldig at ikke alle meldingene registreres i Familia. Dersom barneverntjenesten skal beskytte sine kilder overfor den som er part i saken, må det være grunner til at kilden bør beskyttes, som f.eks hvis det er grunn til å tro at vedkommende vil bli utsatt for hevnaksjoner fra den opplysningen gjelder. I slike tilfeller kan opplysningene unntas fra partsoffentlighet i medhold av fvl. 19. Overfor den som ønsker å være anonym må det alltid presiseres at anonymitet ikke kan garanteres. Blant annet må det gjøres oppmerksom på at vedkommende kan få vitneplikt eller at barneverntjenesten må oppgi kilden i forbindelse med vitneavhør. Barneverntjenesten bør se på sine rutiner i forbindelse med mottak av meldinger fra personer som ønsker å være anonyme. Undersøkelse Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 18 av 29

19 Funn Kontakter foreldre både muntlig og skriftlig og orienterer om at det er kommet en melding. Det hender at det foretas uanmeldte hjemmebesøk. Da får de ikke orientering på forhånd. Barneverntjenesten vurderer i hvert enkelt tilfelle om det er best at foreldrene kommer på kontoret eller om de drar på hjemmebesøk. Ser helst å komme hjem til folk. Meldingen gjennomgås med omsorgspersonene. Det blir skrevet brev til vedkommende forelder om at barnevernet har mottatt melding. Meldingens innhold blir ikke referert, heller ikke hvem meldingen kommer fra. I en sak som ble gjennomgått har barneverntjenesten hatt samtale med barnet før forelder ble informert om at det var kommet inn melding. Vurdering Dersom barneverntjenesten har rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter loven, skal den snarest foreta nærmere undersøkelser, jf. bvl. 4-3 første ledd. Før undersøkelsen settes i gang bør foreldrene informeres om igangsettelsen, og om hva som er bakgrunnen for at den igangsettes. En undersøkelse skal såfremt det er mulig, gjennomføres i samarbeid med parten, og fremgangsmåten må være tilpasset sakens alvorlighetsgrad, jf. 4-3 annet ledd. Oppsummering Barneverntjenesten informerer i hovedsak foreldre på forhånd, men den skriftlige meldingen er lite informativ. Der barneverntjenesten finner grunnlag for å undersøke saken nærmere blir foreldrene orientert om dette og fra hvilken instans informasjon ønskes innhentet. Der dette ikke gjøres antar revisor at barnevernet har faglige grunner som forsvarer dette. Innhenting av opplysninger Funn Barneverntjenesten har dokumentmal som brukes i forbindelse med innhenting av opplysninger i undersøkelsesfasen. Andre forvaltningsorganer/etater som kjenner barnet og barnets familie blir skriftlig bedt om å gi informasjon. Det vises til lovhjemmel ved bvl. 4-3 og 6-4. Det ble i intervju opplyst at barneverntjenesten orienterer foreldre om at det vil bli innhentet opplysninger fra f.eks barnehagen, gir dem ikke noe valg. Det er også opplyst at det alltid innhentes skriftlig samtykke fra foreldrene ved henvisninger til andre, både til 1. og 2. linjetjenesten. Dokumentgjennomgangen viser at det i de fleste saker ikke innhentes samtykke på forhånd. I alle fall lå ikke slike dokumenter i saksmappen. Det ble i intervju opplyst at man ikke gir samarbeidspartnerne klagerett ved pålegg om å gi opplysninger. Vurdering En viktig del av en undersøkelse vil være innhenting av opplysninger fra andre offentlige etater som kjenner til familien. Etter bvl. 6-4 første ledd skal opplysninger så langt som mulig innhentes i samarbeid med den private part, eller dersom dette ikke er mulig, slik at parten i alle fall er kjent med innhentingen. I henhold til bvl. 6-4 annet ledd har alle offentlige myndigheter, uten hinder av taushetsplikt, plikt til å gi barneverntjenesten opplysninger når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt eller utvist ved- Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 19 av 29

20 varende alvorlige adferdsvansker. I tillegg til denne opplysningsplikten har også de samme instansene plikt til å gi opplysninger når barneverntjenesten pålegger dem å gjøre det. Fvl. 14 omhandler pålegg om å gi opplysninger, og vil være av betydning i en undersøkelsessak., særlig når barneverntjenesten pålegger å gi opplysninger uten hinder av taushetsplikt. 14 sier at pålegget skal inneholde hjemmel for pålegget og gir adgang til å klage over pålegget for en som mener seg ikke forpliktet til å gi opplysninger. Oppsummering I stor grad innhenter barneverntjenesten ikke samtykke fra foreldre ved innhenting av informasjon fra andre forvaltningsetater. Der dette ikke er gjort vises det bare til lovhjemmel for undersøkelse 4-3 og 6-4. Revisor er imidlertid kjent med at barneverntjenesten gjennom kvalitetssystemprosjektet jobber med å få rutiner hvor samtykke blir innhentet skriftlig. Barneverntjenesten bør der andre pålegges å gi informasjon, opplyse om klagerett, jf. fvl. 14. Taushetsplikt. Praktisering av taushetspliktreglene. Samarbeid. Funn Dette oppleves å være personavhengig. Har praksis for å be om å få innhente informasjon skriftlig fra de andre samarbeidspartnerne. Bruker å få de opplysningene som trengs. Ikke enkelt i forhold til skole. Siste året er det opprettet et fast samarbeidsmøte hvor lensmannskontoret deltar sammen med sosialleder ved den største ungdomsskolen og sosialkontoret. Barnehagen deltar ikke. Barneverntjenesten får gitt den informasjon som er nødvendig. Opplever ikke egen kunnskap om taushetspliktreglene til å være til hinder for å hjelpe noen. Det er ikke rutine å gjøre parten eller partsrepresentanten oppmerksom på at personlige opplysninger som mottas om andre bare kan brukes i saken. Vurdering Det følger av bvl. 6-7 første ledd at barneverntjenesten har taushetsplikt i henhold til fvl. 13 til 13 e. Bvl. 6-7 inneholder i tillegg særregler om taushetsplikten som avviker noe fra forvaltningslovens regler. Taushetsplikten er ikke absolutt, da både barnevernloven og forvaltningsloven har unntaksbestemmelser. For det første kan taushetsplikten ikke gjøres gjeldende overfor parten selv. I andre tilfelle kan opplysninger bare gis til andre der dette er hjemlet i forvaltningsloven eller i barnevernloven, eller dersom den som har krav på taushet samtykker. Barneverntjenestens adgang til å gi opplysninger til andre er regulert i fvl. 13a,b og d samt i bvl. 6-7 tredje ledd. I henhold til sistnevnte lov kan opplysninger bare gis til andre forvaltningsorganer når dette er nødvendig for å fremme barneverntjenestens egne oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. Bestemmelsen gir ikke grunnlag for et generelt tverrfaglig samarbeid. Hvilke opplysninger som kan gis ut og til hvilke organer, bestemmes ut fra behovene i den enkelte sak. Tverrfaglig samarbeid må skje innenfor rammene av reglene om taushetsplikt og opplysningsplikt. Der hvor vilkårene for slikt samarbeid ikke er til stede, kan dette avhjelpes ved at de aktuelle opplysningene anonymiseres, eller ved at den som har krav på taushet samtykker i at opplysningene gjøres kjent for de aktuelle samarbeidspartnerene. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 20 av 29

Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD

Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD Rapport forvaltningsrevisjon Rettssikkerhet i barnevernet Meldal kommune År 2002 Innholdsfortegnelse side 1 SAMMENDRAG... 3 1.1 FORMÅLET MED PROSJEKTET...3 1.2 ET SAMMENDRAG

Detaljer

Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD Rapport forvaltningsrevisjon Rettssikkerhet i barnevernet Hemne kommune År 2002

Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD Rapport forvaltningsrevisjon Rettssikkerhet i barnevernet Hemne kommune År 2002 Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD Rapport forvaltningsrevisjon Rettssikkerhet i barnevernet Hemne kommune År 2002 Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 4 3. FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER...

Detaljer

Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD

Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD Rapport forvaltningsrevisjon Rettssikkerhet i barnevernet Orkdal kommune År 2001 Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG... 3 1.1 FORMÅLET MED PROSJEKTET...3 1.2 ET SAMMENDRAG

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

PARTSINNSYN. Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no

PARTSINNSYN. Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no PARTSINNSYN Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no Temaer 1) Hensyn for og imot innsyn 2) Hvilke hovedforskjeller og likhetstrekk er det mellom partsinnsyn og innsyn etter offentleglova?

Detaljer

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet SAMARBEID M ELLOM BARNEVERNTJENESTER O G PSYKISKE HELSETJENESTER TIL BARNETS BESTE Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet BAKGRUNN Samarbeid gir bedre tjenester

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Prosjektplan/engagement letter Dokumentet inneholder opplysninger som ikke er offentlige (Offl 13 jf. Fvl 13). Mai 2014

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

Kapittel 3 Barnets planer

Kapittel 3 Barnets planer Kapittel 3 Barnets planer Lovpålagte planer etter barnevernloven I dette kapitlet kan du lese mer om de planer barneverntjenesten skal utarbeide for barn i barnevernet, både de som for hjelpetiltak og

Detaljer

REGLER FOR SAKSBEHANDLING

REGLER FOR SAKSBEHANDLING REGLER FOR SAKSBEHANDLING Veiledningsplikt: Forvaltningsorganene har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang

Detaljer

Taushetsplikten, muligheter og utfordringer for tverrfaglig samarbeid

Taushetsplikten, muligheter og utfordringer for tverrfaglig samarbeid Taushetsplikten, muligheter og utfordringer for tverrfaglig samarbeid Advokat (H) Stig Åkenes Johnsen Taushetsplikt; aktiv plikt til å hindre Opplysningsrett; adgang til å informere Opplysningsplikt; plikt

Detaljer

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Pb. 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2005/26732 S-BFS 200600929-/ACDS 18.10.2006 Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven

Detaljer

Høringsnotat Forslag til endringer i barnevernloven

Høringsnotat Forslag til endringer i barnevernloven Barne- og likestillingsdepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i barnevernloven Kommunens ansvar for barn som oppholder seg i utlandet men har vanlig bosted i Norge samt kommunens betalingsansvar

Detaljer

Innsynsbestemmelser og taushetsplikt

Innsynsbestemmelser og taushetsplikt Innsynsbestemmelser og taushetsplikt Arkivmedarbeiderkurs 26.-27. januar 2010 June Wahl, IKA Kongsberg Lovverk Offentleglova Forvaltningsloven Personopplysningsloven Helsepersonelloven og pasientrettighetsloven

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune

Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune Innhold Formålet med samarbeidsavtalen... 3 Forpliktende samarbeidsmøter...

Detaljer

Fagmøte for ledere/nesteledere i barneverntjenesten Informasjon om vedtatte, ikrafttrådte og foreslåtte lovendringer

Fagmøte for ledere/nesteledere i barneverntjenesten Informasjon om vedtatte, ikrafttrådte og foreslåtte lovendringer Fagmøte for ledere/nesteledere i barneverntjenesten 6.12.12 Informasjon om vedtatte, ikrafttrådte og foreslåtte lovendringer Nye bestemmelser i barnevernloven om midlertidig plassering i institusjon av

Detaljer

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner Informasjon om personalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Melderutiner Midtre Gauldal kommune 2012 Hensikt og lovgrunnlag Hensikten med dette heftet er å gi informasjon og veiledning til ledere

Detaljer

Tidlig inn 13.04.16. Barneverntjenesten ETS

Tidlig inn 13.04.16. Barneverntjenesten ETS Tidlig inn 13.04.16 Barneverntjenesten ETS Ansatte i ETS Leder 8 stillinger barnevernkuratorer fordelt på 9 hoder. 7 Kvinner og 2 menn. ½ stilling merkantil, fordelt på to hoder Personalansvar ligger hos

Detaljer

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Juridiske aspekter TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Definisjoner Generell lov contra særlov Generell taushetsplikt Profesjonsbestemt taushetsplikt Hva er taushetsplikt? Lovforbud

Detaljer

Rapport fra dokumenttilsyn med saksbehandling ved Agdenes kommune 2016

Rapport fra dokumenttilsyn med saksbehandling ved Agdenes kommune 2016 Rapport fra dokumenttilsyn med saksbehandling ved Agdenes kommune 2016 Virksomhetens adresse: Agdenes kommune 7316 LENSVIK Tidsrom for tilsynet: 05.07.2016 31.01.2017 06.02.2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kommunens plikt til å føre tilsyn, jf. barnehageloven 8, jf. 16. Kvænangen kommune Side 2 av 9 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Tema og formål med tilsynet... 3 Gjennomføring

Detaljer

Temadag fra barn til voksen - «ettervern»,

Temadag fra barn til voksen - «ettervern», Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Temadag fra barn til voksen - «ettervern», 17.12.14 Barneverntjenestens tiltak i overgangen fra barn til voksen Hvorfor? Hvem? Når? Hva? Hvordan? Innledning Alle ungdommer

Detaljer

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak.

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. 16. (forhåndsvarsling). Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

Taushetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten

Taushetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten Taushetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten Synne Ose Fylkesmannen i 15. mai 2013 Taushetsplikt Forvaltningsloven 13 - den forvaltningsmessige taushetsplikten Barnehageloven 20 - den profesjonsbestemte

Detaljer

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven 1. Innledning og bakgrunn Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

TILSYN MED ALVDAL KOMMUNE

TILSYN MED ALVDAL KOMMUNE FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen TILSYN MED ALVDAL KOMMUNE TIDSROM: 11.07.2012 19.10.2012 KOMMUNENS ADRESSE: FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE: KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: 2230 Alvdal Anita

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

Barnehagelovens kapittel 5 A og grunnleggende bestemmelser i forvaltningsloven

Barnehagelovens kapittel 5 A og grunnleggende bestemmelser i forvaltningsloven Barnehagelovens kapittel 5 A og grunnleggende bestemmelser i forvaltningsloven Barnehagelovens kapittel 5 A Oversikt Spesialpedagogisk hjelp Samarbeid med foreldre PP-tjenesten Sakkyndig vurdering Kommunens

Detaljer

Saksbehandling i barnevernet

Saksbehandling i barnevernet Fosen Kommunerevisjon Saksbehandling i barnevernet Osen kommune Forvaltningsrevisjon 2008 Fosen Kommunerevisjon Hovedkontor Bjugn Avd.kontor Åfjord Avd. kontor Rissa 7160 BJUGN 7170 ÅFJORD 7100 RISSA Telefon:

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8.

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8. Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

Juridiske problemstillingen i barneverntjenesten - et utvalg

Juridiske problemstillingen i barneverntjenesten - et utvalg Juridiske problemstillingen i barneverntjenesten - et utvalg Fagdag 4. desember 2012 Professor Karl Harald Søvig Det juridiske fakultet, UiB Hva er juss? - kortversjonen 1 Tre sentrale spørsmål om taushetsplikt

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Barnehageloven Rakkestad kommune 2015 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 2 Om tilsynet med Rakkestad kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som

Detaljer

Barnevernets målsetting og oppgaver

Barnevernets målsetting og oppgaver Barnevernets målsetting og oppgaver Levanger barneverntjeneste 2008 1. Målsettingen med barnevernet Barnevernets formålsparagraf 1-1: Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse

Detaljer

Nytt i aktuelt lovverk

Nytt i aktuelt lovverk Foto: Grethe Lindseth Nytt i aktuelt lovverk Barnevernsamling 7.11.2017 Oda Reinfjord Barn og foreldre Helse, omsorg og Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet

Detaljer

Høringssvar fra Sandnes kommune - Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester.

Høringssvar fra Sandnes kommune - Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester. Det kongelige Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Samfunnsplan Mette Solum Sandnes, 05.12.2014 Deres ref: Vår ref: 14/08285-2 Saksbehandler: Anne-Lene Slåtterø

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F47 &13 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: HØRINGSSAK - FORSLAG TIL ENDRINGER AV BARNEVERNLOVEN

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F47 &13 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: HØRINGSSAK - FORSLAG TIL ENDRINGER AV BARNEVERNLOVEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F47 &13 Arkivsaksnr.: 08/16373-3 Dato: 25.11.2008 HØRINGSSAK - FORSLAG TIL ENDRINGER AV BARNEVERNLOVEN INNSTILLING TIL: Bystyret Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Barnehageforum mai 2014

Barnehageforum mai 2014 Barnehageforum mai 2014 Forvaltningslovens krav til enkeltvedtak ved rådgiver Remi A. Møller Forvaltningsloven - innledning Om emnet Hvorfor bør/må barnehagemyndigheten kjenne saksbehandlingsreglene? Hensynene

Detaljer

FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG.

FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG. FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG. Bakgrunn: Gjennom det interkommunale samarbeidet som er oppretta

Detaljer

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet Til: Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets kommuner

Detaljer

REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES INNSYNSRETT I GJERSTAD KOMMUNE

REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES INNSYNSRETT I GJERSTAD KOMMUNE REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES INNSYNSRETT I GJERSTAD KOMMUNE 1. INNLEDNING I kommunelovens 40 nr. 5 heter det: Kommunestyret og fylkestinget skal selv fastsette et reglement for de folkevalgtes rett til innsyn

Detaljer

Hva er omsorgssvikt? kjennetegn og konsekvenser. v/ Maria Kjølberg Evensen

Hva er omsorgssvikt? kjennetegn og konsekvenser. v/ Maria Kjølberg Evensen Hva er omsorgssvikt? kjennetegn og konsekvenser v/ Maria Kjølberg Evensen Barn har rett til omsorg Rett til å bli tatt vare på av foreldrene Rett til beskyttelse mot misbruk Retten til å bli tatt vare

Detaljer

Rundskriv Q-24, mars 2005. Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten

Rundskriv Q-24, mars 2005. Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten Rundskriv Q-24, mars 2005 Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten Innhold Kapittel 1 Innledning... 5 Kapittel 2 Hensyn og begreper... 6 2.1 Hensyn...6 2.2 Begrepene taushetsplikt,

Detaljer

Kontrollutvalgets årsplan for 2016

Kontrollutvalgets årsplan for 2016 Verdal kommune Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsplan for 2016 Vedtatt i kontrollutvalgets møte den 06. november 2015, Sak 34/15 Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no

Detaljer

HVORDAN SKRIVE ET GODT SAKSFREMLEGG?

HVORDAN SKRIVE ET GODT SAKSFREMLEGG? HVORDAN SKRIVE ET GODT SAKSFREMLEGG? JURIDISKE KRAV TIL SAKSBEHANDLINGEN Intern opplæring 6. november 2013 Hvordan oppstår en sak? Saker kan oppstå på ulike måter ; - Eksterne henvendelser søknader, klager,

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave

Detaljer

TILSYN MED TOLGA KOMMUNE

TILSYN MED TOLGA KOMMUNE FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen TILSYN MED TOLGA KOMMUNE TIDSROM: 24.05.2013 24.10.2013 KOMMUNENS ADRESSE: FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE: KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: 2540 Tolga Anita

Detaljer

PDF Rapporteringsskjema for kommunene pr

PDF Rapporteringsskjema for kommunene pr Utvalg for kultur og oppvekst 1.1.9 sak 6/9 vedlegg 1 PF Rapporteringsskjema for kommunene pr. 3.6.9 Les dette før du begynner: ette skjema skal fylles ut og sendes inn elektronisk til fylkesmannen innen

Detaljer

Nr. Vår ref. Dato 27-10-2003 For Stiftelsen Hvasser versjon 002/sept 2005 R. Jensen

Nr. Vår ref. Dato 27-10-2003 For Stiftelsen Hvasser versjon 002/sept 2005 R. Jensen Nr. Vår ref. Dato 27-10-2003 For Stiftelsen Hvasser versjon 002/sept 2005 R. Jensen Forskrift om godkjenning av private og kommunale institusjoner som skal benyttes for barn som plasseres utenfor hjemmet

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kommunens virkemidler for å påse etterlevelse av kravene i barnehageloven jf. barnehageloven 8. Berg 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Tema og formål med tilsynet... 3 Gjennomføring

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Kontrollutvalgets årsplan for 2016

Kontrollutvalgets årsplan for 2016 Levanger kommune Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsplan for 2016 Vedtatt i kontrollutvalgets møte den 06. november 2015, Sak 030/15 Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD Foreløpig rapport forvaltningsrevisjon Saksbehandling i hjemmetjenesten og Orkdal Helsetun Orkdal kommune År 2002

Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD Foreløpig rapport forvaltningsrevisjon Saksbehandling i hjemmetjenesten og Orkdal Helsetun Orkdal kommune År 2002 Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD Foreløpig rapport forvaltningsrevisjon Saksbehandling i hjemmetjenesten og Orkdal Helsetun Orkdal kommune År 2002 Innholdsfortegnelse side 1 SAMMENDRAG 3 1.1 FORMÅL 3 1.2

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. September 2009 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Tolkingsuttalelser fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Tolkingsuttalelser fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Tolkingsuttalelser fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Anvendelsesområdet for barnevernloven 4-6 første ledd Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner Brev av 27.10.2016 Tre problemstillinger Bvl.

Detaljer

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune Godkjent av enhetsleder i barneverntjenesten og enhetslederne for barnehagene i Tromsø kommune. April 2010 INNHOLD:

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446 OPPRETTELSE AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNTJENESTE. Rådmannens innstilling: 1. Dønna kommune vedtar å delta i interkommunal barneverntjeneste

Detaljer

Endringer i barnevernloven - bedre rettssikkerhet Prop. 169 L ( )

Endringer i barnevernloven - bedre rettssikkerhet Prop. 169 L ( ) Endringer i barnevernloven - bedre rettssikkerhet Prop. 169 L (2016 2017) Christina Five Berg, seniorrådgiver Barnevernskonferansen Loen 21. november 2017 Hovedtema Kjærlighet Rettighetsfesting Barns medvirkning

Detaljer

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:

Detaljer

Forholdet mellom barnevernloven og barneloven. Fylkesmannens fagsamling, Statens Hus

Forholdet mellom barnevernloven og barneloven. Fylkesmannens fagsamling, Statens Hus Forholdet mellom barnevernloven og barneloven Fylkesmannens fagsamling, Statens Hus 30.01.14 Jeg har selv vokst opp med omsorgssvikt fra far, og det har vært helt forferdelig. Når jeg var liten ble jeg

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE 1. Tilbud om samtaleprosess Fylkesnemnda skal på ethvert trinn av saken vurdere å gi sakens parter tilbud om samtaleprosess, med mindre hensynet til barnets

Detaljer

Reglement om folkevalgtes rett til innsyn i saksdokumenter

Reglement om folkevalgtes rett til innsyn i saksdokumenter Reglement om folkevalgtes rett til innsyn i saksdokumenter 1. Kommunestyret og dets organers innsynsrett Innsynsreglementet er begrunnet i det overordningsforhold bystyret og dets organer har over administrasjonen,

Detaljer

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 Innhold Screeningsverktøy TWEAK med tilleggsspørsmål... 3 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet...

Detaljer

Plan for tilsyn med barnehager

Plan for tilsyn med barnehager Plan for tilsyn med barnehager Innholdsfortegnelse 1 Formål...2 2 Bakgrunn...2 3 Lovgrunnlaget...2 3.1 Valg av virkemiddel...3 4 Rolleavklaring...3 5 Former for tilsyn og veiledning...4 6 Dokumenttilsyn...4

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Inngrepsterskler i barnevernet Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Advokat (H) Stig Åkenes Johnsen «Inngrep» Hva er inngrepsterskler? Tiltak, pålegg, tvang «Terskel» Rettslige terskler Vilkår i lov/forskrifter

Detaljer

Reglement for folke- valgtes innsynsrett

Reglement for folke- valgtes innsynsrett Reglement for folke- valgtes innsynsrett Vedtatt kommunestyret 24. juni 1999 med endringer kommunestyret 14. september 2010 1. KOMMUNESTYRETS OG ANDRE FOLKEVALGTE ORGANERS RETT TIL INNSYN I SAKSDOKUMENTER

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Kontrollkomiteen - funksjon, oppgaver og rolle i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 07/38854

Saksframlegg. Trondheim kommune. Kontrollkomiteen - funksjon, oppgaver og rolle i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 07/38854 Saksframlegg Kontrollkomiteen - funksjon, oppgaver og rolle i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 07/38854 Forslag til vedtak: Kontrollkomiteen tar redegjørelsen til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 07/38854

Detaljer

GAMVIK KOMMUNE. Reglement for folkevalgtes innsynsrett. Vedtatt i kommunestyret xx/xx-xx

GAMVIK KOMMUNE. Reglement for folkevalgtes innsynsrett. Vedtatt i kommunestyret xx/xx-xx GAMVIK KOMMUNE Reglement for folkevalgtes innsynsrett Vedtatt i kommunestyret xx/xx-xx Kommunestyrets og andre folkevalgte organers rett til innsyn i saksdokumenter Kommuneloven 40 nr. 5 fastsetter at

Detaljer

SAKSBEHANDLING I BEVILLINGSSAKER. FKAAS 15.-16. februar 2016 1

SAKSBEHANDLING I BEVILLINGSSAKER. FKAAS 15.-16. februar 2016 1 SAKSBEHANDLING I BEVILLINGSSAKER FKAAS 15.-16. februar 2016 1 Tre føringer + en til Forvaltningsloven Alkoholloven Alkoholpolitisk plan for kommunen Rutiner FKAAS 15.-16. februar 2016 2 Forvaltningsloven

Detaljer

FORSKRIFT OM KONTROLLUTVALGET - UTFYLLENDE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET

FORSKRIFT OM KONTROLLUTVALGET - UTFYLLENDE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET FORSKRIFT OM KONTROLLUTVALGET - UTFYLLENDE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET Kap. 1. Virkeområde 1.Virkeområde Lov og forskrift omfatter kommunens og fylkeskommunens kontrollutvalg, og gjelder utvalgets ansvar

Detaljer

TEKNISKE KONTROLLORGAN OG FORVALTNINGSLOVEN - EN

TEKNISKE KONTROLLORGAN OG FORVALTNINGSLOVEN - EN TEKNISKE KONTROLLORGAN OG FORVALTNINGSLOVEN - EN INNFØRING Akkrediteringsdagen, 8. september 2014, ved Geir Heivoll UTGANGSPUNKT I lov om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderingar

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Må politikere vite noe om saksbehandling?

Må politikere vite noe om saksbehandling? Folkevalgtopplæring 22. mars 2012 Må politikere vite noe om saksbehandling? Spesialrådgiver Tore Gullichsen Svaret er: JA! Skal se nærmere på: Delegasjon Habilitet Taushetsplikt Åpenhet og offentlighet

Detaljer

Tverrfaglig samarbeid barn og ungdom

Tverrfaglig samarbeid barn og ungdom Tverrfaglig samarbeid barn og ungdom Taushetsplikt og opplysningsplikt Foredragsholder: Advokat Ragnhild Kverneland Foredragsholder: Advokat Ragnhild Kverneland Informasjonsreglenes «yin og yang» - taushetsplikt

Detaljer

Her får du få svar på sentrale spørsmål knyttet til vurderingsarbeidet. Teksten er ikke uttømmende, men ment som en hjelp i arbeidet.

Her får du få svar på sentrale spørsmål knyttet til vurderingsarbeidet. Teksten er ikke uttømmende, men ment som en hjelp i arbeidet. Undervisningsvurdering noen juridiske forhold Her får du få svar på sentrale spørsmål knyttet til vurderingsarbeidet. Teksten er ikke uttømmende, men ment som en hjelp i arbeidet. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

Barnehagers og skolers opplysningsplikt til barneverntjenesten

Barnehagers og skolers opplysningsplikt til barneverntjenesten Barnehagers og skolers opplysningsplikt til barneverntjenesten Til barnets beste - samarbeid mellom skole/barnehage og barneverntjenesten Kjersti Utnes Borgaas, seniorrådgiver Jussen rundt Barnehagers

Detaljer

P D F Rapporteringsskjema for kommune pr

P D F Rapporteringsskjema for kommune pr P F Rapporteringsskjema for kommune pr. 30.0.201 3 Les dette før du begynner: ette skjema skal fylles ut og sendes inn elektronisk til fylkesmannen innen tidsfristen nevnt nedenfor. u kan skrive ut hele

Detaljer

Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001

Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001 Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001 Rundskriv IK-20/2001 fra Statens helsetilsyn Til: Landets helsepersonell 20.12.2001 1. Innledning I spenningsfeltet mellom forbudet

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for helse og omsorg Intern korrespondanse Saksnr.: 201300045-50 Saksbehandler: JPST Emnekode: ESARK-4530 Til: Fra: Bystyrets kontor Byråd for helse og omsorg Dato: 8. november

Detaljer

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-0-0. Opplysningsplikt på eget initiativ, meldeplikten Skolepersonalet skal, på eget initiativ og uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT KOMMUNEN SOM BARNEHAGEMYNDIGHET Kvalsund kommune Innhold 1. Tema for tilsynet 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Gangen i tilsynet 3.

Detaljer

SAK 036/16 KONTROLLUTVALGETS ÅRSPLAN / MØTEPLAN FOR 2017

SAK 036/16 KONTROLLUTVALGETS ÅRSPLAN / MØTEPLAN FOR 2017 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 036/16 KONTROLLUTVALGETS ÅRSPLAN / MØTEPLAN FOR 2017 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget 15.11.16 Paul Stenstuen 036/16 417-1719-5.5

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten... RINGERIKE KOMMUNE Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern 2013 Samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. Ansvarlig for innholdet er leder for barneverntjenesten og kommunalsjef for oppvekst i

Detaljer

Revidering av rutinen for varsling og saksbehandling av varslingssaker

Revidering av rutinen for varsling og saksbehandling av varslingssaker Arkivsaksnr.: 16/2393 Lnr.: 6002/17 Ark.: X22 Saksbehandler: fagleder personal Anders Vik Revidering av rutinen for varsling og saksbehandling av varslingssaker Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: Trepartsorganet

Detaljer

T E I E P L I K T. .., den.. underskrift

T E I E P L I K T. .., den.. underskrift T E I E P L I K T Eg stadfestar med dette å ha motteke kopi av forvaltningslova 13, og at eg kjenner til innhaldet i reglane om teieplikt. Eg er klar over at eg i mi teneste i Møre og Romsdal fylkeskommune

Detaljer

Utenriksstasjoners rolle i barnevernsaker konsulær bistand

Utenriksstasjoners rolle i barnevernsaker konsulær bistand Utenriksstasjoners rolle i barnevernsaker konsulær bistand Stadig flere utenlandske myndigheter engasjerer seg gjennom sine utenriksstasjoner i barnevernsaker som involverer deres statsborgere. Utenriksstasjoner

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kvalsund kommune ved rådmann Rådhusveien 18 9620 Kvalsund ENDELIG TILSYNSRAPPORT Barnehagemyndighetens håndtering av forskrift om midlertidig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk

Detaljer

Forord. Oslo, desember 2008 Kari Ofstad Randi Skar

Forord. Oslo, desember 2008 Kari Ofstad Randi Skar Forord Formålet med denne boken er å gi en innføring i barnevernloven. Målgruppen er ansatte i det offentlige barnevernet, advokater som arbeider med barnevernsaker og andre som er interessert i barnevern.

Detaljer

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg EIDSVOLL KOMMUNE Reglement Eidsvoll kontrollutvalg Opprettet 17.6.13 Dette reglementet inneholder Eidsvoll kommunes særskilte bestemmelser for kontrollutvalget. Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. VALG OG SAMMENSETNING

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 18.11.2010 Sak: 145/10 Resultat: Behandlet Arkivsak: 10/42097 Tittel: PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG 2012 Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Detaljer